Psykiske utfordringer ved MS - MS

Report
Psykiske
utfordringer ved MS
Guro Steffensen
Psykologspesialist
Avdeling for nevrologi & RSA Brøset
St Olavs Hospital
Det å bli diagnostisert med
en kronisk sykdom som MS
kan i seg selv være en
psykisk belastning.
Hva vil jeg være i stand til å gjøre i
fremtiden?
 Sykdomsforløp ved MS er svært
forskjellig, og usikkerheten
vedrørende prognose kan være det
verste å forholde seg til.

Reaksjoner

Alle reagerer forskjellig på å få
diagnosen MS, og det finnes ikke
noen fasit eller ”oppskrift” på hvordan
man skal reagere.

Sjokk

Fornektelse

Lettelse

Sinne

Frustrasjon

Angst
Sorg

Fremtidsplaner

Deltakelse i aktiviteter

Fysiske begrensninger

Arbeidsevne
Det å få en kronisk sykdom medfører
ofte at man må redefinere bildet av
seg selv.
 Det er viktig å ta sykdommen på alvor,
ta nødvendige hensyn og gjøre
tilpasninger, men ikke la sykdommen
ta for stor plass.
 Et aspekt forteller ikke hele historien
om en person.


Heller enn å ha et mål om å forsone
seg med/akseptere sykdommen
handler det kanskje mer om å lære
seg å håndtere den og gjøre
tilpasninger.

Endret perspektiv og prioriteringer

Visse ting kan få større eller mindre
betydning enn tidligere

Endringer i livet kan medføre nye
interesser og arenaer
Psykiske lidelser og MS

Depresjon

Om lag 50 %

Mange faktorer kan bidra
Store livsbelastninger
 Uvisshet
 Bivirkning av medisiner
 Del av selve sykdommen
 Kognitive vansker som medfører
begrensninger i yrkesliv og sosialt

Ikke relatert til sykdommens
alvorlighetsgrad
 Depresjon ved MS viser typisk mindre
av apati og sosial tilbaketrekning, og
mer fremtredende irritabilitet samt
bekymringstanker

Humørsvingninger
 Om lag 40 %
 Sykdommen i seg selv kan medføre
vansker med å regulere følelser og
uttrykkelsen av disse
 Mange faktorer kan bidra

”Dette er ikke hvem jeg er”
 Partnere og øvrig familie fremhever
ofte dette som den mest fremtredende
endringen psykisk
 Lettere å forstå og tolerere
svingninger når man vet at det er en
del av sykdommen

Fatigue
Over 80 %
 Ofte symptomet som har størst
negativ innvirkning på fungering og
livskvalitet
 Fatigue
Depresjon
 Virker inn på hverandre, - felles
mekanisme?

Fatigue og depresjon har mange
felles trekk
 Slitenhet
 Lite motivasjon og initiativ
 Igangsettingsproblemer
 Søvnforstyrrelser (om lag 60 %)


Depresjon kan feiltolkes som fatigue,
viktig å vurdere og eventuelt starte
behandling
Forebygging og behandling
Informasjon
 Deltakelse i fritids- og øvrige
aktiviteter utenfor hjemmet
 Tilpasset fysisk aktivitet
 Sosial støtte
 Grupper


Tilpasninger og realistiske mål og
planer gir mestring

Samtalebehandling

Medikamentell behandling
Stress
Stress er i seg selv uunngåelig og en
del av livet
 Fokus på håndtering og hvordan leve
med stress
 Stressmestring
 Avspenning

Stress har blitt fremstilt som en mulig
utløsende faktor for utbrudd, men
forskningen viser blandede funn
 Enkeltstående belastninger versus
kontinuerlig stress
 Psykologi
Immunologi

Men du ser jo så godt ut!
De ”usynlige” symptomene
 For eksempel fatigue, smerter og
kognitive vansker
 Det kan være stor forskjell på hvordan
man føler seg på innsiden, og
reaksjonen man møter – men du ser
jo så godt ut!


Man kan oppleve at symptomene ikke
blir tatt på alvor, og at man begynner
å tvile på egne opplevelser.

Dette kan påvirke selvtilliten/
selvbildet.
Kognitive vansker

Hva menes med kognitiv funksjon?

Påvirkes i ulik grad ved MS
Vanligst er vansker med:
 Prosesseringshastighet
 Oppmerksomhet
 Innlæring og hukommelse
 Eksekutive funksjoner

Det å oppleve kognitive vansker kan
bidra til depresjon
 Vansker med fungering på arbeid og
sosialt
 MS-forbundet har utarbeidet to
brosjyrer om kognitive endringer

Tiltak hjemme og på arbeidsplassen
med hensyn til type oppgaver,
tilpasninger og hjelpemidler
 Kompensering, tilpasning og trening
 Gode tiltak i forhold til kognitive
vansker kan bidra positivt for
livskvalitet og psykisk helse

Pårørende
Man får ikke MS alene
 Kronisk sykdom hos et familiemedlem
har følger for hele familien, noe som
igjen påvirker pasienten og hvordan
vedkommende forholder seg til
sykdommen
 Partnere kan ha andre
mestringsstrategier, noe som kan gi
opphav til problemer i parforholdet

Åpenhet om bekymringer og
endringer i ”roller”
 Pårørende har behov for mer enn ”å
være med” og få informasjon
 Anerkjennelse og en følelse av at man
har noe å bidra med
 Mestring skjer for de fleste i familien

Å være den sterke, støttende
 Å tilpasse seg endringer
 Å gi den gode støtten, for mye og for
lite
 Å ivareta egne behov
 Sorg

Ensomhet
 Sinne
 Redsel og bekymring
 Dårlig samvittighet
 Å være den det ikke gjelder

Foreldrerollen
Et sårbart prosjekt
 Samspillet med barna påvirker humør,
selvbilde og tro på egen mestring
 Aktiviteter, nye arenaer,
kommunikasjon om sykdom med
barna


similar documents