TIA-HjerneslagApril-2012

Report
Overlege Jørgen Ibsen, Slagenheten,
Ringerike Sykehus. April 2012



Akutte nevrologiske symptomer tilsvarende
bortfall av et bestemt område av hjernens
blodforsyning
Vanligst er halvsidige pareser og
sensibilitetstap, styringsproblemer,
ansiktslammelse og afasi.
Mer sjelden er krampeanfall og bevissthetstap





Facialis
Arm
Språk
Tale)
Ett eller flere FAST symptomer er tilstede hos
ca 85% av pasienter med hjerneslag







Arm/håndparese
Beinparese
Facialparese
Sensibilitetsforstyrrelse
Afasi
Koordinasjonsforstr.
Visuelle symptomer







70–85
65–75
60–70
30–50
20–25
10–30
10–20
%
%
%
%
%
%
%





Ca 15000 hjerneslag i Norge pr år, ca 5000
TIA
3. hyppigste dødsårsak
Hyppigste årsak til alvorlig
funksjonshemming
19000 innleggelser/år
Kostnad: 7 milliarder NOK/år (2005)

Alle pasienter (ca 2200) med mistenkt
cerebrovaskulær sykdom fra februar 2006 til
april 2009 ble innlagt i slagenhet for
øyeblikkelig hjelp.

49,8 % av pasientene hadde andre diagnoser
enn akutt hjerneslag. Av 1 101 pasienter med
sikker cerebrovaskulær sykdom hadde 10 %
transitorisk iskemisk anfall (TIA), 79 % infarkt
og 10 % blødning. Ved innleggelsen hadde 72
% ingen eller lette nevrologiske utfall. Etter én
uke var 63 % selvhjulpne, 25 % hadde behov
for lengre rehabilitering og 10 % var helt
pleietrengende.

Flertallet av pasientene har lette utfall og
fremfor alt behov for nøyaktig diagnostisk
avklaring og for akutt og
sekundærprofylaktisk behandling. For et
mindretall av pasientene er rehabilitering en
viktig del av opplegget.





Mann f -27, bor alene med hjemmespl. X 2
HT, AF – Marevanisert, AMI -05.
Slag i -08 med ve sidig parese, lite sequele
Siste døgn økende kraftsvikt i ve arm og ben,
lett dysarthri. Litt rotete!
Nytt slag?





BT 125/90, puls 100-120 urgm, Temp 37,9
Lett hoste, gulgrønt ekspektorat, knatrelyder
basalt hø lunge
Hgb 11,1, CRP 182
Pneumoni?
Infeksjonsutløste gamle slagsymptomer!





Kvinne f-32, selvhjulpen i hjemmet
Opr for ca. mamma med ablatio dx i 2002
Over uker svimmel, nedsatt kraft i hø side og
lett ordleting. Økende hodepine, særlig på
morgenen
I flg barna økende forvirret, snur døgnet,
glemsom.
Slag?





BT 165/90, puls 80 rgm
Generell status ua
Nevrologisk ikke sikker sideforskjell hva kraft
angår, ekspressiv afasi, dysdiadokokinesi og
nedsatt koordinasjon ve o.ex
CT/MR caput: Tumorforandringer lateralt for
ve sideventrikkel og i hø cerebellarhemisfære
Metastaser fra ca. mamma(?)






Mann f-41, ex-storrøyker
Nedre/bakre-veggsinfarkt 2008
Beta-blokker, ACE-hemmer, statin og ASA
Synkope i sittende stilling, lite forvarsel
Våkner til etter ca 1 min, lett forvirret,
antydet svakere i hø side? Antydet retrograd
amnesi.
Slag?



BT 145/85, puls 60 rgm, EKG SR, Q i nedre
veggs avledninger
Senere telemetriovervåkning viser AV blokk
Mobitz type II med pauser på opp mot 5 sek.
Bradyarytmi!
◦ Tross seponering av beta-blokker pacemakertrengende.




Kvinne f-19, nylig innvilget korttidsopphold
etter langt sykehusopphold for bla hjertesvikt
Behandles med bla diuretika, betablokker,
ACE-hemmer, ASA, digitalis
Over 2-3 døgn nedsatt bevissthet, vanskelig
å vekke. Liten kontakt, tidl relativt klar, nå
deliriøs.
Slag?




BT 90/60, puls 100 rgm, stående hudfolder
SaO2 92%. EKG SR, Hgb 9,8, CRP 13. T 37,2
Innlegges i sykehus, generell lab viser Na 118
samt s-digitoxin 45.
Hyponatremi og digitalisintox!!




Kvinne f-89, DM type I fra barns alder, alltid
godt regulert.
Våkner en morgen etter fest, føler seg slapp i
hele hø kroppshalvdel, skjelver i hele kroppen
Sukkerbit under tungen, litt senere bl.sukker
2,6. Velbefinnende etter ca 30 min, bl.sukker
6,8.
TIA?

Utredet poliklinisk; MR caput negativt funn,
carotisdoppler uten tegn til carotisstenose
eller atheromatose. EEG negativt
◦ Hypoglykemi som årsak til fokalnevrologiske utfall?
(Sjelden, men går an)
◦ Epileptisk anfall under søvn med Todds parese?








Ca. halvparten av pasientene som henvises med spørsmål om TIA
har andre tilstander. Dette gjelder spesielt for pasienter som kun
presenterer subjektive parestesier og der det ikke kan påvises
nevrologiske utfall.
Sannsynligheten for å utvikle manifest hjerneslag etter TIA
innenfor den 1. uken er mellom 5-10 % for hele gruppen.
Imidlertid vil sammenfall av enkelte risikofaktorer øke denne
sannsynligheten til 20-30%. De viktigste disponerende forhold
er:
Alder over 60 år
BT > 140/90
Tilstedeværelse av pareser
Varighet av symptomer > 1 t
I tillegg representerer tilstedeværelse av carotisstenose og
atrieflimmer selvstendige risikofaktorer.








En enkel måte å identifisere pasienter med høy tidlig
risiko for slag etter gjennomgått TIA er ABCD2 score.
A (Age): 1 poeng for alder > 60 år
B (Blodpressure > 140/90 mmHg): 1 poeng for
hypertensjon målt i den akutte fasen
C (Clinical features): 2 poeng for unilateral svakhet, 1
poeng for språkforstyrrelse uten
svakhet
D (symptom Duration): 1 poeng for varighet av
symptomer mellom 10–59 minutter, 2 poeng for
varighet > 60 minutter
D (Diabetes): 1 poeng

Pasienter med ABCD2 score 0-3 har 0-2%
risiko i de første dager/første uke. Kan
utredes poliklinisk i løpet av få dager.

Pasienter med score 4-5 har 3-5% risiko for
hjerneslag i de første dager/første uke. Slike
pasienter bør som hovedregel innlegges,
alternativt tilbys akutt poliklinisk utredning.

Pasienter med score 6-7 har >5% (20-30%)
risiko for hjerneslag kort tid etter TIA og skal
innlegges som øyeblikkelig hjelp.






Nevrologisk us.
Måle BT- på begge armer (hvis sideforskjell,
ex. subclaviastenose, registreres det høyeste
trykk)
Måle totalkolesterol, HDL-kolesterol, LDLkolesterol, triglycerider og blodsukker
Lytte etter bilyder over hjerte og halskar
EKG
Ultralyd halskar ved alle som er mulige
kandidater til carotis-operasjon.

MR med diffusjonsvekting detekterer akutt
ischemi hos 90% (CT har kun 25% sensitivitet
for å avdekke akutt ischemi, første ca 6 timer).
MR har særlig verdi der en er klinisk usikker på
diagnosen. I tillegg vil MR kunne si noe om
patogenese, f.ex. lacunær infarkt ved
småkarsykdom, multiple lesjoner ved
embolikilde proksimalt). Prognosen er også
dårligere hvis man påviser ischemiske lesjoner
på MR.
◦ Som hovedregel skal alle pas. med mistanke om
TIA i det minste utredes med CT caput som øhjelp.
◦ Ut fra ressurser og tilgjengelighet må det
avgjøres på individuelt grunnlag om man kan
nøye seg med
 CT caput som ø-hjelp.
 CT caput som ø-hjelp og MR caput elektiv
senere.
 MR caput med diffusjonsevekting som ø-hjelp.





Hjerneslag vanlig sykdom, insidens øker med
alder, men mange diff diagnoser.
FAST
God anamnese og enkel klinisk us svært god
hjelp
Syncope er ”aldri” TIA!
Viktig med rask og god håndtering.

similar documents