Microeconomics

Report
Economics MBA
Dosent Ivar Bredesen,
siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel)
Hvordan få tak i meg?

e-mail
[email protected]
[email protected]

telefon
22 45 35 30 (a) 911 63 185 (p)

http://home.hio.no/~ivar-br
Hvorfor lære Economics?


Forstå hvordan ”verden” virker
Forstå hvordan økonomer ”tenker”



Modellbygging for å analysere problemer
Fokusere på hovedvariabler - hva er
problemets kjerne?
Marginalanalyse - fokusere på endringer
Hvilke hovedtemaer diskuteres
i samfunnsøkonomien?

De økonomiske hovedproblemene er
produksjon og konsum

Produksjon henger sammen med tilbud
og konsum med etterspørsel
Modul 1
4
Selv papegøyen kan bli en
utmerket økonom
Tilbud og
etterspørsel
Module 1: Economic Concepts,
Issues and Tools



Oversikt over fagområdet
Introduksjon til viktige begreper
Litt om verktøyet økonomer bruker
(modeller)
Modul 1
6
Samfunnsøkonomi (Economics)




Tilgang på produksjonsfaktorer (arbeidskraft, land,
kapital) er begrenset, ressurser må derfor utnyttes
best mulig
Knapphet (scarcity) betinger valg – ikke ja, takk,
begge deler, men ofte enten eller
Hvordan organisere valgene – plan eller marked?
Økonomer tar ikke stilling til om et valg er godt eller
dårlig (normativ) – skal kun kartlegge konsekvenser
av valg (positiv)
Modul 1
7
Knapphet og valg

Alle samfunn må ta stilling til følgende
spørsmål (H-3 regelen):




Hvilke varer og tjenester skal produseres?
Hvordan skal varene og tjenestene
produseres?
Hvem skal produksjonen tilfalle?
Mål: Tilfredsstille behov best mulig
Modul 1
8
Samfunnsøkonomisk effektivitet



Fritt bytte (exchange) mellom personer og
land i en markedsøkonomi skaper verdi
Engineering efficiency (produsere en vare
eller tjeneste med minst mulig ressursforbruk
slik at mer ressurser blir tilgjengelige for
andre formål)
Economic efficiency (varen eller tjenesten må
i tillegg tilfredsstille et behov, gjerne målt ved
betalingsvillighet)
Modul 1
9
Marginalanalyse og
alternativkost - eks 1.4
Multiple choice
Tid
Poeng
120
100
80
60
40
20
0
33
32
29
25
20
11
0
Tid
Essay
Poeng
Sum poeng
0
20
40
60
80
100
120
0
23
38
48
55
58
60
33
55
67
73
75
69
60
Modul 1
10
Marginalanalyse
25
Marginal gevinst essay
20
15
Marginal gevinst MC
10
5
0
0
10
20
30
40
50
60
Tid multiple choice
Modul 1
70
80
90
100 110 120
Tid essay
11
Økonomiske systemer




Sentralplanlegging (tidligere COMECON)
Marked
Tradisjon (utviklingsland)
Markedsøkonomi – planlegging delegert til
den enkelte via prismekanismen, svært
viktig at priser reflekterer reell knapphet
Modul 1
12
Markedsøkonomien

Markedet kan ikke løse alle problemer,
behov for offentlig regulering bl.a. ved




Offentlige goder (public goods)
Stordriftsfordeler (economies of scale)
Eksterne virkninger (externalities)
Offentlige reguleringer kan også skape
ineffektivitet, må ofte avveie effektivitet
og rettferdig fordeling
Modul 1
13
Produksjonsmulighetskurve

Viser hva et land kan produsere når alle
ressursene utnyttes fullt og effektivt
Guns
Butter
Modul 1
14
Produksjonsmulighetskurve, forts

Økende alternativkostnad, for å øke produksjonen av
ett gode, må produksjonen av det andre godet
reduseres mer og mer
Modul 1
15
Produksjonsmulighetskurve, forts

Over tid øker produksjonsmulighetene på grunn av
økte ressurser og teknologisk utvikling
Modul 1
16
Module 2: An Overview of
Economics



Nærmere diskusjon av samfunnsøkonomien
som fag
Diskusjon av styrker/svakheter ved et
kapitalistisk markedssystem
Viktig: Forstå hvilken rolle prismekanismen
spiller i en markedsøkonomi, og når prismekanismen ikke kan brukes for å fremskaffe
effektiv produksjon og forbruk
Modul 2
17
Oppdeling av fagområdet

Makroøkonomi – økonomien som et hele





Økonomisk vekst (økning i BNP)
Sysselsetting og arbeidsledighet
Inflasjon (prisstigning)
Betalingsbalanse og valuta
Mikroøkonomi – delmarkeder i økonomien



Konsumentteori
Produksjonsteori
Markedsteori
Modul 2
18
Mikroøkonomi

The objective of the microeconomics section is twofold:
to spell out the strengths and weaknesses of the free
enterprise system in a politically unbiased fashion and to
highlight the economic principles and tools essential for
rational decisionmaking in a company. Major
microeconomics topics include: economic concepts,
issues, and tools; the price mechanism; demand;
productivity, costs, and supply; markets; economic
efficiency; organisation of industries; public goods and
externalities; income distribution; international trade
and exchange rates.
Modul 2
19
Makroøkonomi

The objective of the macroeconomics section is to clarify
the national and international economic environment
within which firms operate. It is concerned with inflation,
unemployment, exchange rates, and the potential impact
of monetary and fiscal policies. Major macroeconomics
topics include: national output, expenditure, and income;
potential, real, and money gross national product; fiscal
policy and the multiplier; investment expenditure and
the rate of interest; money, banking, and monetary
policy; stabilising a dynamic economy; and the balance
of payments and international finance.
Modul 2
20
Makro/Mikro?






Prisstigning
Lave lønninger i noen tjenesteytende
næringer?
Valutakurs kroner/DM
Prisen på grønnsaker varierer mer enn
prisen på biler
Økonomisk vekst i år
Nedgang i industriproduksjon
Modul 1-2
21
Hvordan er kurset bygd
opp?

Mikroøkonomi - modul 3 – 10








Modul
Modul
Modul
Modul
Modul
Modul
Modul
Modul
3: Markedets etterspørsel
4: Markedets tilbud
5: Likevekt i markedet
6: Økonomisk effektivitet
7: Markedsteori/prisdannelse
8: Offentlige goder/eksterne virkninger
9: Inntektsfordeling
10: Internasjonal handel
22
Hvordan er kurset bygd
opp?

Makroøkonomi - modul 11 – 21











Modul
Modul
Modul
Modul
Modul
Modul
Modul
Modul
Modul
Modul
Modul
11:
12:
13:
14:
15:
16:
17:
18:
19:
20:
21:
Makroøkonomi – oversikt
Potensiell produksjon
Økonomisk sirkulasjon
Inntektsbestemmelse – I
Inntektsbestemmelse – II
Finanspolitikk
Penger og pengepolitikk
Kvantitetsteori/Keynes
IS-LM modellen
Inflasjon og arbeidsledighet
Verdensøkonomien
23
En enkel økonomi
økonomisk sirkulasjon
Forbruksutgift
Varer og tjenester
Konsumenter
Produsenter
Produksjonsfaktorer
Lønn og rente
Prismekanismen koordinerer
Modul 2
24
Prismekanismen som
planleggingsinstrument

Prismekanismen regulerer:




Hvor mye den enkelte ønsker å arbeide
Hvor mye den enkelte forbruker ønsker å
kjøpe
Hvor mye den enkelte produsent ønsker å
tilby
Kjøpere og selgere møtes i et marked
og gjennomfører transaksjoner
Modul 2
25
Når svikter prismekanismen?


Offentlige goder (ikke rivalisering og ikke
ekskluderbarhet) – den enkelte avslører ikke
betalingsvillighet (fripassasjerproblem), og
markedet vil produsere for lavt kvantum
Eksterne virkninger


Positive: Birøkter – fruktdyrker (for lav produksjon
– myndighetene bør subsidiere)
Negative: Forurensning (for høy produksjon,
myndighetene bør avgiftslegge)
Modul 2
26
Markedssvilkt - forts

Stordriftsfordeler (economies of scale) –
kan skape monopoler
Kr
Kostnad
Mengde
Markedssvikt – Lorentz kurve

Inntektsfordeling – ingen garanti for at
markedet velger løsning med akseptabel
fordeling
Andel av
inntekt
Andel av
husholdning
28
Oversikt over makroøkonomi
Kapital
+
Nasjonalprodukt
Arbeidskraft
Modul 2
29
BNP i Norge (1970 – 2009)
Volumindeks: 1985 = 100
250
200
150
100
50
0
1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008
Anvendelse av BNP i Norge (2006)
Privat konsum
Offentlig konsum
Investeringer
Eksportoverskudd
19 %
42 %
19 %
20 %
Modul 2
31
Anvendelse av BNP i USA
Privat konsum
Offentlig konsum
Investeringer
Eksportoverskudd
18 %
15 %
67 %
Modul 2
32
Stabiliseringspolitikk
Ledig kapital
Kapital
+
Ledig
arbeidskraft
Arbeid
BNP
Tapt produksjon
Myndighetene ønsker å stabilisere økonomien og
oppnå høy kapasitetsutnyttelse ved hjelp av penge- og
finanspolitikken
33
Stabiliseringspolitikk, forts



Finanspolitikken (fiscal policy) – statens inntekter og
utgifter – Finansdepartementet/ Storting
Pengepolitikken (monetary policy) – rentenivå,
gjennomføres av Norges Bank
Ikke enkelt:
 Hvordan er virkningene på økonomien?
 Hvilken dosering er nødvendig?
 Hvor lang tid tar det før resultatene kommer?
 Målet er i bevegelse
 Ikke kontroll over eksterne sjokk
Modul 2
34
Module 3: Demand


Introduksjon til etterspørsel og
konsumentteori
Forklare atferd til en rasjonell konsument



Hva påvirker etterspørsel?
Hvordan bør en rasjonell konsument tilpasse seg i
varemarkedet?
Hvordan er sammenhengen mellom pris og
etterspørsel?
Modul 3
35
Hva er en rasjonell konsument?



En rasjonell konsument veier opp nytte
og kostnad for hver ekstra kjøpt enhet
Konsumenten er suveren og kjenner
sine behov – bedriftene tilbyr det
konsumentene etterspør
Konsumentens mål er å maksimere
nytte, gitt en budsjettrestriksjon
Modul 3
36
Etterspørsel, forts

Konsumenter etterspør varer og
tjenester fordi de dekker behov og gir
nytte (utility) eller behovstilfredsstillelse



Totalnytte (Total Utility) = nytte fra
konsum av alle enheter
Grensenytte (Marginal Utility) = nytte fra
konsum av siste enhet
Grensenytten er positiv, men avtakende
(law of diminishing marginal utility)
Modul 3
37
Nytte fra konsum av et gode
16
14
Utility (utils)
12
10
8
6
4
Packets
of crisps
TU
in utils
0
1
2
3
4
5
6
0
7
11
13
14
14
13
2
0
0
1
2
3
4
-2
Packets of crisps consumed (per day)
5
6
Nytte fra konsum av et gode
16
TU
14
Utility (utils)
12
10
8
6
4
Packets
of crisps
TU
in utils
0
1
2
3
4
5
6
0
7
11
13
14
14
13
2
0
0
1
2
3
4
-2
Packets of crisps consumed (per day)
5
6
Nytte fra konsum av et gode
16
TU
14
Utility (utils)
12
MU
Packets
TU
of crisps in utils in utils
10
0
1
2
3
4
5
6
8
6
4
7
4
2
1
0
-1
0
7
11
13
14
14
13
2
0
0
1
2
3
4
-2
Packets of crisps consumed (per day)
5
6
Nytte fra konsum av et gode
16
TU
14
Utility (utils)
12
MU
Packets
TU
of crisps in utils in utils
10
0
1
2
3
4
5
6
8
6
4
7
4
2
1
0
-1
0
7
11
13
14
14
13
2
0
0
1
2
3
4
-2
Packets of crisps consumed (per day)
5
MU
6
Nytte fra konsum av et gode
16
TU
14
DTU = 2
Utility (utils)
12
DQ = 1
10
8
MU = DTU / DQ
6
4
2
0
0
1
2
3
4
-2
Packets of crisps consumed (per day)
5
MU
6
Nytte fra konsum av et gode
16
TU
14
DTU = 2
Utility (utils)
12
DQ = 1
10
8
MU = DTU / DQ = 2/1 = 2
6
4
2
0
0
1
2
3
4
-2
Packets of crisps consumed (per day)
5
MU
6
Optimalt konsum



Hvordan bør en konsument tilpasse seg i
varemarkedet?
 Envaretilfellet og konsum av flere varer
Vanskelig å måle nytte, men nytte
representeres ofte med betalingsvillighet
I envaretilfellet konsumeres en vare inntil
grensenytten (betalingsvilligheten) er lik
prisen eller P = MU
Modul 3
44
Konsumentoverskudd (consumer surplus)
MU, P
Total
consumer
surplus
P1 PP
Total
consumer
expenditure
O
MU
Q1
Q
Etterspørselskurve
MU, P
P1
a
Consumption at Q1
where P1 = MU
MU = D
O
Q1
Q
Etterspørselskurve
MU, P
P1
a
Consumption at Q2
where P2 = MU
b
P2
MU = D
O
Q1
Q2
Q
Etterspørselskurve
MU, P
P1
a
Consumption at Q3
where P3 = MU
b
P2
c
P3
MU = D
O
Q1
Q2
Q3
Q
Etterspørsel etter laks
Aggregert etterspørsel
Optimalt konsum - flere varer

Hovedidé: For at konsumenten skal få
”mest nytte for pengene” må nytten fra
siste krone være like stor uansett hva
den brukes til (equi-marginal prinsippet)
MUA
MUB
MUN

 ...
PA
PB
PN
Modul 3
51
Optimalt konsum - eksempel

Anta at vi har følgende:
MUBIFF
3
PBIFF
2
 og

MUKJØTTKAKE 1 PKJØTTKAKE 1
Er konsumet optimalt ?
Svar: Nei Hva bør konsumenten gjøre?
Enten mer biff (MUBiff faller) eller mindre kjøttkake (MUKjøttkake øker)
52
Etterspørsel, forts.

Sammenheng mellom pris og
etterspørsel



inntektseffekten
substitusjonseffekten
Andre faktorer som bestemmer
etterspørsel:






smak
alternative goder
komplementære goder
inntekt
inntektsfordeling
forventninger
Modul 3
53
Skift i etterspørselen etter laks
Etterspørselskurve
Bevegelse langs kurven: prisendring
P
Skift i kurven: andre forhold
Fallende kurve: substitusjonseffekt
og inntektseffekt
Q
Modul 3
55
Prisendring og etterspørsel




Substitusjonseffekten er alltid negativ
Inntektseffekten er som regel positiv,
unntatt for mindreverdige goder
Siden effektene forsterker hverandre vil
prisøkning føre til redusert etterspørsel
Unntak: Sterkt mindreverdige goder
(Giffen goder)
Modul 3
56
Etterspørsel, forts.


Elastisiteter måler hvor følsom etterspørsel for
endringer i forklaringsvariable som for eksempel
pris, inntekt eller reklame
Priselastisitet (E) er definert som:
DQ
DQ P
% vis mengdeendring
Q
E

 eller
DP DP Q
% vis prisendring
P

Priselastisitet påvirkes av tilgangen på substitutter,
hvor stor andelen forbruket av godet utgjør av
totalt forbruk, samt tiden (mindre elastisk på kort
sikt enn lang sikt)
Modul 3
57
Priselastisitet


Tallverdien blir alltid negativ men dette
ser man oftest bort fra.
Etterspørselen er:



Elastisk hvis E > 1
Nøytralelastisk hvis E = 1
Uelastisk hvis E < 1
Modul 3
58
Priselastisitet - eksempel
Priselastisitet – gjennomsnittlig pris
og mengde
Priselastisitet
Virkning på prisdannelsen
Prisendringer og inntekt

To effekter av en
lavere pris



økt mengde (+)
tap på enheter som
kunne vært solgt til
høyere pris (-)
Redusert pris gir
høyere inntekt hvis
etterspørsel er
elastisk
Prisendringer og inntekt

Priselastisitet og omsetning



elastisk etterspørsel – omsetning øker ved
prisreduksjon og faller ved prisøkning
nøytralelastisk etterspørsel – omsetning
endres ikke ved prisendring
uelastisk etterspørsel – omsetning øker ved
prisøkning og faller ved prisreduksjon
Modul 3
64
Elastisitet langs etterspørselskurven
P
e>1
Priselastisitet på kaffe er
ca. 0,4. Hvorfor øker ikke
tilbyderne prisene?
e=1
e<1
P = AR
MR
Modul 3
Q
65
Spesialtilfeller
Inntektselastisitet
Elasticities of demand for various foodstuffs (UK)
Foodstuff
Price elasticity of
demand (1988–2000)
Income elasticity of
demand (1998–2000)
Bread
–0.40
0.12
Milk
–0.17
–0.17
Cheese
–0.35
0.23
Lamb
–1.29
0.15
Pork
–0.82
0.13
Fresh fish
–0.80
0.31
Eggs
–0.28
–0.01
Fresh potatoes
–0.12
0.09
Fresh green vegetables
–0.66
0.27
Frozen peas
–0.68
0.06
Bananas
–0.32
0.12
Cakes and biscuits
–0.56
0.13
n.a.
0.20
All foods
Source: National Food Survey 2000 (National Statistics, 2001), extracted from Tables 6.1, 6.3, 6.4 and 6.5
Elasticities of demand for various foodstuffs (UK)
Foodstuff
Price elasticity of
demand (1988–2000)
Income elasticity of
demand (1998–2000)
Bread
–0.40
0.12
Milk
–0.17
–0.17
Cheese
–0.35
0.23
Lamb
–1.29
0.15
Pork
–0.82
0.13
Fresh fish
–0.80
0.31
Eggs
–0.28
–0.01
Fresh potatoes
–0.12
0.09
Fresh green vegetables
–0.66
0.27
Frozen peas
–0.68
0.06
Bananas
–0.32
0.12
Cakes and biscuits
–0.56
0.13
n.a.
0.20
All foods
Source: National Food Survey 2000 (National Statistics, 2001), extracted from Tables 6.1, 6.3, 6.4 and 6.5
Module 4: Supply



Se på tilbudssiden i økonomien
Bedriftens mål: Maksimere overskudd
Hovedtemaer i kapitlet:



Hvor mye skal produseres?
Hvilken kombinasjon av
produksjonsfaktorer skal benyttes?
Hva blir resultat og pris?
Modul 4
70
Tilbud, forts.



Tilbudssiden i økonomien er avhengig
av produktivitet og kostnader
Lumsden p. 4.2 ” You may find some
of this boring, because it is”.
Produktivitet – vi må se på
sammenheng mellom bruk av produksjonsfaktorer og produsert kvantum
Modul 4
71
Produksjonsteknologi

Produksjonsprosessen


Kombinere innsatsfaktorer for å frembringe
en ferdigvare
Produksjonsfaktorer
Arbeidskraft
 Materialer
 Kapital

Produksjonsteknologi

Produktfunksjonen viser maksimal
produksjon ved en gitt bruk av
innsatsfaktorer og gitt teknologi, hva som
er teknisk mulig når man produserer
effektivt
 TP
= F(K,L) – lang sikt
 TP
= F(L) – kort sikt
Nøkkelbegrep – law of diminishing
returns
Loven om avtakende grenseutbytte



For et gitt kvantum av den faste produksjonsfaktoren, vil økt bruk av den variable faktoren føre til
mindre og mindre produksjonsøkning, dvs. MPL blir
etterhvert fallende
Årsak bl.a. at arbeidskraften får stadig mindre og
mindre kapital å arbeide med
MPL kan være økende ved lavere produksjonsvolum
pga læringseffekter og arbeidsdeling
Produksjonsteknologi

Kortsiktig produktfunksjon:

Total product – total produksjon (TP eller Q)

Average product - gjennomsnittsprodukt (AP)


AP = Q/L
Marginal product – grenseprodukt (MP)

MP = DQ/DL
Wheat production per year from a particular farm (tonnes)
(a)
Arbeidere (L)
TP
(Q)
AP
(=TP/L )
0
0
–
MP
(=ΔQ/ΔL )
3
1
3
3
7
2
10
5
(b)
14
3
24
8
12
(c)
4
36
9
4
5
40
8
2
6
42
7
(d)
0
7
42
6
–2
8
40
5
Wheat production per year from a particular farm (tonnes)
(a)
Arbeidere
(L )
TP
Q
AP
(=Q/L )
0
0
–
MP
(=ΔQ/ΔL)
3
1
3
3
7
2
10
5
(b)
14
3
24
8
12
(c)
4
36
9
4
5
40
8
2
6
42
7
(d)
0
7
42
6
–2
8
40
5
Wheat production per year from a particular farm (tonnes)
(a)
Arbeidere
(L )
TP
Q
AP
(=Q/L )
0
0
–
MP
(=ΔQ/ΔL )
3
1
3
3
7
2
10
5
(b)
14
3
24
8
12
(c)
4
36
9
4
5
40
8
2
6
42
7
(d)
0
7
42
6
–2
8
40
5
Produksjon på kort sikt

Legg merke til



Med økende mengde arbeidskraft øker
totalproduksjonen (TP) til å begynne med,
for så å falle
Gjennomsnittsprodukt (eller produksjon),
APL =TP/L, øker først, for så å falle
Grenseproduktet, MPL = DTP/ DL øker først
for så å falle før den blir negativ
Produksjon pr. år
Number of
workers
0
1
2
3
4
5
6
7
8
Tonnes of wheat produced per year
40
30
20
Q
0
3
10
24
36
40
42
42
40
10
0
0
1
2
3
4
5
Number of farm workers
6
7
8
Produksjon pr. år
Number of
workers
0
1
2
3
4
5
6
7
8
Tonnes of wheat produced per year
40
30
20
Q
0
3
10
24
36
40
42
42
40
10
0
0
1
2
3
4
5
Number of farm workers
6
7
8
Produksjon pr. år
d
Tonnes of wheat produced per year
40
Q
Maximum output
30
Diminishing returns
set in here
20
b
10
0
0
1
2
3
4
5
Number of farm workers
6
7
8
Tonnes of wheat per year
Produksjon pr. år
40
Q
30
20
10
DQ = 7
0
Tonnes of wheat per year
0
1
2
3
4
5
6
7
8
Number of
farm workers (L)
8
Number of
farm workers (L)
DL = 1
14
12
10
8
MP = DQ / DL = 7
6
4
2
0
-2
0
1
2
3
4
5
6
7
Tonnes of wheat per year
Produksjon pr. år
40
Q
30
20
10
0
Tonnes of wheat per year
0
1
2
3
4
5
6
7
8
Number of
farm workers (L)
8
Number of
farm workers (L)
14
12
10
8
6
4
2
0
-2
0
1
2
3
4
5
6
7
MP
Tonnes of wheat per year
Produksjon pr. år
40
Q
30
20
10
0
Tonnes of wheat per year
0
1
2
3
4
5
6
7
8
Number of
farm workers (L)
14
AP = Q / L
12
10
8
6
4
AP
2
0
-2
0
1
2
3
4
5
6
7
8
MP
Number of
farm workers (L)
Tonnes of wheat per year
Produksjon pr. år
40
Q
30
b
20
10
0
0
Tonnes of wheat per year
Diminishing returns
set in here
1
2
3
4
5
6
7
8
Number of
farm workers (L)
b
14
12
10
8
6
4
AP
2
0
-2
0
1
2
3
4
5
6
7
8
MP
Number of
farm workers (L)
Produksjon pr. år
Tonnes of wheat per year
d
40
Q
30
20
b
10
0
0
Tonnes of wheat per year
Maximum
output
1
2
3
4
5
6
7
8
Number of
farm workers (L)
b
14
12
10
8
6
4
AP
2
d
0
-2
0
1
2
3
4
5
6
7
8
MP
Number of
farm workers (L)
Produksjon på kort sikt

Oppsummering:
Når
 Når
 Når
 Når

MP
MP
MP
MP
= 0, er TP maksimum
> AP, øker AP
< AP, faller AP
= AP, er AP maksimum
Teknologisk utvikling
Q
Arbeidskraftens
produktivitet kan øke ved
at ny teknologi tas i bruk
C
100
B
O3
A
O2
50
O1
L
0 1
2 3
4
5 6
7 8
9
10
Kostnader




Kostnader = bruk av produksjonsfaktorer
Faste og variable produksjonsfaktorer,
faste og variable kostnader
TC = CPC + LPL
TC = FC + VC
Modul 4
90
Total costs for firm X
Output FC
(Q)
(£)
100
0
1
2
3
4
5
6
7
80
60
12
12
12
12
12
12
12
12
40
20
0
0
1
2
3
4
5
6
7
8
Total costs for firm X
Output FC
(Q)
(£)
100
0
1
2
3
4
5
6
7
80
60
12
12
12
12
12
12
12
12
40
20
FC
0
0
1
2
3
4
5
6
7
8
Output FC
(Q)
(£)
100
0
1
2
3
4
5
6
7
80
60
12
12
12
12
12
12
12
12
Total costs for firm X
VC
(£)
0
10
16
21
28
40
60
91
40
20
FC
0
0
1
2
3
4
5
6
7
8
Output FC
(Q)
(£)
100
0
1
2
3
4
5
6
7
80
60
12
12
12
12
12
12
12
12
Total costs for firm X
VC
(£)
0
10
16
21
28
40
60
91
VC
40
20
FC
0
0
1
2
3
4
5
6
7
8
Output FC
(Q)
(£)
100
0
1
2
3
4
5
6
7
80
60
12
12
12
12
12
12
12
12
VC
(£)
TC
(£)
0
10
16
21
28
40
60
91
12
22
28
33
40
52
72
103
Total costs for firm X
VC
40
20
FC
0
0
1
2
3
4
5
6
7
8
Output FC
(Q)
(£)
100
0
1
2
3
4
5
6
7
80
60
12
12
12
12
12
12
12
12
VC
(£)
TC
(£)
0
10
16
21
28
40
60
91
12
22
28
33
40
52
72
103
Total costs for firm X
TC
VC
40
20
FC
0
0
1
2
3
4
5
6
7
8
Total costs for firm X
TC
100
VC
80
Diminishing marginal
returns set in here
60
40
20
FC
0
0
1
2
3
4
5
6
7
8
Enhetskostnader, def.

Gjennomsnittlig totalkostnad (ATC)


Gjennomsnittlig variable kostnader (AVC)



AVC = VC/Q
Gjennomsnittlig faste kostnader (AFC)


ATC = TC/Q
AFC = FC/Q
ATC = AFC + AVC
Grensekostnad (MC), kostnadsøkning når
produksjonen øker med en enhet

MC = DTC/ DQ
Modul 4
98
Kostnader - 3
Produksjon
0
1
2
3
4
5
6
7
AVC
ATC
MC
AFC
10
8
7
7
8
10
13
22
14
11
10
10,4
12
15
10
6
5
7
12
20
31
12
6
4
3
2,4
2
2
Modul 4
99
Enhetskostnader - eksempel
35
AVC
30
ATC
MC
AFC
ATC = min når ATC = MC
25
AVC = min når AVC = MC
20
15
10
5
0
0
1
2
3
Modul 4
4
5
6
7
100
Gjennomsnittskostnad, marginalkostnad og bedriftens tilbud
35
30
AVC
MC
Pris
25
20
15
10
5
0
1
2
3
4
5
6
7
Bedriftens tilbud = grensekostnadskurven (MC)
Modul 4
101
Markedets tilbud
Modul 4
102
Markedets tilbud - lang sikt

P
Kan ikke aggregere enkeltbedrifters
tilbudskurve fordi antallet bedrifter ikke
er gitt (nyetableringer og avgang)
Supply - short run
Supply - long run
Q
Modul 4
Factor returns (kun en produksjonsfaktor endres)

Hvis vi har at:
DQ
DL

Q
L
DQ
DL

Q
L
Increasing returns
Constant returns
DQ
DL

Q
L
Decreasing returns
Modul 4
104
Returns to scale (begge produksjonsfaktorer endres)

Hvis vi har at:
DQ
D( L, C)

Q
L, C
DQ
D( L, C)

Q
L, C
DQ
D( L, C)

Q
L, C
Increasing returns to scale
Constant returns to scale
Decreasing returns to scale
Modul 4
105
Skalautbytte (returns to scale) begge produksjonsfaktorer endres
Kostnad
Stordriftsfordeler
Konstant skalautbytte
Stordriftsulemper
LRAC
Q1
Q2
Produksjon (Q)
Modul 4
106
Skalautbytte
Module 5: The Market

Hovedtema: Prisdannelsen






Markedets tilbud og etterspørsel
Likevekt i markedet
Reguleringer - prisgulv/pristak
Skift i tilbud og etterspørsel
Indirekte skatter
Litt om dynamiske markeder
Modul 5
108
Prisdannelsen

Markedets etterspørsel



marginal betalingsvillighet
reservasjonspris
fallende etterspørselskurve



substitusjonseffekt
inntektseffekt
Markedets tilbud

marginale produksjonskostnader
Modul 5
109
Tilbud og etterspørsel
80
70
Tilbud
60
50
40
30
20
Etterspørsel
10
0
20
40
60
80
100
120
Modul 5
140
160 180 200
110
Overskuddstilbud
80
70
Overskuddstilbud = 120 000
60
Tilbud
50
40
30
20
Etterspørsel
10
0
20
40
60
80
100
120
Modul 5
140
160 180 200
111
Overskuddsetterspørsel
80
70
Tilbud
60
50
40
30
Overskuddsetterspørsel = 120 000
20
Etterspørsel
10
0
20
40
60
80
100
120
Modul 5
140
160 180 200
112
Likevekt i markedet
80
70
Tilbud
60
50
40
30
Konsument
overskudd
Produsent
overskudd
20
Etterspørsel
10
0
20
40
60
80
100
120
Modul 5
140
160 180 200
113
Etterspørselsskift
80
70
Tilbud
60
50
40
30
20
Etterspørsel
10
0
20
40
60
80
100
120
Modul 5
140
160 180 200
114
Tilbudsskift
80
70
Tilbud
60
50
40
30
20
Etterspørsel
10
0
20
40
60
80
100
120
Modul 5
140
160 180 200
115
Priskontroll

Minimumspriser




hvorfor?
virkninger
hvordan behandle overproduksjon
Maksimumspriser





hvorfor?
virkninger
hvordan behandle knappheten?
rasjonering
svartebørs
Modul 5
116
Maksimalpris (pristak)
S
Likevekt
Makspris
Underskudd
D
Qs
Qd
Modul 5
117
Minimumspris (prisgulv)
Minpris
S
Likevekt
Overproduksjon
D
Qd
Qs
Modul 5
118
Svartebørs
Svartebørspris
S
Likevekt
Makspris
Underskudd
D
Qs
Qd
Modul 5
119
Indirekte skatter (avgifter)



Spesifikke og ad valorem
Virkninger på tilbudskurven
Hvem betaler avgiften?



produsentandel
konsumentandel
Elastisitet og avgiftsbetaling

implikasjoner for avgiftspolitikk
Modul 5
120
Indirekte skatter
S + avgift
P1+avgift
P2
P1
Produsentpris
S
Avgift
D
Q2
Q1
Modul 5
121
Konsumentandel og produsentandel
avhenger av tilbuds- og etterspørselsel.
Høy produsentandel
Høy konsumentandel
-uelastisk etterspørsel
D
-elastisk tilbud
Pris
Pris
-elastisk etterspørsel
-uelastisk tilbud S
Pb
S
t
Pb
P0
P0
PS
t
D
PS
Q1 Q0
Kvantum
Q1 Q 0
Kvantum
Virkning av avgift

Konsumentandel kan skrives som:

ES/(ES - Ed)
Hvis etterspørsel er helt uelastisk (Ed = 0),
blir konsumentandelen 1 (hele avgiften
betales av konsumenten)
 Produsentandel = 1 - ES/(ES - Ed),

= -Ed/(ES - Ed),
Module 6: Economic Efficiency

Markedsøkonomien som økonomisk
system




Fritt bytte (exchange) skaper velferd
Spesialisering gir økt produksjon
Skille mellom teknisk og økonomisk
effektivitet
Markedsstruktur og effektivitet

Er det slik at en markedsstruktur er mer
effektiv enn en annen?
Modul 6
124
Økonomisk effektivitet




Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet?
I teorien brukes ofte begrepet Pareto optimalitet:
 En situasjon er Pareto-optimal hvis det ikke er
mulig å øke produksjonen av ett gode uten å
redusere produksjonen av minst ett annet
Pareto forbedring – velferd øker for minst en
person uten at den reduseres for en annen
Frikonkurranse er Pareto-effektivt under visse
forutsetninger, men kan skape uønsket
inntektsfordeling (effektivitet mot rettferdighet)
Modul 6
125
Pareto optimum

Tre forhold må være oppfylt for å oppnå
Pareto effektivitet



Effektivitet i konsumet (Efficiency in the use of
outputs in consumption)
Effektivitet i produksjonen (Efficiency in the use
of inputs in production)
Effektivitet i produksjonssammensetningen
(Efficiency in matching production to
consumption)
Slide 126
Økonomisk effektivitet

Effektivitet i konsumet (må gjelder for alle
konsumenter)
MU A PA

MU B PB

Effektivitet i produksjonen (må gjelde for alle
produsenter):
MC A PA

MCB PB
Økonomisk effektivitet

Effektivitet i produksjonssammensetningen
innebærer at de to foregående uttrykkene må
være like:
MU A MC A

eller
MU B MCB
MU A MU B

MC A MCB
Equi-marginal prinsippet

Eksempel fra boka
MU A 4 MU B 2
 

MCA 1 MCB 1

Ressurser bør flyttes ut av B for å øke
produksjonen av A
Modul 6
129
Tilbud på lang sikt
Langsiktig likevekt

Adgang og avgang
Profitt på kort sikt fører til økt tilbud
 Profitt fører til nyetableringer
 Nyetableringer og økt tilbud presser prisen

Likevekt på lang sikt
•Profit fører til nyetablering
•Tilbud øker inntil profitt = 0
Pris
Pris
Bedrift
Markedet
S1
LRMC
40
LRAC
30
P1
S2
P2
D
q2
Produksjon
Q1
Q2
Produksjon
Likevekt på lang sikt

Likevekt på lang sikt:
1) MC = MR
2) P = LRAC


Ingen insentiver for nyetablering eller for å
trekke seg ut av markedet
Profitt = 0
Module 7: Organisation of
Industries

Drøfting av markedsstruktur og
konkurranse





Frikonkurranse
Monopol
Monopolistisk konkurranse
Oligopol
Konkurranse og effektivitet
Modul 7
133
Markedsstruktur

Klassifikasjon etter konkurranse:





Fire hovedstrukturer:





antall bedrifter
adgangsbarrierer
produktegenskaper
etterspørselskurven
frikonkurranse
monopol
monopolistisk konkurranse
oligopol
StructureConduct Performance
Modul 7
134
Markedsstrukturer
Modul 7
135
Frikonkurranse


Forutsetninger:
 bedrifter er prisfaste kvantumstilpassere
 ingen adgangsbegrensninger
 identiske produkter (homogene)
 perfekt informasjon
Kortsiktig likevekt:
 P = MC
 mulig kortsiktig profitt
Modul 7
136
Frikonkurransemodellen

Oppsummering av hovedmomentene:

P = LMC = LAC
Ingen profitt på lang sikt
 Stort antall kjøpere og selgere
 Homogent produkt
 Perfekt informasjon
 Bedriften er prisfast kvantumstilpasser

Frikonkurranse
Markedet
P
D
P
S
Bedriften
LMC
P0
LAC
P0
D = MR = P
Q0
Q
q0
Q
Monopol - kjennetegn
1) En tibyder, mange etterspørrere
2) Ett produkt (ingen gode substitutter)
3) Adgangsbegrensninger
Monopol


Tilpasningsbetingelse som tidligere MR
= MC
Hvordan finne grenseinntekt (MR) ?

Anta at etterspørselsfunksjonen er:



P=6–Q
PQ = 6Q – Q2
P`Q = MR = 6 – 2Q
Totalinntekt og grenseinntekt
Pris
6
5
4
3
2
1
Kvantum
0
1
2
3
4
5
TotalInntekt
0
5
8
9
8
5
Marginalinntekt
Gjennomsnitt inntekt
5
3
1
-1
-3
5
4
3
2
1
Gjennomsnittsog
grenseinntekt
Pris
7
6
5
Gjennomsnittsinntekt (pris)
4
3
2
1
Marginal
Inntekt
0
1
2
3
4
5
6
7 Produksjon
Monopol

Legg merke til:
1) For å øke kvantum, må prisen senkes
2) MR < P
3) Sammenlignet med frikonkurranse

Ingen endring i pris for å selge mer

MR = P
Optimal tilpasning (MR = MC)
Pris
MC
P1
P*
AC
P2
Tapt
profitt
D = AR
MR
Q1
Q*
Q2
Tapt
profitt
Kvantum
Effektivitetstap ved monopol
MC
£
(= S under perfect competition)
Consumer
surplus
Ppc
a
Producer
surplus
AR = D
O
Qpc
Q
(a) Industry equilibrium under perfect competition
Effektivitetstap ved monopol
MC
£
(= S under perfect competition)
Pm
Ppc
Consumer
surplus
Deadweight
welfare loss
b
a
Producer
surplus
AR = D
MR
O
Qpc
Qpc
(b) Industry equilibrium under monopoly
Q
Effektivitetstap ved monopol
MC
£
(= S under perfect competition)
Perfect
competition
Consumer
surplus
Ppc
a
Producer
surplus
AR = D
O
Qpc
Q
(a) Industry equilibrium under perfect competition
Effektivitetstap ved monopol
MC
£
(= S under perfect competition)
Monopoly
Pm
Ppc
Consumer
surplus
Deadweight
welfare loss
b
a
Producer
surplus
AR = D
MR
O
Qpc
Qpc
(b) Industry equilibrium under monopoly
Q
Effektivitetstap ved monopol

Ved monopol har vi at:
MU Monopol
MCMonopol

MU Konkurranse

MCKonkurranse
Ved monopol er P > MC, det produseres
for lite av en vare til en for høy pris
Monopolistisk konkurranse

Svært vanlig markedsform som er
karakterisert ved:
1) Mange bedrifter
2) Fri adgang og avgang
3) Differensierte produkter
Monopolistisk konkurranse


Graden av monopolmakt avhenger av
hvor differensiert produktet er.
Eksempler
Tannpasta
 Såpe
 Klær
 Dagligvarer

Likevekt på kort og lang sikt
Pris
Kort sikt
Pris
MC
Lang sikt
MC
AC
AC
PSR
PLR
DSR
DLR
MRSR
QSR
Kvantum
MRLR
QLR
Kvantum
Sammenligning med frikonkurranse
Monopolistisk konkurranse
Frikonkurranse
Pris
Pris
Velferdstap
MC
AC
MC
AC
P
PC
D = MR
DLR
MRLR
QC
Kvantum
QMC
Kvantum
Oligopol – få store produsenter

Hovedmomenter





adgangsbarrierer
bedrifter er avhengige av hverandre
insentiver til prissamarbeid
samarbeidende oligopol: kartell
Ingen enhetlig modell




Sweezy modell (kinked demand)
Cournot modellen
Bertrand modellen
Stackelberg modellen
Modul 7
154
John F Nash – nobelpris 1994
Knekket etterspørselskurve
£
Current price
and quantity
give one point
on demand curve.
P1
O
Q1
Q
Knekket etterspørselskurve
£
Assumption 1
If the firm raises its
price, rivals will not
D
P1
Assumption 2
If the firm reduces
its price, rivals will
feel forced to lower
theirs too.
D
O
Q1
Q
Stabile priser
£
MR is discontinuous
between a and b.
P1
a
D  AR
b
O
Q
Q1
MR
Stabile priser
£
MC2
MC1
P1
a
D  AR
b
O
If MC is anywhere
between MC1 and MC2,
profit is maximised at Q1.
Q
Q1
MR
Module 8: Public goods and
externalities

Situasjoner hvor prismekanismen
svikter, markedet vil ikke frembringe
effektiv løsning





Offentlige goder
Eksterne virkninger
Asymmetrisk informasjon
Hvordan korrigere markedssvikt?
Kollektive beslutninger
Module 8
160
Market failure - Wikipedia

Market failure is a concept within economic theory
describing when the allocation of goods and services by a
free market is not efficient. That is, there exists another
conceivable outcome where a market participant may be
made better-off without making someone else worse-off.
(The outcome is not Pareto optimal) Market failures can be
viewed as scenarios where individuals' pursuit of pure selfinterest leads to results that are not efficient – that can be
improved upon from the societal point-of-view.
Slide 161
Market failure - Wikipedia

Market failures are often associated with time-inconsistent preferences
information asymmetries, non-competitive markets, principal–agent
problems, externalities or public goods. The existence of a market failure
is often the reason for government intervention in a particular market.
Economists are often concerned with the causes of market failure and
possible means of correction. Such analysis plays an important role in
many types of public policy decisions and studies. However, some types
of government policy interventions, such as taxes, subsidies, bailouts,.
wage and price controls, and regulations, including attempts to correct
market failure, may also lead to an inefficient allocation of resources,
sometimes called government failure. Thus, there is sometimes a choice
between imperfect outcomes, i.e. imperfect market outcomes with or
without government interventions. But either way, if a market failure
exists the outcome is not Pareto efficient. Mainstream neoclassical and
Keynesian economists believe that it may be possible for a government
to improve the inefficient market outcome, while several heterodox
schools of thought disagree with this
Slide 162
Time inconsistent preferences
Slide 163
Offentlige og private goder

Private goder




rivalisering (en persons konsum går på
bekostning av en annens)
ekskluderbarhet
privat disposisjonsrett over godet
Offentlige goder



ikke rivalisering
ikke ekskluderbarhet
den enkelte avslører ikke betalingsvillighet (gratispassasjerproblem)
Modul 8
164
Eksterne virkninger

Virkninger som ikke fanges opp av
prismekanismen


Positive:



positive og negative
birøkter/fruktdyrker
hvordan skal birøkteren kreve betaling for at biene
bestøver frukttrærne hans/hennes?
Negative


forurensing
hvordan kreve kompensasjon for utslipp
Modul 8
165
Effektiv produksjon - ekstern
kostnad
MSC
P
S=MPC
P1
P0
D=MB
Q1
Q0
Modul 8
Q
166
Nobel Prize 2001
Slide 167
George Akerlof demonstrated
how a market where sellers
have more information than
buyers about product quality
can contract into an adverse
selection of low-quality
products. He also pointed out
that informational problems are
commonplace and important.
Akerlof's pioneering contribution
thus showed how asymmetric
information of borrowers and
lenders may explain
skyrocketing borrowing rates on
local Third World markets; but it
also dealt with the difficulties for
the elderly to find individual
medical insurance and with
labour-market discrimination of
minorities.
Slide 168
Asymmetric information


Hvis en aktør vet mer enn en annen ved en
økonomisk transaksjon, har vi asymmetrisk
informasjon
Siden kjøpere eller selgere ikke vet hva en
vare eller tjeneste er verdt, oppnås ikke
effektivitet
Slide 169
The market for lemons


Anta at en bruktbil enten er god eller dårlig
I amerikansk terminologi omtales en god
bruktbil som ”plum” og en dårlig en som
”lemon”



Anta at tilbudet av brukte biler er gitt og at
fordelingen gode/dårlige er 50/50
Anta at gode bruktbiler er verdt $10 000 både for
kjøpere og selgere mens dårlige er verdt 5000
Hadde alle hatt perfekt informasjon ville markedet
frembrakt en effektiv løsning
Slide 170
The market for lemons

Anta at bare selgerne vet om en bil er god
eller dårlig




Kjøpere vil ikke betale 10 000 for en bil siden
halvparten er dårlige
Av samme grunn er det urealistisk å by 5 000
Kjøpere byr forventet verdi eller
gjennomsnittspris (10 000+5 000)/2 = 7 500
Dette er ikke nok til at eierne av gode bruktbiler
selger og vi ender opp med at bare dårlige biler
blir tilbudt – adverse selection eller ugunstig
utvalg
Slide 171
Michael Spence identified an
important form of adjustment by
individual market participants,
where the better informed take
costly actions in an attempt to
improve on their market
outcome by credibly transmitting
information to the poorly
informed. Spence showed when
such signaling will actually
work. While his own research
emphasized education as a
productivity signal in job
markets, subsequent research
has suggested many other
applications, e.g., how firms
may use dividends to signal
their profitability to agents in the
stock market.
Slide 172
Joseph Stiglitz clarified the
opposite type of market
adjustment, where poorly
informed agents extract
information from the better
informed, such as the screening
performed by insurance
companies dividing customers
into risk classes by offering a
menu of contracts where higher
deductibles can be exchanged
for significantly lower premiums.
In a number of contributions
about different markets, Stiglitz
has shown that asymmetric
information can provide the key
to understanding many
observed market phenomena,
including unemployment and
credit rationing.
Slide 173
Modul 9: Income distribution


Inntektsfordeling
Arbeidsmarkedet




Hvordan fastsettes lønn?
Fagforeninger og lønnsdannelse
Monopsoni (enekjøper)
Etterspørsel etter arbeidskraft er avledet
eterspørsel (derived demand)
Modul 9
174
Arbeidsmarkedet
Etterspørsel etter arbeidskraft er såkalt
avledet etterspørsel eller derived demand,
siden etterspørselen styres av pris og
produksjon av ferdigvaren
 Vi skal se på det enklest mulige tilfellet hvor
arbeidsmarkedet er kjennetegnet ved fri
konkurranse og arbeidskraft er den eneste
variable produksjonsfaktoren (kapital er fast)
 Hvor mye arbeidskraft blir etterspurt gitt
markedslønnen w?

Slide 175
Arbeidsmarkedet




En arbeider blir ansatt så lenge verdien av
den økte produksjonen vedkommende
frembringer overstiger lønnen
VMP = MP●MR
Hvis det er perfekt konkurranse i
godemarkedet er MR = P
Hva skjer med VMP når det ansettes flere
arbeidere?
Tilpasning i arbeidsmarkedet
Sammenligning av faktormarked og
godemarked

Vi hadde at:
VMP  MP  MR
og ved profittmaksimum at VMP  w
MP  MR  w
MR  w MP
w MP  MC i produksjonen
Slide 178
Economic rent
Wage rate
S
b
Wm
Economic
rent
(1)
Transfer
earnings
a
(2)
O
D
Qm
Monopsoni




Kun en kjøper i markedet, for eksempel at det kun er
en bedrift i lokalsamfunnet, eller at kjøperne av
arbeidskraft er sammensluttet
Står overfor stigende tilbudskurve for arbeidskraft –
for å få tak i en ny arbeider må lønn økes, og ny lønn
vil komme alle til gode (MC > lønn)
Arbeidskraft ansettes inntil kostnad for siste arbeider
er lik verdi av produksjon fra siste arbeider
Verdi av arbeidskraftens produksjon blir dermed
større enn gjennomsnittlig lønn – utbytting?
Modul 9
180
Bilateralt monopol



Arbeidskraften vil ofte organisere seg i
fagforeninger for å stå imot enekjøper
Monopol på begge sider – bilateralt
monopol
Markedsløsningen ikke gitt – avhenger
av forhandlingsstyrke
Modul 9
181
Module 10: International
Sector

Hvorfor handler land med hverandre





Teori om absolutte fortrinn
Teori om komparative fortrinn
Tjener land på handel
Effekter av toll og handelshindringer
Litt om valuta
Module 10
182
Internasjonal økonomi


Adam Smith og teorien om
absolutte fortrinn
David Ricardo og teorien om
komparative fortrinn



spesialisering som basis for handel
gevinst fra handel
alternativkostbetraktning
Modul 10
183
Komparative fortrinn
Tab. 10-2
Produkt
Arbeidstimer i USA
Arbeidstimer i India
Hvete
1
10
Burlap
2
10
 USA har absolutt fortrinn i produksjon av begge varer
 Relative priser (Pris hvete/pris burlap) bestemmes av forholdet
mellom arbeidstid i produksjonen
I USA koster 1 hvete ½ burlap (1 / 2)
I India koster 1 hvete 1 burlap (10/10)
 Hvete er relativt billigst i USA – USA har komparativt fortrinn i
produksjon av hvete
 Alternativ betraktning:
USA er 10 x så effektiv som India i produksjon av hvete (10/1)
USA er 5 x så effektiv som India i produksjon av burlap (10/2)
 USA er relativt sett mest effektiv i produksjonen av hvete og har
komparativt fortrinn i produksjon av hvete. India er relativt sett
minst ueffektiv i produksjonen av burlap, og har komparativt
fortrinn i produksjon av burlap.
Modul 10
184
Produksjonsmulighetskurve USA
Modul 10
185
Produksjonsmulighetskurve India
Modul 10
186
Gevinst fra handel



I USA var Phvete/Pburlap lik 1/2
I India var Phvete/Pburlap lik 1/1
For at begge skal tjene på handel må
internasjonal relativ pris (P) være 1 < P < 0.5



Er P lik 1, får USA all gevinst
Er P lik 1/2, får India all gevinst
Internasjonal pris bestemmer fordeling av
gevinst
Modul 10
187
Gevinst for USA
Forutsetn: P = 0.75
burlap
50
Gevinst
fra handel
40
30
P = 0.75
20
10
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
hve te
Modul 10
188
Gevinst for India
Forutsatt: P = 0.75
burlap
40
P = 0.75
30
Gevinst fra handel
20
10
0
10
20
30
40
hve te
Modul 10
189
Velferdsvirkning av toll
Sd
Pw+t
Pw
A
B
C
D
D
Q1
Q2
Q3
Modul 10
Q4
190
Toll - virkning på tilbud og
etterspørsel


Et lite land kan fritt importere for
verdenspris Pw
Med frihandel:
Konsum Q4, innenlandsk produksjon Q1,
import Q1Q4

Med toll lik t:
Konsum Q3, innenlandsk produksjon Q2,
import Q2Q4
Modul 10
191
Toll - velferdsvirkninger






Innenlandske konsumenter - a - b - c - d
Innenlandske produsenter + a
Myndighetenes tollinntekt
+c
Samlet virkning
-b
-d
Område b:
Ueffektiv produksjon
Område d:
Ueffektivt konsum
Modul 10
192

similar documents