Borrehaugene - Mariusundervisning.net

Report
Vikingtiden
Marius Vøllestad
Bø vgs.
Plan for undervisningen
Om vikingtiden og dens faser
 Årsaker til ekspansjonen
 Konsekvensene av vikingeferdene
 Rikssamlingen
 Nye konger og institusjoner

Vikingtiden
Ca. 750-1100
 Svensker, dansker og nordmenn
 Vi kaller dem ”vikinger” og tenker ofte på
menn som reiste rundt med skip og
plyndret
 Ekspansjonen i denne perioden innebar
også fredelig handel og utflytting til store
deler av Europa

Ytre ekspansjon
Svensker reiste østover, innover i
Russland, ned de store russiske elevene til
Kaspihavet og Svartehavet og
Konstantinopel, som de kalte Miklagard
(storbyen)
 Danskene dro mot England og Frankrike
 Nordmenn dro vestover til Shetland,
Orknøyene, Hebridene, Man, Færøyene og
Island. Deretter dro de til Grønland og
Nord-Amerika

Vikingferdenes 4 faser
1) Begynte med angrepet og plyndringen på
klosteret på øya Lindisfarne i 793. Angrepene i
denne perioden var små og sporadiske langs kysten
av Europa
2) Større organiserte angrep i Irland og England.
Både plyndring av ressurser og erobring av land
3) Faste bosetninger i erobrede områder, spesielt i
England, Normandie, Irland, Skottland og øyene
utenfor. Etablering av egne kongedømmer
4) Vikingkongene ledet egne store tokter, som var
godt organisert, og erobret blant annet hele England
på begynnelsen av 1000-tallet. Plyndring var byttet
ut med erobring av nye landområder
Årsakene til ekspansjonen
Skandinavia hadde hatt kontakt med det
kontinentale Europa lenge før vikingtiden
 Årsaken til at plyndringene begynte kan
skylles indre ekspansjon
 Folketallet økte og det ble ryddet nye
gårder, og bøndene la under seg nytt land
i Norge
 På Vestlandet oppsto det mangel på land,
og de vestlandske bøndene var de første
vikingene

Årsaker til ekspansjonen
Utviklingen av vikingskipet på 700-tallet
spilte en stor rolle. Årene ble erstattet av
seil, som gjorde dem raske og gunstige i
dårlig vær. Båtene kunne enkelt fraktes på
land
 Stormaktene i Europa var svake på denne
tiden
 Den norrøne religionen innbar en
idealisering av krigsmot og ære

Konsekvenser av vikingferdene
England ble samlet til ett rike
 Svenskene grunnla Gardarike, som
utviklet seg til Russland
 Normandie er oppkalt etter vikingene,
som ble kalt normannere
 Vikingkulturen smeltet gradvis sammen
med lokale kulturer, og skandinaviske ord
og uttrykk spredde seg

Flere ord og stedsnavn i dag kommer fra
norrønt
 Vikingene bidro til å øke
menneskehandelen i Europa
 Mennesker fra plyndrede områder kunne
kjøpe seg fri eller selges på slavemarkedet

Rikssamlingen





Norge ble på 800-tallet kalt ”Norđrvegr”
(nordveien) og strakk seg fra Troms til
Oslofjorden
Det var ingen politisk enhet i Norge, som
bestod av mange små kongedømmer,
fyrstedømmer eller høvdingseter
Harald Hårfagre regnes som den som samlet
Norge
Vi vet lite om han, men vet at han fikk
kontroll over det viktige Sørvest-landet
Det er tvilsomt at han samlet hele landet og
er opphavet til kongeætten slik mange
historikere før trodde
Lagtinget
Sønnen Eirik Blodøks og Håkon den gode
beholdt kontrollen over farens områder
 Håkon den gode bidro til opprettelsen av to
store lagting: Gulatinget på Vestlandet og
Frostatinget i Trøndelag
 På lagtinget møttes bøndenes representanter,
vedtok lover og avgjorde rettssaker i sine
områder
 Lagtinget var også et sted for kongen å
forhandle med bøndene om lover, retter og
sikkerhet

Leidanger
Den andre institusjonen Håkon den gode
bidro til var leidangen, som var et militært
oppbud av bønder, som kongen kunne kalle
ut i krisetider for å forsvare landet
 Kongens egne væpnede menn ble kalt hirder,
men var ikke en del av leidangen
 Langs kysten ble det bygd varder som ble
tent opp for å varsle angrep, og det var
behov for hjelp fra leidangen
 Likevel var det vanskelig å samle Norge til
ett rike, fordi det var så mange småkonger,
og Oslofjordområdet lå ofte under dansk
innflytelse

Olav Tryggvason
Mange av de som ble konger i Norge
hadde opparbeidet seg rikdom i utlandet
 I 995 kom Olav Tryggvason fra utlandet og
ville legge under seg landet
 Han fikk sannsynligvis kontroll over
Vestlandet, Trøndelag og det meste av
Nord-Norge
 Etter fem år falt han i år 1000 mot den
danske Svein Tjugeskjegg som ble konge
av Norge

Olav Haraldsson
I 1015 ankom Olav Haraldsson Norge og
fullførte rikssamlingen
 I 1016 slo han sine motstandere ved Nesjar,
og ble godtatt som konge i det meste av
landet
 Men han fikk mange fiender og måtte flykte
før han vendte tilbake i 1030 med angrep på
Trønderlag ved hjelp av svenskekongens
tropper
 Slaget på Stiklestad 29.juli 1030 er legendarisk
og ble senere olavsdagen eller olsok, da Olav
ble slått i kamper mot danskekongen Knut
den mektiges allierte

Da danskekongen satte inn sin sønn som
konge av Norge, ble han raskt mislikt og
Olav Haraldssons sønn Magnus ble hentet
til Norge fra Gardarike for å bli ny konge
 Etter dette ble det en stabil kongemakt i
Norge, mye på grunn av at Olav
Haraldsson hadde tatt med seg
kristendommen
 Han ble senere kalt ”Olav den hellige”

Både Danmark og Sverige fikk tilsvarende
samlinger i denne perioden
 Det samme skjedde også mange andre
steder i Europa

Brosje i Borre-stil

similar documents