Retorikk

Report
Retorikk
Retorikkemnene i utkastet til ny læreplan
Fagressurser på NDLA
Forslag til noen enkle muntlige oppgaver (Vg1)
Retorisk analyse til eksamen
• Sju av tolv oppgavesett 2009–2011
inneholder oppgaver som ber om
retorisk analyse
• Analyseobjekter
–5 leserinnlegg, kronikker o.l.
–2 reklameannonser
Kilde: Jonas Bakken: Retorikk og muntlig kommunikasjon; LNU-seminar om revidert læreplan jan/feb 2013
Retorikk i gjeldende plan
• Vg3
• Kjennskap til noen begreper
• Analyse, ikke produksjon
Retorikk i forslag til ny læreplan
• Retorikkemner på alle tre årstrinna
• Kjennskap til noen begreper
• Produksjon og analyse
Kilde: Jonas Bakken: Retorikk og muntlig kommunikasjon; LNU-seminar om revidert læreplan jan/feb 2013
Forslag til ny læreplan
Retorisk analyse kommer inn tidligere
• ”gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på” (10. trinn)
• ”forklare argumentasjonen i sakprosatekster ved å bruke kunnskap fra
retorikken” (Vg2)
Analysen på Vg3 beholdes
• ”skrive essay og retoriske analyser på hovedmålet”
• ”bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i
ulike sakprosasjangere”
Kilde: Jonas Bakken: Retorikk og muntlig kommunikasjon; LNU-seminar om revidert læreplan jan/feb 2013
Forslag til ny læreplan
Analyse av alle slags uttrykksformer
• Kompetansemålene står under «Språk, kultur og litteratur»
• Analyse av muntlige, skriftlige og sammensatte tekster
Praktisk muntlig bruk på Vg1 og Vg2: to nye kompetansemål
• ”bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner” (Vg1)
• ”bruke kunnskap om retoriske appellformer i diskusjoner og presentasjoner”
(Vg2)
Forsøk på bedre progresjon, men bare delvis vellykka?
Kilde: Jonas Bakken: Retorikk og muntlig kommunikasjon; LNU-seminar om revidert læreplan jan/feb 2013
Retorikken – en trussel mot den gode saklige
argumentasjonen?
Gunnar Skirbekk: ”Norskfaget – kva skal vi med det?”
Norsklæreren 1/2013:
•
•
•
•
Retorikken får for stor plass i læreplanen
Retorikkunnskap kan misbrukes - retorikken er ”a-moralsk”
Vinne debatten eller komme til ny erkjennelse i fellesskap
Overtale vs. overbevise – fokus på retorikk kan føre til at vi glemmer dette
viktige skillet
Har Skirbekk rett?
• Vil den som har de beste saksargumentene, alltid bli lyttet til?
• Eller tilslører et ensidig fokus på saksargumentasjon (logos) maktforhold
som er avgjørende for hvordan et budskap blir tatt imot?
• Kan innhold sees løsrevet fra form?
For øvrig er saklighet og relevans på ingen måte glemt i verken
gammel eller ny læreplan:
”lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante
og saklige argumenter i diskusjoner” (Vg1)
”gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne
argumenterende tekster” (Vg1)
”skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig
argumentasjon” (Vg2)
”lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier
og ta stilling til innhold og formål” (Vg3)
Eller hva med dette kompetansemålet fra 10. trinn:
”drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende”
Avgrensing av retorisk begrepsapparat
Sentralt: de tre appellformene (etos, logos, patos)
Andre begreper som kan være nyttige:
•
•
•
•
Arbeidsgangen fra idé til framføring av talen (retorikkens disipliner)
Oppbygning (disposisjon) av en presentasjon eller et innlegg
Kairos – å tilpasse talen til kommunikasjonssituasjonen (konteksten)
Kravene til språkbruk: Et språk som er korrekt, klart, vakkert og tilpasset
tale- eller skrivesituasjonen.
Lesetips: Retorikk: kunsten å overbevise (Liv Alveberg)
Introduksjonsvideo Vg1: de tre appellformene
https://ndla.no/nb/node/77361
Oppgave Vg 2 SF: Analyse av en presentasjon
https://ndla.no/nb/node/106805
Vg 1: Talesituasjonen (konteksten)
https://ndla.no/nb/node/73861?fag=27
Vg 1: Grunnoppskrift på presentasjon, tale og innlegg
https://ndla.no/nb/node/73846?fag=27
Festtalen
https://ndla.no/nb/node/77282?fag=27
Bursdagstale
• Hyperenkel festtale
– som kan bygges ut etter hvert
• Bidrar til godt klassemiljø
• Lag liste over når elevene i klassen har bursdag.
• Hver gang en elev har bursdag, skal en av klassekameratene holde en liten tale for vedkommende.
• Skjematisk opplegg som starthjelp
Bursdagstale
 Kjære …………………………………!
Denne uka har vi igjen et bursdagsbarn blant oss. Det
er …………………………………, og han/hun har/hadde
bursdag på …………………………………. .
Det er mye hyggelig å si om ham/henne, men jeg vil nøye meg med å nevne
tre ting: For det første ……………………………………… . For det andre ………………..
Og sist, men ikke minst, ……………………………………………………………….. .
 Jeg gratulerer hjertelig med dagen, og foreslår at vi alle synger bursdagssangen
for ham/henne!
Enkle høytlesingsoppgaver
• Hvordan styrker en god framføring styrker talerens etos,
• øker publikums interesse og velvilje og
• appellerer sterkere til deres følelser enn en tørr og
kjedelig framføring
• Kort sagt: En god framføring er mer overbevisende!
Oppgave: Elevene skal finne en ”Slik får du”-medietekst og
lese tittel, ingress og eventuelt en til to setninger til høyt for klassen –
med stor innlevelse!
Noen forslag til korte tekster
Tekst 1
Artikkel 1 fra FNs erklæring om menneskerettighetene
Alle mennesker er født frie med samme menneskeverd og menneskerettigheter.
De har fått fornuft og samvittighet og skal leve med hverandre som brødre.
Tekst 2
Den kloke haren
Det hadde vært uår i skogen, og det begynte å bli snaut med mat. Dyrene holdt møte
for å rådslå om hvordan de skulle dele på det lille som var. Haren bad om ordet og sa
kjekt: ”Jeg synes at alle dyrene skal dele likt, jeg!” ”Det var en ganske god tale”, svarte
løven, ”men den ville vært enda bedre om den hadde hatt skarpere klør og tenner!”
(Fra Æsops fabler)
Noen forslag til korte tekster
Tekst 4
Tre kaninar
Tekst 3
Tre kaninar i eit bur
smaug seg ut og tok på tur.
Den som er i vinden
Blåser ofte
bort
Tre kaninar. Kvite skinn
for av stad mot høgste tind.
(Tor Åge Bringsværd)
Tre kaninar. Kor dei skvatt
då det rasla i eit kratt.
Der var reven raud å sjå.
Gjett kven han fekk auga på.
Tre kaninar i eit bur.
Dei tar aldri meir på turl
Tekst 4
Fiskediktet
Ansjosen er en liten fisk
som fanges i bokser og spises.
Boksen henges i
en liten snor etter
båten
som kjører rundt
til
boksen er full.
Fordi ansjosen er en sky
og liten
og mistenksom ensom fisk
hender det ofte at
båten må seile om
på havet i mange år.
Det er det verste
jeg har hørt.
(Arvid Hanssen)
(Trond Botnen)
(Yndlings)skoene mine
• ”Lavterskel-oppgave” (emne, vanskegrad)
• Kan varieres etter behov:
• ta med sko på skolen og presentere dem, eller
si noe om de skoene en har på seg
• presentere egne sko, eller partnerens
(par-oppgave)
• Struktur på presentasjonen:
innledning (kort)
saksframstilling (mest omfattende)
argumentasjon (kort)
avslutning (kort: konklusjon, anbefaling)
• Kan også brukes i fremmedspråksundervisningen
Yndlingsskoene mine
•
•
•
•
•
•
•
•
Hva er yndlingsskoene dine?
Hvilken farge og hva slags utseende har de?
Hva slags materiale(r) er de laga av?
Hvor er skoene dine produsert?
Hvor, når og hvorfor fikk du skoene?
Hvilke steder har du besøkt i disse sko?
Hvorfor er dette favorittskoene dine? Hvilke
egenskaper ved skoene setter du størst pris
på?
Har skoene også noen svake punkter?
For de dristige … Random Power Point Challenge! Idé: Edmund Dudley
http://legyened.edublogs.org/2013/03/10/random-power-point-challenge/
Noen NDLA_ressurser for Vg2 og Vg3 (og Vg1?)
Eksempel: en valgappell
Oppgaver - En strategi for å overbevise
Retorisk blikk på reklamefilmer
Retorisk blikk på reklamefilmer
Retorisk blikk
på en
reklameannonse
http://ndla.no/nb/node/60727?fag=27
Apropos etos …
… litt moro til slutt
- og noen gode argumenter når du skal
overbevise elevene dine om at det er viktig
å lære seg noe så kjedelig som rettskrivning.
Eller å si én ting om gangen!
http://www.korrekturavdelingen.no/
K4Skammekroken.htm
Kilde: Guttorm Hveem
http://www.korrekturavdelingen.no/
K4Skammekroken.htm
http://www.korrekturavdelingen.no/
K4Skammekroken.htm
http://www.korrekturavdelingen.no/
K4Skammekroken.htm
http://www.korrekturavdelingen.no/
K4Skammekroken.htm
http://www.korrekturavdelingen.no/
K4Skammekroken.htm
Baklengs planlegging
• Tenk som en vurderer: Hva vil være tilstrekkelig og tydelig
bevis for kompetanse?
• Mål, undervisning og oppgaver må henge sammen.
• Start med måla!
• Bryt ned kompetansemåla og gjør dem forståelige og konkrete
for elevene: Hva skal elevene kunne/gjøre/forstå når de er ferdig
med opplegget?
• Lag oppgaver og kriterier for oppgavene.
• Planlegg undervisninga til slutt.
Videoforelesning med Henning Fjørtoft, Program for lærerutdanning, NTNU
Takk for meg!

similar documents