Gjerder i beiteområder
Retten og plikten til gjerdehold
Steigen 5. november 2013
Advokatfullmektig Heidi A. Skjærvik
OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ
www.steenstrup.no
Retten
OMFATTER TO FORHOLD:
1) HOVEDREGEL
2) BEGRENSNINGER I RETTEN
Retten til å sette opp gjerder
På egen grunn
- Den alminnelige eierrådigheten
- ”Eieren har rett til alle beføyelser over eiendommen som ikke
er positivt unntatt, enten gjennom lovgivningen eller ved
andres særlige rettigheter til grunnen”
Egen eiendom
Retten til å sette opp gjerder
I nabogrensen
- Gjerdeloven § 6: ”Granne har rett til å ha gjerde mot
granneeigedom når han kostar det sjølv”
- Naboeiendom i lovens forstand
- Eiendommer med ulike eiere
- Ulike bruksområder: beiteområder
Egen eiendom
Naboeiendom
(Innmark)
(Beiteområde)
Begrensninger i retten til å
sette opp gjerder
1.
Avtale
2. Andre har privatrettslige rettigheter
- Servitutter
3. Vedtekter etter gjerdeloven § 18
- Kommunale vedtekter
4. Krav til gjerder oppstilt i gjerdeloven
- Gjerdet skal stå like mye inn på egen eiendom som på
naboens
- Gjerdet må ikke være laget eller vedlikehold slik at
det er farlig for folk eller husdyr
Begrensninger i retten til å
sette opp gjerder
5.
Dyrevelferdsloven § 15
- Gjerder må til enhver tid ha slik utforming at dyr ikke
utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger
- Forbud mot piggtrådgjerder
- I nye gjerder som skal regulere dyrs ferdsel
- Når materiale i gamle gjerder skiftes ut
6. Arealplaner etter plan- og bygningsloven
- En ubenyttet mulighet
Begrensninger i retten til å
sette opp gjerder
7.
Søknadsplikt etter plan- og bygningsloven
- Hovedregel: Tiltak tilknyttet bygninger, konstruksjoner og
anlegg er søknadspliktige
- Unntak: mindre tiltak utendørs
- Hvor omfattende gjerdet er: lengde, høyde, tetthet
- Området gjerdet plasseres i
8. Strandsonen
- Tiltak i 100-metersbeltet langs sjø krever dispensasjon
- Unntak i plan- og bygningsloven av 1985
- Ikke gjort unntak i plan- og bygningsloven av 2008
- Kan tillates i kommuneplans arealdel
Begrensninger i retten til å
sette opp gjerder
9. Friluftsloven § 13
- Hovedregel: forbud mot stengsler som vanskeliggjør ferdsel,
opphold, bading eller høsting som er tillatt etter loven
- Unntak: Stengselet tjener grunneierens berettigede
interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for
allmennhetens utøvelse av allemannsrett
10. Områdevern etter naturmangfoldloven
- Nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater og
biotopvernområder
- Verneforskrifter
Plikten
PLIKT TIL Å SETTE OPP GJERDE ELLER PLIKT TIL Å VEDLIKEHOLDE
Sentrale spørsmål
- Kan naboen kreve at jeg deltar i gjerdeholdet?
- Kan jeg kreve at naboen deltar i gjerdeholdet?
Ja, når:
- Regulert i avtale
- Lovens vilkår er oppfylt: gjerdel. § 7 - oppsetting/vedlikehold
Egen eiendom
Naboeiendom
Vilkårene ved oppsettelse av
gjerde
1) Gjerdet er til nytte for eiendommene hver for seg
2) Nytten for eiendommene samlet sett er klart større enn
kostnadene
Merk:
- Vilkår 1: nytte måles mot ulemper
- Vilkår 2: nytte måles mot kostnader
- Vilkår 1: vurderes for hver av eiendommene
- Vilkår 2: vurderes for eiendommene samlet
Vilkårene ved oppsettelse av
gjerde
Unntak:
Utmarkseier har aldri gjerdeplikt mot hyttetomt i utmark
Begrunnelse:
For å hindre at beitebrukerne skal risikere å bli påført så store
kostnader at utmarksbeite blir ulønnsomt
Kan kreve
Hyttetomt
Utmarksområde
Kan ikke kreve
Forholdet til vokteplikten
- Innholdet i vokteplikten
- Forholdet mellom gjerdeplikten og vokteplikten
- Ikke klart regulert i loven
- Et eksempel
- Den nærmere vurderingen:
- Dyreeieren har vesentlig nytte av gjerdet: bidrar til å holde
dyrene på ønsker område, unngår ansvar for skade som
dyrene gjør
- Nabo uten beitedyr kan også ha betydelige nyttevirkninger:
unngå ulemper/tidsspille ved å få dyr på eiendommen, skader
forhindres, markere grensen, øke eiendommens verdi
- Konkret vurdering
Vilkårene ved vedlikehold av
gjerder
1) Gjerdet er til nytte for eiendommene hver for seg
2) Vedlikeholdskostnadene for eiendommene samlet sett ikke er
større enn nytten
- Skal mindre til for å ilegge plikt til å delta i vedlikehold
Fordeling av kostnadene
- Hovedregel: likedeling
- I praksis: ansvar for hver sin gjerdestrekning
- Likedeling etter byrde, ikke nødvendigvis etter lengde
- Unntak nr. 1: Gjerdekostnadene skal deles etter skjønn dersom
urimelig mye av kostnadene faller på en av naboene etter den
nytte denne har av gjerdet
- Kostnadene overstiger nytten
- Nytten er fordelt 40/60, eller skjevere
- Kan lede til at en av eiendommene må dekke alle kostnadene
Fordeling av kostnadene
- Unntak nr. 2: En av naboene ønsker dyrere gjerde enn den
andre plikter å være med på
- Lovens krav til landbruksgjerde:
• Minst 1,10 m høyt
• Så sterkt og tett at det verner mot hest, storfe og sau
- Naboen kan kreve et gjerde som er dyrere, forutsatt at han bærer
merkostnadene
Flere
rettighetshavere
DETTE ER TILFELLET DER:
• EN EIENDOM LIGGER I SAMEIE
• ÉN ELLER FLERE BRUKSRETTSHAVERE
Gjerdeloven oppstiller
særskilte regler
1. Sameie, gjerdel. § 12
2. Én bruksrettshaver, gjerdel. § 11
3. Flere beitebrukere, gjerdel. § 13
Intern og ekstern fordeling
• Gjerderett (§ 6-situasjonen)
̶ Intern
• Gjerdeplikt (§ 7-situasjonen)
̶ Ekstern
̶ Intern
Eiendom med flere parter
Naboeiendom
Den eksterne fordelingen
NYTTEVURDERINGEN
• Minner om vilkårene for gjerdeplikt:
1) Gjerdet er til nytte for eiendommene hver for seg
2) Nytten for eiendommene samlet sett er klart større enn
kostnadene
• Det sentrale er om eiendommen har nytte av gjerde
̶
Vurderingen foretas samlet for eiendommen:
• Har eiendommen nytte av gjerdet?
• Er det nytteovervekt for eiendommen?
Eiendom med flere parter
Naboeiendom
Den eksterne fordelingen
KOSTNADSFORDELINGEN
̶
̶
Hovedregelen: likedeling
Unntak:
• Urimelig
• Naboen ønsker et dyrere gjerde
Eiendom med flere parter
Naboeiendom
Den eksterne fordelingen
ANSVARET OVERFOR NABOEN
• Solidarisk ansvarlig overfor naboen
Hovedregel: Naboen kan rette kravet om gjerdeplikt mot alle, én
eller bare noen av eierne/rettighetshaverne
̶
̶
• Denne kan så kreve fordeling etter lovens regler internt
Unntak for det tilfellet at eierne/rettighetshaverne er ansvarlige
for hvert sitt gjerdestykke
Eiendom med flere parter
Naboeiendom
Den interne fordelingen
ET OMRÅDET EIES I SAMEIE (gjerdel. § 12)
• Hovedregel: Kostnadene fordeles etter eierandelen i sameiet
• Unntak?
̶
̶
Loven oppstiller ikke unntak
Men, loven oppstiller unntak hvor det er rettighetshavere på et område
som eies av andre
• Innfortolke unntak: urimelig mye av kostnadene sammenlignet med
nytten
Sameier 1
Sameier 2
Sameier 3
Sameier 4
Sameier 5
Naboeiendom
Den interne fordelingen
ÉN HAR EKSKLUSIV BEITERETT (gjerdel. § 11)
• Hovedregel: likedeling av kostnadene
• Unntak: urimelig mye av kostnadene sammenlignet med nytten
̶
̶
Nytten for beitehaveren vil henge tett sammen med den avtalte
brukstiden
Nytten for grunneieren henger sammen med hvilken nytte han
har av gjerdet når brukstiden er omme
Eier
Beiterettshaver
Naboeiendom
Den interne fordelingen
FLERE HAR BEITERETT SAMMEN (gjerdel. § 13)
• Hovedregel: Fordeling etter hvor mange dyr en har rett til å ha
på beite
• Unntak: Foreligger annet delingsgrunnlag
Stor ulikhet i nytten de enkelte beitehavere har av gjerdet
̶
• Hva med grunneier som ikke har rett til å ha dyr på beite?
̶
Nytte av gjerdet selv om han ikke har beitedyr der?
• Da skal ha også ta del i kostnadene
Beiterettshaver 1
Beiterettshaver 2
Beiterettshaver 3
Beiterettshaver 4
Eier (beiterettshaver 5)
Naboeiendom
Den interne fordelingen
SAMMENFATNING
• Fordeling etter nytte står sentralt
• Fordi hovedregelen ofte vil medføre en urimelig fordeling av
kostnadene:
Fordeling etter sameieandel
Likedeling
Fordeling etter antall dyr en har rett til å ha på beite
̶
̶
̶
• Merk:
̶
Disse reglene er fravikelige: kan avtale en annen fordeling
Hvem kan ta beslutninger om
og fremsette krav?
• To spørsmål:
Hvem kan beslutte at gjerde skal settes opp etter § 6?
Hvem kan fremsette krav overfor naboen etter § 7?
̶
̶
• Gjerdeloven er taus om dette
̶
̶
For sameier gjelder sameieloven – men heller ikke den sier noe
om dette
En beiterett et en servitutt – men heller ikke servituttloven sier
noe om dette
Eiendom med
flere parter
Naboeiendom
Hvem kan ta beslutninger om
og fremsette krav?
ET OMRÅDET EIES I SAMEIE
• Flertallet kan som hovedregel binde samtlige sameiere – også
dem som stemte mot forslaget
̶
Unntak:
• Vedtak som går ut på en urimelig kostnad
• Unødig eller urimelig til ulempe for noen av sameierne
Flere sameiere
Naboeiendom
Hvem kan ta beslutninger om
og fremsette krav?
ET OMRÅDET EIES I SAMEIE (forts.)
• Et mindretall kan som hovedregel treffe beslutning/fremsette
slikt krav med bindende virkning for mindretallet selv
• Unntak:
• Bruker sameieandelen i større grad enn hva partsandelen
tilsier
• Unødig eller urimelig til ulempe for noen av sameierne
Flere sameiere
Naboeiendom
Hvem kan ta beslutninger om
og fremsette krav?
ET OMRÅDET EIES I SAMEIE (forts.)
• Et mindretall kan også til en viss grad binde samtlige sameiere:
̶
̶
Et mindretall kan fremsette krav om gjerdehold overfor
naboeiendommen med bindende virkning for samtlige sameiere
(gjerdel. § 7)
Men kan ikke beslutte gjerde satt opp etter § 6 med bindende
virkning for samtlige sameiere
3
4
5
2
1
Naboeiendom
Hvem kan ta beslutninger om
og fremsette krav?
FLERE HAR BEITERETT SAMMEN
• Tilsvarende som for sameier:
̶
̶
̶
Flertallet kan som hovedregel binde samtlige beiterettshavere –
også dem som stemte mot forslaget
Et mindretall kan som hovedregel treffe beslutning/fremsette
slikt krav med bindende virkning for mindretallet selv
Et mindretall kan fremsette krav om gjerdehold overfor
naboeiendommen med bindende virkning for samtlige
beiterettshavere (gjerdel. § 7)
Hvem kan ta beslutninger om
og fremsette krav?
ÉN HAR EKSKLUSIV BEITERETT
• Gjerdeloven § 11 har en regel om dette:
Både eier og beiterettshaver har rett til å sette opp gjerde etter § 6 og
fremsette krav mot naboen etter § 7
̶
• Men kan én av dem også fatte slik beslutning/fremsette krav med
bindende virkning den andre?
̶
̶
Kan fremsette krav mot naboen med bindende virkning for den andre
Men kan ikke beslutte oppsetting av gjerde etter § 6 med virkning for
den andre
Takk for oppmerksomheten!
Heidi Anita Skjærvik, advokatfullmektig
E-post: [email protected]
Tlf: 971 46 992
For å bestille boka: søk på «Gjerder i beiteområder»