Ny lov om jordskifte - Norsk forening for landbruksrett

Report
Ny lov om jordskifte
• Lov om fastsetjing og endring av
eigedoms- og rettshøve på fast
eigedom m.m. (jordskiftelova)
• Erstatter lov 21. desember 1979 nr.
77 om jordskifte (jordskifteloven)
Norsk forening for landbruksrett, 24. april 2013
Ingrid Aasen, Landbruks- og matdepartementet
Status
•
•
•
•
Prop. 101 L (2012-2013)
Ligger til behandling i Stortinget nå
Forventes vedtatt og sanksjonert i juni
Ikrafttredelse: Når Kongen bestemmer
–
–
–
–
–
Økonomi
Organisatoriske endringer
Kompetanseoppbygging i domstolene
Nytt saksbehandlingssystem
Lover bør iflg lovavdelingen tre i kraft ved årsskiftet
1.1.2016 ikke usannsynlig tidspunkt
Formålet med gjennomgangen
• Gi oversikt over lovforslaget = overflate
(men dere vil garantert oppleve at det er mer enn nok detaljer likevel) 
• Hovedvekt på jordskifte
• Ikke meningen å gi grunnleggende opplæring i
spissfindigheter i dagens jordskiftelov
• Hjelpemidler: Kopi av lovtekst
Da begynner vi
Tekniske opplysninger
• Stort arbeid utført i Landbruks- og matdepartementet fra
2006 - 2013
– Proposisjon på 518 sider
– Ny lov inneholder ca. 130 §§
– Det foreslås en rekke endringer i 22 andre lover
• Vanskelig arbeid – krever bred jordskifte- og juskompetanse
– tvistelov, skjønnslov, jordskifteprosess
– domstollov, gebyrer osv
– servitutter, sameie, bytteprosesser, verdsetting, reindrift,
matrikkel, plan- og bygningsrett, vern, eierseksjoner,
småkraftverk, grenser osv. nærmest inn i det uendelige….
Et stort puslespill der alt skal stemme……..også språket…..
Hovedmål for lovarbeidet
• Lettere tilgjengelig lov som er lettere å bruke
– Endret struktur: skille materielle og prosessuelle
regler
– Enklere språk
– Bedre samsvar med tvisteloven, pbl. og matrikkelloven
– Hjelpemiddel ”sporveksler” - § 6-23 avgjerdsformer
– Gjeldende lov – lappet på mange ganger fra 1979
• Enklere ankesystem
• Bedre systematikk og begrepsbruk ved skjønn
som jordskifteretten holder
Systematikken i loven
• Kapittel 1 Formål, verkeområde, definisjonar,
saksinnhald og sakstilknyting
• Kapittel 2 Jordskifterettane
• Kapittel 3 Jordskifte
• Kapittel 4 Rettsutgreiing og grensefastsetjing og anna
• Kapittel 5 Skjønn og andre avgjerder etter andre lover
• Kapittel 6 Reglar om saksbehandling
• Kapittel 7 Sakskostnader og gebyr
• Kapittel 8 Rettsmiddel med vidare
• Kapittel 9 Ymse reglar
Endringer i andre lover
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
Domstolloven
Oreigningsloven
Grannegjerdeloven
Beiteloven
Veglova
Forvaltningsloven
Servituttloven
Odelslova
Lov om statsallmenninger
Lov om dokumentavgift
Lov om rettsgebyr
Innlandsfiskeloven
Lov om bygdeallmenninger
14. Lov om skogsdrift i
statsallmenninger
15. Jordlova
16. Skatteloven
17. Vannressursloven
18. Straffeloven
19. Finnmarksloven
20. Matrikkelloven
21. Reindriftsloven
22. Plan- og bygningsloven
§ 1-1 Formålet med loven – todeling
Materielt - prosessuelt
Som
før,
men
ny § i
loven
Formålet med lova er å leggje til rette for
effektiv og rasjonell utnytting av fast eigedom og
ressursar til beste for eigarane, rettshavarane og
samfunnet. Dette skal skje ved at jordskifteretten
bøter på utenlege eigedoms- og brukstilhøve,
klarlegg og fastset grenser og rettar, og
behandlar skjønn og andre avgjerder etter
denne og andre lover.
Lova skal òg leggje til rette for rettferdig, forsvarleg,
rask, effektiv og tillitsskapande behandling
av sakene gjennom offentleg rettargang for
uavhengige og upartiske jordskifterettar.
§ 1-4 Hva det kan reises sak om for
jordskifteretten
Som
før,
men ny
§i
loven
Jordskifteretten kan behandle krav om
a) endring i eigedomstilhøve og rettar for å
skape meir tenlege tilhøve, jf. kapittel 3
b) fastsetjing av eigedomstilhøve og rettar, jf.
§ 4-1
c) fastsetjing av grenser, jf. §§ 4-2 og 4-3
d) skjønn og andre avgjerder etter andre
lover, slik det går fram av kapittel 5 og av
reglane i særlovene
§ 1-5 Hvem som kan reise sak - partstilknytning
Avløser § 5, deler av §§ 88 og
88a
Borte:
”Eigar av særskilt registrert
grunneigedom”
Det offentlige kan ikke lenger
kreve jordskifte i like stor
grad som etter gjeldende lov
Endra regler for reindriften
Reglene om kravskompetanse
ved ”urbant jordskifte”
endret. Faller nå inn under
hovedregelen
Krav om sak kan setjast fram av den som eig fast
eigedom, eller har rett knytt til fast eigedom,
eller av festar.
I område med reindrift etter reindriftsloven, kan
distriktsstyret, jf. reindriftsloven § 43,
siidastyret, jf. reindriftsloven § 52, og leiar av
siidaandel, jf. reindriftsloven § 10, krevje
jordskifte i dei høve som § 3-8 fjerde ledd og
§ 3-9 andre ledd nemner. Det same gjeld ved
krav om rettsutgreiing etter § 4-1 og
grensefastsetjing etter § 4-2.
Offentleg styresmakt og andre tiltakshavarar med
heimel til å ekspropriere til tiltak og anlegg,
kan krevje jordskifte etter kapittel 3.
Offentleg styresmakt med heimel til å regulere
eigarrådvelde, kan krevje jordskifte etter
kapittel 3 og grensefastsetjing etter § 4-2.
Retten til å krevje sak kan ein ikkje skrive frå seg.
Jordskifterettene kapittel 2
Domstolloven gjelder § 2-2
Jordskiftedommerfullmektig – nytt § 2-3 tredje ledd
Sammensetning endret - § 2-6 – harmonisering til sivile saker i
tingretten og tilnærming til ”småkravsprosess” der det passer
for saken og partene:
Jordskifteretten skal setjast med ein jordskiftedommar.
Dersom ein part krev det eller jordskiftedommaren meiner det trengst, skal
retten setjast med to jordskiftemeddommarar.
I tiltaks- og vernejordskifte skal retten setjast med to jordskiftemeddommarar.
Dersom ein part krev det eller jordskiftedommaren meiner det trengst,
skal retten setjast med fire jordskiftemeddommarar.
I omfattande saker kan jordskifterettsleiaren fastsetje at ein eller to
varajordskiftemeddommarar og ein varajordskiftedommar skal følgje
forhandlingane for å ta sete i jordskifteretten ved forfall.
Ei avgjerd om samansetjinga etter andre til fjerde ledd kan ikkje ankast.
Jordskifte
Innhold ligner gjeldende § 2
første ledd
Merk 1: det kan reises
selvstendig sak om §§ 3-4 til
3-10, men
virkemidlene i §§ 3-11 og 312 er bare aktuelle dersom
det allerede er reist sak etter
de øvrige bestemmelsene (og
rettigheten er til hinder for
en tjenlig jordskifteløsning)
Merk 2: Oppgaven fordeling
av planskapt netto
verdiøkning i gjeldende lov
§ 2 h er skilt ut og plassert i
§ 3-30
§ 3-1 Verkemiddel for å bøte på utenlege
eigedomstilhøve første ledd:
Jordskifteretten kan bruke verkemidla i
§§ 3-4 til 3-10 for å bøte på utenlege
eigedomstilhøve slik det går fram av § 32. Ei jordskiftesak kan omfatte eitt eller
fleire av desse verkemidla. Om
jordskifteretten brukar verkemiddel etter
§§ 3-4 til 3-10, kan han òg bruke
verkemidla i §§ 3-11 og 3-12.
Jordskifte – forutsetning for sak – det må foreligge
utjenlige eiendomsforhold eller bruksrettsforhold
§ 3-2 Utenlege eigedomstilhøve
Jordskifteretten kan halde jordskifte etter §§
Første ledd fører videre
3-4 til 3-10 dersom minst éin eigedom
vilkåret for å reise sak i
eller bruksrett i jordskifteområdet er
gjeldende lov § 1
vanskeleg å bruke på tenleg måte etter
tida og tilhøva. Det same gjeld dersom det
Andre ledd lovfester
er grunn til å rekne med at minst éin
gjeldende praksis:
eigedom eller bruksrett vil bli vanskeleg å
bruke på tenleg måte som følgje av eit
Partene har hånd om hva
offentleg eller privat tiltak. Som offentleg
de mener er utjenlig, men
tiltak skal òg reknast offentleg regulering
jordskifteretten avgjør
av eigarrådvelde eller vedteken
hvilke jordskiftevirkemidler
reguleringsplan med tilhøyrande
som skal tas i bruk for å
omsynssone.
gjøre eiendommen mer
Jordskifteretten kan ikkje gjere andre
tjenlig
endringar enn dei som er nødvendige for å
bøte på dei utenlege eigedomstilhøva som
partane har teke opp i jordskiftet.
Jordskifte – forutsetning for sak – følgen av jordskifte
skal være at det blir mer tjenlige eiendomsforhold
Ny regel. Må ses i sammenheng
med jordskifteløsningen, særlig
§ 3-18 som gir vern mot tap.
Tilleggsvilkår for at det kan bli
sak at formålet med saken er
mer tjenlige forhold. Retten gjør
en samlet vurdering av om
eiendomsforholdene blir mer
tjenlig
Må ellers ses i lys av at
fremmingsvedtaket er foreslått
sløyfet.
§ 3-3 Meir tenlege eigedomstilhøve
i jordskifteområdet
Jordskifteretten kan berre halde
jordskifte etter §§ 3-4 til 3-10
for å skape meir tenlege
eigedomstilhøve i
jordskifteområdet.
Jordskifte – jordskifterettens oppgaver
– Ingen grunnleggende endringer i oppgaver men reglene er gjort mer generelle
• §§ 3-4 til 3-12
– Noen nye virkemidler
• skipe sameie § 3-5
• bruksordning for eierseksjoner § 3-8 tredje ledd
• Avløyse negative servitutter
– Noen virkemidler oppheves
• hjemler for utflytting av hus ved jordskifte
• minnelig jordskifte
– Forholdet til servituttloven – avløsning som jordskiftevirkemiddel,
• §§ 3-11 og 3-12 samt 5-3 bokstav e, 5-4 og 5-7 samt endringer i servituttloven
• Kjerne: Jordskifteretten blir eneste instans for avgjørelser etter servituttloven,
men avløsning kan bare i begrenset grad skje som jordskifte. Omskiping endres
ikke som jordskiftevirkemiddel.
– Omskiping i urbane områder blir vanlig jordskifte, mens fordeling av planskapt
netto verdiøkning følger egne regler (er ikke å anse som ordinært jordskifte)
• §§ 3-4 og 3-30
• Fordeling kan skje i et større område enn i dag, bedre rollefordeling
kommune/domstol
Jordskifte – § 3-5 Skiping av sameige
Begrunnelse: Behov for å opprette
sameier i infrastruktur knyttet til
utbyggingsområder, bolig- og
hyttefelt mv.
Risiko: Erfaringer med uheldige
følger av sameiekonstellasjon
Vilkår for å opprette sameier:
1. Man skal først ha forsøkt om
problemet lar seg løse gjennom
en bruksordning. Bare hvis
sameie er bedre enn
bruksordning, kan det
opprettes.
2. Vilkåret etter § 3-8 om ny
bruksordning er at det bare kan
opprettes dersom det foreligger
særlige grunner for å opprette
den. Dette vilkåret ”smitter
over” på oppretting av sameie.
Jordskifteretten kan skipe
sameige mellom eigedommar
dersom dette bøter på dei
utenlege eigedomstilhøva på
ein betre måte enn det å gi
reglar om sambruk mellom
eigedommar etter § 3-8 ville
ha gjort.
Jordskifte - § 3-8 Reglar om sambruk (bruksordning)
Første og fjerde
ledd fører videre en
rekke spesielle
regler i dagens lov
Eks. § 2 første ledd
bokstav c nr. 1, 2 og
3, § 33 første ledd
første punktum, §
52 (gjerde), §§ 35 j,
43 første ledd andre
punktum, 44 m.fl.
Andre ledd er
kodifisering av
praksis etter
gjeldende lov
Tredje ledd er ny
Jordskifteretten kan gi eller endre reglar for
eksisterande sambruk mellom eigedommar.
Jordskifteretten kan skipe sambruk og gi reglar om
sambruk der det ikkje er sambruk frå før, dersom
det er særlege grunnar for det. Jordskifteretten kan
ordne tilhøva mellom eigar og bruksrettshavar og
mellom bruksrettshavarar. Jordskifteretten kan
mellom anna avgrense feltet for utøving av
bruksrett, og gi reglar om bruksmåte.
Jordskifteretten kan både gi varige og mellombelse
reglar.
Jordskifteretten kan gi reglar om sambruk av uteareala
til eigarseksjonar. Første og andre ledd gjeld for
skiping av sambruk i uteareala til eigarseksjonar.
Jordskifteretten kan gi reglar om bruken i det samiske
reinbeiteområdet der det blir drive reindrift. Retten
kan ikkje regulere tilhøva mellom dei som driv slik
reindrift.
Jordskifte - § 3-11 Omskiping og avløysing av
tidsavgrensa bruksrett og alltidvarande bruksrett som
ikkje ligg til fast eigedom
Regelen bygger på flere
bestemmelser i gjeldende
lov, §§ 33 første ledd
første punktum, deler av
andre ledd andre punktum
og 39 første punktum.
Pluss omskipingsbegrepet
i servituttloven § 5.
Bestemmelsen er ikke
selvstendig grunnlag for
jordskifte.
Jordskifteretten kan omskipe ein tidsavgrensa
bruksrett eller ein alltidvarande bruksrett
som ikkje ligg til fast eigedom, dersom
bruksretten er til hinder for ei tenleg
jordskifteløysing.
Fører ikkje omskiping fram, kan
jordskifteretten avløyse bruksretten.
Første ledd gjeld ikkje for tomtefeste eller
forpakting. Første ledd gjeld heller ikkje rett
som samane har til å drive reindrift etter
reindriftsloven.
Jordskifte - § 3-12 Avløysing av alltidvarande bruksrett
som ligg til fast eigedom, og negativ servitutt
Avløsning av alltidvarende
bruksretter som ligg til fast
eiendom kan i dag skje etter §
36 som lister opp en rekke slike
rettigheter.
Muligheten for å avløse
negative servitutter er ny. Må
ses i sammenheng med:
1. Vernet mot at noen skal lide
tap etter § 3-18
2. Muligheten for å avskipe
rettigheten etter
servituttloven
3. Muligheten for å kombinere
jordskifte og skjønn i samme
sak
Jordskifteretten kan avløyse ein
alltidvarande bruksrett som ligg til
fast eigedom, eller ein rett til å forby
enkelte slag verksemd, bruk eller
tilstand (negative servituttar) dersom
dei er til hinder for ei tenleg
jordskifteløysing.
Jordskifte – verdsetting
Bygger på gjeldende lov §§ 16,
17, 17 a, 27 og 28
Fastsetting av eiendoms- og
bruksrettsforhold skjer ved dom,
se § 6-23 første ledd
Vurdering av hva som skal
verdsettes, hvordan
verdsettingen skjer og hva
verdien blir, skjer som
jordskifteavgjerd, se § 6-23
fjerde ledd bokstav b
Endring: Overlater i noe større
grad til jordskifteretten å
vurdere premissene for
verdsettingen?
• Eigedoms- og bruksrettstilhøva §
3-13 skal fastsettes slik de er,
vederlag i penger skal fastsettes
for seg
• Kva jordskifteretten skal
verdsetje § 3-14 – det som går i
byte
• Korleis jordskifteretten skal
verdsetje § 3-15 – ut fra
påregnelig bruk
Jordskifte – grunnvilkår for jordskifteløsningen
Fører videre:
• § 26 ”så langt det
er nødvendig etter
kravet”
• § 41 første ledd
og § 20 a
•§ 3 a
Grunnvilkårene
suppleres av en
rekke mer spesielle
vilkår i §§ 3-19 til
3-29
Lite nytt. Mer
generelle regler.
§ 3-16 Avgrensing av jordskifteløysinga
Jordskifteløysinga skal ikkje gå lenger enn
nødvendig for å bøte på dei utenlege tilhøva
som partane har teke opp i jordskiftet.
§ 3-17 Føresegner og løyve
Jordskifteløysinga skal ikkje vere i strid med
bindande offentlege føresegner om arealbruk.
Nødvendige offentlege løyve skal liggje føre når
jordskifteretten tek avgjerd om den endelege
jordskifteløysinga. Jordskifteretten kan søkje om
dei løyva som trengst for å setje i verk
jordskiftet.
§ 3-18 Vern mot tap
Jordskifteløysinga skal ikkje føre til at kostnadene
eller ulempene blir større enn nytten for nokon
eigedom eller bruksrett.
Fordeling av planskapt netto verdiauke – etterfølger
”urbant jordskifte” § 2 bokstav h)
Tydeligere rollefordeling mht.
kompetansen
•
Jordskifterettens
kompetanse § 3-30 å fordele
•
Kommunens kompetanse
pbl. § 12-7 nr. 13 bestemme
både at det skal skje
fordeling, og i hvilket område
fordeling skal kunne skje
•
Jordskifterettens
”verdsetting” av
verdiøkningen § 3-31
•
Jordskifterettens fordeling
§ 3-32
Noe utvidelse av kompetansen til
jordskifteretten, noe innskrenking:
Utvidelse i forhold til hvem kan kreve
Innskrenking fordi nå bare reguleringsplan
§§ 3-31 og 3-32 klargjøring av hva som må
ligge i gjeldende regler (§§ 29 a, 28 fjerde
ledd)
Rettsutgreiing og grensefastsetting og anna
• Rettsutgreiing § 4-1
Kapitlet gjelder ”som eiga sak”. Skjer
avgjørelsen som ledd i jordskifte,
gjelder § 3-13
§ 4-1 erstatter § 88 a
§ 4-2 erstatter § 88
§ 4-4 fører videre § 17 tredje ledd
Grenseregulering – borte, men
jordskifteretten får samme
kompetanse som kommunen til
grensejustering etter matrikkelloven
Avgjørelser etter kapittel 4 = dom, se
§ 6-23 første ledd
• Grensefastsetting § 4-2
• Andre regler om
grensefastsetting § 4-3
• Tvist om underliggende
rettsforhold § 4-4
Skjønn og andre avgjerder etter andre lover - problemstilling
Ulike problemfelt:
Løsninger:
– Oversikt over
1. Skille skjønn/andre avgjerder
kompetansereglene for
skjønn
2. Skille skjønn i samband med eller som
eiga sak
– Oversikt over hvilke
saksbehandlingsregler
3. Et stykke på vei unngå parallell
som gjelder ved
kompetanse – gjennomgang av hver
gjennomføring av saken
enkelt lov med egen vurdering
– Hva er skjønn egentlig?
4. Fjerne stedlig avgrensing av kompetansen
– Parallell kompetanse
tingrett/jordskifterett,
5. Egen bestemmelse om saksbehandlingen,
lensmann/jordskifterett
herunder sammensetning av retten (§§ 5– Sammensetningen av
7, 6-1, 7-10 og 8-1 fjerde og femte ledd)
retten i saker hvor det
både er jordskifte og et
6. Tvist om underliggende forhold –
begrenset, (men tydelig?) kompetanse
skjønn
– Stedlig avgrensing av
kompetansen
Skjønn og andre avgjerder etter andre lover hovedgrepet
Betydelig forenklinger i
forhold til gjeldende regler
1. Følger skjønnsprosesslovens
regler hvis krav er reist som
egen sak
To ”avgjørelsesformer” som behandles
likt:
1. Skjønn
2. Andre avgjerder etter andre lover
2. Følger jordskiftelovens
regler så langt de passer hvor
kravet er reist i samband med
annen sak for jordskifteretten.
I slike tilfeller supplerer
skjønnsprosessloven
jordskiftelovens regler
Tre situasjoner:
1. Krav i samband med annen sak reist
for jordskifteretten §§ 5-1 til 5-3
2. Krav som egen sak §§ 5-4 og 5-5
3. Skilt ut som egen sak selv om det
opprinnelig ble reist i samband med
sak for jordskifteretten § 5-6
Både ved 1 og 2 gjelder egne
regler gitt i særlovgivningen
for behandling av saker etter §
5-3
Saksbehandlingsregler § 5-7
Tvist i sak etter kapittel 5
Saksbehandlingen - hovedgrep
Forenklinger ift gjeldende lov
§ 6-1 andre ledd a til q viser hvilke
deler av tvisteloven som gjelder ved
sak etter jordskifteloven
Ellers gjelder tvisteloven så langt
det ”høver”
§ 5-7 viser hvordan skjønnslovens
regler kommer inn – skille skjønn i
samband med sak og skjønn som
eiga sak
§ 6-23 Avgjerdsformer
Uttømmende liste over
avgjørelsene jordskifteretten kan
ta, og inndeling i hva slags form
avgjørelsen skal ha. Hjelpemiddel
for bl.a. å kanalisere anke,
begrunnelse mv
• Behov for å rydde opp og gi
bedre struktur
• Kapitteloverskrifter
– Forhold til tvisteloven og lov
om skjønn
– Forberedelse av saken
– Rettsmøte
– Generelle regler
– Særlige regler ved
jordskifteavgjerd og
fastsetjing av grense
– Avgjørelsesformer mv.
– Rapportering og tinglysing
• ”Sporvekslere”
Sakskostnader
• Hopper vi glatt over denne gang!!!! 
• Det er bare ubehagelige greier…..
Rettsmiddel gjeldende lov
§ 61. Mot jordskifte, og mot einskilde avgjerder tatt i
samband med jordskifte, kan det brukast rettsmiddel
etter reglane i dette kapitlet.
Jordskifte + noen avgjørelser
Dom etter § 17 og rettsfastsettande vedtak etter § 17a
tatt i forbindelse med
kan ankast til lagmannsretten. Vedtak etter § 87 første
jordskifte – ankeinstansen er
punktum i saker etter § 6 første til fjerde ledd første
jordskifteoverrett
punktum kan ankast til lagmannsretten når det gjeld
rettsbruk og sakshandsaming. Det same gjeld for
Dom, rettsfastsettende vedtak
vedtak etter § 62 fjerde og femte ledd i saker der
– ankeinstans er lagmannsrett
jordskifteretten held skjønn etter § 6 første til tredje
ledd. I saker som nemnt i § 6 b andre ledd første
Rene skjønn
punktum, kan rettsbruken, sakshandsaminga og
Ikke regulert her, men i § 6 –
erstatningsutmålinga ankast til lagmannsretten. Andre
overskjønn
avgjerder av jordskifteretten i saker som nemnt i § 6
første til fjerde ledd, kan berre ankast etter tredje
Kombinerte saker (skjønn +
ledd.
jordskifte) – lovanvendelse,
saksbehandling,
Desse avgjerdene kan ankast til lagmannsretten: ... I
erstatningsutmåling ankes til
alle andre høve er rettsmiddelet anke til
lagmannsrett
jordskifteoverretten.
Ikke mulig å få prøvet
Lagmannsretten skal behandle anke etter andre ledd
jordskiftedelen ved overordnet
etter tvisteloven § 29-16 og anke etter tredje ledd
instans
etter tvisteloven § 29-15.
Hovedlinjer:
Rettsmiddel - løsning
Mål:
En ankeordning som bedre
ivaretar partenes rettssikkerhet,
og som samtidig er tilpasset det
saken gjelder
Løsning:
Jordskifteoverretten blir en del
av lagmannsretten
Sentrale elementer i løsningen:
1. Retten settes sammen ulikt avhengig av hva anken gjelder
2. Førstelagmannen tillegges myndighet til å avgjøre sammensetningen,
hvem som er saksforberedende dommer, og om anke over flere
avgjørelser skal behandles som en sak i lagmannsretten
3. Endring i domstolloven. Førstelagmannen kan bestemme at en av de
tre dommerne i lagmannsretten skal være jordskiftelagdommer i ”andre
saker som gjelder bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom” dvs. saker
som er anket fra tingretten
Rettsmiddel – avgjerdsformer § 6-23
Dom = avgjørelse om grenser, eiendomsrett, rettigheter og annet.
Orskurd =
a) avvisning når formelle vilkår for behandling ikke er oppfylt
b) når en sak av andre grunner avsluttes uten realitetsavgjørelse
c) ved tvist om bevis
d) når det er fastsatt i lov at retten skal bruke orskurd.
Vedtak = avgjørelse om saksbehandling som ikke er orskurd.
Jordskifteavgjerd = a) om vilkår for jordskifte i §§ 3-2, 3-3 og 3-18 er oppfylt eller ikke
b) saklig og geografisk avgrensing, verdsetting i jordskifte, valg av
trasé for veg, og annet underveis i saka
c) utsatt merking og måling
d) skjønn og andre avgjørelser etter andre lover etter kapittel 5 ”i
samband med sak” for jordskifteretten
e) reglar som etter § 3-34 skal gjelde for ei viss tid
f) fordeling av planskapt netto verdiauke etter § 3-30
g) sakskostnader etter § 7-6
h) den endelige jordskifteløysinga.
Har avgjørelsen feil form, betyr det ikke noe. Ved bruk av rettsmiddel etter kapittel 8
skal en likevel følge reglene for den avgjørelsen retten skulle ha brukt.
Skjønn = ikke omtalt i § 6-23
Rettsmiddel - § 8-1
§ 8-1 Rettsmiddel og kva for prosessreglar som gjeld ved bruk av rettsmiddel
Avgjerd teken av jordskifteretten kan prøvast med anke til
lagmannsretten.
Ved anke over dom, orskurd eller vedtak, gjeld reglane i
tvisteloven.
Ved anke over jordskifteavgjerd etter § 6-23 gjeld reglane i kapittel
6 så langt dei høver. I tillegg gjeld tvisteloven slik det går fram av
paragrafane i kapitlet her.
Ved anke over skjønn eller andre avgjerder tekne i medhald av §§
5-1 til 5-3 gjeld reglane i tredje ledd.
Skjønn eller andre avgjerder tekne av jordskifteretten i eiga sak
etter §§ 5-4 til 5-6, kan prøvast ved krav om overskjønn til
lagmannsretten etter lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og
ekspropriasjonssaker.
Er det i same sak anka over fleire avgjerder etter § 6-23 samtidig,
kan anken behandlast som ei sak for lagmannsretten. Førstelagmannen
avgjer om anken skal behandlast som ei sak. Avgjerda kan ikkje ankast.
Avgjerd etter lova her kan gjenopnast etter § 8-14.
Rettsmiddel - § 8-7
§ 8-7 Samansetjinga av lagmannsretten
Ved prøving av dom, orskurd eller vedtak skal lagmannsretten setjast
saman etter domstolloven § 12.
Ved prøving av jordskifteavgjerd skal lagmannsretten setjast med ein
jordskiftelagdommar og to oppnemnde jordskiftemeddommarar frå det
utvalet som er nemnt i § 2-5. Om ein part krev det, avgjer førstelagmannen om
lagmannsretten skal setjast med fire oppnemnde jordskiftemeddommarar.
Førstelagmannen avgjer om lagmannsretten skal setjast med ein
jordskiftelagdommar, ein lagdommar og ein eller tre oppnemnde
jordskiftemeddommarar. Ved oppnemning av jordskiftemeddommarar gjeld §
2-7.
Er det anka over ulike avgjerder i same sak, og behandlinga av saka etter
§ 8-1 sjette ledd er samla i ei sak for lagmannsretten, fastset førstelagmannen
samansetjinga av retten. Dersom ei av dei anka avgjerdene er ei
jordskifteavgjerd, skal jordskiftelagdommaren alltid delta ved behandlinga.
Førstelagmannen avgjer kven som skal vera saksførebuande dommar og
leiar for retten.
Avgjerda førstelagmannen tek etter paragrafen her kan ikkje ankast.

similar documents