ADVERB

Report


Adverb står som tillegg til en
setning eller del av en setning og
tilpasser innholdet i setningen
eller setningsdelen. Ordet betyr til
verbet, og adverb blir ofte brukt
som utfylling til nettopp verb.
Jeg
trente mye i går. (Her står adverbet
til et verb.)
Jeg trente veldig mye i går. (Adverbet
står til et annet adverb.)
De har bygd seg et svært stort hus. (Her
står adverbet til et adjektiv.)
Du
vil trolig få vite
eksamensresultatet i
morgen.


Adjektiv: En vakker sang
Adverb: Han sang vakkert.
pent,
stygt, vakkert, slemt
ikke,
ned
borte,
POSITIV
KOMPARATIV SUPERLATIV
MYE
MER
MEST
ILLE
VERRE
VERST
LENGE
LENGER
LENGST
GJERNE
HELLER
HELST

Tidsadverb
Tidsadverb forteller når noe hender. Du kan derfor bruke
spørreordet når for å finne denne typen adverb.
o Kom nå!
o Martin kom alltid for seint.

Noen flere tidsadverb: tidlig, aldri, lenge, sjelden, først,
snart, i dag, i fjor, ofte.

Måtesadverb
Måtesadverb forteller på hvilken måte noe skjer. Du kan
benytte spørreordet hvordan for å finne denne typen
adverb. I gruppen måtesadverb har vi med ord som er laget
av intetkjønnsformen av adjektiv.
o Hun synger høyt.
o Huset var bra.

Noen flere måtesadverb: fint, ille, slik, sånn

Stedsadverb
Stedsadverb forteller hvor noe skjer. Spørreordet hvor kan
brukes for å finne denne typen adverb.
o Jeg gikk hjem etter skolen.

Noen flere stedsadverb: hit, dit, her, der, inne, bort, fram,
framme, oppe, ned, nede, ute
Det kan være lett å blande slike ord med ordklassen
preposisjoner.

Gradsadverb
Denne typen adverb forteller om graden av noe, og vi kan
bruke spørreordene i hvilken grad for å finne gradsadverb.
o Det er ganske mye å gjøre i kveld.

Noen flere gradsadverb: litt, nokså, meget

Setningsadverb
Noen setningsadverb kan vi bruke til å foresterke eller
dempe noe vi sier eller skriver. Andre kan vi bruke til å
nekte eller å spørre.
o Jeg er kanskje ikke så godt forberedt i dag.
o Hvor bor du?

Eksempler på dempere:
o Han er vanligvis den snilleste
gutten i klassen vår.
o Jeg får nesten bestandig for lite
lekser av læreren min.

Eksempler på forsterkere:
oJeg var temmelig syk mandag.
oHun er svært glad i dag.









Stedsadverb: her, der, hit, tilbake, ut, hvor, hjemme
Tidsadverb: da, nå, aldri, alltid, ofte, når, sjelden, snart
Måtesadverb: annerledes, bra, fort
Gradsadverb: altfor, ganske, litt, nokså, svært, veldig
Nektingsadverb: ikke
Sammenbindingsadverb: derfor, også, dessuten
Modale adverb: sikkert, kanskje, nok, vel, visstnok
Spørreadverb: hvor, hvorfor, hvordan
Relative adverb: hvor, der (han viste meg huset hvor/der
han bodde)

Merk at hvordan ikke kan brukes som et spørrende
pronomen. Det er utelukkende et spørrende adverb og kan
bare stå foran et verb: Hvordan har du det? Det heter ikke:
Hvordan fotografiapparat har du? men Hva slags
fotografiapparat har du?

Adverbene ennå og enda kan være problematiske. Tradisjonelt
har regelen for bruken av disse ordene vært fremstilt slik:
Enda er gradsadverb: Per er enda større enn Lars
Enda kan også brukes forsterkende: Han gikk i bakken enda en
gang (=en gang til) og fremhevende: Det var da enda godt.
Ennå er tidsadverb især brukt om nåtiden: Han er ikke kommet
ennå
Men også enda kan være tidsadverb. I riksmålsnormeringen
anbefaler vi at det brukes især om fortidsforhold: I 1830 var
Christiania enda en småby.






http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.6267&s
ession_id=0
http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.6267&s
ession_id=0
http://pavei.cappelen.no/5/11.html
http://praktisknorsk2.cappelendamm.no/c342572/samm
endrag/vis.html?tid=383526
http://gordon.acm.no/vgs/2_norsk/oppgaver/Oppgaver%2
0adverb.pdf
http://godiord.samlaget.no/menypunkt.cfm?id=84-3761&mpid=2450

http://www.skoletorget.no/abb/nor/sprak/adverb.htm

similar documents