Powerpointpresentasjon av rettssystemet

Report
Maktfordelingen i Norge
Tittel
De tre statsmaktene
Stortinget
Lovgivende makt
Regjeringen
Utøvendemakt
Domstolene
Dømmendemakt
De alminnelige domstolene i Norge
 Høyesterett
 Ligger i Oslo
 6 lagmannsretter






Agder
Borgarting
Eidsivating
Frostating
Gulating
Hålogaland
 66 tingretter
 Inkludert Oslo
byfogdembete
Forliksråd og særdomstoler
 Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset
domsmyndighet
 Sivile saker starter som hovedregel her
• Unntak blant annet for saker etter barneloven, kompliserte saker
og saker hvor det er brukt advokat.
 Resultat: Forlik eller dom. Dommen kan bringes inn for
tingretten
 Det er et forliksråd i hver kommune
 Sammensatt av lekfolk
 Særdomstoler som Arbeidsretten og jordskiftedomstolene
behandler sivile saker på ett bestemt fagfelt.
Domstolenes uavhengighet
 Alle rettssaker ledes av en
fagdommer (jurist)
 Dommeren er uavhengig i
avgjørelsen av saken og
kan ikke instrueres av
andre
 Bruk av lekdommere
(vanlige borgere) sikrer
prinsippet om at man skal
dømmes av sine likemenn.
Domstolene og rettspleien
 Domstolene dømmer både
i sivile saker og i
straffesaker.
 Domstolene løser rettslige
tvister ved å behandle
sakene som bringes inn for
retten.
 Sivile saker tas til retten
av partene
 Straffesaker bringes inn
av påtalemyndigheten
(Riksadvokaten,
statsadvokatene og
politiet)
Straffesaker
 Tilståelsesdom
 En dommer dømmer i
saken
 Spesielle vilkår, den tiltalte
må tilstå og godta dom på
dette stadiet
 Meddomsrettssaker
 Fagdommeren får med seg
to lekdommere
 Tiltalte møter med
forsvarer, politiet med en
aktor
Straffesaker – ulike typer straff
 Fengsel
 Betinget (utsettelse av straffen på vilkår av at nye lovbrudd
ikke må begås i en gitt periode)
 Ubetinget (soning av straff i fengsel)
 Bøter
 Samfunnstjeneste (alternativ straff myntet på ungdom)
 Forvaring.
 Retten kan stadig forlenge straffen hvis det er nødvendig for å
verne samfunnet.
 Strafferettslige særreaksjoner
 En som var utilregnelig på gjerningstidspunktet kan ikke
straffes, men overføres til tvungent psykisk helsevern
Sivile saker
 Tvist mellom private parter
eller mellom private parter og
det offentlige
 Tvisteloven skal:
 Sikre en rettferdig,
forsvarlig, rask, effektiv og
tillitsskapende behandling
av sakene
 Ivareta den enkeltes behov
for å håndheve sine
rettigheter og løse sine
plikter
 Ivareta samfunnets behov
for å få respektert og avklart
rettsreglene
Videre om sivile saker
 Partene representeres av sin
prosessfullmektig (advokat).
I mindre saker kan partene
være selvprosederende
 Partene kan bli enige om et
forlik før eller under
rettssaken
 De fleste saker behandles av
en dommer.
 Partene kan kreve at retten
settes med vanlige eller
fagkyndige meddommere
Tingrettene
 Tingrettene har hvert sitt domssogn med en eller flere
kommuner.
 Varierer i størrelse fra under 10 til ca. 200 ansatte.
 Behandler sivile saker og straffesaker. i tillegg til noen
forvaltningsoppgaver.
 Tingrettene ledes av en sorenskriver
Tingrettens forvaltningsoppgaver
 Skifte (oppgjør av
felleseiebo, konkursbo
og arveoppgjør)
 Vielser
 Tvangssaker
 Notarialbekreftelser
(utstede offentlige
bekreftelser)
 Midlertidig sikring
(sikring av krav til saken
løses)
Rettsmekling
 Brukes i sivile saker ved at partene får hjelp av
en dommer eller ekstern mekler
 Resultatet blir et forlik tilpasset saken og som
alle kan godta
 Rimeligere, raskere og mer effektivt enn
rettssak
Lagmannsrettene
 Det er seks lagmannsretter i Norge
 Området domstolen får sine saker fra, betegnes lagdømme.
 Domstollederen betegnes som førstelagmann
 Behandler anker fra tingrettene i sivile saker og straffesaker
 Ingen saker starter direkte i
lagmannsretten
 Et ankeutvalg siler saker fra
tingretten
 Saker med strafferamme
på mer enn seks år kan ikke
avvises
Lagmannsrett – sivile saker
 Tre dommere deltar i rettssaken
 Unntaksvis deltar to meddommere også her
 Meddommere kan oppnevnes på grunn av fagkyndighet
Lagmannsrett – straffesaker
 Meddomsrett
 Tre dommere og fire
meddommere
 Behandler saker som ikke
kan gi fengsel i mer enn
seks år
 Lagrettesak (jurysak)
 Sak med mer enn seks års
strafferamme
 Tre dommere og ti
medlemmer av juryen
(lagretten)
 Juryen avgjør skyld, mens
straffeutmålingen gjøres av
dommerne og tre
jurymedlemmer
Høyesterett
 Dømmer i siste instans
 Har et ankeutvalg som siler hvilke saker som skal behandles
 Hver sak føres med 5 dommere
 Ingen vitner, bare advokatenes prosedyrer
 Særlig viktige saker behandles av 11 dommere i storkammer
 Alle 20 dommere deltar når det foreligger særlige grunner
 Avgjøre om en lovbestemmelse er i strid med Grunnloven
 Andre tvilsomme rettsspørsmål
 Store og prinsipielle saker mot Staten
www.hoyesterett.no
Innstillingsrådet for dommere
 Gir innstillinger til
 alle faste dommer- og domstollederstillinger i alle tre
rettsinstanser i de alminnelige domstolene
 Alle faste dommer- og domstollederstillinger i begge instanser
i jordskiftedomstolene
 Se domstol.no/innstillingsradet
Tilsynsutvalget for dommere
 Behandler klager på dommere på grunnlag av:
 Brudd på plikter stillingen medfører
 Opptreden i strid med god dommerskikk
 Avgir også generelle uttalelser
 Behandler ikke saker som kan ankes inn for en overordnet
domstol
 Se www.domstol.no/tilsynsutvalget
Administrasjonen av domstolene
 Domstoladministrasjonen
ligger i Trondheim.
Overordnet ansvar for de
alminnelige domstolene (og
jordskiftedomstolene) når det
gjelder:







Personalarbeid
Økonomi
Regelverksutvikling
Kommunikasjonsarbeid
Tinghus
Service
IKT
Hvordan bli lekdommer?
 Ordningen med lekdommere
hviler på prinsippet om at
man skal dømmes av sine
likemenn
 Lekdommere brukes både i
tingretten og lagmannsretten
 For mer informasjon, spør
din domstol eller se
www.domstol.no/lekdommer
Rettens sammensetning
Disse sidene gir en oversikt over rettsinstanser, sakstyper og aktører i det
norske rettssystemet.
Tingrett - Tilståelsessaker
Retten settes her med bare èn dommer, fagdommeren
Juridisk dommer – rettens formann
Den juridiske dommeren kalles gjerne for fagdommer, og
er jurist, utnevnt av Kongen i statsråd til embetsdommer.
Siktet
Rettsvitne/protokollfører
I saker som pådømmes av bare én dommer,
oppnevner retten et rettsvitne som følger
forhandlingene og ser til at det som
protokolleres stemmer med det som har
foregått. Enhver myndig person kan i
utgangspunktet være rettsvitne.
Protokollfører kan være dommeren eller en
saksbehandler. Saksbehandler vil i tilfelle
også oppnevnes som rettsvitne og dermed
ha to funksjoner.
En person som er mistenkt for en
straffbar handling og som det er
innledet rettslig forfølgning mot ved
domstolen. Vil i mange tilfeller ha rett
til å ha med seg forsvarer.
Tingrett -Meddomsrettsak
Juridisk dommer/rettens formann
Retten settes som meddomsrett i ordinære straffesaker der både skyld og straff
skal avgjøres. Retten består vanligvis av èn fagdommer og to meddommere.
Den juridiske dommeren kalles gjerne for
fagdommer. Dommeren er jurist og er
utnevnt av
Kongen i statsråd til embetsdommer.
Meddommer
En meddommer er en som trekkes ut
fra et utvalg lekdommere til å dømme i
en straffesak. Meddommere deltar i
alle ordinære straffesaker og de er
alltid i flertall.
Bistandsadvokat
Advokat som brukes i visse typer
saker for å hjelpe og ivareta
rettighetene til fornærmede eller
etterlatte. Bistandsadvokaten
sitter sammen med aktor.
Forsvarer
Forsvareren er en advokat som bistår
siktede eller tiltalte i straffesaken, og skal
ivareta tiltaltes interesser i saken. Som
oftest blir forsvareren betalt av det
offentlige.
Aktor
Aktor er den som representerer
påtalemyndigheten i en straffesak.
Aktor er jurist og vanligvis ansatt i
politiet eller hos statsadvokaten. Aktor
fører bevis for at tiltalte er skyldig.
Tiltalt
Tiltalte er den personen påtalemyndigheten mener har gjort seg
skyldig i ett eller flere lovbrudd.
Fornærmede
Den person som har vært
utsatt for en straffbar
handling.
Media og tilhørere
De aller fleste rettssaker er åpne for publikum, og de fleste
rettssaler har egne tilhørerplasser for journalister, pårørende,
familie, venner eller andre interesserte.
Vitne
Et vitne er en person som har erfart noe som kan ha betydning for saken. Både partene
og retten kan føre vitner. Den som er utsatt for en straffbar handling, kalles fornærmet og
vil ofte vitne. De som forklarer seg om fagspørsmål, kalles sakkyndige vitner.
Forsterket rett
Rettens formann og fagdommere
Rettsforhandlingene ledes av rettens
formann, som er en av tre fagdommere.
Fagdommeren er jurist og er utnevnt av
Kongen i statsråd til embetsdommer
Retten kan settes som forsterket rett i saker som er særlig omfattende eller hvor
andre særlige grunner foreligger. Da deltar to fagdommere og tre meddommere.
Meddommer
En meddommer er en som trekkes ut
fra et utvalg lekdommere til å dømme
en straffesak. I alle ordinære
straffesaker for tingretten deltar
meddommere, og de er alltid i flertall.
Aktor
tilAktor er den som representerer
påtalemyndigheten. Aktor er
jurist og vanligvis statsadvokat
eller ansatt i politiet. Aktor fører
bevis for at tiltalte er skyldig.
Forsvarer
Forsvareren er en advokat som bistår
siktede eller tiltalte i straffesaken med
å ivareta sine interesser. Utgiftene til
forsvarer dekkes av staten.
Bistandsadvokat
Advokat som brukes i visse
typer saker for hjelpe og ivareta
rettighetene til fornærmede
eller etterlatte. Sitter sammen
med aktor.
Tiltalt
Fornærmede
Den person som har vært
utsatt for en straffbar
handling. Ofte et viktig vitne i
saken.
Tiltalte er den personen påtalemyndigheten mener har gjort seg
skyldig i ett eller flere lovbrudd.
Presse og tilhørere
De fleste rettssaker er åpne for
publikum, og de fleste rettssaler har
egne tilhørerplasser for journalister,
pårørende, familie, venner eller
andre interesserte.
Vakt
Vitne
Et vitne er en person som kan ha sett eller hørt noe som kan ha betydning
for saken. Både partene i saken og retten kan føre vitner. Den som er utsatt
for en straffbar handling, kalles fornærmet og vil ofte vitne. Vitner som
forklarer seg om fagspørsmål, kalles sakkyndige vitner.
Hvis tiltalte er varetektsfengslet
under rettssaken, vil det gjerne
være politi eller arrestforvarere
til stede.
Tingrett - sivil sak
Retten settes normalt med bare èn dommer, fagdommeren, i sivile saker
Juridisk dommer/rettens formann
Den juridiske dommeren kalles gjerne for fagdommer og er jurist.
Prosessfullmektig
Betegnelse på den som
representerer saksøker eller
saksøkt i en sivil sak, vanligvis en
advokat eller en advokatfullmektig.
Saksøkte
Den som saksøker reiser sak mot.
Saksøker
Den som går til retten for
å få avgjort en konflikt.
Vitne
Media og tilhørere
De aller fleste rettssaker er åpne for publikum, og de fleste
rettssaler har egne tilhørerplasser for journalister, pårørende,
familie, venner eller andre interesserte.
Et vitne er en person som kan ha
sett eller hørt noe som kan ha
betydning for saken. Både partene i
saken og retten kan føre vitner.
Noen vitner forklarer seg om
spørsmål de har spesiell kunnskap
om. Disse kalles sakkyndige vitner.
Lagmannsrett - sivil sak
Juridisk fagdommere og rettens formann
Rettens formann er den som leder
ankeforhandlingen. Fagdommere i
lagmannsretten er utnevnt av Kongen i
statsråd.
En sivil sak behandles som regel av tre fagdommere. Men i noen tilfeller
kan eller skal det også delta to meddommere.
Prosessfullmektig
Den som representerer saksøker
eller saksøkt i en sivil sak. Dette
er vanligvis en advokat eller en
advokatfullmektig.
Prosessfullmektig
Ankende part
Ankemotpart
Den ankende part er
den som har anket
saken videre til
lagmannsretten.
Ankemotparten er den part
som har akseptert avgjørelsen
i tingretten, men som blir
motpart i ankesaken for
lagmannsretten.
Presse og tilhørere
Vitne
De fleste rettssaker er åpne for publikum, og de fleste rettssaler har egne
tilhørerplasser for journalister, presse, pårørende, familie, venner eller andre
interesserte.
Et vitne er en person som har erfart noe som kan ha betydning for
saken. Både partene i saken og retten kan føre vitner. Vitner som
forklarer seg om fagspørsmål, kalles sakkyndige vitner.
Lagmannsrett – fagdommere
Rettens formann og fagdommere
Rettens formann er den som leder
ankeforhandlingen. Fagdommere i
lagmannsretten er utnevnt av Kongen i statsråd til
embetsdommer.
Retten settes med tre fagdommere uten meddommere når anken gjelder: 1) Utmåling av straff i
saker med strafferamme inntil seks år 2) Lovanvendelsen 3) Saksbehandlingen
Juridisk dommer
Juridiske dommere i
lagmannsretten er utnevnt
av Kongen i statsråd til
embetsdommer.
Protokollfører
Protokollføreren er en
funksjonær som fører protokollen
over rettens forhandlinger
(rettsboka).
Forsvarer
Forsvareren er en advokat som
bistår siktede eller tiltalte med å
ivareta sine interesser.
Aktor
Tiltalt
Aktor er den som representerer
påtalemyndigheten i en straffesak.
Aktor er jurist og er vanligvis ansatt i
politiet eller hos statsadvokaten.
Aktor fører bevis for at tiltalte er
skyldig etter tiltalen.
Tiltalte er den personen
påtalemyndigheten mener har
gjort seg skyldig i ett eller flere
lovbrudd.
Tolk
Tiltalte, parter eller vitner som
ikke forstår eller kan gjøre seg
forstått på norsk talespråk, har
rett til å få oppnevnt tolk.
Media og tilhørere
De fleste rettssaker er åpne for publikum,
og de fleste rettssaler har egne
tilhørerplasser for journalister, pårørende,
familie, venner eller andre interesserte.
Vitne
Et vitne er en person som har erfart noe som kan ha betydning for saken. Både partene i
saken og retten kan føre vitner. Den som er utsatt for en straffbar handling, kalles fornærmet
og vil ofte vitne. Vitner som forklarer seg om fagspørsmål, kalles sakkyndige vitner.
Lagmannsrett – meddomsrett
Rettens formann og fagdommere
Rettens formann er den som leder
ankeforhandlingen. Fagdommere i
lagmannsretten er utnevnt av Kongen i
statsråd.
Meddommer
Retten settes med tre fagdommere og fire meddommere når anken gjelder:
i) Bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet i saker med strafferamme inntil seks år ii)
Straffeutmålingen i saker med strafferamme over seks år
Meddommerne trekkes ut fra et
utvalg til å dømme i en straffesak.
Meddommernes og fagdommernes
stemmer teller likt.
Sakkyndig
En sakkyndig har særlig kunnskap på
et fagfelt som retten vil klarlegge.
Protokollfører
En saksbehandler som fører
protokollen over rettens
forhandlinger (rettsboka).
Forsvarer
Forsvareren er en advokat som bistår
siktede eller tiltalte i straffesaken, og
ivaretar tiltaltes interesser i saken
Aktor
Aktor er den som representerer
påtalemyndigheten i saken. Aktor
er jurist og er vanligvis ansatt i
politiet eller hos statsadvokaten.
Tiltalt
Tiltalte er den personen påtalemyndigheten mener har gjort seg
skyldig i ett eller flere lovbrudd.
Bistandsadvokat
Advokat som brukes i visse
typer saker for hjelpe og ivareta
rettighetene til fornærmede eller
etterlatte. Bistandsadvokaten
sitter sammen med aktor.
Rettsbetjent
Rettsbetjenten hjelper til med den
praktiske gjennomføringen av
saken.
Media og tilhørere
De fleste rettssaker er åpne for publikum, og de fleste
rettssaler har egne plasser for journalister,
pårørende, familie, venner eller andre interesserte.
Vitne
Et vitne er en person som har erfart noe som kan ha betydning for saken. Både partene i
saken og retten kan føre vitner. Den som er utsatt for en straffbar handling, kalles fornærmet
og vil ofte vitne. Vitner som forklarer seg om fagspørsmål, kalles sakkyndige vitner.
Lagmannsrett – jury
Rettens formann og fagdommere
Rettens formann er den som leder
ankeforhandlingen. Fagdommere i
lagmannsretten er utnevnt av Kongen i
statsråd.
Retten settes med tre fagdommere og ti lagrettemedlemmer når anken gjelder
skyldspørsmålet i saker med strafferamme over seks år. Lagretten avgjør alene spørsmålet
om tiltaltes skyld.
Protokollfører
Aktor
Protokollføreren er en
saksbehandler som fører
protokollen over rettens
forhandlinger (rettsboka).
Sakkyndig
En sakkyndig har særlig kunnskap på
et fagfelt som retten har behov for å
få nærmere klarlagt
Aktor er den som representerer
påtalemyndigheten i en straffesak. Aktor
er jurist og er vanligvis ansatt i politiet eller
hos statsadvokaten. Aktor fører bevis for
at tiltalte er skyldig.
Lagrettemedlemmer
Et lagrettemedlem er en som trekkes
ut fra et utvalg lekdommere til å være
med å avgjøre skyldspørsmålet i en
alvorlig straffesak i lagmanns-retten.
Lagretten består normalt av fem
kvinner og fem menn, og kalles også
gjerne en jury.
Forsvarer
Forsvareren er en advokat som, bistår
siktede eller tiltalte i straffesaken, og skal
ivareta tiltaltes interesser i saken.
Rettsbetjent
Rettsbetjenten er rettens
medhjelper til den praktiske
gjennomføringen av saken.
Tiltalt
Tiltalte er den personen
påtalemyndigheten mener er
skyldig i lovbrudd
Media og tilhørere
De fleste rettssaker er åpne for publikum, og de fleste rettssaler har
egne tilhørerplasser for journalister, pårørende, familie, venner eller
andre interesserte.
Vitne
Et vitne er en person som har erfart noe som kan ha betydning for
saken. Både partene i saken og retten kan føre vitner. Den som er
utsatt for en straffbar handling, kalles fornærmet og vil ofte vitne.
Vitner som forklarer seg om fagspørsmål, kalles sakkyndige vitner.
www.domstol.no og domstolenes nettsteder






Oversikt over rettssystemet
Hva skjer i rettssalen? Hvem er aktørene?
Informasjon for deg som har et ærend i domstolene
Pressesider med tiltaler og dommer
Juridisk ordbok
Lenke til nettsted for Tilsynsutvalget for dommere og
Innstillingsrådet for dommere
 Sjekk dommeres habilitet (sidegjøremålsregister)

similar documents