Blå listes program 2013-2014.docx - Valg til Studentparlamentet og

Report
Blå liste
Program 2013-2014
Kvalitet fremfor kvantitet – Studentlokaler – Bedre treningstilbud
Følg Blå liste på Facebook og Twitter. Besøk vår hjemmeside.
1
Innhold
1. Innledning
1.1 Programmet
1.2 Listen
2. Grunnsyn
3. Hovedsaker
3.1 Kvalitet fremfor kvantitet
3.2 Studentlokaler
3.3 Bedre treningstilbud
4. Forskning og utdanning
5. Læringsmiljø
6. Internasjonalt
7. Miljø
8. Likestilling
9. Velferd
10. Kultur
11. Organisasjon og studentdemokrati
1. Innledning
1.1 Programmet
Dette programmet beskriver politikken vi har tenkt å føre i Studentparlamentet ved Universitetet i
Bergen og Velferdstinget i Bergen i valgperioden 2013-2014. Ved å stille til valg på listen forplikter vi oss
til å stemme i tråd med programmet på møtene. Ved behandling av saker som ikke er omtalt i
programmet står vi fritt til å stemme etter egen overbevisning.
Programmet består av ti kapitler i tillegg til denne innledningen. I kapittel 2 beskriver vi vårt grunnsyn,
eller vår ideologi om du vil. I kapittel 3 beskriver vi våre hovedsaker ved dette valget. I kapittel 4-11
beskriver vi vår politikk etter tema. I en del tilfeller kunne vi skrevet om samme politikk i flere kapitler,
da de i stor grad overlapper. For eksempel er et godt læringsmiljø avgjørende for god utdanning. Vi har
for ordens skyld valgt å holde disse to områdene adskilt. For å unngå at programmet blir for langt
inneholder hvert kapittel bare en kort beskrivelse av temaet, etterfulgt av en liste over ting vi vil arbeide
for etter valget. Punktene er nummerert for å gjøre programmet enklere å bruke, men er ikke i prioritert
rekkefølge.
2
1.2 Listen
Vi er en liberalkonservativ liste i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen og Velferdstinget i
Bergen. Høyres studenterforening i Bergen støtter listen, og mange av oss er aktive i foreningen. Den
har imidlertid ingen makt over vår politikk, og medlemskap i foreningen er intet krav for å stå på listen.
Tilknytningen til Høyre gir oss innflytelse over partiets nasjonale politikk. Ved valget i fjor fikk vi 23,5
prosent av stemmene. Det gav oss fem seter i parlamentet og to i Velferdstinget. Etter valget i fjor ble
listetopp Yngve Høiseth valgt inn i Studentparlamentets arbeidsutvalg. 6. mars i år ble han valgt til leder
av parlamentet etter at forrige leder trakk seg. Ved årets valg ser listen slik ut:
1 Yngve Høiseth
20 Kristine Hals
2 Susann Strømsvåg
21 Sindre Dueland
3 Haakon Alseth Aafedt
22 Anette Pollen
4 Heidi Fuglesang
23 Fredrik Punsvik
5 Torstein Sandaa-Johansen
24 Elise Loftheim
6 Arne P. Sandvik
25 Chris Jørgen Knudsen Rødland
7 Eivind Storm-Olsen
26 Christine Tandberg Bugge
8 Ragnhild Victoria Hus Fagerbakke
27 Henrik Andersen
9 Christopher Johnsen
28 Emilie Mølbach-Thellefsen Stray
10 Live Kroknes Berg
29 Petter Haraldsen
11 Kristoffer Johansen
30 Niklas Halvorsen
12 Jon Fredrik Hole
31 Emil Hollingen
13 Sebastian Aguirre
32 Kjersti Løwehr
14 Mia Milde
33 Mats Engdal Johansen
15 Andreas Høglund
34 Ronny Blankenberg
16 Kristine Prestby
35 Øystein Sundnes
17 Marius Olaussen
36 Peter Luis Hoen Hiorth
18 Hannah Atic
37 Charlotte Spurkeland
19 Trond Agnar Eide Ulstein
38 Eirik Stenby Hauge
3
2. Grunnsyn
Som nevnt over deler vi et liberalkonservativt grunnsyn. Temaet i dette programmet er forsknings- og
utdanningspolitikk. Vi vil derfor ikke her gå inn på vårt grunnsyn generelt, men i stedet nevne noen
premisser det legger for vår forsknings- og utdanningspolitikk. Disse er individuell frihet og likhet og
politikkens begrensninger.
Individuell frihet og likhet: Folk skal ha frihet og mulighet til å ta egne valg, og de skal behandles mest
mulig likt. Dette innebærer også at folk må stå til ansvar for sine valg. Vi motsetter oss paternalisme,
altså begrensning av folks valgfrihet av hensyn til dem selv. Vi legger stor vekt på retten til et privatliv.
Forskere og studenter skal kunne ytre seg fritt uten å frykte for stilling, verv eller studieplass. Folk skal
ha like muligheter til å konkurrere om stillinger, verv og studieplasser.
Politikkens begrensninger: Politikk er intet presist instrument. Det er ikke mulig å vedta seg til
perfeksjon. Politikken burde dreie seg om å foreta veloverveide justeringer for å forbedre det vi allerede
har – sakte, men sikkert. I dag er Universitetet i Bergen velfungerende på mange områder, mens det
trenger forbedringer på andre. Det er viktig å ta vare på det som fungerer. Beslutninger bør fattes på et
så lavt nivå som det er hensiktsmessig, aller helst på individnivå. Sentralt fattede beslutninger tar sjelden
inn over seg de lokale og individuelle forhold i tilstrekkelig grad. Politikken bør først og fremst være en
arena for å legge til rette for at folk kan utfylle sitt potensiale.
3. Hovedsaker
3.1 Kvalitet fremfor kvantitet
Mange av de sakene studentene er opptatt av i dag dreier seg om forholdet mellom mengden
tilgjengelige ressurser og antallet studenter. Lesesalsplasser og veiledningen av den enkelte student er
eksempler på dette. Universitetet har i dag flere tusen studenter uten tilstrekkelig finansiering. Når
universitetet tar opp for mange studenter går det hardt ut over utdanningskvaliteten. Vi vil arbeide for
at universitetet ikke tar opp flere studenter enn det er plass til og det er tilstrekkelig antall vitenskapelig
ansatte til å veilede. Det betyr at vi ønsker opptak av færre nye studenter enn i dag.
3.2 Studentlokaler
Noen fakulteter har i dag lokaler der studentene kan samles til sosiale arrangement. All erfaring tilsier at
slike lokaler er avgjørende for samholdet blant studentene. For eksempel fungerer Ad fontes, lokalet til
studentene ved Det humanistiske fakultet, svært godt. Vi vil derfor arbeide for at studentene ved alle
fakulteter får sitt eget samlingslokale. I tillegg ønsker vi å bidra til at de eksisterende studentlokalene får
bedre rammevilkår.
3.3 Bedre treningstilbud
Kapasiteten til SiB trening er i perioder sprengt. Det ligger an til at situasjonen blir enda verre i 2014, når
SiB Sentrum legges ned. Universitetets bidrag til treningstilbudet er i dag stort. Det er avgjørende at
også de andre utdanningsinstitusjonene bidrar til spleiselaget. Vi vil arbeide for å utvide kapasiteten ved
bygging av flere treningssentre og utvidelser der det er mulig.
4
4. Forskning og utdanning
Det er ikke tilfeldig at forsknings- og utdanningspolitikken er det første temaet vi behandler i sin helhet i
dette programmet. Utdanningskvaliteten er vår fremste motivasjon til å stille liste. Utdanningskvaliteten
ved Universitetet i Bergen varierer sterkt. Undervisningsmetodene er ofte avleggs og krever lite av
studentene. Mange vitenskapelig ansatte er ikke tilstrekkelig dyktige til å undervise, og får lite opplæring
og oppfølging. Samtidig er det mye bra som foregår ved universitetet som det er avgjørende å spre og
videreutvikle. Universitetet stiller i en del tilfeller for lave krav til studentene, samtidig som de ikke får
nok veiledning. Høye krav til studentene forutsetter at alle som en har mulighet til å studere på heltid.
Tilstrekkelig studiestøtte og billige boliger og velferdsgoder kan gi alle denne muligheten.
Vi vil arbeide for
1 at universitetet stiller høye krav til alle studenter
2 modernisering av utdanningen ved hjelp av digitale hjelpemidler, slik som videoforelesninger og
PC på eksamen
3 vitenskapelig ansatt som personlig veileder gjennom hele studiet
4 studentaktiv forskning og læring
5 at alle studier ved universitetet legger vekt på kritisk refleksjon og dannelse
6 varierte vurderingsformer
7 å bedre universitetets kvalitetssikringssystem, blant annet gjennom bedre oppfølging av
studentevalueringer
8 at fristene for publisering av pensum og timeplaner overholdes
9 fri tilgang til forskning fra dag én
10 praksis som del av utdanningen for de som ønsker det
11 større frihet til å velge emner innen andre fagområder for å fremme tverrfaglighet
12 tilstrekkelig semesterlengde
13 styrket samarbeid med de andre utdanningsinstitusjonene i Bergen
5
5. Læringsmiljø
Et godt læringsmiljø er avgjørende for å få maksimalt ut av studiene. I likhet med utdanningskvaliteten
er læringsmiljøet ved universitetet varierende. Mange av universitetets bygninger er dårlig vedlikeholdt
og for små. Det går ut over det fysiske læringsmiljøet. Flere fakulteter mangler egnede studentlokaler.
Det gir et dårligere psykososialt læringsmiljø enn vi kunne hatt.
Vi vil arbeide for
1 at alle studenter har tilgang til en god studentarbeidsplass nær sitt fagmiljø
2 studentlokaler ved de fakultetene som mangler dette
3 at universitetsaulaen blir realisert
4 døgnåpne studentarbeidsplasser
5 bedre belysning og vakthold i og rundt universitetets bygninger
6 synlig politi i bybildet
7 helgeåpne bibliotek
8 at universitetet legger godt til rette for fadderuken
9 at universitetet ikke innfører videoovervåkning
6. Internasjonalt
Utveksling gir på sitt beste internasjonal erfaring og nye perspektiver på fag, samfunn og kultur.
Universitetets utvekslingsavtaler er ikke tilstrekkelig kvalitetssikret, og informasjonen er mangelfull.
Universitetet tilbyr en del emner på engelsk, men ikke nok. Noen land krever mer i studieavgift fra
norske studenter enn de krever fra lokale studenter, mens Norge gir studenter fra disse landene gratis
studier. Det kan være vanskelig for internasjonale studenter å bli integrert i studentmiljøet.
Studentparlamentet kan bidra til integreringen av disse studentene ved å arrangere
velkomstarrangement i vårsemesteret når de ordinære fadderstyrene ikke arrangerer velkomst.
Vi vil arbeide for
1 flere emner på engelsk
2 bedre utvekslingsavtaler
3 bedre informasjon om utveksling
4 bedre integrering av internasjonale studenter
5 studieavgift for studenter fra industriland som krever mer betaling fra norske studenter enn fra
lokale studenter (Gjelder ikke utvekslingsstudenter.)
6
7. Miljø
Universitetet i Bergen er en stor institusjon med tilsvarende stor innvirkning på miljøet. Universitetet
kan bli en del bedre til å ta vare på miljøet. Det samme gjelder Bergen kommune.
Vi vil arbeide for
1 kildesortering ved universitetet og i kommunen
2 mer energieffektive bygninger
3 bedre forhold for syklister
4 mindre papirbruk
8. Likestilling
Utdanning er det kanskje aller viktigste virkemidlet for å gi alle muligheter. Da må utdanningen også
være tilgjengelig for alle. I dag er det vanskeligere for folk med nedsatt funksjonsevne å studere enn det
er for andre. Universell utforming av alle sider ved studietilværelsen er avgjørende for å sikre muligheter
for alle. For øvrig skal studieplasser, stillinger og verv gå til de som er best kvalifisert, ikke til de som er
av et spesielt kjønn eller lignende.
Vi vil arbeide for
1 universell utforming
2 at stillinger, studieplasser og verv alltid går til den best kvalifiserte søkeren
9. Velferd
Studentvelferden i Bergen er god, men kan bli bedre. Heltidsstudenten må realiseres. Semesteravgiften
bør ikke økes, da det vil innebære for mye omfordeling studenter imellom. Det er flere muligheter for å
bedre velferdstilbudet uten å øke semesteravgiften. For øvrig trenger studentene økt kjøpekraft. Flere
studentboliger er én måte å oppnå dette.
Vi vil arbeide for
1 at semesteravgiften holdes på dagens nivå
2 egenandel på behandling ved Studentenes psykiske helsetjeneste
3 rimeligere tannlegebehandling for studenter
4 lavere priser i kantinene
5 mulighet for økt og mer fleksibelt studielån
6 flere studentboliger
7 å legge ned legerefusjonsordningen
8 egenandel på veiledning og kurs i regi av Karrieresenteret
9 større kollektivrabatt for studenter
10 bedre kapasitet på SiBs treningssentre
7
10. Studentkultur og frivillighet
Å være student er mer enn studier. Studentene ved Universitetet i Bergen nyter godt av at Bergen har
en levende studentkultur. Som den største utdanningsinstitusjonen i byen har universitetet et særlig
ansvar for å ivareta studentkulturen. Det akademiske kvarter (Kvarteret) er et naturlig nav i dette
arbeidet. Kvarteret har ennå ubrukt potensiale som studentkulturhus som kan utnyttes hvis
rammevilkårene bedres. Det vernede kontorbygget til driftsorganisasjonene ved Kvarteret
(Studentersamfunnet, Aktive studenters forening med flere) ble revet i 2009 som følge av svikt i
grunnen det stod på. Når kontorbygget (villaen i Olav Kyrres gate 53) blir gjenreist, vil det styrke
studentkulturen i Bergen. I tillegg er Hulen og Kulturstyret sentrale aktører i studentkulturen. I dag har
studentpolitikerne for stor innflytelse på studentmedienes budsjetter. En automatisk støtteordning der
mediene får tilskudd etter hvor mye de klarer å skaffe i inntekter fra andre kilder ville redusert
politikernes makt.
Vi vil arbeide for
1 bedring av rammevilkårene til Kvarteret
2 at villaen i Olav Kyrres gate 53 gjenreises
3 at studentpolitikerne får mindre innflytelse over studentmediene ved å innføre automatiske
støtteordninger
11. Organisasjon og studentdemokrati
I tråd med vårt syn på sentral styring bør staten drive mindre detaljstyring av universitetene her til lands.
Studentene ved Universitetet i Bergens medlemskap i Norsk studentorganisasjon koster mye penger.
Disse kunne gått til studentvelferd og -kultur. Nå som det er så små krav til å stille liste til
Studentparlamentet er fakultetsrepresentantene ikke lenger nødvendige. Studenttillitsvalgte på
institutt- og fakultetsnivå bør styrkes. Mange studenter gjør i dag en stor jobb i universitetets styrer, råd
og utvalg. Universitetet burde honorere disse.
Vi vil arbeide for
1 å avskaffe fakultetsrepresentantene
2 å redusere utgiftene til medlemskap i Norsk studentorganisasjon
3 mindre byråkrati ved universitetet
4 mindre statlig detaljstyring av universitetet
5 å styrke studentdemokratiet på institutt- og fakultetsnivå
6 honorering av studentrepresentanter i sentrale styrer, råd og utvalg ved universitetet
8

similar documents