Ordinary kids. Kan merkelapper hemme inkludering?

Report
«Ordinary kids»Barn med funksjonsnedsettelser
og erfaring fra eget hverdagsliv
Kan merkelapper hemme
inkludering?
Mona Asbjørnslett,
stipendiat (NIH), lektor (HIOA)
[email protected]
ULIKHET GIR MULIGHET, Bodø 2. og 3. Desember 2014
Illustrasjon, Sille Sofie Norvin
«Ordinary kids» er et delprosjekt i det
tverrprofesjonelle prosjektet; Snakk med oss
ULIKHET GIR MULIGHET, Bodø 2. og 3. Desember 2014
Hensikt
Å undersøke en gruppe
barns erfaringer med deltakelse
I eget hverdagsliv
Og med spesielt fokus på;
overgangen mellom barneOg ungdomsskolen
ULIKHET GIR MULIGHET, Bodø 2. og 3. Desember 2014
Design og metode
*tre forskere har intervjuet;
 15 barn (9 gutter og 6 jenter) med fysiske funksjonsnedsettelser i
alderen 12-14. To har i tillegg merkelappen ´spesifikke
lærevansker´
 (15 foreldre/ foresatte og 9 lærere/ assistenter i skolen)
Vi har fulgt barna i overgangssituasjon mellom barne- og
ungdomsskole og har utført livsforms intervjuer;
- Ett til fire intervjuer pr. barn (antall 43),
-
Ett til to foreldreintervju (antall 22) og intervju med noen av barnas lærere og
assistenter i skolen underveis (antall 9)
(Andenæs, A., 1991, Gulbrandsen, 2012)
• Kari Opsahl, Bennedichte Rappana Olsen og
Mona Asbjørnslett
Resultater; «Ordinary kids»
Barns viktigste motiv (det som betyr noe, meningsfullt og
viktig) er å være sammen med andre barn !!
ULIKHET GIR MULIGHET, Bodø 2. og 3. Desember 2014,
illustrasjon: Sille Sofie Norvin
Barna snakker om seg selv som ´vanlige barn´
—Barna bruker ikke begreper som
funksjonshemming/funksjonshemmet/funksjonsnedsatt om seg selv når de snakker om sitt eget
hverdagsliv
—Noen barn i studien reagerer også negativt på
begrepet ´funksjonshemmet´ (skuffelse, overrasket,
negativt berørt) når de plasseres innenfor denne
kategorien i noen av intervjuene
ULIKHET GIR MULIGHET, Bodø 2. og 3. Desember 2014
Barna tilpasser seg forventninger knyttet til
´normalitet´
« Jeg sier ikke at jeg er funksjonshemmet, jeg sier at jeg har en
skade i ryggen»
« Er jeg funksjonshemmet?…jeg tenker på de som har det verre enn
meg….»
Barns utfordrer funksjonshemmings- begrepet og setter fokus på
identitets- skaping, fellesskap med andre barn og dagliglivets
kontekst som ´funksjonshemming´ skapes innenfor
Funksjonshemming kan forståes som et fremmedgjørende begrep og
konsept når det anvendes i forhold til barnas hverdagsliv
ULIKHET GIR MULIGHET, Bodø 2. og 3. Desember 2014
Et sosiokulturelt perspektiv;
— Hvordan barna forholder seg til sine omgivelser, sitt hverdagsliv og sin
livsverden representeres gjennom måten de snakker om seg selv på;
— En tilpasning og funksjon som rettes mot den sosiale og kulturelle
kontekst (hverdag), den diskursen de presenterer er i tråd med den
tilpasning/ arbeid for å strukturere sin hverdag og bestemme sin plass
innenfor disse rammene
Denne måten som barna snakker om seg selv på, det de gjør og hva de
representerer står i motsetning til teorier/ forståelser av funksjonshemming
(Greene & Hill, 2006)
ULIKHET GIR MULIGHET, Bodø 2. og 3. Desember 2014,
Teorier og hverdagsforståelser om
funksjonshemming assosierer til;
o
o
o
o
o
Marginalisering
Diskriminering i samfunnet
Utestengelse fra hverdagslige aktiviteter
Det motsatte av det ´normale´ og ´normalitet´
Normalitet og det ´ideelle´ (kapasitet, intelligens,
essensen i menneskelig evne/vilje til å oppnå det de
vil) og ifølge Goodley skapt i «abelist- culture»
Barna i vår studie ser ut til å dele denne forståelsen; også når de
plasserer seg selv innenfor ´vi´ i diskursen ´vi og ´de andre´
(Thomas, 2007; Grue, J., 2010; Goodley, 2014, Siebers, 2014)
ULIKHET GIR MULIGHET, Bodø 2. og 3. Desember 2014
Forståelser av funksjonshemming handler også om
barns identitet; sosiale tilhørighet
— ´Funksjonshemming´ handler om ´subjektivitet´; måten
barna forstår seg selv og hvordan de ser på seg selv er
essensielt innenfor denne forståelsen
— Shildrick presiserer at subjektivitet og (self-) identity er
konsepter som gir ´makt´, men som mangler innenfor
teorier og forståelser av hva funksjonshemming er og hva
som skaper funksjonshemming
— ´Embodied self- identity´som konsept kan ikke forklare
´Funksjonshemming´ gjennom normative standarder og
dikotome kategorier som funksjonshemmet/ ikke
funksjonshemmet (abled/disabled) og gir dermed ingen
mening
ULIKHET GIR MULIGHET, Bodø 2. og 3. Desember 2014
Om funksjonshemming (dis)ability
Istedenfor å fokusere på funksjonshemming som et
individuelt problem, marginalisering, og
diskriminering fremstiller barna på seg selv som
ressurssterke og engasjerte unge mennesker (ability)
Barna tilpasser seg også forståelser om ´normalitet´:
« Jeg er glad for at de ser på meg som ´normal´
(venn….)
ULIKHET GIR MULIGHET, Bodø 2. og 3. Desember 2014
Barna fremstiller seg selv som aktive og
engasjerte, de representerer kulturelle verdier
- Barna deltar i mange ulike aktiviteter
- Barna har venner i ulike miljø og ´tilpasser seg´
ulike former for vennskap på bakgrunn av ulike
krav og forventninger til vennskap som
gjensidighet (sentral verdi, gjensidig forståelse, og
felles aktiviteter….
ULIKHET GIR MULIGHET, Bodø 2. og 3. Desember 2014,
illustrasjon; Sille Sofie Norvin
Skole: Fellesskap og uavhengighet
— Barna i vår studie sier at de ønsker å delta på ´den
vanlige måten´, men også på ´sin egen måte´ der det å
være uavhengig fremstilles som en sentral verdi
— Noen barn opplever å få ´for mye hjelp´ av assistenten,
og noen ganger ´for lite hjelp´ fra læreren
— Barn arbeider hardt for å tilpasse seg `normative` krav
og å kunne være engasjert med de andre barna. De
arbeider selv mot deltakelse og inkludering som betyr å
´være en del av det store fellesskapet`- det kan for noen
være problematisk, de fleste klarer seg bra!
ULIKHET GIR MULIGHET, Bodø 2. og 3. Desember 2014
Skole; hardt arbeid
—Barnas tilpasninger og hardt arbeid ble av noen
oppfattet som høyst krevende, og av og til
problematisk
—Å holde tritt med de andre kunne oppfattes som “
slitsomt”
—For noen barn, spesielt uttrykt hos barn med
lærevansker, å aldri være ´god nok´ kan oppleves
som frustrerende
Jeg vet ikke om alle lærerne vet at jeg har […..], jeg synes at jeg må gjøre så mye…..
ULIKHET GIR MULIGHET, Bodø 2. og 3. Desember 2014
Skole: ´akkurat passe hjelp` og å ha innflytelse i
klasserommet
— Å ha innflytelse i klasserommet fremstilles som sentralt;
samarbeidet med assistent og lærer er vesentlig
— Medbestemmelse relateres assistentens rolle og egen læring
— Assistentens rolle er verdsatt, men kan bidra til å bekrefte
merkelappen ´funksjonshemmet´ i betydning av
marginalisering i skolehverdagen
— Barna anser samarbeidsmøter som foreldrenes ansvar, men
en gutt formidler at han burde deltatt allerede i barneskolen
for å ´avklare´ assistentens rolle bedre
ULIKHET GIR MULIGHET, Bodø 2. og 3. Desember 2014
Deltakelse og inkludering er sammenfallende
ideer (konsepter)
Deltakelse forutsetter at barn tar del i familieliv,
vennskap, aktiviteteter i nærmiljø og skole
Ideen om inkludering baserer seg på at alle barn har
de muligheter og forutsetninger som skal til for eller
som kreves for at de skal kunne delta i hverdagslivet
som sosiale aktører, å kunne ha innflytelse og som
aktive med- borgere
Barna i denne studien arbeider for å inkludere seg selv på ulike måter, en
konsekvens kan være at de også bidrar til å skape økt grad av funksjonshemming
ULIKHET GIR MULIGHET, Bodø 2. og 3. Desember 2014,
(Davis & Hill, 2006)
Konklusjon
Barn med funksjonsnedsettelser investerer mye ´strev
og jobb´, engasjement, vilje og mening for å kunne
delta med andre barn og å være inkludert-
Barns viktigste motiv (det som betyr noe, meningsfullt og
viktig) er å være sammen med andre barn !!
ULIKHET GIR MULIGHET, Bodø 2. og 3. Desember 2014,
illustrasjon: Sille Sofie Norvin
Å hva sier barn om sin egen deltakelse i
forskning………
”Jeg er så glad for å bli spurt for jeg har så mye jeg
skulle ha sagt……”
Referanser
— Andenæs, A. (1991). Fra undersøkelsesobjekt til medforsker? Livsformsintervju med 4-5
åringer. Nordisk psykologi. 43(4). 274-292
— Asbjørnslett, M., Engelsrud, G. H. & Helseth, S. 2011 “Friendship in all directions”:
Norwegian children with physical disabilities experiencing friendship. Childhood (19) (4),
481- 494. Doi: 10.1177/0907568211428093
— Asbjørnslett, M., Helseth, S. & Engelsrud, G.H. 2013. "Being an ordinary kid"- demands
of everyday life when labelled with disability. Scandinavian Journal of Disability
Research .1-13. Doi: 10.1080/15017419.2013.787368.
— Asbjørnslett, M., Engelsrud, G.H. & Helseth, S. How children with disabilities engage in
occupations during a transitional phase. Journal of Occupational Science.
http://dx.doi.org/10.1080/14427591.2014.952365
— Asbjørnslett, M., Engelsrud, G.H., & Helseth, S. Inclusion and participation in everyday
school life: experiences of children with physical (dis)abilities. International Journal of
Inclusive Education, 1-14. Doi:10.1080/09687599.2010.505744
— Greene, S. & Hill, M. (2006). Researching children`s experience: methods and
methodological issues. In Greene, S. & Hogan, D. (Eds.), Researching children`s
experience, pp 1-22. London: Sage Publications
— Goodley, D. (2014). Dis/ability studies, Theorizing disablism and abeleism. London:
Routledge
ULIKHET GIR MULIGHET, Bodø 2. og 3. Desember 2014
Referanser
— Grue, J. (2010). Annerledeshet og identitet- Funksjonshemning og de
problematiske dikotomiene. In J. Kristeva & E. Engebretsen (Eds.),
Annerledeshet- Sårbarhetens språk og politikk. Oslo: Gyldendal 84-101
— Grue, L., and A. Heiberg. 2000. Do Disabled Adolescents View Themselves
Differently from Other Young People. Scandinavian Journal of Disability
Research 2 (1): 39. 57. doi:10.1080/15017410009510751.
— Gulbrandsen, L. M. (2012). being a child, coming of age: exploring
processes of growing up. In M. Hedegaard, K. Aronsson, C. Højholt & O. S.
Ulvik (Eds.), Children, Childhood, and Evereyday Life. Charlotte, NC:
Information Age publishing, 3-21.
— Moser, I. 2000.Against Normalisation: Subverting Norms of Ability and
Disability. Science as Culture. 9 (2): 201- 240. doi:10.1080/713695234.
— Shildrick, M. (2009). Dangerous discourses of disability, subjectivity and
sexuality. Hampshire: Palgrave Macmillan
— Thomas, C. (2007). Sociologies of Disability and Illness- Contested Ideas in
Disability Studies and Medical Sociology. Basingstoke: Palgrave macmillan
ULIKHET GIR MULIGHET, Bodø 2. og 3. Desember 2014

similar documents