DSM-5

Report
Intellectual
disability
Specific
learning
disorder
Communication
disorders
Neurodevelopmental
disorders
Autism
spectrum
disorder
ADHD
Neurodevelopmental
motor disorder
2
Spesifikke lærevansker
A. Vansker med å lære og å bruke akademiske ferdigheter. Minst ett av
følgende symptomer må ha vedvart minst seks måneder, til tross for
tiltak rettet spesifikt mot disse vanskene:
1. Upresis eller langsom og strevsom ordlesing
2. Vansker med å forstå lest tekst (kan være i stand til å lese den riktig,
men forstår ikke innholdet)
3. Vansker med ortografi
4. Vansker med å uttrykke seg skriftlig (grammatiske feil,
tegnsettingsfeil, dårlig organisert og uklar tekst)
5. Vansker med tallforståelse og regning
6. Vansker med matematisk resonnering
3
Spesifikke lærevansker, forts
B. De berørte akademiske ferdighetene er vesentlig under det som er
forventet ut fra kronologisk alder, og påvirker akademisk eller
yrkesmessig fungering i stor grad
C. Lærevanskene begynner i skolealder, men manifesterer seg ikke før
taket for de begrensede ferdighetene er nådd
D. Vanskene kan ikke forklares bedre ved ‘intellectual disabilities’, ikkekorrigerte syns- eller hørselsvansker, andre mentale eller nevrologiske
lidelser, psykososiale vansker, manglende ferdigheter i språket det
undervises i eller utilstrekkelig undervisning
4
Spesifikke lærevansker, forts
•
•
Forekomst: 5 – 15 %
Dysleksi kan brukes om lærevansker karakterisert ved problemer med
automatisert ordgjenkjenning, dårlig avkoding og vansker med ortografi.
Hvis man bruker dysleksi om dette vanskemønsteret, er det viktig at
man i tillegg spesifiserer andre vansker som kan være til stede, f eks
vansker med leseforståelse
5
Social
communication
disorder
Language
disorder
Speech
sound
disorder
Communication
disorder
Unspecified
communication
disorder
Childhood onset
fluency disorder
6
Språkvansker
A. Vedvarende vansker med tilegnelse og bruk av språk på tvers av
modaliteter (talt, skrevet, tegnspråk) pga vansker med forståelse eller
produksjon som inkluderer følgende:
1. Begrenset vokabular (ordkunnskap og bruk)
2. Begrenset setningsstruktur (evnen til å sette sammen ord og endelser
for å forme setninger basert på grammatiske og morfologiske regler)
3. Vansker med diskurs (evnen til å bruke vokabular og binde sammen
setninger for å beskrive et emne eller et hendelsesforløp eller å føre en
samtale)
B. Språkevnen er vesentlig (substantially and quantifiably) under det som
er forventet for alder, og fører til funksjonelle begrensninger i effektiv
kommunikasjon, sosial deltagelse, akademiske prestasjoner eller
yrkesmessig utførelse (individuelt eller i kombinasjon)
7
Språkvansker, forts.
C. Symptomene viser seg tidlig i utviklingen
D. Vanskene skyldes ikke hørsel eller andre sensoriske vansker, motoriske
vansker eller andre medisinske eller nevrologiske forhold, og kan ikke
forklares bedre ved utviklingshemming (intellectual disability) eller
generelt forsinket utvikling (global developmental delay)
8
Språkvansker, forts.
•
•
•
Risiko og prognose: Barn med reseptive vansker har dårligere prognose
enn de med hovedsakelig ekspressive vansker. De er mer
motstandsdyktige mot behandling, og har ofte vansker med
leseforståelse
Genetiske faktorer: Språkvansker er svært arvelig
Språkvansker (spesielt ekspressive vansker) kan forekomme sammen
med språklydsvansker
9
Språkvansker, forts.
Differensialdiagnose
• Normal variasjon i språkutvikling: vanskelig differensiere hva som er
innenfor normalvariasjon og hva som er en språkvanske før barnet er 4
år
• Hørsel og andre sensoriske vansker: Nedsatt hørsel må ekskluderes
som hovedårsak til språkvanskene. En språkvanskediagnose kan likevel
gis dersom språklig evne er vesentlig dårligere enn forventet ut fra grad
av hørselstap
• Utviklingshemming (intellectual disability): Forsinket språkutvikling
forekommer ofte sammen med utviklingshemming, og en sikker
diagnose kan ikke gis før barnet er i stand til å utføre standardiserte
tester. En språkvanskediagnose skal ikke gis med mindre
språkvanskene er klart større enn det som kan forklares av
begrensninger i evnenivå
10
Språkvansker, forts.
Komorbiditet
• Språkvansker er sterkt forbundet med andre utviklingsmessige vansker,
som spesifikke lærevansker (skrift og tall), ADHD,
autismespektervansker og DCD. Forekommer også sammen med
sosiale kommunikasjonsvansker. En positiv familiehistorie med taleeller språkvansker er ofte til stede
11
Språklydsvansker
A. Vedvarende vansker med språklydsproduksjon som går ut over
forståelighet og er til hinder for verbal kommunikasjon
B. Vansken gir begrensninger i effektiv kommunikasjon som får følger for
sosial deltagelse, akademiske prestasjoner eller yrkesmessig utførelse
C. Symptomene viser seg tidlig i utviklingen
D. Vanskene skyldes ikke genetiske eller ervervede tilstander som CP,
ganespalte, nedsatt hørsel, traumatisk hjerneskade eller andre
medisinske eller nevrologiske tilstander
12
Språklydsvansker, forst.
•
Vansken kan være fonologisk eller artikulatorisk
•
Tale kan være spesielt rammet i noen genetiske tilstander ( f eks Down
syndrom, 22q delesjon, FoxP2 genmutasjon). Disse kan også få denne
diagnosen
13
Sosiale kommunikasjonsvansker
A. Vedvarende vansker med sosial bruk av verbal og nonverbal
kommunikasjon manifestert ved alle følgende punkter:
1. Nedsatt evne til å bruke kommunikasjon til sosiale formål, som å hilse
eller dele informasjon på en måte som er passende i forhold til den
sosiale konteksten
2. Vansker med evnen til å tilpasse kommunikasjonen til konteksten eller
til behovene til tilhører/samtalepart, som å snakke annerledes i
klasserommet enn på lekeplassen, annerledes til et barn enn til en
voksen, og å unngå å bruke for formelt språk
3. Vansker med å følge regler for konversasjon eller fortelling, som
turtaking i konversasjon, oppklare misforståelser, og å vite hvordan
man kan bruke verbale og nonverbale signaler til å regulere
samspill/interaksjon
14
Sosiale kommunikasjonsvansker, forts.
4. Vansker med å forstå det som ikke sies eksplisitt (f eks å trekke
slutninger) og ikke-bokstavlige og flertydige utsagn ( f eks faste uttrykk,
humor, metaforer, flertydige utsagn som er avhengig av kontekst for å
tolkes)
B. Vansken resulterer i funksjonelle begrensninger i effektiv
kommunikasjon, sosial deltagelse, akademiske prestasjoner, eller
yrkesmessig utførelse (individuelt eller i kombinasjon)
C. Symptomene viser seg tidlig i utviklingen (men vanskene er ikke alltid
tydelige før kravene til sosial interaksjon overgår de begrensede
ferdighetene)
D. Symptomene kan ikke tilskrives andre medisinske eller nevrologiske
tilstander eller lave ferdigheter i forhold til ordstruktur og grammatikk, og
kan ikke forklares bedre ved autismespektervanske, utviklingshemming
(intellectual disability), generelt forsinket utvikling (global developmental
delay) eller annen mental vanske
15
Sosiale kommunikasjonsvansker, forts.
Komorbiditet
• Språkvansker er den vanligste tilleggsvansken. ADHD, adferdsvansker
og spesifikke lærevansker forekommer også i denne gruppen
Risikofaktor
• Autismespektervansker, kommunikasjonsvansker eller spesifikke
lærevansker i familien ser ut til å gi øket risiko for å få sosiale
kommunikasjonsvansker
16
Sosiale kommunikasjonsvansker, forts.
Differensialdiagnose
• Autismespektervansker: Personer med ASD viser ofte
begrensede/repetitive adferdsmønstre og begrensede interesser og
aktiviteter. Disse trekkene sees ofte bare hos yngre barn. Diagnosen
Sosiale kommunikasjonsvansker skal kun gis dersom
barnet/ungdommen ikke har hatt noen slike trekk i sin utviklingshistorie
• ADHD: ADHD som primærvanske kan gi vansker med sosial
kommunikasjon og funksjonelle begrensninger i effektiv kommunikasjon,
sosial deltagelse og akademiske prestasjoner
• Sosial angstlidelse: Symptomene på sosiale kommunikasjonsvansker
overlapper med sosial angstlidelse. Forskjellen ligger i når symptomene
starter. Ved sosiale kommunikasjonsvansker har vedkommende aldri
hatt gode sosiale evner, mens ved sosial angstlidelse utviklet
kommunikasjonsferdighetene seg normalt, men de brukes ikke pga
angst eller frykt i sosiale situasjoner
17
Sosiale kommunikasjonsvansker, forts.
•
Utviklingshemming (intellectual disability) og generelt forsinket utvikling:
Sosiale kommunikasjonsferdigheter er ofte mangelfulle hos personer
med utviklingshemming, men dette gis ikke som en tilleggsdiagnose
med mindre de sosiale kommunikasjonsvanskene er klart dårligere enn
det som kunne forventes i forhold til kognitiv fungering
18
Uspesifiserte kommunikasjonsvansker
•
Denne kategorien brukes der det er en alvorlig vanske til stede, men
hvor den ikke tilfredsstiller diagnosekriteriene for noen av de andre
kommunikasjonsvanskene eller andre nevrologiske utviklingsmessige
vansker
19

similar documents