Melkeproduksjon i Danmark – ingen gre

Report
A K T U E LT
Melkeproduksjon i Danmark
En times flyreise fra Sola til
København og en kort biltur
derfra møter vi et melke­
produksjonsmiljø som kan ta
pusten fra selv en jærbu.
Kubesetninger fra 300 – 600
kyr er blitt det vanlige, noen er
større, - og utviklingen stopper
ikke med dette, skal vi tro
danskene.
Bv
Eirik Stople
En gruppe jærbønder fikk i forrige uke
besøke 6 danske melkeprodusenter
på en studietur om logistikk i kufjøs i
regi av Norsk landbruksrådgiving Rogaland, Klepp Rekneskapslag og Susanne Pejstrup.
8
Best i Danmark
Søren H. Madsen har en besetning på
500 jersey årskyr og har gjennom flere
år oppnådd et oppsiktsvekkende godt
resultat. Han er best i Danmark og har
et dekningsbidrag på 18 000 kroner
per årsku. De nest beste ligger på 1213 000 kroner, og middelet ligger på
10 000 kroner per årsku.
- Det handler om hele tiden å ha
full oppmerksomhet på det jeg driver
med, sier Madsen. Dette oppnår han
ved å ha en felles “timing” på hele besetningen med sesonginndeling etter
New Zealandsk modell, som er nokså
uvanlig også i Danmark. Kalvingen
er konsentrert til tiden 15. juni til 15.
august. - Dette er en tid med 100 %
fokus på kalvingen og på oppvekstforholdene for kalvene, forteller Madsen.
Senere er det full oppmerksomhet
omkring inseminering. Og slik går årshjulet, inndelt i perioder. En kan ikke
konsentrere seg om alt hele tiden, er
Madsen sin erfaring. Han har 6 ansatte
og deltar selv aktivt i driften. Han legger stor vekt på å ha en fast struktur
i arbeidet og gode arbeidsrutiner. De
bruker melkestall og melker 3 ganger
i døgnet i deler av laktasjonsperioden.
Vi legger merke til at siste melkingen
for dagen starter kl 21.30.
Liggebåsene er fylte med sand fra
egen gård. Sanden skal ha en rund
kornstørrelse på maks. 0,02 mm og
ikke inneholde leirfraksjon. Madsen
mener at sand er det beste underlaget
for kyrne, og at den medvirker til et
sklisikkert gulv. Ulempen er økt slitasje
på pumper og gjødselrenner. Han etterfyller med sand ved behov, og daglig
forbruk er 5-6 kg sand i hver liggebås.
Han har valgt fast gulv i gjødselrenna
og begrunner dette med at fast gulv
gir mindre ammoniakkfordamping
enn ved bruk av spaltegulv. Gulvet blir
skrapt med minilaster. Det er viktig å
skrape ofte med tanke på klauvhelsen.
Madsen har to parallelle fjøs med
felles utvendig fôrgang . De to fjøsa
har til sammen en kapasitet på 620
liggebåser til kyr og 255 liggebåser til
Utendørs hytter for kalveoppdrett. Foto: Torfinn Nærland
kviger. Det er utvendig mosjons-og
oppsamlingsområde med opplegg for
utvelgelse av enkeltdyr ved for eksempel inseminering. Fjøsene, med kun
liggebåser og uteareal, samt utvendige
plansiloer og gjødsellager, kostet 13
millioner danske kroner i 2010. Det
er lagt stor vekt på å bygge enkelt og
rasjonelt.
Søren Madsen driver en ren melkeproduksjon. Oksekalvene blir avlivet.
Han har en meierileveranse på 7 374
kg/årsku (9 707 kg EKM), med en fettprosent på 5,63 % og en proteinprosent på 4,07 %.
Besetningen er ute på beite gjenn­
om hele sommeren, og det er vanlig
med kalving ute. Kvigene beiter helt
fram til november. Madsen driver i
et nedbørsfattig område, ca 700 mm i
året. Til sammenligning har Sola årlig
11-1200 mm.
Danskene har et imponerende opplegg for fôrdyrking. Det er ikke uvanlig at en dyrker over 90 % av fôret på
gården. De må supplere eget fôr med
proteinråvarer og mineraler. Søren
Madsen hadde følgende opplegg for
fôrdyrkingen: 4000 dekar gras og mais,
500 dekar vårbygg, 250 dekar hvete og
250 dekar raps.
Fôret tildeles med en selvgående
fullfôrmaskin. Alle kyrne får lik tilgang
på fôr og det blir ikke tildelt ekstra
kraftfôr i melkestallen. Dette er trolig
mulig fordi alle kyrne er på tilnærmet
samme laktasjonskurve.
Legging av mais i plansilo 22.10. 2012
A K T U E LT
– ingen grenser…
Utvendig fôrgang betjener begge fjøsa til Søren Madsen. Legg merke til godt takutstikk over fôrtrauet. Foto: Torfinn Nærland.
Kalveoppdrett
Selv om de hadde god kontroll på kalveoppdrettet, er kalveoppdrett krevende i store besetninger. Diarè og lungebetennelse er de store utfordringene.
De fleste plasserer spekalvene enkeltvis ute i små kalvebokser og flytter dem
senere over i små hytter i grupper på 5
– 7 kalver. De bruker halm som underlag. Noen har et drenerende spaltegulv
under halmen. Rikelig med frisk luft er
helt avgjørende for kalvene sin helse.
Norske forhold
Vi spør reiseleder og økonomisk rådgiver i Klepp Rekneskapslag Torfinn
Nærland om hvilken overføringsverdi
besøket har til norske forhold. - Vi
må selvfølgelig justere besetningsstørrelsen til det som er aktuelt hos oss,
sier Nærland. Han legger generelt
vekt på at bonden må utrede prosjektøkonomien for ethvert byggeprosjekt.
Det må synliggjøres at en sitter igjen
med tilfredsstillende arbeidsvederlag
etter investeringen. Dessuten er det
avgjørende at bonden tar ut de økonomiske marginene i produksjonen.
Eksempelvis varierte dekningsbidraget per liter melk uten tilskudd (2010
tall) fra kr 3,22 i gjennomsnittsgruppa
til kr 3,87 for de som ligger i den beste
enden. Nærland understreker videre
at en må analysere ressursgrunnlaget
på garden. Store leieutgifter til melkekvote og jordleie kan gjøre prosjektet
uinteressant. Noen har undervurdert
omkostningene med det vi kaller et
”dekk- og dieseljordbruk”. En mulighet for å komme i gang i en presset
økonomisk situasjon er å tenke utbygging i flere faser. - Begynn utbyggingen
med det som gir økte inntekter og arbeidsbesparelse, avslutter Nærland.
Det er viktig at vi får utviklet en
uavhengig og kompetent lokal bygningsrådgiving for landbruksbygg.
Norsk landbruksrådgiving Rogaland
har tatt denne utfordringen ved å ansette Hallgeir Gravelsæter som bygningsplanlegger.
Viktig med god planløsning
Susanne Pejstrup i firmaet Logistikk og Ledelse-Lean
farming var guide på turen. Hun har bred erfaring med
planlegging av store løsdriftsfjøs og legger stor vekt på at
en må tenke fleksibelt.
Fleksibilitet er nødvendig fordi produksjonen varierer
gjennom året og over tid, og fordi det vil komme nye produksjonsmetoder. Hun påpeker videre at en må tenke
langsiktig, og hun spør utfordrende: - Hva drømmer du
om å oppnå med produksjonen? Hvor lenge tenker du
selv å drive? Hvordan ser bygningsmassen ut om 10 år,
om 20 år? - Du bør planlegge slik at det kan utvides i
etapper, enten ved å bygge i lengderetningen, eller ved å
legge ny bygning ved siden av 1. byggetrinn, sier Pejstrup.
En bør bruke mye tid på å planlegge framtidig utforming av gården og tilstrebe egne områder for fjøs/dyr,
maskiner, gjødsel, fòr, bolig / tun.
Når en så kommer til valg av fjøs og detaljutforming
av fjøset, er det en rekke forhold som en må ta hensyn
til. Dette er komplekst og krevende. God logistikk er et
nøkkelbegrep. – De gode arbeidsbesparende løsningene
er ofte enkle og billige, men de må bygges inn i planløsningen fra starten, avslutter Susanne Pejstrup.
9

similar documents