Powerpoint – trinn 2

Report
Trinn 2
Skrive mye i alle fag på fagets premisser
og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen
Fem prinsipper for god skriveopplæring
1. Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke
skriving i kunnskapstilegnelsen
2. Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes
skriveutvikling
3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de
skriver
4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving
5. Skape et klasserom der en diskuterer tekst og
skriving
Vi arbeider med prinsipp 1



Les Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke
skriving i kunnskapstilegnelsen
Notér ned nøkkelord/setninger i hver boks på lesearket
mens du leser
Del med gruppa di/partneren din
Hva menes med å skrive på fagets premisser?
1. Tenkeskriv i 3 minutter (skriv ned alle tanker rundt dette emnet)
2. Sett ring rundt tre punkter som du synes er de mest sentrale
3. Del med sidemannen
4. Del med alle
Tenkeskriving og presentasjonsskriving
Tenkeskriving
Skrive for å lære
- Utforske og prøve ut
tanker
- Alt er lov
- Få fram ideer
- For meg selv
- Uorden
Kan alle mestre
Presentasjonsskriving
Å lære å skrive
- For en leser eller lytter
- Formidle tanker
- Form og rettskriving er
viktig
- Orden
Behov for mye støtte
Bli bedre kjent med læreplanen
1. Finn likheter og forskjeller mellom beskrivelsen
av skriving som grunnleggende ferdighet i norsk
og naturfag
2. Snakk sammen to og to
3. Del med alle
Skriving som grunnleggende ferdighet
Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i
norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig
måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper
som er relevante for faget og kunne ta i
bruk norskfaglige begreper. Å skrive i
norskfaget er også en måte å utvikle og
strukturere tanker på og en metode for å
lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å
utvikle elevenes evne til å planlegge,
utforme og bearbeide stadig mer komplekse
tekster som er tilpasset formål og mottaker.
Utviklingen av skriftlige ferdigheter i
norskfaget forutsetter systematisk arbeid
med formelle skriveferdigheter,
tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det
innebærer å kunne uttrykke seg med stadig
større språklig sikkerhet på både hovedmål
og sidemål, men det er forventet at elevene
har et større og mer presist ordtilfang og
mestrer språklige formkrav noe bedre på
hovedmålet enn på sidemålet.
Å kunne skrive i naturfag er å bruke
naturfaglige tekstsjangere til å formulere
spørsmål og hypoteser, skrive planer og
forklaringer, sammenligne og reflektere over
informasjon og bruke kilder hensiktsmessig.
Det innebærer også å beskrive observasjoner
og erfaringer, sammenstille informasjon,
argumentere for synspunkter og rapportere fra
feltarbeid, eksperimenter og teknologiske
utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra
planlegging til bearbeiding og presentasjon av
tekster innebærer bruk av naturfaglige
begreper, figurer og symboler tilpasset formål
og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i
naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer
til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige
begreper, symboler, grafikk og argumentasjon.
Dette innebærer å kunne skrive stadig mer
komplekse tekster som bygger på kritisk og
variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.
Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere
på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper
som er relevante for faget og kunne ta i bruk norskfaglige
begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og
strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et
særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme
og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset
formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i
norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle
skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det
innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig
sikkerhet på både hovedmål og sidemål, men det er forventet at
elevene har et større og mer presist ordtilfang og mestrer
språklige formkrav noe bedre på hovedmålet enn på sidemålet.
Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige
tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive
planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over
informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer
også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille
informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra
feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser.
Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og
presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige
begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker.
Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle
uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige
begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette
innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som
bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og
mottaker
Skriving på fagets premisser



Hvert fag har sin egen terminologi, sine egne
teksttyper og sine egne skrivemåter (Berge, 2005).
Elevene må lære å uttrykke seg skriftlig på måter
som oppfattes som faglig relevant innenfor hvert
enkelt fag.
Det er den enkelte faglærer som kjenner sitt fag
best og er derfor den som kan drive god
skriveopplæring på fagets premisser.
LK06: Alle lærere er skrivelærere
En øyeåpner
Har du noen gang prøvd å besvare oppgavene du
gir til elevene?
Hvis du oppdager at du har problemer med å løse
oppgaven, er det god grunn til å anta at elevene vil
ha det samme, og da må du rett og slett finne på
en annen og bedre oppgave (Bakken, 2009)
Hva kan du se etter?
Ved å prøve å besvare oppgaven vil du også
oppdage hva eleven trenger av støtte. Dette kan
være:
o
emnehjelp
o
begrepsbank
o
skriverammer
o
modellering
o
avklaring av formål
Jakten på den gode oppgaven
Læresamtale (snakk sammen to og to):



Hva slags læring og læringsutbytte får elevene
gjennom de skriveoppgavene læreboka legger opp
til?
Utvikler elevene den skrivekompetanse,
fagkunnskap og evne til refleksjon som læreplanen
krever?
Hvordan kan gode skriveoppgaver bidra til at
elevene utvikler seg som skrivere?
(Maagerø og Skjelbred)
Gode skriveoppgaver





Oppgavene bør ha et klart formål og en definert
mottaker
Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og «å
skrive for å lære»
Oppgavene bør invitere til å skrive i sjangre som har
status i faget
Oppgavene bør oppfordre til å benytte ulike
modaliteteter (ulike meningsbærende ressurser) som
benyttes i faget
Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt språk
(Eva Maagerø og Dagrunn Skjelbred)
Refleksjonsspørsmål
1. Hvilke skriveoppgaver legger du til rette for i din
klasse?
2. Hvordan kan du videreutvikle skriveoppgavene du
gir elevene slik at de er i tråd med disse rådene?
Å lære å skrive fagtekst krever at læreren er tett
på elevene i hele skriveprosessen!
FØRSKRIVEFASEN:

Klargjøre formål

Aktivere bakgrunnskunnskap

Bygge fagkunnskap/emnehjelp

Arbeide med ord og begrepsforståelse

Modellere skriveprosessen og bruke eksempeltekster
SKRIVEFASEN:

Produsere tekst
REVISJONSFASEN:

Bearbeide og revidere tekst
SLUTTFØRINGSFASEN:

”Språkvaske” teksten

Gi teksten en god grafisk utforming
Tekstarbeid er språkarbeid


Generell bakgrunnskunnskap og
begrepskunnskap er avgjørende i faget
Viktig å arbeide med fagbegrep som er spesielt
knyttet til emnet elevene skal jobbe med
Å arbeide med ord er å arbeide med fag!
Praksiseksempel skriving i naturfag
Fagtekst - tema høns (2. trinn, men eksemplet har overføringsverdi til høyere
trinn)
Formål: Skrive en beskrivende tekst om høns
Bakgrunnskunnskap: Hva vet vi om høns?
Emnehjelp: Bøker og felles tekst på smartboard
Ekspertord/ begrepsarbeid: Hva betyr ordene?
Modelltekst og modellering: Lærer viser
eksempler og skriveprosessen
Skriveramme: Boksskjema hvor ekspertordene sorteres
Produsere tekst: Elevene skriver egne tekster med utgangspunkt i
skriverammen. Her er det viktig med eksplisitt opplæring på ulike områder.
Revidering og sluttføring: Lærerrespons/ elevrespons
Publisere: Skolen bestemmer selv hvordan tekstene skal publiseres eller deles
Ekspertord som lærer og elever har funnet i teksten
Sortere ordene i et boksskjema
Boksskjemaet brukes som en skriveramme som støtter elevenes skriving.
Hver rute utgjør ett avsnitt.
Art
Utseende
Adferd
Føde
Familie
Unger
Læresamtale:
Snakk sammen om eksempelet som viser hvordan
en kan jobbe med fagtekstskriving.
1. Hva var bra med dette skriveopplegget?
2. Har dette overføringsverdi til egen praksis?
Filmer:
Fra tenkeskriving til fagskriving
Hva viser denne filmen?
Emnehjelp (Eleven må jobbe grundig med et tema og emne for å kunne skrive en god fagtekst)
Aktiv læring
Hva viser denne filmen?
Oppgave til refleksjonssamling
Her kan prosjektgruppa skrive inn arbeidsoppgaver
til refleksjonssamlingene. Se forslag til oppgaver i
instruksjonsdokument trinn 2.

similar documents