Omsorgsvikt og Misshandling av Barn

Report
Omsorgssvikt og mishandling
av barn
22. oktober 2014
v/ Nina M. Kynø
Intensiv- og barnesykepleier
Cand. Polit., PhD
Førsteamanuensis, MEVU, LDH
Nyfødt intensiv OUS
Def. av begrepet omsorgsvikt

”Med omsorgssvikt forstår vi at foreldre eller de som
har omsorgen for barnet påfører det fysisk eller
psykisk skade eller forsømmer det så alvorlig at
barnets fysiske og/eller psykiske helse og utvikling
er i fare”
Kempe 1979 (fra Sommerschild 2004)




Fysisk mishandling
Psykisk mishandling
Seksuelt misbruk
Omsorgssvikt/ vanskjøtsel
Hva er god nok omsorg?

”….innebærer at den fysiske og
følelsesmessige omsorgen står i forhold til de
behov barnet signaliserer, og ikke i forhold til
de voksnes behov. ”Godt nok” forelderskap
handler om aksept av barnet som det er”
Kari Killèn:2000
Fysisk mishandling av barn

Innebærer at en voksen person påfører et barn
smerte, kroppslig skade eller sykdom.
Mishandlingen kan ta form av slag, med eller uten
bruk av gjenstand, spark, lugging, klyping, biting,
kasting, brenning, skålding, filleristing m.m. I de
groveste tilfellene kan overgrepene ta form av
forgiftning, drapsforsøk eller drap. Fysisk
avstraffelse brukt for å disiplinere og oppdra barn og
kjønnslemlestelser av piker defineres også som
fysisk mishandling
Et barn kan være er utsatt for fysisk
mishandling når:







Oppgitt hendelse eller skade passer ikke med
barnets alder og utviklingsnivå
Ingen ulykke eller hendelse som kan gi skade, blir
oppgitt
Omfanget av skaden på barnet kan ikke forklares
med hendelsen
Endring av forklaring eller ulik forklaring fra
forskjellige personer
Det blir angitt at barnet ikke har klaget eller vist tegn
på smerte eller ubehag
Oppsøker lege sent
Det fortelles at skaden er påført
Barn som utsettes for fysisk
mishandling

Skade pga aktiv handling eller unnlatelse (eks.
manglende tilsyn)










Blåmerker, rifter, kutt eller arr
Brannskader
Bittskader
Skader på øre, nese, hals, øye og ansikt
Hodeskader – ”shaken baby”
Brudd – gamle og nye (rtg)
Spinalskader, bukskader og thoraxskade
Livløshetsanfall
Forgiftninger
Fabrikert eller påført sykdom (Munchausen by proxy)
Barn som utsettes for fysisk
mishandling

Skade pga aktiv handling eller unnlatelse (eks.
manglende tilsyn)










Blåmerker, rifter, kutt eller arr
Brannskader
Bittskader
Skader på øre, nese, hals, øye og ansikt
Hodeskader – ”shaken baby”
Brudd – gamle og nye (rtg)
Spinalskader, bukskader og thoraxskade
Livløshetsanfall
Forgiftninger
Fabrikert eller påført sykdom (Munchausen by proxy)
Barn som utsettes for fysisk
mishandling

Skade pga aktiv handling eller unnlatelse (eks.
manglende tilsyn)










Blåmerker, rifter, kutt eller arr
Brannskader
Bittskader
Skader på øre, nese, hals, øye og ansikt
Hodeskader – ”shaken baby”
Brudd – gamle og nye (rtg)
Spinalskader, bukskader og thoraxskade
Livløshetsanfall
Forgiftninger
Fabrikert eller påført sykdom (Munchausen by proxy)
Barn som utsettes for fysisk
mishandling

Skade pga aktiv handling eller unnlatelse (eks.
manglende tilsyn)










Blåmerker, rifter, kutt eller arr
Brannskader
Bittskader
Skader på øre, nese, hals, øye og ansikt
Hodeskader – ”shaken baby”
Brudd – gamle og nye (rtg)
Spinalskader, bukskader og thoraxskade
Livløshetsanfall
Forgiftninger
Fabrikert eller påført sykdom (Munchausen by proxy)
Barn som utsettes for fysisk
mishandling

Skade pga aktiv handling eller unnlatelse (eks.
manglende tilsyn)










Blåmerker, rifter, kutt eller arr
Brannskader
Bittskader
Skader på øre, nese, hals, øye og ansikt
Hodeskader – ”shaken baby”
Brudd – gamle og nye (rtg)
Spinalskader, bukskader og thoraxskade
Livløshetsanfall
Forgiftninger
Fabrikert eller påført sykdom (Munchausen by proxy)
Barn som utsettes for fysisk
mishandling

Skade pga aktiv handling eller unnlatelse (eks.
manglende tilsyn)










Blåmerker, rifter, kutt eller arr
Brannskader
Bittskader
Skader på øre, nese, hals, øye og ansikt
Hodeskader – ”shaken baby”
Brudd – gamle og nye (rtg)
Spinalskader, bukskader og thoraxskade
Livløshetsanfall
Forgiftninger
Fabrikert eller påført sykdom (Munchausen by proxy)
Barn som utsettes for fysisk
mishandling

Skade pga aktiv handling eller unnlatelse (eks.
manglende tilsyn)










Blåmerker, rifter, kutt eller arr
Brannskader
Bittskader
Skader på øre, nese, hals, øye og ansikt
Hodeskader – ”shaken baby”
Brudd – gamle og nye (rtg)
Spinalskader, bukskader og thoraxskade
Livløshetsanfall
Forgiftninger
Fabrikert eller påført sykdom (Munchausen by proxy)
Barn som utsettes for fysisk
mishandling

Skade pga aktiv handling eller unnlatelse (eks.
manglende tilsyn)










Blåmerker, rifter, kutt eller arr
Brannskader
Bittskader
Skader på øre, nese, hals, øye og ansikt
Hodeskader – ”shaken baby”
Brudd – gamle og nye (rtg)
Spinalskader, bukskader og thoraxskade
Livløshetsanfall
Forgiftninger
Fabrikert eller påført sykdom (Munchausen by proxy)
Psykisk mishandling



Den mest udefinerbare typen av mishandling, og er
en type mishandling som kan påvirke barnets
psykiske vekst og utvikling. Følelsesmessig
mishandling skjer i et gjentatt mønster av
ødeleggende interaksjoner mellom foreldrene og
barnet. Det formidles til barnet at det ikke er bra nok,
ikke er elsket eller er uønsket.
Dette mønsteret kan være kronisk eller bli trigget av
alkohol/ annet misbruk eller andre faktorer
Kan være bevisst og/ eller målrettet, eller ubevisst
fra foreldrene side
Tegn som kan gi bekymring om
psykisk mishandling



Trusler om å forlate barnet er også en form
for psykisk mishandling.
Psykisk mishandling kan være den eneste
formen for mishandling eller den kan være
kombinert med andre typer mishandling,
misbruk eller omsorgssvikt
Non-organic failure to thrive
Skadelige foreldre-barn interaksjoner
kan innebære







Negative eller fiendtlige holdninger til barnet
Verbale beskyldninger og/ eller trusler mot barnet
Foreldrene anerkjenner ikke barnets verdi og legitimitet, er
avvisende eller gir barnet et syndebukkstempel (barnet
tillegges egenskaper det i forhold til sin alder og utvikling
ikke kan ha)
Inadekvate forventninger til barnet som det i forhold til sin
utvikling og alder ikke kan fylle
Ekstremt høye forventninger til barnets ytelse i forhold til
adferd og prestasjoner med kritikk av barnet som medfører
et lavt selvbilde
Barnet utsettes for skremmende eller traumatiske
opplevelser
Bruk av barnet for å oppnå egne fordeler
Skadelige foreldre-barn interaksjoner






Foreldrene sørger ikke for adekvat sosialisering til
samfunnet
Barnet frarøves frihet f.eks. ved å låses inne
Foreldrene understøtter destruktiv, antisosial eller seksuelt
utnyttende adferd
Barnet straffes for noe som har en medisinsk eller naturlig
forklaring
Foreldrene er ikke emosjonelt tilegnelige eller responderer
ikke på barnas initiativ til kommunikasjon over tid
Psykisk utilgjengelighet og ignorering av barnet fører til
mangel på stimuli og interaksjon - emosjonell fattigdom.
Særlig spedbarn er avhengige av gode emosjonelle
relasjoner
Barn som er til vitner vold i hjemmet



Barn som er vitner til vold i hjemmet, er barn
som ser, hører eller får med seg målrettet
kontrollerende eller voldelig atferd overfor
eller mellom foreldre eller omsorgspersoner.
Denne formen for vold er preget av episoder
med plutselige utbrudd som kan starte verbalt
og gå over til fysisk vold.
Barnet får med seg konsekvensene av denne
volden
Omsorgssvikt/vanskjøtsel


En situasjon som innbærer en risiko for barnet. Det
er en manglende evne hos omsorgpersonene til å
møte barnets basale fysiske, emosjonelle, psykiske
og/ eller medisinske behov. Det kan også være
mangel på tilsyn av barnet slik at det kan skade seg.
Dette kan resultere i alvorlig svekkelse av barnets
helse og utvikling, og kan være bevisst eller ubevisst
fra omsorgspersonenes side
Vanskjøtsel er sjeldent et enkelt tegn eller symptom,
men et sammensatt bilde av ulike faktorer
Barn som utsettes for omsorgssvikt

Ikke en enkelthandling som sjokkerer eller provoserer heller en
livsstil - diffus
 Barna preges av dårlig stell og pleie
 Dårlig, manglende eller feil ernæring (dehydrert, over/
undervekt)
 Uegnet påkledning
 Dårlig tannstatus
 Store bleieutslett
 Skitne på klær og kropp, lukter vondt
 Nedsatt immunforsvar, hoste
 Ubehandlet sykdom/ infeksjoner
 Fraværende omsorgspersoner, barnet alene på sykehuset
 Omsorgspersoner med rusmisbruk
Symptomer på omsorgssvikt



Manglede dekking av barnets basale behov
Inadekvat ernæring
Manglende tilsyn med barnet



Skader som skjer pga av manglende tilsyn (se også
mishandling)
Forgiftninger som skjer pga manglende tilsyn
Barn som ikke får medisinsk behandling og/ eller
oppfølging


Når omsorgspersonene ikke følger opp nødvendig
medisinsk behandling og gjentatt ikke møter til avtaler som
er nødvendig for å behandle barnet
Når omsorgspersonene ikke tar kontakt med
helsepersonell til tross for åpenbar sykdom hos barnet
Mulige signaler som barnet kan
vise ved omsorgsvik








Tristhet
Mangel på mimikk
Konsentrasjonsproblemer
Ufrivillig vannlating og avføring
Motorisk uro
Angst
Følelsesmessig ustabilitet
Uvanlig fokusert på foreldrene i forhold til alder
og utvikling
Barn som utsettes for seksuelle
overgrep

Enhver aktivitet av seksuell karakter mellom voksne
og barn. Dette gjelder seksuell omgang, seksuell
handling og seksuell krenkende atferd. Den voksne
utnytter barnets avhengighet og egen maktposisjon.
Barnet har hverken modenhet eller forståelse for
handlingen som krenker barnets integritet og
baserer seg på den voksnes behov. Misbruk
inkluderer alt fra beføling (seksuell handling) og
samleie (seksuell omgang), til seksuell atferd som
blotting og visning av pornografiske filmer eller bilder
etc.
Staffeloven


Aktiviteten er ulovlig og omhandles i
straffeloven kapittel 19 § 192-201 om
seksuallovbrudd
Straffeloven skiller mellom:




Seksuell omgang (§ 192-199)
Seksuell handling (§ 200)
Seksuell krenkende adferd (§ 201)
Incest (§ 197)
Tegn og symptomer som kan vekke
mistanke om seksuelle overgrep

Fysiske symptomer på seksuelle overgrep


Det vanligste er at seksuelle overgrep mot barn ikke
etterlater fysiske spor eller forandringer. Noen fysiske
symptomer kan være klage over sårhet og/eller vondt i
underlivet, blødning, utflod og gjentatte urinveisinfeksjoner.
Dette kan imidlertid også være helt normale tilstander som
vanligvis ikke kan knyttes opp mot seksuelle overgrep
Atferdsmessige/ psykososiale symptomer og
reaksjoner

Det er stor variasjon i symptombildet, og symptomene i seg
selv kan ikke gi sikre holdepunkter for overgrep. Mange
barn viser imidlertid symptomer innenfor minst to av
følgende områder: Angst, sinne, konsentrasjonsvansker i
skolen, seksualisert atferd og psykosomatiske plager.
Så sant ….så sant
Aktuelle lover, forskrifter osv.




FN’s Konvensjon om Barns Rettigheter
(Barnekonvensjonen)
Forskrifter om barn på sykehus
Lov om barnevernstjenester
Lov om helsepersonell m.v.
Lov om helsepersonell mv. 1

§ 21. Hovedregel om taushetsplikt

Helsepersonell skal hindre at andre får adgang
eller kjennskap til opplysninger om folks legemseller sykdomsforhold eller andre personlige
forhold som de får vite om i egenskap av å være
helsepersonell.
 Dette handler om tillit mellom befolkningen og
helsevesenet slik at hjelpetrengende ikke
unnlater å oppsøke helsehjelp ved behov
Lov om helsepersonell mv. 2

§33 Opplysninger til barneverntjenesten
” Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på
forhold som kan føre til tiltak fra barneverns-tjenestens side. Uten
hinder av taushetsplikten etter §21 skal helsepersonell av eget
tiltak gi opplysninger til barneverns-tjenesten når det er grunn til å
tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre
former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barnevernstjenester § 410, § 4-11 og § 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist
vedvarende atferdsvansker, jf. nevnte lov § 4-24.
Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for
gjennomføring av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi
slike opplysninger.
I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret
for utlevering av slike opplysninger”
Bekymringsmeldinger



Melding til barnevern eller politi bør sendes fra
avdelingsledelsen, men i hastesituasjoner på kveld, natt
eller helg skal tilstedeværende bakvaktslege være
ansvarlig.
Barnets pasientansvarlig lege og sykepleier har ansvar for
å koordinere fagpersonell, oppdatere journal og være i
kontakt med foreldrene.
Ved innleggelse av voksne omsorgspersoner der
helsepersonell ikke får avklart med sikkerhet hvem som
har omsorgen for barnet under sykehusoppholdet, skal
barnevern eller politi (evt barnevernsvakten) kontaktes
for å sikre at barn ikke er uten omsorg.
Bekymringsmeldinger





Skille dette fra undersøkelse, som er
barnevernets evt. politiets ansvar
Bekymringsmeldinger kan skrives ut fra
eget tiltak eller på oppdrag
Når bør en tenke på å skrive en
bekymringsmelding?
Hva skjer hvis vi tar feil?
Hva med tilliten mellom helsepersonell og
familien?
Melding til barnevernet

Plikt til å gi informasjon


Adgang til å gi informasjon


Av eget tiltak, innebærer at vi har fått grunn til å
tro at omsorgssvikt/ mishandling kan forekomme
eller skjer.
Innebærer tillatelse fra foreldre til å gi
opplysninger til barnevernet
Pålegg til å gi informasjon

Barnevernet ber oss om å gi opplysninger. Dvs. at
vi gir opplysninger på oppdrag.
Vilkår for opplysningsplikten til
barnevernet



§ 4 – 10. Vedtak om medisinsk undersøkelse og
behandling
§ 4 – 11. Vedtak om behandling av barn som har
særlige behandlings- og opplæringsbehov
§ 4 – 24. Vedtak om plassering og tilbakehold i
intuisjon uten samtykke
§ 4 – 12. Vedtak om å overta
omsorgen for et barn.




a) Dersom det er alvorlige mangler i daglig omsorg, den personlige
kontakt og trygghet et barn trenger etter sin alder og utvikling. Det
kan her dreie seg om fysisk, psykisk, følelsesmessig eller praktisk
omsorg.
b) Dersom barns omsorgspersoner ikke sørger for at er sykt eller
spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt behov for behandling og
opplæring.
c) Dersom et barn mishandles fysisk, misbrukes seksuelt, sjikaneres
psykisk, trakasseres eller opplever vedvarende mindre overgrep i
hjemmet.
d) Dersom det er overveiende sannsynlig at omsorgspersonenes
omsorgsevne ikke strekker til for å dekke barnets behov, og barnets
helse og utvikling kan ta skade. En framtidsvurdering av foreldrenes
omsorgsevne uavhengig av nåværende situasjon.
Melding til politi



Varsling til politi bør gjøres samtidig med
melding til barneverntjeneste
Det er straffbart ikke å melde vold,
mishandling eller misbruk til politi
Det bør varsles så raskt som mulig av
hensyn til barnet og politiets behov for å
sikre spor
Melding til politi



…når det er mest sannsynlig at barnet er
utsatt for vold, mishandling eller misbruk
…når det er nødvendig for å avverge, forebygge eller begrense omfanget av vold,
mishandling eller misbruk
…når barnet trenger beskyttelse umiddelbart
Informasjon til foreldrene





Samtykke om fritak fra taushetsplikten kan
innhentes fra foreldrene
Bekymringsmelding skal sendes uansett, men
foreldrene bør informeres om dette
Henvendelser til barnevern skal dokumenteres i
journal.
Dersom informasjon til omsorgspersonene om en
bekymringsmelding kan utsette barnet for ytterligere
skade, skal de ikke informeres.
Hvis mistanke om mishandling og/eller misbruk er
rettet mot foreldrene, bør informasjon om dette
overlates til barnevern eller politi.
Dokumentasjon

Opplysninger nødvendige for å oppfylle
meldeplikten skal nedtegnes i journal




Observasjoner
Medisinske funn
Annet
Evt. opprettes en tilleggsjournal, men det skal
dokumenteres i barnets hovedjournal at dette
er gjort
Dokumentasjon

Vi skal dokumentere det vi ser. Ikke vurdere, det
gjør barnevernet.

Medisinske data




Skader på barnet skal fotograferes ved innkomst
Faktiske observasjoner – et mønster!!
Hvordan er samarbeidet med foreldrene?


Hvilke konsekvenser har barnets syke-historie for den omsorg
barnet har behov for nå og kommer til å trenge fremover?
Eks. holde avtaler? Fått veiledning, gjør sånn eller sånn
Dokumentere konkrete hendelser på avdelingen eks.:


Rus, aggressiv atferd, trusler, roter i ting som ikke angår
foreldrene etc. etc.
Dato, kl. hva som skjedde ut fra det du ser, ikke ut fra det
foreldrene mener du bør se
Hvilke tiltak kan barnevernet sett i
verk?

Hjelpetiltak


Omsorgstiltak/omsorgsovertakelse


Eks. barnehage, avlastning, økonomiske tiltak,
Aline, mødrehjem, støttekontakt, tilsynsfører,
besøk og avlastningshjem.
Fosterhjem, barnehjem, utvidet familie
For barsel og nyfødt: en framtidsvurdering.

Det er overveiende sannsynlig at barnets helse og utvikling
er i fare
Hvem melder og hvorfor?

Hvem melder:
 Foreldre og foresatte
 Barnevernet
 Skole
 Politi
 Helsestasjon

Hvorfor meldes det?
 Hjemmeforhold
 Omsorgssvikt/mishandling
 Atferds avvik hos barna
Omfang av omsorgsvikt


De fleste som har sitt daglige virke i arbeid
med barn vil oppleve å treffe barn som er
utsatt for omsorgssvikt
Norge 2012 statistisk sett :




8 995 mottok omsorgstiltak fra barnevernet.
44 203 mottok hjelpetiltak fra barnevernet
Økningen fra 2012 er ca. 1 %
14 032 nye barn i forhold til 2011
Fordeling av hjelpetiltak og
omsorgstiltak
Utsatte grupper:
Foreldrene








Familier som står under stress
Arbeidsløshet/få arbeidstimer
Vold/mishandling i hjemmet
Lav intelligens
Sosial isolasjon
Urealistiske forventninger til barnet
Rusproblematikk også prenatalt
Foreldre som opplever barnets gråt som ekstrem
Utsatte grupper:
Foreldrene

Foreldre med lav alder






Unge mødre – tenårene
Alene med omsorgen eller ingen nær familie
Kort utdannelsesforløp
Sene med å oppsøke svangerskaps-kontroller
Sosioøkonomiske forhold – fattigdom
Uønsket svangerskap
Utsatte grupper:
Foreldrene

Foreldre som selv ikke opplevde god nok
omsorg


Foreldre som lever i tapssituasjoner


Barndommen som går i generasjoner
Eks. tap av nær familie, skilsmisse
Foreldre med psykiske lidelser



Angst
Depresjoner/også post partum
Psykoser
Utsatte grupper:
Foreldrene






Egen usikker tilknytning/tilknytningsmønster
Usikker tilknytning mellom mor - barn
Fokus på maktrelasjoner i foreldre-barn relasjonen
Tolker barnet signaler i en mer negativ retning
Problemer med å tolke barnets sosiale og
emosjonelle uttrykk, og gi adekvat respons
Kunnskap om barns atferd og behov
Utsatte grupper:
Spedbarnet







Mye gråting (eks. kolikk, sykdom)
Small for Gestational Age (SGA)
Lav fødselsvekt (LBW)
Utviklingsvansker, problematferd
Når barnet krever mye oppmerksomhet
(temperament)
Barn med kroniske sykdommer
Barn med funksjonshemming
Det premature/syke nyfødte barn
krever mer av foreldrene












Trenger mer ro
Brutte forventninger…..
Er ikke så pen (for folk flest)
Skriker mindre/mer. I alle fall lavere…
Tar sjeldnere initiativ til samspill
Svarer ikke så raskt på foreldrenes initiativ
Tar lenger tid å gi mat
Krever mer fokus og tålmodighet
Langsommere utvikling
Stress i forhold til langt sykehusopphold
Lavere terskel for overstimulering
Separasjon rett etter fødsel
Spedbarnet/smårollingen er særlig
utsatt for:






Kvelninger
Hodetraumer
Shaken baby syndrom
Dårlig/inadekvat ernæring
Feilmedisinering
Forgiftninger
Fatale konsekvenser av omsorgsvikt
(litt statestikk...)



WHO har estimert at 0.6 % av alle dødsfall er
et resultat av omsorgsvikt for barn under 15
år.
12.7 % av alle skader/ulykker
Barn under 1 år, begge foreldrene, senere i
hovedsak far/stefar
Konsekvenser av omsorgsvikt






Dårligere kognitiv utvikling
Dårligere vekst av hodeomkrets
Lavere fysisk vekst
Tilknytnings prosesser
Utviklingen kan snus, men det er ikke sikkert
Barn som vokser opp blir selv foreldre
Konsekvenser av omsorgsvikt

Generelt dårlig utviking








Fin/grov motorisk
Språkutvikling
Dårlig sosio-emosjonell utvikling
Usikkert tilknytning
Dårligere skoleprestasjoner
Lav selvtillit
Aggressiv atferd
”De stille barna”
Observasjon av foreldres omsorgsevne


Ser mor/far ruset ut?
Har mor/far en mer enn sær opptreden?





Aggressiv, lattermild, sløv, trøtt, ute av fokus?
Hvilket fokus har mor/far?
Hvordan er samarbeidet med mor/far?
Hvilken omsorgskompetanse viser mor/far for
barnet?
ET MØNSTER!!!
Foreldrene evne til å dekke barnets
fysiske behov.

Observer:






Hvordan håndteres barnet ved stell?
Får barnet nok å spise?
Får barnet ro/sove nok?
Hvordan er hygienen?
Er spørsmålene foreldrene stiller adekvate?
Stimuleres barna til fysisk aktivitet
Foreldrenes evne til å dekke barnets
emosjonelle behov

Samspill?





Turtaking
Er mor innstilt på å vente til barnet er klart?
Empati med barnet?
Er foreldrene i stand til å sette barnets behov
foran sine egne?
Eks. trøst ved ubehag eller gråt?
Foreldrenes evne til å nyttiggjøre seg
av veiledning

Tar mor/far veiledningen og informasjon som
er gitt i forbindelse med den basale pleien av
barnet?

Gjør hun/han slik hun har lært:


Hele tiden, i blant, ikke i det hele tatt?
Kommer mor/far til avtalt tid?

Hvilke grunner er det hvis de ikke kommer?
Prosedyrer for helsepersonell ved
bekymring og mistanke

www.fagprosedyrer.no






Mishandling av barn – fysisk
Mishandling av barn – psykisk
Seksuelle overgrep mot barn
Omsorgssvikt/vanskjøtsel av barn
Omsorgssvikt og mishandling av barn –
Bekymringsmelding barnevern, politi
Håndbok for helsepersonell ved mistanke om
fysisk barnemishandling

http://www.nkvts.no/sites/barnemishandling/Pages
/index.aspx
Informasjon, viktige lenker



Barnelegeforeningens akuttveileder (App)
Kari Killén ”Sveket 1 & 2”
Håndbok for helsepersonell ved mistanke om
fysisk barnemishandling


http://www.nkvts.no/sites/barnemishandling/Pages/ind
ex.aspx
Barndommen kommer ikke i reprise


Strategi for å bekjempe vold og seksuelle
overgrep mot barn og ungdom (2014–2017)
http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Strategi_Overgr
ep_m.bokmerker_revidert.pdf
«Children are the touchstone of a healthy society.
How a culture or society treats its youngest members has a significant
influence on how it will grow, prosper, and be viewed by others.»
Fra Carnegie Corporation’s 1996 rapport
– sitert av Meisels og Shonkhoff i Handbook of Early Intervention, 2000
Takk for meg
Lykke til videre 

similar documents