Dialekter - Norskprotokollen

Report
Dialekter
Sigrun Eckhoff
mars 2010
1
Læreplanmål

Målet for opplæringen er at elevene skal
kunne:
Gjøre rede for forholdet mellom muntlig
og skriftlig språk
 Gjøre rede for særtrekk ved et utvalg av
norske talemålsvarianter (4 stk)

2
Dialekt og status
Før og nå
 Status i Norge og andre land

3
Flere måter å klassifisere
talemål
Fonologi: språklyder, tonefall, trykk
 Morfologi: hvordan ord blir bøyd
(biler/bilan)
 Forskjellig ordforråd: Boss/søppel
 Syntaks: I hvilke rekkefølge ord kommer
i setningen

4
Hva er språk og hva er dialekt?
Språk: Knyttet til egen stat
 Språk: Egen skriftspråktradisjon med
egne regler

En dialekt: en variant av et språk, blir
brukt i et bestemt område, eller av en
bestemt gruppe av befolkningen
 Altså har vi ulike varianter av norsk,
dialekter kalles disse.

5
Geografiske og sosiale dialekter
Geografisk dialekt brukes i et bestemt
geografisk område. Ofte er fjell et skille
mellom dialekter (mens fjorder virker
samlende – samme dialekt)
 Sosiolekt (sosial dialekt): Når talemål
varierer etter alder, kjønn, utdanning,
yrke, familiebakgrunn

6
7
Målmerker
8
Målmerker
Målmerker brukes til å analysere en
dialekt.
 Et målmerke er en egenskap ved en
dialekt, kan være:

Fonologisk (språklyd)
 Morfologisk (bøyning av ord)
 Leksikalsk (ord som finnes noen steder)
 Syntaktisk (særtrekk ved
setningsstrukturen)

9
Heimfesting av geografiske
dialekter

Man leter etter målmerker for å plassere
en person geografisk
10
11
Målmerker vi bruker ved
analyse




1 Infinitivsformer (danse, synge, vera)
2 Former av personlig pronomen jeg
3 Former av adverbet ikke
4 Palataliserte konsonanter (trønder mannj, ittj,
sladdjer, ballj)
 5 Varianter av r (skarre/rulle)
 6 Bløte konsonanter bdg for ptk
 7 Tjukk L
 8 Diftongforenkling e for ei, ø for au/øy
 9 Retroflekse konsonanter lt (gult osv)
 10.Segmentering
 11. Trykkforskjeller
 12. Tonefall
12
1 Infinitivsending (verb)
1 Infinitivsformer (ord vi kan sette Å
foran: danse, synge, vera) (se KART)
 Et viktig målmerke:
 Noen dialekter har –e på alle
 Noen dialekter har –a på alle
 Noen dialekter bruker –e på noen og -a
på noen = kløyvd infinitiv

13
Kløyvd infinitiv - talemål


Bakgrunnen for dette finnes i norrønt.
Jamvekt/trykkforhold i stavelser
Derfor er det 2 grupper verb:
Gruppe 1: (mange verb): kaste, kjøpe,
snakke, forlate, sykle, skrive, kjøre etc
 Gruppe 2: (få verb): leva, væra, lesa,
vita, sova får kløyvd inf

14
Hva bruker man hvor??

Kopi av skjemaet settes i Protokollen.
15
2 Former av personlig pronomen
Sør-Østlandet (Oslo, Akershus,
Vestfold, Østfold, deler av Telemark,
Buskerud og Oppland: Jei, je, jæ
 Romsdal (Molde) og deler av NordTrøndelag: i
 Resten av landet som nynorsk:
eg/æg,æ

16
3 Former av adverbet ikke
Sør-Østlandet og Finnmark/NordTroms + deler av Kristiansand,
Stavanger, Bergen, Trondheim,
Tromsø: ikke (men itte nord for Oslo,
inte/ente sør for Oslo)
 Trøndelag: itj (palatalisering og
apokope)
 Resten av landet har ikkje

17
4 Palataliserte konsonanter
(trønder mannj, ittj, sladdjer, ballj)






Palataliserte konsonanter kan være:
Nnj: n-lyd i trøndersk mann-mannj
Ttj: t-lyd som itte-ittj
Ddj: d-lyd som sladder-sladdjer
Llj: l-lyd som kveld-kvellj
Dette finnes i trøndersk og nordnorske
dialekter (men ikke i Finnmark), noe nord i
Hedmark, Oppland, litt sør for Sognefjorden
18
5 Varianter av r (skarre/rulle)
Tungespiss – r (rulle-r)
 Skarre-r: fra Risør langs kysten til
Sogn. Sprer seg innover i landet.
 Resten av landet har tungespiss-r

19
6 Bløte konsonanter bdg for ptk
Finnes langs kysten fra Arendal til
Karmøy/Haugesund (påvirket av dansk)
 Eks: båten-båden, Kake-kage, sete-sede
 MEN: kun mellom vokaler eller i slutten
av ord

20
7 Tjukk L
Lett gjenkjennelig – i stedet for vanlig l,
kan også være i stedet for –rd (gård,
bord)
 Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge
til Salten.
 Noen steder har –l, men ikke –rd: SørTrøndelag, Nordmøre, Romsdal, Vang i
Valdres, sørøst i Agder

21
8 Diftongforenkling e for ei,
ø for au/øy
Finnes i Trøndelag, store deler av
Hedmark og sør i Østfold. Ellers kan det
finnes enkelte steder som Romsdal og
Nordmøre
 Stein-sten, lauv-løv, røys-røs

22
9 Retroflekse konsonanter
Sammensmelting av –rt, -rd, -rn,- rs, -lt
 Uttal: Svart, gardin, stjerne, vers, gult
 Østlandet, ned kysten til Aust-Agder,
Trøndelag, Nordmøre,Sunnmøre (ikke
overalt) Nord-Norge

23
Retroflektering: Når 2 konsonanter
smelter til 1 (rt, rd, rn, rs) – det blir en
retrofleks konsonant
 Retroflektert t: Retroflektering for lt:
gult, tålte,

24
10 Segmentering ++

I vestnorsk fra Sogn og sørover blir mange
steder rn til dn, (som barn/badn), og ll til dl
(fjell/fjedl) – vi har fått et nytt segment
Assimilasjon: Når 2 konsonantlyder blir
like : Kveld/kvell og sand/sann
 Differensiering: Når en lyd –r blir skiftet ut

med ny lyd –d. Barn til badn, og gutadn for
gutarne (Sogn, Hordaland, Rogaland)
25
11 Trykk (trykkforskjeller)
Vanligvis har norsk trykk på første
stavelsen (hybel, andre, vindmølle),
lånord kan ha vekslende trykk, som
tunnel.
 Vestnorske og nordnorske dialekter har
trykk på 2.stavelse (butikk, stasjon)
 Trøndersk og østnorsk har trykk på
1.stavelse (butikk, stasjon)

26
12 Tonefall
Østnorsk og trøndersk har lavtone:
 _so-la

Vestnorsk og nordnorsk har høytone:
 ”so-la

27
Det hadde jeg ikke tenkt på...
28
29
Hovedinndeling i Norge
1 Nordnorsk
 2 Trøndersk
 3 Vestnorsk (inkl Sørlandsk)
 4 Østnorsk

30
Østnorsk
tjukk -l
 kløyvd infinitiv
 båter, båtær (Vestfold)
 pronomen formene: vi/oss og je eller jei,
særlig i byene- jæ eller jæi
 nektingsadverb formene: itte, ente, i
byene som regel ikke

31
Østnorsk (midtlandsk)
kløyvd infinitiv og kløyvd
svake hunkjønnssubstantiv
 tjukk -l
 omlydssubstantivene har
-a i flertall
 1. persons pronomen er
i entall e (g), i flertall
me/oss (eller me/okkon
osv)

32
Vestnorsk








skarre -r
bokstaver erstattes
Personlig pronomen eg/æ
sterk hunkjønn i best. form entall:
kona
a-infinitiv (vera, fara, kasta, finna)
E-infinitiv Sørland:(være, finne,)
komme).
Fjell - fjedl, kalle - kadla
Kvern - kvedn, bjørn - bjødn,
finne - fidna
33
Nordnorsk: (Tromsmål,
Nordlandsk og Helgelandsk )

Palatalisering
 Tjukk l.
 E(g)/æ(g), vi/oss,
dåkk(er), di/dæmm
34
Trøndersk
Tjukk l.
 palatalisering
 Diftongforenkling
Ordforklaringer:
 «klar» = trøtt
 «Æ e i a, æ»
etterfulgt av:
«Æ e i a, æ å».

35
Kilder

Dahl m.fl, 2008. Grip teksten, vg3, Aschehoug
 Eckhoff, Sigrun red. 2008. Norskprotokollen, 3aab
TVS
 Kolberg Jansen m.fl. 2008. Tema, vg3, Samlaget
 Lomheim, Sylfest. 2007. Språkreisa. Damm forlag
 Røskeland m.fl. 2008. Panorama, vg3, Gyldendal
36

similar documents