VELFERDSTEKNOLOGI

Report
Presentasjon av
Joop Cuppen, Seniornett Norge
[email protected]
På Seniornett Horten Eldresenters
medlemsmøte 17. april 2013
"Inside every older person is a
younger person--wondering
what the hell happened."
-- Cora Harvey Armstrong
SMARTPHONE
NETTBRETT
IPAD
FJERNSTYRINGER
VELFERDSTEKNOLOGI
«Velferdsteknologi handler ikke om teknologi …
… men om mennesker» (Nis Peter Nissen)
Teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,
sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og aktivitet. Styrker
den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross
for sykdom eller en form for nedsatt funksjonsevne, som
forebygger behov for tjenester eller innleggelse i
institusjon og som gir økt tilgjengelighet som støtte for
pårørende og tjenesteapparatet
Produkter er utformet på en slik måte at det kan
brukes av alle mennesker, i størst mulig grad, uten
behov for tilpassing og en spesiell utforming.



Omsorgstjenestene vil både i dag og i framtida
være arbeidsintensive og avhengig av det konkrete
møtet mellom mennesker.
Teknologi vil aldri kunne erstatte menneskelig
omsorg og fysisk nærhet. Velferdsteknologi kan gi
mennesker nye muligheter til selvstendighet og
trygghet, og til å klare seg på egenhånd i
dagliglivet.
Ulike former for teknologi kan fungere som støtte
både for brukere, pårørende og ansatte i helse- og
omsorgssektoren.
UTVIKLING I
ANTALL ELDRE I
NORGE I
TIDSROMMET
2000-2050
ANTALL PRIVAT HUSHOLDNINGER MED
PERSONER OVER 55ÅR I 2015
(AVRUNDET)
”Med dagens omsorgspraksis vil det utløse et
behov for 130.000 nye årsverk innen 2050”
Kilde: Omsorgsteknologi kan gjøre oss klare for eldrebølgen Norsk Teknologi
2009
916.000
Kilde: SSB
REGJERINGEN
”Regjeringens
digitaliseringsprogram
- Befolkningen har
ulike forutsetninger
for å nyttiggjøre seg
offentlige tjenester»
«Innovasjon i
omsorg - Nye
innovative
løsninger for å
møte framtidas
omsorgsutfordringer»
«Velferdsteknologi –
Implementering
av Velferdsteknologi i
kommunale H&O
tjenestene»
«Digitalagenda for
Norge –
Hvordan Norge
som samfunn
utnytter
mulighetene
IKT og internett gir
for verdiskaping
og innovasjon»
Tiltakene er innenfor sju ulike satsingsområder:
 Trygg hjemme
 Velferdsteknologi som støtte og stimulans ved
kognitiv svikt
 Velferdsteknologi som støtte til sosial kontakt
 Velferdsteknologi i sykehjem og bofellesskap
 Velferdsteknologi som støtte til kommunale
lokalmedisinske tjenester
 Utvikle mulighetsrommet for personer med
funksjonsnedsettelse
 Velferdsteknologisk infrastruktur i boligblokk


Kan bidra til at enkeltindividet gis mulighet til å
mestre eget liv og helse bedre, basert på egne
premisser
Kan bidra til at personer med behov for helse
og omsorgstjenester kan bo lengre hjemme og
dermed utsette tidspunktet de ellers ville måtte
flytte til sykehjem for kortere eller lengre tid



Vil kunne bygge opp under målsetningen om et
universelt utformet samfunn innen 2025
Kan bedre kvaliteten på tjenester, øke
fleksibiliteten og bidra til bedre arbeidsmiljø
Kan bidra til innovasjon i helse- og
omsorgstjenestene og skape nye arenaer for
samvirke med nærmiljø, pårørende, frivillige,
ideelle aktører, akademia og næringsliv



Kan bidra til innovasjon og bedre samvirke
og oppgaveløsning mellom kommunale og
andre velferdsaktører
Kan gi offentlig og privat verdiskapning og
utvikle seg til en ny viktig innenlands og
eksportnæring
Vil kunne gi en positiv samfunnsøkonomisk
effekt







Lovendringer
Standarisering
Kompetanse- og kunnskapsheving
Innovasjon stimulering
Trygg hjemme
VT i sykehjem/bofellesskap
VT som støtte:
◦ til sosial kontakt
◦ ved kognitiv svikt
◦ til kommunale lokalmedisinske tjenester


55% av kommunene har tatt i bruk
velferdsteknologi i tjenestene
Av de har
◦ 99% tilbud på trygghetsalarm
◦ 30% har smarthusinstallasjoner
◦ 20% har utvidet tryggshetsalarmtjenester
Eksempler på ny teknologi som kan bidra til mer effektiv drift:
 Bruk av ny teknologi til kommunikasjon mellom ansatte.
Systemer som kan synliggjøre hvor nærmeste ansatt er, og som
kan bidra til økt trygghet og sikkerhet.

Bruk av ny teknologi til forenkling av hverdagsrutiner
(rengjøring av bad, gulv etc..).

Sensorer som varsler om at personer går ut, står opp etc.

Tekniske hjelpemidler til bruk for løft og støtte ved redusert
bevegelighet.

Tilrettelegge for fleksibilitet i tjenesteorganiseringen som kan
tilpasses varierende behov. IKT støttesystemer.

Videoovervåkning som viser hvem som ringer på hoveddør og
fjernstyring av opplåsing av ytterdør.

Telekommunikasjon og billedvisning av sår etc. til konsultasjon
mellom hjemmetjeneste og faglig spisskompetanse.
http://www.youtube.com/watch?v=ww_eg4RI3UE
http://www.youtube.com/watch?v=NTADLXJ4yQc
1.Trygghets- og sikkerhetsteknologi
1.1 Overvåkingsalarmer
◦ Adgangskontroll
Eldre og funksjonshemmede, spesielt enslige, føler seg ikke sjelden
utrygge for at uvedkommende skal komme inn i boligen.
Videokamera ved døra kombinert med en sensorløsning som øker
styrken på utelyset kan være en fin kombinasjon.
Phoniro Systems: For de som har problemer
med å åpne inngangsdøra med vanlig nøkkel.
Styres med en fjernkontroll.
Når hjemmehjelp/-sykepleier for eksempel
kommer på nattbesøk, er det nødvendig med
sikre adgangskontrollsystem.
Lockitron
Kan låse opp døren med en app,
uansett hvor i verden du er.
Unikey
Smarttelefon basert dørlås. Bluetooth og en app til å håndtere
låsen. Man kan sende elektroniske nøkler til andre som virker
bare en gang eller bare for en spesifikk periode.

Boligalarmer/Bevegelsesdetektorer
De vanligste tilfellene boligalarmer benyttes
til er å varsle brann, innbrudd og vannlekkasje.
Ved bruk av smarthusteknologi kan for eksempel
en bevegelsessensor programmeres til å slå på
lyset når beboeren er tilstede, men varsle at
uvedkommende er i boligen når beboeren ikke er
til stede. Tilsvarende kan alarmer programmeres
til å varsle naboer, pårørende, brannvesen etc. etter behov og ønske.

Komfyrvakt
For å hindre brann kan komfyrtopper være tilkoblet tidsbryter
og/eller man kan installere en komfyrvakt som kobler ut
strømmen ved for høy temperatur.
Ved bruk av moderne induksjonstopper kan brannsikkerhet
være innebygd i produktet.
1.2 Trygghetsalarmer
 Trygghetsalarmer
Den tradisjonelle trygghetsalarmen er det velferdsteknologiske
produktet som er mest brukt i Norge.
Slike trygghetsalarmer kan eksempelvis også tilknyttes følgende
(eksempel fra Hjelp24):
Røykvarsler
Døralarm
Fallalarm
Sengealarm
Teppealarm
Bevegelsesdetektor
Komfyrvakt

Aktivitetsdetektorer
Slike systemer brukes til kontinuerlig registrering av brukerens
aktiviteter. Dette kan benyttes både i trygg-hetssammenheng, men
også til å registrere endringer i handlingsmønster, bl.a. for å
identifisere indikasjoner på begynnende demens.
NST (nationalt senter for samhandling og telemedisin) i Tromsø har hatt et forskningsprosjekt på dette.

Falldetektorer
Det sies at 40% av kostnader i helse- og omsorgssektor relateres
til fallulykker.
Høyest andel fallulykker skjer på soverom.
Mulige tiltak:
-
-
-
-
falldempende matte foran senga (snuble) eller falldempende
gulvmaterialet på soverommet
en bevegelsesdetektor registrerer at den sengeliggende er på vei opp av
senga. Det kan enkelt gi signal om å tenne lyset i sove- rommet og frem
til badet, gjerne en litt dempet belysning som gir tilstrekkelig
"orienteringslys" uten at man blir "lys våken.
En noe mer avansert variant som brukes i institusjon gir beboeren
beskjed om å sitte rolig på sengekanten til assistanse kommer. Samtidig
gir systemet beskjed til personale.
Et annet konsept er basert på sensor eller vektcelle knyttet til senga som
registrerer at beboeren har forlatt senga. Dette systemet kan da varsle
personale dersom beboeren blir oppe lenger enn et gitt tidsrom noe
som kan indikere fall eller illebefinnende.
2.1 Forflytningshjelpemidler
▶Enkle forflyttingshjelpemidler
o sklimatter, transportlaken, bærestropper
De fleste produktene i denne kategorien benyttes av personale, men det finnes også enkle hjelpemidler som
sluttbruker kan benytte for eksempel ved forflytning mellom seng og rullestol
▶ Mobile personløftere og ståheiser
▶Ganghjelpemidler
◦ Stokker, krykker, gåstativ, rullatorer, avanserte rullestoler

Avansert rullestol (iBot 4000)

Robotdrakter
(f.eks. Cyberdyne fra Japan)

2.2 Hjelpemidler som kompenserer for
sansetap eller reduserte kroppsfunksjoner
◦ Hørselstekniske hjelpemidler
 Ca, 600.000 mennesker i Norge sliter med
hørselsskader
 Tallet øker
◦ Synshjelpemidler
Hensyn til synshemmede er et forsømt tema ved utforming av boliger, men
mye kan oppnås ved å følge retningslinjer for universell utforming.
Intel Reader:
til å ta bilde av tekst som for eksempel pakningsvedlegg
på medisin som ofte er skrevet med svært liten skrift.
Utstyret omformer den avbildede teksten til digital tekst
og til tale.
Talking Signs:
Det er ”skilt” som sender usynlige, infrarøde signaler til
en håndholdt mottaker som omgjør signalet til en
talebeskjed som varsler bruker om hva som er i
nærheten. Brukeren peiler også retningen til ”skiltet”

Robotassistanse
«giraff-roboten»
http://www.giraff.org/
Opprinnelig utviklet for videokonferanser, men
man ser også anvendelse i hjemmet:
Sosial kontakt og kontakt mellom
hjemmeboende og helsevesenet
Den aktiveres ved oppringing og den som har
den bestemmer derfor når den skal kunne gis
”innsyn”
Ved at den er mobil og har kamera kan den
brukes til oppgaver som å ”se over
situasjonen”, hjelpe til med å finne ting osv.
«My Spoon»
En japansk robotløsning som kan assistere
en funksjonshemmet med å spise.

Inkontinenshjelpemidler
Internasjonalt er inkontinensproblemer den nest viktigste
årsaken til at personer havner i institusjon. Den viktigste
er demens.
◦ Blæreskannere
◦ Sensorteknologi
2.3 Omgivelseskontroll – Klima
◦ Styre belysning, gardiner, solavskjerming, varme
osv. med hjelp av fjernkontroller eller
sensorteknologi.
◦ Enkle hjelpemidler
Hue:
2.4 Fjernkontroll av
multimediautstyr
2.4 Fjernkontroll av
multimediautstyr

Universalfjernkontroll

Armbånd fra Thalmic labs
2.5 Teknologisk assistanse i boligen
◦ Innredning
◦ Hev og senkbar vask, kjøkkenbenk, kokeplater osv.
◦ Tilpasset baderom (f.eks. BANO)

Toaletthjelpemidler
◦ Hev og senkbar toalett
◦ Spyl og tørk toalett

Robotteknologi
◦ Robot rengjøringsmaskiner, f.eks. robotstøvsuger
2.6 Fysisk og kognitiv trening
◦ Fysisk trening
◦ Rehabilitering
Hjernetrim – spillteknologi
2.7 Huskehjelp
◦ Lokalisere ting
◦ Medisindosetter med påminnelsesfunksjon
◦ Aktivitetspåminnelse
◦ Tidspåminnelse

3.1 Videokommunikasjon
◦ Bildetelefon
◦ PC med kamera
 Skype
 Nettsamfunn
◦ Tekniske kjæledyr
◦
Kommunikasjonsrobot «Giraff robot»


4.1 Kommunikasjon med
helsepersonelL
4.2 Journal, individuell plan, helsedagbok

4.3 Behandlingsutstyr: f.eks. Hjemmedialyse

4.4 Medisinering: Medisineringsautomat

4.5 Hjemmeanalyser
◦ Egenregistrering av kliniske data
◦ Bruk av sensorteknologi
 Kroppsvekt, EKG, blodtrykk, blodsukker, O2 metning i
blodet, respirasjon.

http://www.hjelpemiddeldatabasen.no/
Mine resepter

https://www.mineresepter.no/MineResepter/
velkommen.jsp
TAKK FOR
OPPMERKSOMHETEN!

similar documents