Små barn i barnehagen - Gartnerveien barnehage og habilitering

Report
... et innblikk i utviklingsarbeid i sju
Bærumsbarnehager i perioden 2011 -2014
BÆRUM KOMMUNE
Prosjektet
Små barn i barnehagen
Et av målene i Bærum kommunes handlingsprogram for 2011 – 2014 var
Barnehagen er en viktig læringsarena for barn under tre år. Det skal
gjennomføres fem utviklingsprosjekter rettet mot barn under tre år.
Bærumsbarnehagene ble invitert til å delta med ulike utviklingsarbeid.
Barnehagene kunne søke utviklingsmidler og Barnehagekontoret bidro
med veiledning og koordinering i prosessen
Sju barnehager har gjennomført utviklingsarbeid i sine barnehager
BarnehagenVår Fossum Grendehus
Gartnerveien barnehage
Grindaberget barnehage
Kolsåstrollet barnehage
Nadderudskogen barnehage
Stabekk barnehage
Søråsen barnehage
Fossum Grendehus
Å bruke TEGN TIL TALE for å stimulere barns språkutvikling
Problemstilling
Hvordan påvirkes språkutviklingen når vi bruker tegn til tale som hjelpemiddel?
Vi har brukt tegn til tale og bilder for å stimulere barns språkutvikling både i hverdags situasjoner og i
planlagte aktiviteter.
Mål

Å stimulere barns språkutvikling gjennom tegn til tale
Noen av våre tiltak


Ukens tegn – presentert 3 tegn hver uke
Brukt tegn, bilder og konkreter til eventyr, sang med mere.
Dette har ført til
At personalet har lagt vekt på å stimulere barns språkutvikling i hverdagssituasjoner og i planlagte
aktiviteter.
At vi har opplevd økt språkforståelse for enkelte barn med hjelp av tegn til tale. Noen av barna brukte
aktivt tegn for å kommunisere, eks. tegnet ordet ”ferdig” ved matbordet når man ikke vil ha mer mat eller
”melk” når de ønsket mer melk.
Vi har også opplevd at tegn til tale har økt barns medvirkning i samlingsstunder ved valg av sanger eller
ulike aktiviteter som for eksempel maling, tegning osv.
Personalet har fått en økt forståelse for barns språkutvikling. De har blitt mer bevisst på bruk av tegn til
tale, bilder og konkreter som hjelpemiddel og støtte. De aller minste barna i barnehagen, samt de
flerspråklige barna har god nytte av tegn til tale før de mestrer det verbale språket.
Vi har blitt opptatt av
Forsette å bruke tegn til tale, bilder og konkreter for å støtte barns språkforståelse og som støtte i barns
språkutvikling.
BarnehagenVår Fossum Grendehus
Fossumbakken 12
1359 Eiksmarka
Tlf. 67145290
www.barnehagenvaar.no
[email protected]
Gartnerveien Barnehage
”Små barn og rommet”
-
Rommets betydning for små barns lek og utfoldelse
I Gartnerveien Barnehage er vi opptatt av lekens verdi og at alle barn leker.
Vi ønsker å skape et inspirerende leke- og læringsmiljø, der vi kan fordype oss i hvordan vi kan utvikle
dette videre.
Problemstilling
Hvordan inspirerer rommets utforming med tilgjengelig lekemateriell og fysisk miljø til lek, utvikling og gode
erfaringer hos små barn?
Hva har vi gjort
-
Fordypet oss i barnas lek
Inkludert hele personalgruppen i temaet
Prioritert temaet på møter
Sørget for tilgjengelig lekemateriell
Utviklet barnas miljø slik at det inspirerer
Hospitert hos andre med kunnskap på området
Brukt video som metode på refleksjonsmøter
Vært på kurs
Hva har vi lært
-
At vi må tenke på at prosjektarbeid er en kontinuerlig prosess, der miljøet må utvikles i samspill
med hvor barna er i sin lekeutvikling
Tilrettelegging og bruk av rom er avhengig av et bevisst personale med kompetanse på området
Vi må ikke undervurdere det barn holder på med
Spennende ”ting” kan skje på vei til badet, i garderoben, i en kjøkkenskuff og lignende
Bruk av video gjør at vi ser mer enn det vi normalt ville sett
Ha fokus på det som er bra og som vi ønsker å gjøre mer av og utvikle videre
Kunnskapen må forankres i personalets daglige samvær med barna, kun da kan vi si at vi får til en varig
utvikling som vi kan ta med oss videre i barnehagens praksis.
Gartnerveien barnehage og habilitering
[email protected]
www.gartnerveien.no
Tlf: 67102180
Trollstua og Tyttebærtua (1-3 år)
”Bravo-leken”
Problematikk
”Flere av de små barna strever med kommunikasjon og samspill i tiden før de får verbalt språk”
”Flere barn strever med begrep - og språkutvikling fra de er i barnehagen og videre i skolen”
Innhold
Systematisering og konkretisering av begreper gjennom ord, bilder og gjenstander fra tidlig alder
Brobygging mellom hjerneforskning og pedagogikk
Helhetlig læring gjennom sansene, bevegelser og miljøet. Alt henger sammen og forsterker hverandre,
inni og utenfor meg.
Prosjektet har ført til
- Bevissthet hos de voksne når det gjelder ord vi bruker til de yngste barna: Vi navnsetter det vi ser og gjør,
uten omskriving(voff-voff = hund osv.)
- Skapt et generelt mer bevisst språkmiljø fra de yngste til de eldste barna i barnehagen
- ”Tidlig innsats” har fått et konkret uttrykk
- De ufaglærte har følt seg mer involvert i det pedagogiske arbeidet gjennom ansvar for ”Bravo- runden”
(konkret, enkelt og lystbetont)
Nye spørsmål vi har stilt
- Undervurderer vi de yngste barna?
- Hvordan kan vi gjøre læring til en lek og lek til læring uten at leken begrenses og heller utvides?
- Er det noen gang for tidlig å legge til rette for ”Tidlig innsats?”
- Hvordan kan vi forene pedagogikk og hjerneforskning til det beste for barnas utvikling?
Grindaberget barnehage SA
[email protected]
www.grindaberget.no
Tlf: 413 79 801
Kolsåstrollet barnehage
Små barns inkludering
Problemstilling
«Hvordan inkluderer små barn hverandre, og hvilke virkemidler har vi for å hjelpe de som trenger det?»
Gjør barna prososiale handlinger overfor hverandre og hvordan er de opptatt av hverandre?
Hvordan inviterer de hverandre inn i lek?
Hvor opptatt er barna av de andre barna i barnegruppa på avdelingen?
Hva betyr ettåringene og toåringene for hverandre?
Hva forsterker barnas handlinger?
Hvilke virkemidler har de voksne?
Gjennom prosjektet så vi hvordan barna inviterte hverandre inn i lek, møtte hverandre når de
kom til barnehagen, hvordan de snakket med og om hverandre, og tok kontakt med
hverandre. De eldste bruker kroppen og stemmen for å legge seg på nivået til den de
kontakter/inkluderer, og de viser tydelig at de er opptatt av de yngre og glade for at de er
der, selv om de ikke leker så mye sammen. Barna verdsetter alle barna i gruppen, også de de vanligvis
ikke leker så mye med, pga. alder og utvikling.
Kjønn har i liten grad har noe å si i barns inkludering - alder og utviklingsnivå og interesse er mer
fremtredende. Barna inkluderer og leker på tvers av kjønn.
Det er ikke tilfeldig hva de voksne gjør, deres væremåte og handlinger har stor betydning for hva barna
gjør mot hverandre. Barns væremåte speiler de voksnes handlinger.
Prosjektet har ført til
Vi har blitt flinkere til å legge merke til inkludering blant barna og skrive ned praksisfortellinger. Vi
har blitt mer bevisst bruken av våre virkemidler; å kommentere til barn når de har inkludert
andre og/eller gjort prososiale handlinger og å bruke ICPS som konfliktløsningsmetode. Vi har også blitt
mere reflektert over egne handlinger og det å være en rollemodell.
Praksisfortelling
Vi leker ute på formiddagen. Per og en voksen er i nærheten av porten. Han ser at Pål kommer. Han sier
til den voksne: ”Se der kommer Pål. ”Så roper Per til Pål: ”Kom Pål, kom Pål.” Per roper også til Espen som
er i nærheten: ”Se – nå kommer Pål.” Pål kommer smilende inn porten, og begynner å leke med Per og
Espen. Per og Pål er 2,4 år og Espen er 2,3 år.
Kolsåstrollet barnehage
www.kolsastrollet.no
Nadderudskogen barnehage
Problemstilling
«Hvilke løsninger finner to-åringene selv, når de møter motstand?»
Når vi ser nærmere på barnas reaksjon på motstand, ser vi også deres forhandlinger.
Vi ser store variasjoner i barns måte å håndtere motstand.
Vi ser at vi voksne har problemer med å vente og se hva som skjer. Vi vil forebygge og gripe inn for å
avverge mulige uenigheter mellom barna, og fratar dem muligheten til å øve seg.
Ny kunnskap om hva barn kan og mestrer når de får anledning.
Dette har ført til
Økt bevissthet om:
Betydningen av voksnes blikk mot barnets egne løsninger.
Hvilke strategier det enkelte barnet trenger for å håndtere motstand.
Betydningen av gode rammer for barnet å øve seg innenfor, organisering og graden av hvordan de
voksne deltar.
Barnet må erfare at det kan påvirke for å våge å stå opp for seg, både i forhold til andre barn og til
voksne.
Vi har blitt opptatt av
Hvilken betydning har graden av trygg tilknytning for motet og kraften til å hevde seg?
Er det uetisk å la barn bli lei seg?
Føyer vi barna i for mye, fordi vi ikke klarer å skille på hva som er barnas reelle behov og hva som er deres
ønsker
Nadderudskogen barnehage Tlf:67 51 86 74
[email protected] kommune.no
Stabekk barnehage
«Små barn – Relasjoner»
Kontakt, respekt og ekte kjærlighet
Problemstilling
Hvordan voksnes relasjonskompetanse utvikler/vedlikeholder barns sosiale medfødte evner.
Mål
Barna skal lære å få erfaringer i samspillet mellom barn og voksne.
Fokus på:
bevisste voksne - våre verdier, hvorfor vi er som vi er
barns medvirkning - barna skal føle seg viktige og gode nok som de er, føle trygghet på å tørre og prøve
og oppleve lydhøre voksne
det tredje – samspill – er alt vi gjør i løpet av en dag. Voksne og barn skal ha en lik tilnærming, være
likestilt
Arbeidet har ført til
Vi deler alltid barna inn i mindre grupper på 4-5 barn, og en voksen. Dette skaper nærhet til hvert enkelt
barn.
Barna har hovedprioritet, vi finner en balanse mellom strukturerte aktiviteter og å utnytte situasjoner som
oppstår i barnehage hverdagen.
Tar oss bedre tid til å lese og tolke barnas kroppsspråk.
Sensitive voksne som er mer bevisst på egen væremåte.
Individuell tilrettelegging for hvert enkelt barn.
Spørsmål som har dukket opp
Er vi nær nok barna?
Hvordan må vi som voksne opptre for å skape en trygg relasjon med barna?
Hvordan skaper vi en god dag for små og store?
Stabekk barnehage, avdeling Dal
[email protected]
Telefon: 67 83 26 60
Søråsen barnehage
Det er positivt og utviklende å være 1-åring i Søråsen barnehage
Forutsetninger for arbeidet
16 barn under 3 år er fordelt på 4 avdelinger med til sammen 17 barn fra 1-6 år. Når disse 16 barna er
samlet til lek ute og inne kaller vi det Småbarnsgruppa. Småbarnsgruppa har 4 faste voksne hver dag.
Problemstilling
Hvordan sikre at alle barn i barnehagen blir behandlet med likeverd.
Spørsmål vi er opptatt av
Hvordan omtaler vi småbarna?
Hvordan snakker vi til småbarna?
Hva får småbarna ta del i av de store barna?
Organisatorisk
Småbarnsgruppa blir tettere fulgt opp av de fire pedagogiske lederne. Disse er med de minste barna i lek
og aktivitet, ledermøter, veileder de voksne, planlegger og dokumenterer. Vi planlegger og
dokumenterer mer pedagogisk med vekt på barnas læring og utvikling. Det er laget en progresjonsplan
for barns utvikling av sosial kompetanse, og det jobbes mer systematisk med sosial kompetanse og
fagområdene.
Personalets holdninger
Personalet reflekterer rundt og setter ord på egne holdninger til små barns læring. Vi har gruppesamtaler
om læringssyn, omsorg og oppfølging av de minste barna. Vi har faste veiledninger der vi snakker om de
minste barnas forutsetninger for å leke, tilrettelegging av lekemiljø på barnas premisser og voksenrollen i
leken.
Barnas hverdag
Barna opplever en fast og stabil voksengruppe, som er opptatt av læring og utvikling. Barna får mer
varierte og tilpassete aktiviteter og lekemiljøer. De har lengre samlingsstund hver dag, med mer variert
innhold enn tidligere. Barna får tilpassede utfordringer, og opplever mestring hver dag.
Videre arbeid
Vi fortsetter å jobbe med å utvikle gode læringsmiljøer for de yngste. Et godt klima på avdelingen med
barn i ulike alderstrinn, gjør at de minste får likeverdig behandling og positive forbilder for lek og samspill.
Søråsen barnehage
[email protected]
www.soraasen.no
Tlf. 67 12 55 76
Sluttord
«Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling.
Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav
og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av
personalets kompetanse» (Rammeplan s. 22).
Prosjektene har vært knyttet til satsingsområdet
«Barn under tre år» - et av satsingsområdene for barnehagevirksomheten i Bærum for
perioden 2010-2015.
Barnehagene har drevet utviklingsarbeidene i egne barnehager. Barnehagene har
også vært samlet til kurs og erfaringsdeling.
Kurs med fokus på små barn i barnehagen har vært holdt av Anne Greve, Kristin Wolf,
May Britt Drugli, Trine Klette og Charlotte Johannessen.
Barnehagene har også fått tilbud om kurs med Vibeke Mostad om hvordan drive
prosjektarbeid.
Fire av barnehagene har søkt om og fått tildelt prosjektmidler. Disse barnehagene
skriver egne rapporter.
Prosjektene ble avsluttet 26.03.2014

similar documents