Slide 1 - og avhengighetsbehandling

Report
Nevrofeedback – nye muligheter for rusbehandling?
Innhold
Hva er nevrofeedback?
Presentasjon av pilotstudien m/funn
 Oppsummering - implikasjoner for rusbehandling
 Demonstrasjon av metoden
Hjernen elsker å se sin egen virkning på verden!
Hva er nevrofeedback?
”Fysioterapi for hjernen”
 Biofeedback anvendt på hjernen
 Tar utgangspunkt i individets EEG
 Basert på prinsipper for operant betinging
 Individualisert og symptomrettet
To variable…
 Treningsfrekvens i hertz
 Plassering av elektroder
 Neurofeedback er direkte trening av hjernens funksjon slik at hjernen






lærer å fungere mer effektivt. Vi observerer hjernens elektriske aktivitet
ved hjelp av datautstyr.
Dette måles ved hjelp av elektroder som festes til personens hode.
Ved hjelp av et videoprogram viser vi informasjonen tilbake til personen
og belønner hjernen for å endre sin egen aktivitet til et bedre egnet
passende mønster.
Dette er en gradvis læringsprosess som kan appliseres til hvilken som
helst målbar aspekt av hjernens fungering. Neurofeedback blir også kalt
EEG biofeedback, fordi det er basert på elektrisk hjerneaktivitet, EEG.
Neurofeedback er trening i selvregulering.
Selvregulering er en nødvendig del av god hjernefunksjon. Trening av
dette får systemet (det sentrale nervesystemet) til å fungere bedre.
Selvregulering kan defineres som å endre sine egne tanker, følelser,
ønsker, begjær, handlinger og presentasjoner for å opprettholde en
balanse eller normal fungering.
Hvem kan ha nytte av
Neurofeedback?






Nevrofeedback adresserer problemer til hjernens disregulering. Det er mange problemer som
er relatert til dette. De inkluderer angst og depresjonsspektret, oppmerksomhetsvansker
(ADD/ADHD), atferdsforstyrrelser, en rekke søvnforstyrrelser, hodepine, migrene, og
emosjonelle forstyrrelser. Det er også nyttig for organiske hjerne tilstander som epilepsi,
autistspekteret og cerebral parese.
Utover dette kan nevrofeedback ha en positiv påvirkning på forskjellige problemer (hjernerelaterte) som barn kan slite med i barndommen som ulike søvnproblemer:
•Sengevæting
•Går i søvne
•Snakker i søvne
•Skjærer tenner
•Mareritt
•Natteskrekk
Vi kan også være nyttig med mange av problemene i ungdomstiden:
•Stoffmisbruk
•Depresjon
•Angst og depresjon
Neurofeedback kan også bidra til å opprettholde god hjernefunksjon som når folk blir eldre.
Den gode nyheten er at nesten alle hjerner, uavhengig av funksjonsnivå, kan trenes til å fungere
bedre og slik frigjør sitt fulle potensial.
Hva er nevrofeedback ikke?
 Tankelesing
 Mirakelkur for alle plager
 Strøm eller andre signaler som sendes inn i hjernen
Øyeblikksbilde fra pinseutfarten ved Vaterland…
Eller fra Shanghai…
Hjernens motorvei
PILOTSTUDIEN
Bruk av nevrofeedback i rusbehandling
- en studie av nytte og gjennomførbarhet på et lite
klinisk utvalg
Mål
 Sammenlikne skårer på psykometriske måleinstrumenter før og
etter intervensjonen
 Vurdere gjennomførbarhet av nevrofeedback på denne
pasientgruppen
Design og metode
 Kvantitativ pre-post-studie uten kontrollgruppe (pilot)
 Utvalg: 12 pasienter i poliklinisk behandling på ARA
(bekvemmelighetsutvalg)
 Utvalgskriterier: Ruspasienter med komorbid PTSD-diagnose
 Pasientene ble testet før og etter 30 sesjoner
 Midtveisevaluering
 Liten kvalitativ del for å vurdere gjennomførbarhet
Utvalget
Demografiske data
Alder:
19-55 år
Gj.snitt 38,5 år
Rushistorie:
1,5 til 30 år med rus, median
14,5 år
5 LAR-pasienter
3 Cannabis
4 Alkohol/benzo
Opprinnelse:
10 norske
2 utenlandsk, vestlig
opprinnelse
Sivil status:
8 enslige
4 i parforhold
Utdanning:
6 grunnskole
6 videregående skole
Jobbsituasjon:
1 i fast jobb
Boforhold:
8 med egen eller leid bolig
4 på institusjon
Hypoteser
 Null-hypotese: Ingen endring i symptombelastning ved før-
og ettermålinger på utvalgte målingsskalaer
 Alternativ hypotese: Signifikante forbedringer i
symptombelastning ved før- og ettermålinger på utvalgte
målingsskalaer
Intervensjonen:
Nevrofeedback
Trening av hjernen
ved hjelp av operant
betinging
Målingsskalaer
MINI PLUS – for diagnose i hht. DSM IV
 SCL 90 for psykisk symptombelastning
 CPTII for nevrologisk funksjonsnivå
PTSS 16 for symptomtrykk PTSD
 Tre visuell-analoge (VAS-)skalaer for hhv. søvn,
rusmestring og subjektiv funksjonsvurdering
Administrative data
Fremmøte
Uteblivelser
Drop-outs
Tilbakemeldinger under sesjonen
Semi-strukturert intervju avslutningsvis
Kvantitative funn
- Effekter av nevrofeedback-treningen
Endring i selvopplevd livskvalitet og symptombelastning
Måleinstrument
Baselinje
Post-test
Endring
gj. snitt
Std. avvik
Konfidens- Konfidensintervall
intervall
Lav
Høy
Sign.
VAS rus
2,5
0,7
1,8
3,1
0,5
-4,2
0,114
VAS søvn
2,5
6,5
4,1
3,3
1,3
6,9
0,010*
ORS
19,4
28,4
9,0
9,3
1,8
16,1
0,020*
SCL90
1,4
0,78
0,62
0,57
0,19
9,06
0,011*
PTSS
2,4
1,9
0,6
0,7
-0,02
1,2
0,055
Self-Reported Change
25
20
Value
15
10
5
0
VASs/u
VASsleep
VASquality of life
SCL90
PTSS
Baseline
1.7
2.5
4.8
1.4
22.1
Post-Test
0.6
6.5
7
0.78
14.9
Funn – gjennomførbarhet
 Retensjon:
- 8 av 12 pasienter fullførte behandlingen (67%)
Retensjon = 84% dersom man ser bort fra de som
sluttet pga logistikk snarere enn behandlingsrelaterte
årsaker
Funn – gjennomførbarhet
 Fremmøte:
51 uteblivelser til timer av totalt 240 mulige =
78,7% fremmøte
(sml. 65% fremmøte for 30+, 55% under 30)
Prosentvis fordeling
Uteblivelser
Antall hendelser
14%
10%
Transport og logistikk
23%
22%
Ant. hendelser
12
Kollisjon med andre avtaler
10
10%
8
21%
6
Sykdom
Annet
Ikke oppgitt
4
2
0
Transport
og logistikk
Ant. hendelser
Forglemmelse/ forsoving
5
Forglemmel Kollisjon
se/
med andre
forsoving
avtaler
12
5
Sykdom
Annet
Ikke oppgitt
11
11
7
Behandlernes vurderinger I
Fordeler ved nevrofeedback:
 Intensivt, målbart og symptomrettet
 Gir et tilbud til de tyngste ruspasientene
 Gir høy grad av symptomlindring ved kompleks
traumeproblematikk
 ”Pasientene møter faktisk til timene!”
 Fokus på teknologi – appellerer til mannlige pasienter
Behandlernes vurderinger II
Ulemper ved nevrofeedback:
 Ressurskrevende – krever mange og hyppige sesjoner
 Logistikk
 Kompleks teknologi under stadig utvikling
Pasientenes vurderinger I
 ”Dama sier det går bedre!”
(Mann, 33, med PTSD, depresjon og sosial angst)
Pasientenes vurderinger II
 ”Jeg har merket en markant endring siden jeg begynte
med nevrofeedback. Jeg sover mye bedre. Har hatt
søvnproblemer i 30 år, har sovet maks 2-3 timer per natt.
Men nå sover jeg hele natten. Jeg drømmer fremdeles,
men ikke så ekstremt. Har mye mindre mareritt. Det var
kanskje like mye snakk om at jeg ikke ville sove som at
jeg ikke kunne sove. Pleide å sove i stolen i stua… Det
gjør jeg ikke lenger.”
 (Mann, 55, krigsveteran fra Falklandskrigen)
Pasientenes vurderinger III
”For meg har det betydd at jeg kan leve et normalt liv. Kan
fungere i en butikk. Jeg kan handle, stå i kø, får ikke
lenger panikken så mye som før. Det er blitt lettere å
fokusere tankene. Jeg kan plassere dem en plass…”
(LAR-pasient, 42, med store konsentrasjonsvansker og sterk
sosial fobi)
Pasientenes vurderinger IV
”Det formørkende tungsinnet er blitt mye mindre. Jeg kan
trekke pusten og få pusterom. Fremtiden synes ikke så
mørk og håpløsheten ikke så stor. Jeg har fått mer sinnsro.
Jeg har halvert dosen med antidepressiva, og selv om
angsten er der fremdeles, er den mye mindre skarp i
kantene. Katastrofetankene tar ikke overhånd lengre. Det
er en påfallende tydelig endring. Jeg trodde aldri noen
kunne hjelpe meg med dette.”
(Kvinne, 50, sliter med angst og depresjon etter traumer)
Hjernebølger og frekvenser
Ubevisst
Bevisst
Delta
Theta
Alfa
SMR
Beta1
Beta2
Gamma
0,5-4 Hz
4-8 Hz
8-12 Hz
13-15 Hz
16-22 Hz
22-35 Hz
36-42 Hz
Instinkt
Følelse
Bevissthet
Nærvær
Konsentrasjon
Opphisselse
Vilje
Dyp søvn Koma
Drifter Følelser
Impulser
Drømmer
Oppmerksomhet
på kroppen
Integrasjon av
impulser
Avspenning Fokus Persepsjon
Hyper-årvåkenhet
Ekstrem fokus
Integrasjon av
Tenkning Mental Stress
Energi Ekstase
impulser
aktivitet
Angst
Oppsummering
 Nevrofeedback kan være en effektiv, supplerende
behandlingsmetode for pasienter med
rusmiddelproblematikk
 Virksomt tilbud for de svakeste pasientgruppene – kan
gjøre dem mer mottakelig for annen oppfølging og
behandling
 Pasientene synes det er gøy og spennende
 Mindre terapeutavhengig?
 Intensiv og ressurskrevende – fordrer at pasienten er
motivert i utgangspunktet og bor i nærheten av
poliklinikken
NF hjelper hjernen til å hjelpe seg selv
Demonstrasjon

similar documents