Kardiologi Fagdag 040215

Report
Trening og fysisk aktivitet ved hjertesykdom
Effekt av trening
Guidelines for trening av hjertesyke
Pasienterfaringer
Fagdag Kardiologi 04.02.15
Kine Ulvestad, MSc, Spesialfysioterapeut
Fysisk aktivitet vs Trening
• Fysisk aktivitet innebærer all aktivitet utover hvile
• Trening er fysisk aktivitet satt i system med en gitt
målsetning
• Generelle effekter knyttet til fysisk aktivitet
• Spesielle effekter knyttet til trening ved hjertesykdom
Hva bestemmer effekten av
trening?
• Utgangsnivå
• Organ/vev som trenes
•
•
•
•
Frekvens
Intensitet
Varighet
Type aktivitet
Generelle helseeffekter av
fysisk aktivitet (1,2)
• Reduserer i betydelig grad risikoen for prematur død
• Halvparten så stor risiko for å dø av hjerte- og karsykdom
• Reduserer risikoen for å utvikle hypertensjon, type 2
diabetes mellitus, metabolsk syndrom, tykktarmskreft og
brystkreft
• Bedre livskvalitet; økt velvære og bedre fysisk helse
• Lavere risiko for å rammes av beinskjørhet, beinbrudd
forårsaket av fall, blodpropp, fedme og psykiske lidelser
Treningseffekter på hjerte, blod
og kar (1,3)
• Øker slagvolumet, senker hjertefrekvensen i hvile og
ved submaksimalt arbeid
– Bedre sammentrekningsevne, økt EF
– Økning av hjertemuskelmasse
• Sviktstudier viser redusert eller uendret muskelmasse
– 10-15 % større blodvolum
• Maksimal hjertefrekvens upåvirket/litt lavere
Treningseffekter på hjerte, blod
og kar (1)
• Økt kapillarisering i skjellett- og hjertemuskulatur
• Øker terskelen for angina
– Koronarkarenes evne til å utvide seg forbedres
– Flere kapillærer og mitokondrier
– Arteriolene utvider seg bedre
– Arteriers indre volum øker
Treningseffekter på hjerte, blod
og kar (1)
• Hemmer dannelsen av blodpropp og senker BT
– Bedre fibrinolyse, økt nivå prostaglandin
– «Shear stress» gir økt dannelse av NO
– Økt parasympatikusaktivitet
• Antiinflammatoriske mekanismer /redusert CRP
Treningseffekter på blodfett (1)
• 10-20 % økning av HDL kolesterol
• 10- 30 % Reduksjon av triglyserider og LDL kolesterol
– Trening virker mot arteriosklerose!
Helsefremmende
anbefalinger (gjelder alle) (1,4)
• Reduser mengden stillesittende aktiviteter!
• Minst 150 min med moderat fysisk aktivitet
ukentlig
• Eller 75 min høy intensitet
Aktivitetspyramiden (4)
Voksne og eldre friske
Anbefalinger for koronarsyke og
ved hjertesvikt (1)
• Aerob utholdenhetstrening, intervall eller langkjøring
– 50–80 % av maksimalt oksygenopptak
– 60-85% av maksimal hjertefrekvens
– RPE/Borgs skala: 12–16
– 3–5 ganger/uke, 10–60 minutter per gang
• Styrketrening 40–80 % av 1 RM
– 10–15 repetisjoner x 1–3
– 1–3 ganger/uke, 8–10 øvelser
Høyere intensitet gir større
gevinster(5,6,7)
Senere studier viser at høy intensitets intervalltrening (9095 % av maksimal HF, Borgs skala 15-18) er trygt og gir
større treningseffekter enn moderat kontinuerlig trening
hos koronarsyke, pasienter med hjertesvikt og etter
CABG.
• 2-4 uker etter ukomplisert myokardielt infarkt
• 7-8 uker etter ukomplisert hjerteoperasjon
Ergospirometri anbefales før
deltakelse (2)
• Arbeids EKG
• BT, HF, VO2 max (ml/kg/min)
• Det maksimale oksygenopptaket er det
mest presise målet på generell
kardiovaskulær form(1,2)
• Endringer i formen måles ved
belastningstest på tredemølle
• 3,5 ml/kg/min økning i VO2 max :
– 12 % økning overlevelse alle årsaker (7)
– 18 % kardiovaskulære (8)
Ergospirometri og oppstartsamtale
grunnlag for å dosere trening
• Makspuls registrert på belastningstest
– Kalkulert makspuls: 211 – 0,64*alder (9)
• Tidligere erfaringer med fysisk aktivitet og trening
• Nåværende aktivitetsnivå
• Målsetting
– Legger grunnlag for videre individuelle motiverende samtaler
og treningsplan
• Andre livsstilsendringer som vi bør fokusere på?
• Begrensninger/andre plager/restriksjoner?
Utholdenhetstrening ved
hjerterehabiliteringen på NSH:
Intervalltrening i praksis:
• Minst 15 min oppvarming
• Vekselvis høy og lav intensitet.
• 4 min arbeid høy intensitet 15-18 på Borg skala
(85-95 % av maksimal hjertefrekvens)
• 3 min roligere
12-13 på Borg skala
(50-60 % av maksimal hjertefrekvens)
Ullevålsmodellen (11)
Aerobic/bevegelse til musikk
4x4 min intervall på tredemølle/sykkel
Risiko ved trening (1,2,12)
• 5% av hjerteinfarkt inntreffer under fysisk aktivitet
(tilsvarende 6 MET = snømåking eller lett jogging)
– Utrente menn som mindre enn én gang per uke
utsetter seg for denne grad av anstrengelse
– Regelmessig trening gir god beskyttelse
• 1/50 000 – 1/120 000 persontimer trening ikke-fatale
hendelser
• 2/1500 000 persontimer trening for dødsfall
Pasienterfaringer (13)
«Jeg var redd for at jeg skulle få infarkt og hjertestans igjen,
det var vel det jeg var mest redd for. Jeg turte nesten ikke
røre meg i begynnelsen, så jeg var ganske overrasket over
hvor mye jeg egentlig tålte og hvor fort jeg kom meg igjen da
jeg begynte med opptrening… For jeg orket ingenting til å
begynne med».
«Ja, det var viktig å komme tidlig i gang både for selvtilliten
og at du følte at du kunne mestre noe … og ikke bare var en
liten persilledott».
Pasienterfaringer forts.
«Etter hvert som du trener mer og mer og kjenner på
kroppen at det faktisk ikke er farlig i det hele tatt, gjør det
jo bare godt»
«Det er veldig forskjell på å trene selv på treningssenter
med det å ha noen eksperter som kan noe om
hjerterehabilitering, det er kjempeviktig. Andre
fysioterapeuter er sikkert flinke de og, men hvis de ikke
har den ekspertisen… du føler deg i hvert fall mye
tryggere når du vet det, ikke sant?»
Referanser
1. Bahr, R. red. (2009) Aktivitetshåndboken - fysisk aktivitet i forebygging og behandling.
Oslo, Helsedirektoratet
2. American College of Sports Medicine (2014) ACSM’s guidelines for exercise testing
and prescription, 9. utg, Lippincott Williams & Wilkins
3. Haykowsky, M., Scott, J., Esch, B., et al. (2011) A Meta-analysis of the effects of
Exercise Training on Left Ventricular Remodeling Following Myocardial Infarction: Start
early and go longer for greatest exercise benefits on remodeling. Trials, 12 (1)92.
4. Helsedirektoratet (2014) Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet
5. Rognmo, Ø., Hetland, E., Helgerud, J., et al (2004) High intensity aerobic interval
exercise is superior to moderate intensity exercise for increasing aerobic capacity in
patients with coronary artery disease. European Journal of Cardiovascular Prevention &
Rehabilitation, 11 (3)216-222.
6. Moholdt, T.T., Amundsen, B.H., Rustad, L.A., et al (2009) Aerobic interval training
versus continuous moderate exercise after coronary artery bypass surgery: a
randomized study of cardiovascular effects and quality of life. Am Heart J, 158 (6)1031-7.
7. Nilsson, B.B., Westheim, A. & Risberg, M.A. (2008) Long-term effects of a groupbased
high-intensity aerobic interval-training program in patients with chronic heart failure. The
American journal of cardiology, 102 (9)1220-4.
Referanser forts.
8. Myers J., Prakash M., Froelicher V., et al. (2002) Exercise capasity and mortality
among men reffered for exercise testing. N Engl J Med 2002;346:798-804
9. Barlow C.E., DeFina L.F., Radford N.B., et al (2012) Cardiorespiratory fitness and
long-term survival in «low-risk» adults. J Am Heart Assoc, 1 (4): e001354
10. Støylen A., Nes B. & Karlsen T. (2012) Maksimal forventet hjertefrekvens,
kommentarartikkel. Tidsskr Nor Legeforen 132:1729
11. Nilsson, B.B., Hellesnes, B., Westheim, A. & Risberg, M.A. (2008) Group-based
aerobic interval training in patients with chronic heart failure: Norwegian Ullevaal
Model. Physical therapy, 88 (4) 523-35.
12. Rognmo Ø., Moholdt T., Bakken H., et al (2012) Cardiovascular risk of high- versus
moderat-intensity aerobic exercise in coronary heart disease patients. Circulation,
18;126(12) 1436-40
13. Ulvestad K., Bruusgaard K.A., Nilsson B.B. et al. (2014) Kvinners opplevelser av
trening under og etter hjerterehabilitering. Fysioterapeuten 14(8) 20-26
Takk for meg!

similar documents