Governance – god virksomhetsstyring

Report
"Governance – god virksomhetsstyring"
Industrijuristseminaret 2013, Jon Christian Thaulow og Asle Aarbakke
30. november 2012
1
Begreper
- Corporate Governance
- Etterhvert relativt innarbeidet norsk begrep: Eierstyring og selskapsledelse
- Ingen klar definisjon, men handler bl a om:
• Hvordan selskaper bør ledes, organiseres og administreres, og hvilke interesser som skal ivaretas
• Hvordan eierinteresser skal veies mot andre interesser knyttet til et selskap (ansatte, kreditorer osv)
• Hvordan maktfordelingen mellom selskapsorganer skal være
• Osv…
- Øket oppmerksomhet på 2000-tallet
- Har gitt opphav til både lovendringer og ikke-bindende anbefalinger
- Har nok også ledet til øket fokus internt i selskaper
2
Disposisjon
1. Et utvalg av anbefalinger mv
• OECD
• EU
• NUES
2. Formelle rammer for styrearbeid i konsernselskaper mv
3. Instrukser og fullmakter
4. Antikorrupsjon og compliance
3
Et utvalg av anbefalinger mv
4
OECD Principles of Corporate Governance
- Opprinnelig fra 1999
- Någjeldende utgave fra 2004
- Tilgjengelig på:
http://www.oecd.org/daf/ca/corporategovernanceprinciples/31557724.pdf
- Er bygget opp i to deler
• En del med relativt kortfattede prinsipper
• En del med mer utfyllende kommentarer til prinsippene («annotations»)
5
OECD Principles of Corporate Governance
- I. Ensuring the Basis for an Effective Corporate Governance Framework
• The corporate governance framework should promote transparent and efficient markets, be consistent with the
rule of law and clearly articulate the division of responsibilities among different supervisory, regulatory and
enforcement authorities.
- II. The Rights of Shareholders and Key Ownership Functions
• The corporate governance framework should protect and facilitate the exercise of shareholders’ rights.
- III. The Equitable Treatment of Shareholders
• The corporate governance framework should ensure the equitable treatment of all shareholders, including minority
and foreign shareholders. All shareholders should have the opportunity to obtain effective redress for violation of
their rights.
- IV. The Role of Stakeholders in Corporate Governance
• The corporate governance framework should recognise the rights of stakeholders established by law or through
mutual agreements and encourage active co-operation between corporations and stakeholders in creating wealth,
jobs, and the sustainability of financially sound enterprises.
6
OECD Principles of Corporate Governance
- V. Disclosure and Transparency
• The corporate governance framework should ensure that timely and accurate disclosure is made on all material
matters regarding the corporation, including the financial situation, performance, ownership, and governance of
the company.
- VI. The Responsibilities of the Board
• The corporate governance framework should ensure the strategic guidance of the company, the effective
monitoring of management by the board, and the board’s accountability to the company and the shareholders.
7
EU
- I 2003:
• Communication from the Commission to the Council and the European Parliament Modernising Company Law and
Enhancing Corporate Governance in the European Union - A Plan to Move Forward, COM(2003) 284 final
- Har ledet til en rekke tiltak allerede:
• Bestemmelser om corporate governance innarbeidet i årsregnskapsdirektivet (Direktiv 78/660/EØF)
• Et nytt aksjonærrettighetsdirektiv (Direktiv 2007/36/EF)
• Et nytt tiende selskapsdirektiv om grensekryssende fusjoner (Direktiv 2005/56/EF)
• To rekommandasjoner om uavhengige styremedlemmers rolle og godtgjørelse (2005/162/EF og 2004/913/EF)
• Forenklinger i bl a:
- Annet selskapsdirektiv (kapitalkrav mv)
- Tredje selskapsdirektiv (fusjon), som nå er erstattet av et nytt fusjonsdirektiv (Direktiv 2011/35/EU)
- Sjette selskapsdirektiv (fisjon)
8
EU
- Nå er det klart for neste fase
- 12.12.12:
• Communication from the Commission to the European Parliament, the Council, the European Economic and Social
Committee and the Committee of the Regions Action Plan: European company law and corporate governance - a
modern legal framework for more engaged shareholders and sustainable companies, COM(2012) 740 final
- Tre hovedmål:
• Enhancing transparency – companies need to provide better information about their corporate governance to their
investors and society at large. At the same time companies should be allowed to know who their shareholders are
and institutional investors should be more transparent about their voting policies so that a more fruitful dialogue
on corporate governance matters can take place.
• Engaging shareholders – shareholders should be encouraged to engage more in corporate governance. They should
be offered more possibilities to oversee remuneration policy and related party transactions, and shareholder
cooperation to this end should be made easier. In addition, a limited number of obligations will need to be imposed
on institutional investors, asset managers and proxy advisors to bring about effective engagement.
• Supporting companies’ growth and their competitiveness – there is a need to simplify cross-border operations of
European businesses, particularly in the case of small and medium-sized companies.
9
EU
- Enhancing transparency
• Disclosure of board diversity policy and management of non-financial risks
- In order to encourage companies to enhance board diversity and give greater consideration to non-financial risks,
the Commission will make in 2013 a proposal to strengthen disclosure requirements with regard to their board
diversity policy and risk management through amendment of the accounting Directive.
• Improving corporate governance reporting
- The Commission will take in 2013 an initiative, possibly in the form of a Recommendation, to improve the quality
of corporate governance reports, and in particular the quality of explanations to be provided by companies that
depart from the corporate governance codes.
• Shareholder identification
- The Commission will propose, in 2013, an initiative to improve the visibility of shareholdings in Europe as part of
its legislative work programme in the field of securities law.
• Strengthening transparency rules for institutional investors
- The Commission will in 2013 come with an initiative, possibly through modification of the shareholders rights
Directive, on the disclosure of voting and engagement policies as well as voting records by institutional
investors.
10
EU
- Engaging shareholders
• Better shareholder oversight of remuneration policy
- The Commission will propose in 2013 an initiative, possibly through a modification of the shareholders’ rights
Directive, to improve transparency on remuneration policies and individual remuneration of directors, as well as
to grant shareholders the right to vote on remuneration policy and the remuneration report.
• Better shareholder oversight of related party transactions
- The Commission will propose in 2013 an initiative aimed at improving shareholders’ control over related party
transactions, possibly through an amendment to the shareholders’ rights Directive.
• Regulating proxy advisors
- The Commission will consider an initiative in 2013, possibly in the context of the revision of the shareholders’
rights Directive, with a view to improving the transparency and conflict of interest frameworks applicable to
proxy advisors.
• Clarification of the relationship between investor cooperation on corporate governance issues and the ‘acting in
concert’ concept
- During 2013, the Commission will work closely with the competent national authorities and ESMA with a view to
developing guidance to increase legal certainty on the relationship between investor cooperation on corporate
governance issues and the rules on acting in concert.
• Employee share ownership
- The Commission will identify and investigate potential obstacles to trans-national employee share ownership
schemes, and will subsequently take appropriate action to encourage employee share ownership throughout
Europe.
11
EU
- Improving the framework for cross-border operations of EU Companies
• Transfer of seat
- Throughout 2013, the Commission will conduct public and targeted consultations to update its impact
assessment on a possible initiative on cross-border transfer of registered office.. Subsequently, the Commission
will consider the appropriateness of a legislative initiative.
• Improving the mechanism for cross-border mergers
- In 2013 the Commission aims to report on the outcome of the study and subsequently it will consider the
appropriateness of amendments to the Directive on cross-border mergers.
• Enabling cross-border divisions
- In 2013, following the results of the study on the application of the Directive on cross-border mergers, the
Commission will consider an initiative to provide a framework for cross-border divisions, possibly though an
amendment of the cross-border mergers Directive, as the latter is well known to stakeholders and it provides a
tested framework for cross-border restructurings.
• Smart legal forms for European SMEs
- The Commission will continue to work on the follow-up to the SPE proposal with a view to enhancing crossborder opportunities for SMEs.
• Promoting and improving awareness of the European Company (SE) and the European Cooperative (SCE) Statutes
- The Commission will, in 2013, launch an information campaign to increase awareness of the European Company
(SE) Statute through a comprehensive website bringing together practical advice and relevant documents on the
Statute and will examine how a similar action can be undertaken for the promotion of the European Cooperative
(SCE) Statute.
12
EU
- Improving the framework for cross-border operations of EU Companies (fortsatt)
• Groups of companies
- The Commission will, in 2014, come with an initiative to improve both the information available on groups and
recognition of the concept of ‘group interest’.
- I tillegg til de tre hovedmålene:
• Codification of EU company law
- The Commission plans to adopt, in 2013, a proposal codifying and merging major company law Directives.
13
NUES-ANBEFALINGEN
- Utkom første gang i 2004
- Har siden vært revidert jevnlig
- Gjeldende utgave – 7 utg - fra 23 oktober 2012
- Retter seg mot selskaper notert på regulert marked
- Ikke bindende anbefalinger
- Supplerer og utfyller loven
- Følg eller forklar
- Tilknyttede regler:
• Oslo Børs opptaksregler punkt 3.4 tredje ledd nr 32 (i søknad om notering, bekreftelse på at NUES-anbefalingen
følges eller begrunnelse for avvik)
• Oslo Børs løpende forpliktelser punkt 7
• Siden 2010 også lovfestet rapporteringsplikt om foretaksstyring
14
Regnskapsloven § 3-3 b
• § 3-3b. Redegjørelse om foretaksstyring
•
Regnskapspliktige som er utstedere med Norge som hjemstat etter verdipapirhandelloven § 5-4 og med verdipapirer
notert på regulert marked, skal i årsberetningen eller i dokument det er henvist til i årsberetningen, redegjøre for sine
prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring. Plikten til å redegjøre for foretaksstyring gjelder tilsvarende for
allmennaksjeselskaper hvis aksjer bare er notert på en autorisert markedsplass utenfor EØS-området.
•
Redegjørelsen for prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring etter første ledd skal minst inneholde følgende
opplysninger:
- 1.
en angivelse av anbefalinger og regelverk om foretaksstyring som foretaket er omfattet av eller for øvrig velger å
følge,
- 2.
opplysninger om hvor anbefalinger og regelverk som nevnt i nr. 1 er offentlig tilgjengelige,
- 3.
en begrunnelse for eventuelle avvik fra anbefalinger og regelverk som nevnt i nr. 1,
- 4.
en beskrivelse av hovedelementene i foretakets, og for regnskapspliktige som utarbeider konsernregnskap eventuelt
også konsernets, systemer for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen,
- 5.
vedtektsbestemmelser som helt eller delvis utvider eller fraviker bestemmelser i allmennaksjeloven kapittel 5,
- 6.
sammensetningen til styre, bedriftsforsamling, representantskap og kontrollkomité; eventuelle arbeidsutvalg for
disse organene, samt en beskrivelse av hovedelementene i gjeldende instrukser og retningslinjer for organenes og
eventuelle utvalgs arbeid,
- 7.
vedtektsbestemmelser som regulerer oppnevning og utskifting av styremedlemmer,
- 8.
vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir styret adgang til å beslutte at foretaket skal kjøpe tilbake eller utstede
egne aksjer eller egenkapitalbevis.
•
Annet ledd nr. 1, 2, 3, 5 og 6 gjelder ikke for regnskapspliktige som ikke har utstedt aksjer eller egenkapitalbevis som er
notert på et regulert marked eller på en multilateral handelsfasilitet, jf. verdipapirhandelloven § 2-3 fjerde ledd.
15
Områder dekket av NUES-anbefalingen
1. Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
9. Styrets arbeid
10. Risikostyring og intern kontroll
2. Virksomhet
11. Godtgjørelse til styret
3. Selskapskapital og utbytte
12. Godtgjørelse til ledende ansatte
4. Likebehandling av aksjeeiere og
transaksjoner med nærstående
13. Informasjon og kommunikasjon
5. Fri omsettelighet
14. Selskapsovertakelse
6. Generalforsamling
15. Revisor
7. Valgkomité
8. Bedriftsforsamling og styre,
sammensetning og uavhengighet
16
NUES-anbefalingen punkt 14. SELSKAPSOVERTAKELSE
-
Styret bør ha utarbeidet hovedprinsipper for hvordan det vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud.
-
I en tilbudssituasjon bør styret og ledelsen ha et selvstendig ansvar for å bidra til at aksjeeierne blir likebehandlet, og at ikke virksomheten
forstyrres unødig. Styret har et særskilt ansvar for at aksjeeierne har informasjon og tid til å kunne ta stilling til budet.
-
Styret bør ikke uten særlige grunner søke å forhindre eller vanskeliggjøre at noen fremsetter tilbud på selskapets virksomhet eller aksjer.
-
Avtaler med tilbyder om å begrense selskapets mulighet til å fremskaffe andre tilbud på selskapets aksjer bør bare inngås når det åpenbart
kan begrunnes i selskapets og aksjeeiernes felles interesse. Det samme gjelder avtale om kompensasjon til tilbyder hvis tilbudet ikke
gjennomføres. Eventuell kompensasjon bør være begrenset til de kostnadene tilbyder har ved fremsettelsen av budet.
-
Avtaler mellom selskapet og tilbyder av betydning for markedets vurdering av tilbudet, bør gjøres offentlig senest samtidig med melding om
at tilbudet vil bli fremsatt.
-
Dersom det fremsettes et tilbud på selskapets aksjer, bør ikke selskapets styre utnytte emisjonsfullmakter eller treffe andre tiltak med
formål å hindre gjennomføringen av tilbudet, uten at dette er godkjent av generalforsamlingen etter at tilbudet er kjent.
-
Dersom et bud fremmes på selskapets aksjer, bør styret avgi en uttalelse med en anbefaling om aksjeeierne bør akseptere eller ikke. I
styrets uttalelse om tilbudet bør det fremkomme om vurderingen er enstemmig, og i motsatt fall på hvilket grunnlag enkelte
styremedlemmer har tatt forbehold om styrets uttalelse. Styret bør innhente en verdivurdering fra en uavhengig sakkyndig. Verdivurderingen
bør begrunnes og offentliggjøres senest samtidig med styrets uttalelse.
-
Transaksjoner som i realiteten innebærer avhendelse av virksomheten, bør besluttes av generalforsamlingen, bortsett fra i de tilfeller hvor
disse beslutninger etter loven skal treffes av bedriftsforsamlingen.
17
Formelle rammer for styrearbeid i
konserselskaper mv
18
Disposisjon
- Perspektivet:
• Rollen til styret i datterselskaper i lys av rollen til konsernstyret (styret i morselskapet)
- Styrets rolle og oppgaver:
• I morselskapet
• I heleide datterselskaper
• I deleide datterselskaper
• I tilknyttede selskaper
19
Konsernrett – et fragmentert og til dels uklart rettsområde
- Aksjelovgivningen primært rettet mot selvstendige selskaper
- Loven inneholder en konserndefinisjon og enkeltbestemmelser som tillegger
konserntilknytning betydning
- Ingen generell regulering
- Likevel mulig å trekke noen mer generelle slutninger
20
Hva som kjennetegner et konsern
- Definisjon, asl § 1-3:
• (1)
Et morselskap utgjør sammen med et datterselskap eller datterselskaper et konsern.
• (2)
Et aksjeselskap er et morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler
har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Et aksjeselskap skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse
hvis selskapet:
- 1.
eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre
selskapet, eller
- 2.
• (3)
har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre.
Et selskap som står i forhold som nevnt i annet ledd til et morselskap anses som datterselskap.
• (4)
Ved beregningen av stemmerettigheter og rettigheter til å velge eller avsette styremedlemmer skal
rettigheter som morselskapet og morselskapets datterselskaper innehar, regnes med. Det samme gjelder rettigheter
som innehas av noen som handler i eget navn, men for morselskapets eller et datterselskaps regning.
- Ergo: Morselskapet har mulighet til å bestemme over datterselskapet
- Normal forventning hos eier at man benytter muligheten
21
Hva som kjennetegner et konsern (fortsatt)
- Ikke grunnlag for å anse et konsern som en fullstendig økonomisk enhet i alle
sammenhenger
• Jf bl a asl § 3-9 om konserninterne transaksjoner:
• (1) Transaksjoner mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper.
Vesentlige avtaler mellom konsernselskaper skal foreligge skriftlig.
• (2) Kostnader, tap, inntekter og gevinster som ikke kan henføres til noe bestemt konsernselskap, skal fordeles
mellom konsernselskapene slik god forretningsskikk tilsier.
• (3) Utdeling av utbytte og konsernbidrag fra et konsernselskap til morselskapet og andre selskaper i konsernet skal i
et enkelt regnskapsår samlet ikke overstige grensen etter § 8-1.
- Men likevel visse legale holdepunkter for å betrakte konserner som en økonomisk enhet:
• Jf bl a konsernunntaket i asl § 8-7 tredje ledd nr 2 og adgangen til å delta i konsernkontoordninger, jf § 8-7 fjerde
ledd
- Selskapsinteressen og aksjonæren(e)s interesser
22
Styret i morselskapet – rolle og oppgaver
- Asl § 6-12 første ledd:
• (1) Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.
- Kommentarutgaven:
• Styrets organisasjonsmyndighet gir styret myndighet til å beslutte at deler av selskapets virksomhet skal organiseres
i et eget datterselskap hvis dette er en hensiktsmessig og forsvarlig måte å organisere virksomheten på, og dette
ikke er strid med vedtektene eller andre generalforsamlingsbeslutninger.
- Asl § 6-12 annet ledd:
• (2) Styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret kan også
fastsette retningslinjer for virksomheten.
- Kommentarutgaven:
• Bestemmelsen synes direkte utformet med tanke på at planlegging og budsjett gjelder det enkelte selskap. Styret i
et morselskap vil imidlertid som et ledd i sitt overordnede ansvar for konsernets samlede virksomhet og for en
samlet utnyttelse av konsernets ressurser, etter forholdene måtte fastsette virksomhetsplan og budsjett på
konsernbasis.
23
Styret i morselskapet – rolle og oppgaver (fortsatt)
- Asl § 6-12 tredje ledd:
• (3) Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap
og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
- Kommentarutgaven:
• Etter sin ordlyd er plikten begrenset til det enkelte selskaps forhold, men for morselskap må det likevel legges til
grunn at styret må holde seg orientert om konsernets samlede stilling, jf. forutsetningen i § 6-16 første ledd.
• Bestemmelsen forutsetter at det i selskapet er et rapporteringssystem som er tilpasset den type virksomhet
selskapet driver, omfanget av virksomheten mv., og som dekker styrets behov. Rapporteringen bør også innrettes
slik at styret kan sammenholde den faktiske utviklingen i selskapet med vedtatte virksomhetsplaner og budsjetter,
jf. annet ledd.
24
Styret i morselskapet – rolle og oppgaver (fortsatt)
- Asl § 6-13 første ledd:
•
(1) Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig.
- Kommentarutgaven:
• Det følger allerede av styrets alminnelige overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet etter § 6-12 første
ledd, at styret også har et tilsynsansvar overfor den daglige ledelsen og selskapets øvrige virksomhet. Første ledd
innebærer en presisering av denne tilsynsplikten.
• Rt. 2011 s. 815 (stiftelse): styreleder ble ansett for å ha et særskilt ansvar for å påse at administrasjonen fulgte
opp et vedtak fra Kredittilsynet (nå: Finanstilsynet) om å avvikle en ulovlig spareordning.
• Det nærmere omfanget av tilsynsplikten vil variere med arten og omfanget av selskapets virksomhet. I større
selskaper med virksomhet av et betydelig omfang vil tilsynet med daglig leder være en viktig del av styrets arbeid.
• Videre innebærer tilsynsansvaret at styret løpende må følge med i utøvelsen av den daglige ledelsen, og i denne
forbindelse må styret påse at det er rutiner som gir styret grunnlag for dette, se i denne forbindelse § 6-12 tredje
ledd om styrets plikt til å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikt til å påse at det er
betryggende interne kontrollordninger, og § 6-12 fjerde ledd om styrets rett til å foreta undersøkelser. Det
nærmere innholdet av styrets tilsynsplikt vil for øvrig i noen grad avhenge av hvordan de interne kontrollordninger
er organisert…
- Asl § 6-13 annet ledd, som vi kommer tilbake til:
• (2) Styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse.
25
Styret i morselskapet – rolle og oppgaver (fortsatt)
- Asl § 6-16 første ledd:
• (1) Styret i et datterselskap plikter å gi styret i morselskapet opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere
konsernets stilling og resultatet av konsernets virksomhet.
- Kommentarutgaven:
• Bestemmelsen har sammenheng med morselskapets plikt til å opprette konsernresultatregnskap og
konsernbalanse... Slik bestemmelsen er formulert, antas imidlertid opplysningsplikten ikke begrenset til
utarbeidelsen av konsernoppgjøret, men gjelder generelt opplysninger som er nødvendige for at styret i
morselskapet skal kunne vurdere konsernets stilling og resultat.
• … må antas å pålegge styret i datterselskap en plikt til å gi opplysninger av eget tiltak.
- Styret i datterselskapet trenger ikke selv formidle informasjonen på grunnlag av formell
styrebehandling
• Styret i datterselskapet har ansvar for at informasjon blir gitt, men selve formidlingen kan skje gjennom
administrasjonen
- Informasjonsplikt gjelder både for hel- og deleide datterselskaper
- Trenger ikke gi samme informasjon til evt minoritetsaksjonærer
• Forholdet til generalklausulen i § 5-21 og innsidereglene i vphl §§ 3-1 flg
26
Styret i morselskapet – rolle og oppgaver (fortsatt)
- Asl § 6-16 annet ledd:
• (2) Morselskapet skal underrette styret i et datterselskap om forhold som kan ha betydning for konsernet som
helhet. Morselskapet skal også underrette datterselskapets styre om beslutninger som kan ha betydning for
datterselskapet, før endelig beslutning treffes.
- Kommentarutgaven:
• Bestemmelsen er særlig begrunnet i det behovet ansatterepresentanter i datterselskaps styre har for informasjon,
jf. Ot.prp. nr. 23 (1996–97) s. 148. Bestemmelsen er imidlertid ikke begrenset til disse tilfellene, men gjelder
overfor styret i datterselskap generelt.
• I lovforarbeidene er det forutsatt at det bare er opplysninger av en viss viktighet for konsernet som helhet eller for
datterselskapet som morselskapet har plikt til å informere om, jf. Ot.prp. nr. 23 (1996–97) s. 149.
• Informasjonsplikten etter annet ledd første punktum gjelder generelt forhold som er av interesse for konsernet som
helhet. Bestemmelsen er derfor ikke begrenset til formelle beslutninger som morselskapet treffer eller planlegger å
treffe, og som er direkte rettet mot vedkommende datterselskap. Informasjonsplikten kan gjelde både forhold som
allerede er inntruffet og forhold som vil inntreffe.
• Annet punktum pålegger informasjonsplikt om beslutninger i morselskapets styre som har direkte betydning for
datterselskapet, jf. i denne forbindelse note 2.1 til § 6-12 annet ledd om morselskapets virksomhetsplaner og
budsjetter for konsernet som helhet. Formålet med bestemmelsen er å gi datterselskapets styre en mulighet til å
øve innflytelse på beslutningen før morselskapet treffer endelig vedtak.
27
Styret i morselskapet – rolle og oppgaver - oppsummering
- Styret i morselskapet har det overordnete ansvaret for hele konsernets virksomhet, jf
asl §§ 6-12 og 6-13
- Styret i morselskapet har overordnet myndighet i saker som gjelder konsernets
virksomhet, jf «bestemmende innflytelse»
28
Styret i datterselskap – rolle og oppgaver
- Styret i datterselskap har i prinsippet samme oppgaver og ansvar som styret i
morselskapet
- Asl §§ 6-12 og 6-13 gjelder også her
- Men: konserntilknytningen påvirker innholdet av oppgavene
- Budsjetter og planer vedtas f eks på konsernnivå, ikke på datterselskapsnivå
• Styret i datterselskap kan ikke vedta budsjetter og planer som går ut over eller er i strid med vedtak i
morselskapets styre
- Må generelt holde seg innenfor rammer fastsatt av styret i morselskapet
• Kommer tilbake til dette
29
Styret i datterselskap – rolle og oppgaver (fortsatt)
- Likevel: et datterselskap er en egen juridisk person med selvstendige rettigheter og
plikter
- Innebærer at styrefunksjonen er mer enn en form
- Styret i datterselskap må f eks treffe vedtak om:
• Kontraktsinngåelser mv
• Årsregnskap og årsberetning
• Forslag om kapitalforhøyelse og –nedsettelse
• Forslag om fusjon og fisjon
- Styremedlem kan også pådra seg ansvar – f eks overfor tredjeperson
- Særlig aktuelt med ansvar for sviktende økonomi i datterselskapet
• Asl § 3-4. Rapportering håndteres i praksis gjennom konsernets økonomifunksjon. Men dersom negativ utvikling går
så langt at kreditorer påføres tap, kan ansvar for styret bli aktuelt
• Ansvar kan også bli aktuelt ifm kontraktsinngåelser dersom man burde opplyst om svak økonomi
30
Likheter og forskjeller mellom hel- og deleide
datterselskaper
- Konsern foreligger ved «bestemmende innflytelse», dvs deleie
- Aksjeloven skiller i alminnelighet ikke mellom hel- og deleide datterselskaper
- For styremedlemmer som representerer morselskapet gjelder det som er sagt i begge
former
• Handlefriheten begrenses av beslutninger av morselskapets styre
- Men at det er minoritetsaksjonærer har likevel en viss betydning:
• Gjerne hyppigere og mer formell styrebehandling i deleide selskap
• Potensiale for ansvar ikke bare overfor tredjepersoner, men også overfor minoritetsaksjonærer
- Opplysningsplikt etter asl § 6-16 første ledd gjelder også for deleide datterselskaper
• Trenger ikke gi samme opplysninger til minoritetsaksjonærer
31
Nærmere om forholdet til minoritetsaksjonærer
- Aksjeloven bygger på et flertallsprinsipp
• Morselskapet har pr definisjon bestemmende innflytelse og kan dermed bestemme utfallet av alle saker som krever
alminnelig flertall
• Har morselskapet større eierandel, kan morselskapet etter omstendighetene også bestemme utfallet av saker som
krever kvalifisert flertall
- Ikke illegitimt å legge vekt på hva man selv anser seg best tjent med
- Rammer for flertallets makt, først og fremst generalkausulene, jf §§ 5-21 og 6-28
• Forbud mot å treffe vedtak som gir noen en «urimelig fordel» på selskapets eller andre aksjonærers bekostning, se
f eks § 6-28:
• (1) Styret og andre som etter §§ 6-30 til 6-32 representerer selskapet, må ikke foreta noe som er egnet til å gi visse
aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning.
• (2) Styret og daglig leder må ikke etterkomme noen beslutning av generalforsamlingen eller et annet selskapsorgan
hvis beslutningen strider mot lov eller mot selskapets vedtekter.
- Dessuten enkelte mer spesifikke bestemmelser:
• Asl § 3-9: transaksjoner med konsernselskaper må baseres på vanlige forretningsmessige prinsipper
• Asl § 3-8: saksbehandlingsregler for transaksjer med bl a konsernselskaper
32
Nærmere om forholdet til minoritetsaksjonærer (fortsatt)
- Inhabilitet etter § 6-27 sjelden aktuelt pga styremedlemmers tilknytning til
morselskapet
• (1) Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for
egen del eller for noen nærstående at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk
særinteresse i saken. Det samme gjelder for daglig leder.
• (2) Et styremedlem eller daglig leder må heller ikke delta i en sak om lån eller annen kreditt til seg selv eller om
sikkerhetsstillelse for egen gjeld.
- Betydningen av aksjonæravtaler
33
Styret i tilknyttet selskap – rolle og oppgaver
- Forutsetningsvis ingen som har bestemmende innflytelse
- Kun medaksjonærer, ikke majoritets- og minoritetsaksjonærer
- Styret har normalt en mer selvstendig rolle enn i datterselskaper
- Betydningen av aksjonæravtaler
34
Nærmere om rollen som styremedlem og ansvaret
forbundet med vervet
- Styreverv knyttet til ansettelsesforhold innebærer et bundet mandat
- Man skal ivareta arbeidsgivers interesser og må forholde seg til gjeldende rammer og
retningslinjer
- Ansvar etter asl §§ 17-1 flg:
• For uaktsomme handlinger og unnlatelser
• Overfor selskapet, aksjonær og andre (typisk kreditor)
- Styremedlemmers forsømmelser gir ikke grunnlag for arbeidsgiveransvar, jf Minnordommen Rt 1996 s 742
35
Instrukser og fullmakter
36
Ekstern legitimasjon
- Selskapsrettslige fullmakter:
• Styret, jf asl § 6-30
• Signaturberettiget(e), jf asl § 6-31
• Daglig leder, jf asl § 6-32
• Prokurist, jf prokuraloven
- Avtalerettslig fullmakter:
• Stillingsfullmakt mv
- Opptreden i henhold til fullmakt binder selskapet overfor godtroende tredjeperson, jf
asl § 6-33
37
Intern kompetanse
- Kompetanse følger av loven, f eks
• For daglig leder, jf asl § 6-14
• For styret i datterselskap, jf asl § 6-12
- Men blir ofte presisert eller justert gjennom instrukser og fullmakter
- Styret:
• Kan fastsette instruks for den daglige ledelse, jf asl § 6-13 annet ledd, og kan herunder presisere eller begrense
daglig leders myndighet etter loven
• Kan delegere deler av sin myndighet til daglig leder eller andre
- Daglig leder:
• Kan tilsvarende – innenfor rammen av egen myndighet - både utvide, presisere og innskrenke underordnedes
myndighet
38
Modeller for fastsettelse av intern kompetanse
- I virksomheter av en viss størrelse: nesten alltid instrukser og fullmakter
- Flere modeller i bruk
- Rammer fastsettes av styret og daglig leder:
• Styret fastsetter rammer for daglig leders kompetanse
• Innenfor rammen av egen kompetanse fastsetter daglig leder rammer for andre ansatte , typisk gjennom en
fullmaktsmatrise
- Rammer fastsettes av styret:
• Styret fastsetter rammer for både daglig leders og andre ledende ansattes kompetanse, typisk gjennom en
fullmaktsmatrise
- Styrer i datterselskaper:
• I noen tilfeller: ingen særskilte rammer. Intern kompetanse beror på den kompetansen styremedlemmene har som
ansatte
• I andre tilfeller: særskilt fastsatte rammer. Intern kompetanse kan gå lengre eller kortere enn den kompetansen
styremedlemmene i alminnelighet har som ansatte
39
Styring gjennom policies, codes of conduct etc
- Stadig vanligere med interne dokumenter som beskriver ønsket adferd fra ansatte i
ulike situasjoner
• Policies
• Codes of conduct
• Etc
- Har ikke minst en side til compliance, som vi straks kommer til, men fungerer også som
styringsredskap
40
Antikorrupsjon og compliance
Rettspraksis og utviklingstrekk i 2012
41
Innledning - opplegg
•
Lovforslag og politiske initiativ i 2012
•
Straffesaker i 2012
•
Sivile sanksjoner – utvalgte saker i 2012
•
Trender og utviklingstrekk
42
Lovforslag og politiske initiativ
Lovforslag og tiltak er i stor grad påvirket av internasjonale
anbefalinger til Norge og internasjonale initiativ:
• Rapportering om samfunnsansvar i årsregnskap, Prop. 48 L (20122013)
• Rapportering og gaver til politiske partier, Prop. 140 L (2011-2012)
• Evaluering av statens karanteneregelverk, NOU 2012:12
• ”Publish what you pay”
43
Straffesaker i 2012
•
Straffutmåling
• ”Undervisningsbygg-dommen” – Rt 2012 s 243
• ”Returprovisjon-dommene” – tre avgjørelser fra Gulating
• ”Unibuss-saken” – to tilståelsessaker, en anke, hovedsak ikke avgjort
• ”Takstmann-dommen”
•
Inndragning idømt i to saker
• ”Returprovisjon-dommen”
• ”Takstmann-dommen”
•
Foretaksstraff
• ”Norconsult-dommen” (anket til Høyesterett)
•
Saker under etterforskning, siktelser i nye saker
44
Undervisningsbygg-dommen
•
Rt 2012 s 243
•
En prosjektleder i Undervisningsbygg Oslo KF tappet selskapet for mer enn kr. 8,3
millioner, og mottok nesten kr. 1,5 millioner i bestikkelser. Utgangspunktet tilsa
forholdene samlet fengsel i 6 år, men grunnet lang saksbehandlingstid ble straffen
satt ned til fengsel i 5 år hvorav ett år ble gjort betinget.
•
Korrupsjonsforholdene alene tilsa fengsel i noe over 3 år. Retten la vekt på at (i)
beløpets størrelse kr 1,5 millioner var betydelig for prosjektlederen, (ii)
vedkommende hadde er særlig betrodd stilling som måtte likestilles med offentlige
tjenestemenn, og (iii) det var risiko for betydelig skade (ikke nødvendig å påvise
konkrete skadevirkninger).
•
To personer som hadde bestukket prosjektlederen med om lag kr 200 000 hver var
dømt for aktiv grov korrupsjon. Retten uttalte at straffenivået som utgangspunkt
ligger på 1 år og 6 måneder for disse forholdene isolert. Her ble det særlig lagt vekt
på beløpenes størrelse og at begge hadde opptrådt planmessig over lang tid i
samarbeid med prosjektlederen.
45
Returprovisjon-dommene
•
LG-2011-194186, LG-2011-198451, LG-2011-198416
•
A var innleid som konsulent av Hydro (senere Statoil) for å rydde opp i Hydros
flaskelager for prøver fra oljebrønner, og plasserte ordre for slike tjenester på vegne
av Hydro. Selskap X leide ut, klargjorde og lagret slike flasker for oljeselskapene.
Tiltalte A avtalte med selskap X at han skulle få 25 % returprovisjon for å plassere
Hydros innkjøp hos selskap X. A sørget deretter for at Hydro plasserte ordre for ca.
kr. 22 millioner hos selskap X i perioden 2003-2007. Ca. kr. 4,5 millioner av dette ble
overført fra selskap X til A. I perioden 2008 – 2010 sørget A i tillegg for at Statoil
utbetalte ca. kr. 6,5 millioner til X basert på fiktive fakturaer, hvorav A mottok ca. kr
2,5 millioner fra X.
•
LG-2011-194186: Tingretten dømte konsulent A til fengsel i 3 år og 6 mnd for grov
korrupsjon, og inndragning av ca. kr. 7 millioner mottatt i bestikkelser (4,5 + 2,5
millioner). Tilståelsesrabatten var 25 %. Ankebehandlingen rettet seg kun mot
inndragningen. Lagmannsretten uttalte at allmennpreventive hensyn taler sterkt for
inndragning av vinning i slike saker. Inndragningsbeløpet ble ikke redusert som følge
av A´s tilståelse, eller at pengene i stor grad var forbrukt av A. Dommen er den
første som eksplisitt gjelder inndragning av fortjeneste fra korrupsjon.
46
Returprovisjon-dommene (forts.)
•
LG-2011-198451: B var styreleder og eneeier i selskap X som bestakk konsulent A i
Hydro. I tingretten ble B dømt til rettighetstap og fengsel i 4 år for aktiv grov
korrupsjon og «selvvask». Anken gjaldt straffutmåling. Lagmannsretten la vekt på
beløpenes størrelse, hvor ca. kr. 7 millioner var utbetalt til A fra selskap X i
bestikkelser, selskap X hadde fått en uberettiget omsetning på ca kr. 22 millioner med
tilhørende fortjeneste, samt at B selvvasket ca. kr 4 millioner av utbyttet.
Utgangspunktet for straff var 5 ½ til 6 års fengsel. Det var ikke av betydning at Hydro
ikke ble påført tap den første perioden. B hadde risikoen for at det generelle
straffenivået var skjerpet gjennom Rt-2012-243 før ankesaken ble behandlet. B ble
gitt en tilståelsesrabatt på ca. 10 %, og lagmannsretten fant det også relevant at
forskjellen fra As straff ikke skulle bli for stor. Straffen ble fengsel i 4 år og 6 mnd.
•
LG-2011-198416: C hadde formidlet tilbudet om korrupsjon mellom A og selskap X. C
foresto dessuten arbeidet med klargjøring og lagring av flasker som X hadde påtatt
seg overfor Hydro, og mottok 25 % av omsetningen. Lagmannsretten dømte C for
medvirkning til aktiv grov korrupsjon. Beløpets størrelse (kr. 4,5 millioner) var
betydelig, og det var straffeskjerpende at forholdet pågikk over flere år. Det ble ikke
gitt noen tilståelsesrabatt, og straffen ble utmålt til fengsel i 3 år.
47
Unibuss-dommene
•
TOSLO-2012-125970: En salgsdirektør hos en leverandør til Unibuss tilbød og betalte
reiser til VM i skiskyting i Rupholding for adm. direktør og teknisk sjef i Unibuss i 2009
og 2010. Hver reise hadde en verdi på rundt 11 000 kroner og var uten faglig innhold.
Saken ble avgjort ved tilståelsesdom. Som formildende omstendigheter la tingretten
vekt på at det ikke kunne konstateres noe bevisst forbrytersk forsett, at forholdet
fremstod som enkeltstående og ikke som del av en omfattende strategi. Forholdene lå
også langt tilbake i tid, siktede hadde tilstått fra første stund, og han hadde allerede
dekket reisens kostnader av egne midler da regnskapsfører nektet å godta disse.
Påtalemyndigheten påsto 60 dagers fengsel, hvorav 40 dager gjøres betinget. Retten
satte straffen til betinget fengsel på 45 dager samt bot på 30 000 kroner. Anket.
•
TOSLO-2012-136639: Adm. direktør i et leverandørselskap hadde i perioden 2007-2009
betalt leiebil for adm. direktør i Unibuss med til sammen 17 400 kroner, etter
anmodning fra innkjøpsansvarlig hos Unibuss. Som skjerpende omstendigheter viste
retten til at siktede hadde en lønnsordning som medførte personlig gevinst ved
eventuelle nye kontrakter, og at det forelå et tillitsbrudd. At det straffbare forholdet
lå noe tilbake i tid ble ikke tillagt vekt. Retten uttalte at det klare utgangspunktet for
slike saker er ubetinget fengsel, men ettersom det forelå tilståelse ble aktors påstand
om 20 dager betinget fengsel og bot på 75 000 kroner tatt til følge.
48
Takstmann-dommen
•
TOSLO-2012-5833
•
Takstmann ble domfelt for å ha utferdiget takster som viste for høy verdi på
eiendommer. Han ble domfelt for ni tilfeller fordelt over flere år, hvor han hadde
mottatt kr. 5 000 i bestikkelse hver gang. Takstene og verdivurderingen ble bl.a.
benyttet overfor flere banker i forbindelse med låneopptak, slik at bankenes
sikkerhet fremstod som vesentlig bedre enn den i realiteten var.
•
Straffen ble satt til fengsel i 1 år og 9 mnd. Som straffeskjerpende moment ble det
vist til misbruk av tilliten som følger med yrket. Som formildende moment ble det
vist til at takstmannen hadde mistet sitt medlemskap i Norges Takseringsforbund som
følge av sine handlinger, og at en vesentlig del av grunnlaget for hans yrke dermed
var bortfalt. Den lange saksbehandlingstiden ble ikke tillagt vekt, da de straffbare
forholdene inngikk i et større sakskompleks. Retten fant også at utbyttet fra de
straffbare handlingene skulle inndras, til sammen 45 000 kroner.
49
Norconsult-dommen
•
LB-2011-148517
•
Saken gjaldt spørsmålet om ansatte i Norconsult AS var skyldig i medvirkning til grov
korrupsjon i forbindelse med et prosjekt i Tanzania (bestikkelser av offentlige
ansatte, ca USD 100 000). Avtalen om korrupsjon var inngått av samarbeidspartneren
før Norconsult kom inn i prosjektet, men Norconsults medarbeider hadde medvirket
til etterfølgende utbetaling.
•
Lagmannsretten idømte foretaksstraff. Det ble lagt vekt på at man stod overfor et
velorganisert bestikkelsessystem, at Norconsult ikke hadde gjort det det kunne for å
forhindre korrupsjon gjennom tydelige interne rutiner og opplæring, at selskapet
hadde god økonomi og at de ansatte i ettertid forsøkte seg på en dekkoperasjon. Det
var ikke avgjørende at ingen i Norconsults ledelse kjente til forholdet. Selskapets
rutiner for å hindre korrupsjon var utilstrekkelige. Selskapet anmeldte forholdet først
etter at Dagens Næringsliv tok kontakt, og har ikke lagt frem de interne
granskningsrapportene. Det ble ikke tillagt nevneverdig vekt at foretaksstraff kan
lede til avvisning fra offentlige anskaffelser, og retten henviste til muligheten for
”self cleaning”.
•
Retten idømte en bot på kr 4 millioner.
50
Norconsult-dommen (forts.)
Lagmannsrettens uttalelser som Norconsults rutiner, viser betydningen av et dokumentert
compliance-program:
•
«Et vesentlig forhold ved vurderingen av om Norconsult skal ilegges foretaksstraff, er om Norconsult kunne ha
forebygget overtredelsen. Administrerende direktør E forklarte i retten at Norconsult AS alltid har hatt
nulltoleranse for korrupsjon, og at dette også var tilfelle i 2003. På dette tidspunktet forelå det etiske
retningslinjer, hvor ansatte blant annet skulle opptre « ærlig og redelig », jf. Norconsults firmahåndbok. Det er
imidlertid uomtvistet at det ikke var bestemmelser som uttrykkelig omhandlet korrupsjon, eller retningslinjer om
hvordan man skulle forholde seg dersom man kom opp i en slik situasjon. I DAWASA-kontrakten var imidlertid
korrupsjon omhandlet, og A underskrev også en antikorrupsjonserklæring.»
•
«Etter lagmannsrettens syn hadde ikke Norconsult i 2003 gjort det man kunne for å forhindre medvirkning til
korrupsjon. Norconsult hadde mange oppdrag i utlandet blant annet i Afrika, hvor det er kjent at korrupsjon har
vært og fortsatt er et betydelig problem. Dette tilsier at korrupsjon burde vært tatt opp eksplisitt i de etiske
retningslinjene, jf. endringen i 1999 i straffeloven § 128 om bestikkelse av offentlige tjenestemenn i utlandet. Det
burde vært utarbeidet rutiner for håndtering av korrupsjonsspørsmål, herunder plikt til å ta slike forhold opp
linjevei. For medarbeidere som arbeidet i land som er sterkt korrupsjonsutsatte, burde det ha vært jevnlig
innskjerping og oppfriskning av rutiner hvis man møter korrupsjonsforhold i utlandet. Ansatte og tidligere ansatte i
Norconsult som forklarte seg som vitner for lagmannsretten, opplyste at dette ikke skjedde. Dette er følgelig et
moment som trekker i retning av at foretaksstraff bør ilegges.»
51
Norconsult-dommen (forts.)
Lagmannsretten la ikke vekt på regelverket om offentlige anskaffelser:
•
«Etter lagmannsrettens syn bør regelverket om offentlige anskaffelser og plikten til å avvise leverandører som er
rettskraftig dømt for blant annet korrupsjon, i utgangspunktet være uten betydning når spørsmålet om
foretaksstraff skal vurderes. En annen løsning vil lett kunne undergrave formålet med foretaksstraff, og føre til en
utilsiktet forskjellsbehandling mellom leverandører som har en stor del av omsetningen fra det offentlige, og de
som i hovedsak opererer i det private markedet.»
•
«Lagmannsretten nevner at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 12. januar 2011 ga ut et rundskriv
(08/766) vedrørende avvisning av straffedømte leverandører i forbindelse med offentlige anskaffelser. Det fremgår
her at i kjølvannet av flere korrupsjonssaker, har det vært stor oppmerksomhet rettet mot anvendelsen av
avvisningsbestemmelsene. Selv om rettskildematerialet er begrenset, og at det derfor knytter seg usikkerhet til
rekkevidden av avvisningsbestemmelsene, uttaler departementet at plikten til å avvise en leverandør som er
straffedømt ikke er absolutt. Det fremgår også at forholdsmessighetsprinsippet fører til at oppdragsgivere må
vurdere om leverandøren har ryddet opp – såkalt « selfcleaning ». Det bør være en forskjell på den situasjonen der
en leverandør fortsetter sin virksomhet uten å foreta endringer i de forhold som førte til en straffbar handling, og
situasjoner der en leverandør gjør et reelt forsøk på å rydde opp i sin virksomhet for å unngå at slike handlinger
skjer igjen.»
52
Sivile sanksjoner – utvalgte tema
•
Eksklusjon av tilbydere, self cleaning
•
Erstatning, heving og ugyldighet
53
Eksklusjon av tilbydere
•
Obligatorisk eksklusjon etter EUs regelverk implementert i Norge i
2006 ved anskaffelsesforskriften § 20-12
•
Reiser flere uavklarte rettsspørsmål om:
• Vedtatt forelegg gir grunnlag for eksklusjon
• Anvendelse i konsernforhold mv
- Kan morselskapet avvises på grunn av datterselskapets forhold og vice versa?
• Når foretaket igjen kan tildeles kontrakter – self cleaning
54
Eksklusjon og self cleaning
•
Self cleaning – fire hovedformer for tiltak:
• Bidrag til å klargjøre faktum vedrørende overtredelsen
• Erstatning av eventuell skade som er påført
• Tiltak overfor personell
• Strukturelle/organisasjonsmessige tiltak
•
Proporsjonalitetsprinsippet må anses som del av anskaffelsesforskriften § 20-12
•
Både påvirke adgang til eksklusjon og eksklusjonsperiodens lengde
• Oppdragsgivere forpliktet til å vurdere iverksatte self cleaning tiltak, herunder mot
forholdets grovhet, relevansen for kontrakten og hvor lang tid som er gått
• Hvis gjennomført tilstrekkelige tiltak, ikke hjemmel for eksklusjon
55
Eksklusjon og self cleaning (forts.)
•
Likebehandlingsprinsippet
• Avvisning av foretak som effektivt har iverksatt self cleaning tiltak vil kunne være
usaklig forskjellsbehandling
• I slike tilfeller ikke saklig grunnlag for ulik behandling, samtidig som det heller ikke
er grunnlag for likebehandling av to foretak hvorav det ene har ryddet opp
56
Erstatning, heving og ugyldighet
•
Erstatning ved korrupsjon - skadeerstatningsloven § 1-6
• I kraft 1. mars 2008 – ingen rettspraksis så langt
• Erstatning fra den som med forsett eller uaktsomhet svarer for korrupsjonen
• Arbeidsgiveransvaret utvidet i forhold til § 2-1
• Utgangspunkt om ansvar for handlinger angitt i straffeloven §§ 276 a og 276 c
dersom voldt forsettlig/uaktsomt
• Likevel ikke ansvar hvis arbeidsgiver påviser at:
- Alle rimelige forholdsregler er truffet
- Og ansvar heller ikke vil være rimelig etter en samlet vurdering
•
Ugyldighet og hevning
• Avtaler om korrupsjon er ugyldige, jf. NL 5-1-2
• Avtaler hvor samtykket er undergravet av korrupsjon kan bli ugyldige etter
alminnelige regler
• Heving
57
Store Norske
•
Bakgrunn
• Gjennomgang av tilsynelatende svært leverandørvennlige avtaler inngått i Robert
Hermansens tid som administrerende direktør
• Etter hvert massiv mediadekning av forholdet mellom Hermansen og Store Norskes
sentrale leverandører
•
Terminering av leverandøravtaler med:
• LNS/LNSS om transport og lasting av kull på Svalbard
• Polar Coal KS om skiping av kull fra Svalbard
• Oxbow Coal om salg av kull i det internasjonale marked
•
Straffesakene
• Hermansen straffedømt til fengsel i to år
- Utilbørlige fordeler fra selskaper tilknyttet kontrollerende eier av Polar Coal KS
• Kontrollerende eier av Polar Coal KS vedtok forelegg etter straffeloven § 48 a
• Siktelse mot LNS/LNSS m fl henlagt på grunn av bevisets stilling
58
Store Norske
•
Tvistesakene – rettmessigheten av Store Norskes terminering
• LNS/LNSS om transport og lasting av kull på Svalbard
- Terminering grunnet irregulær relasjon mellom LNS/LNSS og Hermansen samt
manglende etterfølgende medvirkning til avklaring av de faktiske forhold
- Forføyningssak avgjort i august 2011. Voldgiftssak forlikt i 2012
• Polar Coal KS om befrakting av kull fra Svalbard
- Krav om tilbakebetaling på grunn av ubalanse og leverandørvennlig praktisering
samt senere terminering grunnet avdekking av betalinger til Hermansen
- Voldgiftssak forlikt i 2011 etter kontrollerende eiers vedtagelse av forelegg
• Oxbow Coal om salg av kull i det internasjonale marked
- Oslo tingrett frifant Store Norske i dom 9. desember 2011 (anket)
- Avtale om forlengelse av kommisjonsavtale om salg av kull ansett ugyldig etter
aksjeloven § 6-28 (misbruk av stilling – utilbørlig fordel)
- Tok ikke stilling til om forlengelsen var en gjenytelse fra Hermansens side for
finansieringstilsagn gitt i forbindelse med mulig delprivatisering av Store Norske
59
Trender og utvikling
• Internasjonal påvirkning av norske lovforslag
•
OECD anbefalinger til Norge (bl.a. bruk av inndragning, informasjon om
sanksjonerte foretak, foretakenes rapportering om samfunnsansvar)
•
GRECO anbefalinger til Norge (strafferamme for påvirkningshandel, jury,
partifinansiering)
•
EU (offentlige anskaffelser/self cleaning, foretakenes samfunnsansvar)
• Myndighetenes krav til foretakenes prosedyrer
•
Norconsult-dommen (knytter seg i prinsippet til forventningene i 2003)
•
Påvirkning fra FCPA og UKBA – adequate procedures, guidelines
•
Krav til profesjonalisering – stadig strengere krav
• Foretakenes avtaler og krav til hverandre, praksis
•
Erklæringer om etikk og samfunnsansvar, rettsvirkninger
• Håndheving: mer bruk av inndragning og foretaksstraff?
60
Takk for oss!
Asle Aarbakke
Jon Christian Thaulow
HANTEK
O&E
22016860
92881441
[email protected]
21016662
90529550
[email protected]
Advokatfirmaet BA-HR DA
Tjuvholmen allé 16, NO-0252 Oslo | PO Box 1524 Vika, NO-0117 Oslo
T: +47 21 00 00 50 | E:[email protected] | www.bahr.no
61

similar documents