Smerter hos pasienter med demen

Report
SMERTER HOS
PASIENTER MED
DEMENS
“Smerte er det som en person sier at det er, og
den eksisterer når personen som opplever
smerte, sier at han har smerte.”
McCaffery og Beebe (1999)
Smerte
• Smertedefinisjon fra International Association for the
study of pain (1994) som sier at:
• “Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell
opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell
vevskade, eller beskrevet som slik skade”
• Smerte kan verken bevises eller motbevises og
smerteintensiteten er ikke proporsjonal med skadens
størrelse eller alvorligheten av sykdom. McCaffery og Beebe
(1999)
Engedal og Haugen (2006)
Teori:
Språkproblemer hos demente pasienter:
• Språkproblemer til pasienter med demens utvikler seg slik
at det oppstår svikt i forståelse av talt og skrevet språk.
• Etter hvert vil taleflyten bli borte, og pasienten sier kun
enkeltord og en del av setningene.
• Derfor får tonefall, ansiktsuttrykk, kroppsholdning og
bevegelser større betydning enn innholdet i det pasienten
sier.
Swane m.fl. (2004) & Husebø 2009
Evaluering av smerte ved alvorlig demens
Hvorfor er det vanskelig?
Pasienter mangler hukommelse, språk og refleksjon av smerte.
Soini og Nilsen (2009) utførte en studie blant alvorlig demente pasienter med kreft som
viser at demente pasienter er utsatt for å få mindre optimal smertelindring enn andre i
samme medisinske situasjon.
(>90%) av sykehjem pasienter har kronisk smerte (Husebø 2010) Pain
avoidance effect – unngå smerte – apati/sløvhet
Smerteatferd kan ligne på demensatferd
Torvik m.fl(2010), Nygaard & Jarland (2005)
Forskninger viser at:
• Pasienter med demens lever med smerter, og at de ikke får
nok smertelindring.
• Smerte er et stort problem på sykehjem i Norge, generelt fra
27 % til 84 % hos dem som bor på sykehjem.
• Helsepersonellets evne til å gjenkjenne smerte hos
demente er ikke tilfredsstillende.
• Rapport fra Sosial- og helsedirektoratet (2010)sier:
”Manglende evne til å identifisere smerter hos personer med
demens er åpenbart en viktig årsak til underbehandling”
Hvordan kan vi oppdage smerter hos
demente pasienter som har nedsatt
språkevne???
Tradisjonell smertevurdering
• Observasjon
• Kjennskap til pasienter
• Samarbeid med pårørende
• Forsøk med medikamenter
MOBID- 2 SMERTESKALA
Systematisk smertevurderingsverktøy
Mobilisation-Observation-BehaviourIntensity-Dementia (MOBID-2) smerteskala
er et instrument for å kartlegge smerte hos
pasienter med demens.
• Instrumentet består av to deler.
• Del 1 brukes til å kartlegge smerter i muskel og skjelett
• del 2 brukes til å finne smerter i andre deler i kroppen.
Registrering av smerteatferd og smerteintensitet i
MOBID-2 for å oppfatte smerter i muskel og skjelett skjer
ved fem vanlige bevegelser av pasient.
Pasienten ledes
av et
helsepersonell
til
• å åpne begge hender,
• strekke armene mot hodet,
• bøye og strekke ankler, knær og
hofte,
• snu seg i sengen
• å sette seg opp på sengekanten.
Etter hver bevegelse krysses det av for
• smerterelatert lyder («au!» stønner, ynker seg og /eller
gisper, skriker),
• ansiktsuttrykk (lager grimaser, rynker pannen, strammer
munnen, lukkerøynene)
• avvergereaksjon (stivner, beskytter seg, skyver fra seg,
holder pusten, krymper seg).
Bevegelse avsluttes straks dersom man observerer atferd som kan
være forbundet med smerte. Atferden tolkes deretter ut fra en 0–10
punkts-skala.
Rynker pannen
Lager grimaser
Lukker
øynene
Skyver fra seg
skriker
MOBID -2 del 1
• Informantene sier:
• “Når vi steller dem, kommer det ofte ansikt uttrykk som
grimaser og lukking av øynene. Siden uttrykkene
forsvinner så fort, pleier vi derfor ikke å knytte disse
atferdene med smerte. Når vi bruker MOBID-2,
observerer vi nøye på all atferd.”
• Songe-Møller m.fl. (2005) viste også at demente pasienter som
har nedsatt språkevne kommuniserer via kroppsspråk for å
uttrykke smerte.
Del 2 som kan hjelpe med å observere
smerteatferd som kan være relatert til
•
•
•
•
•
•
•
•
hode
munn og hals
bryst
lunge og hjerte
øvre og nedre del av magen
bekken
hud
infeksjon eller sår.
• En av de informantene mener annerledes:
• “Vi trenger ikke å gå rundt med skjemaet for å krysse på
det. Hvis vi har skjemaet bak i hodet, kan vi vurdere
bedre når vi ser en atferds forandring hos en pasient.
Konklusjon
• Evaluering og behandling av smerte ved kognitiv svikt er helt
avhengig av et stabilt og motivert personale og tverrfaglig
samarbeid.
• For å utføre dette på en god måte bør det rettes et skarpt fokus
på smerteproblematikken hos demente pasienter med nedsatt
kognitiv funksjon og taleevne.
• For å oppdage smerter så tidlig som mulig er det ikke nok med
kun tradisjonell smertevurdering.
• Smertevurdering hos pasienter med kognitivt svikt er
utfordrende fordi pasienten selv ikke kan gi klar beskjed til
helsepersonell om sin lidelse. Derfor trengs et systematisk
smertevurderingsverktøy for at helsepersonell kan si med
sikkerhet det er smerte.
Takk for oppmerksomheten 

similar documents