Nyheter fra GKRS. Signaler fra fylkesmannen. H. Holthe

Report
Nyheter fra GKRS
Signaler fra fylkesmannen
KOMREV temadager
Seniorrådgiver Helge Holthe
For KOMREV temadager desember 2012
De viktigste GKRS-dokumentene er ikke standardene!!!
Regnskapsmodellen
• Den kommunale regnskapsmodell
– Kommunelovens økonomibestemmelser + forskrifter
• Utgjør rammen for den kommunale regnskapsmodell
–
–
–
–
Driftsregnskap / driftsbudsjett
Investeringsregnskap / investeringsbudsjett
Balanseregnskap /ikke krav om budsjett på balanse
Kretsløpene
• Regelverk-hierarkiet
–
–
–
–
Kommuneloven
Forskriftene (regnskap, budsjett, kostra mv)
GKRS
”Urokråka” – brevene fra KRD i enkeltspørsmål
• KRD eier sine egne forskrifter og har rett til å tolke disse
GKRS-notat (Kommuneregnskapet Ø. Sunde kap 15.12)
NOTAT RAMMEVERK OG
GRUNNLEGGENDE
PRINSIPPER
Overordnet
Formålet med kommunal virksomhet er å gi størst mulig
velferd til befolkningen innenfor de fastsatte rammene.
På bakgrunn av de overordnede målene for
økonomiforvaltning bør regnskapet gi informasjon til
brukerne om:
a) Bevilgningskontroll: vise sammenheng mellom faktisk
tilgang og bruk av midler og budsjett
b) Effektivitet: vise kostnader som et grunnlag for å vurdere
måloppnåelse
c) Bærekraftig økonomisk utvikling: vise kommunens
evne til å finansiere sin aktivitet og møte sine forpliktelser,
både på kort og lang sikt
Det kommunale regnskap er finansielt orientert.
Regnskapet er bevilgningsorientert og
kommunestyret/fylkestinget er regnskapets primærbrukere.
Rammeverket for kommuneregnskap
Nær sammenheng budsjett/regnskap
Regnskapets funksjon som kontroll av budsjettet (bevilgningskontroll) er langt mer
fremtredende i utforming av regnskapssystem for offentlige virksomheter kontra private
virksomheter. Budsjettet viser forventet tilgang på midler, og hvordan
fellesskapets midler
er planlagt anvendt i året, mens regnskapet viser faktisk tilgang på midler og
hvordan midlene faktisk er anvendt. Regnskapet er ment å avbilde de gjennomførte
handlingene. I Figur 2 er sammenhengen mellom budsjett og regnskap vist.
Kontantregnskap
I et kontantregnskap foretas det ingen periodisering av transaksjonene. Det er
betalingstidspunktet som er avgjørende for hvilken periode en transaksjon skal
henføres til.
Modifisert kontantregnskap
I et modifisert kontantregnskap regnskapsføres betalingstransaksjonene løpende,
mens det foretas en periodisering rundt årsskiftet for å sikre at det er
leveringstidspunktet som er avgjørende for regnskapsføringstidspunktet, og ikke
betalingstidspunktet. Langsiktige poster i balansen vil ikke være aktuelt i et
modifisert kontantregnskap.
Modifisert periodisert regnskap (modifisert kostnadsregnskap)
I et modifisert periodisert regnskap belastes regnskapet med utgifter ved anskaffelse
av varer og tjenester, uavhengig av betalingstidspunkt. Inntekter henføres også til
den perioden de tilhører, uavhengig av betalingstidspunkt. Imidlertid blir utgifter
ikke fordelt mellom regnskapsår, selv ikke når anskaffelsen skal tas i bruk i senere
regnskapsår. Dette innebærer at varige driftsmidler utgiftsføres i anskaffelsesåret,
istedenfor å bli fordelt over økonomisk levetid.
Fullperiodisert regnskap (kostnadsregnskap)
I et fullperiodisert regnskap regnskapsføres økonomiske hendelser i den perioden de
inntreffer, uavhengig av når inn- og utbetaling skjer. Vanligvis kostnadsføres utgifter
når de påløper og inntekter når de er opptjent, uavhengig av betalingstidspunkt.
Forarbeidene beskriver
kommuneregnskapet som et
regnskap som ligger
mellom modifisert
periodisert regnskap og et
fullperiodisert
kostnadsregnskap.
Kommuneregnskapet har
over tid utviklet seg fra et
modifisert kontantregnskap
til et modifisert periodisert
regnskap, som grenser mot
et fullperiodisert regnskap.
Kommuneregnskapets
periodiseringsprinsipp
innebærer at alle kjente
utgifter/utbetalinger og
inntekter/innbetalinger skal
regnskapsføres i
bevilgningsregnskapet,
uavhengig av
betalingstidspunkt. Dette
innebærer at
kommuneregnskapet i stor
grad inneholder periodiserte
poster.
Om
anordningsprinsippet:
Nytt kapittel i notatet
om interne
finansieringstransaksjoner
Se også på fremskutt
regnskapsføring
(kun aktuelt for ensidige
transaksjoner)
GKRS-notat. Kommuneregnskapet Ø Sunde kap 15.13
NOTAT: DET KOMMUNALE
REGNSKAPSSYSTEM –
GRUNNLEGGENDE
SAMMENHENGER
=
+
=
+
=
Driftsre gnska p
Inve ste ringsre gnska p
Driftsinntekter
Driftsutgifter
Avskrivninger
Brutto driftsresultat (R1)
Netto eksterne finanstransaksjoner
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat (R2)
Overført til investeringsregnskap
Avsetninger
Bruk avsetninger
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk (R3)
-
Investeringsinntekter
Investeringsutgifter
+
+
=
Overført fra driftsregnskapet
Avsetninger
Bruk avsetninger
Udekket/udisponert (R4)
Resultatbegrepene i bevilgningsregnskapet
Egenkapitalens sammensetning
Balanseregnskap
Anleggsmidler
Omløpsmidler
Sum eiendeler
Egenkapital
Disposisjonsfond
Bundne driftsfond
Ubundne investeringsfond
Bundne investeringsfond
Regnskapsmessig mindreforbruk (drift)
Regnskapsmessig merforbruk (drift)
Udekket investeringsregnskap
Udisponert investeringsregnskap
Kapitalkonto
Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift)
Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering)
Langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
Sum egenk apital og gjeld
Egenkapitalen er inndelt i typer og benevnes oftest som fond
Alle fond unntatt kapitalkonto tilhører arbeidskapitalen
Arbeidskapitalens fond kalles egenkapitalens fondsdel
Memoriakonti
13
To balansekretsløp
Modellen skal stemme i alle retninger
Kretsløp korte poster: Arbeidskapitalkretsløpet, føres mot drifts og investeringsregn
Kretsløp lange poster: AN-LG+UBR = KAPKTO, føres internt i balansen
«Fattigere»
«Rikere»
Kretsløpet i
et regnskap
etter regnskaps
loven
16
Arbeidskapitalorientert regnskap
All tilgang og bruk av midler i løpet av året som
vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av
driftsregnskapet eller investeringsregnskapet.
Regnskapsføring av tilgang og bruk bare i
balanseregnskapet skal ikke forekomme.
17
18
Hvordan
henger dette
sammen?
ANDRE NYHETER 2012
Høringsutkast som skifter status
Foreløpig standard fra 13.12.12
KRS 3 F - Lån
• Standard vedtatt 20.04.12
– Erstatter versjon 23.01.03
• Vesentlig utvidet virkeområde
– Forrige versjon omfattet hvor avdrag skal føres
(drift eller investering)
– Ny versjon: Opptak, avdrag og refinansiering av
alle typer lån etter KL § 50
• Justert etter høring
– Tydeligere på hva som er refinansiering
– Betydning av hvor avdrag er budsjettert
KRS 3 F - forts
1. Regnskapsføring av låneopptak i kommunens balanseregnskap skal skje på det
tidspunkt det oppstår en gjeldsforpliktelse for kommunen overfor kreditor.
2. Driftsregnskapet skal minst belastes med avdragsutgifter tilsvarende
minimumsavdraget.
3. Avdrag på lån for den samlede lånegjelden etter kommuneloven § 50 nr. 1 og 2,
utover minimumsavdraget, regnskapsføres i driftsregnskapet med mindre det er
budsjettert i investeringsbudsjettet.
4. Avdrag på lån til videre utlån og forskotteringer regnskapsføres i
investeringsregnskapet. Dersom kommunen faktisk betaler mindre avdrag på slike
innlån enn mottatte avdrag og refusjoner skulle tilsi, skal det overskytende beløpet
avsettes til bundet investeringsfond.
5. Refinansiering av lån regnskapsføres kun i balansen og ikke i kommunens driftseller investeringsregnskap. Justeringer av lånegjelden som gjennomføres i
forbindelse med refinansiering regnskapsføres som opptak av nye lån og/eller
avdrag på lån.
Kvalitetssikring gjeldende
dokumenter
• Egen prosess i 2012
– Oppdateres i samsvar med rammeverknotater mv
• KRS 9 – Nedskrivninger – mindre justering 2012
– Når nedskrive og hvorfor? Presisert tekst kretsløp.
• KRS 5 – Korrigering av feil – mindre just 2012
– Justert i fht endret amortiseringstid premieavvik
• KRS 11 – Finans - Justering i andre standarder
Notat – utdeling fra AS
• Dette notatet drøfter kriterier for klassifisering av
utdelinger fra aksjeselskaper som driftsinntekter
eller investeringsinntekter. Notatet drøfter i
hovedsak utdelinger i form av utbytte og
kapitalnedsettelse i aksjeselskaper.
• Notatet omhandler ikke reglene for inntektsføring
av salg av aksjer etter regnskapsforskriften § 3
fjerde og femte ledd, jf. KRS nr. 4 pkt. 4.2.
• Notatet utdyper KRS 4.
• Se flytdiagram bakerst i notatet
Utdeling fra AS (forts)
• Det er det reelle innholdet i inntekten for kommunen som investor som
er avgjørende for hvorvidt en utdeling fra aksjeselskap skal
klassifiseres som en løpende eller ikke-løpende inntekt. Den
selskapsrettslige formen på utdelingen er ikke avgjørende.
• Utdelinger fra aksjeselskaper som innebærer tilbakebetaling av innskutt
kapital vil være en ikke-løpende inntekt som skal regnskapsføres i
kommunens investeringsregnskap. Utdeling av verdier som kommunen
har ytet vederlag for ved kjøpet av aksjene vil reelt sett være
tilbakebetaling av innskutt kapital, dvs. kommunens investering.
• Andre utdelinger fra aksjeselskaper klassifiseres som ikke-løpende
dersom inntekten er både uvanlig, uregelmessig og vesentlig. Utdeling
av midler som representerer opptjente resultater i selskapet i
kommunens eiertid vil som regel ikke være uvanlige. Utdelinger som er
av engangskarakter anses som uvanlige, med mindre utbetalingene
fremstår som regelmessige over tid. Inntektens evne til å finansiere
kommunens løpende aktiviteter på sikt vektlegges ved vurderingen av
om inntekten er uvanlig og uregelmessig.
Notat – justering mva
• Justere inngående mva når bruken av en
kapitalvare endres i fht opprinnelig
fradragsberettiget formål
• Betale tilbake eller kreve mer inngående mva
• Notat dekker tidspunkt for regnskapsføring og
om føring drift/investering
• Ved salg av kapitalvare – justerings.plikt/rett
– Kan også overdras
• Justering som følge av bruksendring
KRS 10 F - Foretak
• Fastsettes 13.12.12
– Høringsutkast fra 21.06.12, 8 høringer, ingen store endringer.
• Langsiktig gjeld
• Langsiktig gjeld i kommunale foretak kan etableres gjennom at foretaket selv tar
opp lån. Videre kan langsiktig gjeld som står oppført i kommunens regnskap
overdras til foretaket. Standarden presiserer at slik overdragelse skal
regnskapsføres bare i balansen. Alternativ kan foretaket dekke sitt behov for
lånefinansiering av investeringer ved at det etableres et langsiktig
mellomværende mellom foretaket og kommunen forøvrig. Slike mellomværende
omtales i standarden som interne utlån og skal regnskapsføres som utlån i
kommunens regnskap og opptak av lån i foretakets særregnskap.
• Inndekking merforbruk
• Omtalen av inndekning av regnskapsmessig merforbruk er noe forenklet. Det er
presisert at overføringer fra kommunen for øvrig til KF for dekning av merforbruk
er ordinære driftsutgifter/-inntekter og følgelig ikke er omfattet av
strykningsbestemmelsene. Videre er det presisert at det ikke er krav om at
mindreforbruk i KF må brukes til å dekke merforbruk i kommunen for øvrig.
KRS 10 - fortsettelse
• Skille etablering og senere drift
• Ved etablering og avvikling av kommunale foretak, samt ved
utvidelse av eller tilbakeføring av deler av virksomheten i
eksisterende kommunale foretak, skal eiendeler, gjeld og
egenkapital som overdras til eller fra foretaket kun
regnskapsføres i balansen. Regnskapsføringen foretas etter
kontinuitetsprinsippet. Overføringer og kjøp/salg mellom
kommunen for øvrig og KF som inngår i den løpende
virksomheten skal regnskapsføres i bevilgningsregnskapet.
• Kommunelovens økonomibestemmelser gjelder
• Økonomibestemmelsene i kommuneloven, herunder skillet
mellom drifts- og investeringsregnskapet gjelder for kommunale
foretak, herunder kommunale foretak som avlegger
særregnskap etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Standarden
regulerer ikke regnskapsføringen i slike kommunale foretak,
men etter standarden må imidlertid overføringer fra slike KF til
kommunen skilles mht. om det overføres driftsmidler eller
investeringsmidler.
GKRS – Hva skjer?
• KRS10 –Foretak – Styret des 2012
• KRS 7 – Usikre forpliktelser – Revisjon des 2013
– Ikke i samsvar med rammeverknotat?
• KRS 11 – Finans – Under arbeid –HU des 2013
– Redaksjonelle endringer KRS 1,2,3
– Høringsutkast til våren, bearbeides senhøsten
– Regnskapsføring tidspunkt, sikring, dokumentasjon.
• KRS 6 – Noter – Revidert juni 2013
– Rydde i fht årsberetning. Blir endelig standard?
•
•
•
•
Momskomp fra 2014
Interkommunalt samarbeid/ kommunestruktur
Interne finansieringstransaksjoner
Nærstående parter
Fylkesmannen
• Skjema 1AB + 2AB + økonomiske
oversikter
• Innarbeid skjema 1AB + 2AB i KST vedtak
• Avslutning investeringsregnskap
– Ettårig, felles finansiering
• Kostrarapportering – regnskapsavslutning
– sårbarhet
Tanker om utfordringer
• Økt kompleksitet og press på strukturer
• Sårbarhet, faglighet , engasjement, opplæring
• Forventninger til kommuner, politikk, NIVI-rapport
– 6 kommuner, fylke avviklet, fylkesmann regionalisert?
• Er kommunesamarbeid alltid godt nok?
– Samarbeid, kommunesammenslåing, hva må til?
• Iboende kompleksitet
– Momskomp, F120, finans, innkjøp,notekrav, garantier
+ EØS, premieavvik, tilskudd private barnehager,
samhandlingsreform
– Hvem skrur vanskelighetsgrad?
• Nok engasjement, kapasitet og robust struktur
• Hvor går veien videre? NKK!!

similar documents