Mirjam Harkestad Olsen

Report
Mirjam Harkestad Olsen
PhD – høgskolen i Finnmark
Landskonferanse for PPT 2012
TILFREDSSTILLENDE
LÆRINGSUTBYTTE
– NOK EN STJERNE VI IKKE KAN NÅ?
Opplæringsloven § 5-1
§ 5-1
”Elevar som ikkje har eller som
ikkje kan få tilfredsstillande
utbytte av det ordinære
opplæringstilbodet, har rett til
spesialundervisning.”
§ 2-16
Når ein elev ikkje har eller kan få
tilfredsstillande utbytte av det
ordinære opplæringstilbodet, har
eleven rett til spesialundervisning
etter reglane i kapittel 5. Dette
inkluderer nødvendig opplæring i
å bruke alternativ og supplerande
kommunikasjon.
Forskrift til opplæringsloven
§ 3-11 Undervegsvurdering
Læraren skal vurdere om
eleven har tilfredsstillande
utbytte av opplæringa
Hva er et
tilfredsstillende
læringsutbytte?
Lovgrunnlaget
Dufour & Marzano 2011

Den fundamentale
hensikten med skole og
undervisning er å sikre at
alle elever har et
læringsutbytte som er
maksimalt i forhold til
forutsetningene.
Barneombudets rettighetsplakat

Tilfredsstillende utbytte kan
defineres som et
dokumentert positivt
læringsutbytte, ut fra
elevens egne evner og
forutsetninger i faget.
Tilfredsstillende læringsutbytte
Gjennomgående begrep
Læringsutbytte – det som er oppnådd i form av
kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i
samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
 Skolens innhold og oppbygging skal
tilfredsstillende relateres til læringsutbytte.
 Læringsprosess, arbeids- og undervisningsformer
skal være egnet til å vurdere læringsutbyttet.
 Eksamensordninger og andre vurderingsformer
skal være egnet til å vurdere i hvilken grad
elevene har oppnådd læringsutbyttet.

Kilde: Nokuts forskrift for akkreditering
Lærerkompetanser
med stor effekt på læring
Område
Evnen til å etablere et
godt, inkluderende
læringsmiljø Rangering
Effektstørrelse Effektvurdering
Formativ evaluering med vekt på
læringsstrategier og læringsprosesser
0.90
Stor
3
Klare standarder for god undervisning
- microteaching
0,88
Stor
4
Håndtering av bråk og uro i
undervisningen
0,80
Stor
6
Lærerens ledelse, tydelighet og
struktur i undervisningen
0,75
Stor
8
En positiv og støttende relasjon
mellom elev og lærer
0.72
Stor
11
Kilde: Nordahl,. 2012. Hans kilde: Hattie, 2009.
Kjennetegn for inkluderende læringsmiljø
Felles ansvar for hele skolesamfunnet
Universell utforming – alle områder av
undervisningen
 Positiv skolekultur


◦ ”… avgjørende med en felles kultur og etos som
gjennomsyres av positive holdninger til å ta imot
elever med ulike behov i klassen og imøtekomme
ulike behov i opplæringen.”

Profesjonstydelighet
◦ Positive relasjoner
◦ Klasseledelse
◦ Samarbeid skole-hjem
Utfordringer på
samfunns- og organisasjonsnivå
Stort tolkningsrom
 Institusjonell kontekst

◦
◦
◦
◦
Medisinsk diskurs
Stigma
Holdninger
”…nedvurdering,
utstøyting og andre
former for nedverdigande
behandling av barn og
unge.”
Befring (2011:239)
Kilde: Utopi.no
Utfordringer på institusjons- og
undervisningsnivå

Spesialundervisning økende
◦ Mobbeproblematikk
Kilde: Mld. St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap,
deres kilde: GSI
Segregerende organiseringer
 Skolekultur

Tilfredsstillende utbytte og SU
Sakkyndig vurdering:
uavhengig vurdering
av læringsutbytte
 Enkeltvedtak:
fastsettelse av
elevens rettighet
 Evaluering gjennom
halvårsrapport

Systemet fungerer ikke godt
nok – vet ikke hvilke resultater
SU gir… (Meld. St. 18)
Kilde: Meld. St. 18. (2010-11) Figur 4.2 System for vurdering
og oppfølging av elever med spesialundervisning
Hvem tar spesialundervisningen?
Gir SU, ikke utd.
Gir SU, har utd.
ikke SU, har utd.
ikke SU, ikke utd.
Utfordringer på personlig nivå
Elever med særskilte behov
 Knytte vennskap
(Frostad og Pijl, 2007)

Færre venner
(Koster m.fl., 2010;
Prigatano og Gupta, 2006)

Ensomme og avviste
(Koster m.fl. 2010)

Møter respekt
– oppfattes ikke likeverdige
(Nordström, 2011)
Haug - kompetansebehov
Elevkunnskap og sosial kompetanse. Læreren må ha
tilgang på, og være i stand til å gjøre seg nytte av
informasjon om elevene, deres læring og fremgang. I
tillegg må læreren kunne omgås elevene på en god
måte.
 Kompetanse til å kunne planlegge og organisere.
Elevenes læring er avhengig av ro, sammenheng og
system i undervisningen. Læreren må derfor ha
legitimitet til å bestemme og avgjøre, samt vilje og
evne til å gjøre det.
 Faglig og pedagogisk kunnskap. Dersom læreren skal
fremme elevenes arbeid og fremgang, må læreren
kunne mestre og formidle fagene vedkommende
underviser i.

Profesjonskompetanse


Lover, forskrifter, ulike formelle retningslinjer
Undervisningskompetanse
◦
◦
◦
◦



Målrettet
kompetanse –
styrket
læringsutbytte.
(Meld. St.)
Tidlig innsats
Tilpasset opplæring
Veiledning
Vurdering for læring
Elevkunnskap
Samarbeidskompetanse
Klasseledelse
Det skal bygges et lag
rundt læreren blant annet
ved at PP-tjenesten
kommer tettere på og at
assistenter skal brukes
riktig. (Meld. St.)
Referanser
Barneombudet. u.å. Har ditt barn rett til
spesialundervisning? Lastet ned 25. november 2012 fra
http://www.barneombudet.no/spesialundervisning
 Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders.
Bloomington: Solution Tree Press.
 Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800
meta-analyses relating to achievement. New York:
Routledge. ‘
 Nordahl, T. 2012. Klasseledelse i et utvidet læringsrom.
Lastet ned 25. november 2012 fra
http://www.natursekken.no/binfil/download2.php?tid=
1996126


similar documents