Utvikling av PP-tjenesten i samspill med kommunal ledelse

Report
PP-tjenestens rolle i utvikling av
god pedagogisk praksis
www.sepu.no
www.sepu.no
www.sepu.no
Spesialundervisning
• Evaluering av spesialundervisning i
Kunnskapsløftet:
 Vanskelig å definere hva spesialundervisning er
‒ Varierer fra 1 % til 20 % av elevene
‒ Lite hensiktsmessig å gjøre en formalavgrensing
 Gjennomføringen ser i liten grad ut til å være basert
på prinsipper for god undervisning:
‒
‒
‒
‒
‒
Reaksjonstid
Kompetanse
Relasjoner elev - lærer
Forventninger / Resultatorientering
Evaluering / Justering
Nordahl & Haustätter (2009)
Spesialundervisning
• Politisk målsetting om å redusere omfanget av
spesialundervisning ved inngangen til Kunnskapsløftet
St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring
• Denne målsettingen understøttes av forskning som peker på
fellesskapsløsningene i skolen som de mest bærekraftige
(Jenssen og Lillejord 2009).
 Prinsipper for god pedagogisk praksis gjelder for alle elever.
www.sepu.no
Spesialundervisning
• Den reelle utviklingen vært en gradvis økning i omfanget av
spesialundervisning
(Meld. St. 18 (2010–2011)
• 2011/2012: 8,6 prosent av elevene mottar spesialundervisning
(GSI 2011/2012)
• Vi har dermed en paradoksal situasjon der omfanget av
spesialundervisning er økende, på tross av politiske signaler og
forskningsresultater.
• Hva har fått oss til å tro at spesialundervisning er et rasjonelt
svar på det å mislykkes i skolen?
www.sepu.no
Hvilke tilkoblinger velger vi når vi står i
pedagogiske utfordringer?
Eleven
økonomi
utdanning
vitenskap
Jus
www.sepu.no
Undervisningen
Valg av strukturelle tilkoblinger
Det økonomiske systemet.
Det ligger økonomiske motiver i spesialundervisningen. Endringer i
tildelingsmodell påvirker omfanget av spesialundervisning.
Knudsmoen m.fl.(2011), (2012)
I kampen om ressursene skyves enkeltelever fram.
www.sepu.no
Valg av strukturelle tilkoblinger
Det juridiske systemet.
Det juridiske perspektivet ved forvaltningen er i seg selv en
opprettholdende faktor for behovet for spesialundervisning.
Markussen m.fl. (2007)
Individuelle rettigheter prioriteres foran arbeid med systemet.
Fylling og Handegård (2009)
www.sepu.no
Valg av strukturelle tilkoblinger
Det vitenskapelig systemet.
Konkurrerende perspektiver:
Sterk kobling til psykiatrisk / medisinsk forskning
Svak kobling til pedagogisk forskning
Sorkmo (2011), Aasen m.fl (2010)
www.sepu.no
Valg av strukturelle tilkoblinger
Utdanningssystemet.
Lærere gir uttrykk for at innføring av kompetansemål er en viktig
årsak til en økning i omfanget av spesialundervisning. De ønsker å
ha ryggen fri.
Knudsmoen mfl. (2011).
www.sepu.no
I
-
en situasjon der
lovfestede rettigheter fortolkes til individnivå
økonomiske ressurser utløses på individnivå
og det velges individorienterte vitenskapelige
forklaringsmodeller,
blir enkelteleven med særlige behov det nødvendige sentrum.
Dette fører ikke nødvendigvis til at elevens utvikling og læring
kommer i sentrum?
www.sepu.no
Effektive intervensjoner for elever som sliter i skolen
(Nordahl 2012)
• Alle elever skal ha effektiv undervisning hver
dag
• Møte elevenes faktiske problemer
• Tydelige forventninger til elevene
• Regelmessig evaluering elevens læringsutbytte
• Hjelpen og støtten må justeres
• Strategiene må være systematiske
• Strategiene og undervisningen skal iverksettes
innenfor en kultur med høye forventninger og
der det er lov til å feile
St. Meld. 18.
Kunnskapsdepartementet presenterer i St.meld. 18 (2010/2011) tre
utdanningspolitiske mål for barn og unge i barnehage og
grunnopplæring. I målene ses læringsmiljø, tilpasset opplæring og
spesialundervisning i sammenheng:
• skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode
læringsmiljøer
• møte mangfoldet av elevers forutsetninger og evner gjennom
tilpasset opplæring
• realistiske mål, konkrete tiltak og gode rutiner for vurdering i
spesialundervisningen
www.sepu.no
St.meld. 18 presenterer forventninger til PPtjenesten:
• PP-tjenesten skal være tilgjengelig og bidra til helhet og
sammenheng i tiltak for barn, unge og voksne med særlige
behov.
• PP-tjenesten skal arbeid forebyggende og mer systemrettet ved
å gi råd og veiledning tilknyttet blant annet pedagogisk ledelse,
læringsmiljøet og didaktiske spørsmål
• PP-tjenesten skal fokusere på tidlig innsats i barnehage og skole
ved å bidra til pedagogiske tiltak iverksettes så tidlig som mulig
når problemer oppdages eller avdekkes.
www.sepu.no
Mål for et utviklingsarbeid
• Det skal realiseres en pedagogisk praksis som gir et
bedre læringsutbytte for alle elever i kommunen. Det er
et særlig fokus på skolenes arbeid med å fremme
elevenes grunnleggende ferdigheter.
• Skoleeier, skoleledere og lærere ved alle skolene skal ha
en grunnleggende resultatorientert kultur og
kompetanse i å analysere kompetanse for å forbedre
kvalitet og læringsutbytte.
• Det skal eksistere et nært samarbeid mellom skoleeier,
PP-tjenesten og skolene. Skoleeier er ansvarlig for å
styre dette arbeidet og fordele ansvar og roller.
Tre tiltaksområder
• Et kvalitetssikringssystem for pedagogisk praksis
og elevenes læringsutbytte
 Måler viktige faktorer i læringsmiljøet
• Skolebasert kompetanseutvikling for skoleledere,
lærere og pp-tjenesten.
 Felles referanser og felles målsetting
• Kvalitetssikring av spesialundervisningen.
 Ivareta prinsipper for god undervisning
Evaluering av PP-tjenesten i Bergen
• Evalueringen er gjennomført av Senter for praksisrettet
utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark.
• Prosjektleder har vært Professor Thomas Nordahl
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Problemstillinger
• I hvilken grad og på hvilken måte ivaretar PP-tjenestens arbeid i
Bergen de kvalitative aspektene i de nasjonale retningslinjene
som er gitt tjenesten?
• Er det en tilstrekkelig likhet i de ulike PP-kontorenes arbeid som
sikrer at barn, unge og voksne i Bergen får realisert sine
rettigheter uavhengig av hvor de bor i kommunen?
• Er organiseringen av PP-tjenesten i kommunen hensiktsmessig
ut fra skoler og barnehagers behov og ut fra nasjonale
retningslinjer?
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Metode
Kvantitative data:
 Bemanning ved de ulike avdelingene i PP-tjenesten.
 Kompetanseprofil ved de ulike avdelingene i PP-tjenesten.
 Andelen av barn og elever som henvises til PP-tjenesten.
 Andelen av henvisninger som fører til sakkyndig vurdering og
enkeltvedtak.
 Levekårsanalyser fra SSB.
Dokumentanalyse
 Policydokumenter som med vekt på virksomhetsplaner.
 Interne og eksterne rutine- og prosedyrebeskrivelser inklusive
styringslinjer og delegasjonsmyndigheter.
 130 sakkyndige vurderinger fra PP-tjenesten.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Metode
Intervjuer
 Byråd for barnehage og skole
 Ledere i byrådsavdelingen for barnehage og skole på nivå 1
 Ledere ved alle 8 PP-kontorer,
 To skoleledere fra hver bydel (16 stk i fire gruppeintervjuer)
 To styrere i barnehager fra hver bydel (16 stk i fire
gruppeintervjuer)
 Leder for fagsentrene.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hovedfunn – arbeidsprofil i PP-tjenesten
• De individuelle sakene er framtredende i tjenestens arbeid og er
av god kvalitet. Det er også en viktig del av det arbeidet som PPtjenesten skal utføre ut fra nasjonale bestemmelser.
• Den pedagogiske kompetansen ser ikke ut til å være like
fremtredende som den mer psykologiske og individrelaterte
kompetansen. Det kommer fram i sakkyndige vurderinger.
• Omfanget av det systemiske arbeidet er varierende, og ikke
minst i forståelsen av hva systemisk arbeid innebærer for PPtjenesten.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Bergen, systemrettet arbeid
• Forståelse av systemrettet arbeid som kursvirksomhet /
kompetanseheving.
 Det er liten grunn til å tro at dette alene bidrar til utvikling av praksis.
• Lite systemarbeid som rettes mot arbeid med sosiale systemer.
• Individrettet og systemrettet arbeid oppleves som motsetninger.
 Fare for at individuelle behov forsvinner i en slik forståelse av
systemperspektivet.
• Skole / barnehage sier de ønsker en PP-tjenesten som arbeider
mer systemrettet, men tror ikke at de kan prioritere dette.
www.sepu.no
Bergen, organisering
• Ikke enhetlig mellom bydeler, PP-tjenesten har en svak
organisatorisk tilknytning.
• Kommunal ledelse og ledere av PP-tjenesten vektlegger en
uavhengig PP-tjeneste.
 Kommunal ledelse skal ikke styre innhold i sakkyndighetsarbeidet, men
de skal gi retningslinjer for prioritering av driften i PP-tjenesten.
 En ”uavhengig” PP-tjeneste kan fort bli irrelevant for utvikling av
kvaliteten i praksisfeltet.
• Vektlegging av relasjoner mellom skole og PP-tjenesten, men
denne er i stor grad privatisert.
 Lite fleksibel bruk av kompetanse
 Lite felles faglige referanser på kommunalt nivå
www.sepu.no
Hovedfunn - organseringsmodell
• Vår vurdering er at dagens organisasjonsmodell ikke på en god
nok måte sikrer at PP-tjenesten i Bergen dekker de behov
barnehager og skoler har og samtidig ivaretar de nasjonale
retningslinjene for tjenesten.
1. Organisering ved at to områdeledere har ansvar for tjenesten er
ikke særlig hensiktsmessig.
2. Det ser ikke ut til at inndelingen i 8 PP-kontorer gir gode nok
muligheter for styring av en enhetlig tjeneste i kommunen.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Forslag til endring og utvikling av PP-tjenesten
• Det bør være en endring i lederlinjen i kommunen slik at det blir
tydelig hvem som leder og er ansvarlig for PP-tjenesten.
• Det bør videre være færre enheter enn de 8 kontorene som
eksisterer i dag. Vi mener at tre til fire enheter kan være en
hensiktsmessig organisering.
• Det bør vektlegges en sterkere prioritering av systemrettet
arbeid i med fokus på den praksis som foregår der barn og unge
er. Dette krever sannsynligvis både aktiv styring av tjenesten og
en kompetanseheving av ansatte i PP-tjenesten.
• Tidlig innsats og forebygging. PP-tjenesten bør arbeide aktivt for
at barn og unge skal få hjelp og støtte så tidlig at de senere ikke
får behov for en sakkyndig vurdering.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hvilken relevans har dette for kommunal ledelse av
PP-tjenesten i Haugalandet?
• Hvordan kan kommunene skape felles faglige referanserammer
mellom praksisfeltet (barnehage – skole) og PP-tjenesten.
 Ordinær opplæring
 Spesialpedagogisk hjelp / spesialundervisning
• Hvordan involverer kommunal ledelse PP-tjenestes i utvikling av
praksisfeltets generelle utviklingsarbeid?
• Har kommunene felles lederskap knyttet til praksisfeltet og PPtjenesten?
www.sepu.no
Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør
om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en
forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:
Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du
gjøre?
(Dufour & Marzano 2011, s. 208)
SePU, Lars Arild Myhr

similar documents