Bedre helse * bedre liv i Østre Agder Interkommunalt samarbeid om

Report
Samhandlingsreformen
2012
”Helse i alt vi gjør”
- fokus på egenomsorg og endring
Bakgrunnen
for
reformen
Hvorfor en ny helsereform ?
Økonomi
Kostnadsutviklingen i Spesialisthelsetjenesten fra 57 milliarder til over 100
milliarder fra 2001- 2010.
Demografi
Eldrebølgen kommer. Vi lever lengre og behov for behandling øker.
Forebygging lokalt
Mer treffsikre og omfattende tiltak knyttet til livsstilsrelaterte sykdom må
forebygges i kommunen. Økning innenfor Diabetes 2, Kols, sykdom knyttet til
overvektsproblematikk og lettere psykiske lidelser.Fortsatt er hjerte/kar –
sykdommer en utfordring tross nedgang siste 20 år.
Kommunene få større ansvar for innbyggernes helse og derved større deler av
behandlingsforløpet
Tre helsereformer på siste 12 år
 Fastlegeordningen 2001
iverksatt gjennom langsiktig og trinnvis iverksettelse (forsøk i fem år)
Allmennlegens reform uten lokalpolitisk innflytelse
 Sykehusreformen – etablering av helseforetak fra 2002
En statlig reform med svært begrenset politisk innflytelse
 Samhandlingsreformen med iverksettelse fra 2012
Kommunepolitikernes helsereform
Helsetilstanden i Norge
Plussfaktorer:
• Levealderen øker - 1970 - 2010 og ”eldrebølge” kommer
• fra 71 år til 79 år for menn - fra 77 år til 83 år for kvinner
• Hjerte/kar sykdom redusert med 60% menn/44% kvinner
• Overlevelsesraten kreft stadig økende
•Barnevaksinasjonsprogrammene oppstart beg av 50 –tallet har utryddet en rekke
sykdommer
•Antibiotika/sulfraprep
•Nye legemidler mot muskel- og skjelettsykdommer
•Psykofarma (medikamenter for mentale lidelser) har gitt betydelig bedre livskvalitet for
psykisk syke
•Ny teknologi innenfor kirurgi
Helsetilstanden i Norge
Utfordringer:
•Flere unge med psykiske lidelser
•15 % av 9 åringene i Norge overvekt
•Flere overlever hjerte/kar og hjerneslag – behov for rehabilitering øker
•25 % har sammensatte lidelser som øker sykefravær og uføretrygding
•Lettere angst- og depresjon øker kraftig (ca 400.000 rammes av ”utbrenhet”)
•200.000 har KOLS eller annen alvorlig lungesykdom
•265.000 har kjent eller ukjent diabetes type 2
• 1 av 5 over 70 år bruker mer enn 10 legemidler i løpet av ett år
•15000 får hofte – eller lårhalsbrudd (8 av 10 kvinner).1 av 5 dør innen et år og 25 %
må på sykehjem
•Feilernæring og legemiddelhåndtering (feil) er et økende problem
Reformens hovedområder med en ny kommunerolle
• Forebyggende og helsefremmende arbeid
hele livsløpet – ”fra vugge til grav” med to nye lover:
folkehelse og lov om helse – og omsorgstjenester
• Nytt finansieringssystem hvor kommunene får mer penger fra
staten som de skal bruke som egenandeler ved sykehusopphol d og
konsultasjoner
Virkemidler og tiltak
Folkehelse
Kommunen
Folkehelse en mer synlig plass i samfunnsplanlegging, arealplanlegging,
kommuneplanarbeid, etablering av boligområder, byutvikling m.m
Loven understreker hovedansvar ved at folkehelsarbeid skal knyttes tettere mot
kommunenes politiske og administrative ledelse ( inn i ordinære plan – og
styringssystemer, eks :plan og bygningsloven).
Fylkeskommune/fylkesmann
Fylkesmann og fylkeskommune skal understøtte med kunnskap og fakta gjennom bedre tilrettelegging av
data fra sentrale registre
Fylkeskommunen skal være initierende og koordinerende og tilføre kommunene kompetanse
Statlig nivå
Nasjonalt – mer bruk av strukturelle virkemidler (pris, regulering og lovgivning) i kombinasjon med
informasjon.
Tverrdepartemental folkehelseplan i løpet av 2012
Nye veiledere, nye handlingsplaner for tobakk, ulykker, kosthold og mer fysisk aktivitet, mer forskning
Mer av alt: handlingsplaner, veiledere, kampanjer , rådgivning,
Virkemidler
Rettslige
-lov om folkehelse (stat, fylkeskommune og kommune
-lov om kommunale helse – og omsorgstjenester
-lovpålagte samarbeidsavtaler helseforetak og kommune
Økonomiske
- kommunal medfinansiering (foreløpig somatiske pasienter)
- betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter
- kommunal øyeblikkelig-hjelp enhet (hele døgnet)
Faglige
-veiledere, retningslinjer, prosedyrer
-kvalitetsindikatorer
-nye kompetansekrav med tilpasset opplæring
Organisatoriske
-Frisklivssentraler
-lokal medisinske sentre
- samarbeidsmodeller med helseforetak og mellom kommuner
Ambisiøse mål for kommunal
pleie – og omsorgssektor
• Omsorgsplan 2015 /Demensplan 2015/Nevroplan 2015
Full sykehjemsdekning innen 2015
Perioden 2008 – 2015:
•12.000 nye plasser
•12.000 nye stillinger
•Lovfesting av dagtilbud for alle demente
• Kommunal øyeblikkelig-hjelp enhet
• Kompetanseløftet 2015 vil inneholde tiltak innen:
- kompetanseutvikling
- praksisnær forskning
-IKT
Fastlegenes rolle i ny kommunerolle
mål: en mer integrert legetjenesten
• veksten av leger skal til kommunene
• ny fastlegeforskrift i mai mnd med nasjonale
kvalitets- og funksjonskrav og økt rapportering (mer
lov, mindre avtalerbasert).
• allmennlegetjenesten skal ta mer del i individrettet
forebyggende arbeidet
• legevakttjenesten skal videreutvikles
• fastlegenes ansvar for øyeblikkelig hjelp til egne pasienter
tydeliggjøres
• flere utdanningsstillinger i kommunene
Helsefaglig forbindelse
Pasientfaglig samhandling mellom fastlege – sykehus – og
kommunehelsetjeneste
Nyetablert kommunikasjonsform med elektronisk samhandling (fastlegesykehus og kommunehelsetjenesten) som styrker pasientsikkerheten og
effektiviserer tjenesten
Planlegger fra 2012: En del av den nye strategien er å
skape en økonomisk forbindelse mellom nivåene
Kommunal medfinansiering
Kommunene får økonomisk medansvar for medisinske innleggelser og konsultasjoner
i spesialisthelsetjenesten, og vil få overført midler i størrelsesordenen 4,2 milliarder
kroner fra SSHF til å betale sin del av kostnadnen (20 %).Maks 30.000.- for en pasient.
Betalingsplikt utskrivningsklare pasienter
Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første
dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene til å etablere tilbud for
disse pasientene. (380 døgnplasser (NPR) x 4000.-)
Kommunal døgnbasert øyeblikkelig – hjelp funksjon
Kommunene får plikt til å etablere tilbud med kommunal øyeblikkelig hjelp og
døgntilbud for pasienter som har behov for behandling eller observasjon.
Plikten skal fases inn i perioden 2012-2015. Tilbudene skal fullfinansieres. For 2012 vil
dette beløpe seg til om lag 260 millioner kroner. (Måltall 2012 – 2013: 120 000
liggedøgn x 4330.- døgnsats inkl kapitalkostnader)
120 000 : 365= 330 senger (6 –8 senger Legevaktskommunene)
Sykehuset får en reduksjon i sine rammer allerede fra
2012 på 46 millioner
Fra 2016: en reduksjon på 130 millioner
To muligheter:
• Redusere volumet på tjenestene fordi kommunene
overtar oppgaver
eller
• Inngå avtaler om å levere tjenester som kommunene
kjøper eller delfinansierer
Ny kommunerolle forebygging og rehabilitering
Forebygging og
behandling for barn og unge
Jordmortjenesten
Spesielt fokus på risikoutsatte gravide
Helsestasjonstjenesten
Fokus barn 0 – 6 år ogutsatte familier.
Forebygging/behandling av
tidlig sykdom og kronikere i
yrkesaktiv alder
Forebygging programmer og
egenomsorg
redusere faren for å utvikle sykdom eller
unngå forverret helsetilstand
Skolehelsetjenesten
Oppfølging av barn 6 – 16 år. Tverrfaglig
samarbeid. Forebygge livsstils
sykdommer. Fokus på psykisk helse..
Etablere behandlingsprogram for
diagnosegruppen livsstilsrelaterte
lidelser (diabetes type 2, Kols, hjerte/kar
og lettere overvekt )
Helsetjeneste i videregående skoler
og Helsestasjon for ungdom
Forebygge psykiske plager.
Røykesluttgrupper. Forebygge overvekt.
Folkehelsefokus.
Forebygge angst – og depresjonsplager
i en gryende/tidlig fase (både yrkesaktive/sykmeldte/uten arbeidsforhold)
Barn og familieteamet
Ambulerende tverrfaglig psykisk
helseteam for barn og unge.
Barnehagen
Tettere oppfølging av barn som er i
utsatte grupper - felles
forebyggingsstrategi kommunale og
private barnehager
Forebygging i skolen
Mer fysisk aktivitet
Møte kronikerpasienter med smertepalger/
sammensatte lidelser
(mulitidiagnosepasienter ) med et bedre
Behandlingstilbud
Forebygging/behandling av
eldre og andre med tunge
pleie – og behandlingsbehov
pleie – og omsorg og
behandling
Forebygging og rehabilitering
Hjemmesykepleie/hjemmehjelp, forsterket
hjemmebasert tilbud ,opptrening, legebesøk,
fallforebyggende tiltak
Behandling i hjemmet etter
sykehusopphold
Ambulerende innsatsteam team for eldre
Utvidet bruk av kortidsplasser
Overgangstilbud sykehus/sykehjem/egen
bolig
Sykehjem med forsterket medisinsk
behandling
- Intermediære avd./forsterket
kortidsenheter
Personellbase for rehabilitering,
hjemmesykepleie
øvrig hjemmetjenesten
Forebyggende individretta tilbud
Forebygging og
behandling for barn og unge
Eksisterende virksomheter:
Barnehage og skoler
Helsestasjonstjenesten
Skolehelsetjenesten
Helsetjeneste i
videregående skoler og
Helsestasjon for ungdom
Forebygging/behandling av
eldre og andre med tunge
pleie – og behandlingsbehov
Forebygging/behandling av
tidlig sykdom og kronikere i
yrkesaktiv alder
Fastlegekontorene
Eget hjem
Frisklivssentraler
(kommunale og/eller
brukerstyrte)
Hel døgns omsorgsplasser
Lokalmedisinske sentre
- observasjonsposter døgn
Sykehjem
Kortidsplasser
Lokalt medisinsk senter
Poliklinikker
- observasjonsposter døgn med
forsterket medisinsk kompetanse
Familiehus / sentre
Barnevernet
Arenaer for egen mestring
Lokalt medisinsk senter innhold
• Samlokalisering av flere helsetilbud på tvers av kommuner
• Røntgenstasjoner – sendes digitalt til sykehuset
• Dialysepasienter
• Kolsbehandling
•Tung rehabilitering (helhetlig behandling av kronikerpasienter)
• Psykiatrisk poliklinikk
• Ambulerende ortopedi
• Nevrologi
• Hørselssentral
• Diabetes
• Forsterket jordmortjeneste
Brukerstyrt rehabilitering
Fredricia Danmark
www.fredriciakommune.dk/EgetLiv/menu/baggrund
Vri tjenestetilbudet fra tradisjonell pleie til omfattende brukerstyrt
rehabilitering i hverdagen
Brukerne får tilbud om trening framfor pleie, selvhjelp
framfor hjemmehjelp
Resultatet er en tenkning som gjør at mange gjenopptar
daglige gjøremål som personlig stell og matlaging i
stedet for at andre skal gjøre det for dem.
Oppgjør med tanken om at eldre skal være passive og motta hjelp
Logo
Frisklivsprofil
Endring av helseatferd
70 % sier fastlegen er viktigste
motivator for endring
Endring er likevel en vanskelig og
tidkrevende prosess
Sosialt felleskap er en viktig ramme
for mange
Dokumentert effektive metoder er et
viktig suksesskriterium
Kommunale Frisklivssentraler
- et tilbud forankret i helsetjenesten
- hjelp til endring av egen helseatferd
-forbindelseslinjen mellom fastlegen og helsetjenesten i kommune
En Frisklivssentral (FLS) er et
kommunalt kompetansesenter
for veiledning og oppfølging
Frisklivssentralen har et
strukturert henvisnings- og
oppfølgingssystem for personer
med behov for å endre
helseatferd.
Sentralen kan i tillegg fungere
som en ressurs og et
kontaktpunkt for andre
helsefremmende tiltak i
kommunen.
Basistiltak
Fysisk aktivitet, kosthold og tobakk
• Endringsfokusert veiledning
Utviklingsområder
• Gruppebaserte
mestringsprogrammer for ulike
diagnosegrupper (tidlig fase)
- Lettere depresjonsplager
- Diabetes, kols, overvekt
- Muskel/skjelett
- Ryggskole/smerteskole
- Tiltak sykefravær
- Bidra til egen mestring
Forebyggingsprogrammer
lokale forsøk
Helsekilden
Pilotprosjekter i Arendal Helsehus
2010 – 2012
en kommunal lavterskelmodell for å
fremme livsstilsendring for røyking,
kosthold og fysisk aktivitet. Tilbyr
individuell oppfølging i form av
helsesamtaler og ulike gruppetilbud
innen fysisk aktivitet og kosthold i 12
uker, med oppfølging i ca ett år.
Etablere behandlingsprogram for
diagnosegruppen livsstilsrelaterte
lidelser (diabetes type 2, Kols,
hjerte/kar og lettere overvekt )
 Forebyggingsprosjekt i Tvedestrand
samarbeid fastleger – fysioterapeut og
kommunen
 Diabetesprosjekt pågår i Risør
(Frydenborgsenteret) sammen med
Gjerstad
Forsøke ut en multidisiplinært
tilnærming rettet mot
kronikerpasienter med sammensatte
lidelser
Forebygge depresjonsplager i en
gryende/tidlig fase (både
yrkesaktive/sykmeldte/uten
arbeidsforhold)
Hjemmeboende eldre : forebygge
innleggelser på sykehus ved å gjøre
forsøk med mer helhetlige tilbud i en
tidlig fase for pasienter
Pasientforløp og samhandling med
sykehuset ved innskrivning og
Medisinsk intervensjon
1) fastlegen diagnostiserer pasienten/ avklarer
inklusjonskriteriene ved bruk av 1) samtale og 2)
bruk av HAD – skjema. Medikamentell behandling
er ikke eksklusjonskriterum.
BEVISSTGJØRING
AKTIVITET
Bevissthetsverktøy
Veiledning i grupper ved
bruk av ulike verktøy
* Kognitiv terapi
* Ennegrammet”
*Oppmerksomhetstrening
*Psykomotrisk fysioterapi
Gruppebaserte
mestringsprogram
Bevegelsesverkøy
•Løping
•Sykling
•Spinning
•Gruppetreninger
•Tur i skog og mark
•Svømming
Egenbehandling
LÆRING
Hjemmeoppgaver og jevnlig bruk av innlærte
bevissthets – og bevegelsesverktøy
MESTRING

similar documents