Jens Rydland

Report
Meld. St. 18 (2010–2011)
En inkluderende skole –
hvorfor og hvordan?
Seniorrådgiver Jens Rydland
Historisk utvikling
• Kraftig utbygging av statlige spesialskoler fra
1951
• Hjelpeundervisning introdusert som
desentralisert alternativ til spesialskoler
• Stortinget avviste forslag om omfattende
utbygging av spesialskoler i 1968
• Blomkomiteen foreslo integrering av flest mulig
i ordinære skoler
• Nedbygging av spesialskoler og rett til
opplæring for alle
2
Kunnskapsdepartementet
Hva er inkludering?
• Begrepet blir oppfattet forskjellig, mye
litteratur og forskning om emnet.
• Organisatorisk:
– Organisatorisk inkludert
– Organisatorisk segregert
• Den subjektive:
– Opplevelsen av å tilhøre et fellesskap
og en gruppe man ønsker å være en
del av
3
Kunnskapsdepartementet
Arenaer for spesialundervisning
Skole
• 46 000 av 615 000 elever i grunnskolen
Faste spesialklasser
• 4000 elever
Egen skole (spesialskole)
• 1900 elever
Alternative opplæringsarenaer
• 1500 elever
4
Kunnskapsdepartementet
Organisering av spesialundervisning
80
70
60
Prosent
50
40
30
20
10
0
5
Alene
2-5 gruppe
Annen måte
2006
16.8
52
31.2
2011
14.3
66.7
19
Kunnskapsdepartementet
Opplevelse av inkludering
• Mange som mottar spesialundervisning
opplever mobbing, ekskludering og
mindreverdsfølelse. (Quvang 2011)
• Barn med store generelle lærevansker
eller utviklingshemning som mottar
opplæring i vanlig klasse/skole har mer
sosialt liv både i og utenfor skolen.
(Ytterhus/Tøssebro 2005)
• Elever i egne grupper/klasser har større
avvikende atferd og isolerer seg mer enn
de som er i ordinær klasse/gruppe.
(Ytterhus/Tøssebro 2005)
6
Kunnskapsdepartementet
Hvorfor inkludering?
• Menneskerettigheter og menneskets
likeverd
• Overordnet prinsipp for fellesskolen
• Vi skal lære å vokse opp og utvikle
oss i fellesskap
• Gir det beste læringsutbytte
7
Kunnskapsdepartementet
Hvorfor inkludering?
Kjennetegn ved skolesystemer som
presterer godt på PISA 2009:
- Har høye forventninger til alle elever
- Elever går ikke ”om igjen” en klasse
- Overfører ikke dårlig presterende
elever til andre skoler
- Elevene blir ikke organisert utifra
prestasjoner og faglig nivå
= gode læringsresultater!
8
Kunnskapsdepartementet
Hvorfor inkludering?
Forskning viser at under gitte forutsetninger
gir inkludering det beste læringsutbytte.
(Markussen, Frøseth og Grøgaard 2009 – studie i VGO)
• I mangfoldige elevgrupper vil elevenes
styrker og interesser gi impulser til
hverandre og bidra til motivasjon og læring
• Det å være i en ”ordinær klasse” bidrar
positivt til læringsutbytte
• Lavt ambisjonsnivå i de segregerte
oppleggene i egne klasser påvirker
læringsresultatet negativt
9
Kunnskapsdepartementet
”Ha en fot innenfor”
• Organisering betyr ikke alt:
Både organisatorisk inkluderte og
organisatorisk segregerte opplegg kan virke
for elever som har tilhørighet til ordinære
klasser. (Markussen, Frøseth og Grøgaard 2009 studie i VGO)
• Viktig å ha en fot innenfor den ordinære
klassen
• Like viktig som spørsmålet om innenfor eller
utenfor er det at skolene har:
Et høyt pedagogisk og didaktisk
refleksjonsnivå til spesialundervisningen
10
Kunnskapsdepartementet
Hvordan inkludering?
Ingen felles og standardiserte løsninger:
Holdninger, løsninger og tiltak må utformes på
kommunenivå og skolenivå!!
Spesialundervisning og organisatorisk
inkludering gir gode resultater under gitte
forutsetninger:
 Den ordinære opplæringen må være god
 Kompetanse til læreren
 Hver elev er unik – kan ikke bruke
standardiserte opplegg
 Vurdering av resultater – tiltak og mål må
vurderes kontinuerlig
11
Kunnskapsdepartementet
Tidlig innsats og gode
læringsmiljøer
Tre mål for Meld. St. 18 Læring og
fellesskap
• Skape motivasjon og forebygge vansker
gjennom gode læringsmiljøer
• Møte mangfoldet av elevers forutsetninger og
evner gjennom bedre tilpasset opplæring
• Ha realistiske mål, konkrete tiltak og gode
rutiner i spesialundervisningen
13
Kunnskapsdepartementet
Tre strategier for kvalitet i
spesialundervisningen
• Forebygging og tidlig innsats – kurven over
omfanget av spesialundervisning skal snus til
å bli størst på de første årstrinnene
• Lærings- og utviklingsprosess –
spesialundervisning skal ha konkrete mål,
tiltak og vurderinger av resultater
• Inkludering – spesialundervisning skal ikke
føre til utstøting og diskriminering
14
Kunnskapsdepartementet
”Vi sprenger grenser”
• Målgruppen er personale i skole og barnehage
• Målet er å øke:
a) Forventningene til elevene
b) Bevisstheten blant lærere og personalet
c) Kompetansen om læringen og utviklingen
til elever med utviklingshemming og store
sammensatte lærevansker
15
Kunnskapsdepartementet
”Vi sprenger grenser”
Skal bestå av:
- Møteplasser
- Materiell for kompetanseheving
- Erfaringsspredning og veiledning
Skal utformes i samarbeid med:
- Brukerorganisasjoner
- Ressurspersoner i barnehager, skoler, UHsektoren
16
Kunnskapsdepartementet
17
Kunnskapsdepartementet

similar documents