Anders Løvlies presentasjon

Report
Tilregnelighetsutvalget – enkelte
sider ved utvalgets mandat,
arbeid og overveielser
Anders Løvlie, sekretær og advokat (H) phd.
Opplegget
1) Mandatet og arbeidet
2) Utilregnelighetsregelen – utvalgets utgangspunkt
•
Straffens begrunnelser
3) Utilregnelighetsregelen – utvalgets overveielser for valg av type regel
•
Medisinsk vs. blandet prinsipp
4) Utilregnelighetsregelen – valg av utilregnelighetsregel
•
•
•
Hvorfor vilkår om psykose?
Hvorfor vilkår om likestilte tilstander?
Hvorfor unntak for selvforskyldte utilregnelighetstilstander?
Straffens begrunnelser
Utvalget er ikke bedt direkte om å vurdere straffens
begrunnelser.
Men: Spørsmålet om utilregnelighet er et direkte utslag av
straffens begrunnelser
Begrunnelsene for straff – og for å ha regler om
strafferettslig utilregnelighet – er mange og sammensatte.
Begrunnelsene vil langt på vei utfylle hverandre – det er
først når disse er motstridende at det er nødvendig å ta
stilling til hvilke begrunnelser som bør gis forrang.
Straffens begrunnelser
Teorier om gjengjeldelse:
Spørsmål: Hvem har evne til å utvise skyld som
gjør gjengjeldelse rettferdig?
Svar: Noen er så uforskyldt avvikende på det
psykiske området at gjengjeldelse ikke er på
sin plass.
Straffens begrunnelser
Teorier om adferdsregulering ( individual- og allmennprevensjon)
Spørsmål 1: hvem har evne til å motiveres av en trussel om straff?
Svar: Det er grunn til å stille spørsmål om trusler om straff virker motiverende på personer som er
sterkt psykisk avvikende. Uansett høyst usikkert om denne effekten oppnås på samme måte som
overfor psykisk friske.
Spørsmål 2: Kan det ha en handlingsdirigerende effekt på friske om de som er uten skyldevne,
likevel straffes?
Svar: Ikke grunn til å tro at den alminnelige borger lar seg motivere av at samfunnet straffer den
sterkt psykisk avvikende.
Spørsmål 3: Kan det å straffe de uten skyldevne bidra til ro i samfunnet?
Svar: Den normalt utviklede rettsbevissthet, den allmenne rettsfølelse, vil i alminnelighet ikke
kreve at straff anvendes i slike tilfeller, snarere tvert imot.
Straffens begrunnelser
Altså: Verken rettferdig eller nyttig å straffe sterkt psykisk avvikende personer.
Nærmere om de uten ansvarsbetingende egenskaper
Spørsmål: Hvem er det som er uten ansvarsbetingende egenskaper?
Svar: reell evne til å velge mellom det som er rett og galt – et presumptivt fritt
handlende menneske. Gjerningspersonen må ha en viss modenhet, sjelelig
sunnhet og bevissthet på handlingstiden.
Hva dette innebærer: Ulike oppfatninger i og på tvers av fagdisipliner som
psykologi, psykiatri, filosofi og juss.
= Kan ikke forventes en endelig avklaring av hva som kjennetegner den grad av
«sjelelig sunnhet» som må til for å straffe et menneske.
Medisinsk vs. blandet prinsipp
Det medisinske prinsipp =
Straffriheten knyttes til en tilstandsdefinisjon angitt ut fra
medisinsk- diagnostiske kriterier.
Et eksempel på en slik regel er § 44 i gjeldende straffelov:
«Den som på handlingstiden var psykotisk […] straffes ikke».
Avgjørende er om det finnes en medisinsk kategori som avgrenser
den gruppen med avvikstilstander som bør falle inn under en regel
om utilregnelighet
Medisinsk vs. blandet prinsipp
Det blandede prinsipp =
Angivelse av en mer eller mindre definert medisinsk tilstand og et begrensende
vilkår. For eksempel:
«Den som på gjerningstiden på grunn av psykisk sykdom var uten evne til å
kontrollere eller forstå betydningen av sin handling, er straffri.»
Ulike typer sammenhenger: psykologisk sammenheng, kausalitet og mer
innholdsløse kriterier
Sammenhengene har til felles: at de på ulike måter omhandler
gjerningspersonens innsikt i handlingen og mulighet til å kontrollere sin adferd.
Vilkårenes funksjon er å angir hva slags psykisk avvikstilstand som må foreligge
før straffrihet innrømmes.
Medisinsk vs. blandet prinsipp
Argumenter – blandet prinsipp:
Pro: Angir tydelig formålet med å ha en utilregnelighetsregel.
Åpner for en konkret og bred vurdering i den enkelte sak
Contra: Vage og uforutsigbare regler – uklart hvilke tilfeller som faller innenfor og utenfor
- Noen problematisere om det overhodet gir mening å snakke om kausalitet mellom tilstand og
handling
- Studier har ikke gitt funn av klare kriterier for den typen sammenhenger som etterspørres
(kapittel 6.9, 7 og 8.4)
- Omstridt i mange land og i litteraturen.
- Ingen utvalget har hatt kontakt med har maktet å tydeliggjøre hva man skal se hen til for å
avgjøre om en slik sammenheng foreligger.
Logisk: Hvorfor kreve sykdom hvis kriteriet er tilstrekkelig?
Medisinsk vs. blandet prinsipp
Argumenter - medisinsk prinsipp
Bruk av medisinsk begrepsdannelse gir rettslivet et empirisk basert verktøy for å
håndtere spørsmål om gjerningspersonens utilregnelighet.
- Motvirker tilfeldige og subjektive overveielser
- Gir en klar avgrensning av utilregnelighetens rekkevidde
- Enkel å utlegge for de som skal anvende den
- Bidrar til et klart skille mellom retten og den sakkyndige
- Lar seg bevise
- Stor treffsikkerhet – gitt riktig begrep
Valg av utilregnelighetsregel
Hvorfor vilkår om psykose?
Psykosen kjennetegnes ved positive og eller negative symptomer
som er av en slik art at de tilsier at vedkommende bør holdes
straffri.
Grunn til å kvalifisere begrepet ut fra formålet – kreve en
symptomtyngde som tilsier at vedkommende ikke evner å
oppfatte omverdenen på en realistisk måte.
En utilregnelighetsregel som på denne måten kvalifiserer et
medisinsk begrep, er nødvendigvis beheftet med en viss vaghet (
men uansett vesentlig mindre enn en regel basert på et blandet
prinsipp)
Valg av utilregnelighetsregel
Hvorfor et vilkår om likestilte tilstander?
Psykosebegrepet er ikke tilstrekkelig
Derfor: en liten åpning for å inkludere andre tilstander:
” Tilstander som utvalget mener kan være aktuelle for straffrihet, er
diabetesrelaterte tilstander, demens, delirium, dissosiative lidelser,
gjennom- gripende utviklingsforstyrrelser, samt særlige
symptomer i tilknytning til kognisjon, persepsjon, emosjonell
tilstand og atferd.” (s. 129–130)
Valg av utilregnelighetsregel
Hvorfor et unntak for selvforskyldte utilregnelighetstilstander?
Straffens begrunnelser gjør seg gjeldende for slike
- skyld
- preventiv effekt
Hvilke situasjoner:
- rus
- seponering av medisiner
Vilkår:
- Fremkallelse av avvikstilstand
- Begått lovbrudd/farlig adferd
- Selvforskyldt fremkallelse
- Rettsstridsreservasjon
Anbefaling:
Straffeloven § 44 skal lyde:
Den som retten anser for å ha vært psykotisk på
handlingstiden eller i en tilstand som med hensyn til sviktende
funksjonsevne, forstyrret tenkning og for øvrig manglende evne til å forstå
sitt forhold til omverdenen, må likestilles med å være psykotisk, er ikke
strafferettslig ansvarlig. Det samme gjelder den som handlet i en sterk
bevissthetsforstyrrelse.
Den som var psykisk utviklingshemmet i høy grad eller tilsvarende svekket,
holdes heller ikke ansvarlig.
Straffeloven § 45 skal lyde:
Den som selvforskyldt har satt seg i en tilstand som nevnt i § 44 første
ledd, kan straffes. Slike til- stander som er en følge av selvforskyldt rus,
utelukker ikke straff.

similar documents