Det gjennomsiktige arbeidslivet

Report
Det gjennomsiktige arbeidslivet
Tommy Tranvik
Senter for rettsinformatikk
UiO
Rapporten
•
Holdninger til og erfaringer med innføring/bruk av feltteknologi
– Elektroinstallasjon og energiforsyning, renhold, hjemmetjenesten, sikkerhet,
kollektivtransport, varetransport og veidrift
•
Fokus på forholdet mellom arbeidsgivers kontrollbehov og de ansattes personvern
•
Datagrunnlaget:
– Intervjuer med (a) 16 leverandører og (b) tillitsvalgte, verneombud og ledere i 50 virksomheter
– Skriftlig materiale: produktpresentasjoner, saksdokumenter, instrukser, lokale avtaler,
Datatilsynets kontrollrapporter
•
Ikke representativt utvalg
– Overrepresentasjon av store (og mellomstore) virksomheter med ordnede partsforhold
– Flere tillitsvalgte og verneombud enn virksomhetsledere ble intervjuet
De viktigste feltteknologiene
• Elektrobransjene: Elektroniske kjørebøker, flåtestyring og håndholdte
dataenheter
• Renhold: Håndholdte dataenheter, radiofrekvensidentifisering (RFID) og
elektroniske kjørebøker.
• Hjemmetjenesten: Håndholdte dataenheter integrert mot interne
datasystemer, for eksempel elektroniske journaler
• Sikkerhet: Håndholdte dataenheter, strekkodesystemer og elektroniske
kjørebøker
• Kollektivtransport: Flåtestyringssystemer, elektroniske billettsystemer og
sanntidsinformasjonssystemer
• Varetransport: Flåtestyring, digitale fartsskrivere, håndholdte dataenheter
og strekkodesystemer
• Veidrift: Flåtestyring/integrerte produksjonsstyringssystemer og
håndholdte dataenheter
Tendenser
• En bevegelse fra isolerte kontrolltiltak til ITinfrastruktur med innebygd kontrollkapasitet
– Synliggjøring, sentralisering, fjernstyring og
desentralisert tilgang
• Behandling av opplysninger om ansatte
– Økende registrering av opplysninger på individnivå
– Opplysningene registreres på flere måter
– Opplysningene analyseres og presenteres på nye
måter
– Flere har tilgang til opplysningene
Elektrobransjene
• Elektronisk kjørebok og håndholdte dataenheter mer
utbredt enn flåtestyring
• Flåtestyring oppfattet som mer problematisk enn
elektronisk kjørebok
• Håndholdte dataenheter oppfattet som minst
problematisk
• Konkrete eksempler på misbruk var primært knyttet til
elektronisk kjørebok
Formål
• De viktigste formålene med bruken av feltteknologi
–
–
–
–
Regeloverholdelse
Rasjonalisering/effektivisering
Dokumentasjon av arbeidet
Personellsikkerhet
• Formålene med elektronisk kjørebok var få og relativt
konkrete
• Formålene med flåtestyring var (vanligvis) flere og noe
mindre konkrete
• Formålene med håndholdte dataenheter ble lite
diskutert
Innføring
• Formålene trumfet vanligvis personvernhensyn
• Samtykke lite brukt
• Informasjon til de ansatte og drøftelser med tillitsvalgte
• Tre hovedtyper prosesser
1.
2.
3.
4.
Eksklusjon
Skinninnflytelse
Reell medvirkning
Kooptering («gisseltaking»)
• Reell medvirkning preget virksomheter med (a) aktive tillitsvalgte
som hadde (b) støtte i den lokale klubben og (c) et relativt godt
forhold til ledelsen
Reaksjoner og motstand
• Større skepsis til flåtestyring enn til elektroniske
kjørebøker
• Liten skepsis til håndholdte dataenheter
• Tre reaksjonsmønstre ved innføring av elektronisk
kjørebok eller flåtestyring
– Aktiv motstand – organisert eller ad hoc-aktivisme
– Omforent enighet – inngåelse av lokale avtaler
– Fatalisme – Que Sera Sera
Misbruk
• Generelt – relativt mange rapporter om misbruk av opplysninger
• Flest rapporter i elektroinstallasjon, energiselskaper og varetransport
• Misbruk var særlig knyttet til formålsutglidning
– Opplysninger om ansatte ble brukt til andre formål enn hva som var avtalt
eller informert om
– Opplysninger fra ulike datakilder ble sammenstilt med hverandre for å avdekke
avvik, for eksempel håndholdt dataenhet og elektronisk kjørebok
– Omvendt bevisbyrde for de ansatte
• Mørketall
– Mange rapporter om mistanker om misbruk
– Mistankene var vanskelige å bekrefte/avkrefte
– Brudd på lokale avtaler var vanskelig å oppdage
Hva ble rapportert?
• Eksempler på formålsutglidning:
– Spørsmål om punktlighet ved oppmøte
– Spørsmål om pauser og stoppesteder
– Spørsmål om kjøring på fritiden
– Spørsmål om hastighetsovertredelser
– Spørsmål om private småærender
– Spørsmål om arbeidstid og timeregistrering (blant annet ved
sammenstilling av opplysninger registrert i kjøreboken og på
håndholdte dataenheter)
• Flere får tilgang enn hva som er avtalt
• Ledelsen sjekker kjørebøkene når dette ikke er tillatt
• Misforståelser – opplysninger «tatt ut av sin kontekst»
Tredjepartskontroll
• Andre enn arbeidsgiver registrerte eller hadde tilgang til
opplysninger om ansatte
–
–
–
–
Leverandører
Kunder
Oppdragsgivere
Offentlige myndigheter
• Svekket kontroll med egne opplysninger
• I elektrobransjene – bompengebrikker, kameraovervåking og
adgangskontroll hos kunder/oppdragsgivere oppfattet som
problematisk
• Færre rapporter om konkrete episoder med tredjepartskontroll enn
i enkelte andre bransjer (varetransport og sikkerhet/vekterbransjen)
Konsekvenser
• Personvern – en følelse av å være under oppsikt, utrygghet,
mangelfull kontroll med egne opplysninger
• Arbeidsmiljø – økt konfliktnivå, svekket tillit, tidspress, mindre
autonomi/selvstendighet
• Maktforskyvning – økende disiplinering (ansvarliggjøring på
detaljnivå), sortering
• Enkelte rapporterte om ingen eller positive virkninger
– Økt trygghet for overholdelse av lover og regler
– Bedre personellsikkerhet
– Lettere å dokumentere arbeidsutførelsen
• Mer rasjonell eller effektiv drift
– En forhåpning snarere enn en realitet?
Lover og regler
• Arbeidsmiljøloven kapittel ni, personopplysningsloven (tariffavtaler,
lokale dataavtaler)
• Til dels store mangler mht. lovetterlevelse
– Størst problemer når det gjaldt personopplysningsloven
– Noe mindre problematisk når det gjaldt arbeidsmiljøloven
• Lovetterlevelsen noe bedre i virksomheter med lokale avtaler
• Tillitsvalgte minst like viktige som ledelsen for graden av
lovetterlevelse
• Varierende syn på bistanden fra nasjonale aktører (forbundsnivå,
Datatilsynet)

similar documents