Astri Halsa

Report
Å være mamma med psykiske
helseplager
Sykmeldt fra jobben, men ikke fra
mammarollen
1
En studie av moderskap og barneomsorg i
velferdsstaten når mor har psykiske helseplager
• Hva opplever foreldre (mødre) med psykiske lidelser som vanskelig i
barneomsorgen, og hvilke forhold har betydning for mestring?
• Foreldrenes erfaringer med offentlig hjelp og støtte til barneomsorgen;
hva ønsket de hjelp til, hva fikk de hjelp til og hvordan kom hjelpen i
stand?
• På hvilken måte kan ansatte i psykisk helsevern hjelpe og støtte
pasientenes barn; hvilke forhold hemmer og fremmer en slik praksis?
• Kjernebegreper: Foreldreskap, psykiske lidelser og velferdsordninger
2
Hvordan etablere et sosiologisk blikk på
”psykisk syke foreldre (mødre)”?
• I forskningslitteraturen er personer med psykiske lidelser
konstruert som avvikere, sosialt ekskluderte Fokus har
vært patologi, avvik og mangel på kapasitet
• Familien blir tematisert, enten som årsak til problemet eller
i diskusjoner om ”familiebyrder” den ”syke” påfører sine
nærmeste pårørende
• Mødre med psykiske lidelser blir forskningsmessig
framstilt som lite kommunikative, ineffektive og med
redusert evne til grensesetting og som uforutsigbare
3
Alternative perspektiver
• Moderskap er mye mer enn ”mors psykologiske evner til å stimulere
sitt barn og være der barnet er”.
• Moderskap som kontekstuelle, kulturelle og historiske praksiser.
• Mødrenes erfaringer analyseres ikke som private erfaringer men
o forestillinger om foreldreskap,
kontekstualiseres i lys av kulturelle
barneomsorg og psykiske lidelser
• Aktør og hverdagslivsperspektiv – for å få inntak til å forstå hvordan
individuelle, relasjonelle og samfunnskapte betingelser håndteres av
mødrene
4
Sentral problemstilling:
• Hvordan kvinner med psykiske helseplager
forhandler sin identitet som ”mamma” og
”psykisk syk” i lys av de kulturelle
rammene som omgir det senmoderne
foreldreskap og kulturelle forestillinger om
psykiske helseplager.
5
Kvalitative intervju med 14 mødre og 7
pårørende –
Tilnytning til arbeidsmarkedetAntall
2 i arbeid
11 – uføretrygdet
1 student
Alder
2 yngre enn 30
12 personer 35 –45 år
Antall barn
3 familier med ett barn
11 familier med 3 eller flere barn
Alle et barn mellom 3-15
Alder på barna
Ekteskapelig status
4 gift - 5 gjengift/samboer
2 enslige 3 enker
Psykiske helseplager
3 opplevelse av forbigående plager
11 langvarige plager
6
Fra et helsetjenesteperspektiv til et
hverdagslivsperspektiv på sykdom
• Inspirasjon fra medisinsk sosiologi – fokus på hvordan »kronisk
sykdom virker inn på dagliglivet, sosiale relasjoner og egen identitet.
• Hvordan folk balanserer krav og usikkerhet knyttet til kroniske
sykdomsforløp med forsøket om å opprettholde dagliglivets sosiale
rutiner
• 4 temaer går igjen: a)hvordan sykdomsforløpet blir forstått ut fra
individets subjektive opplevelser av sykdomsforløpet, håndtering av
hverdagslivet, c)biografisk arbeid, dvs endring av livsplaner og
forståelse av seg selv og egen identitet og d) kulturelle perspektiver på
sykdom og lidelse.
• Felles: å forstå mening og erfaringer i kontekst med utgangspunkt i de
«sykes erfaringer»
• Stor variasjon i hvordan plagene omtales: nerver, utslitt, vondt i hodet,
knekker, rier, migrene og depresjoner
7
Opplevelse av egne plager
• Lidelsen som avbrudd – brå overganger, midlertidig krise
• Lidelsen som inntrenger i livet – gradvis forverring av
symptomer. Lidelsen forstås og forhandles fram
–
–
–
–
Det unormale blir forstått – en lettelese
Det unormale kommer og går
Det unormale trenger inn, forverres og vender stadig tilbake
Mange belastninger og nerver skaper avmakt og apati
• Lidelsen som en del av livet – erkjente psykiske plager når
de blir foreldre
8
Lidelsen som avbrudd i det normale
livet
• Brå overganger – midlertidig krise
• Noe som går over – forutsigbart resultat – en friskner til
• Få tegn på at «noe er galt» i forkant – « det begynte i
september»…..
• Utbruddet – en plutselig hendelse som gjør at familielivet må
revurderes og omorganiseres ; « jeg var en slik type som kunne
stå med en unge på hver arm, lage middag og hjelpe den tredje
med lekser». – og plutselig ble jeg liggende i senga»
• «Jeg ser ikke på meg selv som en psykiatrisk pasient, jeg er
kommet i psykose 2 ganger.
• Lite forhandlinger og diskusjoner rundt definisjon av lidelsen
• Krisen som varsko – det kan skje igjen
9
Psykiske lidelser om inntrenger
•
•
•
•
•
Når sykdommen blir en inntrenger betyr det at sykdommen blir en permanent del
av livet. De som rammes aksepterer symptomer og behandling og planlegger rundt
dette og vanligvis strever den syke med å minimalisere graden av sykdommens
påtrengenhet. Sykdommen truer en persons kontroll over eget liv og skaper derved
en usikkerhet, som igjen truer selvforståelsen og identiteten til den som rammes
(Charmaz 1997, s. 42-44) . Veien fram til å definere plagene som psykisk lidelse
har for mange vært lang og kronglete
1. Det unormale blir forstått – lidelsen får en forklaring eller navn, fra
samlivskonflikter til en historie om seksuelle overgrep, og fra umoralske bisarre
handlinger til manisk depressiv.
Ektefellen uttrykte veldig tydelig og klart hvilken lettelse det var for familien da
mors symptomer og adferd ble forstått. Han navngir en psykiater og sier: ”Det var
et helvete til vi møtte henne. Du kan si at da vi traff henne ble vi nesten en ny
familie”.
Fører til en narrativ rekonstruksjon – for de voksne eller også sammen med barna
Diagnosen fører til normalisering….og innsikt og reorganisering – mor
utføretrygdet
10
Faser: Det unormale kommer og gårog blir stadig mer påtrengende
•
Knekker – det unormale blir skjøvet bort og fortrengt
•
•
1. og 2. utbrudd fortolkes som «avbrudd i livet»
Å kjempe i mot og fortrenge symptomer – vet hvordan «bunnen kjennes»intenst arbeid for opprettholde sin identitet som frisk og velfunderende.
Faser som forverrer seg og får store konsekvenser – sammenhengenede
innlagt 2 år (barn 2 og 5 år)
«jeg mobiliserte og mobiliserte – men denne gangen ble jeg ikke bedre» - i
fast arbeid fram til innleggelsen – men nå, etter innleggelsen forstår jeg at
disse depresjonene blir jeg aldri kvitt – jeg er blitt uføretrygdet og datteren
min (12 år) flytter til pappen sin»
Normalitetsfasaden viktig – skjuler symptomene for omverden og nære
pårørende
•
•
•
11
Det unormale trenger inn, forverres
og vender stadig tilbake
• Lidelsen mer eller mindre konstant tilstede – den krever
kontinuerlig oppmerksomhet, tid og påtvunge tilpasninger
• Livet uforutsigbart og preget av usikkerhet og
uforutsigbarhet
• Mange innleggelser – mye kontakt med helsevesenet
• Lidelsen får stå store konsekvenser at den ikke kan holds
skjult for omgivelsene
12
Store belastninger skaper avmakt,
apati og en problemspiral
• Livsproblemer virker sammen, forsterker hverandre
• Mor, 4 barn lever sammen med en mann med psykopatiske
trekk
• Mor deprimert – orker ikke skilsmisse, redd for å ikke
greie barna alene.
• Barna får problemer – eldste datter rømmer
• Mor mer deprimert – barnevernet kontaktes
• 2 barn flytter ut, mor separeres, barna store
atferdsproblemer
• Å leve i en belastet situasjon og samtidig har psykiske
helseproblemer – kan skape en form for
handlingslammelse som forsterker problemene
13
Psykiske lidelser som en del av
livet
• Har symptomer og blir behandlet før de blir gravide
• De har blitt mødre relativt unge og barna er fortsatt små
• Tett og stabil oppfølging av hjelpeapparatet fra de var unge
jenter
• Enslige mødre – sårbar livssitusjon – avhening av hjelpere
og nettverk og sårbare dersom hjelpen opphører.
14
Forstålse og forklaring på sykdom
og plager
• Felles for alle
• Hvordan forstå og forklare at lidelsen rammet meg og skammen
og tabuene knyttet til å være en psykiatrisk pasient.
• Forklaringer handlet om arv, vanskelige livshendelser og stress
– og aller mest om vanskelige barndomsopplevelser
• Lidelsen/symptomene skjøv vekk deres «egentlige jeg» – jeg
var/ er en annen person
• I jakten på forklaringer skjer det ofte en biografisk omskriving –
som delvis handler om å legitimere hvorfor jeg er blitt som jeg
har blitt – for å opprettholde en personlig integritet – en slags
moralsk mestringsstragei (Måseide 1984) – sosiale forklaringer
(vanskelig barndom), stress i familiesituasjonen (syke
barn/konflikt med ektefelle)
15
Psykiske plager, men ikke psykisk
syk
•
•
•
Noen knyttet sykdomsbegrepet til sine plager, spesielt de som opplevde «sykdommen
som avbrudd» – brå og tydelige skift mellom frisk og syk og de snakket om da jeg var
syk
Andre trengte sykdomsbegrepet for å opprettholde pasientens og familiemedlemmenes
sosiale selvbilde , da det umoralske blir definert som sykdom – eller for å slippe å bli
anklaget for å være lat – for å få aksept for fritak fra plikter i mor og husmor-rollen
De fleste hadde problemer med å definere sine plager som sykdom
–
–
–
Kan henge sammen med at vi levere i en kultur hvor helse er dikotomisert – enten frisk eller syk
Wilson Beredsford(2002) hevder at plager og følelsesmessige svingninger må forstås som et kontinuum – en
skala med relativ velvære i den ene ytterkant og lovskriser i den andre – og de fleste bevegerr seg fram og
tilbake
De samme forfatterne mener at diskursen om psykiske lidelser er dominert av en forståelse av « permanency of
defect» – støttes av gallupundersøkelser som viser at 30 % mener at psykisk syke aldri blir friske
16
Tabuisering av plager tydelig
uttrykt:
•
Hvor tabubelagt det er skal man ikke undervurdere. Datteren min synes det er så
vanskelig å ta det opp på skolen. Det er så mange som sier at det er så mye åpenhet
rundt det. Men slik er det ikke. Jeg sier det ikke… Jeg prøver å unngå å snakke om det.
Glatt prøver jeg det. Jeg formidler det til ingen”.
•
Jeg tror det er fordi det ikke synes utenpå, og da har det veldig lett for å bli sånn at du
er lat og ikke gidder å gjøre noe. For du ser jo frisk ut utvendig”.
• Frykten for fordommene – verre enn fordommene
•
Jeg føler det kan bli litt sånn her også, at folk er redde for å sende ungene sine hit, fordi
jeg er i psykiske ubalanse. Det har ikke skjedd ennå, men jeg føler at folk tenker slik”.
•
”Den dagen jeg skulle legges inn da sov jeg ikke om natta. Jeg så for meg et rart sted
med masse rare folk. Og da blir vel ungene ertet på skolen, hvis jeg skal dit. Jeg var
redd for at de skulle mobbes, hvis jeg skulle dit. Men det var helt feil”.
17
Hovedfunn
• Det vanlige og uvanlige dagliglivet – likt
som andre familier – og det strevsomme og
vanskelige
• Å framstå i egne og andres øyne som
anstendige og gode nok foreldre på områder
det er kulturell enighet om at foreldre må
mestre(s.63)
18
Det senmoderne foreldreskap
• Familielivet i endring- nye familieformer, kvinners
karriereorientering, endring farsrollen, barn som
planlegges og er ønskete.
• Senmoderne familieliv preget av mangfold, valgfrihet,
autonomi, individualisering og refleksivitet
• Ny type opplevd ansvar. Økt frihet - individualisering av
problemer og ansvar.
• Offentliggjøring av omsorgsoppgaver – samtidig som
foreldrenes personlige ansvar for barna utvides og blir
tillagt større betydning.
19
Senmoderne foreldreskap: ӌ
skape sitt barn”
• Barn som ”görbarhetsprosjekt”:
• ”de (mødre)sägar at de kännar at de skaper barnets framtid” (Bäck
Wicklund & Bergsten (1997).
• Målet med barneoppdragelse er å få ”en upåfallen unge/en vanlig unge
(oppskriften variere kulturelt og historisk ) (Briggs 1991)
• Kvaliteten på barnas omsorg må vurderes kontinuerlig – mødre sikrer
at hvert ledd i omsorgskjeden er god nok (Andenæs 1996)
• Senmoderne familieliv med små barn er barnesentrert, nærmest
barnedefinert (Dencik 1999)
• Familien med fokus på barna det viktigste i foreldrenes
livsplaner/”barna først” (Bäck Wicklund & Bergsten (1997).
20
Frønes: Moderne familier
•
•
•
•
•
Nærhet og følelser: barnet plasseres i følelsesfellesskapets sentrum
som familiens grunnleggende prosjekt (S 277)
Følelsene er bindemiddel, lim i familiene
Foreldre som supportere for barna
Stor grad av forelderavhengighet – utdanning og organisert fritid
skaper nye og mer omfattende krav til foreldrene
Alderssegregering- barn i større grad knyttet til sin alderskohort enn
tidligere og dette forsterkes av populærkulturen
• Paradoks: Barns økende individualisering
samtidig med økt forelderavhengighet
21
Ideologien om intensiv foredling – å skape sitt barn:
- et dominerende kulturelt repertoar
• Det pedagogiske og psykologiske foreldreskap
• Foreldre som håndterer alle aspekter ved barns forhold til
sine omgivelser
• Familielivet er barnedefinert, omsorgen er arbeidsintensiv,
styrt av ekspertråd og emosjonelt og sosialt svært krevende
(Hays 1996, Lareua 2003).
• Et prosjektsyn på barn: hva foreldre(mødre) gjør med
barna som avgjør barns utvikling
• Ideologien forsterkes av ekspertkunnskapen som trenger
inn via medier – førskolelærere, lærere…
22
Aviser og media fylt opp med råd om hvordan
foreldreskapet bør utøves
• Hvis jeg ikke leser for barnet mitt risikerer det å bli en skoletaper –
”lesing gir forsprang heter det i boklubbens reklamemateriell
• Foreldre i dag mestrer jobb og karriere, men er usikre i foreldrerollen
(aftenposten aften 10.09. 2007). De ringer oss å spør om utslett, bæsjig
og soving (helsesøster)
• ”vi har et helt forelderbibliotek hjemme” (far til Kai på ni mnd)
• ”Professor vil sende foreldre på skolekurs” (Aftenposten 21.08.07).
Skolen er blitt så komplisert at foreldre må sendes på kurs før barna
begynner i første klasse Foreldrerollen er så viktig for at barn skal
lykkes i skolehverdagen (Thomas Nordahl)
23
Normalitetskampen
• ”Å være som alle andre og samtidig ikke”
• Kampen mot symptomene- dempe, skjule, skjerme
• Å utsette sine barn for ”risiko og fare”
• Symbolske markører for å skape og vise fram normaliteten – ”det skal
ikke synes på ungene” – men hvilke normalitetsstandarder?
• Å være en synlig og deltakende mamma et symbol på god
barneomsorg
• Kulturelle normer omformes til kulturelle krav
• Kjemper for å opprettholde personlig og sosial kontroll- normaliteten
trues fra to hold – sykdommen og mangler ved foreldreskapet
24
To- forsørger familier
• Den andre forelderen: praktisk tilrettelegger, emosjonell
støtte, og ”fender” for barna
• En indre sammenheng i familien kan være en forutsetning
for at familien er robust til å tåle belastningene
• Psykiskiske plager belastende for sosiale relasjoner: det
indre livet i familien blir berørt og forstyrret av alvorlige
psykiske helseplager - familiekonflikter.
• Personer med alvorlige psykiske problemer tre ganger så
stor sannsynlighet for å ble skilt som andre (Social Excluison
).
Unit 2004
25
Eneforsørgerfamilier
• Ene - foreldreskap kan på den ene side gjøre barna mer
utsatt for foreldrenes problemer, samtidig som eneansvaret kan være en ekstra stressfaktor som bidrar til at
lidelsen blir mer alvorlig
• Eneforsørgernes strategi: intenst arbeid for å kontrollere
symptomer og forsøket på å holde plagene skjult for
ungene.
• Nært støttende familienettverk viktig for mestring
• Men: Mødrene ønske om å beskytte og bevare sin identitet
som gode mødre kan føre til sosial tilbaketrekning – og
hemme nettvekets mulighet for å gi støtte
26
Mødrenes opplevelser
• Superhusmødrene – ”selv om jeg har problemer skal det ikke synes på
ungene
• Opplevelsen av å ikke greie å være følelsesmessig tilstede i ungenes liv
– ”jeg har greid å være mor sånn praktisk, men når en er så dårlig ser
en ikke barnas behov”
• Skjerme barna for vanskelige opplevelser –”jeg er så redd for å skade
datteren min , at jeg ikke er god nok mor – at hun merker at jeg har
nerver og tar skade av det”
• Utrygge barn som har ”sett og hørt for mye”: ”hun tisser på seg”, hun
vokter oss” , ”hun sovner ikke før jeg har lagt meg”, ”hun tror det er
hennes skyld at jeg gråter”
•
Dårlig samvittighet, skam og skyld fordi de ikke kunne være mor på den rette måten
• Tausheten i familien – alle unngår å snakke om ”det”
27
Tausheten
• ”Vi har aldri greid å snakke fornuftig med barna. Verken
jeg eller kona mi er flinke til å ta det opp. Vi vil helst
glemme det”
• «Jeg tror det er veldig vanskelig for de fleste foreldrene å
snakke med barna om det . For tenk så mye vi vet om det
og så mange som har sagt det til oss, og så lite vi gjør. Hva
skal jeg si – det er så vanskelig og barna trekker seg unna
når vi prøver. Vi vegrer oss veldig for å snakke om det for
vi er s glade for at det ikke er så ille nå, selv om vi vet at
det er feil»
28
Intensiv foredling” – oppdragelsesidealer
unike for middelklassen?
• Ja – og nei.
• Klassebaserte kulturelle praksiser spiller en avgjørende
rolle i reproduksjon av sosial ulikhet. Lareaus hovedpoeng
i den etnografiske studien Unequal childhoods fra USA
• Liten tvil om at foreldrenes kulturelle og sosiale kapital har
betydning for hvilke forelderpraksiser som leves ut.
• Når det gjelder oppdragelses idealer mener jeg at ”mødre
med nerver” og deres forståelse av sitt moderskap peker i
retning av at middelklassenormene treger inn og dominerer
forståelsen.
29
”Mødre med nerver” – mødre i en
fiendtlig kontekst
• ”Psykisk sykdom” – og ”moderskap” står i
et innbyrdes motsetningsforhold til
hverandre: ”Mødre med nerver er farlige
mødre”:
– i mødrenes øyne
– i samfunnets øyne
– i hjelpernes øyne
30
Avmektige foreldre – bygger høye gjerder rundt
familierommet
• Foreldrene er avmektige i sitasjonen
• De vet ikke hva som kan gjøres og hvem som kan
gjøre det
• Foreldre oppfatter sitt mandat som foreldre som at
de selv har ansvar for at det går bra med barna
• Problemene oppfattes som private – og derved
ikke som en oppgave det offentlige har ansvar for
31
Møtet med hjelpeapparatet
• Hjelpsøking- ikke styrt av rasjonalitet men av
verdier og kultur – ”en prosess uten manus”
(Baldock og Ungerson 1994)
• Foreldre oppfatter sitt mandat som foreldre som at
det er de selv som har ansvar for at det går bra
med barna
• Foreldre som sliter med sine foreldreoppgaver pga
egne vansker har verken klare spørsmål (behov)
og det finnes heller ikke klare svar (tjenestetilbud).
32
Foreldre som velferdaktører
•
•
•
•
•
«Aktørperbegrepet» innebærer en utvidelse i forhold til «brukerbegrepet» - og
innebærer at personene også har et liv utenfor velfedsapparatet – og at dette
livet påvirker kontakten. Nære og fjerne betingelser påvirker hvordan
problemet vurderes, hvilke erfaringer personene har med hjelpeapparatet, hvor
tilgjengelig og stigmatisert hjelpeapparatet er påvirker, sammen med fjerne
betingelser 8strukturelle forhold) som klasse, kjønn, entisitet…
Eks:
Kulturelle forestillinger: omsorgen for ”barn uten synlig problemer er” er
foreldres ansvar alene.
Mødre med psykiske lidelser lever i en risikoutsatt situasjon; de er kompetente
kulturelle individer som forstår seg selv slik kulturen forstår dem: som
marginaliserte og ”skyldige mødre”.
Psykisk sykdom forbundet med begreper som irrasjonalitet, manglende ansvar
tap av kontroll, skade på seg selv, skade på andre (Bowers 2000), mens
foreldreskap forbindes trygghet, forutsigbarhet, stimulering, ansvar….
33
Det ambivalente moderskapet – de vil og de
vil samtidig ikke
• Forebyggende arbeid for barn – handler om å få foreldrene
med på laget.
• Getting, keeping and engaging parents (Moran et al 2004)
• Timing – når er foreldre klare for hva? Hvis det er mange
belastninger – kan være viktigere å hjelpe foreldre med
dem, før en hjelper barna
• Prosess og tid
• Hvordan etablere en god relasjon med foreldre – basert på
tillit
• Samme sko passer ikke for alle – flere alternative tilbud
34
Barn som pårørende – hvordan komme i
posisjon til å hjelpe?
• Med utgangspunkt i denne argumentasjonen vil det blant
annet være avgjørende at foreldrene ikke ensidig møtes av
diagnostiske verktøy som kartlegger deres
foreldrefungering. Mer systematisk kartlegging barnas
omsorgssituasjon kan i mange tilfeller være nødvendig,
men dette må kombineres med hjelpere med tilgjenglig tid
som kan vise forståelse, innlevelse og høre hele historier –
historier om omsorgsfulle og mestrende mødre og om
farlige mødre.
35
Litteratur
Beardslee, W. R., Bemporad, J., Keller, M. B. & Klerman, G. L. (1983). Children of parents with major affective disorders: a review.
American Journal of Psychiatry, 140(7): 825-832.
Beck-Gernsheim, E.(1992). Everything for the Child - for Better or Worse? In U. Björnberg (eds): European Parents in the 1990s.
London: Transaction publisher.
Bech-Jørgensen, B. (1999). Normalitetsbilder. Aalborg Universitet: Alfuff.
Björnberg, U.(ed)(1992). European Parents in the 1990s. Contradictions and Comparisons. London: Transaction Publishers.
Dencik, & P. Schultz Jørgensen (Red.), Børn og familie i det postmoderne samfund (s. 245-272). København: Hans Reitzels
Forlag.
Egelund, T. (1997). Beskyttelse af barndommen: Socialforvaltningers risikovurdering og indgreb. København: Hans Reitzels
forlag.
Ericsson, K. (1996). Barnevern som samfunnsspeil. Oslo. Pax
Giddens, A. (1996). Modernitet og selvidentitet: Selvet og samfundet under sen-moderniteten. København: Hans Reitzels Forlag.
Halsa, A. (2008) “Mamma med nerver”. En studie av moderskap og barneomsorg i velferdsstaten, når mor har psykiske helseplager.
(Dr. polit avhandling). Trondheim, NTNU: Institutt for sosiologi og statsvitenskap.
Hays, S. (1996) The cultural Contradictions of Motherhood. New Haven: Yale University Press.
Putnam, R. D.(2000): Bowling Alone – The collapse and revival of American community. New York: Simon & Schuster.
Read, J. (2000). Disability, the family and society. Listening to mothers. Buckingham: Open University Press.
Rutter, M., & Quinton, D. (1984). Parental psychiatric disorder: effects on children. Psychological Medicine, 14(4): 853-880.
Schultz Jørgensen, P. (1999). Familieliv – i børnefamilien. I: L. Dencik & P. Schultz Jørgensen (Red.), Børn og familie i det
postmoderne samfund (s.108-131). København: Hans Reitzels forlag.
Smith, M. (2004). Parental mental health: disruptions to parenting and outcome for children. Child and Family Social Work, 9(1): 3-11.
Stefansen, K.(2007). Familiens rolle I reproduskjon av ulikhet. Kunnskapsbidrag fra kvalitative studier av foreldreskap. Sosiologisk
tidsskrift (3): 245- 264).
Tøssebro, J. & Lundeby, H. (2002). Å vokse opp med funksjonshemming - de første årene. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Tøssebro, J & Ytterhus, B. (2006)(red). Funksjonshemmet barn i skole og familie. Inkluderingsideal og hverdagspraksis. Oslo:
Gyldendal Akademisk.
36

similar documents