arbeiderpartiets storhetstid

Report
NORGE I ETTERKRIGSTIDA
1945 - 1990
POLITIKKEN
Hvem skulle styre
 Mai 1945
samlingsregjering ledet
av Einar Gerhardsen
 Fellesprogrammet vedtas
 Valget høsten 1945 gir
Arbeiderpartiet rent
flertall på Stortinget
Fellesprogrammet
 Arbeid til alle
 Økt produksjon
 Gode kår til alle gjennom
rettferdig fordeling
 Fredelige løsninger av
konflikter i arbeidslivet

Fellesprogrammet stod
over partiprogrammene i
1945.
ARBEIDERPARTIETS
STORHETSTID




Rent flertall fra
1945-1961
Sosialistisk parti
Industriarbeidernes
parti.
Nære forbindelser til
fagbevegelsen





Sto for:
Sterk statlig styring
over økonomien
Statseide bedrifter
Utbygging av
velferdsordningene
Lik rett til utdanning
for alle
EINAR GERHARDSEN








Født i 1897 i Oslo
7-årig folkeskole
Jobbet som veiarbeider
Fikk verv i politikken og var
ordfører i Oslo i 1940
Satt i konsentrasjonsleir
under krigen
Norges statsminister 194555 og 1955-65 (Minus 3
uker i 1963)
Kalles landsfaderen
Døde i 1987
DE BORGERLIGE PARTIENE








Høyre – 1884
Fritt næringsliv
Lavere skatter
Byparti
Venstre – 1884
Vinglete
Innbyrdes strid
Splittet i 1972






Bondepartiet – 1920
(Senterpartiet fra
1959)
For bønder
Bygdeparti
Kristelig folkeparti1933
For kristne mennesker
Skulle fremme
kristendommen i skole,
familie og samfunn
NYE PARTIER
Sosialistisk Folkeparti
 Dannet i 1961
 Sosialistisk Venstreparti
fra 1975
 Ville stå mellom NKP og
AP
 Dannet på bakgrunn av
motstand mot norsk
medlemskap i NATO og
frykt for 3. verdenskrig
 Ville være et fredsparti
Anders Langes parti….
 Til sterk nedtettele av
skatter, avgifter og
offentlige inngrep- 1973
 Fremskrittspartiet fra 1977
 A.L. drev kennel og skrev
Hundeavisen.
 Nedsettelse av skatter og
avgifter
 Staten skal ikke blande seg
 Populistisk protestparti
Kings Bay ulykken




En gruveulykke på
Svalbard i 1963
Staten var eier og
fikk kritikk.
Mistillitsforslag til
regjeringen
Regjeringen faller og
John Lyng (H)
danner regjering


Denne regjeringen
hadde ikke flertall
og falt etter noen
uker.
Perioden ble likevel
viktig fordi de
borgerlige partiene
fikk vist at de kunne
samarbeide om
regjeringsmakt.
Sentrale etterkrigspolitikere
Gro Harlem Brundtland
 Lege
 Miljøvernminister 1974
 Statsminister 1981,198697(minus 89-90)
 Første kvinnelige
statsminister i Norden
 Brundlandrapportenbærekraftig utvikling.
 1998- 2005
generalsekretær i WHO
«Kvinneregjeringen» i 1986 8 av 18 statsråder var kvinner.
Dette ble en verdenssensasjon
Sentrale etterkrigspolitikere
Kåre Willoch
 Høyres leder i 80-årene
 Statsminister i 1981-86
 Ville senke skattene
 For privatisering av
kommunale tjenester
 Landet ble «åpnere»
 Fritt boligmarked
 Lettere å få lån
 Økonomisk krise
Gro og Kåre debattene
EU-STRIDENE
1972 EF
 De Gaulles veto i 62 og 67
 I 1970 vedtok Stortinget å
søke medlemskap i EF.
 En svært bitter strid
 Folkebevegelsen mot norsk
medlemskap i
Fellesmarkedet
 Ja-partiet- H (+ deler av
andre partier)
 Nei-partiene SV og SP
 53,5 % mot og 46,5 %
prosent for.
1994 EU
 Sovjetunionens fall
 EU utvides med østeuropeiske og nordiske
land
 Tiden inne for Norge
 Frontene likedan som sist
 Nei til EU og
Europabevegelsen
 52,2 % nei-stemmer
 http://tv.nrk.no/program/
mdfp13002012/nei-ogatter-nei-norge-og-eu-i50-aar
1972
Ja
Østfold
48,5
Akershus
56,8
Oslo
66,5
Hedmark
44,4
Oppland
39,9
Buskerud
53,9
Vestfold
56,7
Telemark
38,4
Aust-Agder
45,6
Vest-Agder
42,9
Rogaland
44,8
Hordaland
52,8
Sogn og Fjordane30,8
Møre og Romsdal29,2
Sør-Trøndelag 42,4
Nord-Trøndelag 31,6
Nordland
27,5
Troms
29,8
Finnmark
29,6
Hele landet
46,5
Nei
51,5
43,2
33,5
55,6
60,1
46,1
43,3
61,6
54,4
57,1
55,2
47,2
69,2
70,8
57,6
68,4
72,5
70,2
70,4
53,5
1994
Ja
53,5
63,8
66,6
42,7
44,1
57,2
57,0
42,2
44,4
45,6
45,3
43,7
31,8
38,4
45,0
36,0
28,6
28,5
25,5
47,8
Nei
46,5
36,2
33,4
57,3
55,9
42,8
43,0
57,8
55,6
54,4
54,7
56,3
68,2
61,6
55,0
64,0
71,4
71,5
74,5
52,2
NÆRINGSLIV OG
ØKONOMI



Staten bestemte
Vi hadde planøkonomi
rett etter krigen
Prisdirektoratet
opprettes


Man måtte søke om
å få kjøpe f.eks
materialer til hus
Staten bestemte
rentene
INDUSTRIENS STORHETSTID.
Det var storindustrien som skapte
økonomisk velstand. Mo i Rana, Årdal,
Sauda, Odda og Grenland m.fl.
 Norske elver ble bygd ut i stort tempo.
 Det ble bygd ut industri som krevde mye
strøm.
 Norge ble storeksportør av aluminium,
metaller, kunstgjødsel og papir.

SKIPSFARTEN


En av verdens
største handelsflåter
på 1950-60-tallet
Rike redere og
mange norske
sjøfolk



1974-internasjonal
skipsfartskrise.
Skip gikk i opplag
Utflagging
JORDBRUKET






I 1950 var 20% av alle
yrkesaktive bønder- i
1994 var det 4%
Mange gårdsbruk
forsvant (60-70 årene 120.000)
Modernisering
Jordbrukssubsidier
opprettholdt bosettingen
I 1980-90overproduksjon.
Reduksjon av
jordbruksstøtten
FISKE








Færre fiskere
Færre båter
Modernisering
Overfiske- fisken
forsvant
Problemer for
fiskeforedlingsindustrien
Fraflytting
Oppdrettsnæring
90% av all fisk
oppdrettsfisk eksporteres
OLJEN







I 1960 ble grenser
trukket i Nordsjøen
Norsk kontinentalsokkel
Utenlandske selskaper
får letetillatelse
1967- første funn
1969- Ekofisk- feltet
Statoil dannet i 1972
1973 kom den store
oljekrisen
Norsk
kontinentalsokkel
• Krisen rammet i liten grad
Norge
• Vi solgte olje og prisen var
høy.
• Offentlig sektor økte mye
• MEN: Vi er avhengig av
høy oljepris
• 1986 synker oljeprisen og
krisen rammer Norge
• Aleksander Kielland
ulykken 1980
Krisen i 1986




Frigivelsen av kredittene
Enorm utlånsvekst
Forbruk, investeringer,
aksjekurser og priser
steg mer enn hva var
sunt for økonomien.
Mange unge brukte lett
tjente, og ofte lånte
penger, på spekulative
investeringer og et
overdådig, svært
motebevisst forbruk..




De ble kalt ”japper” og
ble en slags merkelapp
for dette tiåret.
Mange vanlige folk fulgt
etter.(Hus, bil ,båt, hytte)
Rundt 1990 brast boblen i
en formidabel gjelds- og
bankkrise med rekordhøy
arbeidsledighet.
Først fra 1993 begynte
en ny oppgangstid for
Norge
VELFERDSSAMFUNNET
KNAPPHETSTID






Mangel på nesten alt
Husmangel
Maten var dårlig
Rasjonering av mat og
klær.
Biler helt til 1960-tallet
Rasjoneringen skal
sikre en rettferdig
fordeling av varene.

Statens penger ble
brukt til å kjøpe
produksjonsutstyr fra
utlandet
GJENREISING



Finnmark og NordTroms lå øde
Tyskerbrakker ble
sendt nordover
Gjenreisingen
kommer ordentlig
i gang i 1946

Økt boligbygging på
50-tallet. I 50-56
kom 25.000 nye
leiligheter pr. år
(drabantbyer)
HAMMERFEST
MARSHALLHJELPEN




I 1948 fikk Norge tilbud
om Marshallhjelp.
Som betingelse måtte
Norge bli medlem av
OEEC
Amerikanerne ville
utvikle frihandelen i
Europa. De trengte et
marked for egne varer
Ville også demme opp
for kommunismen i
Europa



Tvil om Norge skulle
motta hjelpen
Vi mottok mat,
landbruksmaskiner,
jern, elektrisk utstyr,
kaffe og tobakk.
Pengene ble brukt til å
gjenreise landet
BYSANERING



I mange byer rives
gammel bebyggelse for
å gi plass til ny
bebyggelse.
I ettertid har mange
ment at for mye ble
revet
I dag er mange av
truede områder vernet
som f.eks Gamle
Stavanger, Posebyen
Enerhaugen
FOLKETRYGDEN




Folketrygden er
fellesnavnet på alle
trygdene og ble vedtatt
i 1966.
Utgiftene deles mellom
arbeidstaker,
arbeidsgiver og staten
Ideen er at alle skulle
sikres et verdig liv fra
vugge til grav.
Startet med syketrygd
for visse grupper
arbeidstakere i 1911









1936 Alderstrygd for de
gamle med minst inntekt
1936-37 trygd for blinde og
funksjonshemmede
1938 arbeidsledighetstrygd
for noen arbeidstakere.
1946 barnetrygd
1957 Alderspensjon for alle
1957 pensjon for etterlatte
barn
1959 Arbeidsledighetstrygd
for alle
1961 uføretrygd for alle
70 år for å bli pensjonist
BILISME




Frem til 1960 måtte
man ha tillatelse for å
få kjøpe bil
Fra 1960 til 1970 økte
salget av biler sterkt.
Det ble bygget veier,
bensinstasjoner og
verksteder.
Folk ble mindre
stedsbundne
FERIE OG FRITID




I 1938 var ferien 9
dgr., 1947- 3 uker,
1964 -4 uker ferie.
Utvidelsen takket
være
fagforeningene
Folk besøkte familie
eller ble hjemme
1950-60 årene var
campingturenes
storhetstid


Etter 1960 ble det
mer vanlig å reise til
utlandet
Pakketurer til Syden
MEDIENE






I 1930 fantes 400.000
radioer, i 1952- 840.000
NRK opprettet i 1933
Radioen skulle være
folkeopplyser og
kulturbærer.
I 1960 kom TV-en
I 1972-farge-tv
I 1992 ble TV2 opprettet





I 1940 hadde vi 260
aviser i Norge
De fleste aviser var
knyttet til politisk partier
I 1965- 160 aviser,
størst avisdød i
distriktene.
Avisstøtten ble innført i
1968
Avisenes innhold endrer
seg
UTDANNING



I 1950-51 gikk 2/3 av
alle skoleelever rett ut i
arbeid endt 7-årig
skole, resten gikk på
framhaldsskole eller
realskole
I 1969 kom 9-årig skole
og i 1997 10- årig.
Før skilte man mellom
yrkesskole og gymnas,
men i 1974 skulle
begge kalles
videregående utdanning




Da krigen sluttet hadde
vi bare ett universitet
(Oslo)
Vi hadde noen
høyskoler.
I 1947 kom statens
lånekasse for utdanning
I dag har vi 8
universiteter
VEIEN MOT DET MODERNE NORGE
UNGDOMSOPPRØR
 1956 Rock Around the Clock
var starten.
 Opposisjon til foreldrenes
idealer
 Politisk aktiveVietnamkrigen, EF og miljø
 Hår og klær
 Musikk
 Rus
KVINNEKAMP




I 1950 årene var
husmorens tidsalder
Forventet at hun
sluttet å arbeide når
hun ble gift
Ingen selvstendig
inntekt
Hardt arbeid å være
husmor

http://www.youtube
.com/watch?v=43HP
1c0fVrs





Jenter som ble født etter
krigen ville ha utdannelse.
Ville fortsette å jobbe når
de giftet seg og fikk barn
Kvinnen krevde likestilling i
hjemmet, lik rett til arbeid
og lik lønn for likt arbeid
I 1960 jobbet 10% av gifte
kvinner, i 1970 23%
Krav om barnehager ble en
kampsak






Få kvinner i ledende
stillinger.
Få kvinner i politikken
Ingen prester før 1961
Kamp mot vold i hjemmetkrisesentrene
Kamp for
seksualundervisning
http://www.kvinnehistorie.
no/
MILJØVERN




Vassdragsverning.
Mardøla 1970 og Alta
1981
Forurensing av luft
og vann
Helsefarlige sjøer og
fjorder
Miljøverndepartementet i 1972
og SFT i 1974







Norges
Naturvernforbund
Natur og ungdom
Bellona
Fremtiden i vår
hender
WWF
Greenpeace
Grønn hverdag
SAMENES KAMP
Fornorskingspolitikken
 Grunnlovens § 110A
forkastet etter 45, mye på
heter det:
grunn av FN
 «Det paaligger Statens
 Samiske program på TV
Myndigheder at lægge
http://www.youtube.com/watc
Forholdene til Rette for
at den samiske
h?v=2W2dYcJ6jqw
Folkegruppe kan sikre og
 1967 samisk i grunnskolen
udvikle sit Sprog, sin
Kultur og sit
 Negativt syn på samene
Samfundsliv.» (1988)
 Synet snudde noe under
kampen om Alta-Kautokeino-  http://www.nrk.no/kana
l/nrk_sapmi/1.8350580
vassdraget
 Sametinget 1989

INNVANDRING






1957-liberal
innvandringslov
60-tallet
arbeidsinnvandring
600 pakistanere
skaper panikk
1970 innvandringsstopp
Sist på 70-tallet fra
Chile, Iran Vietnam
1990 årene fra
gamle Jugoslavia.
Kilder

Underveis historie 10 Gyldendal 1999
http://snl.no/Norge_i_etterkrigstiden

http://snl.no/skipsfart#menuitem

http://www.industrimuseum.no/seksjoner/bedrifter/?searchabletext=&t
ema_serial=&area_serial=&bransje_serial=1165874636.8
http://snl.no/petroleumsfeltene_p%C3%A5_norsk_kontinentalsokkel



similar documents