Slekt følger slekters gang * eller? Kan risikoen for

Report
Slekt følger slekters gang
– eller?
Erfaringer fra foreldreveiledning med
traumatiserte mødre basert på Circle of
Security
Torunn Støren
Modum Bads traumepoliklinikk
Psykologspesialist Torunn Støren
1
Traumepoliklinikken,
Modum Bad i Oslo
Psykologspesialist Torunn Støren
2
Disposisjon
• Bakgrunn: Egne traumer en risikofaktor for psykisk uhelse hos barnet (hvordan
påvirker traumer mødrefungering, både kognitivt, følelsesmessig og kroppslig)
• Kognitivt: tankefeller, grunnleggende antagelser
• Følelsesmessig: angst, depresjon, uforutsigbare og plutselige skift
• Kropp: et dysregulert nervesystem
• Circle of Security – psykoedukasjon som treffer alle tre nivåer
• Hvorfor ? Kan risikoen for generasjonsoverføring av traumer begrenses?
• Målgruppen/diagnostiske vurderinger: Skille mellom enkelttraumer og
komplekse traumer og dissosiative lidelser
• Kriterier for deltagelse i gruppen
• Forberedelser
• Tilpasninger - gjennomføring
• Nytter det?
Psykologspesialist Torunn Støren
3
Om traumatisering og foreldrefungering
• Risikofaktorer:
• Gjentakelse av vold og overgrep
• Ustabil fungering, intens veksling mellom
fjernhet og overinvolvering/overbeskyttelse
• Dårlig følelsesregulering
• Dårlig skille mellom egen angst og barnets
tilstand, dvs svak mentaliseringskapasitet
Psykologspesialist Torunn Støren
4
COS-P
• Psykoedukativt kurs for å hjelpe foreldre til å få trygge barn
• Bygger på tilknytningsteori
• Mentaliseringsfremmende
• Belyser:
•
Hva er viktig for at barn skal kunne utvikle seg og bli trygge?
•
Hvordan forstå barnets behov og signaler best mulig?
•
Hvordan virker erfaringer fra egen oppvekst inn i forhold til samspill
med egne barn?
•
Hvordan håndtere utfordrende situasjoner i samspill med barnet?
Psykologspesialist Torunn Støren
5
Circle of Security
Parent attending to the child’s needs
I need
you to
Watch over me
Delight in me
Support My
Exploration
Help me
Enjoy with me
I need
you to
Protect me
Comfort me
Delight in me
Organize my feelings
Welcome My
Coming To You
Always: Be BIGGER, STRONGER, WISER and KIND
Whenever possible: Follow my child’s need
Whenever necessery: Take charge.
© 2000 Cooper, Hoffman, Marvin & Powell6
COS- grafikken illustrerer tre systemer:
Utforskingssystemet
-
Illustrert ved toppen av «sirkelen».
Tilknytningssystemet
-
Illustrert ved bunnen av «sirkelen».
Omsorgssystemet
-
Illustrert ved hendene på «sirkelen».
© 2000 Cooper, Hoffman, Marvin & Powell
7
Problem på toppen
FILM 8
© 2000 Cooper, Hoffman, Marvin & Powell
Problem på bunnen
© 2000 Cooper, Hoffman,Marvin &
Powell
NEMO
9
Cue og miscue
 Ved cue (signal) gir barnet åpent gi uttrykk for sine behov/
følelser da det tidlig har lært at omsorgspersonen tåler og er i
stand til å møte dette.
 Ved miscue (feilsignal) – gir barnet ikke uttrykk for sine behov/
følelser da det tidlig har lært at omsorgspersonen ikke tåler
dette.
Psykologspesialist Torunn Støren
10
Problem på toppen
© 2000 Cooper, Hoffman, Marvin &
Powell
11
GONE
12
Mamma, når jeg blir vanskelig (frustrert,
krevende, opprørt, ute av kontroll):
Min atferd betyr egentlig at
jeg trenger at du:
•Tar styring
•Er god mot meg
•Trøster/roer meg
•Blir med meg helt til vi
forstår denne følelsen som
virker for stor for meg alene
•Hjelper meg å vende tilbake
til det jeg holdt på med, fra
et nytt ståsted
“Jeg
vet
ikke
hvordan
jeg skal
håndtere
følelsene
mine
akkurat
nå.”
REPARASJONSSIRKELEN
Hjelper mitt barn til å stole på at vårt trygge forhold (nesten)
alltid gjør at alt blir bra igjen.
© 2000 - Cooper, Hoffman, Marvin & Powell
13
14
Haimusikk
Haimusikk er en metafor for uro som enkelte foreldre opplever når
barnet viser normale behov/ følelsesuttrykk.
Omsorgspersonen er urolig uten reell grunn.
Haimusikken kan skape brudd i relasjonen da forelder blir emosjonelt
utilgjengelig.
Haimusikk handler om foreldrenes erfaringer fra egen barndom.
Målet er en bevisstgjøring over egen haimusikk for slik å bedre
kunne møte barnets behov/ følelsesuttrykk.
Haisommer / Video – Kapittel 5 - Scene 2
Psykologspesialist Torunn Støren
15
Hvem er deltagerne?
- Mødre til barn i alder 6mnd – 11 år
- Diagnoser:
kompleks PTSD
komplekse dissosiative lidelser
personlighetsforstyrrelser
- Følges opp i individualterapi
Psykologspesialist Torunn Støren
Hva er et traume?
1) Selve hendelsen skjer (f eks drap, voldtekt)
2) Reaksjonen (fysisk, følelsesmessig, kognitivt) innebærer smerte, frykt,
hjelpeløshet, skrekk
3) Overveldelse, personens naturlige mestringsstrategier makter ikke å
håndtere hendelsen
4) Ettervirkninger, personen opplever negative psykiske konsekvenser av
hendelsen
Psykologspesialist Torunn Støren
Det er ikke hendelsen i seg selv som er traumet
• Hendelsen skal være av en slik usedvanlig truende eller
katastrofal art at den ville være en påkjenning for nesten
enhver
• Traumatisering medfører nesten alltid en krisereaksjon, men
ikke alle kriser er traumer
• Ikke alle eksponert for alvorlige hendelser blir traumatisert –
avhengig av tilstedeværelse av ulike beskyttelsesfaktorer
Psykologspesialist Torunn Støren
Typologi av traumatiske hendelser
Tilfeldige traumer
Menneskeskapte
traumer
Type 1 traumer
-Enkelthendelse
-Akutt livstrussel
-uventet
-Trafikk ulykke
-Yrkesrelaterte traumer
-Kriminalitet, fysisk vold
-Seksuelle eller fysiske
Type 2 traumer
-Gjentatt
-Vedvarende
-Uforutsigbar utvikling
-Vedvarende
-Seksuelt/ fysisk
(politi, brannmann)
-Industri ulykker
-Kortvarige
naturkatastrofer
naturkatastrofer
(oversvømmelse)
-Teknologiske
katastrofer (giftutslipp)
Psykologspesialist Torunn Støren
fornærmelser
-Bevæpnet ran
-husbråk
misbruk av barn,
alvorlig neglect
-Emosjonell neglect
-soldat, krig, tortur
-Kidnapping, fengsling
PTSD
Har vært utsatt for en enkeltstående traumatisk
hendelse
Har symptomer som flash-backs, mareritt,
panikkangst, depresjon og unngåelse.
Har ellers lite symptomtrykk og har godt funksjonsnivå
Har ofte godt utbytte av bearbeidende behandling
Psykologspesialist Torunn Støren
Komplekse traumer
Gjentatt traumatisering over tid, ofte i ung alder
Eksempler: Incestutsatt i ungdomstid, omfattende
krigstraumer, torturerfaringer, alvorlig mobbing,
familievold
Bredere spekter av symptomer: relasjonsvansker,
vansker med følelsesregulering, spiseforstyrrelser,
dårlig selvfølelse, selvskading, aggresjon,
stemningslidelser
Kan ha en del dissosiative symptomer
Stor og heterogen gruppe
Psykologspesialist Torunn Støren
Dissosiative lidelser
• Lang og alvorlig traumehistorie som startet
i svært ung alder (prepubertalt).
• Har et bredt kluster av dissosiative
symptomer, i tillegg til andre
traumerelaterte symptomer
• Har en oppsplittet personlighet i forskjellige
deler
Psykologspesialist Torunn Støren
Def. av dissosiasjon
Latin: ”dis” = av, ”sosiere”= forene adskille/ avspalte
(motsatt av assosiere)
Dissosiasjon er
- En spesiell form for bevissthet hvor hendelser som vanligvis
har sammenheng, er atskilt fra hverandre
- En ubevisst reaksjon ved traumatisering
- Hvor traumet har en intensitet og kompleksitet som gjør det umulig
for bevisstheten å integrere opplevelsen
- Hvor minnet blir bevart langs ulike modaliteter både perseptuelt,
emosjonelt, tankemessig og/eller verbalt i ikke-sammenhengende/
fragmenterte elementer
Psykologspesialist Torunn Støren
Eksempler på dissosiative symptomer
(Nijenhuis et al., i Anstorp, Benum, Jakobsen (2006), s.78)
Psykoforme
symptomer
Somatoforme
symptomer
Negative dissosiative
symptomer
Fjernhet
Hukommelses-tap
Nummenhet lammelse
Deler av kropp er uten
følelse
Positive dissosiative
symptomer
Gjenopplevelse
Høre stemmer
Smerte, kramper,
rykninger
Kroppslig flashback
Psykologspesialist Torunn Støren
Reaksjoner på fare
A
K
T
I
V
E
R
I
N
G
Sympatisk aktivering; Kamp/Flukt
Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur
Parasympatisk aktivering: Frys / Underkastelse:
Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning,
Bedøvelse
Psykologspesialist Torunn Støren
Overaktivering
Flukt eller Kamp
•
•
•
•
Første reaksjon på fare
Fordøyelsen hemmes
Hjerte- og pustefrekvens øker
Blodgjennomstrømning til armer,
ben og store muskelgrupper øker
• Økt muskeltonus
• Fokusert oppmerksomhet
Psykologspesialist Torunn Støren
Underaktivering
Frys og underkastelse
• Når faren ikke kan unngåes
• Hjerte- og pustefrekvens går drastisk
ned
• Redusert muskeltonus
• Blodgjennomstrømning til muskler og
lemmer reduseres
• Bedøvelse
Psykologspesialist Torunn Støren
Tilknytning
•
•
•
•
Fremste forsvarsstrategien hos
barn
Søker nærhet og trygghet
Påkaller oppmerksomheten til
trygghetspersoner, for eksempel
ved skrik/gråt
Den voksne beskytter og regulerer
barnet
Psykologspesialist Torunn Støren
Psykologspesialist Torunn Støren
Misbruk i barndommen
• Lavere IQ, dårligere hukommelse og
oppmerksomhet
• Vansker med emosjonell prosessering
• Mindre hjernevolum, større ventrikler
• Forandringer i en rekke strukturer
(Pre-frontal cortex, hippocampus,
amygdala, corpus callosum, cerebellum
etc.) og i aktivitet
• Ofte høy komorbiditet og mulige andre
årsaker
(Hart and Rubia, 2012)
Psykologspesialist Torunn Støren
• ”Traumet påvirker den voksne hjerne, men
det organiserer barnets”
• Pia Risholm Mothander, 2001
Psykologspesialist Torunn Støren
”Trauma survivors have symptoms instead of memories” (Harvey, 1990)
Fysiologisk overaktivering
Psykomotorisk agitering
Søvnproblemer
Mareritt
Skam
Selvforakt Flashbacks
Håpløshet
Redusert konsentrasjon
Lettskremt
Årvåkenhet
Sosial angst
panikkanfall
Kronisk smerte
Muskel/skjelettplager
Stoffmisbruk
Spiseforstyrrelser
Numming
Redusert interesse
Irritabilitet
Depresjon
Suicidalitet
Traumatisk
hendelse
Psykologspesialist Torunn Støren
Dissosiative symptomer
Og lidelser
Fisher, 2005
Grad av sårbarhet avhenger av hvilken grad
det har vært beskyttelse tilstede:
- Ikke traumatiserende reaksjoner: foreldre
som beskyttelse
- Traumatisering: Mangelfull beskyttelse,
emosjonell eller fysisk utilgjengelighet
- Alvorligst traumatisering: Beskytteren blir
”bøddel” (eks. incest)
Psykologspesialist Torunn Støren
Personer som krenkes kan utvikle
negative kjerneoppfattelser
•
•
•
•
•
•
•
•
•
«Det er ingen der for meg»
«Mennesker forlater meg»
«Det er ikke trygt å elske noen»
«Det er ikke trygt å være nær»
«Jeg kan bare regne med meg selv»
«Jeg er hjelpeløs»
«Jeg har ingen kontroll»
«Jeg kan aldri bli lykkelig»
«Jeg er ikke trygg»
Psykologspesialist Torunn Støren
Traumatisering kan påvirke
foreldres evne til:
• å holde barnets sinn i sitt
• å tenke om følelser og føle om tanker
• å arbeide for å forstå seg selv og barnet og dermed være i
stand til i størst mulig grad å forutse barnets handlinger,
gjennom forståelse av behov og følelser
• å handle på en måte som støtter barnet i forhold til indre
og ytre utfordringer
• å skape trygg tilknytning
Psykologspesialist Torunn Støren
Traume og tilknytning
–
A. Trygg tilknytning som beskyttelse mot traume
• Barnet forventer å bli tatt vare på når det strever
– B. Usikker- avoidant
• forventer negativ reaksjon hvis man utrykker behov.
• barn utsatt for traumatisering/overgrep som viste unngående mønster
– lærer å regulere atferd, men synes lite i stand til å kommunisere eller forstå
emosjonelle signaler hos både andre og seg selv. Mao vet de hvordan å håndtere
kognisjon men ikke affekter (Pat Crittenden)
– C. Ambivalent
• usikker på om hjelp vil komme, overinvolvering, innvadering, ofte fra «enmeshed
families» - kan i liten grad regulere og skille ut egne følelser
– D. Disorganisert tilknytning
• Lyons-Ruth 1991; 80% av sped-og småbarn utsatt for traumatisering /evt misbruk viste
disorganisert tilknytning; ingen fast strategi for å håndtere frykt, lite evne til
selvregulering, økt risiko for psykisk lidelse
• Forekomst i populasjonen generelt – 12-15% (Jsendoorn m fl)
• Predikerer for dissosiative lidelser, motstridende og inkoherente meningsstrukturer og
relasjonelle signaler (Ogawa et al)
Psykologspesialist Torunn Støren
36
Alvorlige og gjentatte traumer
påvirker altså:
• Tanker
• Følelse
• Kropp
• Behandlingstilnærminger må ta hensyn til
alle disse tre nivåene
Psykologspesialist Torunn Støren
Toleransevinduet – en tilstand der du kan lære
Overaktivering – ROE NED
Faresone
Hyperarousal
Frontallappene hemmes: fører til impulsivitet, risikoatferd, dårlig
dømmekraft, lettskremthet, panikk, gjenopplevelse, selvskading,
avhengighetsatferd, fiendtlighet
Trygghetssone
(Toleransevindu)
Faresone
Hypoarousal
Underaktivering – VEKKE OPP
Nummenhet, tomhet, ”ikke tilstede”, avflatet affekt
Nedsatt kognitiv fungering og bevissthet, lavt kognitivt tempo
Fiksert på skam, fortvilelse og selvhat, offeridentitet
Psykologspesialist Torunn Støren
38
Utfordring
Fortid
Før
Fremtid
Etter
NÅ
Trygghet er sentralt– også for
deltakerne!
•
•
•
•
•
•
•
•
Forutsigbarhet
Rutiner
Holde tidsrammer
Gi god informasjon
Undersøke forventninger
Våre forventninger til deltagerne
Kontinuitet
Fokus på nåtid
Forberedelser
Gi grunnleggende informasjon
Regler og rammer for gruppedeltagelse:
Taushetsplikt
Kommunikasjon I gruppen
Fokus på nåtid
Fraværsregler
Samtidig individualterapi
Kontrakt
Undersøke forventninger
Same procedure….
•
•
•
•
•
•
Oversikt over datoer
Inngangs”rituale” med grunning
Mange gjentagelser
Pause
Avslutningstekst
Hyppige grunningspauser
Time out for mor: til sans og samling…
• Psykoedukasjon: hva, hvorfor og hvordan
• Få mer kognitiv avstand til overveldende følelser. Fra
refleks til refleksjon
• Eget arbeid (å begynne å legge merke til vante
mønstre)
• Hjelp til selvregulering: Sansearbeid i nåtid, øvelser
• Forberedelse foran kapitler vi vet er særlig triggende
• Utvidelse av relasjonene vis a vis «Being with»
(venner, besteforeldre, andre)
Gode metaforer og hjelpesetninger
• Toleransevinduet
• Kort og lang vei i hjerne
• Indre vegg
• Jeg gjør så godt jeg kan
• Røykvarsleren
• Oksygenmasken
Psykologspesialist Torunn Støren
44
Toleransevinduet - igjen
• Viktig: Å ha kunnskap om
toleransevinduet
• Gjenkjenne at nå er jeg utenfor
toleransevinduet
• Hva er det første lille skritt som kan få
meg tilbake innenfor “toleransevinduet”?
• Lag i “fredstid” en liste over hva som
hjelper deg når du er overveldet
Et eksempel:
refleksjon
RefleksjonON
500ms
Røykvarsler
Handling
Automatisk reaksjon
12-30 ms
Trigger
Rask vei: Emosjonell ”røykvarsler”
Treg vei: Mulighet for ny læring
Psykologspesialist Torunn Støren
46
Psykoedukasjon – hvorfor?
• Fra sykeliggjøring til normalisering: Minske skam, forvirring
og følelse av å være gal.
• Fra fremmedfølelse til tilhørighet: jeg er ikke alene om å ha
det sånn
• Fra selvbebreidelse til selvanerkjennelse
• Undring og nysgjerrighet: symptomets funksjon
• Passivitet: dette skjer og det er ingenting jeg kan gjøre med
det, noen må hjelpe meg
• Fra pessimisme: det vil alltid være slik – det kommer aldri til
å bli annerledes til endringsoptimisme: slik er det nå, men
det kan endres
• Gir rasjonale for eget arbeid og motivasjon til å prøve noe
nytt
Hvorfor øvelser?
- Triggere bruker sansene som inngangsport: Gjenopplevelse,
påtrengende minner, flashbacks fra fortid
- Øvelser blir ”motmedisin”: Sansene brukes som
inngangsport til erfaringer i nåtid
- Verktøy for å regulere egen aktivering
- Tilbake til her og nå
- Skille mellom før og nå
- Styrke evnen til å være her og nå
- Gir mer opplevd kontroll
- Inn i toleransevinduet
- Bottom-up
Psykologspesialist Torunn Støren
48
Øvelser er som verktøy, man trenger et utvalg
Orientering
Grunning – forankring
Visualisering
Se forskjell på den gang da og NÅ
Positivt selvsnakk: jeg gjør så godt jeg kan
Søvnteknikker
Roe/vekke
Progressiv avslapning
Pusteteknikker
Psykologspesialist Torunn Støren
49
Gi rasjonale for grunningsøvelser
• Øvelser kan hjelpe deg til å få mer kontroll
• Nå kroppen din erfarer at den er tilstede i nåtid vil det
bli en større avstand til det vonde du har opplevd
• Over tid kan slike øvelser gjøre en forskjell slik at du
gradvis kan påvirke både hvordan du føler deg og hva
du gjør
• Hjernen skiller ikke mellom det vi gjør og de vi tenker
• Øvelser kan danne nye ”spor” i hjernen – eks når
toppidrettsutøvere forestiller seg at de kjører løypa
Eks på introduksjon til her – og nå øvelse
Først psykoedukasjon:
”Når kroppen er underaktivert trenger vi å gjøre noe for
”vekke” den. Det kan gjøres gjennom de ulike sansene vi
har: hørsel, smak, berøring, lukt, bevegelse. Bare det å
vende oppmerksomheten aktivt mot noe vil kunne høyne
energien og skjerpe fokuset. I underaktivering er det
vanlig å oppleve all form for aktivitet som krevende og
tung. Det går an å begynne i det små, du kan for
eksempel begynne med noe du vet at du orker å gjøre”.
Psykologspesialist Torunn Støren
51
Øvelse: ORIENTERING
•
•
•
•
La blikket gå rundt i rommet.
Tre ting/farger du ser
Tre lyder du hører
Tre ulike teksturer – som du kan berøre
Psykologspesialist Torunn Støren
52
Grunning
Grunning er en metode for å
kontakte nåtid ved bruk av ulike
sanser.
Dette er nyttig når pas er dysregulert
og desorientert.
Grunning (sentrering, jording)
• Fellesbetegnelse for teknikker med følgende hensikt:
– tilbake i toleransevinduet
– regulere følelser
– forankre en i nåtid
• Teknikker som fungerer via distraksjon, ved at man
fokuserer utover på den ytre verden fremfor innover
mot selvet
– lærer en måte å håndtere følelser via å erkjenne at man kan
moderere dem
– over tid kan evne til å møte vanskelige følelser øke, etter som en
opplever å ha mer kontroll over dem
• Ikke det samme som avslappingsøvelser!
Forskjellige typer grunning:
•Vekke/roe kropp tilbake til her- og nå
•Reguler pust
•Stå støtt. Jorden/gulvet bærer deg
•Fokuser, tell, se på detaljer, snakke høyt til seg selv
•Ta kontakt
•Sansearbeid som forteller om nåtid
•Legge merke til forskjeller
•Trøste seg selv
•Orienteringsrespons
Øv på en god dag, for å kunne bruke når er i krise.
Grunning
i ytterkant av kropp
• La oppmerksomheten din gå til:
• Føttene i gulvet
– Kontaktflate, stamping, send styrke ned
• Lårene og baken på setet av stolen
• Ryggen mot rygglenet
• Hendene mot hverandre
– Hva legger du merke til: styrken, temperaturen..?
Psykologspesialist Torunn Støren
56
ØVELSE: ”Vekke kroppen”
•
Sett deg i en stilling som er behagelig for deg, rimelig oppreist og rimelig
avslappet. Forsøk å bevege fingrene og hendene. Så kan du legge den ene hånden
over den andre, og klappe på oversiden av håndbaken. Fortsett med å klappe rolig
oppover armen, helt opp til nakken. Gjør dette i det tempo og med den styrken
som passer for deg. Klapp opp og ned på armen til du kjenner at du har kontakt
med den og at du kan bevege den fritt. Bytt deretter arm og gjør det samme på
motsatt side. Deretter kan du klappe deg lett med hendene eller fingrene i ansiktet
og hodebunnen. Dersom andre deler av kroppen kjennes fjerne eller numne, kan
du også klappe der. Hele tiden kan du tilpasse styrken og tempoet slik at det
passer for deg. Trenger du en pause underveis så unn deg det. Da kan du
undersøke effekten av det du har gjort. Har det skjedd noe med energien? Pusten?
Stemningen? Pulsen? Du kan også klappe opp og ned på bena. Når du synes du
har klappet nok, kan du på ny undersøke effekten av det du har gjort. Har det
skjedd noe med energien? Pusten? Stemningen? Pulsen? Du kan også undersøke
om det er noe mer du trenger å gjøre for å komme inn i toleransevinduet.
Psykologspesialist Torunn Støren
57
Hvorfor øvelser med fokus på pust?
•
•
•
•
Traumatisering låser og hemmer fri pust
Pust påvirker sentralnervesystemet
Pust påvirker spenningsnivået i kroppen
Lengre utpust enn innpust aktiverer det hvilende
nervesystemet, nedregulerer aktivering
• Kraftig pust, særlig innpust aktiverer det aktive
nervesystemet, høyner aktivering
Psykologspesialist Torunn Støren
58
Grunning med føttene
• Øvelse: Ta kontakt med underlaget. Skyv føttene varsomt
mot gulvet. Kjenn at gulvet bærer. Undersøk hvordan du
trenger ha bena for å oppnå kontakt. Du kan undersøke litt.
Kanskje trenger du å krølle tærne. Eksperimenter med å finne
det rette trykket mot gulvet. Du kan enten skyve føttene mot
gulvet eller stampe føttene. Det kan være det er nok med en
fot i gulvet. Prøv ut å finn ut hva som kjennes best. Vær
oppmerksom på det som skjer i bena.
Psykoedukasjon om:
• Stressbegrensning
• Forutsigbarhet i hverdagen
• Hvordan kan du unngå situasjoner hvor du blir
trigget?
• Hva kan du gjøre for å holde deg «her og nå»?
(innenfor toleransevinduet)- selvsnakk, her og nå
orientering, grunningsøvelser, bevegelse,
• Hva kan vi gjøre for å hjelpe deg?
-aktiviteter, avtale felles «tegn»
Psykologspesialist Torunn Støren
Ikke bare psykoedukasjon
•
•
•
•
•
•
Etablering av en tillitsfull kontakt
Positiv redefinisjon av barnet
Påpeking av positive trekk i omsorgsgivers praksis
Verbalising og ledet bevisstgjøring
Dele erfaringer i gruppe
Personliggjøring og innlevende formidlingsform
Psykologspesialist Torunn Støren
Ingen “plankekjøring”…..
• Uforutsette reaksjoner på flere
psykoedukative elementer i COS-P
• Uvante tolkninger:
Pedofiliassosiasjonen til Bert Powels
demonstrasjon av «being with»
Haimusikken – også paradoksal
reaksjon: farligst når det er stille
• Vekket skam og skyld
• Terapeutens motoverføringer
Erfaringene fra modums poliklinikk
• Vanskelig å få tilstrekkelig kontinuitet i 1.
gruppe – regler og rammer nødvendig
• Materialet var veldig relevant, men kunne
være triggende, viktig forutsetning at pas
hadde stabiliseringskurs og individualterapi
ved siden av
• Fokus på nåtid helt nødvendig
• Mange repetisjoner, flere ganger på hvert kap
Psykologspesialist Torunn Støren
63
Noen av triggerpunktene i programmet:
• Første møte: hvordan vi gir omsorg er resultat av hvordan vi ble
gitt omsorg ( den største redselen er å gjenta)
• Faren ved å slippe barnet ut i «den store og farlige verden»
• Faren ved å la barnet stole på og bli avhengig av noen
• Trigget av å se hvor lite «being with» man hadde med seg fra
egen barndom
• Demonstrasjonen av «mean» trigger direkte flashbacks
• Både til egen barndom og til egen atferd mot barnet
• For streng for å ha kontroll?
• For «weak» fordi man er redd for å gjenta sinne/vold mn selv
har opplevd?
• «Gone» – hva med når man faller ut – dissosierer?
Psykologspesialist Torunn Støren
64
Særlige «hot spots»
• Redsel for å gjenta, beslutning om ikke gjøre
det kan føre til motsatt grøft (overbeskyttelse
og «weak»)
• Sårhet og usikkerhet på hvordan « being with share emotions» var i egen barndom
• Ulike haimusikker, øverst eller nederst på
sirkelen,
• Refleksjon over evnen til å skille egne og
barnets tilstand
Psykologspesialist Torunn Støren
65

similar documents