Læren om sjelen - psykologiarendal

Report
 Psyche > sjel
 Logos > lære
 Vitenskapen om atferd og mentale prosesser
 Beskriver og forklarer atferd eller handling
 Hvorfor handler vi som vi gjør
 Kan ikke observeres direkte
Kan også kalles perspektiv
Antikken
 Sokrates (470 – 399 f.Kr.)
 Sjelen var evig
 Tilhørte en annen verden
 Hadde et liv også før vi ble født
 Da visste sjelen alt og så alt klart
 Platon (427 – 347 f.Kr)
 Kropp og sjel var adskilt
 Sjelen er derfor fri
 Aristoteles (384 – 322 f.Kr.)
 Sjelen hadde begrenset frihet
 Kropp og sjel var mer som en helhet
 Men sjelen var evig og tilhørte egentlig en annen verden
 = et dualistisk menneskesyn
500 – 1700 e.Kr.









Opptatt av hvem som skulle ha makt
Stadig kriger og trefninger
Jordbruket var i sterk utvikling
Folk flest var fattige
Fra 1300 – tallet ble man igjen opptatt av sjelen og dens
betydning
De lærde prøvde å forstå sjelens betydning
Hvilke kunnskaper måtte man ha da?
Så bakover mot antikken
To sett forklaringer ble brukt
 Mekanisme kontra vitalisme og dualisme
Mekanisme
 Mennesket og menneskets atferd er et system av
mange sammensatte deler som fungerer etter fysiske
lover.
 (Galileo Galilei og studiet av himmellegemer, Isaac
Newton og forholdet mellom fysiske gjenstander)
 Hjertet > sjelens bolig > sentral del av blodomløpet
Vitalisme
 Alt liv inneholder en energikilde, sjelen
 Kan ikke forklares ved hjelp av mekanikk og naturlover
 Energikilde tilstede hos individet
 Men man kunne vanskelig forklare hva denne kilden
virkelig var
Dualisme
 Også en reaksjon mot
mekanismen
 Større vekt på forholdet
mellom kropp og sjel enn
vitalistene
 To klart atskilte deler som
måtte ses i sammenheng
 René Descartes (1596 –
1650) skilte mellom en
sjelelig del (bevisstheten)
og en fysisk del (verden
omkring)
 René Descartes Dualisme
Fakultetspsykologi
Empirisme og assosiasjonisme
Fakultetspsykologi
 Fra 1750-årene var interessen for sjelen stigende
 Opptatt av hvilke oppgaver den hadde (funksjon)
 Og hvordan den var satt sammen (struktur)
 Sjelelivet ble beskrevet etter hvilke evner eller krefter
(latin: fakulteter) sjelen hadde
 To hoveddeler
 Den rasjonelle delen, erkjennelsen


Det vi kan vite innse og forstå
Fornuften, forstanden og vår tenkende evne (intellektet)
 Den irrasjonelle delen, drifter følelser og vilje
 Her ligger også religiøse lengsler og ønske om noe helt
og fullkomment
Disse to hoveddelene er avhengig av hverandre
 Noen prøvde å dele sjelen inn i tre områder, drifter,
følelse og vilje
Empirisme
 Bygger på vitenskapelige undersøkelser av
virkeligheten
 All kunnskap kommer fra virkelige erfaringer gjennom
sanseinntrykk, dvs. noe vi har observert
 Skepsis mot tanken om at noe er medfødt
Assosiasjonismen
 Beskriver hvordan tanker henger sammen og kan
kombineres slik at en tanke fører til en annen osv
 Tenkte seg bevisstheten som en samling av mange
forskjellige deler
 Bygde på Aristoteles teori…
 om at dersom sanseinntrykk likner hverandre, skjer
samtidig eller står i klar kontrast til hverandre, vil det
være med å gjøre assosiasjonene enklere
Vitenskaplig psykologi (fra 1850)
 Påstander må testes
 I Tyskland
 Opptatt av sammenheng mellom sanseinntrykk (stimuli)




og oppfatning.
Oppmerksomhet, reaksjonstid, assosiasjoner, hukommelse
og følelser
Charles Darwin (1809-1882) /artenes opprinnesle, ingen
grunnleggende forskjell mellom mennesker og dyr
Francis Galton (arv og miljø) fysiske og psykiske
variasjoner hos mennesker. Sentralt….
Alfred Binet ( IQ-tester) Brukte statistikk til å forklare
menneskelige forskjeller
Funksjonalismen
 Sjelens struktur
 Bevissthetens innhold
 Sammenheng mellom IQ og tilpasning til miljøet
 Medfødt og instinktivt versus miljøbestemt eller lært
 Læringspsykologi
 Thorndike – katteforsøk
 Pavlov – hundeforsøk (s 166)
Abnormalpsykologi
 Avvikende atferd
 Det unormale kom i søkelyset
 Hvordan skal man rette på unormale avvik i atferd,
tankemønster og følelser
 Jean-Martin Charcot : Hysteri – prøvde å kurere dette
med hypnose
 Legen Sigmund Freud dro til Paris for å lære om disse
nye behandlingsmetodene , hans tanker førte til at han
utviklet nye metoder for kurere psykiske lidelser
(psykoanalysen)

similar documents