Reguleringsvansker - hvordan regulere inntrykk og utrykk

Report
REGULERINGSVANSKER –
HVORDAN REGULERE INNTRYKK
OG UTTRYKK
Birgit Svendsen
Førsteamanuensis og psykologspesialist,
psykologisk institutt, NTNU, Trondheim
TILBY EN RELASJON SOM REGULERER
ANSIKT TIL ANSIKT KOMMUNIKASJON - EN
KOMMUNIKASJONSKANAL SOM VARER LIVET UT
DEN AFFEKTIVE DIALOGEN
”EN LÆRE FOR LIVET”
 En
fordel at barn begynner å bruke språket
først ved 2-3 års alder
 Intens
læringsprosesstilegner seg erfaring
om mellom -menneskelig
samspill og samvær –
relasjonell kompetanse
4
”EN LÆRE FOR LIVET”


Menneskets hjerne utvikles gjennom samspill og
organiseres slik at persepsjon av blikkontakt
og ansiktsmimikk
knyttes til følelse og
mening
følelser er den primære
måten å utveksle
informasjon om subjektive
tilstander på
5
OPPMERKSOMHET SOM TERAPEUTISK TEKNIKK




Terapeuten får tilgang til barnet gjennom å bruke sin
oppmerksomhet bevisst – hjelper barnet til å rette sin
oppmerksomhet mot emosjonell opplevelse
Ansikt til ansikt kommunikasjon for regulering av
følelser – den affektive dialogen
Identifisere, benevne og attribuere mening til barnets
atferd, følelser, tanker og intensjoner
La barnet lede an, SE HVA SOM SKJER – VÆR
RESPONSIV og UTFORSKENDE!
TERAPEUTENS RESPONSIVITET



På det autonome nivå inngår terapeuten i
gjensidig påvirkning med klientens autonome
nervesystem gjennom kropps og
ansiktskommunikasjon(resonansfelt)
Det handler om implisitt kroppslig sansing
som ofte er udifferensiert og ordløs
Terapeut og klient organiserer seg gjennom
kroppslige eller nonverbale aktiviteter
”I LEK BLIR BARNET ET HODE HØYERE ENN
SEG SELV”





bidrar til å fasilitere følelser hos barnet
gir muligheter for å uttrykke, prosessere og
regulere følelser
gir gode kommunikasjonsmuligheter, er indirekte
og dermed mindre angstskapende for barnet
gir mulighet til å utforske indre tilstander og
lage narrativer
fremmer utvikling av mentalisering
8
TERAPI GIR NY RELASJONELL
ERFARING
-
Vektlegger intersubjektiv erfaring;
å dele oppmerksomhet
å dele følelser/intensjoner
en opplevelse av at den andre forstår deg

Den affektive dialogen

-
den regulerende dialogen
9
NEVROBIOLOGI OG DEN TERAPEUTISKE
DIALOGEN



Nevrobiologisk kunnskap gir støtte til den
terapeutiske, affektive dialogen
Begrunnelsen nevrobiologien gir er særlig
interessant;
Den heling som finner sted skjer på et helt
grunnleggende nivå, nemlig i det autonome
nervesystemet
AVHENGIG AV Å DELTA INN I HVERANDRES
NERVESYSTEM



Barn har et umodent nervesystem og er avhengig
av å synkroniseres med foreldre/voksnes modne
nervesystem
På et nevralt plan handler synkronisering om
arousal og fyringsmønstre i de to
nervesystemene, der det modne n.s. fungerer som
et støtteverk for det mer umodne
Foreldre fungerer som ytre regulator for barnet
og terapeuten er en ytre regulator for klienten
SYNKRONITET I UTTRYKK

Mangel på synkronitet, gjør oss forvirret og fortvilet

Still-face-eksperimentet
HVORFOR HAR VI EMOSJONER?


Emosjoner er en kraft som forsterker
opplevelsene og gir mening
til vår erfaring
Emosjoner har med
overlevelse å gjøre,
de skal gjøre oss tydelige og
sørge for a at vi blir forstått i
sosiale sammenhenger
HVORFOR HAR VI EMOSJONER?

Campos svar på dette er:
-emosjoner skal forsterke en opplevelse
-emosjoner skal rette oppmerksomheten
- emosjoner skal rette kraft å gjøre oss
tydelige
-emosjoner skal bidra til å regulere nærhet
og avstand
ULIKE AKTIVERINGSMØNSTRE
EMOSJONSREGULERING


Å regulere en emosjon betyr at den kraften som
aktiveres i nervesystemet, møter kognisjon og
skaper forståelse og retning på oppmerksomhet
og atferd
Mangelfull regulering kan vise seg ved en
begrenset evne til å modulere en emosjons
intensitet og varighet - vi overveldes, forvirres
eller blir værende i en forhøyet spenningstilstand
ADEKVAT EMOSJONSREGULERING



Fører til at barnet blir bedre i stand til å styre
oppmerksomheten mot emosjonell opplevelse
Fører til større evne til å tolerere ubehag
Fører til økt innsikt i hva den emosjonelle
aktivering innebærer; at den ikke er farlig, at
den kan tilpasses og reguleres – og det øker
barnets vitalitet og sosiale fungering
UTEN ADEKVAT REGULERING…


Uten adekvat regulering – blir aktiveringen
overveldende og kan føre til sterk kroppslig uro
istedenfor at aktiveringen gir retning
Barn i risiko vil ha et forhøyet aktiveringsnivå
som gjør at de alltid er i alarmberedskap
(Perry, 2006, Jacobsen, 2010)
Fører til følelsesutbrudd
 Svekket regulering
 Trenger mer ytre støtte

SVEKKET REGULERING OG OVERAKTIVERING

Dette fører ofte til utfordrende atferd – uro,
konsentrasjonsvansker, aggressivitet,
tilbaketrekking, men kanskje mest
fremtredende er utvikling av en beredskap
for å unngå kilder til å utløse kroppslig uro

Mange av disse barna kommer i terapi
THEA, 8 ÅR
Thea blir henvist til poliklinikken pga
 engstelighet
 sorgfull
 tilbaketrukket
 somatiske plager
 Symptomene har vart i omtrent to år. Foreldrene
rapporterer at symptomene begynte da hennes
bestefar døde.

Birgit Svendsen, psykologspesialist & dr.psychol
20
THEA VISER VEI

Første samtale med Thea og foreldrene

Planen var sorgarbeid med hele familien

Theas uttrykk og behov endret raskt planen
Birgit Svendsen, psykologspesialist & dr.psychol
21
FORELDRENES FORSTÅELSE



Foreldrene opplever at Thea har mistet en viktig
voksenperson, de vet ikke hvordan de kan hjelpe
datteren sin og mener hun trenger en voksen
utenfor familien som hun kan prate med
Hjemme er foreldrene opptatt av ikke å snakke
for mye om det som Thea engster seg for. De
mener at fokus på det kan forverre tilstanden
hennes.
Foreldrene slet med egne vansker
22
VÅR FORSTÅELSE AV THEAS BEHOV



Thea ivaretas ikke godt nok emosjonelt- den ytre
reguleringen er mangelfull
Hun får ikke hjelp til å rette oppmerksomheten
mot emosjonell opplevelse - aktiveringen blir
forvirrende og fører til kroppslige symptomer
Dette kommer til uttrykk gjennom et endret
aktiveringsmønster og symptomer som hemmet
atferd, somatiske plager, tilbaketrekning, angst
og tristhet – mindre vital
23
HVORDAN JOBBET VI….



Tapet av tilknytningsrelasjonen har fratatt
henne muligheten for å få dekket behovet for
emosjonell ivaretakelse
I stedet for sorgarbeid, ble det viktig å styrke
foreldrenes emosjonelle omsorg og bidra til god
utvikling for Thea
Rette oppmerksomheten mot kroppslig
aktivering, gi mening til det hun kjenner i
kroppen – bli mer vital
24
VITALITET OG KRAFT EMOSJONSAKTIVERING




I lek viste Thea oss vei;
Lek i sandkassa; stilte opp, litt resignert, kom ikke i
gang med lek
Lek med ball i terapirommet viser Thea en annen
side av seg selv; vitalitet, inkludert spontanitet og
spenst, kommer tydelig frem idet hun bruker hele
kroppen i balleken og både roper og ler
Theas emosjonalitet opp- og nedreguleres ettersom
hun veksler mellom sterke emosjonsuttrykk som
glede og engasjement, og nedregulering når hun
forklarer regler eller når vi skal avslutte leken
25
VITALITET OG KRAFT
I
leken med ball viser Thea at hun kan
rive seg løs og bare være
 Hun
er ubehersket og viser tydelig sine
emosjonelle uttrykk; hun holder på til hun
blir svett og varm, ler og viser vitalitet og
kraft
 Inviterer
foreldrene med i denne leken
26
FORELDREARBEIDET

Foreldrene endret seg gjennom prosessen

De ble hjulpet til å se datterens behov

Foreldre ble ytre reguleringshjelpere
KOMMUNIKASJON MELLOM DE HØYRE
HJERNEHALVDELER


Det må en viss følelsesaktivering til for å oppnå
intersubjektivitet og limbisk resonans, gjennom å
leke med ball oppnådde Thea og terapeuten
denne gjensidigheten
Thea fremstår ettervhert tydeligere og med stor
grad av vitalitet, hun har en rettet
oppmerksomhet og hun regulerer avstand og
nærhet til foreldrene på en god måte
GUTTEN UTEN ROM FOR NEGATIVE
FØLELSER



Gutt 11 år, henvist av helsesøster,
aggresjon/utagering, stenger av følelsene sine fare for depresjon
Hans fungering bærer preg av uregulerte
følelser som gjør det vanskelig å komme i
hvileaktivering
Følelser som ikke uttrykkes, fører til spennings
økning. Høy spenning over tid, forklarer hans
hyppige aggresjonsutbrudd
GUTTEN UTEN FORM FOR NEGATIVE
FØLELSER


Gutten finner ikke meningen i de ulike
emosjonene som vekkes - blir forvirret og stenger
følelsene ute
Pga økt spenning, blir det vanskelig å bevege seg
fra en tilstand i spenning til en tilstand av
ro
DYSREGULERING AV EMOSJONER….



Terapeutisk; hjelpe ham inn i hvileaktivering.
I avspent tilstand fikk han tilgang til egne
følelser og behov
OG oppmerksomheten kunne bli rettet mot dette
istedenfor å undertrykke negative følelser
Dysregulering



Dårlig regulering – fører til at tilgang til egne
følelser og evne til å uttrykk dem på en adekvat
måte, blir begrenset. Blir utydelig for oss selv og
for andre
Vansker med å uttrykke egne behov, sette
grenser, søke nærhet, omsorg og beskyttelse
Gir relasjonelle vansker – som fører til psykiske
vansker
ULIKE AKTIVERINGSMØNSTRE
SELVREGULERING

Marshmallows-eksperimentet
OPPSUMMERT;

Enhver kan bli sint,
det er lett.
Men å være sint på riktig person,
i riktig grad, til riktig tid
av riktig årsak,
det er IKKE lett
(Aristoteles).

similar documents