Forebygging av fall: Hva gjør vi?

Report
Forebygging av fall
Erfaringer fra fallforebyggende arbeid
Forslag til forebyggende tiltak
Eskil Skjeldal og Johan Lund, Helsedirektoratet
Skadeforebyggende forum, Voksenkollen 27. november 2012
Rapport fra Hdir, høsten 2012
• I høst lager Helsedirektoratet en
oppsummerende oversikt. Rapporten
inneholder den viktigste kunnskapen og
erfaringene i fallforebyggende arbeid.
• Rapporten er tenkt som et innspill til HOD
• Rapporten er ennå ikke ferdig, dette er en
foreløpig presentasjon
• Denne presentasjonen setter søkelys på:
Rapport fra Hdir, høsten 2012
1)
2)
3)
4)
Fakta om fall i Europa og Norge
Fallforebyggende arbeid og helseøkonomi
Fallforebyggende arbeid og lovgivning
Fallforebyggende arbeid og fremtidens
helseutfordringer
5) Fallforebyggende arbeid i Norge: Plattform
6) Viktige tiltak
Fall-Europa
• Fall er den ledende årsaken til fatale skader
blant eldre i alle land i Europa.
• 30 % over 65 år og 50 % over 80 år faller hvert
år.
• Fall er den største årsaken til dødsfall etter
skade for de fleste land i Europa
Fall-Norge
• Rundt 80 % av alle skader og ulykker blant eldre
(65+) skyldes fall, de fleste skjer rundt og i hjemmet
(inkl. sykehjem)
• 90 % av de som dør som følge av et fall er over 65 år,
70 % over 80 år.
• Sjansen for skade og ulykke øker jo eldre man blir.
• Fallulykker er hovedårsak til hoftebrudd.
• 30 % av personer over 65 år faller hvert år.
• Risikoen for å falle øker betraktelig etter 75 års alder:
Frekvensen for fall er over 40 % for de over 75 år, og
nesten en av to personer over 80 år faller minst en
gang hvert år.
• I 2008 ble ca. 9300 personer over 50 år Norge innlagt
med hoftebrudd
Utgifter, nasjonalt I
• Et gjennomsnittlig hoftebrudd koster stat og
kommune rundt 380.000,- å behandle og rehabilitere
det første året.
• I en kommune med 10 000 innbyggere vil det årlig
være 15 enkle og 7,5 kompliserte hoftebrudd:
– 3,45 millioner til sykehusbehandling +
– 3,38 millioner til sykehjem +
– 1,73 millioner til kommunal rehabilitering hvert år
• De totale kostnadene i 2008 var på ca. 3.5 milliarder
• En stor andel av de som får et hoftebrudd kommer
ikke tilbake til samme funksjonsnivå som før bruddet.
De blir i etterkant avhengig av økt hjelp fra
hjemmetjenesten eller trenger plass i en hel-døgns
institusjon.
Utgifter, nasjonalt II
• En plass i sykehjem koster ca. 600.000,- pr. år.
• Hoftebrudd medførte 93.000 liggedøgn i norske
sykehus.
• Den eldre delen av befolkningen i Norge vil øke sterkt
i årene som kommer. I 2050 vil det sannsynligvis
være ca. 1.2 millioner personer over 65 år.
• Dersom hoftebrudd i denne aldersgruppen ikke
reduseres vil det være 14.000 personer som får
hoftebrudd i 2050. Med dagens kostnader vil dette
koste samfunnet 4.8 milliarder NOK pr. år.
• Oversikt fra Folkehelseinstituttet (Omsland et al
2012) antyder imidlertid at insidensen går nedover,
dvs. det blir antakelig færre enn 14.000 i 2050
En kost-nytte analyse
Hektoen et al. Cost-effectiveness in fall prevention for older women.
Scandinavian Journal of Public Health 2009,37:584-9
• Et treningsprogram hjemme for eldre – OTAGO (New
Zealand) har vist en reduksjon i antall fall på 40%.
• Kostnadene for å drive et slikt program i Norge ble
anslått til 3160 NOK per person som deltar i
programmet
• Reduksjonen i antall fall gir en reduksjon i
helseutgifter på 5852 NOK per person
• Gevinsten er 1,85, dvs. for hver krone investert tjener
du 1,85 kroner
• Sett ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv
kommer de personlige kostnadene den skadde lider
ved smerte, nedsatt funksjonsevne og konsekvenser
for pårørende i tillegg.
Fallforebygging er samfunnsøkonomisk
gunstig
• Fallforebyggende arbeid er kostnadsreduserende. I
tillegg kommer de mange helsegevinstene som følger
naturlig ved økt trening, korrekt ernæring, sosial
glede (ved trening i fellesskap, sosiale tilstelninger),
gevinster som kan forhindre kognitiv svikt og
ensomhet (noe som i seg selv er knyttet til farer for
fall).
Aktuell lovgivning
• Folkehelseloven § 4, Kommunens ansvar for
folkehelsearbeid
• Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, 3-2 og
3-3, Ansvaret for helse- og omsorgstjenester,
og for helsefremmende og forebyggende
arbeid
4 sentrale dokumenter
• Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer er
behandlet i fire sentrale dokumenter:
– St.meld. nr. 47 (2008-2009): Samhandlingsreformen
– St.meld. nr. 25 (2005-2006): Omsorgsplanen
– NOU 2011:11: Innovasjon i omsorg
– ”Ulykker i Norge. Nasjonal strategi for forebygging
av ulykker som medfører personskade 20092014.”
Arbeid i kommuner: Plattform
• Det er allerede gjennomført fallforebyggende
arbeid i en rekke norske kommuner.
• Skadeforebyggende forum (www.skafor.org) er
sekretariat for ”Trygge lokalsamfunn”, 18
kommuner og en fylkeskommune.
• Sunne kommuner er et annet forebyggende
nettverk: 15 kommuner og 3 fylkeskommuner
• Dette kan være et laboratorium for fremtidig
fallforebyggende arbeid for andre kommuner.
• Her finnes en etablert infrastruktur og de aktuelle
kommunene kan være forsøkskommuner for å
prøve ut nye tiltak
4 typer tiltak
• Holdningsendrende tiltak: informasjonsbrosjyrer,
kampanjer og foredrag. Mål: å endre eldres
holdninger til sikkerhet.
• Adferdsendrende tiltak: trimgrupper og kurs (for
eksempel stavgangskurs). Mål: å endre den eldres
sikkerhetsadferd.
• Strukturelle tiltak: undervisning av ansatte i
hjemmetjenesten, installering av sikkerhetsutstyr og
hjelpemidler i hjemmene og samarbeid med frivillige
om å tilby strøsand. Mål: å endre miljøet og
organisasjoner mht. sikkerhet.
• Kombinerte tiltak, som bruker tiltak fra to eller alle
tre tiltaksgruppene ovenfor. Disse kan også kalles
multifaktorielle tiltak. Brukes ofte i kommunebaserte
1) Holdningsendrende tiltak I
• Informasjonsbrosjyrer
– Mange kommuner har utarbeidet lokale brosjyrer
som gir gode tips om sikkerhetstiltak, kosthold og
fysisk aktivitet.
– Brosjyrene kommer også med en oversikt over
den enkelte kommunes tilbud både i kommunal
og frivillig regi.
– Staten kan lage en mal for brosjyrer som kan
legges på nettet – og tilpasses i den enkelte
kommune
1) Holdningsendrende tiltak II
• Undervisning av eldre:
– Undervisning og foredrag rettet mot eldre er en
naturlig del av det holdningsendrende arbeidet.
– Foredrag eller undervisning kan foregå i ulike lag
og foreninger, eldresentre.
– Temaene kan variere fra forebygging av fallulykker,
tema som ernæring, hjelpemidler, medisinbruk,
fysisk aktivitet.
– Det er viktig med faglig bredde (fysioterapeut,
ergoterapeut, osteoporosekontakt,
ernæringsfysiolog, audiograf, synskontakt,
representanter fra hjemmehjelp og
omsorgstjenester/rehabiliteringssenter) i
undervisningen.
1) Holdningsendrende tiltak III
• Alkohol og legemidler
– Alkohol og legemidler er risikofaktorer for ulykker
– Det er for lite bevissthet om den risikoen som er knyttet til
samtidig bruk av alkohol og legemidler.
– Alkoholbruk hos eldre skjules ofte av symptomer på annen
sykdom, eller skader og plager blant annet fra fallulykker,
søvnløshet og kognitiv svikt.
– Erfaringer fra praksisfeltet viser at hjelpeapparatet kan
være unnvikende når det gjelder å spørre eldre om deres
alkoholvaner og legemiddelbruk, og det er blitt avdekket
kunnskapshull og tabubelagte holdninger hos ansatte i
pleie- og omsorgsfeltet angående de eldres sensitivitet for
virkningen av alkohol og vanedannende legemidler.
– Det er god grunn til å konkludere med at alkohol og
medisinbruk er en vesentlig faktor når det gjelder å forstå
hvorfor eldre faller i sine hjem. Kunnskap om alkoholbruk
2) Adferdsendrende tiltak I
• Undervisning til eldre
– Undervisning av eldre kan også endre adferd
– Det er gode erfaringer med likemanns-prinsippet,
dvs at eldre tar til seg informasjon bedre dersom
den som underviser er i samme situasjon som den
som undervises
2) Adferdsendrende tiltak II
• Trening
– Via trening endres atferden til den eldre ved at
hun trener på å gjøre bevegelser som han/hun
ellers ikke ville gjort.
– Trening med fokus på styrket muskelstyrke, og
bedret balanse viser god effekt på fallforebygging.
– Det er utviklet en rekke programmer med tanke
på fallforebygging, som Tai Chi eller OTAGO.
– Manglende evne til å utføre dagliglivets aktiviteter
og begrensninger i mobilitet forbindes med både
doblet og tredoblet risiko for å falle.
– I tillegg er det sosiale en positiv effekt ved trening:
Eldre kommer i bedre form, det er mindre fare for
ensomhet og kognitiv svikt, og de får mer
3) Strukturelle tiltak I
• Utdeling av sikkerhetsutstyr
– Sikkerhetsutstyr er antisklimatter (under tepper),
håndtak for trapper og baderom, isbrodder eller
sikkerhetsstøvler.
– Sikkerhetsutstyret bør være tilgjengelig på
pensjonistsentre eller helsestasjon for eldre.
– Et eksempel: I Harstad gjorde man forsøk med
opp-piggede støvler. Støvlene var svært solide,
hadde integrerte pigger og var designet for å gå på
isete veier og fortau. Piggingen av støvlene ble
gjort av et verksted til en god pris, akkurat slik som
vinterdekk blir pigget opp.
3) Strukturelle tiltak II
• Strøing/salting
– Strøing/salting av gater og veier er et enkelt grep
for å forebygge fall på høst, vinter og vår.
– De eldre må også få hver sin sandsekk/bøtte slik at
de kan strø egen oppgang, inngangspartier og
trapp. Dette kan tilbys gratis.
3) Strukturelle tiltak III
• Tipstelefon
– Kommunenes innbyggere kan få et
telefonnummer hvor de kan ringe og melde fra til
teknisk personell i kommunen om ulike fysiske
forhold i det offentlige miljøet som kan være en
risiko for skader og ulykker.
– Kommunenes sentralbord eller servicetorg kan
motta meldingene og formidle dem videre til
teknisk personell. Det dreier seg om alt fra hull i
veien til ikke-fungerende utelys og glatte veier.
3) Strukturelle tiltak IV
• Undervisning og kursing av hjemmehjelp
– Det er svært viktig at fallforebyggende arbeid
kommer inn i utdanning av helsepersonell.
– Hjemmehjelperne er sentrale aktører i å redusere
fallfarer i hjemmet.
– Man må legge vekt på forhold som kan påvirke
eldres falltendenser, aldersforandringer, ernæring
(kosthold, D-vitamin-tilskudd), sykdom,
medikamentbruk, alkohol og fysiske forhold i bolig
(dårlig belysning, løse tepper, manglende
støttehåndtak, manglende sklisikkert underlag på
badet) og nærmiljø.
– Obligatoriske fallskjemaer kan innføres og kurses i
(der kartlegges årsak og fallfarer).
3) Strukturelle tiltak V
• Støtdeming
– Om man ikke helt kan forhindre fall, kan man
forhindre at sammenstøtet blir hardt. Dette er den
samme logikken som på lekeplasser for barn, der
det myke underlaget kan forhindre skader
– Hoftetruser
– Støtdempende gulv, konstruert for å gi etter når
kroppen faller
– Finsk produkt med sensorer i gulvet på sykehjem
• Helsestasjon for eldre
4) Kombinerte tiltak I
• Sikkerhetssjekk av bolig utført av frivillige/
forebyggende hjemmebesøk:
– Alle boliger til eldre i risikogruppen bør gjennomgås med
tanke på fallfarer. Man må vurdere om frivillige
organisasjoner og likemannsprinsippet skal satses på, eller
om man bare skal benytte fagutøvere med helseutdanning.
Det kreves muligens en viss faglig kompetanse for å
vurdere den enkeltes helsetilstand i eget hjem.
Fagpersonell kan være enten folkehelsekoordinator,
ergoterapeut eller ansatte i hjemmetjenesten.
– Fokuset på hjemmebesøket har bestått av: sjekk av
boligens egnethet, sikkerheten i hjemmet (brann- og
ulykkesforebygging), kosthold, fysisk aktivitet,
helsetilstanden, både fysisk, psykisk og mentalt, syn og
hørsel, hvordan den eldre skal klare seg i egen bolig,
interesser og aktiviteter og sosialt nettverk. I tillegg har det
4) Kombinerte tiltak II
• Forebyggende hjemmebesøk, forts.
– Sikkerhetspakker (med bredere fokus enn bare
fallforebygging) kan deles ut: isbrodder,
refleksvest, røykvarslerbatteri og info-materiell.
– Et eksempel: Fra 1991 fikk alle Harstadinnbyggere
fra 75-79 år tilbud om besøk fra helsepersonell. 80
% tok i mot tilbudet og ble besøkt.
– Hovedintensjonen var tredelt: 1) Fjerne fallfarer.
2) Gi informasjon om fallforebygging. 3)
Promotere en sunn diett og livsstil og å redusere
inaktivitet og isolasjon.
– Kontakt med pårørende er en fordel, og de kan
inviteres med på samtalen.
Ansats til hva som anses som de fem
viktigste tiltaksforslag
• Utdanning av omsorgspersonell slik at de kan
gjennomføre sikkerhetssjekk og dele ut informasjon
om ernæring, alkohol og medikamenter.
• Utdeling av subsidiert/gratis sikkerhetsutstyr.
• Etablere strøsandsystem til eldre, og bedre
kommunal snørydding og strøing.
• Treningstilbud og organisering: Balansetrening, Thai
Chi, eldredans.
• Helsestasjon for eldre.

similar documents