Bioenergiens plass I det norske energibildet

Report
BIOENERGIENS PLASS I DET
NORSKE ENERGIBILDET
Ås. 10. oktober 2013
Monica Havskjold
[email protected]
Førsteamanuensis II (INA)
Senioranalytiker i Statkraft AS
Innhold

Kort om bioenergi i Statkraft

Biomasse i dagens energisystem

Bioenergi i Norden 2050

Utfordringer for bioenergi

Bioenergi i fremtidens energisystem
2
Bioenergiaktiviteter i Statkraft

Utvikler, eier og drifter fjernvarmeanlegg i Norge og Sverige
- Trondheim fjernvarme det største anlegget (avfall som grunnlast)
- Øvrige anlegg (inkl. Ås fjernvarme): Biomasse som grunnlast

Eget FoU-program for biomasse

Ny «exploration» aktivitet: Flytende biobrensel, fokus på fornybar spisslast for
fjernvarme

Teknologianalyse, biomasse
- Overvåker blant annet teknologier, råstoff, konkurransesituasjon, marked, miljøkrav og
andre reguleringer (internasjonalt fokus)
3
Biomasse utgjør 7% av total energibruk i Norge

Biomasse benyttes til varme
- Husholdninger: Bruk av ved
- Treforedlings-industrien: Treavfall som
brensel
- Fjernvarme*): Flis, pellets, bioolje som
brensel

El-produksjon: lite biomasse

Transport: Foreløpig lite bio
*) Biomasse utgjorde i 2011 ca 21% av samlet varmeproduksjon i fjernvarme
4
En del bio til oppvarming – men synkende (?)

Husholdninger
- Vedfyring er fortsatt utbredt (20% som
hovedkilde)
- Utfordres av luft-luft varmepumper


100 %
90 %
80 %
Tjenesteyting
70 %
- Direkte bruk av bio (ved, pellets, biolje)
utgjorde beskjedne 0,6% i 2011
- 25% oppgir å ha installert varmepumpe
- Fjernvarme utgjorde ca. 18% av samlet
energibruk
60 %
Industri
- Papir og papirmasseindustri størst andel
bio (47%) i fht total energibruk
- Trelast ca 40 %
Varmepumpe
Elektrisk
50 %
Sentralvarme/fjernvarme
Olje
40 %
Ved
30 %
20 %
10 %
0%
1960 1967 1973 1980 1995 2001 2004 2009
Oppvarming i husholdningene (Kilde: SSB)
5
Vesentlig andel bio i fjernvarme





Utgjorde 21 % av total
fjernvarmeproduksjon i 2011
7000
Elektrisitet
6000
Gass
5000
Gass-/dieseloljer,
tunge fyringsoljer
Spillvarme
4000
Bark, flis tre og biooljer
Økning fra 10% i 2001
Vekst i fjernvarme usikker
Utfordrende lønnsomhet, blant
annet pga lave el-priser
Varmepumper blir mer attraktive gitt
at lave el-priser vedvarer
3000
2000
1000
0
6
GWh
Avfall
Lite bio i el-produksjon i Norge

Norges el-produksjon dominert av
vannkraft
- 2011: Av 4,8 TWh varmekraft var kun
0,7 TWh basert på biomasse

Sverige: 16,6 TWh varmekraft*),
hvorav 70% var bio/avfall/torv
- mange og store fjernvarmeanlegg
egnet for CHP (Combined Heat and
power)
- gode støtteordninger (historisk)
*) Forbrenningsbasert
7
Bio: Lite anvendelse i transport foreløpig

Omsettere av drivstoff: minst 3,5 volumprosent av
omsatt mengde drivstoff til veitrafikk per år skal
bestå av biodrivstoff

EU
- Krav om 10% fornybart i transportsektoren innen 2020
- El-biler en del av dette
- Stilles strenge krav til «CO2-effektivitet»
8
Nordic total primary energy supply in the
Carbon-Neutral Scenario
(Kilde: IEA Nordic Energy Technology Perspectives 2013)
Biomass replaces oil, becomes the largest energy source
Kilde: IEA Nordic Energy Technology Perspectives 2013
Sentrale aspekter, biomasse til energi

Forsyningssikkerhet
Økonomi
Effektivitet
- Globalt marked (tømmer, flis, pellets,
biooljer,..)
- Enkelte ressurser er lokale og kortreiste (f
eks. GROT og landbruksavfalll)

Økonomi
- Utfordrende avvirkning (terreng, effektivitet)
- Lang transport/dårlige veier
- Høye lønnskostnader i Norge

MILJØ
- Det stilles spørsmål om skog/bio er helt CO2
nøytralt
- Europeere skeptiske til flatehogst?
- Livssyklusperspektiv
11
Sikkerhet
Miljø
Optimal utnyttelse av grønt karbon

Bærekraftig uttak → Hva kan dette bety for fremtidig
utnyttelse?

Utnytte ressursene maksimalt
- Holde karbonet bundet lengst mulig
- Kaskade-prinsipp
- Energi som «endestasjon»

Prioritere bruken til de formål den gjør mest «nytte»
og der det er få andre alternativer
- Transport, spesielt tyngre kjøretøy, skip og fly
- Andre kjemikalier
- Mindre til el- og varmeproduksjon på sikt?
12
Ikke alle mener at bioenergi er CO2-nøytralt

Skaper utfordringer i forhold til politiske
virkemidler

Det skjer mye viktig i EU – vi må forholde oss
til det. Eks:
- Definisjoner på bærekraft (LCA-analyser)
- Implementering av iLUC (indirect land use
change)
- Vil f eks flatehogst og bruk av stammevirke være
akseptabelt?

EU har ikke nødvendigvis sammenfallende
interesser med Norden i fht skogbruk

Usikkerhet rundt bærekraft uheldig i fht videre
satsing på biomasse
13
Vil norsk skog være konkurransedyktig?
- Bortfall av treforedling – hva skjer med
tilliggende industri? Stopper uttaket opp?
- Global handelsvare – import et alternativ
for energisektoren
- Høye lønnskostnader
- Utfordrende terreng, dårligere veier,
strengere krav
- Har det siste året fått mer like betingelser
som svenskene (vogntoglengder og vekt)
- Mange små skogeiere, ikke avhengig av
inntekten – vil de avvente?
- Må bli konkurransedyktig med
alternativene (f eks varmepumper) i fht
videre utnyttelse i varmeproduksjon
Kilde: Viken Skog
14
Bioenergi i fremtidens energisystem

Bruken av ved i husholdningene vil sannsynligvis reduseres
- Varmepumpe vil sannsynligvis være mer attraktivt
- Mer energieffektive bygninger

Fortsatt omfattende bruk i fjernvarme, både til grunnlast og
spisslast
- Viktig å utvikle produkter som kan fungere som spisslast (biooljer,
pellets, ++)
- MEN: Bildet kan endres ved vedvarende lave el-priser,
varmepumper/el-kjeler som alternativ

Omfattende bruk i transportsektoren, spesielt der det ikke er
alternativer
- Avhengig av miljøeffektive produkter (2. gen)
- Utfordres av el-biler for de lette kjøretøyene
15
TAKK
www.statkraft.no

similar documents