Professor Bjarne Jensen på LO repskap Aust Agder 04.06.14

Report
KOMMUNEREFORM – FOLKESTYRE
ELLER ELITESTYRE
Bjarne Jensen
LO Representantskap 04.06 2014
KONSEKVENSER VABOUTVALGETS FORSLAG
1. DEN STØRSTE REFORM I VÅRT LOKALE DEMOKRATI SIDEN
FORMANSKAPSLOVENE I 1837
2. VIL GI NORGE DE STØRSTE KOMMUNEN IKKE BARE I NORDEN,
MEN OGSÅ I EUROPA.
(a) I FOLKETALL DE STØRSTE ETTER STORBRITANIA OG
SAMMEN MED DANMARK OG LATVIA OVER 50000 INNB I
GJENNOMSNITT PER KOMMUNE
(b) I AREAL STØRST MED ET GJENNOMSNITT PÅ 3000 KM².
I DAG HAR SVERIGE DE STØRSTE MED 1500 KM². I
GJENNOMSNITT
3. ANTALL FOLKEVALGTE BLIR REDUSERT FRA CA. 12000 I DAG
TIL CA 4000
REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST
2
OMFATTENDE KOMMUNALE STRUKTURREFORMER
DE SISTE 50 ÅR
•
•
•
•
•
•
•
•
SCHEI-KOMITEEN -REDUSERTE ANTALL KOMMUNER FRA 744 TIL 454
(1958-67)
BYUTVIDELSER -REDUSERTE ANTALL KOMMUNER MED 11 (1968-74)
TALLAKSENKOMITEEN ØKTE ANTALL KOMMUNER MED 11 (1974-77)
HOVEDKOMITEEN REFORMER I LOKALFORVALTNINGEN (1971-1977):
- STORE REFORMER I OPPGAVEFORDELING OG FINANSIERING
- FYLKESKOMMUNEN/FYLKESMANNEN
1980-1995 FINANSIERING OG OPPGAVEFORDELING KOMMUNER OG
FYLKESKOMMUNER SÆRLIG HELSE OG SOSIALSEKTOREN
BUVIKKOMITEEN:INNEKLEMTE BYKOMMUNER REDUSERTE ANTALL
KOMMUNER MED 19 FRAM TIL 1994
CHRISTIANSEN UTVALGET (1992) – STORTINGETS KONKLUSJON 1995:
KOMMUNESAMMENSLUTNIGER BASERES PÅ FRIVILLIGHET
2003-2005 KS OG KRD FRAMTIDENS KOMMUNER : 2003 -2013 7 FÆRRE
KOMMUNER (ALLE ETTER AT RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMNINGER GA
FLERTALL FOR SAMMENSLUTNING)
REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST
3
ANTALL INTERKOMMUNALE SAMARBEID IRISRAPPORT 2013
I REGISTRERTE
• §27
185
• §28
127
• IKS
239
• AS-er
199
(Det store flertallet driver næringsvirksomhet)
• SUM
750
II ANSLAG IKKE REGISTRERTE §27/28 SAMARBEID: CA 100
III ANSLÅR PÅ USIKKERT GRUNNLAG AT DET I TILLEGG ER CA
425 AVTALEBASERTE SAMARBEID
NOE AVHENGIG AV HVORDAN INTERKOMMUNALT SAMARBEID
DEFINERES ER ANTALLET:
UTVIDET DEFINISJON 1200/1300
FORMELL DEFINISJON
CA. 800
REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST
EKSEMPEL PÅ FEIL ANALYSE AV INTERKOMMUNALT
SAMARBEID
VABO OG BORGE I RAPPORTEN: «OMSTILLING OG UTVIKLING I
NORSKE KOMMUNER» (S. 57) PÅSTÅR AT DET ER 6000
INTERKOMMUNALE SAMARBEID I NORGE BASERT PÅ FØLGENDE
BEREGNING:
”I GJENNOMSNITT OPPGA DISSE KOMMUNENE (158 KOMMUNER MIN
ANMERKING) 14 SAMARBEIDSTILTAK, NOE SOM SKULLE TILSI AT DET
EKSISTERER OVER 6000 INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER
I NORGE”
FOR Å KOMME FRAM TIL TALLET 6000 ER ANTALL KOMMUNER 430
MULTIPLISERT MED 14. SER DERE HVA SOM ER GALT MED
REGNESTYKKET?
RAPORTEN KONKLUDERER BL.A. MED AT INTERKOMMUNALT
SAMARBEID ER INEFFEKTIVT OG AT DEN ØKER MED ANTALL
KOMMUNER SOM DELTAR I SAMARBEIDET.
5
KOMMUNESTØRRELSE I EU LANDENE OG ISLAND, NORGE OG SVEITS.
2008. Gjennomsnittlig antall innbyggere per kommune
Danmark
Litauen
Irland
Nederland
Portugal
Sverige
Bulgaria
Latvia
Belgia
Poland
Finland
Norge
Hellas
Slovenia
Italia
Romania
Tyskland
Malta
Estland
Spania
Luxemburg
Island
Østerrike
Ungarn
Sveits
Slovakia
Frankrike
Tsekkia
Kypros
0
10 000
REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
6
EU (GJENNOMSNITT) OG NORGE NØKKELTALL
KOMMUNESTRUKTUR
EU (2008)
NORGE (2008)
GJENNONSNITTLIG
KOMMUNESTØRRELSE
INNBYGGERE
5530
11022
GJENNOMSNITTLIG
STØRRELSE AREAL
49 KM2
710 KM2
ANDEL KOMMUNER
MED FÆRRE ENN 5000
INNB
82 PST
55 PST
KOMMUNE OG
MELLOMNIVÅETS
UTGIFTER SOM
PST.ANDEL BNP
15,9 PST
BNP 12,8 PST
BNP FRATRKKET
EKSPORTOVERSKUDD
15,8 PST
REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST
7
ERFARINGER DANSK KOMMUNALREFORM
239 KOMMUNER BLE SAMMENSLÅTT TIL 66 KOMMUNER I 2007, MENS 32 KOMMUNER FORTSATTE
UFORANDRET
VIRKNINGER I FØLGE FORSKNING:
1.
KVALITET KOMMUNALE TJENESTER - HAR IKKE MATERIALE TIL Å VURDERE DET.
INNBYGGERNES VURDERING AV TILFREDSHET OG TILIT/INNFLYTELSE SVEKKET.
2.
KOSTNADER SVAK ØKNING I KOSTNADSNIVÅ PÅ KORT SIKT – LENGRE SIKT LITT LAVERE
ADM.KOST?
3.
DEMOKRATI:
- ANTALL KOMMUNEPOLITIKERE REDUSERT FRA 4600 TIL 2500
- STYRKET FOLKEVALGTE NØKKELPERSONER PÅ BEKOSTNING AV MENIGE
- ADMINISTRASJONEN STYRKET SIN POSISJON
- SENTRALE MYNDIGHETER STYRKET SIN POISJON
4. MINDRE FLINK TIL Å SE TJENESTER PÅ TVERS AV SEKTORGRENSER
5. MERE DIREKTIONSORGANISERING PÅ BEKOSTNING AV TRADISJONELL
FORVALTNINGSORGANISERING
6. FLERE BORGERSERVICESENTRE – OPPRETTHOLDT LOKALE SENTRA FOR TJENESTER
MYE ER OGSÅ UENDRET – VURDERINGEN BASERT PÅ INTERVJUER – SYNSING?
KILDE: Asmus Leth Olsen: Kommunalreformens konsekvenser. Tidsskriftet Politik (2011)
REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST
HVA ER EN GOD KOMMUNE?
• YTER TJENESTER INNBYGGERNE ER TILFREDSE MED
• GIR INNBYGGERNE MULIGHET TIL Å PÅVIRKE/INFLUERE
TJENESTENE
• GIR INNBYGGERNE MULIGHETER TIL Å MEDVIRKE I
UTVIKLINGEN AV SIN KOMMUNE / SINE LOKALSAMFUNN
• GIR MULIGHETER TIL NASJONAL STYRING OG KONTROLL
• BIDRAR TIL GODT SAMARBEID OG SAMSPILL MELLOM
OFFENTLIGE MYNDIGHETER OG TJENESTER FRA ULIKE
FORRVALTNINGSNIVÅER
• GIR EFFEKTIV TJENESTEYTING (EKSEMPEL HELSETJENESTER
LEON/BEON)
• STIMULERER TIL GOD NÆRINGSUTVIKLING
• ROBUSTE KOMMUNER – SIKKERHET OG STABILITET KNYTTET
TIL KOMMUNALE TJENESTER
REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST
9
TILFREDSHET MED KOMMUNALE TJENESTER ETTER
STØRRELSE. DIFI 2013
85
80
75
Mindre enn 5000
70
65
fra 5000 til 20000
60
55
20000 -110000
50
Over 110000
45
Barnehage
SFO
Grunnskole
Barneverntjenesten
Sykehjem
TILFREDSHET KOMMUNALE TJENESTER. DIFI 2013
80
75
Mindre enn 5000
70
65
fra 5000 til 20000
60
20000 -110000
55
Over 110000
50
Helsestasjon
Omsorgsbolig
Hjemmesykepleie
Hjemmehjelp
Sosialtjenesten
Plan og
bygningskontoret
Figur 3. Gjennomsnittskår for 3 kommunale
tjenester
80
70
60
Mindre enn 5000
50
fra 5000 til 20000
40
20000 -110000
30
Folkebibliotek
Kollektivtransporten i kommunen
Brannvesen
Over 110000
DELTAGELSE/MEDVIRKNING KOMMUNALE TJENESTER. DIFI 2013
45
40
35
30
25
Mindre enn 5'
20
fra 5' til 20'
15
20' -110'
10
Over 110' innbyggere
5
Hatt kontakt med en Hatt kontakt med en
Prøvd å få tak i
Gjort noe for å påvirke
politiker i kommunen ansatt i kommunen om
informasjon fra
en avgjørelse i
om saker som har
saker som har opptatt kommunen om saker
kommunens
opptatt deg?
deg?
som har opptatt deg?
styringsorganer?
Gjennomsnitt
prosentvis svar JA.
INNBYGGERNES KONTAKT MED KOMMUNEN. DIFI
2013
70
65
60
55
50
Mindre enn 5'
45
fra 5' til 20'
40
35
20' -110'
30
Å få rett person i kommunen i
tale
Å få informasjon fra de
ansatte i kommunen
Å klage til kommunen,
dersom du oppfatter deg
urettferdig behandle
Å forstå skriftlig informasjon
fra kommunen
Over 110' innbyggere
TILIT TIL LOKALPOLITIKERNE. POLITIKERNES
EVNE TIL Å LYTTE TIL INNBYGERNE. DIFI 2013
60
58
56
54
Mindre enn 5'
fra 5' til 20'
52
20' -110'
Over 110' innbyggere
50
48
46
Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med hvordan
kommunepolitikerne lytter til innbyggernes synspunkter i din
kommune?
Hvor stor eller liten tillit har du til at kommunepolitikerne
arbeider for innbyggernes beste?
REKRUTTERING OG KOMPETANSE
• KOMPETANSENIVÅET I KOMMUNENE ER HØYT CA 40 PST. HAR
UTDANNING PÅ HØGSKOLE/UNIVERSITETSNIVÅ
• INGEN SYSTEMATISK FORSKJELL ETTER KOMMUNESTØRRELSE,
BELIGGENHET, NÆRINGSSAMMENSETNING
• MANGEL PÅ INGENIØRKOMPETANSE (40 PST AV KOMMUNENE),
SYKEPLEIERE (1/3 DEL AV KOMMUNENE), FAGLÆRTE I PLEIE
OG OMSORG (1/4 DEL AV KOMMUNENE)
• STØRST MANGEL PÅ INGENIØRKOMPETANSE, BARNEHAGER OG
PLEIE OG OMSORG I DE SENTRALE KOMMUNER.
• STØRST MANGEL PÅ KOMPETANSE KNYTTET TIL LEDELSE,
STRATEGI OG ORGANISASJON I DE MINDRE KOMMUNER
KILDE: Bakkevig, Steen Jensen og Moland. Kompetanse i
kommunene. Fafo-rapport 2013
REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST
16
UTVIKLINGEN I PRIVAT OG KOMMUNALT KONSUM I
FASTE PRISER 2002-2013
150
145
140
135
130
125
120
Privat konsum
115
Kommunalt konsum
110
105
100
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST
17
SYSSELSATTE ÅRSVERK STAT OG KOMMUNER.
OST.ANDEL AV TOTALE ÅRSVERK
REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST
18
VIRKNINGER STØRRE KOMMUNER
•
•
•
•
•
•
•
•
•
KOSTNADER –KOSTNADSVARIASJONER SKYLDES FØRST OG FREMST
BOSETTINGSSTRUKTUR OG BEFOLKNINGSSAMMENSETTING
SAMARBEID MELLOM KOMMUNER VIKTIG FOR KOMMUNAL INOVASJON OG
EFFEKTIVITET. INTERKOMMUNALT SAMARBEID ER IKKE ET DEMOKRATISK
PROBLEM. OMFANG OVERDRIVES. BRUKES BÅDE AV SMÅ OG STORE KOMMUNER
REKRUTTERING – KONKURRANSE OM ARBEIDSKRAFTEN I REGIONEN ER MEST
AVGJØRENDE. PERSONALPOLITIKK OG FAGOMRÅDER ER OGSÅ VIKTIG.
INNBYGGERNES INNVIRKNING OG MEDVIRKNING ER STØRST I SMÅ KOMMUNER .
SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE
INNBYGGERNES TILFREDSHET MED KOMMUNALE TJENESTER ER HØYEST I SMÅ
KOMMUNER. SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE. MEN TILFREDSHET
OGSÅ HØY I STORE KOMMUNER. DE ALLER STØRSTE HAR LAVEST TILFREDSHET.
HELHETSTENKNING – SMÅ KOMMUNER HAR LETTERE FOR Å SE PÅ TVERS AV
SEKTORER
FAGMILJØER- STORE KOMMUNER HAR STØRRE FAGMILJØER
SENTRALSTYRING-STORE OG MEST MULIG LIKE KOMMUNER ER LETTERE Å STYRE
FRA DEPARTEMENT OG DIREKTORATER
KONKURRANSEUTSETTING/MARKEDSLØSNINGER – STORE KOMMUNER GIR STØRST
MULIGHET FOR MARKEDSLØSNINGER OG KONKURRANSEUTSETTING AV
KOMMUNALE TJENESTER
REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

similar documents