Aspartam - barnedoktor.no

Report
Aspartam og andre kunstige
søtningsstoffer
Ulf Wike Ljungblad
Overlege, Barnesenteret SiV
Tønsberg
Aspartame: A Safety Evaluation Based
on Current
Use Levels, Regulations, and
Toxicological
and Epidemiological Studies
• Magnuson et al
• Crit Rev Toxicol. 2007;37(8):629-727
Dipeptid av fenylalanin og aspartic acid
N-L-α-aspartyl-L-phenylalanine 1-methyl ester
Ringform av aspartam
• Diketopiperazin (DKP)
– En laktamring
Oppdagelse
• James Schlatter 1965
• Av misstak
• Skulle lage en tetrapeptid for å inhibere
gastrin
• Cloninger og Balwin 1970 i Science
– Foreslo å bruke den som søtningsmiddel
• Tidligere kun cyclamat og sakkarin
Nedbrytning
• Bryts ned fullstendig i tarmen
• Aspartam tas alltså ikke opp i kroppen
Bell and Labuza (1991) and Prodolliet and
Bruelhart (1993)
Karakteristika
• Degraderes i varme
– Kan alltså ikke kokes eller stekes
• Sur miljø forhindrer degradering
• Degraderingsproduktene har ingen søt smak
– Spises ikke da de ikke smaker søtt lenger
• 200 ganger søtere enn sukrose
• Ingen metallisk ettersmak som sakkarin
Mengder
• Akseptabelt inntak 40-50 mg/kg kroppsvekt
• Gjennomsnittlig inntak i USA 4,9 mg/kkg
kroppsvekt
• 33 cl Diet Coke inneholder 3,5 mg aspartam
Metanol
•
•
•
•
•
Diet Coke 55 mg/L brus
Appelsinjuice 680 mg/L juice
Appelsin fruktkjøtt 180 mg/L
Citrusfruktjuicer, grønnsaker og øl/vin/sprit
1000 mg daglig fra frukt og grønt
Francot and Geoffroy, 1956; Stegink, 1987;
Taucher et al. 1995
Metanols nedbryting
• Formaldehyd
– Produseres hele tiden i kroppen naturlig, er et
vanlig mellomledd i stoffskiftet
– Formic acid er en byggesten til DNA (puriner)
– 50 000 mg produseres og brytes ned daglig helt
naturlig
– Levern kan bryte ned ca 22 mg per minutt
– En kopp kaffe inneholder 30 mg
Owen et al., 1990; Clary and Sullivan, 1999
Aspartic acid
• Gjennomsnittlig daglig inntak 6,5 g/d
• 13 ganger mer per liter i melk jfr i
aspartamsøtet brus
Butchko and Kotsonis (1991)
Phenylalanin
• Gjennomsnittlig daglig inntak 3,4 g/d
• 6 ganger mer per liter i melk jfr i
aspartamsøtet brus
Butchko and Kotsonis (1991)
Effekter på sukkermetabolisme
• Etter inntak av 400 mg aspartam (5-7 mh/kg)
og 135 mg sakkarin eller ingen kunstig søtning
– Ingen forskjell på blodsukker
– Ingen forskjell på insulin
– Ingen forskjell på glukagon
• Alltså ingen invirkning på sukkermetabolismen
Horwitz et al. (1988)
Konklusjoner fra forskning
•
•
•
•
Ingen økt kreftrisiko pga aspartam
Ingen økt neurotoksisitet pga aspartam
Ingen økt kramperisiko pga aspartam
Ingen endring av minnes- eller inlærningsfunksjon
eller opptreden pga aspartam
• Ingen reproduktiv eller teratogen effekt er
dokumentert
• Ingen genotoksisitet påvist av aspartam
Acesulfam K
Acesulfam K
• K står for kalium
• E950
•
•
•
•
•
Oppdaget 1967 av Karl Clauss tilfeldig
Lika søt som aspartam
180-200 g søtere enn sukrose
Halvparten så søtt som saccharin
25% så søtt som sukralose
• Litt bitter ettersmak (som saccharin) som øker
ved høyere konsentrasjoner
• Blandes ofte med sukralose eller aspartam før
å gi mer sukkerlik sødme
• Mer stabilit enn aspartam, også for varme

similar documents