Partielle anfall - Norsk Epilepsiforbund

Report
Navn på foredragsholdere
Lokalforeningens navn
telefonnummer
E-post
Hva er epilepsi?
• Resultat av tilbakevendende
funksjonsforstyrrelse i en gruppe nerveceller
HVA ER ET EPILEPTISK ANFALL?
Et uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen
KAN MAN HA ANFALL UTEN Å HA
EPILEPSI?
• Akutte symptomatiske anfall
• Mellom 10-20% av befolkningen får ett
enkeltstående anfall i løpet av livet
• Vanlig i forbindelse med:
– Hodetraumer
– Infeksjoner
– Svangerskapsforgiftning/graviditet
– Småbarn
KAN MAN HA EPILEPSI UTEN Å HA
ANFALL?
• Subklinisk aktivitet
– Konsekvenser:
• Atferdsproblemer
• Manglende oppmerksomhet
• Tretthet
• CSWS
– Subklinisk epileptisk aktivitet under søvn
• Landau Kleffners syndrom
– Epileptisk aktivitet som fører til svikt i taleevnen
HVOR MANGE HAR EPILEPSI?
• Ca 1 % av befolkningen
• Omtrent 47 000 personer i Norge
• Den vanligste nevrologiske sykdommen
HVORDAN STILLES EPILEPSIDIAGNOSEN?
• Tilbakevendende, uprovoserte anfall
• Påviser at årsaken til anfallene sitter i hjernen
• Utelukker differensialdiagnoser
- diabetes
- demens
- hjertefeil
- feil i saltbalansen i kroppen
- PNES
PROGNOSE
70% av personer som har
epilepsi blir anfallsfrie
25% oppnår ikke
anfallskontroll med
medikamenter
5% har en alvorlig epilepsi
som gir økt pleie- og
tilsynsbehov
HVA ER ÅRSAKEN TIL EPILEPSI?
• Uten kjent årsak hos 60%
• Skader, sykdommer eller misdannelser som
rammer hjernebarken gir økt risiko for
epilepsi
• Genetiske faktorer kan ha betydning
ANFALLENES TO HOVEDTYPER
Partielle anfall
Generaliserte anfall
• Starter i ett bestemt
område i hjernen
• Utformingen av anfallet
avhenger av hvor i hjernen
anfallet starter
• Starter over hele hjernen
samtidig
PARTIELLE ANFALL
• Hyppigst forekommende
anfall
• Enkle partielle anfall (EPA)
• Komplekse partielle anfall
(KPA)
• Kan gå over i sekundær
generalisering, oftest GTKanfall
PARTIELT ANFALL
Epileptisk aktivitet
som starter i en
avgrenset del av
hjernen
SEKUNDÆR GENERALISERING
Epileptisk aktivitet
spres til begge
hjernehalvdeler
Utvikler seg til et
generalisert anfall
ENKLE PARTIELLE ANFALL
(EPA)
• Bevart bevissthet
• Forstyrrelser innenfor et
begrenset område
• Rykninger i kroppsdel,
kvalme, rar smak,
synsopplevelser
• Kortvarige
KOMPLEKSE PARTIELLE ANFALL (KPA)
• Redusert bevissthet
• Tendens til
automatismer
- gjentar ord, smatter, plukker
på klærne, går planløst
omkring, kler av seg
FØRSTEHJELP VED KPA-ANFALL
•
•
•
•
Ta tiden
Beskytt personen
Ikke hold fast
Ring 113 ved anfall over
20 min varighet
GENERALISERTE ANFALL
•
•
•
•
•
Absencer
Myoklonier
Atoniske
Toniske
Tonisk-kloniske
ABSENCER
• Bevissthet svekket
• Varighet fra 5 til 30
sekunder
• Uten forvarsel
• Starter ofte i tidlig
førskole- eller tidlig
skolealder
MYOKLONE ANFALL
• Bevart bevissthet
• Kortvarige rykk i armer
eller skuldre, av og til også
i beina
• Hyppigst etter oppvåkning
• Ofte i serier
• ”Flying cornflakes”
GENERALISERTE TONISK-KLONISKE ANFALL (GTK)
1.
TONISK FASE MED BEVISSTLØSHET OG TILSTIVNING
- pustestopp
- blekhet som går over i blåfarge (cyanose)
- store pupiller
- puls, blodtrykk og blæretrykk øker
- varer ca 10- 20 sekunder
2.
KLONISK FASE MED LENGRE RYKNINGER
- generelle symmetriske rykninger i begge armer og ben
- økte pustebevegelser
- rød hudfarge
- ofte fråde, leppe-/tungebitt, urinavgang
FØRSTEHJELP VED GTK - KRAMPEANFALL
BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE
BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE
BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE
BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE
MERK DEG:
• 98 % av alle anfall stopper av seg selv
• Serieanfall: Flere påfølgende anfall med
oppvåkning mellom anfallene
STATUS EPILEPTICUS
• Flere påfølgende anfall uten oppvåkning
mellom anfallene
• Livstruende tilstand
• Krever sykehusinnleggelse
HVA KAN FREMKALLE ANFALL?
• Individuelt
• Utbredte anfallsfremkallere er:
- Søvnmangel
- Stress
- Blinkende lys
- Lavt blodsukker
- Hyperventilering
- Menstruasjon
- Andre sykdomstilstander
BEHANDLING
•
•
•
•
•
Anfallsforebyggende tiltak
Medikamentell behandling
Vagus nervestimulator
Kirurgisk behandling
Ketogen diett
ER DET MULIG Å LEVE
ET NORMALT LIV MED EPILEPSI?
• Risikoen for anfallsrelaterte uhell er relativt lav
• Innvirker i de fleste tilfeller ikke på de mentale forutsetningene, og skiller
seg ikke fra resten av befolkningen når det gjelder begavelse, muligheter
til utdannelse eller yrkesliv
• De psykososiale problemene er den største utfordringen for mennesker
med epilepsi
• INNSTILLING
- livet blir ofte det man gjør det til
• KUNNSKAP
- om diagnosen
• LØSNINGER
- epilepsi er individuelt
- hva passer for den enkelte
Kontakt oss
Norsk Epilepsiforbund
Karl Johans gate 7
NO-0154 Oslo
+47 22 47 66 00
[email protected]
Lokalforeningens e-post
Lokalforenignens telefonnummer

similar documents