Normal og abnormal

Report
NORMAL OG
ABNORMAL
HISTORIKK
DEFINISJONER
DIAGNOSTIKK
Cato Grønnerød
PSY1006
ABNORMALPSYKOLOGI
DEFINISJONER
DIAGNOSTIKK
PSYKISKE LIDELSER
Cato Grønnerød
PSY1000/PSYC1200
PERSONALITY
AND ABNORMAL
PSYCHOLOGY
HISTORY AND METHOD
PSYCHOLOGICAL APPROACHES
MAJOR DISORDERS
Cato Grønnerød
PSY2600
MAJOR TOPICS
 Historic introduction
• Are individual differences important?
• What has mental illness got to do with psychology?
 Topics in personality psychology
• Domains of personality
• What’s normal, anyway?
 Assessment and diagnosis
• Methods and approaches
MAJOR TOPICS
 Psychological approaches to personality and
abnormality
•
•
•
•
Psychoanalysis
Cognitive theories
Motivation and the Self
Stress and health
 Major disorders
•
•
•
•
Anxiety disorders
Mood disorders
Personality disorders
Schizophrenias
HISTORIKK: DET ABNORMALE
 Hva har psykologi med mentale
forstyrrelser å gjøre?
 Hva er det med mennesker som oppfører
seg underlig, har uvanlige opplevelser,
isolerer seg, har merkelige tanker og ideer,
er uimottakelige for fornuft, ikke kan ta vare
på seg selv?
 Uklare grenser mellom kriminelle og ”de
gale”
HISTORIKK: DET ABNORMALE
 Visjoner og ekstaser
• Kan være guddommelig inspirert
• Kan også være djeveler og demoner
 Djevelbesettelser
• Hekseprosessene (1450-1750)
• 100 000 tiltalt, 50 000 dømt
• 300 dødsdommer i Norge
HISTORIKK: DET ABNORMALE
 Materialistisk syn på avvik
• Kroppen eller hjernen er syk
• Mekanistisk menneskesyn
 Idealistisk syn
• Mystiske krefter, uvanlige bevissthets-tilstander,
uforklarlige fenomener
• Vitalistisk, sprituelt menneskesyn
HISTORIKK: DET ABNORMALE
 Reil (1808): Psykiatri
 Pinel: Asyler
 Legevitenskapen var i dårlig forfatning
 1800-tallet: sykdomslæren gjorde framskritt
 Broussais (1772-1838): gradvis overgang
mellom frisk og syk
 Mentale problemer er sykdommer som
skulle behandles av lege
HISTORIKK: DET ABNORMALE
 Nevroser
• Sykdommer i nervesystemet
• Nevrasteni, hysteri
 Psykoser
• Sykdommer i sinnet
 Degenerasjonslæren (Morel)
• Slekter kan forfalle psykisk og fysisk gjennom noen få
generasjoner
• Arvestoffet ødelegges
HISTORIKK: DET ABNORMALE
 Animalsk magnetisme
 Eksorsisme
 Kunstig somnabulisme
 Hypnose (Braid, nevrohypnologi)
 Charcot: hysteri skyldes svake nerver
 Bernheim: suggestibilitet, psykoterapi
 Janet: psykologiske analyser, fikserte ideer
HVA ER NORMALT?
 Statistisk modell
• Avvik fra gjennomsnittet er unormalt
 Sosial modell
• Man er unormal hvis samfunnet ikke tolererer atferden
 Sykdomsmodell
• Man er frisk inntil man får en sykdom
 Tilpasningsmodell
• Uorganiserte tanker, forstyrrende persepsjoner eller
uvanlige oppfatninger og holdninger skaper problemer
WHAT’S NORMAL, ANYWAY?
 Statistical model
• Deviance from average is abnormal
 Social model
• Abnormal is what society does not tolerate
 Disease model
• A person is healthy until taking ill
 Adaptive model
• Unorganized thoughts, disruptive perceptions, or
unusual ideas and attitudes create problems
BEGREPER
 Nevrose
• Opprinnelig: sykdom i nervesystemet
• Senere: forstyrrelse med inntakt evne til selvinnsikt
• Nå: angst- og stemningsforstyrrelser
 Psykose
• Opprinnelig: sykdom i hjernen
• Senere: forstyrrelse preget av manglende
sykdomsinnsikt
• Nå: forstyrrelser med perseptuelle forstyrrelser
CONCEPTS
 Neurosis
• Originally: disease of the nervous system
• Later: disorder with capability of insight
• Present: disorders of anxiety and depression
 Psychosis
• Originally: disease of the mind
• Later: disorder without capability of insight
• Present: disorders marked by perceptual distortions
BEGREPER
 Borderline
• Opprinnelig: på grensen til psykose
• Psykoanalytisk/psykodynamisk teori:
personlighetsforstyrrelser
• Spesifikk diagnose:
• Ustabil personlighetsforstyrrelse (Borderline-type)
CONCEPTS
 Borderline
• Originally: bordering on psychotic
• Psychoanalytic/psychodynamic theory: personality
disorders
• Specific diagnosis
• Unstable Personality Disorder (Borderline Type)
 Psychological disorder
FORSTYRRELSE (DISORDER)
 Psykisk lidelse
 Et atferdsmønster eller opplevelsesmønster
som
• Er slitsomt og smertefullt for personen
• Fører til nedsatt eller sviktende fungering i viktige
områder i livet
• Henger sammen med økt risiko for videre lidelse,
funksjonstap, død eller innleggelse/innsettelse
DEFINING ABNORMALITY
 Suffering
• Abnormality is distressful and painful for the person
• Some do not suffer despite a clear psychological
disorder
• Suffering is also commonplace
 Unpredictability and loss of control
• Ordinalry guides of behavior suddenly breaks down
• Unknown causes(?)
DEFINING ABNORMALITY
 Irrationality
• Behavior lacks rational meaning
• Who is to decide?
 Maladaptiveness
• Abnormality strongly interferes with the individuals
well-being
• Hampers ability to work and to maintain satisfying
relationships
DEFINING ABNORMALITY
 Rareness and unconventionality
• Rare behavior or thoughts are more often considered
abnormal
 Observer discomfort
• Painful conflicts are created in others
 Violations of standards
• Breaking moral standards and idealized norms
DEFINING ABNORMALITY
 Hazzards
• Society may judge wrongly
• Observers disagree
• Observer and actor disagree
 Hazzards of self diagnosis
KLASSIFISERING
 Deskriptiv diagnostikk
• Kategoriell klassifisering
• Ja/nei-kategorier, sjekklister
• Dimensjonell klassifisering
• Variasjon langs en skala
 Funksjonell diagnostikk
• Dimensjonell klassifisering
• Kun et utgangspunkt
• Struktur og dynamikk
• Hvordan og hvorfor
KLASSIFISERING
 DSM-IV-TR
• Diagnostic and Statistical Manual of Mental
Disorders, Fourth Edition, Text Revision (2000)
• Kun psykiske lidelser
• DSM-V: 2013
 ICD-10
• International Classification of Diseases,10th Edition
(1993)
• Psykiske lidelser i kapittel F
• ICD-11: 2015
DSM-IV
KRITIKK AV
KATEGORISYSTEMER
 Stor grad av komorbiditet
 Inadekvat avgrensning/dekning
 Vilkårlige og ustabile grenselinjer mellom
psykopatologi og normalpsykologi
 Stor grad av heterogenitet innen samme
diagnosekategori
 Inadekvat forskningsmessig basis
PSYKIATRISK SAKKYNDIGHET
 Utilregnelighet
• Psykotisk eller bevisstløs
• Psykisk utviklingshemning
• Personen er ikke i stand til å vurdere hvorvidt det som
gjøres er riktig eller galt
 Risiko for gjentakelse
 Behov for behandling
DIAGNOSIS
 Aims
•
•
•
•
•
Communication shorthand
Etiology
Treatment possibilities
Aids to scientific investigations
Social security benefits
 Mental Disorder
• A behavioral or psychological pattern that has either
caused the individual distress or disabled the individual in
one or more significant areas of functioning
DIAGNOSIS
 Categorical approach
 Temporal aspect
• Chronic/acute, episodic/continous
 ICD
• International Classification of Diseases
 DSM
• Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders
DSM
 DSM published in 1952
• Influenced by psychoanalytical theory
• Low reliability
 DSM-III-R in 1987
• First system with acceptable reliability
• Five axes
 DSM-IV-TR in 2000
• Extended with clinical descriptions
DIAGNOSIS
 DSM-IV-TR
•
•
•
•
•
•
Axis I: Clinical Syndromes
Axis II: Personality Disorders
Axis III: General Medical Conditions
Axis IV: Psychosocial and Environmental Problems
Axis V: Global Assessment of Functioning
Codes: 300.4 Dysthymia
 ICD-10, Chapter F
• Codes: F34.1 Dysthymia
DSM-V
 New category structure
• Developmental perspective
 Personality Disorders restructured
• Significant impairments in self and interpersonal
functioning
• Personality Disorder Traits Specified
• Negative Affectivity, Detachment, Antagonism, Disinhibition
vs. Compulsivity, Psychoticism
• Personality Disorder Types
• Antisocial, Avoidant, Borderline, Narcissistic, Obsessivecompulsive, Schizotypal
DSM-V
 Critics
• Lowering of diagnostic thresholds
• Inappropriate medical treatment
• Sociocultural variation
• The Personality Disorder section is
• “a disappointing and confusing mixture of innovation and
preservation of the status quo that is inconsistent, lacks
coherence, is impractical, and, in places, is incompatible
with empirical facts” (Livesley, 2010)
• Pathophysiological theoretical model
ICD-11
HOVEDKATEGORIER
 Angstlidelser
 Somatoforme og dissossiative lidelser
 Stemningslidelser
 Schizofreni
 Personlighetsforstyrrelser
 Atferds- og utviklingsforstyrrelser hos barn
ANGST
 Kilder til angst
•
•
•
•
Konflikter mellom motstridende behov
Konflikter mellom behov og begrensninger
Blokkert utvikling av selvet
Manglende følelse av mening
 Frykt
• Kroppslige reaksjoner
 Angst
• Kognitiv komponent i tillegg
ANGST
 Når blir angst en psykisk lidelse?
 Angst er en normal reaksjon på hendelser
og objekter som er truende
• Kan være adaptiv
 Blir en lidelse når angsten blir
•
•
•
•
Urealistisk
Uproporsjonert
Vedvarende
Forstyrrende i dagliglivet
ANGSTLIDELSER
 Responderer godet på behandling
• Motstandsdyktig mot utslukking
 Begynner ofte tidlig i livet
 Rapporteres oftere hos kvinner enn hos menn
 Rapporteres oftere i vestlige land
 Ofte komorbid både med andre angstlidelser og
med andre psykiske lidelser
• Stemningslidelser
• Psykoser
ANGSTLIDELSER
 Fobier
• Spesifikke fobiene
• Sosial fobi
 Panikklidelse
• Agorafobi
 Generalisert angstlidelser (GAD)
 Obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD)
 Post-traumatisk stresslidelse (PTSD)
ANGSTRELATERTE LIDELSER
 Somatoforme lidelser
•
•
•
•
Konversjonslidelse
Somatiseringslidelse
Hypokondri
Dysmorfofobi (Body Dysmorphic Disorder)
 Dissosiative lidelser
•
•
•
•
Dissosiativ amnesi
Dissosiative “fugue”
Dissosiativ identitetslidelse
Depersonalisasjon- og deralisasjonssyndrom
SPESIFIKKE FOBIER
 Dyr
• Katter, hunder, slanger, fugler
 Naturlige fenomener
• Høyde, mørke, skitt, vann
 Situasjoner
• Heiser, fly, lukkede rom, broer
 Kroppslige fenomener
• Blod, injeksjoner
• Kvelning, oppkast, smitte
SPESIFIKKE FOBIER
 Selektive, automatiske, vedvarende og
overproporsjonerte reaksjoner
 Inkluderer tanker som leder til
atferdsresponser, enten trusselen er tilstede
eller ikke
 Kan være genetisk basert,
nevrologiskbasert eller opplevelsesbasert
 Opprettholdes ved klassisk eller operant
betinging
SOSIAL FOBI
 Mer dominerende fobi
 Mer kognitivt basert
 Frykt for å gjøre noe sammen med eller
foran andre
 Frykt for at egen atferd tiltrekker seg
negativ oppmerksomhet fra andre
• Ydmykende, pinlig, redd for panikkanfall
 Kan være spesifikk for situasjoner eller
visse typer interaksjoner
PANIKKLIDELSE
 Panikkanfall
• Emosjonelle symptomer
• Overveldet av intens frykt, ubehag eller depersonalisering
• Fysiske symptomer
• Kroppslige alarmreaksjoner: kort pust, økt puls, svetting
• Kognitive symptomer
• Føles som et hjerteanfall, bli gal, å dø
• Starter brått, topper seg vanligvis innen 10 minutter
og gir seg
PANIKKLIDELSE
 Med eller uten agorafobi
 Mønster med gjentakende anfall
 Frykter å miste kontrollen
• Konsekvens: å dø, bli gal, pinlige opptrinn, ikke få
hjelp
 Frykten for panikkanfall blir et problem i seg
selv
GENERALISERT ANGSTLIDELSE
 Vedvarende og altomfattende bekymringer
• Bekymringer om alt, bekymringer om bekymringer
 Skilles fra vanlige bekymringer ved
• Alvorlighetsgrad
• Forstyrrende effekt
• Irrasjonalitet
 Kronisk BIS-aktivering
GENERALISERT ANGSTLIDELSE
 Emosjonelle symptomer
• Skvetten, anspent, årvåken
 Kognitive symptomer
• Forventer hele tiden at noe forferdelig kommer til å
skje, men vet ikke hva
 Fysiske symptomer
• Kroniske muskelspenninger
 Atferdstendenser
• Søker etter lindring og avslapning
TVANGSLIDELSE
 Klassifisert som angstlidelse ut fra teori om
årsak
 Tvangstanker (obsession)
 Tvangshandlinger (compulsion)
• Atferd eller mentale handlinger
 Alvorlighetsgrad
• Frekvens
• Motstandskraft
• Funksjonstap
TVANGSLIDELSE
 Tvangstanker
• Tanker, bilder, impulser som trenger seg inn i
bevisstheten
• Vold, seksuelle handlinger, blasfemiske ideer, følelse
av å være skitten eller smittet
 Tvangshandlinger
• Fysiske eller mentale ritualer som skal fjerne
tvangstankene
• Sjekke apparater, vaske seg, unngå objekter, vansker
med å bestemme seg
POSTTRAUMATISK
STRESSLIDELSE (PTSD)
 Diagnostiske kriterier
• Vært vitne til eller opplevd en hendelse som
involverte faktisk eller opplevd død eller skade for seg
selv eller andre, og
• Gjenopplever hendelsen
• Opplever nummenhet, unngåelse, frakobling
• Ekstrem årvåkenhet, ustabilt humør
• Amnesi for viktige deler av hendelsen
• Varer i en måned eller mer
POSTTRAUMATISK
STRESSLIDELSE
 Første verdenskrig: granatsjokk
 Etter Vietnam-krigen: inkludert i DMS-III
 Alvorlighetsgrad først og fremst preget av
opplevd trussel
 Ofte utsatte symptomer og manglende
innsikt
 Tidligere opplevelser kan øke sårbarhet
• Tidligere traumer, psykiske lidelser, personlighet
STEMNINGSLIDELSER
 ”Stemning” forskjellig fra ”affekt” eller
”emosjon”
• Vedvarende og omfattende
 Depresjon er forskjellig fra tristhet eller sorg
• Alvorligere kognitive, somatiske og atferdsmessige
symptomer
• Mer alvorlig og gjenstridig i møte med ytre
omstendigheter
• Lengre varighet
• Ofte uten ytre utløsende årsak
STEMNINGSLIDELSER
 ”Mani” forskjellig fra ”godt humør”
• Sterk grad av oppstemthet, relativt ufølsom for andre
personer eller ytre situasjoner
 Definisjoner
• Enkelt episode versus stabil eller tilbakevendende
• Alvorlig versus moderat
• Unipolar versus bipolar
STEMNINGSLIDELSER
 Alvorlig depressiv lidelse
•
•
•
•
•
Enkeltepisode eller tilbakevendende
Med melankoli
Med psykotiske trekk
Postpartum-indusert
Med sesongvariasjoner
 Dystymi
• Vedvarende nedstemthet
• Personlighetsaktig
• Ofte udiagnostisert
ALVORLIG DEPRESSIV LIDELSE
 Mest utbredte psykiske lidelse
 Kvinner oftere diagnostisert enn menn
 Ingen klare tegn på sosioøkonomiske
risikofaktorer alene
 Mer likt enn forskjellig
 Kan være vanskelig å diagnostisere
• Opplever ikke symptomer
• Ulike framtoninger
ALVORLIG DEPRESSIV LIDELSE
 Emosjonelle symptomer
• Nedstemthet, skyldfølelse, hjelpesløshet, håpløshet
 Kognitive symptomer
• Følelse av å feile, er selv skyldig i situasjonen,
pessimisme
 Fysiologiske symptomer
• Endring i matlyst, søvnforstyrrelser, vektendringer,
somatiske plager
 Motivasjonelle symptomer
• Rutiner faller sammen, tap av lyst, ambivalens
KOGNITIVE ÅRSAKER TIL
STEMNINGSLIDELSE
 Forklaringsstil (Seligman)
• Lært hjelpesløshet
• Hvis man ser situasjoner som umulige å komme ut av vil
man også tenke slik om framtidige hendelser som er mulige
å komme ut av
• Depressivt mønster av negative tanker
• Attribuerer negative hendelse til indre årsaker, postive
hendelser til ytre årsaker
• Årsaker er globale og stabile
BIOLOGISKE ÅRSAKER TIL
STEMNINGSLIDELSER
 Første hypotese
• Redusert tilgang på norepinefrin og dopamin
 Serotoninnivåene var også lave
 Tar 2-3 uker før medisinering virker
• Serotoninnivået i blodet endres med en gang
• Nedregulering
 Monoaminmangel påvises kun når personen
faktisk er deprimert
BIPOLARE LIDELSER
 ”Manisk depressiv”
 Mindre forekomst men langt mer alvorlig
virkning på funksjonsnivå og omgivelser
 Manisk episode
• Euforisk og irritabel, grandiose tanker, irrasjonelle
tanker, vrangsforestillinger, lavt søvnbehov,
hyperaktiv
 Svingninger
• Uker eller måneder mellom hver maniske episode
BIPOLARE LIDELSER
 Bipolar I
• Minst en manisk episode og en depressiv episode
 Bipolar II
• Minst en hypoman episode og en depressiv episode
 Cyklotymi
• Gjentakende alvorlige svingninger men ikke alvorlige
nok til å tilfredsstille bipolar I eller II
SELVMORD
 Økning på 60% fra 1950 til 1995 på
verdensbasis
• Sterkest økning i gruppen 15-34 år
• Blant de viktigste dødsårsakene for denne gruppen
 10-20 selvmordsforsøk for hvert selvmord
 Kvinner forsøker oftere å begå selvmord
• Sovemedisiner, kutte håndledd
 Menn gjennomfører oftere selvmord
• Våpen, henging, hoppe fra høye steder
RISIKOFAKTORER FOR
SELVMORD
 Demografiske og sosiokulturelle faktorer
• Mann, lav SØS, sosial isolasjon, ateist, arbeidsledig
 Psykopatologiske faktorer
• Depresjon, bipolar lidelse, schizofreni
• Impulsivitet, stoffmisbruk
• Tidligere forsøk
 Biologiske og medisinske faktorer
• Genetisk predisposisjon
• Alvorlig, smertefull og hemmende fysisk sykdom
RISIKOFAKTORER FOR
SELVMORD
 Livshendelser
• Separasjon/skillsmisse, partners død
• Kjenne andre som har gjort forsøk eller gjennomført
• Fysisk og mentalt traume, seksuell orientering
 Miljøfaktorer
• Tilgang til dødelige virkemidler
• Bosted i distriktene
• Medieomtale av selvmord
SCHIZOFRENI
 Mest vanlige og mest kjente type psykose
 Schizofreni er IKKE splittet personlighet
• Splitt mellom tanke og følelse
 Schizofreni leder IKKE til uhemmet galskap
med ustyrlig og tullete atferd
 Schizofreni er IKKE nødvendigvis en
livstidssykdom
SCHIZOFRENISYMPTOMER
 Vrangforestillinger
• Urealistiske forestillinger som motstår alle argumenter
og som opprettholdes på tross av fakta som normalt
ville være nok til å tilbakevise dem
• Stemningsinkongruente
 Hallusinasjoner
• Falske sensoriske inntrykk som oppfattes som
virkelige, selv ved fravær av ytre stimuli som vanligvis
gir opphav til slike inntrykk
• Hørselshallusinasjoner
SCHIZOFRENISYMPTOMER
 Inkongruent tale
•
•
•
•
Ordsalat: ord og begreper uten sammenheng eller logikk
Løse assosiasjoner: irrelevante og uten sammenheng
Klangassosiasjoner: ord stilles sammen etter lyd
Neologismer: lager nye meningsløse ord
 Uorganisert eller kataton atferd
• Upassende emosjonelle eller atferdsmessige responser
• Alvorlig mangel på konsentrasjon eller samlet holdning
• Kataton stupor: fryser i en stilling over lang tid
SCHIZOFRENISYMPTOMER
 Negative symptomer
• Reduksjon i normal atferd, tilbaketrekking fra vanlige
livsomstendigheter
• Mindre dramatisk og tydelig, men opptrer ofte først og
er mer gjennomtrengende
• Affektflathet
• Alvorlig sosial tilbaketrekking
• Alvorlig reduksjon i energi og interesse
• Slutter å ta vare på personlig hygiene
• Alvorlig reduksjon i responsivitet
SCHIZOFRENITYPER
 Paranoid schizofreni
• Vrangforestillinger og auditive hallusinasjoner om
forfølgelse og/eller grandiositet
• Komplekse og intense men ikke uorganiserte
• Irrasjonelle for utenforstående
 Kataton schizofreni
• Ekstreme motoriske tilstander – stupor eller agitasjon
• Mange opplever vrangforestillinger og hallusinasjoner
• “Negativisme” – gjør det motsatte av hva man blir
fortalt
SCHIZOFRENITYPER
 Uorganisert schizofreni
• Inkoherent, emosjonelt og kontekstuelt upassende
atferd
• Spontan affekt, uoppfordrede samtaler som fortsetter på
tross av signal om å stoppe
• Av og til vrangforestillinger men mindre organiserte
• Dårlig hygiene og selvpeleie
 Udifferensiert schizofreni
 Residual schizofreni
 Akutt/kronisk
BEHANDLING AV SCHIZOFRENI
 Medisinering
• Dopaminblokkere, nevroleptika
• Chlorpromazine og Haloperidol
• Sedativer som også fjernet vrangforestillinger og
tankeforstyrrelser – positive symptomer
• Sterke og forstyrrende bivirkninger – tardive dyskinesier
• Clozapine, Risperidone
• Mer effektive, færre bivirkninger
• Blokkerer færre dopaminreseptorer pluss mange
serotoninreseptorer
 Tidlig medisinering hindrer alvorlig utvikling
PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER
 Avvikende fungeringsmønster
•
•
•
•
Kognisjon
Emosjonelle responser
Interpersonlig fungering
Impulskontroll
 Vedvarende og rigid mønster på tvers av
situasjoner og relasjoner
 Kilde til lidelse og hemmet funksjon
PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER:
CLUSTER A
 Paranoid
• Vedvarende mistro og mistenksomhet overfor andre
• Kranglete, anspent, anklager andre
 Schizoid
• Sosial tilbaketrekking, lite glede i aktiviteter
• Fantasibasert opplevelse, avflatet affekt
 Schizotyp
• Kognitive og perseptuelle forstyrrelser
• Eksentrisk, ubehag i samvær
PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER:
CLUSTER B
 Histrionisk
• Overdreven emosjonalitet og oppmerksomhetssøking
• Overflatisk sjarm, oppfattes som grunn
• Krevende og selvsentrert i relasjoner
 Narsissistisk
• Grandiositet, overdreven følelse av egen viktighet
• Oppmerksomhetssøking, manglende empati
• Skjørt og ustabilt selvbilde
PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER:
CLUSTER B
 Ustabil (Borderline)
•
•
•
•
•
•
•
Ustabile relasjoner
Ustabilt selvbilde
Ustabile emosjoner
Ustabil impluskontroll
Frenetiske forsøk på å unngå å bli forlatt
Låner identitet fra andre
Svært høy komorbiditet med andre lidelser
PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER:
CLUSTER B
 Antisosial
• Overser og bryter andres integritet og rettigheter
• Emosjonelt frakoblede
• Opplever lite angst, skyld, skam
•
•
•
•
•
Lærer ikke av straff
Antisosial livsstil
Kan være sjarmerende
Ofte koblet med stoff og alkohol
Klinger ut med alder
PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER:
CLUSTER C
 Unngående
• Sosial tilbaketrekking, lav selvtillit
• Overfølsom for kritikk, nedvurdering eller avvisning
 Avhengig
• Overdrevent behov for å bli tatt vare på
• Klengete, underdaning, uselvstendig
 Tvangspreget (anankastisk)
• Tvangspreget opptatthet av kontroll, orden, systemer
• Krevende, stram, humørløs

similar documents