Helseregisterloven i en ny hverdag

Report
Helseregisterloven i en ny hverdag
Sverre Engelschiøn
Sandefjord, 6. mai 2011
Bakgrunnsbildet
• 95 000 årsverk i spesialisthelsetjenesten
• 123 000 årsverk kommunal
omsorgstjeneste
• 4 600 årsverk i allmennlegetjenesten
• 1.4 millioner sykehusopphold årlig
• 4.3 millioner polikliniske konsultasjoner
2
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Utfordringer
• Dobling av antallet over 67 år i 2050
• Flere pasienter - ulike sykdomsbilder og
pleiebehov
• Antallet med kroniske sykdommer øker
• Mangel på helhet og samordning
• Helsetilsynet avdekket svikt i kommunikasjon
mellom sykehus og sykehjem ved overføring
av pleietrengende
• Knapphet på fagpersoner
• Kostnadsnivået stiger
3
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Behov for nye løsninger
• Økende krav til kvalitet
• Økende krav til kunnskap
• Hvilken behandling gir best effekt?
• Økende krav til brukermedvirkning
• Økende forventninger hos pasienten
• Helhetlig pasientforløp
4
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Bedre helsetjenester
• Helhetlig og integrert helsetilbud hvor
pasienten står sentralt og er aktiv deltager
• Bedre utnyttelse av IKT
o Standardiserte og sertifiserte løsninger
o Helseinformasjonen bør være tilgjengelig
uavhengig av hvor pasienten er
o Bearbeiding av data
 Best mulig ivaretakelse av tilgjengelighet
og konfidensialitet
5
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Helsevesenet er komplekst
• Store virksomheter med mange ansatte og lite
standardiserte prosesser
• Mye kan gå galt
• Grunndata generelt mindre pålitelig enn for
eksempel i banksektoren
• Riktig informasjon på rett sted til rett tid
• Behov for informasjon fra ulike datakilder
• Mye informasjon er ustrukturert, og mye
strukturert informasjon er lagret ustrukturert
Akseptkriterier – er nullvisjon realistisk?
6
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Nye samarbeidsmåter
• Det er et mål at helse- og omsorgstjenester
gis så nær pasientens eller brukerens hjem
som mulig
• Mange pasienter kan få behandling ved
flere behandlingsinstitusjoner
(virksomheter) i løpet av samme dag – og
alle behandlere kan være avhengig av
informasjon fra de øvrige
• Informasjonsteknologi muliggjør nye måter
å samarbeide og levere helse- og
omsorgstjenester på
7
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Integritetsvern
• Beskyttelse av fysisk og psykisk integritet
• Favner videre enn individets interesse i å
utøve kontroll med den informasjonen som
beskriver dem
• EUs personverndirektiv (95/46/EF)
• En menneskerettighet (EMK art. 8)
• Uttrykk for et samspill av normer og regelsett.
Etikk og taushetsplikt er to sentrale elementer
• Alle har ulike grenser, men ingen tenker på
personvern når man er alvorlig syk og trenger
hjelp
8
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Helseopplysninger –hva er spesielt?
• Sensitive opplysninger avgitt i en spesiell
situasjon – nødvendig for å få hjelp
• Usikkert hva som er relevant og nødvendig
på forhånd
• Relasjonen lege – pasient er sjelden
likeverdig
• Opplevelse av tillit, og respekt for
autonomi/integritet, er viktig for en god
relasjon
• Feil kan få store konsekvenser
9
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Personvernprinsippene er speilet i
helselovgivningen
Blant annet:
• Pasientrettighetsloven
• Helsepersonelloven
• Helseregisterloven
• Helseforskningsloven
10
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Pasientrettighetsloven - eksempel
• Fremme tillitsforholdet mellom pasient og
helsetjeneste og ivareta respekten for den
enkelte pasients liv, integritet og
menneskeverd (formål)
• Rett til innsyn, informasjon og medvirkning
• Rett til vern mot spredning av opplysninger
• Samtykke en hovedregel
• Rett til å nekte helsehjelp – og adgang til å
gi helsehjelp som pasienten motsetter seg
• Rett til sletting av opplysninger i journal
• Klage, tilsyn og ombud
11
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Tilgang til helseopplysninger
• Forbudt å lese, søke etter eller på
annen måte tilegne seg, bruke eller
besitte helseopplysninger uten at
det er begrunnet i helsehjelp til
pasienten, administrasjon av slik
hjelp eller har hjemmel i
lov/forskrift (helseregisterloven §
13a og helsepersonelloven)
12
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Personverndirektivet (95/46/EF)
• Flere unntak for helsesektoren (se fortalen pkt. 29,
34, 39, 40, 42 og artiklene 8, 11 og 13)
• ”Når hensynet til viktige samfunnsinteresser gjør
det berettiget, må medlemsstatene også kunne
fravike forbudet mot å behandle kategorier av
følsomme opplysninger på områder som folkehelse
og trygd - særlig for å sikre kvaliteten og
kostnadseffektiviteten med hensyn til de
prosedyrer som benyttes i forbindelse med krav om
ytelser og tjenester innenfor syketrygdeordningen vitenskapelig forskning og offentlig statistikk. Det
påhviler likevel medlemsstatene å sørge for
nødvendige og særskilte garantier for vern av den
enkelte persons grunnleggende rettigheter og
privatlivets fred.” (fortalen pkt. 34)
13
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Personverndirektivet artikkel 8
”Medlemsstatene skal forby behandling av
personopplysninger om rasemessig eller etnisk
opprinnelse, politisk oppfatning, religiøs eller
filosofisk overbevisning, fagforeningsmedlemskap
samt behandling av opplysninger om helse og
seksualliv. […] får ikke anvendelse dersom
behandlingen av opplysningene er nødvendig med
henblikk på forebyggende medisin, medisinsk
diagnose, sykepleie eller behandling eller
forvaltning av helsetjenester, og dersom
opplysningene behandles av en helsearbeider som
har taushetsplikt i henhold til nasjonal lovgivning
eller regler fastsatt av vedkommende nasjonale
myndighet, eller av en annen person med
tilsvarende taushetsplikt.”
14
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Personvern - en pasientinteresse
• Helsetjeneste og helseforvaltningens formål
Best mulig helsehjelp
Hensynet til pasienten (helhetlig)
• Personvern ett av flere hensyn som må
ivaretas
• En forutsetning for å nå målene
Tillit
• Avveininger som foretas hver dag på alle
nivåer i helsetjenesten – basert på helhetlige
helsefaglige vurderinger
Proporsjonalitet
• Norsk regelverk strengere enn EU-direktivet?
15
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
eHelse – hvor vil vi?
Helseportal
Kjernejournal
eResept
”Tilgang på tvers” – forskrift om
informasjonssikkerhet
 Forslag til ny kommunal helse- og
omsorgstjenestelov - krav til elektronisk
dokumentasjon og kommunikasjon av
helseopplysninger på standardiserte løsninger
Stortingsmelding
16
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Møte pasient på nett - Nasjonal
helseportal
• Enkel og effektiv tilgang til kvalitetssikret og
oppdatert informasjon om sykdom og
behandling, tjenestetilbudet, rettigheter og
støtteordninger – en inngangsport
• Økt pasientmedvirkning - aktiv deltaker i egen
helse
• Fleksibelt og tilgjengelig tjenestetilbud
• Elektronisk timebestilling, fjernkonsultasjon,
kommunikasjon med helsepersonell, fornying
av resepter med mer?
• Erfaring fra andre land viser at informasjon,
selvbetjening og dialog på nett kan bedre
behandlingen og samtidig gi innsparing
17
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Nasjonal kjernejournal
• Mangel på livsviktig og kritisk informasjon om
pasienten kan føre til uønskede hendelser i
diagnostikk og behandling, skade og dødsfall
som følge av feil legemiddelbehandling og
unødvendige sykehusinnleggelser
• En nasjonal kjernejournal vil inneholde utvalgt
og oppsummert informasjon – tilgjengelig på
ett sted for helsepersonell som har behov for
tilgang, samt for pasientene selv
• Livsviktig informasjon er blant annet
opplysninger om legemidler allergier og
sykdommer/behandling
18
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
eResept
• Nytt system for behandling av elektroniske
resepter mellom aktører som håndterer
reseptinformasjon
• Elektronisk sammenhengende forløp fra
lege/pasient, via reseptutleveringer hos
apotek eller bandasjist til økonomisk
oppgjør
• Samhandlingskjede mellom lege og apotek,
og mellom leger
19
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Bedre elektronisk samhandling
• Kvalitetsforbedrende og ressursbesparende
• mindre pasienttransport
• bedre lokalt helsetilbud
• bedre utnyttelse av ressursene
• styrking av pasient- og brukerrollen
• Forutsetter at alle kommuniserer på
samme ”kanal” og tar i bruk standardiserte
løsninger
• Styrking av standardiseringsarbeidet og
krav til elektronisk samhandling
20
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Sikker informasjonsutveksling
• Helsesektoren er informasjonsintensiv
• All skriftlig informasjonsutveksling bør skje
elektronisk
• Tilgang til informasjon om helsetilstand, behandling
og resultater
• Pasienten skal ikke gjenta hele sin medisinske
historie for all kontakt med helsetjenesten
• Nødvendige helseopplysninger som er innsamlet i
løpet av et pasientforløp er tilgjengelige for
helsepersonell som pasienten er i kontakt med
• Nødvendige pasientopplysninger skal være
tilgjengengelige for behandlende helsepersonell ved
behov
21
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Tilgang ”på tvers” og
informasjonssikkerhet
• Nødvendige pasientopplysninger må være
tilgjengelig for helsepersonellet når de trenger
det
• Kan være behov for informasjon på tvers av
virksomhetsgrenser
• Lovendring i 2009 med forskriftshjemmel
• Utkast til forskrift sendt på høring våren 2010
• Gir ikke tilgang til flere opplysninger enn dagens
regler. Det er måten man får tilgang til
opplysningene på som endres
• Forslaget omhandler også informasjonssikkerhet
22
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Koordinering
 Samhandling, samarbeid, delt læring og delt ansvar
 Bedre forståelse av pasientens helsesituasjon gir bedre
behandling og bedre prosesser
 Analyse av data gir kunnskap som kan bidra til
adferdsendring
 Mer presise vurderinger. Det handler om denne
pasienten, ikke en pasient som en del av en statistisk
gruppe
 Papiradministrasjon på digitale systemer
 Store mengder med informasjon, men vanskelig
tilgjengelig
 Trenger systemer som forteller brukeren hva som er
nytt og hva som har endret seg
Medisinske apps?
23
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Nasjonalt helseregisterprosjekt
• Mål: Oppdatert, pålitelig, og sikker
kunnskap om helsetilstanden og kvalitet på
behandling av sykdommer med stor
utbredelse om ti år
• Fellesregistermodell (basis og
kvalitetsregistre)
• Helhetlig modell for datainnsamling og drift
• Nasjonalt hjerte- og karregister
En modell som både ivaretar helsefaglige
behov og tar personvernet på alvor
24
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Tilbud om elektronisk tilgang til egen
pasientjournal?
• Større anledning til å være en informert og aktiv
deltaker
• Enklere å kontrollere og kvalitetssikre informasjon
• Mer likeverdig og effektiv samhandling mellom
pasient og helsepersonell
• Ved å gi pasienten tilgang til loggen over hvem
som har slått opp i deres journal, kan snoking
lettere kontrolleres av pasientene selv
• Pasienten kan gis mulighet til å sperre
journaltilgangen for enkelte aktører (naboer,
bekjente osv.)
• Rapport fra Teknologirådet høsten 2010
25
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Stortingsmelding
• Helsetjenesten må i større grad enn i dag
involvere brukere og pasienter
• Pasienten må settes i stand til å være en aktiv
deltaker i spørsmål rundt sin egen helse. Det
betyr blant annet at vi må satse sterkt på
digitale tjenester
• Bygge videre på samhandlingsreformens tanke
om at pasientene skal møte en helhetlig helseog omsorgstjeneste
• Styrke pasientens rolle, blant annet ved at
pasienten i mye større grad skal få tilgang til
informasjon om eget pasientforhold.
26
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Samtykke contra reservasjonsrett
27
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Reservasjonsrett –et godt alternativ til
samtykke
• Samtykke innebærer at man uttrykkelig må
godta registreringer, mens bruk av
reservasjonsrett at man uttrykkelig må
motsette seg registrering (opt in/opt out)
• En utfordring at samtykkebasert registrering
kan gi for dårlig og/eller skjev
representativitet. Kan medføre at registeret
ikke er egnet til å oppfylle det formålet det er
etablert for å ivareta
• Det sentrale i samtykke er informasjon og
ivaretakelse av selvbestemmelsesretten
Reservasjon er personvernmessig betydelig
bedre enn lovpålagt registrering
28
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Enhetlig elektronisk løsning?
• Positive erfaringer med stor-skala
reservasjonsregister, utviklet mot
telefonsalg og adressert reklame
(Brønnøysundregisteret)
• I reservasjonsregisteret kan hver enkelt
reservere seg
• Fremstå som enhetlig og lett tilgjengelig,
samtidig som det informeres tydelig om
formål og konsekvenser
En modell til etterfølgelse?
29
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Trusselbildet
30
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Risiko
• Hvor sannsynlig er det at en uønsket hendelse
vil oppstå – og hva er konsekvensen?
• Hvilken risiko kan vi akseptere?
• Ikke likestille forskningsregistre og
journalsystemer
• Ikke likestille intern og ekstern risiko
• Ikke mulig å ”bestemme” at noe er sikkert,
kun begrense sannsynlighet og konsekvens
• IKT-utviklingen skjer så raskt at historisk
erfaring/risiko ikke alltid er egnet eller
relevant. Må legge større vekt på kapasitet og
motivasjon/vinning
31
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
32
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
33
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
34
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Regelverket (informasjonssikkerhet)
• Få konkrete krav
• Løsninger skal tilpasses store forskjeller og
forskjellige behov
• Alt sikkerhetsarbeid baseres på vurdering
av risiko
Hva er sannsynligheten for og konsekvensen
av at uvedkommende får tilgang til
opplysningene, endrer eller sletter.
Og hva er akseptabel risiko?
35
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet
Mål og virkemidler
Noen avklarende spørsmål:
• Hvilke utfordringer og trusselbilder skal
sikkerhetsarbeidet rettes mot?
• Hvilke ambisjonsnivåer og målsettinger skal vi arbeide
mot?
• Hvilke virkemidler kan, basert på relevans og realisme,
bidra til å oppfylle målsettingene?
Virkemidler må vurderes i en kontinuerlig løpende prosess
• Generelle krav uten målsetting?
• ”Skippertaksbaserte” tiltakslister, statiske krav,
rangeringslister osv?
• Gjennomførbart -økonomiske ressurser og kompetanse?
Er evne til rask avvikshåndtering viktigere enn
forebygging?
36
Helseregisterloven i en ny hverdag
06/05/2011
Helse- og omsorgsdepartementet

similar documents