Presentasjon7.10. - Nordlandsforskning

Report
Nordlands framtid
Lansering og feiring av 35 år som forskningsinstitutt
Program
• Åge Mariussen og Jarle Løvland: SMART spesialisering i
ressursregionen Nordland.
• Sølvi Solvoll: Entreprenørskap i turistnæringa – hva gjør det
så spennende?
• Cecilie Høj Anvik: Unge i sårbare overganger
• Willy Lichtwarck: Minst hjelp til de som trenger det mest
• Ann Kristin Eide: Konflikt som eiendom
• Tone Magnussen: Når det blir for mykje diesel og dekk – kva
kan løysinga vere?
• Grete Hovelsrud: Klimaendringer og lokal tilpasning
Seniorforsker Åge Mariussen
&
Seniorforsker Jarle Løvland
Nordlands framtid
Nordland er sterkere …
Nordland er sterkere enn Norge
Konkurransedyktighet
40
30
20
10
0
Norge med olje og gass
-10
-20
-30
Norge uten olje og gass
Nordland uten olje og gass
Spesialisering
Kjernen
SMART
SPESIALISERING
Prosessindustri
Lokal DUI
Global STI
Marin
Lokal DUI
Nasjonal STI
Regional STI-stötte
Leverandører
Leverandørutvikling
Entreprenørielle
oppdagelser i
naturen
En ny
Re-kombinering av
plattform for naturressurser
kobling
mellom ny
grønn energi
og metallmineralindust
ri
Turisme/
opplevelser
Lokal DUI
Klyngeutvikling
Regional STI-støtte
Mot et regionalt
innovasjonssystem
Grønt batteri – eller energieffektiv
industribygging basert på mer grønn energi?
Veikart for
industrivekst
bygd på lønnsom
grønn energi
Illustrasjon fra
Teknisk ukeblad
Forsker og PhD-stipendiat Sølvi Solvoll
Hva er spesielt med turistnæringa?
• Verdens største og raskest voksende næring
• Global konkurranse
• Hyppig endring
• Helhetsproduktet skapes av mange aktører i nettverk
• Opplevelsesbaserte produkter
• Mange faktorer påvirker opplevelsen til kunden
 Høy usikkerhet
Hvordan håndtere oppstartsprosessen?
• To ulike tilnærminger
• Følgeforskning av 5 nystarta bedrifter innen
opplevelsesbasert reiseliv i Nordland
• Resultater
Hva betyr dette.
• for næringa?
• for andre næringer ?
• for hvordan man bør tilrettelegge for nye bedrifter i
næringer med høy grad av usikkerhet?
Seniorforsker Cecilie Høj Anvik
Unge i sårbare overganger
Nordlandsungdommen har det stort sett veldig bra.
Samtidig:
Stadig flere unge sliter med å gjennomføre skole og
komme i arbeid på grunn av psykisk helseproblemer.
Et godt utbygd velferdssamfunn
• Utdanning for alle.
• Gunstig arbeidsmarked.
• Godt utbygd virkemiddelapparat- i skole, NAV,
helsesektor, arbeidsliv.
Mange eiere, det er hovedproblemet.
Kunnskapsutvikling mellom forskning og
praksis
Hvordan skape kvalitetsforbedring og bedre samhandling
rundt tjenestetilbudet til unge som sliter?
Kunnskap om og i praksisfeltet- blant unge og
tjenesteleverandører.
Samhandling på tvers av fag- og kunnskapsfelt.
Seniorforsker Willy Lichtwarck
Barnevernsforskning
• Det nye barnevernet (2007-2013)
• Innovasjon i arbeidet med forsømte familier (20132017)
• Barnevernsbarn og bolig (2013-15)
• Rekruttering av fosterhjem (2013-2015)
• Evaluering av kommunenes erfaringer med
interkommunalt samarbeid i barnevernet i Norge
(2014)
Når familiene blir først rekruttert til
langtidsklientellet;
•
•
•
•
•
•
Blir de der i mange år.
Overvekt av multiproblemfamilier.
Svært dårlig helse både for barn og foreldre.
Mange traumatiserte foreldre.
Mangel på effektive tiltak som kan bedre omsorgen for barnet i familien.
Barnevernets familierettede tiltak som tar sikte på å bedre omsorgen for barna
rettes i all hovedsak mot de minst marginaliserte familier. Der bekymring for
barn er størst, og situasjonen prekær, lever barn i risiko uten ”gode tiltak” fra
barnevernets side.
• En kan stille spørsmål om det hensiktsmessig at barnevernet i så stor grad er
preget av lavterskel tiltak?
Seniorforsker Ann Kristin Eide
Gjenopprettende prosesser
Seniorforsker Tone Magnussen
Når det blir for mykje diesel og dekk – kva
kan løysinga vere?
Å stille spørsmålet annleis
Prøve ut nye arbeidsformer
Forskningsleder Grete Hovelsrud
Det globale bildet:
klimaet er i endring
Temperatur og nedbør øker
Mer ekstremvær
Havet stiger
Isbreer minker på verdensbasis
Permafrosten smelter
Det finstilte og komplekse
samspillet mellom arter påvirkes
Økt tørke og økt flom
Havet blir surere
Store regionale forskjeller globalt
sett
Er det en kald vinter et sted er det
desto varmere et annet sted
Hva betyr dette for
Norge?
Økt vekstsesong
Kortere snøsesong
90 % av breene smelter
Endret skredrisiko
Endret nedbørsmønster
gir nye flom-utfordringer
Økt landbruksproduksjon
Varmere hav og nye
fiskearter
Nye muligheter i Arktis
Klimatilpasning? Hva er det? Og hvem gjør det?
Fiskeriene
• Drar lenger nord for å fiske og
endrer fiskebruk og metoder
• Styrker samarbeid med
oppkjøpere - utvikler nye
produkter
• Vindtunneler for å tørke tørrfisk?
• Manglende rekruttering et
økende problem - høye
kostnader – kulturelle endringer
• Fiskeriforvaltning i utakt med
konsekvenser av klimaendringer
Klimatilpasning? Hva er det? Og hvem gjør det?
Vestvågøy kommune:
Endret planene for hvor
nært strandkanten
industrianlegget til
Lofotprodukt AS kunnes
bygges –
Dette som følge av ny
kunnskap om framtidig
havnivåstigning og økt
stormflo.
Klimatilpasning? Hva er det? Og hvem gjør det?
Bønder i nord:
• God klimatilpasning gjennom for
eksempel økt produksjon, økt
fokus på drenering og annen
jordforvaltning, leiejord
• Verre med tilpasning til
klimapolitikk – som økt skatt på
landbruksdiesel, og restriksjoner
på nydyrking av myr
• Manglende rekruttering, høye
kostnader, og lave priser svekker
mulighetene for bøndene til å
utnytte klimaendringene
Vi tilpasser oss veldig sjelden til bare vær og klima.
Samfunnsforhold, økonomi, kultur og politikk spiller
viktige roller.
Takk for oppmerksomheten!
[email protected]
Takk for oss!

similar documents