Når vi blir rammet av jobben

Report
KRIMINALPOLITISK
KONFERANSE
13.-14.MARS
2014
NÅR VI BLIR RAMMET
AV JOBBEN
PSYKOLOGSPESIALIST
PER ØYSTEIN STEINSVÅG
NORSK
KRIMINALOMSORG.
FRAM OG
TILBAKE ELLER
HØYRE OM..
ARRANGØR:
NNF, FO OG LO
FREDRIK, 32 ÅR
 Kontaktbetjent i et fengsel
 Veien til å gjenvinne
tr ygghet:
 Utsatt for et alvorlig voldsangrep «trodde jeg skulle dø »
 Debriefing hos terapeut –
gå gjennom traumet i
 Førstereaksjon: «Jeg har ikke
detalj, gjentatte ganger
behov for noe – jeg klarer meg»
(EMDR)
 Etterreaksjoner:
 Fellessamtale med
 Angst, utrygghet på jobb
kollegaer og nærmeste
 Søvnproblem, hodepine, nakke
leder
og ryggproblem
 Nytt blikk på innsatte og
 Irritabilitet, sinne, aggresjon –
deres utfordringer
gikk ut over partner og barn
 Trening på kommunikasjon
 Trakk seg tilbake fra sosial
som forebygger vold og
kontakt – redsel for trengsel,
aggresjon
bråe bevegelser
 Store dilemmaer:
 Panikkangst i enkelte
Gjenetablere trygghet i
situasjoner. Økende bruk av
jobbsituasjon som faktisk
alkohol
ikke er 100% trygg
 Sykemelding
MONA, 45 ÅR
 Lang er faring i fengsel og
friomsorg.
 En rekke negative er faringer;
underliggende trusler, opplevelse
av forakt, nedsettende
kommentarer
 Snikende utslitthet
 Apati, tilbaketrukket, manglende
energi, manglende tiltakslyst, å ta
en telefon et ork
 Økende utr ygghet
 Negative tanker om de innsatte –
følelse av forakt
 Lite støtte av kollegaer og ledelse
 Hun opplevde at hun var et
«problem for arbeidsplassen»
 Sluttet på arbeidsstedet
 Selvforakt – opplevelse av å ha
sviktet andre og seg selv
 Hennes vei tilbake:
 Støtte av mann og eldre
barn – og venner
 Terapi
 Se jobberfaringer i
sammenheng med
erfaringer i eget liv –
oppvekst med vold, rus og
utrygghet
 Historie (narrativ) om hva
hun har erfart i jobb –
plassere ansvar der det
hører hjemme.
 Også fronte eget ansvar
 Arbeid med videre yrkesvalg
– hun gikk tilbake til
kriminalomsorgen etter 2 år
IVARETAGELSE AV HJELPER – MIN ERFARING
Egen erfaring på ATV
Kollegaer på BUS, min første jobb
Utekontakten i Oslo
Tyrili ansatte – samarbeid over mange år
Samtalegrupper i fengsel – veiledning og
undervisning for ansatte i kriminalomsorgen
Barnevernsansatte i kommunalt barnevern –
voldsteam
Terapeuter i familievern og psykiatri som
arbeider med vold og overgrep
Debriefing for enkeltpersoner og grupper
SENTRALE BEGREPER
•Traumatisering:
•Å selv bli utsatt for traumatiske hendelser; vold, trusler
og fare
•Vikarierende traumatisering
•Å bli utsatt for andre menneskers traumer – og oppleve
tilsvarende etterreaksjoner (eks. PTSD symptomer som
«flashback», unngåelse og hyperaktivering)
•Sekundærtraumatisering:
•Hjelperens egne reaksjoner på å høre om og forholde
seg empatisk til andres traumer
COMPASSION FATTIGUE
 Compassion; ”.. en
følelse av dyp sympati
og sorg for en annen
som er rammet av
lidelse eller ulykke,
ledsaget av et sterkt
ønske om å lindre
smerte…”
 Compassion beskrevet
som; «menneskets
viktigste legende kraft,
den mest potente
endringsfaktor som
finnes».
(FIGLEY, 1995)
 Compassion fatigue har
blitt oversatt/beskrevet
som;
 Omsorgstretthet
 Involveringsutmattelse
 Medfølelses-tretthet
 Empati-utbrenthet
 Engasjements-død
UTBRENTHET
•Vanskelig definerbart begrep – kan være et
sluttresultat av komplekse belastninger i arbeid
•Ofte brukt i fagligtale: «Møtt veggen» eller «Utladete
batterier»
•Et spekter av slitenhetstilstander, men ikke
nødvendigvis opplevelse av å være deprimert
•Sentrale element:
 Emosjonell utmattelse
 Redusert selvfølelse
 Interpersonlig sårbarhet (ofte lett irritabel)
 Depersonalisering – i alvorlige former av utbrenthet
 Spenning i kroppen/ somatiske vansker
 Redusert jobbkapasitet; jobb-ulyst, unngåelse, isolere
seg
Copenhagen Burnout Inventory
Client and Work Burnout in different occupational groups.
Client Burnout
45
PUMA:
Prosjekt
Utbrenthet,
Motivasjon og
Arbeidsglede
Prison wards
Midwives
Home helpers, capital
Social workers
Ass. nurses
35
Institutions
Nurses
Chief Doctors
Doctors
Home helpers, country town
25
Head nurses
Hospital secretaries
Work Burnout
15
15
25
35
45
Selected groups from the PUMA study on burnout.
All groups: 20-200 persons.
NIOH. 2000
FELLES FOR ULIKE FORMER FOR
REAKSJONSMØNSTRE
Hvis vi ikke møter reaksjonene tidlig
kan de sette seg og bli til større
problemer
Anerkjennelse og normalisering av
reaksjoner er ekstremt viktig!
FORSTÅELSE AV VOLD OG TRUSLER
 Mange undersøkelser om vold på arbeidsplassen har
snevre definisjoner av vold - blir spesielt tydelig i
kriminalomsorgen
 Eksempel fra FAFO rapport om vold og trusler, 2009:
 «Med fysisk vold mener vi slag, spark, dytting, lugging
eller andre fysiske angrep på din person
 «Med psykisk vold mener vi handlinger eller trusler fra
brukere/klienter/innsatte som innebærer at du
opplever at du vil bli utsatt for slag, spark, dytting,
lugging- eller andre fysiske angrep på din person
UTVIDET VOLDSFORSTÅELSE
 Europaparlamentet i 1994:
 “Incidents where staff are abused, threatened or assaulted in
circumstances related to their work, including commuting to
and from work, involving an explicit or implicit challenge to
their safety, well-being and health”
 Denne definisjonen peker på 3 viktige dimensjoner:
 Ulike former for vold (fysisk, psykisk, seksualisert, materiell)
– og trakkassering i form av eksempelvis rasisme,
kjønnsdiskriminering, mobbing m.m.
 Ikke begrenset til arbeidsplassen, men relatert til denne
 Enhver form for angrep på en persons trygghet, trivsel og
helse
VIKTIG VOLDSFORM
FOR Å FORSTÅ SKADE
 Latent vold:
Latent vold er vold som virker i kraft av
sin mulighet. Det å ha opplevd vold gjør
at den voldsutsatte vet at det kan skje
igjen. Muligheten for vold blir styrende
for den voldsutsattes atferd.
MONA – DEN VEDVARENDE SLITASJEN
Trakassering av kropp, utseende, atferd
Seksualiserte kommentarer
Blid det ene øyeblikket – skremmende det
andre (stadige upredikerbare skift)
 «Du skal aldri kjenne deg trygg – jeg slipper ut
en dag…»
«Jeg vet hvor du og bor» - tidligere hentydninger
til barna…
«Jeg tror du kommer til å like å møte broren min
– en mørk kveld»
KRUS RAPPORT NR 1/2012: VOLD OG TRUSLER MOT
TILSATTE I KRIMINALOMSORGEN 2004 – 2000
(HAMMERLIN ET AL, 2012)
I snitt 226 selvrapporterte voldshendelser pr.
år
Fengsel med høyt sikkerhetsnivå har 85
prosent av rapporterte voldshendelser.
HAMMERLIN ET AL, 2012
KRUS RAPPORT NR 1/2012: VOLD OG TRUSLER MOT
TILSATTE I KRIMINALOMSORGEN 2004 – 2000
(HAMMERLIN ET AL, 2012)
SPESIELT FOR FENGSELET
Lukket system
Et strengt regelstyrt system hvor
sikkerhetshensyn har stor prioritet
Arbeid med mennesker som holdes innesperret
mot sin vilje
Mange innsatte har psykiske vansker, uten at
dette nødvendigvis er formelt diagnostisert
(komplekse traumer gir komplekse vansker)
KLIENTKARTLEGGING I SVERIGE 2013
– ET REGJERINGSOPPDRAG
 Alle klienter fulgt opp i ”anstalt eller frivård”:
 70 % kjent rusmisbruk (20% alkohol, 30% narkotika,
20% blandingsmisbruk, 30% ikke registrert rusmisbruk)
 46% av de som har vært i fengsel har fått en diagnose
for psykiske vansker (bare diagnostisert når innsatte selv
søker hjelp – ingen statistikk på reelle psykiske
vansker);
 10% ADHD (kliniske undersøkelser i skandinavia og
internasjonalt; 24 – 45% har ADHD)
 20% rusmisbruk-relaterte psykiske vansker
 10% uttrykt selvmordstanker, 6% har gjort
selvmordsforsøk
REGULERINGSVANSKER HOS INNSATTE
Innsatte ekstremt traumatiserte som
gruppe
Det kan være mer fruktbart å snakke om at
innsatte har funksjonelle
reguleringsvansker enn om spesifikke
diagnoser.
Dissossiativ problematikk - traumevold
(Aamli Carlson og Kolflaath Larsen,
Ullersmo prosjektet ved
Alternativ Til Vold (ATV)
ARBEIDSKULTUR, ENGSTELSE OG
UTBRENTHET
«John Wayne» kultur – vanskelig å uttrykke at en
er konstant engstelig etter å ha blitt utsatt for
vold
 «Lettere å si at en har en dårlig rygg enn å si at en har
psykiske vansker»
 «Når jeg merket at jeg skalv prøvde jeg å skjule dette
med å ikke stå stille..»
En tilstand av konstant engstelse, uten mulighet
til debriefing, ventilering eller tematisering av
slike følelser og stress skaper grobunn for
utbrenthet
RISIKOFAKTORER FOR ANSATTE I
KRIMINALOMSORGEN - 1
 Du hører og eksponeres for historier om vold og
overgrep, og andres krise, lidelse og smerte
 Arbeid med mennesker som oppfører seg krenkende
i møte med deg
 Oppgaven din innebærer empatisk nærvær til
klientens smertefulle historie
 Du bevitner traumatiske hendelser
 Du arbeider med mennesker som viser lite tegn til
endring
 Du arbeider selvstendig uten veiledning – mye alene
 Andre systemer gjør ikke den jobben du
forventer/tenker er nødvendig (advokater, leger,
NAV, terapeuter etc.)
RISIKOFAKTORER FOR ANSATTE I
KRIMINALOMSORGEN - 2
 Du har en tilbakevende følelse av egen
utilstrekkelighet når innsatte ber om hjelp
 Du synes ikke du når opp til standarden, egne eller
andres krav til arbeidet
 Smittet av innsattes tristhet; En form for vikarierende
traumatisering (Jung: «psykisk forgiftning»)
 Forvirringstilstand; Fra å bli likt til hatet, fra medgang
til nedturer – arbeid i et ekstremt komplekst
landskap
 Du opplever lite støtte i egen kollegagruppe og eller
organisasjon
RISIKO FOR PÅVIRKNING PÅ FORHOLD
TIL FAMILIE OG VENNER
 Negativ atferd og følelsesmessige utbrudd overfor nære
i egen familie, venner og kollegaer
 Avvise kontakt; isolere seg
 Kreve kontakt; bli for
pågående/insisterende/kontrollerende
 Utsette andre for egne fastlåste opplevelser; holdninger,
frustrasjon, håpløshet, utålmodighet, m.m.
 Spesielt utfordrende når familie, venner og kollegaer
blir utsatt for jobbrelatert irritasjon, sinne og aggresjon
 Kan i verste fall føre til avvisning av og brudd med
viktige andre
 Fare for negativ selvforsterkende spiral
SENTRAL HYPOTESE OM HVORFOR
VI FÅR REAKSJONER
”The capacity for compassion and empathy
seems to be at the core of our ability to do the
work, and at the core of our ability to be
wounded at work” Figley (1995)
KOMPLEKSE TRAUMER (T YPE 2 TRAUMER)
 Langvarig, gjentagende eller pågående
traumatisk eksponering, eller kronisk stress
 Typiske eksempler:
 Ofre for krig og tortur – traumatisk stress
 Ofre for vold i familien, seksuelt misbruk og
omsorgssvikt – traumatisk stress
 Mobbing – skole og arbeidsliv – traumatisk stress
 Innebærer fravær av beskyttende systemer
 Kan belastninger i arbeid være en form for
komplekse traumer?
FØLGER AV KOMPLEKSE TRAUMATISKE
ERFARINGER/ TRAUMATISK STRESS
1. Endringer i evnen til å regulere følelser/
affektregulering. (Et emosjonelt aspekt)
2. Endringer i bevissthet (Et perseptuelt aspekt)
3. Endringer i selvoppfatning (Et kognitivt aspekt)
4. Endringer i forhold til andre mennesker (Et
relasjonelt aspekt)
5. Somatisering og medisinske problemer (Et fysisk
aspekt)
6. Endringer i trossystemer (Et eksistensielt aspekt)
17 TEGN PÅ AT MAN ER PÅVIRKET AV
JOBBEN SIN (VAN DERNOOT LIPSKY, 2009)
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Følelse av hjelpeløshet og håpløshet
Følelse av at man alltid kunne ha gjort mer
Hyperårvåkenhet
Minsket evne til å tenke kreativt
Manglende evne til å godta kompleksitet
Minimalisering (”Dette er jo ingenting i forhold
til hva jeg har opplevd ellers!”)
7. Kronisk utmattelse/ fysiske plager
8. Manglende evne til å lytte/bevisst unngåelse
17 TEGN…..
9. Dissosiative øyeblikk.
10.Følelsen av at hjernen er en tesil
11.Følelse av å være hjelpeløs
12.Skyldfølelse
13.Frykt
14.Sinne og kynisme, manglende medfølelse
15.Manglende evne til å føle empati/nummenhet
16.Avhengighet
17.Grandiositet i forhold til ens egen jobb
FA FO U N D E R S Ø K E L S E 2 0 0 9 – VO L D O G T R U S L E R P Å A R B E I D S P L A S S E N
OPPGITTE KONSEKVENSER?
UTFORDRINGER FOR ANSATTE
•Opprettholde empati for de en vokter
over/skal hjelpe
•Bevissthet om egne følelser og holdninger
•Forventninger til arbeidet
•Eget liv og bagasje - ulike belastninger
forsterker hverandre
•Alder, kjønn og erfaring
MANGELFULL TID TIL Å KOMME SEG?
•Har vi tid til å bearbeide vanskelige
situasjoner som vi opplever i en travel
hverdag?
SPØRSMÅL TIL HJELP FOR
EGENREFLEKSJON
Hva tenker jeg om min rolle og funksjon i min
jobb?
Hva er det med min historie og mine erfaringer
som gjør meg bedre skikket/ mer sårbar for å
jobbe på denne arbeidsplassen?
Hva er mine blindsoner, begrensninger,
utfordringer - og i hvilken grad har jeg erfart å
møte på disse?
HVA TRENGER VI?
FA FO U N D E R S Ø K E L S E 2 0 0 9 – VO L D O G T R U S L E R P Å A R B E I D S P L A S S E N
HVA HJELPER DE UTSATTE?
NIVÅER FOR Å FOREBYGGE
BELASTNINGER I ARBEIDET
Rammer og ledelse
Kunnskap
Team - gruppe
Individuelt
RAMMER OG LEDELSE
Normalisering av fenomenet
Prioritering av kunnskapsutvikling og
veiledning på arbeidsplassen
Ha temaet med seg når man organiserer
arbeidet
Ikke individualisere reaksjoner og sykeliggjøre
den som reagerer
Se det som et ledelsesansvar å holde fokus på
temaet
KUNNSKAP
Kunnskap om de innsatte – unngå
demonisering, forakt
Kunnskap hjelper oss i å bli mindre
redd – trygghet gjør oss mindre utsatt
Kunnskap om konfliktdempende og
forebyggende kommunikasjon
TEAM - GRUPPE
 Hva fremmer slitasje og
utbrenthet?:
 Å ikke arbeide alene – trygge
støttesystem
 Mulighet til å utveksle erfaringer/
opplevelser
 Åpenhet for å uttrykke vansker og
utfordringer
 Åpenhet for forskjellighet
 Et ivaretagende miljø preget av
glede og overskudd
 Klare rutiner når ansatte utsettes
for noe
 Gjøre hverandre gode!
 Viktig lederoppgave å
legge til rette for slike
rammebetingelser
INDIVIDUELT NIVÅ FOR Å FOREBYGGE
BELASTNINGER I ARBEIDET
 Utvikle trygghet i en relativt utrygg
arbeidssituasjon  Forståelse av hva som foregår
 Rom til å få reflektert
Utvikling av faglig trygghet fremmes av
støtte i organisasjon, ledelse og
kollegaer
TRYGGHET ØKER
MENTALISERINGSEVNEN
 Den redde delen av hjernen får roe seg
ned (amygdala og det limbiske system)
 Den tenkende delen av hjernen får
sjansen til å arbeide og gjenvinne
kontroll (frontal cortex)
 Demper kronisk skadelig stress
”Det beste rådet vi gir til
våre kolleger angående
deres private liv er å ha et”
(Pearlman og Saakvitne, 1995)
LITTERATUR
 Hammerlin, yngve & rokkan, tore. Med bidrag av
Franck Orban (2012). Vold og trusler mot tilsatte i
kriminalomsorgen. Sluttrapport 2004 – 2010
mørketall. Kriminalomsorgens utdanningssenter –
KRUS
 Isdal, P. (2000): Meningen med volden. Oslo:
Kommuneforlaget.
 Rokkan, T. (2007). Vold og trusler mot tilsatte i
friomsorgen. Oslo: KRUS.
 Svalund, j (2009). Vold og trusler om vold i offentlig
sektor. FAFO-rapport 2009:30

similar documents