presentasjonen fra foredraget

Report
Nytten av helseregistre
Gode helseregistre – bedre helse
HELSAM
18. mars 2013
Camilla Stoltenberg
Direktør - Folkehelseinstituttet
Professor 2 - Universitetet i Bergen
Nasjonalt helseregisterprosjekt
› En tiårig nasjonal strategi for
modernisering og samordning av
› Sentrale helseregistre
› Medisinske kvalitetsregistre
› Ledes av Helse- og omsorgsdepartementet
› FHI er sekretariat
› Samarbeid med SKDE og HEMIT
Mål
› Pålitelig og oppdatert kunnskap om
› forekomst av sykdom, risikofaktorer og årsaker
› kvalitet på behandling
› Grunnlag for kvalitetsforbedring, forebygging og beredskap
› Sikre individuelle rettigheter og sterkt personvern
› Helseregistrene som virkemiddel for å nå
helse- og omsorgspolitiske mål
15 sentrale helseregistre
Sentrale helseregistre §8
Fra
Ansvar
1. Dødsårsaksregisteret (personident)
1925/1951
FHI
2. Medisinsk fødselsregister (personident)
1967
FHI
3. Hjertekarregisteret (personident)
2010
FHI
4. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)
(personident)
5. Tuberkuloseregisteret (personident)
1977
FHI
1977
FHI
6. System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) (personident)
1998
FHI
7. Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober
(NORM) (anonymisert)
2003
FHI
8. Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten
(NOIS) (anonymisert)
2005
FHI
9. Reseptbasert legemiddelregister (pseudonymt)
10. Register for svangerskapsavbrudd (avidentifisert)
2004
1979/2007
FHI
FHI
11. Kreftregisteret (personident)
1952
Helse Sør-Øst
12. Norsk pasientregister (NPR) (personident)
2007
Helsedir
13. Informasjonssystem for pleie og omsorgssektoren
(IPLOS) (pseudonymt)
2005
Helsedir
14. eResept (personident)
2008
Helsedir
15. Forsvarets helseregister (personident)
2005
Forsvarsdep
33 nasjonale medisinske kvalitetsregistre
›
›
›
›
›
›
›
›
›
›
›
›
›
›
›
›
Nasjonalt kvalitetsregister for barneog ungdomsdiabetes
Norsk nyfødtmedisinsk
kvalitetsregister
Cerebralpareseregisteret i Norge
Nasjonalt traumeregister
Nasjonalt colorectalregister
Nasjonalt prostatacancerregister
Norsk hjerteinfarktregister
Norsk hjerneslagregister
Norsk karkirurgisk register
Nasjonalt kvalitetsregister for
ryggkirurgi
Det nasjonale registeret for arvelige
og medfødte nevromuskulære
sykdommer
Norsk diabetesregister for voksne
Norsk intensivregister
Leppe- kjeve-ganespalteregisteret
Nasjonalt register for KOLS
Nasjonalt register for leddproteser
›
›
›
›
›
›
›
›
›
›
›
›
›
›
›
›
›
Nasjonalt hoftebruddregister
Nasjonalt korsbåndregister
Norsk MS-register og biobank
Norsk spinalskaderegister
Norsk hjertesviktregister
Nasjonalt register for invasiv
kardiologi
Norsk nefrologiregister
Nyrebiopsiregisteret
Nasjonalt register for organspesifikke
autoimmune sykdommer
Nasjonalt register for
langtidsmekanisk ventilasjon
Nasjonalt porfyriregister
Nasjonalt register for døvblindhet
Norsk ERCP-register (Gastronet)
Norsk gynekologisk endoskopiregister
Nasjonalt register for HIV
Norsk nakke- og ryggregister
Nasjonalt register for hidradenitt
Andre datasamlinger
›
Fagsystemet KUHR
(Kontroll og utbetaling av helserefusjoner, HELFO)
›
Forløpsdatabasen trygd (FD-trygd)
›
Sosioøkonomiske og økonomiske individdata i SSB (inntekt, utdanning,
sysselsetting, fødeland m.m.)
›
Folkeregisteret
Eksempler på bruk av helseregisterdata
Norsk pasientregister
Autisme, ADHD, epilepsi og cerebral parese
›
›
›
›
›
Norsk pasientregister (NPR) 2008-10
Barn født 1999-2010
Befolkningsdata fra SSB
Diagnoser fra spesialisthelsetjenesten (sykehus og poliklinikker)
Komplette data fra alle offentlige institusjoner
Forekomst ved 11 års alder
›
›
›
›
Autisme (ASD)
ADHD
Epilepsi
CP
0,8%
3,4%
1,1%
0,3%
› Minst 5% har en eller flere slike diagnoser
›
Antagelse: NPR 2008-10 har fanget opp
60% av ASD/ADHD/epilepsi, 85% av CP
Reseptregisteret - Somadril
› Karisoprodol (Somadril) er et sentraltvirkende
muskelavslappende middel, tidligere brukt ved akutte
ryggsmerter
› Har vært på markedet siden 1959
› Høyt forbruk i Norge
› En av de hyppigste årsakene til kontakt med
Giftinformasjonssentralen
› Mistenkt avhengighets/misbruksproblematikk
Misbruk?
›
Mål: Undersøke om bruk av karisoprodol indikerte misbruk
›
›
›
›
I 2004 var det ca 84000 personer som brukte Somadril
32 % fikk mer enn 15 DDD og 15% fikk mer enn 75 DDD
Høyt forbruk assosiert med bruk av benzodiazepiner og opiater
1% av legene forskrev 20% av total DDD, fordelt på 9% av
pasientene
 Skjevhet i forbruk
›
Denne og andre studier fra Norge viste økt risiko for forgiftninger,
misbruk eller avhengighet ved bruk av legemiddelet
Konsekvenser
› Trukket fra markedet i Norge og andre EU-land i 2008
› Senere studier har vist at avregistreringen har hatt positive
konsekvenser for problemene med bruk av Somadril
› De som tidligere brukte karisoprodol gikk i liten grad over til å
bruke andre legemidler med misbrukspotensiale etter
avregistreringen
Bramness JG, Furu K, Skurtveit S, Engeland A. Effect of withdrawal of carisoprodol on
use of other prescribed drugs with abuse potential. Clin Pharmacol Therap 2012; 91:43841.
Registerbaserte influensastudier
› I kjølvannet av pandemien i 2009-2010
› Kan registrene gi svar på viktige spørsmål?
› Kan de brukes i løpende helseberedskap?
Formål
1. Hva er virkningene av pandemisk influensa?
2. Hva er virkningene og mulige bivirkninger av
pandemivaksine?
› Dødfødsel
› Narkolepsi og andre nevrologiske og psykiatriske
tilstander
2. Demonstrere bruk av sentrale helseregistre til forskning,
helseovervåking og beredskap
›
›
Dokumentere prosessen for kobling av data
Kartlegge tids- og ressursbruk
Online first 16 jan 2013
Resultater
› 117,347 fødsler fra 2009-2010 før under og etter pandemien
› Ca 26 000 gravide kvinner vaksinert
› Gravide som var vaksinert hadde IKKE økt risiko for dødfødsel
› adjusted hazard ratio, 0.88; 95% CI, 0.66-1.17
› Gravide som fikk influensa (KUHR) under pandemien hadde
nesten doblet risiko for dødføsel
› adjusted hazard ratio, 1.91; 95% CI, 1.07-3.41
› Gravide som ble vaksinert hadde lavere risiko for influensa
(KUHR)
› adjusted hazard ratio, 0.30; 95% confidence interval, 0.250.34
Reseptregisteret
(NorPD)
•Antivirale medisiner
•Andre medisiner
Norsk
Pasientregister
(NPR)
•Diagnoser m/dato
Meldesystemet for
smittsomme sykdommer
(MSIS)
•Positive H1N1 tester
•Dato for symptomdebut
HELFO-data
(KUHR )
•Fastlege/legevakt
•Influensa
•Andre diagnoser
DSF - Folkeregisteret
•Studiepopulasjon
•Sivilstatus
Statistisk Sentralbyrå
(SSB)
Vaksinasjonsregisteret
(SYSVAK)
•Inntekt
•Utdannelse
•Vaksinasjonsstatus
•Dato for vaksinasjon
Fødselsregisteret (MFR)
•Fødselsutfall
•Kronisk sykdom og tilstander hos
mor
•Perinatale diagnoser
21
Temporal Distribution of Vaccination and LaboratoryConfirmed Pandemic Influenza.
Håberg SE et al. N Engl J Med 2013. DOI: 10.1056/NEJMoa1207210
Del 1 Svangerskap:
MAY 27 2010
REK application sent
Tidslinje for tillatelser og tilgang til de ulike registrene
JUNE 26
REK approval received
JULY 7
REK notification sent
AUG - SEPT
JUNE 11- MSIS
Letter to HOD sent
JUNE 10
DT application sent
JULY 23 - MSIS
Justice Dept sends
letter to HOD
DT application sent
SEPT 29
REK notification approval received
4 mars
2011
REK correspondance
SEPT 21 MSIS
HOD approves H1N1
as group A disease
SEPT 21 MSIS
DT approval
withdrawn
OCT
NOV 5
DT meeting &
DT final approval received
Correspondance
about linkage
JULY 2-9
NPR meeting &
correspondance
about linkage procedure
2010
May
2011
June
July
August
JUNE 22
SYSVAK datafile received
JUNE
MFR data received
MAY 7:
DSF: Data application sent
JUNE 14
NPR Data application sent
Sept
Oct
OCT 5
MSIS data received
JULY 8
SSB data application sent
DEC 1
SSB datafile prepared
for linkage with NorPD
JULY 8
DSF datafile received
JULY 13
NPR datafile received
OCT 20
Preliminary DATA
File linked
MFR,DSF,MSIS,
SYSVAK,NPR
Dec
DEC 8
SYSVAK update received
Jan
Updated MFR data
received
Feb 11. NorPD and
SSB linked
Jan 2011
Updated Preliminary
DATA file linked
MFR,DSF,MSIS,
SYSVAK,NPR
RegFlu - ressursbruk
› Første runde med kobling i RegFlu tok 1 år og kostet 1,5
millioner kroner
› Regnet ikke med kostnader i REK, HOD, Helsedir, Datatilsynet, SSB,
Folkeregisteret, Justisdep
› FHI har til enhver tid mange slike prosesser
› Representerer betydelig dobbeltarbeid, meget store
kostnader og uakseptabel ressursbruk
› Usikkert om personvernet ivaretas best ved mange
overlappende koblinger
› Unødig offentlig byråkrati eller betryggende forvaltning?
Er dette godt nok?
NEI
Forslag til forbedringer
Nasjonalt legemiddelregister
› Reseptregisteret
› Legemiddelbruk i sykehus, sykehjem og andre institusjoner
› Samordne med eHelse, eResept, kjernejournal, EPJ, mange
initiativ i sykehus
”KommuneNPR”
Data fra primærhelsetjenestene
› Behov for bedre kunnskap om
› Forekomst av sykdom
› Behandlingseffekt, kvalitet og pasientsikkerhet
› Virkninger av samhandlingsreformen
› Pasientforløp
› HOD har varslet utredning av et helseregister for de kommunale
helse- og omsorgstjenestene
Helseregistre – 10 svakheter
1. De som har meldt inn data får lite tilbake
2. Helseregistrene er ikke tilstrekkelig integrert i informasjonssystemene i
helsetjenestene
3. Lovverket er komplisert og utilstrekkelig
4. Saksbehandlingen er omfattende og langsom
5. Organiseringen er fragmentert
6. Styringen er ikke god nok
7. Den samfunnsmessige legitimiteten er ikke sterk nok
8. Registre oppfattes som en trussel mot personvernet
9. De teknologiske løsningene er umoderne
10.Det er for lite analyse, publisering og formidling tilpasset
Helseregistre – 10 sterke sider
1. Skånsomme
• Observere – ikke intervenere
2. Omfatter alle
• Unngår skjevheter
3. Personvernvennlige
• Unngår tilgang til journaler, begrenser antall variable, unngår
tilgang til personidentifiserbare data
4. Langsiktige og prospektive
5. Raske svar
6. Størst mulig antall deltagere
7. Industriuavhengige
8. ’Post-marketing’ studier
9. Betjener mange formål
10.Kostnadseffektive
Hva ønsker vi oss?
én innbygger – én journal
ett helsedatasystem - mange formål
fra datainnsamling til analyse, formidling og tiltak
Takk
[email protected]
Hva har vi oppnådd?
›
›
›
›
›
›
›
Videreutvikling av Norsk pasientregister
Etablering av Hjerte- og karregisteret
Flere nasjonale medisinske kvalitetsregistre
Videreutvikling av servicemiljøer for kvalitetsregistre
Teknisk rammeverk for innrapporteringsløsninger
Publikumstjenester (Mine vaksiner)
Samarbeid mellom sentrale registre og medisinske
kvalitetsregistre
› Integrering mot E-helsearbeidet nasjonalt
Prioriterte områder 2012-2013
›
›
›
›
›
›
›
Personvern: Utredning av reservasjonsrett
Juss: Gjennomgang av lovverket og forenkling
Samhandling: Bedre data fra primærhelsetjenesten
E-helse: Enda tettere integrering mot det nasjonale arbeidet
Modernisering av Dødsårsaksregisteret
Kvalitet: Videreutvikling av kvalitetsregisterfeltet
Pasientsikkerhet: Bedre data om legemiddelbruk
Helseregisterstrategien (2011)
HOVEDGREP 1: Fellesregistermodellen
› Pragmatisk tilnærming
› Er det mulig å samle registre i klynger?
› Hva kan oppnås gjennom bruk av eksisterende data?
› Basisregister + kvalitetsregistre = Fellesregister
› Mål
›
›
›
›
Forbedring av eksisterende registre innenfor dagens lovverk
Bedre faglig organisering
Unngå mange ulike og overlappende registre (personvern)
Skape grunnlag for felles teknologiske løsninger (>
informasjonssikkerhet)
› Ikke nødvendigvis opprettelse av et nytt personidentifiserbart helseregister
etter helseregisterlovens § 8 tredje ledd
› Grundig utredning av personvern i forbindelse med eventuelle forslag om
etablering av nye registre
Helseregisterstrategien (2011)
HOVEDGREP 2: Felles teknologiske løsninger
›
Økende bruk av felles teknologiske løsninger for innrapportering,
registerdrift, publiseringsløsninger, brukertjenester osv
›
Kort sikt: Fra papir til elektronisk innrapportering
›
Fagapplikasjoner installert som fellestjenester
›
Lang sikt: Systematiske analyser av rutinemessig innsamlede data –
Unngå duplisering av data (personvern)
›
Sikre tilgangskontroll, logging/sporing, kryptering (informasjonssikkerhet)
Personvern i NHRP
Bygger på en serie utredninger om personvern gjennom minst 10 år:
›
›
›
›
›
›
›
Helseregisterloven 2001
Biobankloven 2001
Lovendring - personidentifiserbart NPR 2007
Helseforskningsloven 2008
Helsepersonelloven 2008
Lovendring Hjerte- og karregisteret 2010
Utredning fra Personvernkommisjonen 2009
NOU 2009:1 Individ og integritet. Personvern i det digitale samfunnet
Mekanismer for personvern i helseregistre
› Sentrale helseregistre inneholder begrenset antall opplysninger om hver enkelt
› Forskningsfiler utleveres avidentifisert (også til interne forskere)
› Data sendes kryptert
› Begrenset antall personer har tilgang til både personopplysninger og
helseopplysninger
› Streng kontroll med hvor filer oppbevares og brukes
› Intern kryptering er innført i de sentrale helseregistrene som inneholder
personopplysninger
› De registrerte har rett til innsyn og retting
Helseregistre

similar documents