Begrepslæring for barna

Report
Å lære språket er noe av det
viktigste som skjer i et barns liv.
Gjennom språket lærer vi å
forstå oss selv og verden.
Hva er språk?
 Språk er en felles sosial kode som bruker et
konvensjonelt system av vilkårlige symboler til å
representere idèer om verden som er meningsfull for
andre som kjenner den samme koden
(Nelson 1993)
 Et sammensatt system av symboler som hele tiden
endrer seg
Noen aspekter ved språk:
 Språk som kommunikasjonsmiddel – dele og utveksle
tanker, idèer, behov og følelser med andre
mennesker.
 Språk som lingvistisk system – inneholder regler for
hvordan språklyder, ord og setninger kan settes
sammen og danne meningsfulle enheter
 Språk som redskap for tanken – tenkningen er
avhengig av en eller annen form for symbolbruk
Områder som er knyttet til
tale og språk
 Taleapparatet - munn, tunge, lepper, nese og pust hvordan de koordineres og brukes.
 Fonologi - språklydene /språklydsystemet
 Morfologi - hvordan ord settes sammen/bøyes –
grammatikk
 Syntaks - hvordan ord kombineres og settes sammen
til fraser og setninger
 Semantikk - meningsaspektet i ord og setninger
 Pragmatikk - hvordan språk brukes og tolkes i ulike
situasjoner
 Intonasjon/prosodi – trykk, tonelag, ”melodi”
Språklige handlinger/ kommunikasjon
for å:










Få oppmerksomhet
Be om ting
Delta
Krangle
Spørre
Hilse, ta kontakt, sosiale
ritualer
Skildre
Kommentere
Svare
Forklare






Fortelle
”Late som om”
Protestere
Kreve
Instruere
Gi utrykk for meninger og
følelser
 Må ha tilgang til
vokabular og
begreper for å få til
dette
Skisse over språktilegnelsen
Språkforståelse:
 Snur seg etter stemmer
 Forstår enkle instruksjoner
 Reagerer på navnet sitt
Stimulering:
 Snakk, le og syng
 Forklar lydene barnet hører
 Sett navn på personer og
ting
 Lek med stemmen
 Stimuler forsøk på samspill
Språkproduksjon:
 Pludrer
 Babler
 Sier mamma og pappa
Skisse over språktilegnelsen
Språkforståelse:
 Peker på bilder i bøker
 Kan følge enkle språklige
oppfordringer
 Følger enkle oppfordringer
knyttet til situasjonen.
 Lytter til lesing og peker på
bilder
 Mellom 1 ½ og 2 år er
forståelsen viktigst.
Språkproduksjon:
 Lærer flere ord og
kombinerer dem
 Mestrer flere konsonanter
 Sier navnet sitt
Stimulering:
 Ikke bruk babyspråk
 Bøker - biblioteket
 Farger og former
 Forklar ord
 Gjenta feil uttalte ord
Skisse over språktilegnelsen
Språkforståelse:
 Kan følge to oppfordringer
 Forstår
meningsmotsetninger som
stor - liten
 Interesse for rim og regler
Stimulering:
 Stimuler barnet til å fortelle.
 Hjelp det til å gi uttrykk for
sine tanker og følelser
 Les for sine for barnet.
Språkproduksjon:
 Deltar i sanglek, rim og
regler
 Bruker spørreordet ”hva”
 Har ord for det meste og
begynner å bruke pronomen
og preposisjoner
 Bruker 3 - ordsetninger
 Har ca 1000 aktive ord
Skisse over språktilegnelsen
Språkforståelse
 Forstår enkle spørsmål og
nektende setninger
 Forstår enkle
sammenhenger (hva gjør du
når du er sulten)
 Forstår farge-, form-, og
størrelsesord
Stimulering:
 Les for barnet. Viktig å
gjenfortelle for hverandre.
Det stimulerer utviklingen og
gir en positiv innstilling til
lesing.
Språkproduksjon
 Kan bruke språket til å
uttrykke meninger, ønsker
og følelser
 Språket blir en viktig del av
leken
 Leker og tøyser med
språket, interessert i rim
 Kan bruke rundt 2000 ord
aktivt
Skisse over språktilegnelse
Språkforståelse:
 Forstår det meste som blir
sagt
 Følger kompliserte
oppfordringer
 Forstår gradbøyning av en
del adjektiv
 Kan klassifisere begreper
( mat, dyr)
Stimulering:
 Vis barnet skrift i
omgivelsene
 Bruk nærmiljøet til
klassefisering av begreper
Språkproduksjon:
 Har ordbøyninger, voksen
syntaks og uttaler stort sett
alle språklydene korrekt
 Kan forklare ords mening:
”hva er sove”, og kan fortelle
om egne erfaringer i nåtid og
fortid på en forståelig måte
 Kan bruke ca 5000 ord aktivt
 Kan begynne å
eksperimentere med
skriftspråket
Skisse over språktilegnelsen
Språkforståelse:
 Forstår abstrakt språk
 Følger komplekse
instruksjoner.
 Forstår dobbeltheter -. Gåter
og vitser
Stimulering:
 Svare på spørsmål om hva
bokstavene heter og
hvordan de skrive. Slik
oppdages sammenheng
mellom språklyder og
bokstaver, og koden
knekkes.
Språkproduksjon:
 Samtaler på en ganske
”voksen” måte
 Stabil mestring av tids- og
mengdebegreper
 Utvikler skriftspråk
Skisse over
språkutviklingen.
Målet er å finne barnets
språklige alder.
Fra Språkveilederen
Tilegnelse av språk
Kan sammenlignes med
strukturen i et tre.

BLADENE:
Tale og artikulasjon

GREINENE:
Språkproduksjon, ordforråd og
grammatikk.

STAMMEN:
Begrepene og ordmeningene.

RØTTENE:
Forutsetning for god
språktilegnelse.
Målsettinger for tiltak:
 At barnet får med seg det som skal lærers og annen
språklig informasjon.
 At barnet får bygget opp sine språklige ferdigheter,
som for eksempel språkforståelse og språklig
uttrykksevne.
 At barnet kan kommunisere på en adekvat måte med
dem han omgås, som har sammenheng med både
sosial fungering og læringsutbytte.
Læringsstrategier
 Over- og underbegrep.
 Tankekart: gruppere opplysninger / kunnskap i et
visuelt oppsett.
Semantisk assosiasjonskart
Ordet er presentert ved
hjelp av bilde og skrift kjernen i tankekartet.
Fra:
”En veileder om begrepslæring… Statped – Bredtvet
kompetansesenter
Overbegrep (Word tegneprogram)
GRIS
HUSDYR
DYR
KATT
VILLE
DYR
ELG
DYR
Egenskaper
Tankekart
Hva er det?
Litt syrlig
Matvare
meieriprodukt
Kremaktig
Yoghurt
Nesten
flytende
Mange
forskjellige
smaker
Eks.
Jordbær
Fra Santa og Engen: ”Lære å lære”
Kirsebær
Sitron
Yoghurt
Tankekart
Tilstander i
organismen. Omfatter
alt fra behag/ubehag
til mer intense
tilstander som hat/
sorg/kjærlighet
Ordforklaring/
definisjon
Nytt begrep
Assosiasjon/
Tegning/
Formel/
eksempel
Glede, sinne,
sorg, sjalusi,
misunnelse,
frykt, hat,
fortvilelse,
Fra ”Elever med lese- og skrivevansker i videregående skole”.
Nasjonalt læremiddelsenter
Synonym/
antonym
Følelse/
sinnstilstand
emosjon
Brukt i
setning/
praksis
Under en
begravelse viser
folk ofte
emosjoner
som kalles sorg
Hvordan sjekke begrepsforståelsen?
1. Godt synonym / antonym - eks: gløde – skinne
2. Bruksfunksjon - eks: en paraply beskytter mot regn
3. God klassifisering – eks: kniv – våpen / bestikk
4. Sentrale trekk – eks: brev – snakke med noen på
papir
Begrepslæring – en strukturert
undervisningsmodell
Denne veilederen beskriver metodikken
som ble brukt, der en arbeider med vanlige
ord og begreper med fokus på ordenes
innhold, form og bruk.
Metoden vektlegger måling av effekten av
undervisningen gjennom bruk av ordlister,
der en undersøker hvor mange av ordene
barnet kan før undervisningen starter og
hvor mange ord barnet kan når
undervisningen er avsluttet.
Forfattere: Ernst Ottem, Fanny Platou,Olaug
Sæverud og Bente Ursin Forseth
Art. 3205 En veileder om begrepslæring – en
strukturert undervisningsmodell for barn
og unge med språkvansker. Pris: 150
kroner, porto er inkl.
Boken kan bestilles hos Bredtvet
kompetansesenter, tlf.: 22 90 28 00 eller
[email protected]
Strukturert begrepslæring i barnehagen
Statped sør/øst (Bredtvet kompetansesenter)
 Kompetanseheving i kommunene – kurs med
oppfølging og veiledning.
 Øvingsord og kontrollord gjennom historier og tema.
 Strukturert = pre- og retest av valgte ord
 Anbefales fra 3,5 år.
 Vokabular bra for: sosial utvikling, god flyt i språket,
god språkforståelse, argumentere og reflektere.
25
Strukturert begrepslæring
 Hvordan snakke / spørre om ord?
 Ta stilling til: «lov å leie kjæledyr», «bra å gjøre noen
glad»
 Evne til å snakke om ord og språk: hva kan vi si om et
ord? Formuleringsevnen aktiveres gjennom å måtte
forklare: hva er en tulipan?
 Alle ord: innhold, form og bruk. Konkreter og
erfaringer er viktige stikkord.
26
Strukturert begrepslæring
 Fanger opp barn med spesifikke språkvansker sine
uoppdagede ressurser og disse har best framgang
pga språklig nysgjerrighet og engasjement.
 Jobbe med ordmeninger – mål: forstå mer enn 50 %
av ordene i lærebøkene på skolen.
27
Huskeregler ved kommunikasjon med barn:
Bruke korte, entydige setninger.
Bruk tydelig kroppsspråk og gester.
Påkall barnets oppmerksomhet ved å si navnet først og sørg for å ha
øyekontakt når dere snakker sammen.
Gi barnets god tid til å gi respons dersom du spør om noe eller gir en
beskjed.
Gi alternativer dersom barnet har problemer med å huske ord
Eks: ”vil ha leverpostei eller prim?”.
Huskeregler fortsetter..
Ikke baser kommunikasjon på spørsmål, men på samspill og dialog.
Reduser taletempo og fart på aktiviteter generelt. Snakk langsomt og
tydelig.
Legg vekt på å tilrettelegge for samspill og lek med andre barn.
Lær barnet modellsetninger til bruk i ulike situasjoner.
Gi ros og oppmuntrende kommentarer.

similar documents