F 12 - 2014

Report
FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER
2014
NR 12 14
DESEMBER
RETURUKE 4
Vanessa bærer uniformen med
stolthet, men nå skal hun reise i sivilt. SIDE 38
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
TRUSSELEN
Bildereportasje
Sikling, strykejern, børsting, glider, glisone, fluor, sandpapir,
voks, rubbing, spray, støv, sliping, klister, temperatur,
luftfuktighet, tape, friksjon, riller, struktur og spenn...
4 DESEMBER 2014
...puh, har vi
glemt noe?
Skisesongen
er i gang – også
i Forsvaret.
DESEMBER 2014 5
Bildereportasje
TIPS: – Det viktigste er tyngdeoverføringen og å holde blikket høyt. Terp nok til at teknikken går automatisk, selv når du blir sliten, sier Erling Jevne.
SMØRETIPS: – Hold det enkelt, og ikke gå deg vill i smørejungelen, sier smøreekspert Truls Hanssen.
– Dette er bra! Bare litt mer vinkel på
armene, så får du mer trøkk, roper Erling Jevne
til en deltaker i diagonalgang.
30 forsvarsansatte fra hele landet med
fulladede pulsklokker og nypreparerte ski har
troppet opp på Nordseter utenfor Lillehammer
for å terpe tyngdeoverføring og drille dobbeldansen. Alle skal gå Birkebeinerrennet i
mars neste år. Da er det fint å få tips av en som
har vunnet rennet hele sju ganger.
– Ok, flott! Da gjør vi det samme, bare uten
staver. Husk å løfte blikket, roper Jevne.
De suser frem og tilbake på et hundremeters
strekk av løypa. Et par minusgrader sikrer at det
tynne snølaget holder seg.
Ressurs. Oberst Rolf Folland er en av initiativ-
takerne.
– Vi lærer om skiteknikk, treningsfilosofi, forberedelser og smøring. Alle ønsker å bli bedre skiløpere og prestere bedre i Birken, sier Folland.
ALT LOGGES: Pulsklokker har blitt allemannseie.
6 DESEMBER 2014
SISTE FINISH: Det siste støvet på skøyteskiene fjernes.
Selv har han gått Birken 15 ganger.
– Vi håper også at de som har deltatt her blir
ressurspersoner i sine hjemmeavdelinger. De
kommer tilbake med kompetanse og
engasjement, og da vil forhåpentlig enda flere
komme seg ut, sier Folland, og peker på
resultater som bedre helse, lavere sykefravær og
til slutt bedre kampkraft.
«Alle ønsker å bli
bedre skiløpere
og prestere bedre
i Birken»
ROLF FOLLAND
Merket er målet. Utpå ettermiddagen står Sølvi
Abbedissen klar for å delta på en skøyteøkt i
skumringen. Hun har gått i Birkebeinerrennet
fire ganger, men ennå ikke tatt merket.
– Dette er en god og tidlig start på sesongen,
og en kjempemulighet for meg til å bli bedre på
ski, sier hun, før følget skøyter seg opp de første
bakkene av skiløypa.
Snart tennes hodelyktene.
Tekst og foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
Forsvarets skiutvalg
■ Ledes av oberst Rolf Folland.
■ Ansvar for at Norge tar medaljer i militære
verdensmesterskap på ski.
■ Skal bringe kunnskap og kompetanse
fra toppidretten til de ansatte i Forsvaret.
»
DESEMBER 2014 7
Bildereportasje
Sølvi Abbedissen
Sivilt ansatt, Oslo.
Har gått Birken fire ganger.
Rekord: Husker ikke.
Tora Fæste
Sivilt ansatt, Kolsås.
Har gått Birken sju ganger.
Rekord: Husker ikke, men har klart merket.
Arild Moen
Løytnant, Værnes.
Har gått Birken fem ganger.
Rekord: 3 timer og 14 minutter.
8 DESEMBER 2014
Ivar Arne Waagen
Major, Rygge.
Gått Birken to ganger.
Rekord: Rundt fem timer.
t
RESTITUSJON: Sesongstarten kan komme brått på noen og enhver, og løytnant Arild Moen hviler ut mellom to langøkter.
VIL DU SE MER FRA NORDSETER?
SE VIDEO PÅ www.fofo.no
DESEMBER 2014 9
FOTO: ERLING EIKLI
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
innhold
FORSIDEN:
F fulgte Vanessa på vei hjem i uniform.
FOTO: ÅDNE SINNES
aktuelt
12 Kort fortalt
Ho ho ho!
14 Kalender
Soldater fra Indre Troms dro til Rovaniemi for å treffe nissen. Men de finske nattklubbene var
minst like viktige. 24
16 Kommentar nå: Jens Barland
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
FOTO: FORSVARET
aktuelt
20 Tannleger uten klarering
22 Fotoikoner
28 18-månederssoldaten
36 Deler ut flere medaljer
38 Dokument: Nå tas uniformen av
38
«Fra min side
dreier dette seg
om en ting:
personellets
sikkerhet.»
HAAKON BRUUN-HANSSEN
Admiral
portrett
52 Utland
Ørland blir dyrere
På soldatenes side
Flybasen for nye kampfly ser ut til å bli 3-4
milliarder kroner dyrere enn antatt 18
I dag ville den tidligere pasifisten vervet seg. Nå er
Tom Kristensen aktuell med soldat-roman. 46
54 Meninger
59 Meniges mening
FOTO: KATARINA HÖIJE
60
«Politiet er helt
avhengig av
Forsvarets
kapasiteter»
ODD REIDAR HUMLEGÅRD
Politidirektør
62 Miniportrett: Erik Anders Coldevin
64 Livet: Robert Mood
Med hevet bryst
Hvis Kaare Robertsen var ung i dag, ville kommandosoldaten
fra annen verdenskrig vært spesialsoldat på Rena. 32
66 Vemork blir TV-drama
68 Film og bøker
70 Miks
72 Kryssord
73 Konkurranser
utland
75 Forsvarets informasjonssider
Urolige Mali
Kvinner og barn jubler for opprørsgruppen som har tatt kontroll over store deler av Nord-Mali.
Den største trusselen er likevel ekstremistiske islamister. 50
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 2. DESEMBER
DESEMBER 2014 11
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD
kort fortalt
redaksjonelt
Hercules i
Sierra Leone
FOTO: ASGEIR SPANGE BREKKE
F er utgitt av Forsvarets forum på
oppdrag fra Forsvarsstaben.
Bladet har som oppgave å
formidle informasjon og debatt.
Redaksjonen har en fri og
uavhengig stilling i henhold til lov
om redaksjonell frihet i media og
Redaktørplakaten. Innholdet
behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller
militære ledelsen måtte mene.
Oppdraget med å frakte medisinsk utstyr
til kampen mot ebola-utbruddet i VestAfrika har startet. Et C-130J Hercules tok
mandag 17 november av fra Gardermoen
med kurs for Storbritannia. Der hentet det
utstyr som skal brukes til å etablere et
feltsykehus. Kursen gikk deretter via mellomlandinger til hovedstaden Freetown i
Sierra Leone. Oppdraget har en varighet
på inntil tre måneder. I denne perioden
planlegges to ukentlige flyvninger til VestAfrika.
Nammo-I
Forsvaret har annullert en ferdigforhandlet kontrakt om kjøp av granatkastere fra Nammo. Kanselleringen kan
berøre omtrent 50 arbeidsplasser, ifølge
konsernsjef Edgar Fossheim i Nammo.
Statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet beklager at avgjørelsen
kommer så sent og sier de skal granske
egne rutiner. Også deler av Normansprogrammet til Thales stanses.
Nammo-II
Forsvarets logistikkorganisasjon har
skrevet kontrakt med Nammo om produksjon av ammunisjon til kampflyet F-35.
Forsvaret betaler 145 millioner kroner for
utvikling og testing. Nammo skal også utvikle testammunisjon.
Medlem av:
STANS: Slike flysheltere omfattes blant annet av den midlertidige stoppordren som gjelder
operativ bygningsmasse. FOTO: TORBJØRN LØVLAND
Stoppordre
Med øyeblikkelig virkning stanses alt salg av operativ bygningsmasse.
– Alt salg av operativ EBA (eiendom, bygg
og anlegg) stanses i påvente av behovsrelaterte vurderinger knyttet til
operative Nato-planer, bekrefter
oberstløytnant Arne Edvardsen
(bildet) i Forsvarsstaben. Det er
situasjonen Russland/Ukraina
som har aktualisert tiltaket.
Halvt år. Natos planer for forsvar av eget
territorium har stått på «hold» i 10-15 år,
mens alliansen har konsentrert seg om
Afghanistan. Nå har den vanskelige
situasjonen i Øst-Europa fått Nato til å oppdatere sitt planverk, det skjedde i sommer.
Og det er ut fra disse planene at Norge nå må
ta en revurdering av hva vi kan kvitte oss
med, og hva vi bør beholde.
– Forsvaret har anmodet om at avhending
av EBA som potensielt kan brukes til operative formål, settes i bero i påvente av
resultatet av de behovsrelaterte
vurderingene knyttet til operative Natoplaner, bekrefter oberstløytnant Arne
Edvardsen i Forsvarsstaben.
Flysheltere. En strategisk plangruppe skal
gjennomgå av det totale operative arealet.
Som eksempler på anlegg som rammes av
stoppordren, nevner Edvardsen flyplasser og
operative flater, flysheltere og liknende.
Lagerbygg og forlegninger vil derimot ikke
regnes som operative.
– Vi jobber nå med detaljene og beregner
hva det vil koste. Forsvaret vil ha en tett
dialog med Forsvarsbygg slik at vi sikrer at vi
ikke avhender EBA til operative formål. Det
gjelder også EBA oversendt til Skifte sier
Edvardsen.
I løpet av to uker var det to uhell med beltegående kjøretøyer i Troms. Først
skled en CV-90 av en vei i Setermoen skytefelt, og veltet ned en bratt skråning (bildet), noen dager seinere kjørte en BV 206 utfor veien på tur inn fra
Mauken skytefelt til Maukstadmoen.
I det første tilfellet ble det bare noen blåmerker til de ti soldatene som var
om bord, i ulykka fra Skjold ble tre soldater sendt til sykehus i Tromsø for
undersøkelser, men deretter returnert. Hålkeføre oppgis som hovedårsak til
uhellene.
12 DESEMBER 2014
FF • Forsvarets
forum ønsker å
rette seg etter
regler for god presseskikk slik
disse er nedfelt i Vær Varsomplakaten. Den som mener seg
rammet av urettmessig omtale
i bladet, oppfordres til å kontakte
redaksjonen. Det er også
anledning å reise klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
Dette produktet er trykt etter
svært strenge miljøkrav og er
Svanemerkt, CO2-nøytralt og
100 prosent resirkulerbart.
Trykk: Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
Er det farlig å gå i uniform? I forrige måned
bestemte Forsvaret at vernepliktige soldater skulle
slippe å gå med uniform for å få rabatt på permreiser.
Noen uker senere gikk forsvarssjef Haakon BruunHanssen ut og kunngjorde at han nå anbefaler militært
personell å gå i sivilt antrekk utenfor tjenesten. Årsaken er den trusselvurderingen som Politiets sikkerhetstjeneste (PST) da hadde kommet med. Den er tatt
på alvor. Polititjenestemenn er midlertidig blitt
bevæpnet, og politi og militært personell blir mindre
synlige utenfor tjeneste.
– For meg dreier det seg primært om personellets
sikkerhet, sier admiral Bruun-Hanssen i en artikkel i
denne utgaven av F. Han understreker at anbefalingen
ikke påvirker bruken av uniform i tjeneste.
Å være i «kongens klær», sier man på folkemunne om
de som tjenestegjør i Forsvaret.
I uttrykket ligger en stolthet over å bære uniformen.
– Jeg representerer hele Forsvaret når jeg er kledd
som dette. Jeg er en del av noe større enn meg selv, sier
en gardist i reportasjen.
Derfor er det forståelig at mange synes det er trist og
nøler litt med å ta den av utenfor tjeneste. Kan risikoen
virkelig være så stor at det er grunn til slike tiltak? Er
det en overreaksjon? Bør vi la ekstremister som truer
med terror i religionens navn tvinge oss til å endre vår
adferd?
Noen av oss ble nok litt skeptiske etter terroralarmen
til PST som gikk ut sist sommer – med den påfølgende
debatten om risikoen når norske IS-sympatisører
vender tilbake til Norge etter utenlandsopphold. Vi
ønsker i størst mulig grad å få informasjon om aktuelle
trusler slik at vi selv kan gjøre oss opp en mening.
Utviklingen av samfunnet vårt er det ikke bare opp til
spesialistene å styre, vi lever uansett ikke risikofritt.
Det er like fullt åpenbart begrenset hvor konkrete opp-
lysninger Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten kan og bør offentliggjøre. Derfor påhviler det
politikere og andre ledere som får tilgang til gradert
informasjon, et særskilt ansvar. De må avveie hvilke tiltak de mener faktisk er nødvendig – utfra opplysninger
og analyser de får.
Forsvarssjefen ønsker ikke å utsette sitt personell for
unødvendig risiko. Bruun-Hanssen har etter nye
vurderinger strammet inn på tiltakene. Når han mener
at uniformen ikke bør brukes utenfor tjeneste, er det
naturlig og klokt å følge anbefalingen.
«Vi ønsker i størst mulig grad å få
informasjon om aktuelle trusler slik at vi selv
kan gjøre oss opp en mening»
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Av veien i Troms
FOTO: FORSVARET
European Military
Press Association
Farlig i «kongens klær»?
20 år siden
50 år siden
en fiks F-16-idé. Tidligere måtte radarkontrollørene trenes med
ekte flytimer, nå kunne pilotene «fly» med radar inn på
radarbildene. Ideen ble belønnet med 150 000 kroner fra
Forsvaret.
■ Ingeniørsoldater bygget en 117 meter lang
Bailey-bro i Nissedal, Telemark. Broa skal stå i
seks måneder mens Statens Vegvesen bygger
en permanent overgang. Konstruksjonen ble
reist i løpet av 22 hektiske timer.
■ Nå blir det totalforbud mot røyking på brakka.
Sosialdepartementet vil forby dette, sårhalsede ikke-røykere
mener Forsvaret er en røykeskole. – Innskrenkning av soldatenes
privatliv, mente landstillitsvalgt for soldatene Heiki Holmås.
■ Norske soldater deltok på skarpskyting
med bakke-til-luft-raketter i New Mexico.
Nikebataljonen oppnådde nesten full score
under treningen i USA.
■ To offiserer sparer Forsvaret for 15 millioner kroner i året med
DESEMBER 2014 13
dette skjer ›› desember
ledelsen
Etter over tolv år med internasjonale styrker i Afghanistan går ISAF-oppdraget mot slutten.
Beredskapsutfordringen
Dette faller sammen med at Nato i større grad fokuserer på sitt
■ MØTE OG SEMINAR
9/12: FFI-forum om internasjonalt
forsvarssamarbeid.
18/12: Prio-seminar om utviklinga i Pakistan.
5/1: Anniken Huitfeldt i Oslo Militære Samfund.
12/1: Forsvarssjefen gjer opp status i Oslo Militære
Samfund.
12-15/1: Fregattseminar Haakonsvern/Ulven.
15/1: IFS sin omstillingskonferanse.
15/1: Ugradert kryptoseminar på Kjeller.
21-22/1: FSA sin tryggingskonferanse, Gardermoen.
28/1: Folk og forsvar-konferanse, Sjøvegan.
2-3/2: Leangkollen-konferansen.
3-5/2: Luftmaktseminar Trondheim. Tema: Russland.
■ KULTUR
10/12: Kyrkjeparade Bergen.
12/12: Julegudsteneste GSV.
13-14/12: Jul på Akershus festning.
16/12: Garden sin kyrkjeparade.
16/12: Julegudsteneste Akershus slottskyrkje.
18/12: Julematiné i Trondheim og på Nøtterøy.
18/12: Boklansering i Oslo, FD si historie.
24/12: Flygande julestjerne på Bardufoss.
26/12: Gudsteneste og sjøbad Grense Jakobselv.
4/1: NRK: Premiere på «Kampen om tungtvatnet».
8/1: Nyårskonsert i Horten.
10/1: Nyårskonsert Harstad, FMKN.
10/1: Nyårsball i Oslo Militære Samfund.
15/1: GIH sin nyårskonsert på Bardufoss.
17/1: Nyårskonsert Sortland.
1/2: Garden sin festkonsert.
■ ØVINGAR
8/1: Britisk vintertrening (Clockwork) startar på
Bardufoss.
26/1: Vinterøving Hærens befalsskole startar.
■ ANDRE HØGDEPUNKT
10/12: Fredsprisutdeling.
11/12: Medaljeseremoni på Forsvarsmuseet.
12/12: Sjefsskifte og kyrkjeparade Andøya.
10-26/1: FOS vinteropptak Sessvoll.
5/1: Søknadsfrist til flygarskolen
16/1: Medaljeseremoni etter Afghanistan-oppdrag.
21/1: Utanriks- og forsvarskomiteen til Géneve.
21-22/1: Nato sitt militærkomitemøte i Brussel.
22/1: Sveits: Fredskonferanse for Syria.
29-30/1: Nordisk-baltisk forsvarssjefsmøte i Oslo.
14 DESEMBER 2014
JOINT HELICOPTER COMMAND: Britisk vintertrening i indre Troms. FOTO: CLOCKWORK
eget nærområde, en utvikling som synes enda tydeligere i lys av den
russiske annekteringen av Krim. Her hjemme har både forsvarsministeren og jeg pekt på behovet for å utvikle Forsvaret for å sikre at
det er relevant i forhold til den sikkerhetspolitiske utviklingen.
militær innsats i landet. Engasjementet fortsetter gjennom den nye
operasjonen Resolute Support Mission. Mandatet er rådgivning og
assistanse til afghanske sikkerhetsstyrker. Nato vil ikke ha kampstyrker i Afghanistan lenger, men Nato og Norge vil fortsatt stille
med militære kapasiteter for å bidra til en positiv utvikling i det
krigsherjede landet.
Den hjemlige beredskapen er en hovedutfordring i denne
Trufaste gjestar
Kvar vinter sidan 1969 har britiske helikoptermannskap trena
vinteroperasjonar på Bardufoss. No skal dei bygge ny hangar.
Det starta med ei øving som hette
Clockwork. Britane var så nøgde at dei
ville attende, og etter kvart har avdelinga
som trenar adoptert øvingsnamnet. I fleire
puljar kjem mannskapa til Bardufoss. Dei
er her frå november til i april og held hus i
nokre gamle brakker. Berre på sommaren
er det normalt heilt stilt i leiren på nordsida av flystripa.
Overleve. 8. januar startar ein ny pulje
treninga si, og då håpar kapteinløytnant
Andrew Clarke at det er skikkeleg vinter.
Denne hausten har vore i mildaste laget,
tykkjer han. Snøhola måtte i november
bytast ut med granbarhytte og gapahuk!
– Vi skal ikkje berre lære å fly og mekke
under vinterforhold, vi skal også kunne
overleve på bakken. Difor må alle først
gjennom overlevingskurs, det gjeld også
mekanikarar, kokkar og andre bakkemannskap, og alle sjåførane må ta glattkjøringskurs. Pilotane flyr i full feltuniform og utan å bruke varmeapparat i
cockpiten, seier han.
Ny hangar. Clockwork driv mest si eiga
utdanning og har dei siste åra ikkje vore
med på den store vinterøvinga i nord. Men
dei har eit visst samarbeid med 3. kommandobrigade, som trenar i Harstad, og
gjerne ein hærbataljon frå Brigade Nord
NB:
og britisk vinterkurs i Porsanger. Og så
flyr dei ein dag ved til turlaget sine hytter
for å støtte det lokale samfunnet.
– Vi kunne ynskt oss meir samtrening
med norske avdelingar, seier Clarke. Han
set pris på at 139 luftving støttar Clockwork som om det skulle vore ein norsk
skvadron.
Dei opererer denne vinteren Puma-,
Merlin- og Lynx- helikopter og vil snart
kunne parkere dei innandørs i ny hangar.
Neste år startar nemleg bygginga av to
hangarar og etterpå eit kombinert forlegnings-, messe- og administrasjonsbygg for
350 mannskap. 70 millionar skal investerast med litt norsk hjelp.
– Men dette blir eit treningsetablissement og ingen base, understrekar major
Fred Eilers, som er liaisonoffiser. Han
synest britane tar oppgåva veldig seriøst,
men så er ho også både vinter- og ørkentrening for pilotar som etterpå har operert
i Afghanistan eller Irak. Snø skaper mykje
av dei same problema som sand.
Clarke er flyinstruktør og har vore på
Bardufoss tolv vintrar. Han høyrer til
Royal Navy, men pilotane kjem også frå
den britiske hæren og Royal Marines.
sammenheng. Det kan på mange måter synes som om både Nato og
Forsvaret vil konsentrere seg om egne nærområder i tiden fremover.
Men det er langt ifra slik at en styrking av beredskap hjemme
innebærer at Norge ikke skal engasjere seg militært internasjonalt.
Forsvaret av Norge er bygd på vårt Nato-medlemskap. For å forsvare
oss mot de alvorligste truslene er vi avhengig av alliert støtte.
Artikkel 5 i Nato-traktaten, «en for alle – alle for en», sikrer støtten
fra alliansen dersom Norge skulle utsettes for et militært angrep.
Det vi ikke må tape av syne er at vårt Nato-medlemskap også krever
at vi stiller opp for våre allierte når de trenger det. Det innebærer
deltakelse og innsats internasjonalt gjennom Natos ulike stående
maritime grupper, gjennom bidrag med kampfly for å sikre
luftrommet over både Island og de baltiske stater, og det kan bety at
Norge stiller med bakkestyrker i Natos hurtige reaksjonsstyrke.
Innsats utenlands er viktig for Norges sikkerhet, både direkte og
indirekte. Når vi nærmer oss slutten av 2014 ser vi tilbake på et år
hvor vi har bidratt i en rekke operasjoner. Det er i skrivende stund
godt over 200 som tjenestegjør i internasjonale operasjoner, og flere
forbereder seg etter hvert på ytterligere innsats i Irak. Hvert år tar
mange av oss en velfortjent ferie i jule- og nyttårshøytiden, og det
skal vi gjøre med god samvittighet. Óg, vi kan gjøre det med trygghet
også, fordi vi har mange som har vakt når andre har fri, både i operasjoner utenlands og her hjemme. De som tar sin tørn for at andre
kan ta fri fortjener en ekstra takk.
Jeg ønsker alle en god vakt!
HAAKON BRUUN-HANSSEN
Admiral
Forsvarssjef
Nylig var jeg i Latvia der et kompani fra Telemark bataljon har øvd i
to måneder som et ledd i Natos tiltak for å vise støtte til randstatene
som deler grense med Russland. Dette har vært en viktig militær
erfaring for bataljonen, men det er også et viktig sikkerhetspolitisk
signal. Vi kan forvente at Nato også vil ønske mer av denne type tilstedeværelse i aktuelle Nato-land i tiden fremover. Vi har over mange
år ønsket alliert trening og øving velkommen i Norge, og mange av
våre allierte ønsker det samme. Dette er viktig for den kollektive
sikkerheten i Nato.
Et annet aspekt som vil bety fortsatt internasjonalt norsk
engasjement, er at bekymringsfull utvikling i stater geografisk langt
unna Norge kan ha konsekvenser for vår sikkerhet her hjemme.
Svake stater som de vi ser i Sahel-beltet i Afrika og inn i Midtøsten,
gir ulike utfordringer som krever militær innsats. I dag har Norge
soldater i FN-misjonene i Mail og Sør-Sudan. Vi er samtidig midt i
planleggingen av et styrkebidrag til Irak. Når et samlet internasjonalt
samfunn går til kamp mot terrororganisasjonen ISIL, må vi også
bidra med vårt. Vi har sett nok av eksempler på at terror kan utøves
med basis i ideologi, og hvor trening og opplæring har foregått langt
borte fra der terroren utøves.
Det var nettopp terrorangrep med base i en svak stat som var bak-
grunnen for vår militære innsats i Afghanistan. Og det er viktig å
presisere at termineringen av ISAF ikke betyr at Norge avslutter all
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Skredberedskap i Brigade Nord frå 10. januar til ut april.
«Innsats utenlands er viktig
for Norges sikkerhet»
DESEMBER 2014 15
akkurat nå
F inviterer gode skribenter til å
kommentere aktuelle temaer.
Denne gang JENS BARLAND,
førsteamanuensis på Høgskolen
i Gjøvik.
Som alle store aktører har også Forsvaret trappet opp sin PRog kommunikasjonsvirksomhet. Samtidig har debatten økt om
troverdigheten og rollen for PR og kommunikasjon i samfunnet.
For Norsk Redaktørforening forsket jeg tidligere i år på hvordan
konfliktene i møtet mellom redaksjonene og kommunikatørene
endrer seg. Da inkluderes både PR-byråer og virksomhetenes egne
kommunikasjonsavdelinger. Studiens observasjoner er dessuten
sett fra redaktørenes ståsted.
Og fra Forsvarets ståsted kan nok forskningsrapporten være en
todelt fornøyelse å lese. I PR-krigen peker redaktører på Forsvaret
både som et godt eksempel og som en versting. Det vil si den som
tar i bruk de kraftigste våpen.
Først noe om offentlige instanser, departementer, etater osv. De må
selvsagt kunne drive PR som andre og oppnå tillit gjennom et godt
omdømme – dersom det er fortjent. Men fra redaktørenes hold
stilles det andre forventninger til det offentlige enn til private
bedrifter. De private jobber for egen profitt, og det er en annen
aksept for hvordan de ivaretar egen forretning. Det offentlige er
«vårt», det er alle vi som betaler for dette. Derfor åpner offentlighetsloven forvaltningen opp for innsyn. Og derfor forventes det at
fellesskapets interesser settes foran institusjonens egeninteresse.
Når ulike offentlige instanser i konflikt med hverandre leier inn
hver sine strategiske kommunikasjonsrådgivere, blir det en PRborgerkrig som til syvende og sist blir betalt av fellesskapet.
Så var det versting-eksemplet om Forsvaret. Det er tilbake til april
2013 da NRK Brennpunkt i et program var kritiske til innkjøpene
av landets nye jagerfly. Da var Forsvarsdepartementets kommunikasjonsavdeling på banen med et større apparat. Parallelt
med TV-sendingen brukte de Twitter og andre sosiale medier til å
publisere andre opplysninger, imøtegåelser og fakta slik de oppfattet det. På direkten. Dette er det mest markerte eksemplet vi fant
på en organisert aksjon i sosiale medier for å imøtegå en konkret
sak i mediene mens den pågår.
Redaktørene i undersøkelsen erfarte stadig at profesjonelle
aktører var svært aktive i sosiale medier for å korrigere nyhetsmediene. Ja, de så også at positive nyhetssaker ble spredt av de
samme aktørene.
Men det hører med til analysen at selv om redaktører bruker
eksemplet for å påpeke en trend, avstår de fra å kritisere dette. En
av de intervjuede redaktørene sa det slik: «Det ser jeg helt ubekymret på. Det er helt naturlig. Selvsagt bruker de sosiale medier
til å fremstille sitt perspektiv. Det er deres fulle rett. Det skal vi leve
med og håndtere.»
I studien kom det frem mange kritiske synspunkter på PR-virksomheten til offentlige etater. NAV, sykehus og flere navngitte
departementer blir trukket frem som eksempler. Men da jeg spurte
om noen ville navngi offentlige kommunikasjonsavdelinger de
hadde gode erfaringer med, så ble faktisk Forsvaret sammen med
Finanstilsynet tydeligst utpekt.
For dem som vil lese hele rapporten, kan den googles frem på
tittelen «Proffere PR presser pressen».
16 DESEMBER 2013
Når Politiet ikke tør å gå ubevæpnet og
Forsvaret ikke tør ta toget i uniform kan vi vel
trygt si at terroristene har vunnet en stor seier.
Følge oss også på
@bebjerke
@INGJERDRA
@KJETILJD
http://www.facebook.com/Forsvaretsforum
klipp
Kjapt om
App for rapportering
Tyskland
Kvinner - III
Tyskland er godt på vei til å overta USAs rolle som beskytter av
Europa. Da muren falt for 25 år
siden, reiste landet seg. I dag er
Tyskland er usynlig gigant i
Europa.
Jeg ønsker flere kvinner i
Forsvaret, uansett om de er
gravide eller ikke.
Peter Wivel, Berlin-korrespondent,
i Politiken, København
Norge
Norge er på mange måter et
sikkerhetspolitisk forbilde… Et
studium av norsk forsvarspolitikk
slår i hjel mange svenske myter.
Smålandsposten, Växjö, på lederplass
Kald krig
Forsvaret må ikke rustes til
tennene, men det må profesjonaliseres og tilpasses et nytt
klima.
Troms Folkeblad på lederplass
Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide
til Nettavisen
Et paradoks
Det er et paradoks at innføringa
av kjønnsnøytral verneplikt i
praksis vil innebære ei ytterligere
uthuling av ei allerede uthulet
ordning.
Nye Troms på lederplass
Ettertankens tid
På sett og vis er vel fellesmarkeringen i Kirkenes et tegn
på at også dagens meningsforskjeller omkring Ukraina
ikke betyr en ny kald grense i nord.
(…) Denne dramatiske delen av norsk krigshistorie har
systematisk blitt fortiet, til fordel for heltedyrkelsen av
«Gutta på skauen»… Nå opplever vi at
ettertankens tid melder seg i sør…
Tror vi det hjelper denne gang?
Vi er langt fra sikre.
Finnmarken
på lederplass
Saudi-Arabia
Navn: Kristel Menne (38)
Stilling: Seniorrådgiver i Forsvarsstaben
Vestens forhold til Saudi-Arabia er
typisk realpolitikk. Saudi-Arabia
er like mye et diktatur som Syria
og Iran, to fiender av Vesten.
Saudi-Arabia halshogger også
fanger, og står altså for nettopp
den typen bestialitet som beveger
Vesten til å gå til krig mot Den islamske staten i Irak og Syria.
– Hvorfor må Forsvaret ha en egen
«app» for rapportering av hendelser?
– Det er først og fremst for å registrere uønskede hendelser så raskt som
mulig. Mange som har behov for slik
registrering har ikke tilgang til FISBasis, særlig gjelder det vernepliktige
og HV-personell. Da blir det mye enklere å bruke mobiltelefon. Dette skal
være et supplement til den HMSregistreringen vi har i FIF-portalen.
Bergens Tidende på lederplass
Kvinner - I
Samfunnstjeneste
- Kva meiner De om utdanninga av
kvinnelege soldatar?
- Eg er prinsipielt imot det. Men
dei har ei oppgåve og har ikkje
noko med vanlege soldatar å gjere.
Den allmene verneplikten bør i utgangspunktet gjelde all ungdom.
Alle bør stå likt med samme
byrder og plikter, 12 måneders
samfunnstjeneste.
Ikkje namngitt 27 år gamal soldat intevjua
av Hallingdølen i 1946
Bengt P. Lindman, formann i Hedemarken
Forsvarsforening, i Hamar Arbeiderblad
Kvinner - II
En verneplikt forbeholdt menn,
gjenspeiler ikke de grunnleggende verdiene i det norske
samfunnet.
Harstad Tidende på lederplass
Enten eller
Ett folk i fire land
Danmark
Problemløseren
Forsvarssjef Haakon BruunHanssen utelukker ikke at han vil
anbefale ei oppbygging i Indre
Troms. Eller at han vil foreslå en
reduksjon i regionen.
Vi samer et ett folk i fire land.
Vi må ikke la haukene få ødelegge det gode mellommenneskelige vennskapet som har fått
sin renessanse etter Sovjetstatens fall.
Forsvarsminister Nicolai
Wammen avviser å øke forsvarets evne til ubåtjakt.
«Danmark er ikke Sverige», sier
han.reslå en reduksjon i
regionen.
Hver gang jeg har et problem
ringer jeg henne. Hun har en
egen evne til å rydde opp i
problemer.
Ságat på lederplass
Berlingske, København
Nye Troms
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg
til Namdalsavisa – om sin personige
rådgiver Randi Ness
tall
prosent skulle interneffektiviseres i forrige langtidsplan for
å frigjøre budsjettressurser. Det tilsvarte rundt 150
millioner kroner i året. Og målet ble nådd med god margin,
viser en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt. Forsker Elisabeth
Lindseth Åmot har sett på erfaringene fra 2009 til 2012. Rapporten
viser at svært få tiltak har hatt negativ effekt på operativ evne.
– På bakgrunn av dette kan effektiviseringen i Forsvaret sies å ha vært
en suksess. En del av tiltakene minner om normal drift, enkelte funn
indikerer at det kan bli mer krevende fremover.
0,5
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Forsvarets PR-krig
Dagens erfaringsbaserte: Du vet det har vært
julegrantenning i leir når du har gløggflekker
på den grønne uniformsbuksa.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
Det første som faller i krigen, er sannheten, sies det.
Bruun-Hanssen mener at #NATO ikke lenger
må tenke nedrustning. Jeg kan ikke bli mer
enig. #Forsvaret #Maktbalanse #KaldKrig
25 404 272
kroner er antatt restverdi på overskuddsmateriellet som den norske termineringsstyrken i Afghanistan (TTF) overfører til
FNs matvareprogram. Dette var utstyr som ikke var regningsvarende å bringe tilbake
til Norge, og det kommer godt med når FN skal bygge opp sin nødhjelpsorganisasjon i
Nord-Afghanistan.
– Det er konteinere, plasthaller, maskiner, kjøleutstyr, verktøy, senger og kjøkken- og
kontorutstyr. Noe utrustning har vi avhendet gjennom Nato eller solgt til nasjoner som
var igjen der nede, og noe har endt opp som søppel, forteller oberst Jørund O. Nygård.
– Hva slags type hendelser bør
vi rapportere?
– Nestenulykker er vi spesielt interessert i, de blir lett oversett. Jeg antar
det er store mørketall. Graderte opplysninger skal ikke meldes via appen,
som er tilgjengelig gratis på AppStore
og Google Play når du skriver
«Forsvaret Rapp».
– Dere lanserte første versjon
av Forsvaret Rapp tidlig i høst.
Hvordan var responsen?
– Vi har hatt i underkant av 400
henvendelser. De går rett til alarmsentralen på Haakonsvern, som raskt
tar kontakt med melderen ved behov
for ytterligere opplysninger. Deretter
registreres hendelsen og går tjenestevei.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
DESEMBER 2014 17
Bygger hangar
Milliardene flyr
Beregninger viser at kostnadene til den nye kampflybasen på Ørland kan bli 3-4 milliarder høyere enn
den opprinnelige rammen på 5 milliarder kroner.
Årsaken er blant annet skjerpede krav til sikring av stasjonen og de nye kampflyene, generell
økt kvadratpris på nybygg, økt omfang på de
planlagte byggene og operative flater og lengre
rullebane.
Så langt er ikke overskridelsene tallfestet, men
kostnadene kan etter det F kjenner til, komme på
3-4 milliarder ut over det opprinnelige beløpet på
rundt 5 milliarder kroner for selve basen.
Kostnadsøkningen må legges frem for behandling i Stortinget.
Bekreftes. – Det er Forsvarsbyggs beregninger for
de nye anleggene vi forholder oss til. Med QRAbasen på Evenes skulle den nye
kampflybasen koste litt over fem
milliarder kroner. Men vi visste at
det ville komme milliarder på
toppen som ikke ligger direkte inne
i etableringen av basen, bekrefter
generalløytnant Erik Gustavson
18 DESEMBER 2014
(bildet), sjef Forsvarsstaben (FST).
Og det er kostnadene knyttet til fornyelse av
eksisterende bygningsmasse som er ett av de
pengeslukende ekstrabehovene, dette er alene
beregnet til nesten 4 milliarder kroner over en
30-årsperiode.
Bedre løsninger. Forsvarsstaben har inntil nå
ikke ønsket å gå ut med de økonomiske utfordringene på Ørland, og det forklarer
generalløytnant Gustavson slik:
– Saken har vært unntatt offentlighet fordi vi
bare opererte med forslag. Vi har overfor
departementet kommer med fire-fem
alternativer for hvordan vi løser dette. En
mulighet er selvfølgelig å ønske seg mer
penger, en annen kan være å finne smartere
løsninger for vedlikehold ved å samle det på
ett sted i stedet for å ha det spredt på basen
som i dag, sier generalløytnant Gustavson.
Så lenge det ikke er bevilget noe ut over de 5
milliardene, må alle investeringer tas fra
denne posten. Kampflybasen må oppfylle de
kravene som er satt når første fly lander i 2017.
Amerikanerne har eksempelvis satt strenge
krav for å operere F-35, og de har også strenge
krav for å beskytte sensitiviteten i flyene. Dette
visste man ville komme, men FST hadde ikke
tall på hva høyere sikringsnivå og strengere
adgangskontroll ville koste. Kravene har også
betydning for utforming av byggene.
Vedgikk økning. Stortingsrepresentant Jan A.
Ellingsen (FrP) stilte i november et skriftlig
spørsmål til forsvarsministeren om hvor stort
avviket på Ørland ville bli i forhold til de overslagene Stortinget ble forelagt for noen år
siden. Ine Eriksen Søreide påpeker i svaret at
det fortsatt er usikkerheter fordi en rekke
detaljutredninger pågår og reguleringsplanen
med prosjekteringen av EBA-tiltak ikke er i
mål. Men hun vedgår i svaret at enkeltele-
else av rullebanen. En oppgradering av velferdsog idrettsbygget må også på plass.
– Husleia vil jo også øke, så det er god grunn
til å holde kostnadsfokus, sier stabssjef Bastiansen.
Statssekretær Øystein Bø la i
november grunnstein (bildet) på den
klargjorte tomta til nye hangar 6,
som i 2016 skal være klar til å ta imot
NH-90-helikoptrene. Byggekontrakten har en verdi på en drøy kvart
milliard kroner. Når alt er på plass vil
700 ansatte ledes fra 139 luftving,
men under halvparten vil være på
Bardufoss. Basene fra Rygge, Sola og
Haakonsvern i sør til Banak og detasjementet på Høybuktmoen i nord
vil alle tilhøre helikopterhovedbasen
på Bardufoss. Men som sjefen for
Luftoperativt inspektorat – brigader
Lars Christian Aamodt understreket:
Helikoptrene skal stå minst mulig
inni nybygget.
Den nye hangaren med kontorfløy
blir på 9000 kvadratmeter, og ligger
ved siden av de andre helikopterhangarene på Bardufoss.
– Dette er ett av de største prosjektene til Forsvarsbygg, og viser
vilje til å satse i Nord-Norge, sa statssekretær Bø. De gamle kystvaktmaskinene hadde sin siste tur i lufta i
begynnelsen av november. Ut på
nyåret kommer den sjette NH-90maskinen og fra sommeren vil de
være å finne på Kystvaktens fartøyer.
Deretter kommer NH-90-maskinene
som skal på fregattene. Og i 2017
begynner de nye redningshelikoptrene til 330-skvadronen å ankomme.
Krevende. – Vi er veldig opptatt av nøkterne og
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
TAR AV: Kostnadene ved etableringen av
den nye kampflybasen på Ørland ser ut til å
øke mer enn antatt.
FOTO: FORSVARET
menter blir noe dyrere enn tidligere antatt.
Økt bolig- og forlegningskapasitet, støytiltak
og nytt ammunisjonslager ser ut til å kreve
økte rammer; i tillegg kan det operative konseptet, samt styrkeproduksjon og vedlikehold,
utfordre det totale kostnadsbildet.
Statsråden vil komme tilbake til Stortinget
med et oppdatert kostnadsbilde når prosjekteringen er ferdig, opplyste Søreide.
Forsvarsministeren legger til at de økte
kostnadene er uavhengig av stedsvalget for
den nye kampflybasen.
Må spare. Stabssjef Atle Bastiansen i Luftforsvaret er bekymret for kostnadsnivået.
– Vi skal ikke bygge større enn vi trenger og vi
skal ha et nøkternt materialvalg. Vi må også
kunne velge bygningstekniske løsninger som
kan holde prisen nede. Det er likevel noen krav
som må oppfylles, og som strukturelement har
F-35 mange sikkerhetskrav, sier brigaderen.
Han mener også at prosjekteringskostnadene
synes høye, dette er penger som hentes fra
investeringspotten. Det som har prioritet nå er å
få opp skvadronbygg, vedlikeholdsbygg og
hangaretter for parkering av F-35 samt forleng-
fleksible løsninger, men som samtidig er tilfredsstillende, og jobber tett opp mot Luftforsvaret og F-35-programmet. Dette er på alle
måter krevende prosjektering, særlig fordi
avgjørende forhold ikke er avklart. Når alle forprosjektene er i mål, har vi et bedre kostnadsanslag i forhold til den prisen som var stipulert,
sier direktør Olaf Dobloug i Forsvarsbygg.
Til nå er bare skvadronbygget ferdig forprosjektert, byggingen starter til våren. Derfor er
det i dag umulig å si hva kampflybasen vil
koste.
– Ørland har også mye eldre bygningsmasse
som krever fornyelse, nettopp fordi det lenge
var uklart hvor basen skulle være, understreker
Dobloug.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Afghanistan-utvalg. Følgende
medlemmer er oppnevnt av
Regjeringen til et utvalg som skal
vurdere Norges innsats i Afghanistan i
perioden 2001-2014: Tidligere ambassadør Bjørn Tore Godal, Oslo (leder),
professor Mats Berdal, London;
professor Gunhild Hoogensen Gjørv,
Tromsø; pensjonert general Torgeir
Hagen, Hamar; direktør Kristian Berg
Harpviken, Oslo; senior partner Gro
Nystuen, Veierland; professor Sten
Rynning, Odense; seniorforsker Astri
Suhrke, Bergen; professor Rolf
Tamnes, Oslo og forsker Torunn
Wimpelmann, Bergen.
DESEMBER 2014 19
annonser
Uønsket
i Forsvaret
Av et kull på seks ble tre nektet tjeneste som tannleger i Forsvaret.
De hadde alle utenlandsk bakgrunn.
Noen få uker før han var ferdig med den
femårige mastergraden i odontologi, trodde
Toan Nguyen fortsatt på tjeneste i Forsvaret. Han
hadde blitt forespeilet tjeneste som vernepliktig
akademisk befal (VAB) og trent seg opp for å bli
klar for Forsvaret til september 2014.
Jobbsøking og ferieplaner ble satt på vent.
– Vi fikk et brev fra Forsvaret et halvt år før vi
skulle inn, men to uker før tjenestestart fikk vi
beskjed om at de hadde kalt inn for mange.
– Det var kjipt for jeg hadde latt mye stå på
vent fordi jeg trodde jeg skulle inn i Forsvaret,
sier Nguyen som har foreldre fra Vietnam.
Toan Nguyen jobber nå som tannlege i Oslo og
sier han ikke lenger kan tenke seg å praktisere i
Forsvaret.
– Det tok altfor lang tid med saksbehandlingen
– jeg synes det har vært en rotete prosess, sier
Nguyen, som aldri fikk en avklaring på hvorfor
han ikke fikk tjenestegjøre.
– Fornærmende. Ina Jiang (bildet) tilhørte det
samme kullet av tannlegestudenter på Det
odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Der var det tre
med etnisk norsk bakgrunn og tre
med utenlandsk bakgrunn som alle
søkte seg til Forsvaret. De tre med
etnisk norsk bakgrunn tjenestegjør
annonse
$
$
$$
) $) $
$ $
Din leverandør
av
!
!
$
$
20 DESEMBER 2014
$
$$
$$
$
i dag som vernepliktige tannleger , ifølge Jiang.
Det gjør ikke Jiang eller de to andre med utenlandsk bakgrunn. Hun var ikke tilfreds med
svarene hun fikk fra Forsvarets personell- og
vernepliktssenter om hvorfor hun ikke fikk tjenestegjøre. Etter flere telefoner og e-poster fikk
hun svar: Det ville ta for lang tid å sikkerhetsklarere henne fordi foreldrene var tidligere
kinesiske statsborgere, forteller hun.
– Det var fornærmende og provoserende, sier
Jiang, som nå jobber som tannlege i Nordreisa
kommune.
– At mine foreldres bakgrunn kunne bli brukt
mot meg, hadde jeg aldri trodd – det har ikke
skjedd før.
Hun fikk beskjed om at hun muligens kunne
rekke å bli sikkerhetsklarert til våren 2015, men
det frister ikke.
– Jeg er skuffet over saksbehandlingen. De
kunne ha gitt oss beskjed mye tidligere om at det
ville være vanskelig å sikkerhetsklarere oss. De
visste jo om bakgrunnen vår fra starten, sier Ina
Jiang.
Hun ble informert om avslaget i juni 2014.
Flere brev. Både Toan Nguyen og Ina Jiang fikk
to brev fra Forsvaret. Først: «Varsel om innkallelse», så «Varsel om mulig innkallelse».
Ifølge de to ble dette bare beskrevet som en formalitet – de skulle
tjenestegjøre. Men
slik ble det ikke.
Ifølge Forsvarets
personell- og verne!
!
pliktssenter (FPVS)
ble utvelgelsen gjort
$$
på bakgrunn av tre
kriterier: mulighet
$
$
for rask sikkerhetspersonlig utrustning!
klarering, helse og
motivasjon. FPVS
skriver også at
behovet for verneSe www.lilltech.no
pliktige tannleger
for mer informasjon.
var oppfylt.
De opplyser videre
at de ikke kan gå inn
i enkeltsaker.
– Alle som skal tjewww.snigeldesign.com
!
!
nestegjøre som
$
$
UØNSKET: Toan Nguyen praktiserer i dag som
tannlege i Oslo.
vernepliktig akademisk befal, får en individuell
vurdering.
Det sier Finn Arne Lereggen som er sjef for
vernepliktsseksjonen. Han forteller at det har
hendt at flere ikke har fått klarering før langt ute
i tjenesten. Noen har heller ikke blitt klarert.
– Det er en uheldig situasjon som medfører at
de innkalte ikke får den tjenesten de er
forespeilet. For vernepliktig akademisk befal vil
det også medføre at tjenesten må avsluttes, sier
Lereggen.
Han opplyser at grunnen til at det kan ta lang
tid, er at det er nødvendig å innhente personopplysninger fra andre land.
Uheldig. – Vi har et mål om å informere om
status for tjeneste minst to måneder før den
starter, men vi er ikke der ennå.
Han sier det er uheldig hvis det blir oppfattet
at Forsvaret diskriminerer på bakgrunn av opphavsland.
– Grunnlaget for sen eller manglende
klarering kan like gjerne være opphold i
utlandet, økonomiske problemer eller noe på
rullebladet. Det gjelder både de med norsk og
utenlandsk bakgrunn, sier Lereggen.
PS! Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide over-
prøvde i høst en ny instruks der personer med
bakgrunn fra land Forsvaret ikke hadde et
sikkerhetssamarbeid med, kollektivt fikk avslag
på sikkerhetsklareringen.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
DESEMBER 2014 21
fotoikoner
Berømte krigsbilder og deres opphav
ANGREPET: Sersjant William Olas Bee, en amerikansk
marineinfanterist, gjengjelder et angrep fra Taliban i
Helmand provinsen i Afghanistan 18. mai 2008.
FOTO: GORAN TOMASEVIC/REUTERS/NTB SCANPIX
Fotografen:
Goran Tomasevic
1969-
Tomasevic er en serbisk fotojournalist
født i Beograd. Hans første jobb var i
1991 for avisen «Politika», den eldste
dagsavisen på Balkan. I 1996 ble han
for første gang engasjert av nyhetsbyrået Reuters for å dekke demonstrasjonene mot Slobodan Milosevic i
Beograd. Siden ble det dekning av
Kosovo-konflikten, revolusjon og krig i
Irak, Libya, Egypt, Afghanistan,
Palestina, Sudan samt jordskjelvkatastrofer. I dag er han Reuters sjefsfotograf i øst-Afrika med hovedbase i
Nairobi.
Tomasevic uttaler selv at han alltid
setter sikkerheten for seg selv og
andre pressekolleger i første rekke når
han dekker konflikter. Hans utallige
frontlinje-bilder er belønnet med bransjens høyeste utmerkelser og priser.
I september 2013 gikk han inn i
Westgate-kjøpesenteret i Nairobi og
var sjokkert over nedslaktingen av
sivile som stod i sterk kontrast til krigshandlingene han vanligvis fotograferte. Samme morgen som
terroristene aksjonerte, var hans egen
datter på vei til Westgate for å handle,
men hun ombestemte seg.
22 DESEMBER 2014
Bildet:
Goran Tomasevic forteller om bildet: «Dersom jeg ikke
allerede hadde rettet kameraet mitt mot US Marines
soldaten, ville jeg aldri rukket å fange dette øyeblikket.
I et boligområde i Garmsir i Helmand-provinsen i Afghanistan, et område med mye Taliban-aktivitet, var soldatene i
ferd med å bli angrepet. Jeg hørte skuddsalver og løp ut i
bare undertøyet for å se hva som skjedde. Det var
tilsynelatende i ferd med å bli mindre aktivitet, så jeg gikk
for å kle meg og tok på hjelmen og den skuddsikre vesten.
Raskt var jeg var på plass igjen da sersjant William Bee
skjøt med sitt M-16-gevær. Plutselig så det ut til at det eksploderte rundt ham etter en innkommende skuddsalve, og
Bee falt i bakken. Jeg gikk bort til ham og ventet å finne
blødninger etter skuddsår, men han var tilsynelatende
uskadet men bevisstløs. Sanitetssoldatene bar ham bort,
jeg fotograferte en stund til og gikk så for å se hvordan det
gikk med sersjanten. Da jeg traff ham igjen smilte han fra
øre til øre, han hadde hatt flaks og var verken truffet eller
alvorlig skadet»
ARNE FLAATEN [email protected]
DESEMBER 2014 23
aktuelt
NISSEKOS
Julenissen
i Rovaniemi
trekker
vernepliktige
– året rundt.
NISSEKOS: Julenissen i Rovaniemi
sammen med Jan Helge Mathisen
(venstre) og Johan Nordås, begge
fra Stridstrenbataljonen.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
24 DESEMBER 2014
DESEMBER 2014 25
aktuelt ›› På tur til nisseland
«Ølet på nattklubben er kanskje likevel viktigst»
JAN HELGE MATHISEN
MØTTE RUDOLF: Geir Thorsen, Joachim Harestad og Amalie Svee.
30 soldater fra Indre Troms halvsover mens reiseleder Susanne
Dalen (bildet) snurrer film i bussen.
Vi ruller sørover på E8, og målet er
Rovaniemi hele 60 mil fra
Bardufoss.
Millioner av mennesker besøker den finske
nissen hvert eneste år, og minst fire ganger i året
fyller Velferden på Bardufoss opp busslaster med
soldater på vei til samme besøk.
Nattklubb. Landskapet i Finland minner denne
tidlige novemberkvelden lite om nissetid. Det er
flatt og ensformig, langt mellom husene, og
trafikken i Lappland er ikke spesielt stor. Før vi
26 DESEMBER 2014
LANG DAGS FERD: 60 mil i buss gjør hver og en noe søvnig.
entrer universitets- og garnisonsbyen Rovaniemi
under Polarsirkelen.
– Det er jo kjekt å møte julenissen, erkjenner
menig Jan Helge Mathisen (18) fra Stridstrenbataljonen. Sammen med mange langveisfarende står han i kø for å slippe inn i nisserommet. Kanskje for å komme med noen
viktige ønsker for årets jul?
– Jeg meldte meg på turen fordi det hørtes
spennende ut å dra til Finland. Ølet på nattklubben er kanskje likevel viktigst, innrømmer
18-åringen. Som liten Alta-gutt besøkte han
samme by og hilste helt sikkert på nissen – men
han husker det knapt. Nå bor han i Kongsberg og
er faktisk litt spent på det forestående møtet.
Ekspressfart. Én etter én, eller i
mindre grupper, slippes
soldatene inn i det aller helligste. På en forhøyning sitter
den hvitskjeggede hovedpersonen, kanskje litt mer
ordentlig enn de fleste av oss
kjenner ham. En fotograf sørger for at alle
besøkende blir avbildet.
En vifte prøver å kjøle ned julenissen, for det
må jo bli varmt og slitsomt å sitte slik i timevis?
– Jeg vet ikke av noe annet yrke, så jeg kan
ikke si om det er slitsomt å være meg, svarer
julenissen lakonisk da vi spør.
ALLE FOTO: TORBJØRN LØVLAND
Han snakker mange språk og småprater med
soldatene som kommer inn. Om hva de ønsker
seg til jul, og hva de gjør til daglig. Etter et par
minutter er møtet slutt.
– Jeg sluttet vel å tro på nissen da jeg var
fem. Vi hadde julenisse hjemme til for noen år
siden. Nå gir jeg bare beskjed til foreldrene
hva jeg ønsker meg til jul. Og det blir nok
feiring hjemme i Kongsberg denne jula også,
jeg vet at i hvert fall mamma gleder seg stort.
Vi har jo perm helt til 4. januar, forteller
Mathisen.
Hans kollega Johan Nordås (19) fra Steigen
skjønner godt at nissen er storindustri. En hel
landsby er bygd opp, og det selges suvenirer i
NATTELIV: Nattklubbene i Rovaniemi er et must for soldater på velferdstur.
fleng. Han innrømmer at det gir litt julestemning å være i nissehovedstaden.
Hjemme i Nordland har de i alle fall Fjøsnissen, selv om ingen så langt har sett ham!
Tro. Menig Tonje Hegreberg (20) fra Søgne må
ha et bilde før bussen med soldater kjører
videre. Bygningene er jo litt spesielle. Hun
innrømmer at det har gått litt penger i
Rovaniemi, på butikker og nattklubber, og
egenandelen på turen er 1500 kroner. Med to
netter på hotell. Men det er verdt det.
– Turen er veldig sosial og et godt avbrekk
fra leiren. Dette er min første, men det blir
nok flere velferdsturer. Og jeg har ikke sluttet
å tro på nissen, forkynner hun, før bussen
kjører til en reinsdyrfarm hvor det blir nærkontakt med Rudolf.
– Dette er blant Velferdens mest populære
destinasjoner, forklarer reiseleder og velferdskonsulent Susanne Dalen. Andre alternativer
er Lofoten, Bjørkliden i Sverige og fra Skjold
også finske Levi. De tillitsvalgtes ønsker teller
tungt når Velferden prioriterer reisemål.
PS! I høysesongen er det oppimot 40 nisser
som deler på nissejobben i Rovaniemi.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
DESEMBER 2014 27
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
18
aktuelt
måneders
SOLDATEN
ÅRS-STRIPA
Ved Garnisonen i SørVaranger har rundt 30
soldater tjenestegjort i
snart 18 måneder som et
prøveprosjekt. Les flere
saker om 18-månederssoldatene på www.fofo.no.
Den svarte streken forteller at Einar Fjellberg har ekstra lang
førstegangstjeneste.
Visekorporalen kan snart notere seg for
fullført 18 måneder førstegangstjeneste.
Bærumsgutten har stortrivdes som vognfører i
Grensevakten ved Garnisonen i Sør-Varanger
(GSV).
– Jeg nølte ikke lenge da jeg på slutten av
rekrutten krysset av for tilbudet om 18
måneders tjeneste. Noen uker senere skrev jeg
under kontrakten. Vi kunne ha droppet ut i
niende måned, men ingen av oss gjorde det,
selv om enkelte kanskje begynte å bli litt
smålei. Noen søkte også grenaderopptak, men
ledelsen ville ikke vi skulle dra herfra, sier
Einar Fjellberg.
Dilla på bil. Etter å ha fulgt ham noen kjøreturer i Kirkenes-området, skjønner vi at han
nok har litt bildilla. I tjenesten kjører han
blankbiler, minibuss, beltevogn og feltvogn.
– Jeg er nok litt kjøretøygal, det har jeg nok
etter pappa, som drev med billøp da han var
ung, sier 20-åringen med et smil. Førerkortet
var i boks på 18-årsdagen. Og på sesjon krysset
han av for sjåførtjeneste.
I løpet av tjenesten har han også fått truckførerbevis, og han har tatt barkurs og kurs i
gravemaskinkjøring. Det siste fullfører han på
Rena etter dimisjon. Men sertifikat for motorsykkel ble ikke innvilget av Fokus. Fjellberg har
nemlig planer om å kjøpe seg en motorsykkel.
Modnet. – Jeg synes jeg har fått mye ut av førs-
tegangstjenesten. Jeg har også forandret meg,
blitt mer sosial og tør å snakke i forsamlinger,
både på vegne av meg selv og andre. Når vi har
vært her så lenge, blir vi jo også mer kamerater
med befalet og vet hvordan ting fungerer. Vi
støtter også når de nye soldatene skal læres opp,
sier Fjellberg, som har såkalt grønn tjeneste
annenhver uke.
Han søkte ikke grensetjeneste, men har kjørt
utallige mil langs grensa mot Russland, det som
bygdefolket har skiltet som Norges dårligste vei:
– Jeg kjenner vel omtrent hver hump i Pasvikdalen, sier han, mens han ratter minibussen
med soldater som skal på en flaggseremoni. De
er æresvakter under 70-årsjubileet for frigjøringen av Øst-Finnmark.
Visekorporal Fjellberg tilhører Trentroppen i
Garnisonskompaniet. Foruten årsstripen på
uniformen, avslører TMO-merket at han er
tillitsvalgt. Troppstillitsvalgt faktisk. 18
måneders-soldatene på GSV har så langt ikke
hatt mange TMO-saker å diskutere.
– Vi er jo litt spredt i og med at noen er i leiren
og noen på grensa og noen over hele området.
Det generelle inntrykket er at vi er fornøyd, og
jeg tror også ledelsen på GSV er fornøyd med
oss.
– Men sjåfør må jo alle kunne være uten at man
står 18 måneder?
– Jo, alle kan nok gjøre jobben, men jeg ser at
det lønner seg med erfaring, særlig på vinteren.
Vi 18-månedere har ikke hatt et eneste kjøreuhell, fastslår bærumsgutten.
Sparer penger. Stabssjefen ved
Grensevakten, major Michael S.
Rozmara (bildet), bekrefter at de
har unngått bilskader. Men det er
ikke bare den gode skadestatis-
SJÅFØR: Einar
Fjellberg kjenner
hver eneste hump
i Pasvikdalen.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
«Vi 18-månedere har ikke hatt et eneste kjøreuhell»
28 DESEMBER 2014
DESEMBER 2014 29
aktuelt ›› 18-månederssoldaten
TURGLAD: Visekorporal Einar Fjellberg på vei ut fra Høybuktmoen på ny tur. Han har snart bodd 18 måneder på seksmannsrom.
tikken som gjør at de fortsetter en prøveordning
som egentlig er på overtid nå.
– Vi skal snart levere en evalueringsrapport til
Hæren, og der ser vi mest bare positive effekter
av ordningen med 18 måneders tjeneste. Én sak
er at sjåførene i Grensevakten i snitt har 35.000
kilometer på 12 måneder med feltvogn uten
uhell. Men regnestykket viser at vi har
potensiale til å redusere personellkostnadene i
2015 med 3,9 millioner kroner. Vårt fokus er på
økt operativ evne, sikkerhet og kompetanse, sier
Rozmara. Med 12 måneders tjeneste er det færre
soldater som roterer i tjenesten.
– Kommer Grensevakten til å fortsette ordningen?
– Ja, selv om dette i utgangspunktet skulle
gjelder to kontingenter, har vi blitt enige med
Hæren om å fortsette med å rekruttere og
selektere omlag 30 soldater på 18 måneders kontrakt inntil videre. Jeg tror dette kommer til å bli
en permanent ordning vi tilbyr sjåfører,
hundeførere og andre spesialistfunksjoner. Vi
prøver å synliggjøre disse soldatene ved å gi dem
anerkjennelse, vi benytter dem som mentorer og
rollemodeller i utdanning av de yngste, og de
har hatt egen oppstilling og middag med sjefen
for grensevakten, forteller Rozmara. Han legger
til at flere snakker om å fortsette i Forsvaret.
– Vi har som ambisjon at minst halvparten av
30 DESEMBER 2014
dem søker videre tjeneste, forteller stabssjef
Rozmara.
Studier. En tid var visekorporal Fjellberg inne på
å fortsette i Forsvaret, men han flytter hjem til
gutterommet på Bærums Verk når tjenestetiden
er over. Så blir det jobbing mot sommeren før
han planlegger å ta studier innen økonomi eller
markedsføring.
– Vi som er inne ett og et halvt år får mange
kompiser. Vi lærer tre kontingenter å kjenne, og
det knyttes mange varige vennskap, sier Fjellberg, som har problemer med å få avviklet alle
permdagene innen han dimmer ei uke ut i
januar.
– Jeg har familie i Båtsfjord, men har vært der
bare et par ganger siste året. Nå håper jeg på litt
ordentlig styggevær. Når det blåser og er
skikkelig kaldt, blir det morsomt å kjøre.
PS! De ekstra seks månedene får 18 månederssoldatene 50 kroner tillegg per dag. Dimmegodtgjørelsen ligger på rundt 50 000 kroner.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
Også kortere
tjeneste
– Utgangspunktet for 18månederspiloten er at Hæren vil
modernisere førstegangstjenesten
både med tanke på innhold og lengde.
Vi vil også se om noen funksjoner kan
ha kortere tjenestetid enn 12
måneder, sier stabssjef Arne Opperud
i Hærstaben (HST).
Han påpeker at Hæren er en
organisasjon med mange forskjellige
stillingskategorier, og HST har
allerede gjort analyser som går på
kortere tjeneste, for eksempel
dedikert vakt og sikringssoldater eller
de som skal ansettes som grenaderer.
– Vi må være åpne for mer variert
lengde på tjenestetida, og erfaringene
vi gjør, kan bringes videre til det
politiske utvalget som nå vurderer
hele førstegangstjenesten. 18månederssoldaten skal ikke være
noen erstatning for grenaderene,
understreker brigader Opperud.
FOTO: PAAL RAVNAAS
aktuelt
Den siste COMMANDO
Kaare Robertsen (91) er Norges siste gjenlevende
kommandosoldat fra kampene på Walcheren i 1944.
32 DESEMBER 2014
DESEMBER 2014 33
Veteran 2014
aktuelt ›› Walcheren
Veteran 2014 er et program arrangert av Forsvarets forum og Veteranavdelingen i Forsvarsstaben i samarbeid med Forsvarsdepartementet. I november gikk
turen til Walcheren i Nederland,
der norske kommandosoldater ble
satt inn i kampen mot nazistene.
No. 5 Troop
FOTO: ERLING EIKLI
■ Regnes som Norges første
spesialstyrke.
■ Var et rent norsk kompani
med kommandosoldater fra
britiske No. 10 Inter Allied
Commando, fra Fort William,
Nevin i South Wales.
■ 96 norske kommandosoldater
deltok i landgangen og var fordelt på to båter. Åtte mistet livet,
og 28 ble skadet.
■ Per G. Jonson var soldat og
filmet i flere dager av landgangen.
MALMEDY: Blomster ble lagt ned på minnesteinen etter 99. bataljon i belgiske Malmedy.
FOTO: ERLING EIKLI
Åtte falt på Walcheren
■ Åtte nordmenn falt i kamp for
No. 5 Troop i Nederland.
■ 1. november 1944: Menig Ola
Christoffersen og menig Sverre
Røsland.
■ 3. november 1944: Menig Lars
Hovstad.
■ 4. november 1944: Menig Leif
Ludvik Larsen.
■ 14. januar 1945: Korporal Olav
Bjørndalen, menig Petter Emil
Hopen, menig Bernt Myrvåg og
fenrik Gabriel Smith.
■ No. 5 Troop mistet i tillegg én
mann langs norskekysten.
DOMBURG: Minnemarkering og kransnedlegging pa
̊ det norske monumentet i Domburg.
FOTO: ERLING EIKLI
OPPTOG: Veteranen Kaare Robertsen ser på
opptoget i Westkapelle, der militærhistoriske
foreninger kjører gjennom byen. FOTO: PAAL RAVNAAS
34 DESEMBER 2014
Respekt. På den nederlandske øya har
Robertsen blitt fulgt av norske soldatveteraner
og spesialsoldater av i dag. De har erfaring og
fartstid fra vanskelige operasjoner i Libanon,
Bosnia, Kosovo, Afghanistan og Syria.
I Nederland har de fotfulgt hverandre, gått
arm i arm og sammen fordelt inntrykkene fra
de mange seremoniene (se sidesak) som de har
deltatt i. Alle for å ære veteranen Robertsen – og
ikke minst også andre veteraner fra land som
Canada, Storbritania og Belgia.
Og så har de hatt så mye å prate om.
– Disse gutta har jeg virkelig respekt for. De
har stått på for landet vårt – de også, sier
Robertsen, og henviser til spesialsoldater som
blant andre Lars Kristian Lauritzen, Frode Singstad og Tommy Olsen. Respekt hadde også tyskerne da de så «The green devils» storme
stranden. Opp av tyske stillinger strømmet de,
med hendene over hodet - livredde for å bli
likvidert av spesialsoldatene med de grønne
beretene.
– Hadde jeg vært ung nå, ville jeg vært soldat
på Rena, erkjenner 91-åringen.
Mot. Tidligere denne dagen har Robertsen og
resten av følget i Forsvarets veteranprogram
sørget for å bekranse det norske monumentet
på strandpromenaden i Domburg, bare 100
meter fra strandkanten.
Dagen etter står 91-åringen og vinker i
gatene i den lille småbyen Westkappele. Det
var her landgangsbåtene kom inn, det var
denne byen som ble befridd først, før de satte
kursen nordover mot Domburg om lag ti
kilometer unna.
Denne dagen er det opptog og minneseremonier langs nær sagt hele kysten av
Nederland. I Westkappele ruller militærhistoriske kjøretøy forbi oss i gatene med
soldater kledd opp slik de var i 1944.
Robertsen reiser seg fra rullestolen, strammer
seg opp og hilser til lua mens eimen av eksos
blir tettere og tettere.
Nederlendere med innsikt og interesse for
sin egen historie, har møtt opp. Da de ser
Robertsen og medaljene hans, må de jo bare
spørre:
«Var du med i annen verdenskrig? Var du
med å frigjøre Westkappele? Virkelig!»
«Tusen takk for innsatsen din!»
Robertsen smiler, utveksler mange håndtrykk og anerkjennende nikk.
Han er sterk, og det trengs.
Minnemarkeringene er mange og nå bærer det
videre til en ny i Middelburg, der norske Salo
Grenning sørget for at den tyske generalen på
Walcheren overga seg. Grenning er nok mer
kjent som tegneren Pedro i VG.
Ansvar. Det er anerkjennelse lang vei, nikk,
– Da først kunne far heve brystet og vise sin
stolthet over hva han var med på. Da først fikk
far den anerkjennelsen han fortjente å få, forteller sønnen Kjell Robertsen – som selv opprinnelig nektet å gjøre militærtjeneste fordi
Forsvaret ikke ga faren den anerkjennelsen
sønnen syntes han fortjente.
Selv er Kaare Robertsen tydelig på at innsatsen og kampene kostet – også for ham selv.
Inntrykkene var mange etter krigen, særlig
var det psykisk slitsomt i ettertid.
– Heldigvis traff jeg en flott kvinne som
valgte meg som ektemann kort tid etter
krigen.
– På dagen tre år etter at jeg sto på stranda i
Nederland sa Ruth ja til meg. Det har reddet
meg, uten tvil, forteller Robertsen.
heder og varme håndtrykk. Ganske så langt fra
virkeligheten Robertsen har opplevd på
hjemmebane – inntill han en dag ble invitert
til å gå først i 17. mai-toget i Porsgrunn. Det
var tidlig på 2000-tallet.
I Belgia og Nederland:
PAAL RAVNAAS [email protected]
ERLING EIKLI [email protected]
VLISSINGEN: Fredsboulevard Uncle Beach ble
avduket og en stor minneseremoni avholdt.
FOTO: ERLING EIKLI
Tilbake på den nederlandske øya, ved innseilingsleden til Antwerpen, står kommando- og
spesialsoldat Robertsen med dype fotavtrykk i
sanden. Minner og bilder fra 1. november 1944
dukker opp i hodet da han betrakter Den engelske kanal, den langstrakte stranden, formasjonene og kjenner på det å være tilbake.
Her stormet han og soldatkollegene opp av det
kalde vannet og mot nazistene mens kuler og
granater haglet mot dem. Det var is i vannkanten, litt snø på bakken og et ufyselig vær.
70 år etter er det nesten helt stille, varmt og
solskinn. Noen bader faktisk, vannet holder
hele 15-16 grader.
– Vi gjorde vårt beste, og det holdt, sier
Robertsen. Han flyktet sammen med Bjarne
Dreyer fra Henningsvær i Lofoten til England
som 17-åring i 1941 for å bli soldat. Her ble den
generelle utdanningen avløst av tøff trening for
å bli kommandosoldat. Tre år senere sto han
med begge beina plantet i frigjøringen av Nederland og resten av Europa.
KAPELSCHE VEER: Minnemarkering og kransnedlegging.
DESEMBER 2014 35
aktuelt
Kandidater
søkes
Kjenner du til ukjende bragder
frå siste verdskrigen? Då bør du
varsle Historieprosjektet!
For tre år sidan starta eit prosjekt som har
som målsetting å avklare spørsmål om dekorasjonar knytte til andre verdskrigen. Forsvarsdepartementet sette av 15 millionar kroner for
ein gong for alle å bli ferdig med krigsmedaljane
og kanskje rette opp urett og manglar. No er
prosjektet så langt kome at individuelle
vurderingar kan gjerast.
– Det har jo vore påstandar om at manglande
kunnskap, hemmeleghald og politiske forhold
(les: kommunisme) kunne vere årsak til forbigåing av kandidatar. Det har også vore hevda
at det var lettare for offiserar enn
soldatar å få høgare dekorasjonar.
Og nokre meiner at kvinner og dei
som kriga i Nord-Noreg, kom
dårleg ut. Dette er område vi har
vurdert, fortel prosjektleiar Kjetil
Henriksen (bildet).
Ny liste. Saman med historikar og tidlegare
grenader Sindre Weber, historikar Eirik Brazier
og historikar Sven-Erik Grieg-Smith og tidvis
innleigde masterstudentar har dei no fullført
første bolk av historieprosjektet – det som går
på det grunnleggjande:
– Vi har undersøkt i arkiv både i Noreg og
utlandet, og det er i praksis ikkje mogeleg å få
total oversikt. Vi har også kartlagt det som er
gjort på dekorasjonsområdet tidlegare.
– Fører arbeidet til at det blir utdelt fleire krigsmedaljar?
– Det kan skje, men det er departementet og
dekorasjonsrådet som avgjer, vi berre innstiller.
Vi skal no lage ei oversikt over mogelege nye
kandidatar.
– Felttoget våren 1940 var mest intenst i nord, men
medaljane hamna mest i sør. Er det rimeleg?
– Det er ei oppfatning at felttoget var hardast
36 DESEMBER 2014
og varte lengst i nord, og der fekk berre general
Fleischer Krigskorset med sverd, forutan sjefen
på panserskipet «Norge» og dei to frå Hæren
som prøvde å take attende Svalbard. I sør blei
det fem krigskors for krigsvåren. Eg vil ikkje
dømme om det er rettvist, seier historikar Henriksen.
Omdømme. At nesten alle veteranane er borte,
gjer ikkje arbeidet lettare. Okkupasjonsmakta
brente også norske arkiv, det førte til at ein
mista oversikta over kven som var med i
krigen. Og no vil ein etterlyse medaljekandidatar:
– På nyåret vil vi gå ut i pressa og be om
dokumentasjon folk måtte ha. Det er urealistisk at vi skal få oversikt utan støtte frå
publikum. Ei bragd skal helst vere observert av
sjefen eller andre truverdige. Blir det for
spinkelt grunnlag, risikerer vi ny urett, understrekar Henriksen.
– Er nokre ekstra medaljar til krigsveteranar verd
15 millionar kroner i innsats?
– Spørsmålet opptar ganske mange. Det er
viktig kva slags omdømme folk får for innsatsen sin. Som til dømes då kaptein Eiliv
Austlid for fem år sidan fekk oppreising post
mortem gjennom krigskorset. Og vi har allereie
fått mange meldingar frå publikum, seier prosjektleiaren.
Post mortem. Dei fleste av dei over 40.000 krigs-
medaljane fekk krigsseglarane, dei blei definerte
som ei fjerde forsvarsgrein, og nokre fekk
medalje to gonger. Milorg sa kollektivt frå seg
dekorasjonar fordi det var så vanskeleg å vurdere
innsatsen til den einskilde. Kompani Linge blei
derimot grundig dekorert. Pelle- og Osvaldgruppa fekk takk og eit monument, men ikkje
NB! Det er primært Krigskorset med sverd,
St. Olavsmedaljen med eikegrein og Krigsmedaljen som er målet når Historieprosjektet avsluttar arbeidet i 2016. Ein
delrapport skal leverast til Forsvarsdepartementet, og det er berre åra 1940 – 45
som vert vurderte. Krigskorset med sverd
vert tildelt av Kongen i statsråd og er Noregs
høgste utmerking.
krigsdekorasjonar – det same gjaldt partisanane.
Dei fleste krigsmedaljane var delte ut før 1950.
– Det å vere kommunist er ikkje ekskluderande. Derimot er det eit problem om ein
medaljekandidat også er dømd for landssvik eller
spionasje. Her er Asbjørn Sunde leiaren i Osvaldgruppa, eit døme. Uverdige forhold vil også
gjelde dei som seinare blei frontkjemparar,
påpeiker Henriksen.
PS! At medaljar ikkje kjem for seint sjølv om det
blir post mortem, viser eit eksempel frå USA. Der
vart nyleg ein batterisjef frå Gettysburg-slaget i
1863 heidra med medalje.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
dokument
-
«ISIL oppfordrer
i en tale spesifikt
å gå til angrep mot
militært personell
samt medlemmer
av politi-, sikkerhetsog etterretningstjenester.»
Fra Politiets sikkerhetstjenestes
trusselvurdering, 5. november 2014
!
TERRORMÅL
Vi var med da Vanessa (20) reiste på
perm i uniform. Det gjør hun ikke lenger.
38 DESEMBER 2014
»
DESEMBER 2014 39
dokument ›› trusselvurderingen
Det er fredag ettermiddag i Huseby leir. Velferdsassistent
Vanessa har nettopp gått av vakt. Helgepermen står for døren, og
nå haster det med å rekke bussen.
– Jeg tror folk i det sivile samfunnet setter pris på å se en
militær uniform av og til, sier gardisten, mens hun legger luen og
hanskene kant-i-kant over låret. Hun synes det er viktig å ha en
militær tilstedeværelse. En trygghetsskapende tilstedeværelse.
– Vi skal gi folk en trygghet – det er jo derfor vi er her.
Født på flukt. Vanessa ble
I samråd med Vanessa har
født underveis da moren og
F valgt å omtale henne bare
søsknene hennes flyktet til
med fornavn. Permreisen ble
Norge på 90-tallet.
gjennomført før forsvarssjef
– Hva tenker du om trusselen
Haakon Bruun-Hanssen midmot uniformert personell?
lertidig rådet forsvarsansatte til
– Jeg synes det er utrolig
ikke å bruke uniform på tjenestrist. For meg blir det veldig
tereiser eller utenom jobbspesielt, sier 20-åringen.
sammenheng.
Hun forteller at moren
hennes er opptatt av å holde henne oppdatert og fortelle hva som
skjer i hjemlandet når hun kommer hjem på perm.
– Min families historie var avgjørende for at jeg har valgt å
avtjene verneplikten, sier Vanessa.
Historiene som daglig kommer fra land som Irak og Syria får
henne til å sette pris på hvor sikkert det er i Norge. Og hun
ønsker selv å bidra gjennom tjenesten i Garden.
!
Krever oppmerksomhet. – Mamma, se! utbryter en barne-
OPPMERKSOMHET:
Vanessa merker at
uniformen gir henne
ekstra
oppmerksomhet.
Her fra bussterminalen i Oslo.
FOTO: ÅDNE SINNES
stemme.
På vei fra T-banen mot busstasjonen er det mange som ser på
jenta i uniformen der hun går målrettet med raske skritt gjennom folkemengden.
– Ser du hvor fin den er? Mye finere enn den jeg hadde, sier en
forbipasserende mann.
Et nikk og et smil viser at uniformen, og den som bærer den,
settes pris på og respekteres.
– Man blir litt rakere i ryggen og hever hodet når man har den
på, sier Vanessa. Ordene ære og stolthet går igjen når hun
snakker om uniformen sin.
– Også er den jo veldig fin, da! Venninnene mine sa en gang de
møtte meg på Oslo S at de merket hvordan folk så på oss på en
annen måte enn de var vant til.
En travel mor tar bestemt med seg barna som vimser rundt gardisten som nå er opptatt av å finne ut av bussavgangen hjem.
Mammaen tar seg tid til et målende blikk av Vanessa før hun
haster videre med en barnehånd i hver håndflate.
Selv om Vanessa ikke legger merke til alle som ser, legger de
fleste merke til henne.
Ofte blir gardisten oppsøkt av sivile med spørsmål om Forsvaret og uniformen hennes. En ukrainsk lege påpekte en gang
hvor mye bedre norske soldater så ut i uniform enn soldatene i
Ukraina. Dette har gjort at Vanessa er veldig bevist på hva uniformen betyr:
– Jeg representerer hele Forsvaret når jeg går kledd som dette.
Jeg er en del av noe større enn meg selv. Derfor synes jeg det er
utrolig viktig å se bra ut. Én sluskete soldat kan skape et ødeleggende inntrykk som det trengs nesten en «hel tropp i
henhold» for å rett opp. Uniformen skaper samhold og enhetsfølelse, sier Vanessa.
En olivengrønn fleecejakke med avdelingsmerker fra NordNorge haster forbi med en fullpakket militærbag på ryggen. Den
eneste andre uniformen å se på busstasjonen denne kvelden. Et
lite nikk i anerkjennelse, og han er borte.
Kanskje på vei hjem på perm, han også.
»
40 DESEMBER 2014
DESEMBER 2014 41
dokument ›› trusselvurderingen
Balansegang
hos TMBN
– Vi har ikke kommet med
andre retningslinjer lokalt,
utover de som forsvarssjefen har utstedt. I likhet
med mange andre fra avdelingen reiser jeg med
uniform til og fra jobb. Det
føles mest naturlig, sier
Trond Haande som er sjef
for Telemark Bataljon.
Han innrømmer likevel en
større bevissthet rundt
bruk av uniform etter trusselvurderingen fra Politiets
sikkerhetstjeneste.
– Vi forholder oss til at
det eksisterer en trussel
mot personell i uniform.
Det skal man ta alvorlig.
Men hvis vi legger for store
begrensninger på uniformsbruk, kan det gi uttrykk for
at vi lar oss true til et
spesielt handlingsmønster.
Derfor er det viktig å ha en
balansert reaksjon på trusselen, sier oberstløytnant
Haande.
PERMBUSSEN: Kjell A. Akersmyr er én av få uniformerte på vei fra Skjold 21. november
» Flertallet valgte sivilt. 160 mil lenger nord har
vinteren såvidt begynt, det er fredag, og
soldatene på Skjold har gjennomført sin permoppstilling før de slippes løs til den ventende
bussen.
– Jeg har bare reist hjem i sivil én gang. Den
neste blir nok når jeg dimmer midt i desember.
Det er en uke før forsvarssjefen kommer med en
sterkere anbefaling om å droppe uniformen på
reise. Visekorporal Kjell Arthur Akersmyr (20)
fra Farsund er klar: Han bruker uniform på
permreise, selv om han kan velge sivilt tøy. Den
eneste gangen han reiste i sivil, var da han hadde
lånt ut permuniformen til en sersjant som var i
knipe og depotet var stengt.
Én etter én kommer ingeniørsoldatene til den
sivile bussen som venter innenfor porten på
Maukstadmoen. De fikk tjenestefri like etter
oppstilling og dermed god tid til å pakke for
langperm. Mange har en grønn pakksekk, ellers
er det lite som røper at dette er soldater.
– Det er praktisk å reise i uniform. Det er
kanskje noen som tenker på terrortrusselen,
men vi kan jo ikke bare tenke det verste. Jeg skal
fra Gardermoen videre til Kristiansand med fly,
men tror ikke jeg hadde følt meg utrygg om jeg
spaserte i Oslo i uniform heller. Og vi er jo de
som skal forsvare landet, sier vognfører Akersmyr, som til daglig ratter en svær brolegger i
Ingeniørbataljonen på Skjold.
– de fleste skal på en ukes langperm.
Nesten alle de 50 soldatene i permbussen på
vei mot Bardufoss lufthavn er sivilt antrukket.
Foruten Akersmyr er det bare fire andre i uniform. En rask håndsopprekkning viser at det
normale noen uker tidligere hadde vært
omvendt: Da ville ti prosent reist i sivil og resten
i uniform.
– Vi ble anbefalt av overordnede å velge sivilt
tøy – det er dessuten mer behagelig. Valget av
sivile klær har egentlig ingenting med trygghet
å gjøre, sier 19 år gamle Torstein Bjerknes Jensen
fra Askim, og får bifall fra kameratene sine.
– Bruk av uniform bør være uavhengig av
terrornivået. Vi er vernepliktige, men fungerer jo
ikke som soldater når vi reiser på perm. Det er
andre som skal stå opp for vår sikkerhet, sier
Herman Hassel (20) fra Oslo, som denne gang
reiser sivilt. Noen ganger har han brukt uniform
på permreise.
Ved ankomst til flyplassen viser det seg at
soldater fra andre avdelinger har gjort samme
valget: De reiser sivilt antrukket. Det er stort sett
bare befal som har på seg uniform.
Akersmyr har forståelse for at befalet anbefaler
soldatene å ta på sivilt tøy, for de har jo et ansvar
for undersåttene sine. Og Akersmyr er sikret
militær rabatt og god sikkerhet ved ankomst
Kristiansand: Han blir nemlig hentet av mamma
eller pappa.
Anbefalt. Det er nullføre i Målselvdalen denne
Fortsatt godt synlige. – Forsvaret blir ikke
fredags formiddagen. Stemninga i bussen er god
mindre synlige i utførelsen av sine oppgaver,
42 DESEMBER 2014
vedtaket påvirker ikke på noen
måte bruk av uniform i tjenesten,
påpeker forsvarssjef Haakon
Bruun-Hanssen (bildet). Admiralen
mener terrortrusselen har den
effekten på Forsvarets ansatte at de
er mer årvåkne og øker sin bevissthet rundt oppgavene de er satt til å løse.
– Vi må være synlige når det er behov for det,
men vi skal ikke utsette våre ansatte for
unødvendig risiko. Fra min side dreier dette seg
primært om én ting: personellets sikkerhet.
– Hvorfor er det en anbefaling om ikke å bruke uniform - og ikke en direkte ordre?
– I anbefalingen ligger min tiltro til at
personellet selv vurderer når og hvor det faller
seg naturlig i det offentlige rom å la uniformen
ligge. Vi kan ikke ha regler og føringer for alle
situasjoner vi står ovenfor, understreker
admiralen. Forsvarssjefen sier de sentralt ikke
har lagt noen føringer for lokale forskjeller i
anbefalingen. Uniformen bør du altså legge fra
deg, for eksempel om du er i privat ærend i
Bardufoss, på Bryggen i Bergen - eller skal
shoppe i Oslo sentrum.
– Hva synes du om utviklingen av samfunnet når
militære må legge uniformen fra seg som følge av
slike trusler?
– Dette er ingen hyggelig sak, verken for meg
som forsvarssjef eller de ansatte. Uniformen er et
godt innslag ute i det sivile
samfunn.
»
Tar av uniformen
PERMFLYET: Bare noen
grønne pakksekker røper at
mange av passasjerene som
går om bord DY 333 på
Bardufoss er militære.
I Nederland frarådes
militært personell å bære
uniform i offentlighet.
Forsvarssjefen og forsvarsministeren har utgitt en
veiledning om dette. Det
understrekes at dette ikke
er en ordre, men en sterk
oppfordring. Oppfordringen
gjelder ikke bare på offentlige transportmidler og
i gatebildet, men også i
egen bil.
Nederlandsk militært
personell er vant til at en
sterk oppfordring er å
regne som en ordre, opplyser forsvarsattaché for
Nederland og Danmark,
oberst Knut Støvne.
I Danmark er det verken
gitt ordre eller oppfordring
om å ta av uniformen i offentlige sammenhenger.
Likevel skal ansatte være
ekstra på vakt og bruke
sunn fornuft når de ferdes i
offentligheten.
DESEMBER 2014 43
dokument ›› trusselvurderingen
» Stolthetsfølelsen. Tilbake i Oslo utveksler gardist Vanessa et smil med
Må nå alle
bussjåføren når hun går om bord i bussen. Han snakker ikke godt
norsk, men med brede smil og gestikulering kan det virke som om han
setter pris på å ha en uniformert med seg på turen.
Da PST gikk ut med informasjon om terrortrusselen rettet mot uniformert personell, fikk gardistene selv velge om de ønsket å dra på
perm i uniform eller sivil. Det var i denne perioden F fulgte Vaneassa
på sin hjemreise. Senere kom forsvarssjefens anbefaling om ikke å
reise i uniform – nærmest som en ordre å betrakte.
– Det er klart at informasjonen vi har fått, og overskriftene i media
påvirker oss. Ved neste korsvei har jeg nok ikke noe valg og må legge
uniformen igjen på Huseby, sier Vansessa.
Hun forteller at det er varierende hvordan trusselvurderingene hos
PST er blitt mottatt av hennes kollegaer. Hos noen skaper det frykt,
andre bryr seg lite.
– Jeg tenker på det. Samtidig er jeg opptatt av å skape trygghet, både
for meg selv og andre. Det gjør jeg best ved å oppføre meg normalt, forklarer hun. For Vanessa betydde det å reise hjem i uniform denne
dagen i midten av november.
– Jeg er så stolt over å kunne gå i uniform. Jeg har jobbet hardt for å
få lov til å bære den, og da ønsker jeg å vise den fram, sier gardisten.
– Vi har tillit til at Forsvaret har gjort en
god vurdering og tar anbefalingen til etterretning. Vi er glad for at Forsvaret tar soldatenes sikkerhet på alvor, sier Aleksander
Stokkebø, landstillitsvalgt i Tillitsmannsordningen.
– Med færre soldater i uniform blir Forsvaret også mindre synlig i det offentlige
rom?
– Vi er klar over at å bære uniform i det offentlige rom kan ha positive effekter – ikke
minst for Forsvaret – men sikkerhetsperspektivet er viktigere, sier han.
– Soldatenes hverdag er som før. Det som
er viktig nå, er at anbefalingen når helt ned
til troppsnivå slik at hver enkelt soldat får
den informasjonen han eller hun trenger og
kan føle seg trygg.
Komfortuniform. Vi går av bussen på hjemstedet. På tusleturen hjem
Beordret til sivilt
til morens leilighet tuter en sliten Toyota i mørket, mens det glises og
vinkes fra passasjersetet. Det er usikkert om det er uniformen eller
jenta som tiltrekker seg oppmerksomheten.
Etter en kort spasertur på en bekmørk gangsti, opplyst av sparsommelig utplasserte gatelykter, er hun hjemme. Litt roting i vesken,
så er nøkkelen til ytterdøren der, og vi går inn.
Selv om hun synes uniformen er praktfull, hører den ikke hjemme
på sofaen, foran TV-en, en fredagskveld. Det er jo fri.
– Det er nok den klassiske joggebuksen som blir kveldens antrekk,
sier gardisten og tar helg.
Sjefen på KNM Harald Haarfagre beordret de
ferske soldatene å reise i sivil da de nylig ble
overført fra rekruttskolen:
– Vi ser på rekruttene som de som har minst
forutsetninger av Forsvarets soldater og offiserer til å ta vare på seg selv. Hvis det å gå i
sivil bidrar til sikkerheten, og de får rabattene
sine, velger vi det. Bare følgebefalet var i uniform under overføringen, forteller kommandør Tor Fredrik Johannessen.
Rekruttskolesjefen var altså litt i forkant den
dagen forsvarssjefen fristilte sine soldater. Da
ble det gjort en sikkerhetsvurdering på Madla
som konkluderte i en sterk anbefaling om å
bruke sivilt tøy på en påfølgende permreise.
Til den etterfølgende overføringsreisen påla
sjefen soldatene om å reise sivilt.
ÅDNE SINNES
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
PAAL RAVNAAS [email protected]
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo.fofo.no
OLE KÅRE EIDE [email protected]
SVEIN ARSTAD [email protected]
Følger oppfordringen
Ingen voldsepisoder
Forbundsleder i Norges Offisersforbund
Siden HMS-registreringen tok til elektronisk i april 2012, er det
ikke registrert noen volds- eller trusselepisoder mot forsvarspersonell
på bakgrunn av uniformsbruk.
Det bekrefter Fred Arne Hessen, oberstløytnant i Forsvarsstaben
Helse, miljø og sikkerhet.
– Vi har flere saker som omhandler blind vold, men av beskrivelsene
er de ikke relatert til selve uniformsbruken. Det er stort sett voldsepisoder knyttet til kveld og alkohol, forteller Hessen.
Vi spurte våre lesere på
PÅ VEI HJEM: Permreisen hjem består for Vanessa
både av trikk, t-bane og buss. FOTO: ÅDNE SINNES
Harald Mollan Bølset Tror jeg går motsatt vei jeg, og legger ut fjesbokbildet av meg selv
i uniform. Tror ikke muslimske fundamentalister bekjempes med å stikke hodet i
13
sanden!
Roger Sivertsen Bruk uniform, vær stolt av det samfunnet du representerer. Despoter
skal ikke styre bruk av uniform!
13
Uniformsbruken begrenses. Hva synes du?
44 DESEMBER 2014
Bjørn Cato Olsen Soldater utenfor avdelingsforband, uten beskyttelsesutstyr og ikke
10
minst, ute av stand til å forsvare seg, skal slippe å være mål for terrorister.
Per Bjarne Bonesvoll Det kan umulig være nødvendig å fremstå som en mulig skyteskive!
2
Morten Lüthcke Når de reiser på perm, til og fra leir, har soldater ikke våpen og blir synlige mål. Selv
om jeg bærer min HV-uniform med ære og respekt, synes jeg det er flott at forsvarssjefen viser omsorg
7
for sine soldater
Cecilie Olsen Burde det ikke være opp til hver enkelt soldat å bestemme det selv da?
1
Sverre-jonny Torgersen Så lenge det er terrortrussel, så burde ikke enkelte soldater dra på perm i
1
uniform. Uniformen er som en målskive.
(NOF), Egil Andre Aas, mener det er riktig å
følge forsvarssjefens anmodning om å ta av
uniformen på tjenestereise og utenfor jobb.
– Jeg ser ikke noe grunn til at vi skal oppfordre våre medlemmer til å gå i mot det forsvarssjefen sier.
– Samtidig bør alle kunne gjøre sine egne
valg uten å bli «straffet» for det, sier Aas.
Ifølge forbundslederen i NOF er det ulike syn
på hva som er riktig: Noen velger bort uniformen, mens andre igjen mener det er
viktigere enn før å bruke den.
– Det skapte voldsomme negative reaksjoner
da det nederlandske forsvaret valgte å legge
fra seg uniformen. Samtidig tar vi forsvarssjefens nye anmodning til etterretning, sier
Aas, og legger til Forsvaret kanskje bør
vurdere å bevege avdelingene i tjeneste mer i
det offentlige rom for å opprettholde synligheten, sier Egil Andre Aas.
DESEMBER 2014 45
portrett
Navn: Tom Kristensen Født: Tønsberg Bor: Ullern Alder: 59 Sivilstatus: Gift, tre barn
Aktuell: «Dødspakten», ny krimroman om norske soldater i Afghanistan
Aktivisten
En gang var Tom Kristensen pasifist. Nå brenner han sterkt for de som har ofret seg i krig.
D
et er noen røde tråder. Jeg skriver om folk
som har vært villige til å ofre liv og helse
for Norge. Og alle tre gruppene har i
ettertid fått dårlig behandling av norske myndigheter, sier Kristensen.
«Dødspakten» er den siste i en tematisk trilogi.
Veteranene fra annen verdenskrig fikk sitt kampskrift i «Profitøren», fra 2005, som handler om
krigsseilere og krigsprofitører.
– Krigsseilerne bidro i stor grad til at de allierte
vant. Og nordsjødykkerne, som er hovedpersonene i «Dypet», fra 2010, la grunnlaget for den velstanden vi nå nyter godt av.
Han forteller om stor respons i etterkant av
begge bøkene, også personlige vitnesbyrd fra
lesere som kjente seg igjen.
– Så bestemte jeg meg for å skrive om norske
soldater i Afghanistan.
Forfatteren tar i mot oss hjemme i rekkehuset, i
et fredelig nabolag på Oslos vestkant. Selveste
åstedet, det er her plottene pønskes ut og Kristensens kriminelle handlinger begås. Riktig nok
er han gjerningsmann bare på papiret, men desto
mer vellykket. Tom Kristensen har overbevist det
norske folk etter salgstallene å dømme. Svimlende en million bøker er solgt, rundt hundre
tusen eksemplarer av hver. Flere er oversatt til
dansk, nederlandsk og tysk.
– Hvorfor tror du bøkene dine slår så bra an?
– Vanskelig å si, men jeg tror det er en rastløs
energi i teksten, at det hele tiden skal fremover.
Det er ikke mange hvileskjær. I starten fikk jeg
råd om å skrive i den sjangeren jeg selv liker å
lese, og det har jeg fulgt. Antakeligvis et ganske
ålreit råd.
Kanskje er noe av hemmeligheten at bøkene
omhandler miljøer og temaer som engasjerer
både leserne og forfatteren. I 2006, bare fem år
etter den første boken, fikk han Riverton-prisen
for sin femte roman, «Dødsriket». Boken handler
om en saudiaraber som planlegger et selvmordsangrep i Oslo.
– Når jeg skal skape den gode krimfortellingen,
er det mer motiverende hvis jeg i tillegg er
engasjert. Det håper jeg kildene også tenker, at
målet mitt er mer enn å bare selge enda en
suksessroman.
norske soldater, eskortere en lastebilkolonne –
med det de tror er nødhjelp – gjennom et av
Afghanistans farligste områder. Lasten blir stjålet
og to norske soldater drept, en av dem er Jahns
beste kamerat. Hovedpersonen får en psykisk
knekk og drar hjem til Norge.
– Han kommer hjem til det sivile Norge, og
ingen skjønner hva han har vært med på. Da oppstår dette vakuumet som alle veteraner opplever,
der det er vanskelig å snakke med folk om hva de
har vært gjennom. Mens en soldat i Meymaneh
ville skjønt det med én gang.
Kristensen forteller at det har gjort sterkt inntrykk å lese om soldater fra de siste tiårenes
internasjonale oppdrag, og at det trigget rettferdighetssansen i ham.
– Av de som ble skadet i Libanon, hadde to
tredjedeler advokat for å komme gjennom
erstatningssaker og få det de hadde krav på. Når
noen sier at det hadde vært like greit å komme
hjem i «body bag», tenker jeg: Jaggu, har vi alt
dette enda en gang, det er ganske utrolig!
Sier han, med klar referanse til krigsseilernes
kamp for oppreisning.
– Du er generelt kritisk til oppfølgingen av norske
veteraner?
– Ja, jeg mener det er mangel på respekt og
empati for folk man sender i krigen, ikke å ta vare
på de som kommer skadet tilbake. Men jeg har
inntrykk av at det har blitt bedre de siste årene.
Økonomisk kompensasjon og behandlingstilbud
til de som trenger det bør være en selvfølge.
I «Dødspakten» blir vi kjent med Jahn Christoffersen, en fersk soldat i Telemark bataljon.
Vinteren 2009 skal han, sammen med 46 andre
Researchen til denne boken var ekstra krevende,
ifølge Kristensen. Ikke på grunn av vanskelige
kilder, men at Forsvarets virksomhet er såpass
kompleks. Derfor har militære kilder lest
manuset underveis.
– Dette er en av de første gangene jeg har latt
noen lese før forlaget fikk teksten, fordi jeg tenkte
at her må jeg ha hjelp, her er jeg i en setting som
jeg aldri har vært før.
Det aller viktigste var å snakke med soldatene.
De som har vært der og har kjent alt på kroppen.
Deler av handlingen i «Dødspakten» foregår i
Rena leir.
– Hos Forsvarets spesialkommando og Telemark bataljon fikk jeg snakke med noen av de
mest erfarne. Det var nyttig. Jeg er jo selv ganske
grønn på Forsvaret, for å si det mildt.
Han måtte også ha militær hjelp til å løse
dramaturgiske utfordringer.
– I fortellingen skulle jeg forflytte tre lastebiler
samt sette opp eskorte. Tenkte
først at et par militære
kjøretøyer og sju-åtte mann var
«Jeg skriver om folk som har vært villige til å ofre liv og helse for Norge»
46 DESEMBER 2014
»
portrett
›› Tom Kristensen
Milepæler:
10 år: Bor på Ringshaug utenfor Tønsberg. To eldre søsken. Elev på Presterød barneskole.
20 år: Elendig eksamen fra Tønsberg gymnas. Går på Kongsberg Ingeniørhøgskole.
30 år: Utdannet ingeniør og siviløkonom. Jobber med olje og gass i Norsk Hydro.
Pepperbøsse på 30-årsdagen.
40 år: Gift, tre barn. Hatt flere jobber, blant annet tre år i USA.
40-årskrise, begynner i hemmelighet å skrive bok.
50 år: Forfatter på heltid. Hjemmeværende far. 50-årskrise, kjøper Harley Davidson.
Snart 60 år: Vil helst ikke snakke om det. 60-årskrise?
nok. Så satte jeg meg ned med noen i Telemark
bataljon, de forklarte og tegnet på en tavle, og da
tenkte jeg, gud hjelpe meg, er det så svært! For å
dra disse tre lastebilene gjennom. Jeg måtte gjøre
slik de sa for at fortellingen skulle bli troverdig.
– Hvordan var responsen da du kontaktet kilder i
Forsvaret?
– Bare positiv, jeg er imponert over åpenheten.
Ingen er «Rambo», snarere tvert i mot. Refleksjonsnivået er høyt; dette er folk som har tenkt
nøye over hvor de er og hva de holder på med.
– Hva forventet du?
– Jeg prøver alltid å stille med et åpent sinn når
jeg driver research, og sette meg inn i deres
situasjon. Da prøver jeg å ikke ha noen sperrer
eller være moralsk fordømmende. En fordel jeg
tror de fleste forfattere har, er mer empati og innlevelsesevne enn gjennomsnittet av befolkningen.
Som tenåring tok Kristensen sterkt avstand fra
bruk av militærmakt og nektet verneplikt, så
det ble siviltjeneste i stedet.
– På det tidspunktet var jeg halvradikal og
oppriktig pasifist. Noe jeg ikke er i dag. Hadde
det skjedd noe nå, hadde jeg forsøkt å verve
meg! Selv om jeg er gammel, sier han.
Og ler. Samtidig som vi skjønner at han på
ingen måte fleiper med temaet krig.
– Hvorfor ble du pasifist, var det tidsånden på
1970-tallet?
– Vi var en gjeng som snakket mye om det. Jeg
er i den generasjonen som ble innkalt til politiavhør, det ble alle som nektet militærtjeneste.
Politiet spurte hvorfor jeg ikke ville drepe, jeg
hadde lært hva jeg skulle svare. I etterkant er jeg
forundret over hvorfor ikke de som faktisk var
villige til å drepe, ble innkalt til avhør.
Takhøyden var heldigvis stor for ulike meninger i barndomshjemmet. Med en far som var
krigsseiler, og en ni år eldre bror som var jagerflyger, var meningene delte.
– Vi var en broket forsamling, ja. Men at jeg
var pasifist, frembrakte aldri et fordømmende
ord fra verken far eller bror. Og moren min er på
mange måter en fritenker.
– Hvorfor har du skiftet holdning?
– Fordi jeg ikke tror at pasifistholdningen
duger med mindre man lever i en særdeles
velregulert og demokratisk verden. For å
komme dit må man bekjempe destruktive
krefter.
Han vokste opp som yngst i en søskenflokk på
tre. Faren var stort sett fraværende.
– Jeg ble ikke kjent med ham før jeg var over
tjue år, for han var jo på sjøen hele tiden. Moren
min var hjemmeværende, og min far fikk
lommepenger når han var hjemme. Hun ordnet
alt – kjøpte hus, bil og tok seg av oss barna.
Tantene mine var samme typen, de var stort sett
gift med sjøfolk, de også, sier han.
– Noen lurer på hvorfor jeg har så sterke
kvinnekarakterer i bøkene mine, men jeg har
aldri opplevd noe annet.
– Fikk faren din som tidligere krigsseiler noen
reaksjoner?
– Ja, men han var flink til å skjule det. Han seilte
hele krigen, fra han var 16 til 21. Det satt i at han
hadde vært med på konvoier utallige ganger, de
fleste sa at «du har flaks hvis du overlever tre». To
ganger ble de torpedert.
– Den generasjonen hadde ikke noen tradisjon
for å snakke om det de hadde opplevd. Bare én
gang fortalte han om det til meg. Han hadde
traumer, men fortsatte å være sjømann, ble
kaptein og jobbet til han var 67.
Å skrive bøker var ikke barndomsdrømmen, til
tross for at han elsket å lese. Etter hvert ble han
mektig skolelei.
– Gymnaset ble et nullpunkt, de tre årene var de
jævligste jeg har hatt. Jeg hadde en forferdelig dårlig norsklærer. Jeg fikk brekningsfornemmelser i
mange år etterpå når jeg leste poesi. At jeg ble forfatter, var rett og slett på tross av ham.
Etter gymnaset trodde Tom Kristensen han
skulle bli ingeniør.
– Det var fordi jeg ikke kom inn på noe annet.
Jeg hadde to i norsk!
Men på Kongsberg Ingeniørhøyskole
blomstret han. Toppkarakterene derfra ble inngangsbilletten til Norges Handelshøyskole, nå
ville han bli siviløkonom. Det ble også levebrødet de neste to tiårene. Flere av bøkene,
deriblant den første, handler om økonomisk
kriminalitet.
Forfatterdebuten kom først da Kristensen var
46. Etter å ha jobbet med manuset til den første
boken, «En kule», i fem år.
– Det var egentlig et forferdelig tidspunkt å
starte på! Jeg holdt på å bygge opp eget firma, vi
hadde tvillinger på tre år, en gutt på 12 og kone
i full jobb.
Tidsklemmen løste han ved å ta i bruk grytidlige morgentimer.
– Jeg sto opp klokken fem, gikk ned i kjellerstuen, slo på PC-en og begynte å skrive, når
vinden gjerne ulte rundt husveggen og jeg
hadde så lyst til å legge meg igjen.
– Og du visste jo ikke om det ville bli noe utav det?
– Nei. Å holde på sånn år ut og år inn, da er
man ganske gæren!
– Det vitner jo om en vanvittig selvdisiplin og målbevissthet?
– Ja, men ikke selvsikkerhet. Jeg fortalte det
ikke til noen, det var bare kona mi som visste om
skrivingen.
Han forteller at ønsket om å utgi bok nærmest
ble en besettelse.
– Jeg hadde vært forretningsmann i tjue år. Og
det var noe jeg hadde mistet underveis, et
potensiale jeg ikke hadde fått brukt. Frem til jeg
gikk ut av handelshøyskolen, var jeg kulturelt
interessert, halvradikal med langt hår og spilte
gitar. Så det var vel å finne tilbake til ham – på en
eller annen måte.
– Andre kjøper Porsche eller Harley Davidson når de
kommer i 40-årskrisen, du satte deg ned for å skrive?
– Ja, men jeg kjøpte meg Harley Davidson da jeg
fylte femti! Så det var 50-årskrisen!
I stuen, hvor hele den ene veggen er dekket av
hyllemeter med bøker, foregår ofte researchfasen,
i opp til halvannet år om gangen.
– Jeg studerer de ulike temaene mine såpass
nøye at jeg omtrent «tar en bachelor-grad» hver
gang.
På den daglige kveldsturen langs Bestumkilen,
bukta nordvest for Bygdøy, kommer inspirasjonen for fullt. Bare fem minutter tar det å
spasere ned til sjøen. I tre kvarter går han, helst
alene.
– Da kverner tankene, og jeg skriver gjerne ned
fem punkter når jeg kommer tilbake.
– Særlig hvis jeg har et problem jeg skal løse,
går jeg inn i en slags transe i løpet av turen. Jeg
tror ikke det er én gang jeg ikke har kommet tilbake med en løsning. Da sier jeg alltid til meg selv
at løsningen er veldig enkel, ikke gjør dette for
komplisert: Den ligger der fin og skinnende, du
må bare hente den frem. Og jeg finner den alltid.
til salgs. At han med årene har endret sin
prinsipielle holdning til behovet for bruk av
militærmakt, hindrer ikke at han er sterk motstander av den siste krigen i Afghanistan.
– Arbeidet med «Dødspakten» har vært som en
reise: Fra å være nøytral-positiv så har jeg blitt
veldig negativ. Vi etterlater et land som er mer
ødelagt enn da vi kom. Jeg tenker på all lidelsen
vestlige styrker har forårsaket i de 13 årene, både
hos lokalbefolkningen og soldatene som er såret,
både fysisk og psykisk, sier han.
– Produksjonen av opiater er førtidoblet siden
2001! Hele 90 prosent av all heroinen i Europa
kommer fra Afghanistan. Narkotikamisbruket
innad i landet er jo også veldig stort.
– Mens vi har stått i landet, har dette skjedd.
Les omtale av «Dødspakten» på side 66.
Ved første øyekast er det lite ved Tom Kristensen
som minner om en opprørsk militærnekter. Borte
er det halvlange håret, som forsvant et sted på
veien da radikaleren ble finansmann. Han har
fortsatt sans for god butikk, men verdiene er ikke
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
«At jeg var pasifist, frembrakte aldri et fordømmende ord fra verken far eller bror»
48 DESEMBER 2014
DESEMBER 2014 49
FOTO: OPERASJON BARKHANE/DET FRANSKE FORSVARET
OPPRØRAR: Tuaregopprøraren Mbassek
klatrar opp på ei
sanddyne utanfor
Djebok. MNLA har
teke kontroll over
store delar av NordMali, regjeringshæren
synest knapt utanfor
dei store byane.
utland ›
Valdeleg lappeteppe
FOTO: KATARINA HÖIJE
Opprørarar har teke kontroll over store delar av Nord-Mali,
og islamistiske ekstremistar trugar.
ANTI-TERROR: Franske soldatar gjennomfører ein anti-terroroperasjon i Nord-Mali. Den siste månaden har styrken slått til mot
fleire islamistiske ekstremistar, somme med kopling til Al-Qaida.
© GRAPHIC NEWS
200 miles
200km
ALGERIE
Taoudenni
M
A
L I
Kidal
MAURITANIA
Faguibine- Timbuktu
sjøen
SENEGAL
Niangaysjøen
Kayes
Baoule
Koulikoro
er
N ig
i
Ban
Mopti
Segou
Bamako
Jihad. I 50 år har opprør og okkupasjon for-
vandla Nord-Mali til eit komplisert lappe50 DESEMBER 2014
teppe av opprørarar, islamistiske ekstremistar
og grupper med kopling til al-Qaida. Hadde
det ikkje vore for den internasjonale
offensiven leia av franske soldatar, som dreiv
al-Qaidas Nord-Afrika-avdeling (AQMI) ut av
regionen i januar 2013, hadde regjeringsstyrkane mista regionen. MUJAO, Rørsla for
semje og jihad i Vest-Afrika, er aldri langt
borte.
– Kvar dag passerer bilar gjennom ørkenen.
Iblant er det opprørarar, andre gonger væpna
grupper, seier Ag Ghali.
I Djebok held den militære sjefen og
troppane hans til i eit skolebygg. I klasserommet ved sida av øver elevane franske
gloser. 17 år gamle Chagib Ag Badi er fødd og
oppvaksen i Djebok. Fram til for berre nokre
år sidan gjekk han på skolen her, men da
Nord-Malis separatistopprørarar, fleirtalet av
dei tuaregar, for fjerde gong tok til våpen mot
regjeringa i sør, blei han med i opprøret.
Våpen frå Libya. Så seint som i 2011 reiste
mange unge menn i Djebok til Libya for å trene
med styrkane til Muammar Gaddafi. Den
libyske leiaren ville gjerne ha tuaregar i hæren
sin. Da han blei styrta, drog mange tuaregar
attende til Mali. Med seg tok dei store mengder
våpen og ammunisjon. Ag Ghali har kjempa for
rettane til folket sitt sidan 1980-talet. I periodar
med fred har han som mange andre blitt med i
hæren. Kvar gong motsetnadene mellom folket
i nord og regjeringa blussa opp, drog han heim. I
dag er ikkje separatist-opprørarane lenger det
største problemet til regjeringa, og tingingar er i
gang. Regjeringa og opprørarane har møtt
kvarandre tre gonger i Algerie.
– Men opprørarane kjem ikkje til å overgi
Kidal med det første, seier Ag Ghali.
Jaktar ekstremistar. Fem mil unna, i Gao,
rullar eit militærkøyretøy sakte forbi basketballbanen der ungdommar øver på å få ballen
ned i korga. Ein gong landa flya med turistar
her. No er det berre militærfly og overvakingsflya til den fredsbevarande FN-styrken som
bruker rullebanen. I Gao finst det rundt 1000
franske soldatar. Dei er ein del av ein større
militær operasjon som strekkjer seg over fem
land i Vest-Afrika: Mali, Tsjad, Mauritania,
Niger og Burkina Faso. Den 3000 mann store
styrken med hovudkvarter i Tsjad skal hindre
at ekstremistiske, islamistiske grupper får
fotfeste i Nord-Afrika. Da internasjonale
styrkar dreiv islamistane ut av Nord-Mali,
flykta dei til sørlege Algerie og Libya. For å
finansiere styrkar og våpen smuglar dei
narkotika mellom Mauritania, Mali, Algerie og
Libya. Den fleirnasjonale operasjonen har
berre gått føre seg i nokre månader, men har
allereie gitt resultat, seier den militære sjefen
Nicolas Querci i Gao.
– I den seinaste operasjonen tok vi til fange
fleire medlemmer av MUJAO. Vi beslagla
BENIN
NIGERIA
GHANA
TOGO
ELFENBENSKYSTEN
høyrde at andre tuareg-opprørarar hadde teke
kontroll over Kidal, den tredje største byen i
Nord-Mali, tok dei pickupane sine og køyrde
sørover. To dagar seinare nådde dei Djebok, ein
søvnig ørkenby fem mil frå regionhovudstaden
Gao. Dei tok Djebok utan strid.
– Jubelen var stor da vi køyrde inn i byen, seier
Alhassane Ag Ghali.
Dei siste månadene har separatist-opprørarar i
MNLA (den nasjonale rørsla for eit fritt
Azawad) teke kontroll over store delar av NordMali. Regjeringsstyrken prøvde å ta tilbake
Kidal, men feila.
– Det einaste vi vil, er å skape fred og betre
tilhøve for menneska her. Mange er nomadar,
dei har ingenting anna buskapen sin, seier Ag
Ghali.
BURKINA
FASO
Sikasso
GUINEA
Da Alhassane Ag Ghali og mennene hans
NIGER
Bao
ul
e
Niger
Gao
våpen og ammunisjon. Med base i både Niger
og Mali er målet å stoppe islamistane frå å ta
seg frå sørlege Libya til nordre Mali via Niger.
langs elva Niger. Kampane skjer nesten alltid
ved strategisk viktige vegskil eller langs transportruter, seier han.
Følgjer smuglarvegen. Tjue norske soldatar er i
Meir enn 30 drepne. Så langt har den freds-
Mali, dei er stort sett ved FN-hovudkvarteret i
Bamako eller på flyplassen. Ein handfull
norske militære er også i Timbuktu, der dei
byggjer leir for dei svenske styrkane. To
hundre svenske soldatar reiser til Mali ved årsskiftet og skal halde til eit område der ulike
væpna grupper har utført fleire åtak. For kort
tid sidan blei ein fransk soldat drepen i trefningar med MUJAO.
– Oppgåva vår er å følgje med på rørslene til
dei de ulike gruppene og å følgje den politiske
utviklinga og dei økonomiske drivkreftene i
området, seier Geir Furø, som jobbar ved FNhovudkvarteret i Bamako.
– Det vi ser, er at ulike grupper har teke kontroll over byar, smuglarvegar og overgangar
bevarande styrken i Mali, MINUSMA, vore
hardt råka. Sidan operasjonane starta i juli 2013,
har over 30 soldatar blitt drepne – dei fleste av
vegbomber. Somme er også drepne i åtak retta
direkte mot styrken. Meir enn 90 soldatar er
såra.
– Talet er høgt for ein fredsbevarande styrke,
dei deltek jo ikkje i strid, konstaterer FNs
generalsekretær for fredsstyrkane, Hervé
Ladsous.
Men fleire åtak tyder ikkje at islamistane er
sterkare, meiner Querci:
– Det er monaleg enklare å plassere heimelaga
bomber og vente på at noko skal skje.
KATARINA HÖIJE
Frilansjournalist i Mali
DESEMBER 2014 51
utland ›
utsyn
KNUT S. VIKØR
Professor i historie
Universitetet i Bergen
Medan konfliktar rår i mange land i Midtausten, kjempar to sekulære
kandidatar om presidentvervet i Tunisia.
Fredelig val i Tunisia
Mens den politiske kampen i dei fleste
arabiske landa går mellom ulike avskyggingar av politisk islam, er det to sekulære
kandidatar som går vidare til andre omgangen av presidentvalet i Tunisia. Opposisjonsleiar Béji Caïd Essebsi ligg nærast til å
vinne der, motkandidaten er nåverande
president Moncef Marzouki. Valdeltakinga
kunne vore betre, men elles verkar valet å ha
vore eksemplarisk. Korleis har Tunisia klart
å realisere måla frå den arabiske våren, mens
alle andre ser ut til å feile?
Sjølv om dei ser like ut, står dei to kandidatane for to klart markerte blokkar.
Marzouki har leia ein koalisjon mellom
liberalarar og islamistpartiet Ennahda. Dei
gjekk tilbake ved parlamentsvalet nyleg, og
Ennahda stilte ikkje kandidat til presidentvalet. Marzoukis samarbeidsline vart skarpt
kritisert av dei som ikkje godtok at islamistar kunne komme til makta. Desse samla seg
i partiet «Tunisias rop» (Nidaa Tunis) leia av
Essebsi.
Essebsi har med sine 87 år lang erfaring og
var minister alt under landsfader Bourguiba
på 1960-talet. Han blir derfor kritisert for å
høyre til «det gamle styret», og mange
politikarar frå den avsette presidenten Ben
Ali har da også slutta opp om Nidaa Tunis.
Valkampen dreidde seg slik om kven ein
var mest imot: islamistane i Ennahda eller at
Ben Alis gamle kumpanar skulle «skusle
bort revolusjonen». Essebis parti vann parlamentsvalet, og mange åtvara derfor mot at
han skulle monopolisere makta med både
regjering og president. Men han ymtar nå
om at han kanskje også vil ha koalisjon med
Ennahda.
Ei normal og fredeleg politisk usemje.
Korleis kom Tunisia unna kaoset i nabolanda? Ein grunn er at mens Egypt hadde eit
militærstyre som aldri gav heilt frå seg
makta og nå har tatt styringa igjen, var det
gamle styret i Tunisia heile tida sivilt.
Landet hadde høg levestandard og ganske
sekulært styre heilt sidan franskmennene
forlét landet i 1956. Derfor la også Ennahda
seg på ei svært moderat form for islamisme
og fokuserte heile tida på samarbeid med
liberale, ikkje å styre åleine som i Egypt.
Tunisia hadde heller ikkje dei svært konservative salafistgruppene, som trekte
politikken i Egypt i religiøs retning. Slike
grupper har oppstått nå og utgjer ei av dei
viktigaste utfordringane til landet: både
valdsepisodar heime og det at svært mange
unge, radikaliserte tunisiarar har reist til
Irak for å slåss med ISIL. Det er eit paradoks i
forhold til det stabile styret heime og viser at
også Tunisia har sosiale og ideologiske
utfordringar å hanskas med framover.
«Korleis kom Tunisia unna kaoset i nabolanda?»
vår store verd
VERT HOGD OPP: Indiske arbeidarar jobbar med å ta frå kvarandre det 213 meter lange fartøyet INS «Vikrant». Det er Indias første hangarskip og blei
kjøpt frå Storbritannia i 1957. Det spela blant anna ei nøkkelrolle i krigen mellom India og Pakistan i 1971. Fartøyet blei teke ut av drift i 1997 og fungerte
fram til 2012 som eit museumsskip. FOTO: DANISH SIDDIQUI / REUTERS / SCANPIX
Stridsvogner til Aust-Europa
Spion-propaganda
Over 1000 bombetokt
Utset sal av krigsskip
Om lag 150 stridsvogner og pansra køyretøy frå
USA vil bli utstasjonerte i dei baltiske statane og
Polen. Desse kjem i tillegg til fleire som allereie er
på plass i Europa. Det nye utstyret kjem samtidig
med at amerikanske soldatar skal trene i AustEuropa for å støtte Nato-medlemmene som grensar
mot Russland. Når soldatane reiser heim etter avslutta øving, blir utstyret verande, ifølgje AFP.
I 2010 blei eit omfattande spion-nettverk avslørt i USA. Blant dei som blei
utviste frå landet, var russiske Anna Chapman. No er ho tilbake i ein video
frå Kantemirovskaya-divisjonen. Denne avdelinga har vore brukt på Krimhalvøya og har seinare blitt observert i opprørshaldne område av AustUkraina. I dokumentaren får Chapman mellom anna køyre ei T80-stridsvogn, skyte med AK47 og lære kvar ein går til åtak på ein person med kniv i
nærkamp. Opptaka blir sedde på som propaganda for dei russiske styrkane
som også er med i kamphandlingar i Ukraina, melder www.mailonline.com
Sidan åtaka starta mot ISIL i august, har ein gjennomført godt over 1000
åtak med jagar- og bombefly. Det er amerikanarane som står for mesteparten av bombetokta med støtte frå Australia, Belgia, Canada, Danmark,
Frankrike, Nederland og Storbritannia. Totalt har ein råka meir enn 2300
mål tilhøyrande IS på desse tokta. Operasjon Inherent Resolve kostar rundt
åtte millionar dollar dagleg. I tillegg til luftangrepa sender fleire land
soldatar som skal lære opp irakisk personell på bakken. Totalt er det om lag
3100 amerikanarar i landet med dette formålet, melder Military.com
I 2011 blei Frankrike og Russland samde om bygging og sal av to skip i
«Mistral-klassen». No er overleveringa av skipa, til ein verdi av 1,6
milliardar dollar, utsett på ubestemt tid. Grunnen er den spente
situasjonen i Ukraina, sa president Franςois Hollande nyleg. Skipa kan
transportere fleire hundre soldatar samen med utstyret dei treng, som
stridsvogner og helikopter. Krava som må oppfyllast før skipa kan bli
leverte er at situasjonen i Ukraina vert normalisert, og at Russland
speler ei positiv rolle i denne prosessen, ifølgje New York times.
52 DESEMBER 2014
DESEMBER 2014 53
meninger
Mobbing og seksuell trakassering
Forsvaret jobber systematisk mot mobbing og seksuell
trakassering. Nakenbading-saken viser at mye arbeid gjenstår.
Maskulin kultur/atferd. I
bade naken sammen med 30 mannlige medsoldater mens befalet så på. Offiseren ble i
ettertid refset, men klagenemnda for
disiplinærsaker i Forsvaret besluttet å gi
mannen medhold i ankesaken. Det fikk
Likestillingsombudet, som selv tildelte Forsvaret mangfoldsprisen i 2013, til å spørre om
Forsvarets arbeid for likestilling og mot
mobbing og trakassering egentlig blir fulgt
opp.
Svaret er at Forsvaret siden 2004 har jobbet
systematisk med å kartlegge forekomsten, årsaker og tiltak mot mobbing og seksuell trakassering. Forskning fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) viser imidlertid at årsakene er
mange og svært komplekse.
Alder og alderssammensetning. Den hyppigste
forekomsten av mobbing og seksuell trakassering skjer i yngre alder, det vil si mellom 20
og 30 år. Hvis aldersspredningen er lav, det vil si
at de fleste i avdelingen/enheten har samme
alder, forekommer det hyppigere enn hvis
aldersspredningen er høy.
en avdeling/enhet med
mange menn, spesiellt
yngre menn, utvikles en
maskulin kultur. I all
hovedsak innebærer dette
at hverdagen preges av en
sterk konkurransementalitet, dominerende
atferd (fremhever seg
selv), aggresjon (høylytt og
«kort i tonen»), grov
språkbruk (en verbal
uttrykksform som noen
menn synes «går over
streken» og rapporterer
som mobbing eller seksuell trakassering) og uavhengig har (kan selv),
viljestyrke, risikovilje
samt en pågående atferd. I
en sterk maskulin kultur
er det vanligere å gjøre et
HARDHAUS: Soldater som bader nakne skjer fra tid til i annen i
poeng ut av kjønnsforForsvaret, som her fra øvelse Hardhaus i 2006.
skjeller.
Kvinneandelen. Hvis det er få kvinner i
Tradisjoner og ritualer. Tradisjoner og ritualer
utgangspunktet, er sannsynligheten større for
at det kan forekomme seksuell trakassering
enn hvis det er en jevnere kjønnsfordeling.
Hvis det ikke er kvinner i det hele tatt, forekommer også seksuell trakassering, men da
forekommer det stort sett verbalt.
skaper ikke bare et sterkt samhold, men understreker også individuelle forskjeller og eks-
Sosial status. Det er mindre sannsynlig at en
kvinne som er samboer/gift eller har kjæreste,
utsettes for seksuell trakassering en ei som som
er singel. Videre, i et arbeidsmiljø med mange
«single» deltagere, er sannsynligheten større
for at det forekommer seksuell trakassering.
Skribenten
FRANK BRUNDTLAND
STEDER
Seniorforsker
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og
medlem av Vernepliktsutvalget
kluderingsmekanismer, spesielt i et nytt og konformt miljø (rekruttskole, nyopprettede avdelinger, etc).
Svak formell ledelse kjennetegnes ved liten
tilstedeværelse (stort sett i form av møter, store
mengder skriftlige produkter og direktiver, etc)
og at en ser gjennom fingrene med uakseptabel
atferd som gir grobunn for andre «uformelle»
ledere å ta over «styringen» i hverdagen. Ved
svak formell ledelse er sannsynligheten større
for mobbing og seksuell trakassering.
Sterk uformell ledelse. Den uformelle lederen
baseres på kulturell/tradisjonell eller verdi-
FOTO: ERIK SKJERVE/FORSVARET
I 2011 beordret en offiser Alice Asplund til å
baserte erfaringer som arbeidsmiljøet verdsetter eller ikke
motsetter seg i en kollektiv form.
Samholdets «standard» og kultur
har klare forventninger om hva
som er «rett og galt», selv om
dette ikke er overens med de formelle retningslinjer og styringssignaler. Ved en sterk uformell
ledelse, ofte i kombinasjon med
tydelige tradisjoner og ritualer, er
sannsynligheten større for
mobbing og seksuell trakassering.
I de tilfellene hvor lederen, formell og uformell, antyder at likestilling og kvinner i Forsvaret
ikke har noe å gjøre i egen avdeling/enhet, er det større sannsynlighet for at ekskludering forekommer. Veldig ofte kommer
dette til uttrykk i form av verbal
mobbing og seksuell trakassering.
Selv om alle forutsetninger
ligger til rette for at mobbing og
seksuell trakassering ikke skal
forekomme, så forekommer det
likevel. Dette skyldes rett og slett
at enkelte individer, riktignok i et
fåtall, gir utrykk for at de er inneforstått med gjeldene verdigrunnlag, men de bryr seg ikke.
Veldig ofte ser vi at alkohol er
innblandet ved mobbing og seksuell trakassering utenfor tjenestetid. Ens eget verdigrunnlag,
moral, holdning og etiske retningslinjer tynnes ut når
alkoholinntaket øker.
Hva skal så til for å redusere
forekomsten av mobbing og seksuell trakassering?
FFI bidrar med analyser i Forsvarets kamp mot mobbing og
seksuell trakassering. For å
redusere forekomsten er det
spesielt tre tiltak FFI vil anbefale.
Et tiltak er at flere kvinner må inn
i Forsvaret. Gjennom det politiske
prinsippvedtaket om allmenn
verneplikt kan Forsvaret utsette
flere menn i et maskulint miljø
for kvinner og feminine verdier. I
FFIs forskning ser vi at dette
kan føre til mindre trakassering
både ved at kvinnene i langt
mindre grad enn tidligere blir
en synlig og utsatt minoritet
blant mennene, og ved at
mennene selv påvirkes av de
verdiene og holdningene
kvinnene bringer inn i Forsvaret.
Videre foreslår vi å styrke posisjonen til den formelle lederen – i
praksis og i utøvelse.
FFI foreslår også at flere
erfarne militære ledere og rollemodeller bør være tilstede i den
daglige styrkeproduksjonen av
soldatene. Tilstedeværelse av
erfarne militære kvinner og
menn, gjerne over 30 år, vil med
stor sannsynlighet bryte opp det
konforme og uniforme maskuline miljøet i Forsvarets styrkeproduksjon og ved utdanningsavdelingene.
#forsvaretsforum
Vinn en
iPad!
Har du tatt et bilde i Forsvaret
som du vil dele med andre via bladet F?
Merk det med #forsvaretsforum
Vi trekker ut én årlig vinner av en iPad.
En uheldig enkeltsak. Nakenbad-
ing-saken fremstår som en unik
enkeltsak der FFI ikke har kjennskap til det faktiske hendelsesforløpet. Imidlertid, basert på vår
forskning de siste seks årene, kan
de kombinerte forholdene bidra
til å forklare hvorfor det skjer.
Sannsynligheten for at slike
saker inntreffer når aldersfordelingen er større, kvinneandelen
høyere, kjønnsrollene jevnere
fordelt (maskuline og feminie
verdier), og det er en tydelig formell ledelse utøvd av erfarne
militære rollemodeller, reduseres
betydelig! Men det er likevel
ingen garanti for at tilsvarende
saker ikke inntreffer i framtiden
– kun redusert sannsynlighet.
Utlysning av tilbud fra
Hærens kunnskapslegat
1. Bakgrunn
Styret i Hærens kunnskapslegat (HKL) anmoder om at følgende blir
gjort kjent for potensielle søkere.
2. Stipendier
Offiserer fra Hæren med krigsskoleutdanning (Bachelor-nivå el
høyere) kan søke om stipend til utførelse av militærvitenskaplig
arbeid.
Søknaden skal være faglig og/eller tjenestemessig begrunnet og må
inneholde et budsjett for eventuelle reisekostnader. Fullfinansiering
kan ikke påregnes.
3. Belønning for militærvitenskapelig arbeid
Offiserer fra Hæren kan søke om belønning for ferdigstilt
militærvitenskapelig arbeid med relevans til Hæren. Belønning kan
være Hakon Hansens gullmedalje og/eller et beløp fastsatt av legatstyret.
4. Søknad
Skriftlig, personlig søknad med relevante vedlegg sendes elektronisk
til HKLs styre v/oberstløytnant Petter Nesse, epostadresse: [email protected] .
Søknadsfrist er 20 feb 2015.
«Gjennom allmenn verneplikt kan Forsvaret utsette flere menn i et maskulint miljø for kvinner og feminine verdier»
54 DESEMBER 2014
Kunngjøring av tildelinger vil skje ultimo mars 2015.
Evt spørsmål om legatet kan rettes til oblt Nesse (tlf siv 63 89 94 18,
mil 505 9418, eller helst via epostadressen ovenfor).
DESEMBER 2014 55
meninger
Hva nå, president Ghani?
Mer enn tolv år etter amerikanernes overtagelse og Talibans fall
står Afghanistan igjen ved et veiskille.
NY PRESIDENT: Ashraf Gahni er Afghanistans nye president og har flere utfordringer å bryne seg på. Her fra et valgmøte i våres.
FOTO: DANISH SIDDIQUI/REUTERS
Fra nyttår ender ISAFs FN-mandat. Fra å
være ansvarlig for sikkerhet og stabilitet i
landet overføres dette nå i sin helhet til
afghanerne selv. Med Nato og USA i en mer
støttende rolle, gjennom kun rådgiving og
trening via den nye misjonen «Resolut
Support».
Nå må afghanerne selv drive opprørsbekjempelse og stabiliseringsoperasjoner
basert på afghansk lov og egne engasjementsregler. Det afghanske tiåret – som vi kaller
det – starter nå. Et tiår som vil avgjøre og prege
Afghanistans utvikling de neste hundre år. Vil
de falle tilbake til interne konflikter, borgerkrig og nød? Eller vil de nå få en utvikling mot
noe som ligner en stabil og enhetlig stat?
oppnå den nødvendige støtte de trenger for å
fungere blant folket? Og har de kapasitet og
evne til å stå opp mot opprørsgrupperingene
med Taliban i spissen? Alt for å bringe landet
videre gjennom ytterligere utvikling, investeringer og institusjonsbygging, tungt basert
på internasjonal støtte og tillit.
Gjennom en ørkesløs valgprosess på nærmere
seks måneder for å få en ny president på plass,
så vi raskt hvordan det internasjonale sam-
Skribenten
TORE KETIL STAARVIK
Med situasjonen i Irak som et bakteppe stiller
mange seg spørsmålet om uttrekkingen og
overtagelsen av sikkerheten kommer for tidlig
i Afghanistan. Er sikkerhetstyrkene
representert ved det afghanske politiet og
hæren klare for utfordringen? Vil de kunne
Oberstløytnant
Forsvarets høgskole
funnet mistet tro og tillit til at dette kunne gå
bra. Investeringer stoppet opp, overføringer
uteble, lønninger ble utsatt, og hele den internasjonale dugnaden ble satt på vent. Også
denne gangen på grunn av valgfusk, personintriger og maktkamp i skyggen av en kultur
som baserer seg på bekjentskaper, kameraderi
og korrupsjon.
Men muligens er det endelige resultatet, med
en form for maktdeling og forsoning mellom
presidentkandidatene, faktisk en god løsning til
slutt. Kanskje USAs utenriksminister Kerrys
utallige møter og skytteldiplomati viser seg å
ende i suksess? Der begge partene nå forhåpentlig bidrar til å fokusere på styring og utvikling
av Afghanistan. Ikke nødvendigvis som et
utviklet demokrati sett med våre øyne, men
med en sentralregjering som har reel innflytelse
og tillit helt ned på provins- og distriktsnivå.
Den nye presidenten Ashraf Ghani har ingen
enkel arv etter ti år med Karzai, USA og Nato.
Utfordringene står fortsatt i kø. Men for første
gang har man faktisk en demokratisk overføring av makten i Afghanistan. En overføring
til en dyktig fagmann og teknokrat, som også
gjennom to valgkamper har måtte lære seg det
politiske spillet for å komme dit han er nå. Bare
valget av den gamle krigsherren general Abdul
Rashid Dostum som sin visepresidentkandidat
viser en klar forståelse for hvordan det må
gjøres politisk i Afghanistan. Uten alliansen fra
nord og usbekerne ville Ghani aldri fått den
nødvendige støtten som plasserte han på
toppen. Og det uansett påstått valgfusk som sies
å ha hatt en enda større utstrekning på
presidentens side enn på motpartens.
Men tilbake til utfordringene i begynnelsen av
det afghanske tiåret etter Karzai, Nato og USA:
Løsningen er like enkel som den er vanskelig;
det dreier seg nå om å holde alt sammen. Det
innbefatter å få til en styringsdyktig regjering,
fungerende departementer samt å holde politiet
og ikke minst den afghanske hæren under en
enhetlig kommando. Dette vil som en direkte
konsekvens bidra til lokal sikkerhet, styring og
utvikling og derved støtte fra egen befolkning.
Noe som vil være det mest effektive i nettopp
opprørsbekjempelsen.
Holdes alt sammen vil internasjonal støtte
opprettholdes, pengeflyten og investeringer vil
vedvare, og Afghanistan som en «failed» stat vil
kunne utvikles. Dette kan den nye presidenten
mye om gjennom sitt tidligere virke i Verdensbanken og arbeidet med andre stater i mer eller
mindre samme situasjon. Som fagperson og
teknokrat, og nå og med en utviklet politisk teft
og vilje, er president Ghani kanskje et kinderegg
i seg selv. Også fordi hans amerikansk-libanesiske kone vil kunne bidra til å modernisere
synet på kvinner, deres status og posisjon i dette
konservative muslimske landet. Noe som er
særs viktig ovenfor giverviljen fra land som Tyskland, Japan, Storbritannia og Norge i tillegg til
USA.
sisteplassene på Transparency International
korrupsjonsindeks med land som Somalia,
Nord-Korea og Sudan må det nå tas tak og synlige bedringer presenteres. Den nye presidenten
har allerede beordret gjenopptakelse av Kabul
Bank-skandalen som i mars 2013 endte i lite og
ingenting. Det etter en lengre politisk irrgang
og rettsprosess som startet med avsløringene
helt tilbake i 2010. Kanskje også fordi president
Karzais egen bror og støttespillere var sentrale i
saken hvor hundrevis av millioner dollar fortsatt mangler.
Korrupsjonen må med andre ord reduseres.
Hvis ikke vil den bidra til å ta fremtiden og
utviklingen fra Afghanistan. Da er det de
svakeste, det er minoritetene og blant dem barn
og kvinner som rammes hardest, igjen.
Som en del av dette må korrupsjonen reduseres
og rangeringen internasjonalt bedres. Fra å dele
«President Ghani er kanskje et kinderegg for Afghanistan i seg selv»
56 DESEMBER 2014
DESEMBER 2014 57
meniges
mening
mediegruppen
JO ANDERS ALM THOEN
Landstillitsvalgt
En skrivebordsanalyse av ISIL
«Manglende genuin oppslutning
og reell tilknytning, kan over tid skape
splid og faneflukt»
Uten alle er vi ingen
Enkelte stillinger har et ufortjent
dårlig rykte.
Tradisjonen med holdningsaksjonen videreføres også i
I løpet av det siste året har Den islamske
staten Irak og Levanten (ISIL) vokst fra å være
en av flere radikale opprørsgrupper i Irak og
Syria til å bli en multinasjonal sunni-muslimsk
bevegelse med kontroll over store områder i
Irak og Syria. Utviklingen har skjedd i
rekordfart, og en helhetlig analyse av dagens
ISIL er utvilsomt utfordrende. ISIL er
sammensatt, har mange ulike elementer og er
påvirket av adskillige forhold. Det kan imidlertid, i enkelte sammenhenger, være
nødvendig å fokusere på noen sentrale aspekter
i en slik aktøranalyse. Dette er et spedt forsøk,
selvfølgelig i all beskjedenhet, fra et kontor på
Forsvarets høgskole.
ISILs målsetting på mellomlang sikt er tydelig
uttalt. De ønsker å etablere et sunni-muslimsk
kalifat og samfunnsstrukturer basert på strenge
sharia-lover i store deler av den historiske
benevnelsen Levanten, et område som strekker
seg fra Middelhavet i vest til Tigris i Øst. Selv
om ISIL er multinasjonal, er bevegelsen
avhengig av sunni-muslimsk støtte fra deler av
den syriske og irakiske befolkningen. De har
kunnet etablere seg i store områder, ikke
nødvendigvis fordi mange støtter den radikale
tolkningen av islam, men grunnet en generell
misnøye med regimestyret både i Syria og Irak.
ISIL har en proaktiv mediestrategi hvor de
evner å formidle en tydelig visjon som virker
forlokkende på mange. De har et godt
rekrutteringsgrunnlag, basert både på tvang og
frivillighet, og har et stort antall dedikerte krigere. De seneste tallene fra CIA tyder på rundt
30.000 mann. ISIL er hierarkisk bygd opp, med
både militær og sivil kompetanse i ledelsen.
Klare religiøse, politiske og militære overordnede føringer gis ut, men samtidig tyder mye
på at man på lokalt nivå kan påvirke selve utførelsen av oppdragene. Dette er nok helt avgjørende for å opprettholde fleksibilitet, initiativ og
tempo i operasjonene i et område på størrelse
med Storbritannia.
Bevegelsen har styrker og militært utstyr som
relativt raskt kan flyttes mellom de ulike
områdene i både Syria og Irak. Eksempelvis har
ISIL den seneste tiden benyttet tyngre våpen og
militært utstyr i kampene i Nord-Syria, som tidligere i år ble tatt fra den irakiske hæren i
Mosul.
I de okkuperte områdene har ISIL en helhetlig
tilnærming. De overtar ikke bare den militære
sikkerheten i området, men også kontrollen
over vannforsyning, elektrisitet, matforsyning,
mediene og andre samfunnsstrukturer som
Skribenten
PER CHRISTIAN
GUNDERSEN
Kommandørkaptein
Forsvares høgskole
skolevesen, helsevesen, lov og orden. Dermed
skapes det et avhengighetsforhold til ISIL som
blant annet utnyttes til å kreve inn skatter og
avgifter. Samtidig har organisasjonen i lengre
tid kontrollert de største oljefeltene og
raffineriene i Syria, noe som har bidratt til inntekter på titalls millioner kroner daglig.
Organisasjonen har dermed hatt et godt økonomisk grunnlag for å understøtte militære
operasjoner og ikke minst for å opprettholde
samfunnsstrukturene og kontrollen i de
okkuperte områdene. Det hevdes blant annet at
ISIL-krigerne generelt er bedre utrustet og ikke
minst bedre betalt enn både syriske og irakiske
soldater.
ISIL opererer og kjemper i befolkningen og
utnytter dette både i forbindelse med etterforsyning egne styrker, egenbeskyttelse, forflytning og angrep. Eksempelvis vil det bli svært
ressurskrevende og risikofylt å ta tilbake de
store byene som Mosul og Falluja i Irak og
Raqqa i Syria. Hva så med de svake sidene og
sårbarhetene til ISIL?
ISIL har få regionale eller internasjonale støttespillere. Deres bestialske fremferd og radikale
tolking av islam har skapt en internasjonal og
regional dugnadsånd i kampen mot bevegelsen.
ISIL er i økende grad isolert, både politisk og
ikke minst økonomisk. Eksempelvis har
landene rundt ISIL, spesielt Tyrkia, etablert
bedre kontroll for å redusere flyten av varer,
personer og tjenester inn og ut av ISILokkuperte områder. FN-resolusjon 2178, vedtatt
24. september i FNs sikkerhetsråd,
er ment å bidra i samme retning
ved å ansvarliggjøre alle nasjoner i
kampen mot rekruttering,
radikalisering og reisemuligheter
til konfliktområdet.
ISIL er som nevnt avhengig av en
rekke sunni-muslimske
grupperinger for å opprettholde
kontrollen i de store områdene de
okkuperer. Mange av disse
gruppene deltar sammen med ISIL
ut ifra pragmatiske makthensyn og
vil om situasjonen endrer seg trolig
finne det opportunt å trekke seg ut
av dette samarbeidet. Det er
dermed en skjørhet i disse relasjonene. En manglende genuin
oppslutning og reell tilknytning
kan over tid skape splid og faneflukt.
ISIL har den siste tiden møtt
hardere motstand og slåss nå en
krig på flere fronter. Evnen til
strategisk ledelse, omfordeling av
militære ressurser fra flere fronter
og kontrollen over de enorme
områdene er utvilsomt utfordrende. I frykt for luftangrep er det
dessuten risikofylt å kraftsamle
styrker i forbindelse med både operasjoner, forflytninger og logistikk.
Dette har de allerede fått erfare i
forbindelse med kampene rundt
Kobani i Nord-Syria.
år under slagordet «Uten alle er vi ingen». Tidligere års
aksjoner har tatt for seg alt fra rusmidler og sikkerhet til
mangfold i Forsvaret og soldatens plass i samfunnet. I
denne aksjonen blir det rettet søkelys på stillings- og avdelingsforskjeller. Aksjonen har som formål å opplyse om
viktigheten av hverandres oppdrag på tvers av avdeling og
stilling.
Hva er så konklusjonen av denne
forenklede aktøranalysen av ISIL,
og hvordan kan «funnene»
utnyttes? ISILs maktfundament
baserer seg på støtte i den sunnimuslimske befolkningen i de
okkuperte områdene. Det er her
bevegelsen henter sin primære
kraft, og det er denne relasjonen
man primært bør svekke ved å
sette inn et bredt spekter av tiltak. I
tillegg må den regionale isolasjonen av ISIL videreføres og forsterkes. Samtidig er det liten tvil
om at ISILs militære kapasiteter
må nøytraliseres, primært ved bruk
av godt trente og utrustede lokale
militære styrker, støttet av koalisjonens luftstyrker. Dette er tre
parallelle løp hvor alle
virkemidlene man har til rådighet,
være seg politiske, militære, økonomiske og sivile, må orkestreres
for å skape fremgang i kampen mot
denne radikale bevegelsen.
Men enkelt blir det ikke.
Det er kjent at enkelte stillinger i Forsvaret har et ufortjent
dårlig rykte. Stillinger som velferdsassistent, idrettsassistent, vakt- og sikringssoldater og vognførere er sjelden på
toppen av soldatenes ønskeliste. Det er få som ser på disse
stillingene som viktige, men stillingene spiller likevel en
vital rolle.
God velferd gir høy effektivitet, og transport er nødvendig
for et operativt forsvar. Soldater i støttestillinger får ofte
mindre soldatutdanning enn andre, og mange har en oppfatning om at støttesoldater ikke har et operativt virke i
Forsvaret. Soldataksjonen vil sette lys på at alle stillinger er
like viktige og dermed være med på å heve statusen til
soldatene som har vitale støttestillinger i Forsvaret.
Det finnes lignende motsetninger avdelinger i mellom.
Problemstillingene med avdelingsforskjellene er at det ofte
blir opparbeidet dårlige holdninger blant de førstegangstjenestegjørende. Det kan bidra til et «klassesystem» hvor
enkelte avdelinger oppfattes som mer verdt enn andre.
Alle avdelinger har forskjellige oppdrag, men med samme
hensikt.
Uten støtteavdelinger vil ikke Forsvaret fungere operativt.
Her vil Soldataksjonen bidra til å skape forståelse blant de
førstegangstjenestegjørende om at hver avdeling har forskjellige oppdrag, som alle er like viktige. Aksjonen vil
dermed kunne bidra til å skape et mer kollegialt samarbeid
mellom avdelingene, for uten alle er vi ingen.
«Dårlige holdninger kan bidra til å skape
et «klassesystem», hvor enkelte avdelinger
oppfattes som mer verdt enn andre»
min
Bør uniformsbruken i Forsvaret
begrenses?
Hva mener nettleserne? Ja: 29% Nei: 51% Vet ikke: 20%
Si din mening du også på www.fofo.no
58 DESEMBER 2014
Min Long Leung-Hanssen (19),
menig Rena
– Det er trist at det er kommet
trusler mot folk i uniform, jeg
bærer min med stolthet for landet
mitt.
Målfrid Nummedal (20),
sersjant Setermoen:
– Som ansatt reiser jeg mest
i sivil. Men jeg tror ikke det
har noe å si for sikkerheten,
risikoen blir neppe mindre i
sivilt tøy.
Karl Bottolfsen (53),
kaptein Bardufoss:
– Jeg synes det er litt feigt
med sivilt, vi bør stå for verdiene vi skal forsvare. Jeg
tror ikke noen plukkes ut på
grunn av uniformen.
Aksel Fjøsne (20),
menig Oslo
– Både ja og nei. Jeg bruker uniform til
og fra jobb ettersom det bare er noen
minutter å gå. Jeg har aldri fått negative
reaksjoner, men ville likevel ikke brukt
uniform når jeg er i byen.
Tor-Vidar Rauø (39),
driftstekniker Forsvarsbygg
– Nei, det har jeg ingen tanker
om. Jeg jobber i Forsvarsbygg og
bruker uansett aldri uniform.
DESEMBER 2014 59
folk
jubilantar
30 år
Asle Bjørnar Berland, Bergen
Jan Roger Bjerknes, Huseby
Øystein Egeland Carlsson, Kolsås
Robert Simon Engan, Reitan
Erik Hogstad, Oslo
Håvard Mikkelsen, Skjold
Henning Nord Oppegård, Kolsås
Henrik Lunde Sagen, Trondenes
Dennis Patrick Strøm, Jørstadmoen
Dominika Von Heyden, Oslo
40 år
Kennet Bergland, Oslo
Stian Fuglehaug, Sessvollmoen
Lars Ivar Gustavsen, Kolsås
Andreas Johansen, Reitan
Stig Karlsen, Sessvollmoen
Anette Borge Malmo, Rygge
Tor-Ivar Martinsen, Skjold
Tord Gulbrand Nordli, Sessvollmoen
Anne Christine Nordvik, Haakonsvern
Barbro Vågsland, Ørland
50 år
Sten Åge Andersen, Oslo
Trond Bergersen, Oslo
Christina Dahl, Oslo
Per Roald Hasborg, Haakonsvern
Bengt Are Johansen, Bardufoss
Knut Ivar Morstøl, Bardufoss
Terje Næss, Rygge
Stig Senderud, Kolsås
Trond Skog, Haakonsvern
Harald Wiik, Sessvollmoen
60 år
Per Ballangrud, Oslo
Geir Erik Flage, Haakonsvern
Jan Kristian Jensen, Harstad
Bengt Ivar Karlsen, Høybuktmoen
Wenche Moland, Kjevik
Kristi Nilsen, Haakonsvern
Ivar Ruud, Raufoss
Bent Kristian Slotnes, Kjeller
Kåre Dagfinn Strand, Haakonsvern
Jan Sørbø, Sola
Desertøren
Politidirektør Odd Reidar Humlegård kunne vel så gjerne
ha blitt verande i Forsvaret.
Etter befalsskolen og pliktteneste var
Humlegård usikker på kva han skulle gjere
vidare.
– Det stod mellom Krigsskolen og Politiskolen.
Ein kamerat foreslo at vi skulle søkje oss til
politiet, og då vart det slik. Valet mitt var
nærmast slump, og eg var ikkje langt ifrå å
hamne på Linderud i staden.
Politihøgskolen i vernebuing og krisehandtering, som er eit samarbeid mellom politiet og
Forsvaret, seier han.
Humlegård fortel at ein samstundes skal vere
merksam på at ikkje alle som byrjar på
Politihøgskolen i dag, har kjennskap til Forsvaret. Før var det eit krav at ein hadde gjennomført fyrstegongsteneste. Det er det ikkje
lenger.
Oberst Carl Christian Stikbakke
(50) blir nestkommanderende/stabssjef ved CKT (Cyberforsvarets
kompetanse- og transformasjonsavdeling).
60 DESEMBER 2014
Odd Reidar
Humlegård (53)
■ Politidirektør frå 2012.
■ Sjef for Kripos 2009-2012.
■ Sjef for Utrykningspolitiet
2003-2009.
■ Sjefskonsulent i Det Norske
Veritas 2001-2003
■ Assisterande sysselmann
på Svalbard 1999-2001.
■ Politiinspektør i Telemark
og Oslo politidistrikt 19841999.
■ Utdanning frå befalsskole,
Statens politiskole og juridisk
embetseksamen frå universitetet.
Forankra samarbeid. Humlegård held framleis
tett kontakt med Forsvaret.
Seinast siste veke hadde han møte med forsvarssjefen, der dei mellom anna diskuterte
samarbeidet rundt terrortrusselen i sommar.
– Det er viktigare enn nokon gong at politiet
og Forsvaret samarbeider godt. Vi klarer elles
ikkje å løyse samfunnsoppdraget vi er pålagt.
Når ein har forankra det på toppen, er mykje
gjort, seier leiaren av Politidirektoratet.
– Eg har framleis god innsikt i Forsvaret, eg
forstår «språket» og korleis dei jobbar.
Fleire i politiet har bakgrunn frå både befalsskole, pliktteneste og dessutan Sjefskurset.
– Det skaper forståing, kultur og nettverk. Vi
møtest på så mange arenaer, både inne og ute.
Ikkje minst på lokalt nivå, til dømes mellom
politimeistrar og Heimevernet, seier Humlegård. Han seier at politiet er avhengig av Forsvaret sine kapasitetar, mellom anna helikopter,
for å løyse mange av oppdraga.
Men politidirektøren er likevel oppteken av at
det er ei heilt klar avgrensing mellom rollene
dei to etatane har, og at det framleis er potensial
for betre samspel.
– Vi kan gjerne jobbe enda nærare når det gjeld
utdanning. Eit godt døme er eit av kursa på
Gamst-produkt. Humlegård var som ung
usikker på kva han skulle gjere med livet sitt,
men tenkte at han iallfall skulle gjere fyrstegongsteneste:
– Eg hadde nokre svært fine år i grøn uniform,
seier han. Han søkte i tillegg på Befalsskolen for
feltartilleriet som då låg på Haslemoen.
– Det var eit litt tilfeldig val, men det såg
spennande ut i brosjyrane frå Forsvaret.
– På befalsskolen hadde vi Torbein Gamst som
plasskommandant. Han var verkelig ein original
karakter! Når ein er ung og påverkeleg, er det
viktig å ha gode rollemodellar, som eg var heldig
å oppleve i mine år i Forsvaret. Skuleleiinga var
svært ansvarleg og skjøna kva rolle dei hadde.
Dei ville oss vel. Sjølv om tonen den gongen nok
kunne vere streng og ganske «ovanifrå og ned».
«Desertering». Plikttenesta utførte Odd Reidar
Humlegård på Setermoen som kanonkommandør og lagførar i OP-laget.
– Unge Torstein Skiaker var batterisjef, han
vart jo til slutt generalløytnant. Skiaker var ein
fantastisk bra sjef for eit batteri på rundt hundre
mann. Vi hadde respekt for befalet, og nokre av
dei var som farsfigurar for oss og gav oss noko å
«Politiet er heilt avhengig av Forsvaret sine kapasitetar»
nytt om navn
FELTARTILLERISTEN: Odd
Reidar Humlegård var nær ved
å gå krigsskole.
forsvaret&eg ›› Odd Reidar Humlegård
Diederik Willem Kolff (51) er utnevnt til brigader og divisjonssjef
Luftkapasiteter i Flo.
Svein Erik Bakke (47) har
blitt flaggkommandør og
nestkommanderende ved
Økonomi- og styringsavdelingen i Forsvarsstaben.
Stein Håvard Bergstad (48) tilsettes
som kommandør og sjef Prosjektavdeling Flo/Divisjon maritime
kapasiteter.
Ingvild B. Jensrud (48)
blir i disse dager oberst
og ny sjef 133 Luftving på
Andøya.
Trond Nilsen (45) blir oberst og
fagsjef Samband & K2IS ved Hærens
våpenskole.
Brigader Morten Klever
(54) er utnevnt til
generalmajor og ny sjef
Kampflyprogrammet I
Forsvarsdepartementet (FD III).
strekke oss mot. Det er viktig når du er berre
tjue år. Det prega også korleis eg og kullkameratane mine oppførte oss overfor soldatane.
Humlegård meiner at noko av det unike med
Forsvaret er at ein får sjansen til å leie andre når
ein sjølv er i ung alder:
– Ein leiar tett på; søv i same teltet, går på den
Sigurd Fongen (49) har fått opprykk
til oberst og stilling som programkoordinator Våpen i F-35-programmet, plassert i FD III.
Oberstløytnant Sven Olav Berg (55)
er tilsatt som seksjonssjef for grunnleggende stabsutdanning ved FSTS.
Kommandørkaptein Ståle Kasin (53)
er ny sjef for MTB-våpenet.
same latrina og et mat frå den same konteinaren
som soldatane.
– Då eg skulle slutte på Haslemoen, fekk eg
varsel om å møte hos plasskommandant Gamst.
Det syntest eg var rart, eg forstod ikkje kvifor.
«Jasså, gut, så du deserterer», sa ein sigarrøykande Gamst, eg hugsar det som om det var i går.
«Unnskyld oberst, eg forstår ikkje heilt», sa eg.
Kommandørkaptein Steinar Nilsen
(51) er ny sjef for MARLOG i Kysteskadren.
Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS)
på Gjøvik har ansatt ny
administrerende direktør:
Oberstløytnant Roger Johnsen (46).
Men han ville eigentleg ynskje meg lykke til.
«Dei treng vel gode artilleristar i politiet også. Tre
av!»
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Audun Byre (36) utnevnes til underdirektør i Forsvarsdepartementet.
Geir Tore Gravdal (50) gis opprykk
til oberstløytnant og er ny sjef for
Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole på Mågerø.
Odin Standal (53) er utnevnt til avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet.
Dag Rist Aamoth (45) er utnevnt til
brigader og nestleder ved Kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet.
Krigsskoleutdannede Torbjørn
Brenna (51) er ny administrative
leder av Norsk Journalistlag, han
jobbet som offiser fram til 2000.
DESEMBER 2014 61
folk
Minneord
miniportrett
Annæus Schjødt.
Det var med sorg at
Luftforsvaret
mottok meldingen
om Annæus
Schjødts bortgang
4. november 2014.
Han ble 94 år
brudeparet
FOTO: ISELIN JANSEN
Celine Nordvang (28) og Espen
Østigård (29) giftet seg i Akershus
slottskirke 6. september 2014, ett år
etter at luftforsvarsmannen Østigård
fridde til sin Celine i New York. Det ble
en amerikanskpreget vielse, siden paret
både hadde brudepiker og brudesvenner.
Paret bor nå i Lørenskog. Østigård
jobber i løytnants grad som assisterende personellsjef ved 139 Luftving i
Bardufoss - og pendler. Celine jobber
som jurist i Cost Partner AS i Oslo.
Paret traff hverandre på påsketur i
Trysil i 2007. Det var tilfeldigheter som
gjorde at en ren «guttehytte» med en
gjeng fra Brumunddal, der Østigård
kommer fra, lå rett ved siden av en
hytte fyllt til randen av jenter fra
cheerleaderlaget NRC Tigers – der
Celine har vært utøver og trener siden
2001.
Bryllupsfesten med 74 gjester ble
holdt i Speilen på Grand hotel i Oslo.
Paret benyttet seg av både spa, trening
og god mat den helgen de tilbrakte på
Grand sammen med både brudepiker
og brudesvenner.
Noen som har giftet seg?
Send oss ditt brudebilde i
e-post til [email protected]
eller brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum,
Postboks 1550 Sentrum,
0015 Oslo
62 DESEMBER 2014
ASFALTSKUTER: Erik Anders Coldevin er tillitsvald i Norges Motorsportforbund og skrur når
han har fri. Sjølv har han ein tredjeplass i NM på
snø. FOTO: REMCO SCHEELINGS
Med sans for fart
Oberst Erik Anders Coldevin har ein personleg fartsrekord med
snøskuter på asfalt: 238 kilometer i timen.
Med små hjul under skia og asfaltbelte, må
vite. Heile doningen er spesialbygd, for Erik
Anders Coldevin (48) driv med dragracing.
– Det er nok mest i Skandinavia vi driv på
med dette. Vi kjøyrer parvis ei kvart engelsk
mil, det er om lag 400 meter. Rekorden min er
8,96 sekund. Skuteren har nærare 300 hestekrefter, seier obersten (48) som er den nye
sjefen for programmeringssenteret for luftkommando- og kontrollsystem i Nato på
Kolsås.
På Kolsås. For tre år sidan vart han kasta av
scooteren i 150 km/timen. Det enda med ein
broten ankel – og ein fortvila tysk general i
Brussel …
I november byrja han i nyjobben på Kolsås,
før det var kontoret i Cyberforsvaret på Rygge.
Sjølv om det no berre er halve distansen frå
huset i Sørum, bruker han like lang tid som då
han dagpendla til Rygge. Han køyrer for det
meste bil – i lovleg fart.
– Du leiar det som forkortast til NEC CCIS SSC.
Kva seier du når naboen spør kor du jobbar?
– Då svarar eg Forsvaret. Men Cyberforsvaret
var nesten verre, då tenkte jo folk romkrig. No
skal vi drive systemstøtte til Luftforsvaret og
Nato. Avdelinga på Kolsås er ei av to Natoavdelingar i Noreg. Den andre er JWC på Jåtta.
Litt dansk. Han er forsvarsunge – med ein pappa
i Luftforsvaret – og reknar Levanger som fødeby.
Coldevin-slekta kom til Noreg frå Danmark på
1500-talet, og forfedrane er frå den delen som
blei militærætt i Trøndelag. Familien budde på
Ørland, og unge Coldevin ynskte seg til Marinen.
Men han blei innkalla til Hæren sin rekruttskole
på Steinkjer, så overført til Luftforsvaret på
Værnes og enda opp på Finnmarksvidda.
– Skuterinteressa blei tent då eg kom til
Kautokeino som flysoldat. Der møtte eg også
Laila, som eg seinare gifta meg med, seier den
blide trønderen.
14 år gjorde eg teneste i Troms og Finnmark.
Eg har rekna ut at eg har flytta 17 gonger, så det
er berre på Vestlandet eg ikkje føler meg heime.
Og nesten kvar einaste påskeferie er vi i
Kautokeino, der har vi eitt sett skuterar ståande.
– Ja, du har vel meir enn ein?
– Vi har åtte i familien.
– Kor mykje har racingskuteren din kosta?
– Her er det overskya vêr, svarer Coldevin
avvisande på samisk vis. Han snakkar brukbart
samisk sjølv, og dei to vaksne borna har begge
hatt samisk som morsmål. Det skriftlege gav dei
opp då familien flytta til Belgia for fem år.
– Det er viktig å kunne så mykje samisk at du
ikkje kan «seljast», seier obersten, som har ei
mor frå Kautokeino.
– Eg ser ikkje vekk frå at vi seinare søkjer oss
nordover. Eg saknar elgjakta i Nord-Noreg.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Sjølvmeldinga
■ Et helst: Bidos.
■ Feltrasjon eller fastfood: Fastfood.
■ Ligg på nattbordet: Vekkarklokka.
■ Øvst eller nedst i køyeseng: Spelar inga rolle.
■ Må ha på øving: Sov-i-ro.
■ Dårlegaste eigenskap: Bidrag i huset.
■ Sist besøkte nettstad: Aftenposten.
■ Ser på TV: NRK og TV2.
■ Køyrer: Cadillac, GMC og to Volvoar.
■ Ferien: På racingbanar.
■ Siste strekk: Då eg på 90-talet drukna ei vogn
i ein flaumstor bekk på Finnmarksvidda.
■ Kan ingenting om: Baking og matlaging.
gammel.
Annæus Schjødt avbrøt sine juridiske studier på grunn av krigen. I
1941 dro han til Canada hvor han
gikk gjennom flygeropplæringen
ved «Little Norway». 5. august 1943
kom han til 331 skvadron som sersjant. Her tjenestegjorde han resten
av krigen som jagerflyger på
Spitfire. Han fløy svært aktivt i
junidagene i 1944 og fløy tre operative tokt på selve D-dagen.
Annæus bidro med mye informasjon til historien om hvor det
norske Luftforsvaret kommer fra.
Presise rapporter og skildringer fra
oppdrag og kameratskap ved de
norske jagerskvadronene i England
og Europa vil for alltid stå i historien, til beundring, lærdom og
inspirasjon.
I Luftforsvaret blir Annæus omtalt
som en mann det oste respekt og
integritet av. Han vil bli husket som
ekstremt målbevisst, fryktløs og
særdeles intelligent. Han var en type
som sørget for at jobben ble gjort.
Den 22. mai 1945 kom 34 Spitfire
opp Oslofjorden og til Gardermoen
for stor mottakelse med blant andre
forsvarssjef kronprins Olav. Annæus
kunne aldri glemme denne turen tilbake til et fritt Norge og det å
endelig være tilbake på norsk jord.
I høst var Annæus igjen på
vingene. Sammen med gode
veterankamerater fikk han fløyet en
siste tur i sin Spitfire, 70 år etter
han deltok i kampene som frigjorde
Europa under andre verdenskrig.
Annæus var medlem i RAFA Norge
i alle år, også gjennom flere år i utlandet. Han holdt hele tiden kontakt
med sine kamerater og deltok på
50-års jubileet for RAFA Norge. Som
han selv sa: Dette var en flott måte
å avrunde RAFA og et kameratskap
på.
En stor helt har gått bort.
Vi lyser fred over Annæus
Schjødts minne.
PER-EGIL RYGG,
generalmajor og generalinspektør
for Luftforsvaret
ALF GRANVIKEN,
generalløytnant (p),
president RAFA Norge
ØYVIND KIRSEBOM STRANDMAN,
brigader, formann i Luftmilitært
Samfund
DESEMBER 2014 63
livet
ROBERT MOOD
om hjemreise
I denne spalten inviterer vi ulike
bidragsytere til å skrive om det
å være menneske.
■ Generalløytnant, sjef for Militærmisjonen i Brussel.
Vedtatte sannheter
Det er ikke lenger opplest og vedtatt at
vi tar best vare på Norges sikkerhet ved å
bidra i felles kamp der ute – tvert om gjelder
nå at det beste bidraget er å holde orden i
eget hus, på eget territorium. Det er nærliggende å spørre hva soldatene kommer
hjem med, og hva de kommer hjem til?
Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE
Hærens, Sjøforsvarets, Luftforsvarets og
spesialstyrkenes soldater kommer hjem
med skarp kamperfaring. De kommer hjem
i visshet om at de duger på høyde med de
beste.
De kommer hjem med en profesjonskultur som handler om å løse de vanskeligste oppdrag med minimum bruk av
vold; fulle magasiner med tilbake gir størst
tilfredsstillelse.
Soldatene kommer kort sagt hjem med
erfaring og kompetanse som gjør at kvaliteten på våre avdelinger er bedre enn noen
annonse
64 DESEMBER 2014
gang tidligere. Et utgangspunkt vi kan flyte
på i noen få år før nivået igjen reduseres til
kvaliteten på treningen i fredstid.
De kommer hjem med en ledelseskultur
som handler om at det er teamets fortjeneste når det går bra og sjefens ansvar når
det går dårlig. En kultur som handler om
individets nytte for helheten.
og hellige kuer
andre kommer hjem flere år eldre etter noen
måneder ute, mange illusjoner fattigere. De har
oppdaget at vi ikke kan gjøre hele jobben for
afghanere, libyere og irakere. Vi kan bare gi de
muligheten – resten er opp til dem selv. Deres
jobb er vanskeligst; det er fortsatt vanskeligere å
vinne freden enn krigen.
Hva kommer soldatene så hjem til? De kommer
De kommer hjem med stolthet og glede
over å ha vært med på noe større enn dem
selv. En jobb som er gjort for deg og for
meg, men fremfor alt for kameraten, for
teamet og for de lokale som nå går på
skolen og til legen uten frykt. De kommer
hjem med uro i magen over svakhetene i
den helhetlige innsatsen, over
militærmaktens utilstrekkelighet og det
internasjonale samfunns manglende
koordinering.
Noen kommer ikke levende hjem, og
først og fremst hjem til sine familier, avdelinger
og arbeidsplasser. Venner og kjære som er stolte
av dem og glade over å være ferdig med den vanskeligste jobben: å være hjemme og uroe seg.
Anerkjennelse høstes fortjent i formelle og
uformelle rammer mens NAV, helsevesen og
andre aktører i økende grad står klar, i tilfellet
behovet dukker opp. De kommer hjem til
lokalsamfunn og et Norge som er i ferd med å
heve sin nasjonale selvrespekt gjennom tydelig
anerkjennelse og tverrfaglig støtte til veteranene.
Soldatene kommer imidlertid hjem for å holde
orden i et hus som vakler, et hus som trenger sårt
til et sterkere fundament for å sikre robusthet
når stormkastene kommer. Våre soldater
kommer hjem blant de fremste på kvalitet og
profesjonskultur, men til urovekkende svak
robusthet, for lang reaksjonsevne og manglende
utholdenhet.
Den erfaring, kompetanse og kultur våre
soldater kommer hjem med, er imidlertid det
beste utgangspunkt for å identifisere, planlegge
og iverksette tiltak som retter opp svakhetene.
Det beste utgangspunkt for å utfordre vedtatte
sannheter og slakte hellige kuer.
La disse fortelle oss hvordan vi kan får mer operativ evne ut av det vi har. Hva vi kan kvitte oss
med. Hva vi trenger mer av. Hvordan vi kan trene
smartere. Hvordan vi kan sikre at forvaltning blir
et verktøy som gir mer operativ evne for hver
krone, i stedet for et hinder.
Ved inngangen til et århundre som i økende
grad bringer frem minner om starten på det forrige, er dette vår viktigste kapital. Soldatene
kommer imidlertid neppe hjem for godt. Norges
sikkerhet i årene som kommer må ivaretas både
hjemme og ute. Det er på tide å innse at vi både
må gjøre mer selv og bidra mer til fellesskapet.
Per og Kari soldat kommer hjem – ta den godt
imot, lytt og lær, slipp dem til, de er vår fremtid.
«Erfaring, kompetanse og kultur er det beste utgangspunkt for å rette opp svakhetene»
annonse
DESEMBER 2014 65
kultur
Brødre i Afghanistan
Arena for handlingen i Olav W. Rokseths
krimbok nummer to er Afghanistan. Denne oppfølgeren inneholder en god porsjon fart, kamp og
nerve med et slags klassisk thriller-opplegg; en
helt på leting etter noen. Snubletråder i veien,
brutale motstandere og en knapp tidsfrist. Og
hvem kan han stole på?
Hovedpersonen i «Broren» er Jonas Borge, forhenværende skarpskytter fra norsk Afghanistan-
tjeneste. Han er tilbake for å finne ut hva som
har skjedd med sin to år yngre bror Alexander.
Broren er nemlig savnet etter et delikat oppdrag
for e-tjenesten i Nord-Afghanistan. Han skulle
oppnå kontakt med en betydningsfull Talibanleder. Nå vet man ikke om nordmannen er død,
tatt til fange eller han har stukket av. Dette må
holdes hemmelig, derfor er Jonas engasjert for å
finne broren eller slå fast hva som har hendt
ham.
Bare to norske offiserer fra e-tjenesten og
sikkerhetssjefen i den norske ambassaden i
Kabul vet sannheten om Jonas og hvorfor han
utgir seg for å være frilans-journalist på reportasjeoppdrag. Men hovedmotivasjonen til Jonas
ligger i å kunne redde den kreftsyke nevøen
Daniel. Den fem år gamle gutten er sønnen til
Alex og er avhengig av benmargstransplantasjon
fra faren – og det haster.
Leseren får helt i starten vite at Alex lever og
oppholder seg i Mazar-e-Sharif i Afghanistan,
men det er svært uklart hva han er med på.
Forholdet mellom brødrene er et tema i handlingen, og det stilles fundamentale spørsmål. De
har vokst opp sammen og er drevne friluftsmennesker fra jakt og fiske på Dovre. Likevel,
man aner at noe skurrer. Men forfatteren går
ikke i dybden i sine personskildringer.
«Broren» er en spennende og innholdsrik beretning der forfatteren legger inn noen taktskifter
underveis. Han rir også, lik flere forfattere, på
aktualitetsbølgen fra norsk afghanistanengasjement, men det er ikke det som gir boken
kvalitet. Kvaliteten ligger i fortellerkunsten.
«Broren»
Olav W. Rokseth
Gyldendal 2014
383 sider
JAHN RØNNE
Bok til pensum
Hva slags militære styrker trenger et land i
fremtiden? I de 25 år som er gått siden den kalde
krigen, ser det ikke ut til at noen har funnet svaret.
De fleste vestlige land tok raskt ut avspenningsgevinsten og reduserte styrkene i den tro at «den
himmelske fred» var over oss. Det er den nok ikke,
men fremdeles er strukturene hovedsakelig som
under den kalde krigen.
Debatten som har funnet sted, har i stor grad kjørt
seg fast i tradisjon og innebygde særinteresser. Tradisjonelle styrker; hær, flyvåpen og marine er vel og
bra mot andre tilsvarende styrker. Likevel, i de snart
25 år som er gått etter den første Irak-krigen, synes
det å tegne seg et helt nytt trusselbilde hvor tradisjonelle militære styrker har kommet til kort.
Natos og Vestens innsats i Irak, Afghanistan, Libya
og Syria har ikke gitt de ønskede resultater. Hvordan
håndterer vi Ukraina, og når vi ikke kan bombe IS til
utslettelse, hva gjør vi da?
Denne boken tar en systematisk gjennomgang av
krigskunstens utvikling fra 1500- tallet frem til i dag.
Ikke minst samspillet mellom teknologi, taktikk, operasjoner, strategi og politikk blir utførlig beskrevet.
Vårt (ikke bare politikernes) dilemma er å definere
morgendagens trusler og hvordan vil vi møte dem?
Hva slags styrker trenger vi til det?
Boken beskriver meget illustrerende utviklingen
frem til i dag. Den er velskrevet og bør være pensum
på krigs- og stabsskoler, men aller helst bør den bli
obligatorisk lesning for de politikerne som avgjør hva
slags forsvar vi skal ha og som beslutter å sende
soldater i krig. Etter Irak, Afghanistan, Libya, Syria og
konflikten i Ukraina bør det være klart at en bred
prinsipiell debatt om fremtidens militære styrker er
mer nødvendig enn noensinne.
Boken anbefales på det sterkeste.
ERIK IANKE
«Krigskunstens
historie. Fra
1500 til i dag.»
Harald Høiback
Cappelen Damm
Akademisk.
Oslo 2014
340 sider
66 DESEMBER 2014
UTEN DRAMATIKK: Mye av
spenningen er borte i Tom
Kristensens bok om en ung
norsk soldat i Afghanistan.
Spenningen
som forsvant
En spenningens mester er ute
med ny bok. Forfatter Tom Kristensen forteller denne gang om en
ung, norsk soldat i Afghanistan.
Hovedpersonen er ingen actionhelt,
men en alminnelig, ung mann som
opplever å se sin venn og medsoldat
bli drept av en veibombe. Dette er
deres første oppdrag. Lastebiler med
hjelpeforsyninger får norsk eskorte i
Nord-Afghanistan. Så skjer det fatale,
og man aner et komplott.
Forfatteren har selvfølgelig gjort et
godt forarbeid og blant annet fått
nyttig informasjon fra Telemark
bataljon om soldatenes tjeneste i
Afghanistan. Og det legges vekt på
hvordan soldatene blir ivaretatt og
hvordan de tar vare på hverandre.
Hovedpersonen fra Tønsberg får
sterke, psykiske reaksjoner etter
dramatikken han opplever. I tillegg
til at hans beste kompis ble drept, er
Jahn overbevist om at han har drept
en uskyldig jente i en skuddveksling.
Han lar seg overtale til å reise hjem til
Norge og er til stede i kameratens
begravelse.
Mye av spenningen og dramatikken
er nå blitt borte. Den tar seg ikke opp
før mot sluttoppgjøret. Riktignok
skjer det mye på flere hold, og det blir
tydelig at det pågår maktkamp og konspirasjoner knyttet til «nødhjelpen». Og som
uromoment både for «skurker» i Afghanistan og
forsvarsledelse i Norge, dukker en norsk TVjournalist opp.
Tønsberg-soldaten vender etter hvert tilbake
til Afghanistan, men det intenst spennende
uteblir. «Dødspakten» er den tredje boken i en
slags triologi, der bøkene omtaler grupper som
har blitt neglisjert av norske myndigheter;
«Profitøren» om krigsseilerne, «Dypet» om
nordsjødykkerne og nå boken om norske
soldater i internasjonal tjeneste.
Dessverre lykkes ikke forfatteren helt med den
sistnevnte. Han vil for mye; vise at soldatene
som Norge sender ut, både er følsomme
mennesker og utsatt for store påkjenninger, og
han vil holde fast på thrillergrepet. Resultatet er
blitt fravær av nerve og driv.
JAHN RØNNE
Angrepet på Dombås
I midten av april 1940 kastet 184
soldater seg ut i luften i nærheten av
Dombås.
I boka «Krigen fra himmelen» går Egil
Ulateig møysommelig gjennom de tyske
fallskjermjegernes angrep mot det lille
tettstedet i Gudbrandsdalen.
Bokas styrke ligger i nærheten til
personene som befant seg midt oppe i
dramaet. Øyenvitneskildringer fra både
tysk og norsk side gjør boka til spennende lesning.
Forfatteren har gjort grundig forarbeid
og kommer med nye opplysninger. Blant
annet om hvor dårlig forberedt angrepet
var. De tyske styrkene visste lite om området og måtte bruke et skoleatlas for å
navigere. En kombinasjon av dårlig vær
og mangel på rekognosering gjorde det
hele til en «kostbar» affære. Av de 15
tyske transportflyene som lettet fra Fornebu før angrepet kom bare sju tilbake til
flyplassen.
Ulateig skriver også godt om
situasjonen hvor kaptein Eilif Austlid og
flere norske soldater mistet livet. Austlid
ble nærmest beordret av handelsminister
Trygve Lie om å rykke fram gjennom et
område som tyskerne kontrollerte.
Denne hendelsen har lenge vært omdiskutert og er derfor av de mest interessante kapitlene i boka. Austlid mottok
Krigskorset med sverd post mortem først
i 2010.
Dessverre dveler forfatteren litt for
lenge ved bakgrunnen for angrepet.
Ulateig bruker flere kapitler på å beskrive
utviklingen av fallskjermtropper og angrepet på Norge den 9. april. Fremdriften
kunne være noe bedre i denne delen av
boka. Dersom tyskerne kontrollerte
Dombås kunne de forhindre at allierte
styrker, som var landsatt ved Åndalsnes,
rykket sørover. Et kart som illustrer dette
poenget kunne også med fordel vært tatt
med.
Likevel gir boka et interessant innblikk i
en viktig del av krigen i Norge. De
personlige fortellingene fra kampene gir
dramatikken et menneskelig ansikt.
«Krigen fra Himmelen» kan trygt legges
under juletreet til glede for historieinteresserte.
SVEIN ARSTAD [email protected]
«Dødspakten»
Tom Kristensen
Aschehoug 2014
415 sider
«Krigen fra
Himmelen»
Egil Ulateig
Vigmostad og
Bjørke 2014
376 sider
DESEMBER 2014 67
kultur
■ Norsk dramaserie i seks
episoder
■ Budsjett: 75 millioner
kroner
■ Regissør er Per Olav
Sørensen «Halvbroren»,
«Mennesker i Solen»
■ Skuespillere: Blant andre
Tobias Santelmann, Dennis
Storhøi og Espen Klouman
Høiner.
Kodeknekkeren
Historien om matematikeren, geniet og homofile Allan Turing
er både oppløftende og deprimerende.
Foto: JACK ENGLISH/WEINSTEIN CORP.
FOTO: FILMKAMERATENE AS/NRK
«Kampen om
tungvannet»
«The Imitation Game» er fortel-
PÅ VIDDA: TV-serien har premiere 4. januar på NRK.– Sabotasjeaksjonen til «Gunnerside» var egentlig et selvmordsoppdrag, sier Per-Olav Sørensen (t.h.).
Veien til atombomben
Kampen om tungtvannet handler om kappløpet for å lage atombomben.
– Hadde det ikke vært for muligheten til å
fortelle hele historien og la seerne ta del i diskusjonen, ville jeg ikke vært med på dette: Om hvorfor tyskerne trengte tungtvannet, hva britenes
vurderingene rundt sabotasjeaksjonen var, eller
hva Hydro tenkte da de handlet med nazi-Tyskland
Det sier Per-Olav Sørensen som er sikker på at
NRKs nye krigsdrama vil lime godt over en
million nordmenn til TV-en over nyttår.
Den tidligere journalisten som blant annet står
bak «Halvbroren», sier at serien vil gå langt
dypere i materien enn tidligere filmer om sabotasjen av Hydros tungtvannanlegg på Vemork. Det
er ikke bare en serie om tungtvannsaksjonen.
– Krig er på mange måter også et regnestykke.
Hvor mange liv er det greit å ta for å forhindre at
for eksempel Hitler kanskje kunne utvikle
atombomben, spør Sørensen?
68 DESEMBER 2014
– Tilsynelatende har annen verdenskrig vært en
svart-hvit historie om gode og onde. Likevel, jo
lenger vekk vi kommer fra krigen så blir historien
gråere med flere nyanser, fortsetter Sørensen.
Flere historier. Fortellingen i Kampen om tungtvannet har lite krigshandlinger i seg, bortsett fra
selve sabotasjeaksjonene. Tungtvannet ble
angrepet fire ganger, først ved «Freshman»,
deretter «Gunnerside», så ble anlegget bombet, og
til slutt ble ferja Hydro senket. Det er først og
fremst historien om kappløpet for å tilegne seg
atombomben serien omhandler. Det er seks episoder der den tredje og fjerde episoden omhandler
«Gunnerside»-aksjonen, en handling som har dyp
appell i norsk krigshistorie og internasjonalt.
Søkelyset blir også rettet mot det tyske programmet for å utvikle atomvåpen og den tyske
fysikeren Werner Heisenberg.
– Hvor nærme var tyskerne i å utvikle atombomben?
– Det er jo det som er den store diskusjonen.
– Tyskerne gjorde mye riktig, men også flere feil:
Først og fremst det å kvitte seg med så mange
jødiske vitenskapsmenn var den største feilen, sier
Sørensen og viser til at flere av dem havnet i USA.
Werner Heisenberg hadde teoriene og teknologien på plass – de var veldig på sporet. Men
han og forskerne fikk stadig mindre ressurser ut
over i krigen, sier Sørensen og peker på at det var
stor usikkerhet blant de allierte til hvor nære tyskerne var i å utvikle atomvåpen.
Usikkerhet. Mye på grunn at de ikke visste, og
frykten for hva nazistene ville finne på med
atomvåpen, ble det besluttet å sabotere Norsk
Hydros tungtvannsanlegg på Rjukan. Senere ble
også ferjen Hydro som fraktet resten av tungtvann
senket. Det kostet 14 nordmenn og fire tyske
soldater livet. Det er nettopp i det avsluttende
kapittelet de norske sabotørene med Leif Tronstad i spissen, kommer inn.
– Sabotørene var flinke og modige, og de hadde
flaks – det var jo egentlig et selvmordsoppdrag de
skulle uføre. Leif Tronstad var sammen med
britisk etterretning hjernen bak aksjonene. Tidligere har han ikke vært en sentral del av andre
fortellinger om aksjonen. Vi retter opp i dette nå.
– Hvor mye er dramatisert i serien?
– Vi har gjort mye historisk grunnarbeid, og vi
har blant annet hatt tilgang på personlige brev fra
tiden Tronstad var i England. Vi har diktet og
dramatisert litt rundt diskusjoner personene mellom.
– Krig er likevel så ekstremt og sannheten så
spektakulær at den virkelige historien ofte er god
nok.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
lingen om en av de mer usannsynlige
krigsheltene under annen verdenskrig,
den geniale, men sosialt handikappede
Allan Turing. I takt med at den tyske
krigsmaskinen bombet byer og senket
stadig flere skip på vei til Storbritannia, økte desperasjonen i det
britiske samfunnet. Derfor ble det satt
i gang et topphemmelig prosjekt for å
knekke nazistenes krypteringsmaskin
Enigma. Ved å knekke koden kunne de
allierte forutse angrep og til en hver
tid være ett skritt foran nazistene.
I dette prosjektet fikk etter hvert
Allan Turing en lederrolle, til stor forargelse for enkelte i den militære ledelse. Men tålmodigheten den øverste
politiske ledelse ga Turing, skulle vise
seg som et riktig valg.
Internasjonalt snitt. «The Imitation
Game» blir trolig den norske regissøren Morten Tyldums («Hodejegerne» og «Buddy») store internasjonale gjennombrudd. Det er en film
som med fyndig hånd og et godt
skuespillerensemble (Bendict Cumberbatch og Keira Knightley), forteller
en interessant, morsom og til dels
tragisk historie. Selv om filmen hovedsakelig foregår under annen verdenskrig, spiller krigshandlingene en
mindre rolle enn portrettet av den
plagede Turing. Det er nærliggende å
trekke sammenligning med «A
Beautiful Mind». Men der sistnevnte
dykker dypere ned i den menneskelige
psyke, er Tyldums film mer lettbeint,
kanskje også mer overfladisk i å
beskrive problemene Turing kjemper
med. «The Imitation Game» er likevel
en godt fortalt historie der Benedict
Cumberbatch overbeviser som den
geniale matematikeren. Arbeidet han
og kollegaene bidro med, som trolig
forkortet krigen med to år og sparte
millioner av liv, var hemmeligstemplet i 50 år.
Allan Turing fikk dessverre aldri den
oppreisningen han fortjente mens han
levde. Han tok sitt liv i 1952 etter blant
annet etter å ha blitt dømt til hormonbehandling for å kurere ham for
homofili.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
film
Film: «The Imitation Game»
Sjanger: Drama
Spilletid: 1 time og 54 min
Skuespillere: Med blant
andre Benedict Cumberbatch,
Charles Dance og Keira
Knightley, m.fl.
Premiere: 25. desember
DESEMBER 2014 69
mix
888 246 valmuer
De kom fra fjern og nær, i hundre tusener
– for å se de 888 246 keramikkvalmuene
som var satt ned i vollgraven rundt Tower of
London. En valmue for hver britisk soldat
som mistet livet under første verdenskrig.
8000 frivillige har deltatt i arbeidet med å
«plante» valmuene. De første ble satt ned i
jorden 17 juli, nesten 100 år etter at Storbritannia kom med i krigen. Den siste
valmuen ble satt ned av en 13 år gammel
kadett, om morgenen 11. november – på den
samme datoen som våpenhvilen ble signert
i 1918. Dagen og kvelden i forvegen var det
fullstendig kaos i området rundt Tower på
grunn av alle de som ville se installasjonen
«Blood Swept Lands and Seas of Read». I
stillhet beskuet unge og gamle det utrolige
blomsterhavet som i løpet av fire måneder
har blitt sett av mer enn fire millioner
mennesker.
For 25 pund kunne man få kjøpe en blomst
og i løpet av kort tid ble samtlige blomster
solgt. Inntekene skal gå til seks veldedighetsorganisasjoner.
Teller ned til afghansk jul
BLOMSTERHAV: Valmuene av keramikk
tiltrakk seg rundt fire millioner skuelystne.
FOTO: ERLING EIKLI
TELLER NED: Andreas Stangeby med julekalenderen som skal korte ned ventetiden for soldatene i
Afghanistan. FOTO: ARNE FLAATEN
Pakkekalender er en tradisjon som kan
gjøre ventetiden fram mot jul litt mer overkommelig. I Kabul har elektriker Adrian Tveter (24)
sammen med lege og velferdsoffiser Andreas
Stangeby (28) gjort sin egen vri på konseptet.
– Vi har brukt en julebakgrunn og «photoshoppet» inn ansiktene på alle som jobber i den
norske kontigentstaben. Deretter skrev vi ut 26
ark som ble laminert sammen på et pallelokk.
Hver dag trekker vi ut en person som åpner en
pakke, forteller han.
– Hvor lang tid har du brukt på julekalenderen?
– Det har nok gått med en uke på prosjektet,
forteller Stangeby.
Pakkene festes i kabelkroker og inneholder alt
fra gavekort på massasje til elektroniske artikler.
Det meste er kjøpt inne på leiren, mens julegodteriet kommer fra Norge.
– Det er alltid populært med marsipan og
melkesjokolade, sier Stangeby som også har
laget en kalender til spesialstyrkene i Kabul.
Selv om de befinner seg langt hjemmefra skal
julaften feires på tradisjonelt vis med god mat
og filmer som «Tre nøtter til Askepott».
– Vi skal nok få ordnet norsk julestemning i
Kabul også, konstaterer Stangeby.
FOTO: ERLING EIKLI
ERLING EIKLI [email protected]
– 8. mai er dagen vår!
– Frigjøringsdagen og veterandagen er vår
markering, fastslo veteranen Jacob Strandheim
etter å ha deltatt i den store veteranmarkeringen
i London sammen med Richard «Dick» ZeinerHenriksen. Men han var mektig imponert, og
satte stor pris på programmet som ambassadør
Mona Juul inviterte til. Norges nye ambassadør
ved St. James’ hoff har tatt opp tradisjonen fra
sine forgjengere og inviterte norske og britiske
veteraner til en storslått veteranlunsj i sin
residens. I sin velkomsthilsen understreket Juul
VETERANMØTE: Den britiske minister for
veteransaker, Anna Soubry i samtale med
veteraninspektør Tom Guttormsen og den norske
veteranen Jacob Strandheim.
SVEIN ARSTAD [email protected]
de gode relasjonene mellom Storbritannina og
Norge og betydningen av kontakten mellom unge
og gamle veteraner. På gjestelisten stod også
den britiske minister for veteransaker, Anna
Soubry, statssekretær Øystein Bø og veteraninspektør Tom Guttormsen. Alle holdt de taler
under lunsjen og takket veteranene for den innsatsen de hadde gjort. Strandheim tilhørte
Shetlandsgjengen og med 54 turer over
Nordsjøen var han en av de som tok flest turer
mellom Shetland og Norge under krigen. ZeinerHenriksen ble medlem i Milorg som 18-åring og
kom senere inn i Oslo-gjengen. På slutten av
krigen var han en del av Grebe Red som utførte
sabotasjeaksjoner på instruksjoner fra England
via Special Operations Executive.
70 DESEMBER 2014
DESEMBER 2014
71
Kryssord: Løsningssetningene i kryssord nr. 11 er:
«Feltprest»
Minesveiper
Leveringsfrist: 9. januar
Lykke til!
1. premie (15 Flax-lodd) Liv Ellen Nesset, Oslo
2.premie (10 Flax-lodd) Kristin Fure, Oslo
3.premie (5 Flax-lodd) Roar Svendsberget, Ottestad
Hvor mange miner skjuler seg på
brettet? De tomme rutene er allerede
klarert. Tallene viser hvor mange
miner akkurat den ruten som tallet
står i, grenser mot – vannrett og
loddrett, men ikke diagonalt.
Send svaret til
[email protected], eller på
konkurransesidene på www.fofo.no.
Underholdningen
AnFremtagelig ragende
Lik
GodProtroende
nomen
Øyeblikk
Havarist
Maner
frem
Leir
Regelmessig
Ujevn
Lenger
Beholder
Stasjon
Så lenge
Rest
Omvendt,
engelsk
herre
Litt
Rulle
Whiplash
Rusle
Innrømme
Like mye
av hvert
Lokkemiddelet
Myldre
Apparat
Observere
Holden
Tesen
Ekserserplass
Tanker
Fagidiot
Stjerneekspert
Knuse
Kort
Utbrudd
Skryt
Donerte
Svært
sterkt
Norsk
soldat
Subjunksjon
Major
Boligen
9. Flere politiske ledere har fått Nobels fredspris. Men hvilken statsminister
fikk Nobels litteraturpris i 1953?
10. I hvilket land har Renamo og Frelimo kjempet mot hverandre både i
borgerkrig og i valg?
Rytme
Tresort
Snakking
Kiplingdikt
Stakk av
Labb
Puff
Stusslig
Anløpe
General
Klart
Ladningen
Vanlig
Våpen
7. Hvilken norsk maler får stilt ut
landskapsmotiver fra Nord-Norge på
National Gallery i London nå?
8. Hva het byggematerialet som fikk
navnet fordi det skulle kunne vare
evig, og som ble laget av asbestfibre
blandet med sement?
Ordet er et varemerke.
Betale
Hage
Moro
Kaptein
Har du tatt et bilde i Forsvaret som du vil
dele med andre via bladet F?
Merk det med
#forsvaretsforum
Vi trekker ut én årlig vinner av en iPad.
Fugl
Sted i
Telemark
Regnet
med
#forsvaretsforum
Ete
Stoff
5. Hvilke dyr er det som omtales som de fire store rovdyrene i norsk natur?
6. Hvem gikk av som forsvarsminister da Ine Eriksen Søreide overtok?
FOTO: GEORG MATHISEN
Anfall
Vinn e
n iPad!
Merket
Kløft
Transp.middel
Fenrik
Idrettsarr,
Tallerken
Gressmatte
Sersjant
3. Ved hvilken by ligger Fredriksten
festning?
4. Hvilken tegneseriehelt er er kjent som Mr.
Walker når han opptrer i sivil?
Løsning i nr. 11 er: 11 miner
Vinner av 15 Flax-lodd
Cornelius Sletbakk, Bergen
Passe på
Idrettsutøvere
Elte
Leveringsfrist: 9. januar
Anviserredskap
Forminskelsesord
Menig
1. Hvor mange hvite dronninger står det på
brettet i begynnelsen av et parti sjakk?
2. Hva er det som ifølge en gammel tysk lov
skal lages av vann, humle og malt, og ikke
noe annet?
FOTO: PER YNGVE BALTO
Finn løsningsordet som skjuler seg i de gule rutene, og send det til
[email protected], eller på konkurransesidene på www.fofo.no.
FOTO: SHUTTERSTOCK
x-ord
11. Hva er det resiproke pronomen?
12. Hva slags mål angir vi med et dobbelt primtegn? Det er to mulige svar.
For
tiden
Nimbus
Trendy
Kjøkkenet
Vinneren
Hjelpespråk
Utruste
Missilsystem
Skjelver
Sanne
Årstid
Bær
Universitetssted
Fortære
Rekke
Område
Høflig
tiltaleord
Overlate
Grønnsak
Soldat
Hurtighet
Dans
Hel
Mismodige
Tung
Drar
F-quiz
Kampsport
Grønnsaker
Rutine
Smerte
Hilste
Krypdyr
KRUTT: «Flash bang!» er teksten til dette bildet tatt av Jonas Håland.
M.m.
Idrettsarr.
Ligger
Sprekk!
Sjefene
SVAR QUIZ:
72 DESEMBER 2014
1. 1. 2. Øl. 3. Halden. 4. Fantomet. 5. Ulv, bjørn, jerv og gaupe. 6. Anne-Grete Strøm-Erichsen. 7. Peder Balke. 8. Eternit. 9. Winston Churchill.
10. Mosambik. 11. Hverandre. 12. Tommer og sekunder.
Gamle
militærinstrumenter
Fs egen quizmaster og
kryssordforfatter Georg
Mathisen har løst og
laget kryssord siden før
han begynte på skolen
og quizzet fra Afrika
i sør til Svalbard
i nord.
Det meste av
1990-tallet
tilbrakte han
i Forsvarets
forum.
DESEMBER 2014 73
«Skriv til en veteran»
AKTUELT FRA FORSVARET
FOTO: CHRISTINA VANG
VINN TUR TIL SKOTTLAND!
76 Leo 2 oppgraderes
78 Pårørendekontakter
sertifisert
78 Lederegenskap-øvelse
79
Vi utfordrer
deg til å skrive
noen ord til en
krigsveteran
fra annen
verdenskrig.
Brevet kan
være til en
som fortsatt
lever eller en
veteran som
har gått bort.
Du velger selv
innhold og
form. Men
begrens deg
til 500 ord.
Under annen
verdenskrig
tok mange
kvinner og
menn over
hele Norge
opp kampen
mot nazistene.
Andre meldte
seg til tjeneste
i utlandet og
10 000 krigsseilere seilte
med livet som
innsats for vår
fred og frihet.
Her kommer artikler og informasjon fra
forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger.
«Nå er tiden inne
for oppgradering
av Leopard 2»
ARILD BRANDVIK
Brigader
Sjef for Hærens våpenskole
80 Trente kampkraft
82 Flomrydding for
Kystvakten
82 Trusseltrening i Bahrain
83 Kommentar: Operasjoner
og forberedelser
84 Kontroll og varsling
86 Sveitsere på besøk – igjen
86 Slutt for Lynx
87 Kommentar:
Rett sted, tid og effekt
90 Kjempeområdet
91 Kommentar:
Krigsforebyggende
terskel
God stemning!
92 CV90 Multi
93
Vil du takke?
Stille et spørsmål?
Er du nysgjerrig på historiene?
Vil du vite mer om det som skjedde?
Utdanningen ved befalsskolen i Heimevernet er rik på opplevelser.
88
AKTUELT
SOLDATUTDANNING PÅ SØRREISA
PÅL STENBERG
Orlogskaptein
FLO Divisjon for felleskapasiteter
Laserkamp
INFORMASJONSBLAD
LAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr.. 12 - 2014 35. årgang
Soldatnytt i desember
Like før: Ett lag prøver seg i felten om gangen. I mellomtiden kan det planlegges, gjerne bak lukkede dører.
Vinneren får delta på Forsvarets veterantur til Skottland høsten 2015.
Her venter et møte med krigsveteraner og deres uforglemmelige historier.
Utrykkning: Når alarmen går i form av beskjed på sambandet, rykker QRF-en ut for å kartlegge og ta hånd om situasjonen.
Ditt bidrag må være sendt oss senest 15. mars 2015.
Send bidraget til [email protected] eller Forsvarets forum, Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Les mer på fofo.no.
74 DESEMBER 2014
10
KARAOKE PÅ HAAKONSVERN
12
LASERKAMP
16 MÅL I SIKTET
Vaktsoldatene ved Sørreisa i
Indre Troms har i oppdrag å
vokte fjellanlegget til NATO.
Sørreisa ser utenfor ut som
en liten leir med ikke mange
byggene og en parkeringsplass.
Men ser du nøye etter, ser du at
det er langt flere biler enn det
som er naturlig til en slik leir.
Innsiden av anlegget er hemmelig og
skal forbli det, det er der vaktsoldatene
kommer inn i bildet. For å være best
krever det trening, og flere ganger i året
12
«Forsvaret har i
flere år satset på
et mer bærekraftig
mattilbud i sine
spisemesser»
SOLDATNYTT Desember 2014
gjennomføres det feltuker i tillegg til
den månedlige soldatutdanningen som
vaktsoldatene gjennomgår.
Ikke bare blir det mer realistisk, men det
åpner også for realistiske øvelser inne
på leir.
SAAB
Troppsjef for soldatene, fenrik Børre
Jacobsen, er meget positiv til systemet,
men påpeker at det krever mer av
soldatene i tillegg til at det blir mer
realistisk.
– Det er som cowboy og indianer, og har
man gjort det i barndommen så har man
en fordel. Man må unngå å bli truffet,
men her krever det mer for å unngå det.
Du kan gjemme deg bak et telt, men da
lurer du bare deg selv. Befalet har også
En viktig faktor i utdanningen, som
flere andre avdelinger har tatt i bruk,
er SAAB-systemet som skal gjøre
treningen mer realistisk. Systemet som
vi har omtalt tidligere fra Noble Ledger
(nummer 10-2014) baserer seg på laser
og gir alt fra små øvelser til store NATOøvelser en ny dimensjon.
Ved Sørreisa har de tatt i bruk systemet.
Fienden: Like før treningen starter lusker to fiender seg ut, spilt av befalet.
SOLDATNYTT Desember 2014
13
Soldatnytt har
besøkt skarpskytterne i Garden
og besøkt soldater
på Sørreisa.
94 Den første og siste staben
95 Kommentar: Et travelt år
96 Underviser i uniform
97 Kommentar:
Behovsstyrt utdanning
SLAGKRAFTIG: Leopard 2 er
Hærens mest slagkraftige våpen.
Nå skal vognene oppgraderes.
FOTO: OLE SVERRE HAUGLI
HÆREN
Leopard 2
■ Produksjonsår: 1983-85
■ Produksjonsland: Tyskland
■ Motor: V12 dieselmotor på 47,5 l/1500 hk
■ Topphastighet: 80 km/t
■ Hovedbevæpning: Glattboret 120 mm
kanon. Rekkevidde 4000 meter.
■ Sekundærbevæpning: Koaksialt maskingevær og ringmontert maskingevær.
■ Antall granater 42 stk
■ Antall i Forsvaret: 36 stk + 2 skolevogner
■ Benyttes av: Panserbataljonen, Telemark
bataljon og Hærens våpenskole.
■ Besetning: Vognkommandør, skytter, lader
og vognfører.
HAMMEREN
Stridsvogner er hammerne i Forsvarets verktøykasse.
Hæren er et «system av systemer». Skal en bakkestyrke være effektiv, er det en rekke kompliserte funksjoner som må spille sammen,
blant annet kommunikasjon, logistikk, ingeniør og etterretning. Likevel er den viktigste
funksjonen evnen til å avgjøre slag på bakken
gjennom å bekjempe andre bakkestyrker.
I moderne strid vinner den som har kraftigst
skyts med best presisjon – noe vi i Hæren kaller
ildkraft.
– Den tyngste direktevirkende ildkraften
Hæren har, er Leopard 2 stridsvogn. Dens
hovedhensikt er å bekjempe andre stridsvogner.
For å være i stand til å møte alle typer relevante
trusler nå og i fremtiden, er Hæren avhengig av
en potent stridsvogn som er integrert i det
76 DESEMBER 2014
øvrige moderne nettverksbaserte Forsvaret, sier
oberst Frode Ommundsen fagsjef Manøver ved
Hærens våpenskole.
Press. Historien kan sies å gå i sirkler, selv om
den aldri gjentar seg selv. Krig blir fulgt av fred,
som igjen blir fulgt av krig. Historien er ingen
garantist for å spå fremtiden, men det er det
nærmeste vi har. Forsvarets jobb er å sikre at perioder med fred er så lange som mulig, men når
det er nødvendig – kjempe krigen. Vesten er
inne i det som enkelte har hevdet er varig fred.
Dette har ført til reduksjoner i forsvarsbudsjettene, der flere land har kuttet sine hærer og
deriblant redusert antall stridsvogner. Denne
virkelighetsforståelsen er under press, fordi den
sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er i
endring.
Russland har vist evne og vilje til å bruke
militær makt mot sine naboland, og selv om
den direkte trusselen mot Norge er lav, har
denne situasjonen aktualisert Forsvarets faktiske evne til å forsvare landet.
– Russland har de siste årene gjennomført en
stor modernisering og har blant annet topp moderne stridsvogner plassert ikke langt fra norskegrensen.
På vei tilbake. Stridsvognens relevans har vært
diskutert i flere år, og eksempelvis valgte
Canada å gjeninnføre stridsvognen etter å ha
tatt den helt ut. Canadiske styrker har brukt den
svært effektivt i Afghanistan, og landet er nå
inne i en stor modernisering av sine Leopard 2.
Nederland er et annet land som har faset ut
stridsvognen. De har forsøkt å finne noe som erstatter stridsvognens kapasitet, men har ikke
lykkes. Konklusjonen synes å være at ingen
ting, verken fly eller helikopter, kan erstatte
stridsvognens evne til å avgjøre slag på bakken.
Derfor har Nederland nylig besluttet å reetablere stridsvogn-kompetansen i tett samarbeid
med Tyskland.
Tungt våpen. Leopard 2 har status som Hærens
hovedkampsystem fordi den er navet i den
mekaniserte Hæren. Sammen med andre systemer som CV90 stormpanservogn, artilleri,
kampluftvern og M113 panservogner utgjør disse verktøykassen som kan brukes for å løse
kompliserte oppdrag på bakken.
– Den mekaniserte Hæren er en tung, slag-
kraftig, men mobil styrke som både virker avskrekkende og er i stand til å yte kraftig motstand dersom nødvendig, enten på norsk jord
eller i en internasjonal operasjon, sier
Ommundsen. Brigadens avdelinger kan også
brukes enkeltvis som nisjekapasiteter.
– Dersom Norge angripes av en avansert fiende, vil det derimot kreve at brigadesystemet
virker sammen. I dette samspillet er det stridsvognen som til slutt kan være avgjørende,
mener fagsjefen. De andre kapasitetene i
brigaden legger til rette, rydder vei og sikrer
stridsvognen – slik at denne kan nedkjempe
fienden. Den som har moderne stridsvogner, vil
alltid ha en komparativ fordel mot en motstander som ikke har, fordi forskjellen i ildkraft
er så stor.
på 1980-tallet. Stridsvognen kan treffe og bekjempe alle mål på avstander ut til 3500 meter,
forflytte seg i 80 km/t og har svært god
mobilitet i lende. For å vinne en duell med en
annen stridsvogn må man derimot skyte først
og treffe. For å klare det må man ha godt trente
mannskaper og en moderne stridsvogn som kan
nytte det nettverksbaserte forsvaret til å
lokalisere fienden. Videre må man ha god
optikk og datakraft til effektiv målutvelgelse.
– Den planlagte oppgraderingen av Leopard 2
skal sikre nettopp dette. For å lykkes i bakkestriden må «systemet av systemer» ta hånd
om andre oppgaver på bakken, slik at stridsvognen kan gjøre det den er tenkt å gjøre – avgjøre striden gjennom å være hammeren i verktøykassa.
Utvikles. Norge kjøpte brukte Leopard 2 for
tolv år siden. Disse vognene ble produsert tidlig
TERJE BRUØYGARD
Talsmann Hæren
DESEMBER 2014 77
Veterankonferanse. Hæren arrangerte årets
nasjonale veterankonferanse 21. – 23. oktober i
Tromsø, med forsvarssjefen som vertskap. Om
lag 250 deltakere fra hele landet representerte
blant andre NAV, Familievernkontorene, forsvarskommuner, tjenestemannsorganisasjonene, flere
av departementene og alle forsvarsgrenene.
Flere veteraner fortalte sine sterke historier fra
ulike oppdrag: i Libanon, på Balkan og i
Afghanistan under arrangementet med undertittelen «Veteranen – vår kampkraft». Hensikten
er blant annet å gjøre oppfølgingsplanen for
veteranene kjent samt synliggjøre samfunnets
felles ansvar for ivaretakelse av veteranene.
71 grader nord. Tre stormpanservogner, to Bell-helikoptre, to hjullastere, én
pansret ambulanse og en ukjent mengde sprengstoff var noen av ingrediensene i den
spennende episode 12 av sesongens «71 grader nord» på TV Norge. De fem gjenværende deltakerne besøkte Forsvaret i Indre Troms i slutten av mai, da opptakene ble
gjort. 339-skvadron fløy dem til Setermoen skytefelt hvor de ble jaget av hunder fra
MP-kompaniet og soldater fra Stormeskadron 4 i Panserbataljonen. På Fossmofeltet
hadde Maskintroppen fra Ingeniørbataljonen laget ei stridsløype.
her & nå
ARIL BRANDVIK
Brigader
Sjef Hærens våpenskole
HÆREN
Nå er tiden inne for oppgradering
av Leopard 2.
Øvelse Skjelett
Hærens
hovedkampsystem
Kull Linge ved Krigsskolen fikk nylig
prøve lederegenskapene sine i
praksis.
Etter lang tid med stabilitet i Europa er realpolitikken
tilbake, der maktanvendelse for å oppnå politiske mål
igjen har blitt en realitet. Under den kalde krigen var
Sovjetunionen en trussel mot hele det frie Europa, og ut
av den oppsto Natos evne og vilje til kollektivt forsvar.
Kadettene fikk trening i både planlegging og
ledelse av operasjoner på flere nivåer.
Løse oppdrag. Formålet med øvelsen er at
kadettene skal erfare hvordan det er å lede en
operasjon de selv har planlagt. De skal praktisere
lederskap og erfare hvordan de selv fungerer
som ledere. Kadettene vil også lære hva som skal
til for å koordinere mellom flere avdelinger for å
løse oppdraget.
– Generelt og generisk handler det om å forstå
hva et militært oppdrag innebærer, og hvordan
du løser det. Ved hjelp av skjelettøvelsen lærer
kadettene hvordan de skal lede og håndtere
problemer for å løse oppdraget, sier
bataljonveileder major Roar Wold.
Øvelsen er en videreføring av plan og beslutningstrening. I tillegg handler mye av øvelsen om
å gjennomføre stridsutvikling på bataljons-, kompani- og troppsnivå. På denne måten får alle
trent på sine prosedyrer og sine planer.
– Dette er kanskje den beste PBP-økta jeg har
hatt. Alle som får muligheten til å søke
Krigsskolen, og ønsker å prøve seg som
bataljonssjef her på KS, burde gjøre det. Man
lærer veldig mye av det, sier kadett Jørgen
Sæter.
FOTO: ODA KRISTINE EIKELAND MEIDEL RAMSDAL
ODA KRISTINE EIKELAND MEIDEL RAMSDAL
2. årslærling, Krigsskolen
Sovjetunionen og Nato møttes heldigvis aldri i krig, og
Europa og Russland har levd i relativ harmoni i mange år.
I dag har forholdet kjølnet noe, og Russland har demonstrert evne og vilje til å bruke militærmakt mot sine naboland. I en periode der Nato har kuttet kraftig i sitt forsvar,
har Russland modernisert sine militære styrker. Dette har
nå aktualisert Forsvarets evne til å utøve landmakt.
«INGEN ANDRE
STRIDSMIDLER,
INKLUDERT
MODERNE FLY,
HAR SAMME
KAPASITET SOM
STRIDSVOGNER»
SERTIFISERTE: Evy Bjørnå, Knut Tømte, Bodil Karlsen og Gro Fonås, her flankert av Randi Stensendekontakter i Forsvaret. FOTO: ANETTE ASK
Rustet til kontakt
De første pårørendekontaktene i Hæren er formelt
sertifisert.
TRENING: Kadetter på Krigsskolen har trent
lederegenskapene sine i en øvelse.
78 DESEMBER 2014
Det skjedde gjennom formelle
sertifiseringssamtaler med Forsvarets
personell- og vernepliktssenter på Hamar i
slutten av oktober.
Ansvarlig for pårørendekontaktene, Randi
Stenshjemmet, ønsker seg flere pårørendekontakter. Arbeid i Hæren og Forsvaret
vil alltid innebære en viss risiko, og om
tragedien skulle forekomme, har familien
høyeste prioritet. Administrativ Foresatt
Avdeling Land (AFA-Land), Randi
Stenshjemmet og major og prest Elisabeth H.
Løvlien, har i mange år arbeidet med Hærens
pårørendekontakter.
Bistå. En pårørendekontakt er familiens
bindeledd til Forsvaret ved en alvorlig hendelse.
Pårørendekontakter er sivilt og militært ansatte i Forsvaret som ønsker å bidra og gi noe
tilbake. Gjennom kurs, samlinger og øvelser
får de den ballasten de trenger for å hjelpe en
familie i krise eller sorg.
Kaptein Knut Tømte og tre andre ble 29.
hjemmet (til venstre) og Elisabeth Løvlien (til høyre), ble nylig sertifisert som pårør-
oktober formelt sertifisert som pårørendekontakter. De har alle vært frivillige
pårørendekontakter over lengre tid, men
det er først nå en formell sertifisering
har kommet på plass. Kaptein Tømte har
bare positive ting å si om pårørendekontaktordningen:
– Det å kunne bistå, hjelpe og støtte
folk som er i en vond situasjon, samt det
å være Forsvarets representant i en slik
situasjon, er svært givende.
Kursopplegget gir oss faglig påfyll, og
det tas opp mange forskjellige temaer.
Alt fra sorg blant barn, hvordan ungdom
reagerer, og hvordan vi voksne reagerer.
Vi lærer alt det grunnleggende vi trenger
som gjør oss rustet til å være gode pårørendekontakter.
vært pårørendekontakt for flere familier
og har vært med i ordningen siden 2003.
Hun sier seg enig med Tømte.
– Det er flott å kunne være en bidragsyter og få situasjonen til å bli så god som
overhodet mulig i forholdet til Forsvaret.
Det å få være en støtte for familien når
det skjer kritiske hendelser, er en veldig
fin måte å jobbe på, sier Karlsen.
– Det er mange som passer til å være
pårørendekontakt. Alle er velkomne til å
se hva dette går ut på. Man jobber ikke
alene, men samarbeider med andre
pårørendekontakter og støtteteam, forteller Randi Stenshjemmet.
Støtte. – Det er flott å kunne være en bidragsyter, sier Bodil Karlsen. Hun har
ANETTE ASK
Presse- og informasjonsoffiser
Krig avgjøres på bakken, der
folket bor. Derfor er landstyrker så
avgjørende. Landstyrker opererer
blant befolkningen og kan gi
direkte beskyttelse mot fiendens
landstyrker. Støtte fra luft- og sjøstridskrefter er nødvendig, men
siden de opererer i luften og til
havs, gir de ikke folket den samme
beskyttelse. Verken følt beskyttelse
gjennom kontakten mellom styrkene og befolkningen, eller reell
beskyttelse. Med optimal kombinasjon av ildkraft, beskyttelse og
mobilitet er Hærens mekaniserte
styrker kjernen i norsk landmakt.
Forsvaret må kunne gjennomføre krigsoperasjoner med
mål om å stanse og om mulig nedkjempe en fiende på
norsk jord. Hæren er nå inne i en omfattende
modernisering som vil gjøre Hæren i stand til å utføre sin
del av denne krevende rollen. De lettere stormpanservognene våre, CV90, er for tiden under modernisering, og nå
står de mer robuste stridsvognene, Leopard 2, for tur.
Moderne stridsvogner har evnen til å bekjempe stridsvogner og andre mål på langt hold, samtidig som de kan
forflytte seg hurtig på land med svært god beskyttelse.
Ingen andre stridsmidler, inkludert moderne fly, har
samme kapasitet.
Hæren er svært liten i størrelse, men den pågående
modernisering vil kunne gjøre den veldig god. En moderne mekanisert struktur med moderniserte stridsvogner vil
gi forsvaret evne til troverdig beskyttelse av folk og land
også på bakken de neste 20 år.
DESEMBER 2014 79
PÅ TOKT: To Skjold-klasse fartøy
øver i farvannet utenfor Bergen.
FOTO: HÅKON KJØLLMOEN
SJØFORSVARET
KAMPKRAFT
Sjøforsvaret har trent kampkraft før neste års operasjoner.
Øvelse «Task Group 3» i november
involverte en rekke av Sjøforsvarets bemannede
fartøyer. I to uker ble det trent på krigføring i
farvannet utenfor Bergen sammen med flere
utenlandske fartøyer, maritime patruljefly og
styrker på land
– Hensikten med denne øvelsen er å forberede
oss til alt som skal skje neste år. Målet er å sørge
for at alle enhetene får nødvendig kampkraft og
troverdighet. Over nyttår kommer det en del
større øvelser som det er viktig å stille forberedt
til, sier sjef for Kysteskadren, flaggkommandør
Henning Amundsen.
80 DESEMBER 2014
Basis. Under øvelsen har fartøyene drevet
med øving på stridsteknisk nivå for å teste
deres kapasiteter. Det har blitt gjennomført
flere generalmønstringer, hvor fartøyene har
blitt testet i alle krigføringsområder.
Besetningene har gjennomført alt fra enkle
sjømannskapsøvelser som sleping, bunkring i
sjøen og skyteøvelser til mer avanserte øvelser
som involverer spesialstyrker.
– Hovedfokuset i denne øvelsen er å bli
bedre innenfor krigføringsområder. Vi har
trent på overflatekrigføring, undervannskrigføring og luftkrigføring. Dette er basistrening
som vi har hatt stort utbytte av, sier
Amundsen.
Internasjonalt. Sjøforsvaret har deltatt med
fregatter fra Fridtjof Nansen-klassen, korvetter
fra Skjold-klassen, minesveipere fra Minevåpenet, en ubåt, stridsbåter fra Taktisk båtskvadron (TBS) og logistikkfartøyet KNM
Valkyrien. I tillegg har minedykkere bistått
Minevåpenet med minerydding. Marinejegerkommandoen deltok også.
Det var også utenlandsk deltagelse. Det danske patruljefartøyet Thetis var med på øvelsen,
og det samme var ett fransk fartøy, fregatten FS
La Motte-Picquet. Et norsk Orion-fly var også
involvert.
– I tillegg var et maritimt patruljefly fra
Tyskland med på øvelsen. Det var stasjonert på
Andøya, sier Amundsen. Han påpeker at
øvelsen tiltrekker seg andre land fordi den
dekker deres behov for samtrening.
Nye oppdrag. Felles for mange av de norske
fartøyene som har deltatt, er at de skal være
med på større øvelser tidlig neste år. Noen
fartøyer skal bli en del av den multinasjonale
militærstyrken Nato Response Force (NRF),
mens andre skal til Flag Officer Sea Training
(FOST).
– De to Skjold-klassene og KNM Valkyrien er
en del av Nato Response Force-bidraget til neste
år, så dette er vår mulighet til å få bekreftet at de
er klare for å stå på Nato-beredskap fra januar,
sier Amundsen.
Fregattene og minerydderne har også et
stramt program etter nyttår og har brukt tiden
godt på å forberede seg. KNM Fridtjof Nansen
skal til Flag Officer Sea Training, mens minerydderne skal bli en del av Natos stående styrker.
– KNM Fridtjof Nansen skal til Flag Officer Sea
Training i februar, hvor de blir generalmønstret.
Dette blir tredje gang vi sender en fregatt dit.
Majoriteten av personellet i Fregattvåpenet har
dermed vært gjennom dette. Det løfter
Fregattvåpenets operative evne. Det kommer vi
til å se resultater av, mener Amundsen.
Flag Officer Sea Training. Treningsperioden er
bygget opp etter samme modellen, noe som har
gjort det interessant for danskene å delta i
øvelsen, da de også skal sende flere fartøyer dit
neste år.
– For Marinen har dette vært en stor øvelse
fordi det meste vi har av operative, bemannede
enheter var med på øvelsen. I en fellesoperativ
sammenheng var dette en liten øvelse. Den er
imidlertid viktig for å få bekreftet at fartøyene
er klare for det som venter dem, sier Amundsen.
Viktig. Under Task Group 3-øvelsen har
fartøyene trent på tilnærmet samme måte som i
RUBEN LUND ALFHEIM
Presse- og informasjonsassistent
Øvelsen startet 17. november og ble
avsluttet 28. november.
DESEMBER 2014 81
Lang seilas. Førsteårskadettene på Sjøkrigsskolen har
FOTO: PETTER BRENNI GULBRANDSEN
etter flere ukers tokt med KNM Statsraad Lehmkuhl
startet på hjemturen til Bergen. De 63 kadettene forlot
Bergen 23. september og ventes å komme tilbake i begynnelsen av desember. Seilasen har gått til USA via
Kapp Verde. Kadettene fikk testet evnene skikkelig da en
orkan oppstod i farvannet utenfor Norfolk.
FOTO: NORBERT LÜMMEN
Svalbard. Kystvaktfartøyet KV Svalbard deltok i begynnelsen av november
på beredskapsøvelsen «Øvelse Svalbard». Sjøforsvarets isbryter ble brukt
som logistikkplattform, sikkerhetsressurs og markørfartøy under øvelsen.
Det ble gjennomført en simulert redningsaksjon med opptil 100 pasienter.
Orlogskaptein, skipssjef Charles Blålid, sier at fartøyet fikk demonstrert
noen av sine kapasiteter. Sysselmannen på Svalbard, Odd Olsen Ingerø,
understreker at bistanden fra Sjøforsvaret var helt avgjørende.
her & nå
LARS SAUNES
Kontreadmiral
Generalinspektør for Sjøforsvaret
SJØFORSVARET
Ryddet
drivgods
KV Njord har bidratt til å
rydde vrakgods etter
flommen.
Mest synlig er våre enheter når de gjennomfører reelle operasjoner. Våre 15 kystvaktfartøyer patruljerer hver dag
langs kysten, i havområdene og i Arktis. Disse operasjonene
gir grunnlag for vår myndighetsutøvelse, forsvarlig ressursforvaltning og økt sikkerhet for sjøfarende.
De er med andre ord viktige for å
holde god orden i vårt maritime hus.
Men også den andre delen av
Sjøforsvaret har bidratt. Deltagelsen
utenfor Syria i forbindelse med operasjon RECSYR, og det unike i at
Norge for første gang samtidig hadde
kommandoen over to av Natos fire stående flåtestyrker, er
solide operative bidrag.
«BEHOVET
FOR HØY
REAKSJONSEVNE
ER ØKENDE»
Mye igjen. Flommen førte til et massivt
ryddeprosjekt. KV Njord var blant de
som hjalp til. De startet ryddingen i områdene ved Lærdal, før de dro videre til
Flåm.
Kapteinløytnant og skipssjef på KV
Njord, Jørgen Varpe Wallem, forteller at
de fant store mengder tømmer, tak og
stoler flytende rundt.
– Vi plukket dette opp og leverte til kai
for å forhindre at småbåter får dette i
motoren. Mye er ryddet på plass, men
det finnes fortsatt rester som har forsvunnet lenger inn i Sognefjorden, sier
Wallem.
FOTO: KV NJORD/KYSTVAKTEN
Skjult trussel
Norske offiserer trente på mine-, terror- og pirattrussel ved
den arabiske halvøy.
Norge bidro med tre norske stabsoffiserer
til øvelsen International Mine
Countermeasures Exercise (IMCMEX) i
november. Øvelsen er verdens største, regnet
i de 43 nasjonene som deltok.
Spredd over et stort havområde, med
hovedkvarteret plassert på en amerikansk
marinebase i Bahrain, ga øvelsen store utfordringer. Øvingsområdet strakk seg fra
Suezkanalen i nord, rundt hele den arabiske
halvøy og inn i den arabiske bukten.
82 DESEMBER 2014
Operasjoner
og forberedelser
basis samt å ha en tilstrekkelig evne og beredskap til å møte
et økt behov dersom slikt oppstår. Det er dette skattebetalerne bevilger ressurser til, og det er dette vi i uniform
har ansvaret for å levere. For Sjøforsvaret betyr dette at hele
organisasjonen må være «tunet» inn mot å understøtte
våre operative bidrag som enten er i operasjoner, eller som
forbereder seg på deltagelse.
Drivgods. KV Njord har i ettertid bidratt
med opprydding på flere områder etter
at flommen etterlot store mengder drivgods i vannområdene.
Skadeomfanget ble stort – ødelagte hus,
og storevakuering til tross; ingen mistet
livet under den alvorlige flommen som
rammet vestlendingene.
DRIVGODS: KV Njord plukket opp mye
etter flommen på Vestlandet.
Hensikten med et militært forsvar
ligger i evnen til å utføre militære
operasjoner.
I dette ligger gjennomføring av operasjoner på daglig
Beboerne på Vestlandet fikk kjenne
på sterke naturkrefter da enorme
mengder nedbør skapte store ødeleggelser i slutten av oktober.
PETTER BRENNI GULBRANDSEN
Presse- og informasjonsassistent.
FOTO: U.S. NAVY/DANIEL ROLSTON
MINER: Under vann ved den
arabiske halvøy ble det trent
på håndtering av miner.
Språkutfordring. Orlogskaptein Eirik
Otterbu var en av offiserene som deltok. Han
var en del av ledelsen i hovedkvarteret og var
ansvarlig for sanntidsbildet i øvelsen.
Sammen med offiserer fra 13 forskjellige nasjoner jobbet han med å koordinere,
monitorere og samle rapporter – slik at de
kunne holde styrkesjefen oppdatert til en
hver tid – såkalt «battlewatch».
– Det å samarbeide med offiserer fra andre
nasjoner, med forskjellig kulturell bakgrunn,
og som snakker et annet språk, byr på store
utfordringer. Å få alle disse til å kunne
fungere og jobbe sammen, var en spennende
oppgave. Men med innsats og godt humør
kommer man rundt de fleste språk- og
kulturbarrierer, sier Otterbu.
Han forklarer at øvelser som denne er en
fin mulighet til å forbedre og opprettholde kommunikasjon mellom nasjonene.
– Det er et ønske om å skape en større
koalisjon: Vise at vi kan jobbe på tvers
av både nasjoner og kulturer. Det å delta
på et eller annet nivå er en erklæring
om at vi synes dette er viktig, og at dette
er noe vil vi være en del av, sier Otterbu.
Handelsfartøyer. I tillegg til Otterbu
deltok orlogskaptein Per Eirik
Magnussen fra Naval Co-operation and
Guidance for Shipping (NCAGS), samt
kapteinløytnant Erling Wrangell som
var ansvarlig for AWNIS – delen av
øvelsen (Allied Worldwide Navigation
Information System). Tilretteleggingen
for sivil skipsfart i krisesituasjoner, som
blir praktisert i denne øvelsen, er blitt
en viktig del av IMCMEX. I år deltok 34
handelsfartøyer i større eller mindre
grad. Tilstedeværelsen til NCAGS er derfor meget viktig og blir nok å se igjen i
neste utgave av IMCMEX, som vil starte
opp i mars/april 2016.
Trusselbildet under øvelsen var
tredelt. Den første var en minetrussel,
som var rettet mot viktige transittruter
og havneområder. Videre var det en
trussel om terroranslag mot maritim infrastruktur; Altså kaiområder, oljeterminaler og liknende. Den siste trusselen besto i hovedsak av angrep mot
handelsfartøyer, som for eksempel piratvirksomhet.
– Områdene som ble sikret under
øvelsen, er svært viktig på global basis.
Verdensøkonomien er avhengig av at
områder som Hormuzstredet holdes
åpen og fri for ferdsel. Spesielt med
tanke på olje, men også annen handel
som driver igjennom stredet hver dag,
sier Otterbu.
Parallelt med de daglige operative bidragene har det forgått aktivitet som sikrer at også beredskapsperspektivet er
ivaretatt. Utdanning, oppøving, trening og øvelser forgår
kontinuerlig for å sikre at våre enheter har tilstrekkelig
evne og kvalitet til å vinne en taktisk duell mot en
likeverdig motstander – om dette skulle bli nødvendig.
Resultatet er en reaksjonsevne på våre enheter hvor nivået
styres av ambisjonsnivå og rammebetingelser.
Balansen mellom daglige leveranser og beredskap er ikke
statisk, og situasjonen rundt oss er i endring. Både globalt,
regionalt og i våre nærområder pågår det prosesser og utvikling som kan forandre grunnlaget for våre valg. Det er
for tidlig å konkludere, men en åpenbar observasjon er at
behov for høy reaksjonsevne er økende. Hvordan dette skal
implementeres, er en viktig del av de pågående planprosessene i Forsvaret og del av det fagmilitære rådet som skal
være klart høsten 2015.
Sjøforsvaret feirer i år 200-årsjubileum med høy aktivitet
både hjemme og ute. Det er mannskapene i den moderne
fartøysstrukturen som representerer den operative evnen,
og vi skal sammen prioritere operativ aktivitet også neste
år. Inntil da skal vi alle gjennom adventstiden og jul.
La meg derfor få avslutte med å ønske dere alle alt god for
den kommende høytiden.
DIDRIK VÅGENES BØDTKER
Presse- og informasjonsassistent.
DESEMBER 2014 83
Fakta
■ Kontroll- og varslingsstasjonene (Control
& Reporting Centre – CRC) har ansvar for å
kontinuerlig levere et oversiktsbilde over
norsk luftrom slik at Forsvarets operative
hovedkvarter og Natos hovedkvarter har
gode beslutningsgrunnlag for sine avgjørelser.
■ Norsk luftrom overvåkes kontinuerlig 24
timer i døgnet, 365 dager i året av kontrollog varslingsstasjonene på Mågerø og i
Sørreisa.
■ Kontroll- og varslingsstasjonene styrer
også tildelte luftvernmissilsystemer og vil i
en krise/krigssituasjon kunne benytte disse,
og sammen med kampfly kunne forsvare
landet mot trusler.
■ Kontroll- og varslingsstasjonene overvåker og betrakter all flyaktivitet i vårt område, og gjør Nato og FOH i stand til å
reagere på all unormal aktivitet.
LUFTFORSVARET
NASJONENS ØYNE
SKARPT BLIKK: De vokter luftrommet, og
reagerer på all flyaktivitet i Norges område.
FOTO: FORSVARETS MEDIEARKIV
Uten kontroll og varsling er nasjonen blind.
Øyne stirrer på skjermen med de grønne
symbolene. Fingrene trykker på tastene.
Telefonen ringer hos Natos hovedkvarter.
Teknikere løper. Flymaskinen gjøres klar.
Pilotene drar hastig på seg flightsuiten.
Jagerflyet er på vingene etter få minutter – alt
for å beskytte norsk luftrom.
Utvidet oversiktsbilde. Russiske fly beveger seg
nært norsk luftrom. Ikke fly du reiser på ferie i,
men bombefly. Gråmalte og skumle, med last
laget for å ødelegge. Det er da du bør sende noen
84 DESEMBER 2014
takknemlige tanker til jagerflypilotene som
vokter det norske luftrommet – slik at de utenlandske, gråmalte flyene ikke kommer inn over
der vi bor. Du burde sende en like stor takk til de
som overvåker luftrommet vårt. Uten dem er nasjonen blind.
Fighter controller kommuniserer med piloten
i kampflyet. Benytter radarbilde som varslingsekspertene lager for å lede og støtte piloten. Har
øyne som dekker mer av himmelen enn piloten
klarer alene.
– All luftaktivitet identifiseres og følges kon-
tinuerlig. Uten kontroll og varslingsstasjonene
vil det ikke være mulig å vite hva som skjer i
luften, sier oberst Arvid Halvorsen. Han er sjef
for en av to luftvinger som 24 timer i døgnet,
hele året, overvåker norsk luftrom.
– Uten det bildet vi danner, blir jagerflyene
enkelt forklart som en brannbil kjørende i hele
landet for å lete etter brann. Mest sannsynlig vil
de være på feil sted og være tomme for drivstoff
når det brenner et annet sted, sier han.
Rask respons. Den russiske flyaktiviteten har
økt betraktelig de siste årene. Det er derfor ikke
uvanlig for det kyndige personellet i kontroll og
varsling å sette fingeren på varslingsknappen.
– I samfunnet generelt er det fokus på beredskap – det har selvsagt også vi. Når det er
fremmed aktivitet i eller nært norsk luftrom, er
det viktig at ting skjer raskt, sier Halvorsen.
Kontroll og varslingsstasjonene kommuniserer både med Forsvarets og Natos hovedkvarter.
– Vi gir hovedkvarterene det beslutningsgrunnlaget de må ha for å avgjøre om jagerfly
skal sendes opp. Vi deler også oversiktsbilde
med luftvern om det er behov for det, sier
obersten.
Kontroll- og varslingsstasjonene er knyttet til
alle land i Nato via kryptert samband. Slik får vi
et oversiktsbilde over hele Nord-Europa, sier
Halvorsen.
Sivil støtte. Avinor kontrollerer den sivile
trafikken i norsk luftrom, men også de har behov for kontroll- og varslingsstasjonene.
– Avinor ser ikke det samme som vi ser. At vi
deler informasjon med dem, er en viktig prosess.
Uten oss ville de ikke vite at det var fremmede
militære fly i lufta, sier Halvorsen.
Norske jagerfly har den siste tiden identifisert
og holdt øye med flere russiske fly. Både bombefly og jagerfly. Det er ikke unormalt at rus-
serne flyr nært norsk luftrom, og de har ikke
brutt noe internasjonale regler nært norsk
luftrom. Den siste tiden har flyene både fløyet
lenger, og med et større antall fly. Kontroll- og
varslingsstasjonene oppdager dem alle.
– Vi er avhengige av hverandre, både hovedkvarterene, kampflymiljøene og kontroll- og
varslingsstasjonene. Uten luftovervåking hadde
pilotene sovet gjennom natten og jagerflyene
blitt stående på bakken, sier Halvorsen.
LINE H. REMME
Presse- og informasjonsoffiser
DESEMBER 2014 85
Beste rekrutt. Helga Anfinsen
fra Sandnes er kåret til beste
rekrutt fra Luftforsvaret på
Madla i år. Under en avslutningsseremoni på rekruttskolen fikk
Anfinsen hederen foran en fullsatt apellplass.
Minnested. «Til minne om de som har gitt sitt liv i fredstid»,
står det på minnesteinen som ble avduket på Luftkrigsskolen
i Trondheim 31. oktober. Pårørende og etterlatte har dermed
fått et minnesmerke for Luftforsvarets falne etter andre
verdenskrig. Steinen ble avduket da Forsvaret markerte
minnedagen for å ære de som har mistet livet i Forsvarets
tjeneste. Minnesmerket er tilgjengelig for alle.
her & nå
70 år med luftmakt. 10. november 1944 ble Luftforsvaret
opprettet som selvstendig forsvarsgren. 70-årsmarkeringen i
år startet med seminar i regi av Luftmilitært Samfund, med
tema Luftmakt i det høye nord – Utfordringer og muligheter.
Videre ble Artilleriloftet på Akershus festning pyntet til fest
for inviterte for å hedre de som har formet Luftforsvarets
første 70 år, og de som skal forme de 70 neste.
PER-EGIL RYGG
Generalmajor
Generalinspektøren
for Luftforsvaret
LUFTFORSVARET
Westland Lynx
Mørketida
Sveitsiske jagerflygere skal for 16.
året på rad fly nattrening i Norge.
Jagerflypilotene skal trene nattflyging i Norge
og bruker igjen Ørland hovedflystasjon som base.
Norge et er attraktiv land for alliert trening.
Her får sveitserne tilgang til store treningsområder.
– Sveits er tettere befolket innenfor et mindre
geografisk område. Derfor blir det begrensninger
for det sveitsiske luftforsvaret, sier major Trygve
Rushfeldt på Ørland hovedflystasjon. I hjemlandet har sveitserne bare lov til å ha én nattflyging i uken i tidsrommet mellom oktober og mars.
– Det at sveitserne er i Norge, gir de norske
pilotene en ypperlig anledning til samarbeid, sier
major Rushfeldt.
Høy standard. Åtte sveitsiske fly befinner seg på
Ørland hovedflystasjon. 65 menn og kvinner er
med for å hjelpe til under øvelsen Swiss
Nightway. En av dem er sjef for det sveitsiske
detasjementet, oberstløytnant Aldo Wicki. Ikke
mindre enn 15 ganger har Wicki besøkt Ørland
hovedflystasjon.
– Det føles som å komme hjem, sier han.
– Her er det absolutt ikke noe å klage på. Det
eneste vi ikke får gjort noe med, er været, sier
oberstløytnanten.
Opp gjennom årene har Wicki stiftet mange bekjentskap og fått et utmerket forhold til basen og
den lille byen Brekstad. Den sveitsiske detasjementsjefen tenker også på innbyggerne på
Brekstad fordi han vet at flygingen er en ekstra
belastning for dem.
- Jagerflyene skaper mye støy, men vi setter
pris på tålmodigheten deres, sier Wicki.
Hyppige flygninger. Sveitserne har med seg
både unge og erfarne flygere.
Det kommer til å være hyppige flyginger på
kveldstid tiden frem mot jul. Dette gjelder både
norske og sveitsiske jagerfly.
FOTO: DET SVEITSISKE LUFTFORSVARET
LYDIA ELISE NYLAND ANDERSEN
Presse- og informasjonsassistent
NATLIGE TOKT: Norge er et attraktivt land for
alliert trening, og for sveitserne er det nattflygninger som gjelder.
86 DESEMBER 2014
Rotorenes Ferrari
Nå er det slutt for Lynx.
Det har gått 33 år siden det første Lynxhelikopteret landet på norsk jord.
– Lynxen er og har vært en fantastisk
maskin å bruke, sier oberstløytnant Jørn
Brede Stangnes, sjef for 337 skvadronen på
Bardufoss.
– En skikkelig hardhaus. Det er et av de få
helikoptrene som fra bunnen av er designet
for maritim bruk, fortsetter han.
Verdensrekord. Originalt er Westland Lynx
konstruert for å fly 7000 timer. Luftforsvarets
mestflyvende Lynx-helikoptre har derimot,
takket være godt vedlikehold og levetidsforlengelser, passert 9000 flytimer – hver. Dette
innebærer at helikoptrene setter verdensrekord hver gang rotorene settes i gang.
– De norske maskinene er verdensledende
og har blitt relativt pent brukt, noe som har
gjort det mulig å fly de ekstra timene, forteller major Erik Svartnes fra Luftoperativt
inspektorat.
Ferrari med rotor. Lynx er blitt brukt som et
kystvakthelikopter, stasjonert på
Sjøforsvarets fartøyer, og har fungert som
Kystvaktens forlengede arm og øyne.
Helikopteret har med sin store radardekning
og hastighet gitt Kystvakten betydelig økt
operasjonsområde.
– Den tåler mye vær og lander ofte på dekk
som hopper og danser i bølgene, sier
Svartnes.
I tillegg til å drive rekognoserings- og overvåkingsarbeid innenfor norsk økonomisk
sone har Lynx også bidratt til det sivile
samfunn. Søk- og redningsoppdrag,
ambulansevirksomhet og støtte til blant
annet Metrologisk institutt har flere ganger
bidratt til å redde menneskeliv.
– Det er en grunn til at Lynx er blitt kalt
helikoptrenes Ferrari. Den er liten og kvikk,
men sitter fortsatt inne med skikkelig motorkraft og er høyst manøvrerbar, noe som
trengs når den skal ta av fra et kystvaktfartøy
i 60 knops vind, sier skvadronssjefen.
■ Produsert av britiske
Westland Aircraft.
■ Marine- og en
hærvariant, det er
bygget rundt 430 eksemplarer.
■ Luftforsvaret har seks
Lynx-helikoptre, to
opereres fortsatt.
■ Etter planen doneres
ett til Luftfartsmuseet i
Bodø, ett til Luftforsvarets skolesenter
Kjevik og tre til utdanning av flymekanikere.
■ Ett helikopter vil trolig
ende på pidestall i
Bardufoss.
Tid for noe nytt. I desember drar Lynx på
oppdrag for siste gang, 33 år etter den for
første gang landet på norsk jord i september
1981. Lynxen ble utviklet helt tilbake på 70tallet og er i dag et aldrende system. Mangel
på reservedeler og overføring av personell til
det nye NH90-helikopteret er mye av årsaken til at systemet nå pensjoneres.
Overgangen til NH90 er allerede godt i
gang, og alt tyder på at det blir en verdig
arvtager.
– Hvis du multipliserer opp Lynxen, får du
NH90. NH90 er to til tre ganger bedre enn
Lynxen på de fleste områder. Den har større
radarrekkevidde, har større plass innvendig,
kan løfte tyngre, mye av det personellet har
etterlyst, forklarer Svartnes.
Også Stangnes ser fram til når NH90 står
klar på dekk.
– NH90 representerer det nyeste innen
helikopter- og computerteknologi, og
avising på rotorbladene er virkelig noe som
vil gjøre en forskjell.
Innfasing krever innovasjon
i Luftforsvaret.
Rett sted, tid og effekt
Siden forrige langtidsplan ble vedtatt i juni 2012, har
viktige sikkerhetspolitiske forutsetninger endret seg.
Oppdraget om et nytt fagmilitært råd (FMR) er gitt gjennom et rammeskriv som gir de politiske føringer for
arbeidet. Luftforsvaret vil sammen med øvrige forsvarsgrener og fellesinstitusjoner delta i utarbeidelsen av FMR.
Det er viktig å presisere at inneværende langtidsplan ligger
fast. Dette betyr at GILs gjennomføringsplan for den
pågående utvikling av Luftforsvaret ligger fast både i tid og
omfang.
I forbindelse med pågående endring og utvikling av
Luftforsvaret har vi klart å etablere en meget god situasjonsforståelse for vårt ståsted i 2025. Faktum er at de fleste
prosesser og beslutninger i dagens Luftforsvar har et hovedfokus mot tidsperioden 2020-25. Vårt arbeid anses således å
ha stor relevans i FMR.
«VÅR MEGET
KREVENDE
OMSTILLING
FORTSETTER MED
FULL KRAFT»
Luftforsvaret er i hovedsak innrettet med kapasiteter som utfører
operativ innsats hvert minutt, hver
dag hele året eller har meget lav responstid for innsats. Dette gir oss et
solid grunnlag for Luftforsvarets
innspill i FMR, selv om det i likhet
med øvrige deler av Forsvaret, også i
Luftforsvaret, er erkjent at robusthet
og utholdenhet må styrkes. Det er særdeles viktig at
Luftforsvaret evner å realisere alle endringstiltak og effekter som i dag ligger i våre planer. Dette innebærer at vår
meget krevende omstilling fortsetter med full kraft
samtidig som vi bidrar tungt inn i FMR.
ERIK-ANANT STEDJAN NARAYAN
Presse- og informasjonsassistent
SISTE DANS: Nå
er det slutt for
Lynx. Her viste
den seg fram
under forrige
måneds
jubileumsmarkering på
Bardufoss.
Et forhold fremstår imidlertid som rimelig klart for meg; F35 vil høyst sannsynlig være den viktigste premissleverandøren, både operativt og økonomisk, for det kommende fagmilitære rådet. Innfasing av blant annet F-35,
NH-90, AW-101, luftsensorer og utvikling av K2 krever
innovasjon i Luftforsvaret og Forsvaret. Vi, og resten av
Forsvaret, må tenke radikalt nytt i hele prosessen, fra ledelse til operativ effekt dersom vi skal makte å opprettholde
et relevant Forsvar for vår tid.
Jeg vil selv, gjennom Luftforsvarets utviklingsavdeling,
lede arbeidet med Luftforsvarets innspill til FMR.
Luftforsvarets innspill skal være dokumentert og fullt ut
sporbare.
Luftforsvaret har et meget godt utgangspunkt for det
kommende FMR. Videre utvikling og helhetlig utforming
av Forsvaret vil ha stor betydning for Luftforsvaret og derfor ønsker jeg FMR meget velkommen.
Gjennom pågående modernisering og FMR skal vi bygge
fremtidens Luftforsvar.
På rett sted, til rett tid, med rett effekt.
FOTO: MARTIN
MELLQUIST
DESEMBER 2014
87
TRENING: Skyting med
rekylfri kanon er en opplevelse for befalselevene.
HEIMEVERNET
FOTO: CHRISTINA VANG
KNALLSTEMNING
Temperaturen har så vidt passert under 0
grader, og det snør så smått. På skytebane Echo
1 er befalselevene i full gang med å øve med
40 mm granatutskytningsrør. De skyter i
puljer på seks og seks og dermed har de resterende som ikke er i ilden, tid til å sitte ved et
opptent bål og grille pølser og skravle.
Ved bålplassen går praten livlig.
– Hvor hørte dere først om befalsskolen?
– Første gangen jeg hørte om befalsskolen,
var mens jeg søkte på internett for å se hva
slags stillinger det gikk an å søke videre i
militæret, sier soldaten nærmest oss. De andre
befalselevene nikker. Det er tydelig at de har
88 DESEMBER 2014
fått mye informasjon etter å ha lest seg opp på
Forsvarets sider på internett. I følge de fleste
var det jegertjenesten ved skolen som virket
tiltrekkende.
Vi får vite at mange synes befalsskolen er en
fin erstatning for vanlig førstegangstjeneste.
Man får litt mer ut av året og dessuten utdanning som kan være nyttig resten av livet.
– Samtidig har man en stor mulighet for å
bygge videre på et liv i Forsvaret, konkluderer
elevene.
Det har flere tenkt å gjøre. Selv om det viser
seg at flesteparten har tenkt å bli studenter
etter endt utdanning, er det også noen som
ønsker å jobbe videre i Forsvaret.
Godt miljø. At de fleste trives på befalsskolen,
er det ingen tvil om.
– Jeg syns det er gode instruktører og et godt
anlegg for læring. Dessuten er det et veldig fint
miljø, så jeg trives veldig godt, kan en av elevene fortelle.
– Og det er mye skyting, skyter en annen inn.
Selv om skolen ligger langt mot nord, i
Porsanger i Finnmark, påvirker ikke det elevene særlig.
Det er fin natur og en spennende utfordring å
være nordpå.
– Spesielt for oss fra Oslo, sier noen oslogutter. I nord blir de kjent med naturen og
ekstremværet.
mange som syns det er minst like kult å være
her.
Guttene rundt bålet tror allmenn verneplikt
vil føre til at flere jenter søker seg til tjeneste
som dette.
FOTO: SYNNE NILSSON
Utdanning i Heimevernet er en opplevelse for livet.
Skytetrening er best. Høydepunktene så
langt er skytetrening. Med et av Norges største
og beste skytefelt har elevene mange
muligheter til å trene på mye forskjellig. En av
elevene forteller om en hendelse han likte
godt.
– På oppstilling etter den første øvelsen ble
det delt ut K-er (distinksjon for befalselever).
Da hadde vi stresset og slitt, og så fikk vi
endelig lønn for strevet. Det var veldig gøy.
Av 49 elver på skolen er bare tre jenter.
– Jeg synes befalsskolen er en kul utfordring
å ta for jenter, sier en av gutta.
– Det er ikke så mange som tør å ta den utfordringen, har jeg oppfatning av. I hvertfall
her med jegertjeneste og hvor det er litt
hardere fysisk. Kanskje det er derfor det er
flere jenter på UB sjø og luft, og at det har blitt
et mer jentemiljø der. Men jeg tror det er
Søk befalsskolen. Elevene er stort sett enige
om hva befalsskolen har gitt dem så langt: utfordringer.
– Vi har også lært mye om oss selv. Både gode
og dårlige sider, fastslår noen.
De er ikke tvil om at flere burde søke seg til
befalsskolen.
– Ja! Absolutt! På det sterkeste, understreker
alle.
CHRISTINA VANG
Presse – og informasjonsoffiser
LUNSJBÅL: Når man er ute hele dagen er det
kjekt å kunne sette seg ved bålet og spise lunsj.
DESEMBER 2014 89
HVs fremtid og rolle. «Utholdenhet er også en egenskap som er og blir
viktig. De lokale HV-styrkene må holde ut til andre egne styrker kan settes
inn. Dette kan være egne landstridskrefter, luftstyrker eller sjøstyrker.
Alliert mottak er og blir også en svært sentral funksjon for HV i framtiden.
Vi må bidra til at Nato står som et troverdig forsterkningsalternativ.
Heimevernet støttet US Marine Corps i Trøndelag i sommer og støttet opp
under alliert mottak på Brevik havn under øvelse Noble Ledger i september.
Styrkebeskyttelse, sikring av havner og framføringsakser for allierte er noen
av våre oppgaver i denne sammenheng», poengterte generalinspektør Tor
Rune Raabye i sitt foredrag i Oslo Militære Samfund 20. oktober.
Generalmajoren pekte innledningsvis på betydningen av å kjenne til de
tanker som lå bak etableringen av HV.
– Historien er et grunnleggende element som er viktig for å forstå
Heimevernet. Da regjeringen skulle gjenreise Forsvaret etter annen
verdenskrig, var HV en av grunnpilarene. I stortingsmeldingen heter det:
«...Heimevernet skal ved plutselig overfall være på plass på et minimum av tid og søke
å hindre fiendtlig framrykning gjennom eget område og naboområdene.»
– Motstandsbevegelsen hadde etablert et landsdekkende nettverk med forsvarsgrupper, og det var viktig for regjeringen å bygge Heimevernet med utgangspunkt i de
samme verdier og den frivillighet som allerede var der.
Les hele foredraget på www.oslomilsamfund.no
her & nå
TOR RUNE RAABYE
Generalmajor
Generalinspektøren for
Heimevernet
HEIMEVERNET
Hendelsene i Øst-Ukraina viser at
vår tids moderne operasjoner
gjennomføres uten forvarsel.
Krigsforebyggende
terskel
Dette er en vekker. La meg minne om at Heimevernets ope-
STORT: Det er et stort område som
oberstløytnant og distriktssjef Ståle
Grytli i HV-17 har ansvaret for.
FOTO: FORSVARET
rative evne kan økes relativt raskt og betydelig med en
marginal økning av ressursinnsatsen, om situasjonen skulle
kreve det.
Heimevernets operative evne øker nå ved at områdene får
materiell ut på lokale lagre og ved at treningsmodellen legges
om. Områdene skal trene to år på rad, for deretter å trene befalet år tre. Når dette gjentas over tid, får vi en forutsigbarhet
som er lett å forholde seg til for HV-soldaten, og treningsnivået
bedres. Befalstreningene er helt avgjørende for å oppnå evne til
selvoppsetning.
Vi må vurdere nye kapasiteter til Heimevernet for å være
relevant sett i lys av trusselbildet og Forsvarets utvikling forøvrig. Når forsvarssjefen skal utforme det nye Forsvaret, vil jeg
være svært opptatt av å utvikle den operative kapasiteten i våre
territorielle distrikter. Mitt innspill er
ikke klart, men jeg kan tenke meg at
HV-distriktene i framtiden blant annet
må være i stand til å:
■ bekjempe mindre fiendtlige styrker
■ overføre og disponere HV-styrker på
tvers av distrikter
■ motta og styrkebeskytte allierte
■ motta og formidle situasjonsrapporter for å skape et godt lokalt situasjonsbilde
■ sikre objekter på land og i kystsonen
■ dokumentere hendelser i en kaotisk situasjon
■ ødelegge veiforbindelser
■ legge miner og bekjempe pansret materiell
■ tilrettelegge for langtrekkende ild fra sjø-, land- og luftstridskrefter
■ samvirke med spesialstyrker
■ utføre trafikkontroll.
«HVS OPERATIVE
EVNE KAN ØKES
RELATIVT RASKT»
Gigantområdet
Heimevernsdistriktet Finnmark dekker et større areal enn Danmark.
– Fra flere hold er det mange positive forventninger til Heimevernet og Forsvaret i Finnmark
om dagen, så arbeidspresset kan være stort, forteller distrikssjef for HV-17, Ståle Grytli.
Mange aktører. Heimevernet består av rundt
45 000 soldater fordelt på elleve HV-distrikter i
fire regioner. Heimevernsdistrikt 17 (Finnmark)
holder til i den nordligste delen av landet, hvor
det dekker et areal på hele 48 618
kvadratkilometer. Det vil si at HV-sjefen skal
passe på et område større enn Danmark.
Grytli har ledet HV-17 siden 21. juni 2013 og
fungerer som Forsvarets representant overfor
sivile myndigheter i Finnmark, blant annet
fylkesmann, politiet, Direktoratet for sivilt be90 DESEMBER 2014
redskap og kommunene. Sammen skal distriktsstaben og samarbeidspartnerne i det sivile blant
annet planlegge, koordinere og kunne lede
territorielle operasjoner i Finnmark. HV-17 har
også et samarbeidsforhold med Garnisonen i
Sør-Varanger (Grensevakten) som løser sitt oppdrag innenfor HV-distriktet.
Nytteverdi. Grytli er territoriell sjef på vegne
av Forsvarets operative hovedkvarter.
– Jeg opplever en slik samfunnsnytte og verdi
i det ansvaret vi er med å aksle. Både det at vi
har en tydelig rolle i oppgaven med å forsvare
landet, men også det at vi er med å
videreutvikle og effektivisere det tverretatlige
samarbeidet med sivile myndigheter. Dette er
noe jeg mener vi fikk aktualisert og tydeliggjort i 2011 med både 22. juli og ekstremværet
Dagmar.
– Å jobbe som distriktssjef i HV i Finnmark
tiltaler meg på et menneskelig plan, og jeg opplever virkelig at vi gjør nytte for oss, fortsetter
Grytli.
Grytli synes at Heimevernet er langt mer
viktig enn det han skjønte på forhånd.
– Det å anvende militærmakt i en norsk
samfunnskontekst medfører å finne en oppskrift på hvordan bruke Forsvaret i Norge
sammen med de sivile etatene i praksis.
Ida og Lyra. HV i Finnmark har mye god
motivasjon og innsats blant sine soldater og be-
fal, og som de andre distriktene har også
HV-17 en egen innsatsstyrke: Ida og
Lyra. Grytli forteller stolt at dette er en
meget dedikert og entusiastisk gjeng
med HV-mennesker som frivillig har
ønsket å skrive kontrakt for å gjøre en
ekstra innsats.
– Ida og Lyra er full av nettopp det, entusiasme og innsats – de har viljen til å
gjøre det lille ekstra. Men det er også de
vi kan stille de største militære forventningene til, sier han.
Forsvaret er også en svært tilstedeværende og potent beredskapsorganisasjon
for det sivile samfunn, særlig i
Finnmark med relativt små statlige beredskapsressurser.
– Både HV-17 og Grensevakten har
bidratt til redningsaksjoner under
relativt «buskete» forhold i Finnmark,
og det gir også god mening, poengterer
HV-sjefen.
SYNNE NILSSON
Presse- og informasjonsassistent
HV-17
■ Sted: Lakselv/Porsangmoen
■ Antall områder: 12
■ Antall soldater: 1700 soldater
■ Innsatsstyrker: Ida og Lyra
■ Sjef: Oberstløytnant Ståle Grytli
Heimevernets rolle er viktigere enn noensinne fordi vi bidrar
til en krigsforebyggende terskel. Framtidens heimevern må derfor være:
■ Territorielt. Våre elleve territorielle distrikter må kunne etablere gode situasjonsbilder, sivilt som militært. Et godt sivilt –
sivil-militært samarbeid er derfor essensielt.
■ Rettidig. Vi skal ta opp kampen mot en væpnet motstander i
tide. Vår landsdekkende organisering og lokale oppsetning gir
en god reaksjonsevne. Dette er vår viktigste egenskap også i
framtiden. Med 45 000 soldater har vi et volum som også gir
god utholdenhet.
■ Relevant. Vi må kunne møte en moderne motstander. Dette
krever god trente og robuste avdelinger med godt materiell
som inneholder alt fra defensive objektsikringsavdelinger i områdene til offensive bekjempningskapasiteter i innsatsstyrkene.
Det er bare Heimevernet som kan etablere en landsdekkende
militær beredskap og utholdenhet innen rimelig tidshorisont
og kostnad.
DESEMBER 2014 91
Logistikk-kommando. Mandag 27. oktober ble den nyetablerte operative kommandoen Nasjonal logistikkommando (NLK)
offisielt ble etablert. Forsvarssjefen, admiral Haakon BruunHanssen, var til stede for å overrekke kommandoens våpenskjold
til sjef i FLO, Petter Jansen, og sjef for NLK, brigader Stener
Olstad. Seremonien fant sted på Akershus festning.
LOGISTIKK
FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
her & nå
Månedens grønne gutt. Pål H. Stenbergs
engasjement for bærekraftig mattilbud er blitt
lagt merke til i og utenfor Forsvaret. I oktober
ble forpleiningssjefen utnevnt til månedens
grønne gutt av den grønne rosabloggen
«Grønne jenter». Stenberg er forpleiningssjef
hos FLO Divisjon for Felleskapasiteter.
PÅL H. STENBERG
Orlogskaptein
FLO Divisjon for felleskapasiteter
Kort om...
FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI
– Hva gjør du på jobb?
– Vi vedlikeholder utstyret til
Marinejegerkommandoen, Minedykkerkommandoen, Sjøheimevernet og Kystvakten. Men også utstyr fra brannvesenet og politiet. Vi
har også vedlikeholdsarbeid på
Forsvarets trykkammer.
– Hvordan havnet du i FLO?
– Forsvarskarrieren min startet ved
det som het Vollmesterkontoret. I
1996 begynte jeg i jobben ved
dykkerverkstedet; mye for at jeg er
dykkeinteressert.
– Hva gjør din jobb meningsfull?
– Det å jobbe med et felt som krever
så stor presisjon og nøyaktighet. Om
vi ikke gjør jobben riktig, kan det få
alvorlige følger for den som bruker
utstyret.
– Hvordan vil du beskrive FLO som
arbeidsgiver?
– Stabil. Jeg er godt fornøyd med at
alt følger nøyaktige linjer. Bedriften
er ryddig og systematisk når det
gjelder tiltak og sertifiseringer.
THERESE ESPELAND
Informasjonsrådgiver
92 DESEMBER 2014
– CV90 Multi er en flerbruksvogn som skiller
seg ut ved at den relativt enkelt kan konfigureres
etter de behov Hæren til enhver tid måtte ha.
Vognene blir levert i bombekasterkonfigurasjon,
men kan etter et kort verkstedopphold virke som
enten materiell- eller personelltransportvogner,
sier oberst Ragnar Wennevik fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) som leder for kampvognprosjektet.
Total overhaling. Multi er den tredje forserievogna som trillet ut av produksjonslokalene til
BAE Systems Hägglunds AB i Örnsköldsvik,
Sverige. Prosjektgruppen er svært fornøyd med
det nyeste tilskuddet i CV90-familen.
Multi-vognene gjennomgår, som resten av
Hærens kampvognflåte, en total overhalling. De
tårnløse vognene er utstyrt med fjernstyrt våpenstasjon på taket, Remote Weapon Station (RWS).
Selve vogna har vært i bruk i Hæren siden 1994.
– Vognene har fått forbedret beskyttelse og
mobilitet og har mye til felles med CV90 Sting,
stormingeniørvogna. Grunnversjonen har en
besetning på tre: vognkommandør, vognfører og
Matnyttige tiltak
I 2007 tok messer i Midt-Norge i bruk økologisk mat gjennom prosjektet Økologisk mat i Forsvaret. Arbeidet ble belønnet med Forsvarsdepartementet miljøvernpris i 2013.
«TRE TILTAK KAN
BIDRA STERKT TIL
ET MER BÆREKRAFTIG
MATTILBUD I Å redusere kjøttforbruket i Forsvaret
er også en målsetning. Regelverket
SPISEMESSENE» for
forpleiningstjenesten i Forsvaret
MULTIVOGNA
I november rullet den nyeste varianten av kampvognen CV90 ut fra fabrikken – flerbruksvognen
CV90 Multi.
Forsvaret har i flere år satset på et
mer bærekraftig mattilbud i sine
spisemesser.
I dag benytter alle Forsvarets spisemesser økologiske
produkter og skal ha et ØKO-kjøp tilsvarende 15 prosent av
matbudsjettet. All dispensermelk, skivet gulost, egg, kjøttdeig samt en rekke frukt og grønnsaker er i dag økologisk.
Det er internasjonalt anerkjent at økologiske jordbruksmetoder er et viktig virkemiddel for å sikre en bærekraftig
matproduksjon i verden. Generalsekretæren i FNs mat og
landbruksorganisasjon (FAO) uttalte i september at
økojordbruk fortsetter sin vekst, både vitenskapelig så vel
som gjennom politisk forankring.
Hovedbegrunnelsene for dette er at
økologiske jordbruksmetoder
medfører økt matproduksjon i ressursfattige og utarmede deler av
verden. Dette bidrar også til økt
biologisk mangfold og mindre
avhengighet av kostbare innsatsfaktorer som kunstgjødsel og
kjemisk-syntetiske sprøytemidler.
Nils Otto Stenbro
Fagarbeider
Dykkerverkstedet,
FLO vedlikehold Ramsund
– Hvilken bakgrunn har du?
– Jeg er utdannet ved andremaskinistskole, teknisk fagskole og har
sertifiseringskurs på dykkerutstyr og
vann- og røykdykkerbakgrunn. I tillegg er jeg brannmester i Skånland
kommune.
FOTO: ANN SANDÉN NORDSTRÖM/BAE SYSTEMS HÄGGLUNDS
CV90 MULTI: Det nyeste
tilskuddet i Hærens totalrenoverte kampvognflåte.
RWS-skytter (SK). Multi-vognene har
en integrert RWS, og de er blitt oppgradert med gummibelter, forteller prosjektleder Wennevik.
Romslig. Multivognen skal blant annet
benyttes til materielltransport. Den har
plass til én europall i stridsrommet og
tre paller på taket. I tillegg har den en
1,5 tonns kran til lasting og lossing.
– Stridsrommet i materiell- og
personelltransportversjonen kan omgjøres og utrustes med sju klappseter
for personelltransport. Vi kan kalle den
en Battle taxi. Den kan raskt og enkelt
også omgjøres til en CASEVAC-vogn,
for evakuering av inntil to
bårepasienter, dette tar få minutter og
kan utføres av vognbesetningen, opplyser obersten.
Skyt og flytt. Multivognene med bombekasterkonfigurasjon (Multi-BK)
tilfører manøverbataljonene en organisk ildstøtteressurs. MULTI-BK skal ha
samme mobilitet som enhetene den
skal støtte, høy fremrykningshastighet
og god beskyttelse for besetningen, gjennom så vel pansring som RWS. Vognen
har en besetning på fire, som med enkle
grep kan klargjøre Mortar Weapons
System (MWS), mate inn skytedata fra
ildledningssystemet og engasjere mål på
svært kort tid. Skyt og flytt vil få en helt
ny betydning med denne ressursen, sier
Wennevik.
Vogner i CV90-familien vil bli levert
fortløpende frem til utgangen av 2017.
oppfordrer Forsvarets kjøkken til å
følge de til en hver tid gjeldende nasjonale kostholdsanbefalinger. Et forbruk av rødt kjøtt på 700 til 750 gram
råvekt per uke er blant disse. Bakgrunnen for anbefalingene
om å begrense mengden kjøttmat er at det er påvist en
sammenheng mellom inntak av bearbeidet kjøtt og rødt
kjøtt og økt risiko for kreft i tykk- og endetarm. Bearbeidede
kjøttprodukter bidrar også med en betydelig andel av inntaket av mettet fett og salt hos mange.
Norske menn spiser i gjennomsnitt 1022 gram rødt kjøtt
per uke, kvinner spiser 620 gram. Alle Forsvarets kjøkken
er derfor anmodet om å gjennomføre tiltak som reduserer
kjøttforbruket.
Norge er selvforsynt med fisk. Likevel er ikke alle fiskeslag av såkalt bærekraftig art. Fiskearter som i dag ansees
som bærekraftige, er blant annet sild, sei og torsk fra
Barentshavet. Steinbit, breiflabb og kysttorsk er, ifølge
WWFs fiskeguide, ikke bærekraftige fiskearter. Forsvaret
har stilt krav til leverandører slått fast at truede arter som er
hovedregel ikke skal tilbys i Forsvarets spisemesser.
Disse tre tiltakene, sammen med et økt søkelys på å
redusere matsvinn, kan bidra sterkt til et mer bærekraftig
mattilbud i Forsvarets spisemesser. I tillegg vil de kunne
bedre den nasjonale matsikkerheten.
THERESE ESPELAND
Informasjonsrådgiver
DESEMBER 2014 93
her & nå
MORTEN HAGA LUNDE
Generalløytnant
Sjef Forsvarets operative
hovedkvarter
HOVEDKVARTERET
Dette året har verden skiftet
retning.
Et travelt år
2014 er snart historie. Året som snart ligger bak oss,
har på mange måter vært et historisk år hvor verden nok
en gang skiftet retning. Dette har vært året hvor begrepet
«kald krig» har blitt hentet frem igjen fra historiens
«bortsettingsarkiv», og hvor terrorismen igjen har vist
seg frem i all sin grusomhet.
DEN FØRSTE OG SISTE STABEN
FØRST OG SIST: På bildet til venstre, daværende forsvarssjef Sigurd Frisvold med NCC-sjef Leif- Arne Ljøkjell i 2002 . Bildet til høyre viser nåværende forsvarssjef
Forskjellen mellom den første og den siste kontingentstaben
i Afghanistan er stor.
Norsk kontingentstab har vært Forsvarets
operative hovedkvarters forlengede arm i
Afghanistan siden 2002. Her forteller den første
og den siste kontingentsjefen om sine erfaringer.
Kjapt ut. – Jeg reiste på kort varsel sammen med
forpartiet av spesialstyrkene i begynnelsen av
januar 2002 i et Hercules-fly. Vi etablerte oss i
Kandahar, der en amerikansk bataljon hadde
sikret plassen før vi kom, beretter Leif Arne
Ljøkjell, den første norske kontingentsjefen i
Afghanistan. Med seg hadde han en juridisk
rådgiver, en presse-og informasjonsoffiser samt
en stabsoffiser.
Fra slutten av januar kom det inn norske bidrag til ISAF-misjonen som opprettet base i
Kabul.
– På grunn av manglende samband ble det
etablert en assisterende NCC i Kabul, forteller
94 DESEMBER 2014
Ljøkjell. I april 2002 flyttet NCC til Kabul.
– En av hovedutfordringene, sett bort fra de
operative utfordringene, var å følge opp de nasjonale etterforsyningene i Kandahar og Kabul.
Det var en del begrensninger på innflygninger,
mange fly var nødt til å reise om natta i ly av
mørke. I løpet av et par måneder ankom 50006000 soldater til Kandahar. En annen hovedutfordring var at NCC manglet sambandsutstyr,
forteller Ljøkjell.
NCC måtte låne sambandsutstyr fra underavdelingene.
– Vi jobbet som adhoc med en improvisert
stab, med en god del begrensninger. Veien ble til
mens vi gikk, forteller Ljøkjell om sitt trekvart
år i Afghanistan. Etter dette har Ljøkjell jobbet
som grensekommissær ved den norsk-russiske
grensen før han gikk over i pensjonistenes
rekker i 2009.
– Jeg er overbevist at det var riktig å sende
militære styrker til Afghanistan for å stabilisere
landet. Det er fortsatt avgjørende at det internasjonale samfunnet støtter regimet med å komme på fote. Jeg angrer ikke på at jeg har vært en
del av det, sier Ljøkjell.
Snart hjem. Oberst Petter Gjersem, sjef for den
nåværende NCC-kontingenten, er den aller siste
kontingentsjefen.
– Jeg stortrives i jobben og synes det er
vemodig at NCC nå legges ned. Men jeg har selv
anbefalt at NCC legges ned ettersom det er den
beste løsningen i forbindelse med det nye bidraget, sier Gjersem
Etter 13 år avsluttes ISAF-operasjonen ved utgangen av året og blir erstattet med Resolute
Support Mission, hvor Norge vil stille med opptil 75 soldater og offiserer.
Haakon Bruun-Hanssen og NCC-sjef Petter Gjersem i år. FOTO: FORSVARET
Gjersem er den eneste som har vært
NCC-sjef i to kontingenter. Forrige gang
var andre halvdel av 2013.
– Dette er en veldig annerledes kontingent enn i fjor. I 2013 var hovedoppgaven å drive en leir, mens vi i denne
kontingenten har jobbet mye med endring av planverk. Hovedfokuset vårt har
vært å kvitte oss med overflødig
materiell. Vi sendte akkurat et Antonovfly hjem med materiell denne uken. Nå
har vi «trimmet oss ned» og har bare det
materiellet som det nye personellet
trenger når de kommer ned etter jul, forteller Gjersem.
Selv om telefonlinjene streiker innimellom fungerer sambandet bra.
Gjersem og avdelingen har tilgang til
Internett, TV og telefon, og de har bombesikre kontorer og rom.
– Hvordan tror du Afghanistans fremtid
vil bli?
– Personlig er jeg optimist.
Økonomien er den største utfordringen
i et av verdens fattigste land. Det er en
del positivt som skjer, og det går sakte,
men sikkert fremover, sier Gjersem.
Han synes at han har fått være med å
påvirke utviklingen i Afghanistan.
– Både politirådgiverne i Mazar-eSharif og spesialstyrkene har gjort en
god jobb. Vi har all grunn til å skryte av
de som trener opp den afghanske sikkerhetsstyrken. Alt i alt har nordmenn
gjort en god jobb i Afghanistan, mener
Gjersem.
Et av de bedre tiltakene som har blitt
gjort i løpet av høsten er leiren Camp
Lion, som Norge har overført til
afghanske politistyrker.
– Det har gjort at afghanske politikvinner har fått en egen leir. Dette har
blitt veldig positivt mottatt her nede,
sier Gjersem.
INA NYÅS MOE
Kommunikasjonsrådgiver
2014 er året hvor 13 års engasjement og ISAF-innsats i
Afghanistan avsluttes. En innsats som har krevd ti norske
liv i kampen mot internasjonal terrorisme og i det
internasjonale arbeidet for at det afghanske folk selv kan
ivareta sikkerhet og styresett i sitt eget land.
2014 er også året som har vist oss at terroren på ingen
måte er fjernet som en trussel mot verdenssamfunnet.
Borgerkrigen i Syria og den blodige terroren til IS i Syria
og Irak minner oss på at hendelser langt borte også
påvirker det norske samfunnet.
Takket være solid innsats fra
gjennom Operasjon RECSYR å få
ut de farligste kjemiske våpnene
fra Syria før IS og andre grupper
fikk tilgang til disse.
2014 var året hvor det ble tydelig
for alle at Russland er tilbake på
den internasjonale arena som en
stormakt med ambisjoner og interesser. Dette skjer 25 år etter Berlinmurens fall, og oppløsningen av
Sovjetunionen i 1991. Den politiske og militære utviklingen under
Putin har ført til hardere retorikk mellom Russland på
den ene siden, og Nato/EU på den andre. Dette forholdet
påvirker også oss i Forsvaret. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) har inntil videre ikke lenger dialog med
Nordflåten eller militærdistriktet i St. Petersburg.
Samtidig registrer jeg at den militære kapasiteten og
evnen øker i Russland. Sjef FOHs nasjonale oppdrag om
å ha militær tilstedeværelse med det formål å drive overvåkning, suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse i
nordområde er og forblir derfor viktige for Norge.
«2014 ER ÅRET
HVOR DET SOM
SKJER FJERNT
FRA OSS HAR
VIRKNING I VÅR
EGEN NÆRHET»
2014 er året hvor det som skjer fjernt fra oss, har virkning i vår egen nærhet. Oppslutning av fremmedkrigere
til IS og ebola-epidemien er eksempler på hvordan det
fjerne påvirker det nære i Norge og Forsvaret.
2014 var året FOH markerte fem års virke på Reitan og
det året anlegget på Reitan har vært operativt i 50 år.
Ingenting tyder på at bildet jeg peker, på vil endre seg i
2015.
Takk til alle som har og vil bidra til løsningen av
Forsvarets oppdrag og operasjoner nasjonalt og internasjonalt.
Dere gjør en fremdragende innsats og fortjener stor
respekt.
DESEMBER 2014
95
CYBERFORSVARET
Bygger og fornyer. To store utbyggingsprosjekter foregår i disse
dager på Jørstadmoen. Et kontorbygg skal huse CIS-TG og fjernarkivet
til Forsvarets arkivtjeneste. Dette vil være ferdig i oktober 2015.
I tillegg utfases syv oljefyrer med nytt fjernvarmeanlegg basert på
flis. I de samme rørgatene som graves legges nytt vann- og avløpsrør i
tillegg til ny fibergate. Begge prosjektene, til totalkostnad på rundt
140 millioner kroner, er i rute.
X-Connect på Kolsås. De to siste ukene i november gjennomførte tre underavdelinger i Cyberforsvaret en nasjonal operasjonsøvelse med mobile kommando- og kontrollsystemer på Kolsås, Sessvollmoen og Linnerud. CIS-TG (Communication and
Information Systems Task Group) satte opp en konteinerbasert kommandoplass med
25 arbeidsstasjoner på Kolsås og kjørte satellittsamband mot de to andre øvingsstedene. Hensikten med øvelse X-Connect var å knytte sammen de ulike kapasitetene
fra hver avdeling på en felles arena og samtidig demonstrere Cyberforsvarets rolle.
her & nå
SIGURD SKURDAL
Major
Cyberforsvarets kompetanse- og
transformasjonsavdeling (CKT)
Det vil bli økt kompetansesamarbeid mellom det offentlige
og Forsvaret.
Behovsstyrt utdanning
Behovet for den fagmilitære, nivådannende profesjonsutdanningen som i dag ivaretas av Forsvarets egne utdanningsinstitusjoner, er det bare Forsvaret selv som kan gi. Men
etter hvert som Forsvarets oppgaver blir stadig mer komplekse og oppdragene våre blir mer sammensatte, vil vi få
behov for mer funksjonsrettet kompetansebygging av
personellet. Dette kan dreie seg om alt fra kursing i økonomi, ledelse og personellhåndtering til fagkurs innenfor
drift av datanettverk, postmottak og informasjons- og
dokumenthåndtering.
GRØNN LÆRE
sambandsskvadron (SOSS) og Høgskolen i Bergen
(HIB) en samhandlingsavtale om kompetanseutveksling innenfor datakommunikasjon og transmisjon. I praksis skal HIB og Cyberforsvaret utveksle både instruktører og studieplasser hos
hverandre.
– Vårt håp er selvsagt økt rekruttering til våre
avdelinger i Forsvaret ved at vi nå tilbyr et formalisert opplegg for både hospitering og veiledning under bachelor-oppgaven. Det opplyser
skvadronsjefen for CKT sin Sjøoperative
sambandsskvadron ved Haakonsvern, kommandørkaptein Trond Hermansen.
Godt igang. Initiativet i Bergen er både i tråd med
Forsvarets eksisterende kompetansereform og i
96 DESEMBER 2014
tillegg innarbeidet i mandatet for utredningsarbeidet som skal utføres gjennom Fagmilitært
råd (FMR). I delutredningen som omhandler utdanningssystemene, gis det i oppdrag å utrede
innenfor hvilke områder sivile utdanningstilbud i
kombinasjon med militær påbygning kan utnyttes bedre. I Bergen er man godt i gang allerede,
og Cyberforsvaret vil få en viktig rolle i dette utredningsarbeidet.
8000 kursdøgn. I Stortingsmeldingen
«Kompetanse for en ny tid» slås det fast at den politiske, økonomiske og militære maktdelingen i
verden er i endring. Dagens forsvars- og sikkerhetspolitiske omgivelser er preget av høy endringstakt og dynamikk. Dette krever spisskompetanse på alle fagområder. CKT driver en utstrakt
MIDTPUNKTET: Løytnant Bjarte Mjelde
i Cyberforsvaret forleser for IKTstudentene ved Høgskolen i Bergen
og stortrives i rollen.
kursvirksomhet og kompetansebygging både mot
Forsvarets eget personell, men også i sivil utdanningssammenheng. CKT vil i løpet av året trolig ha
avviklet rundt 8000 kursdøgn ved sine ulike avdelinger i Norge.
Ikke nok med det. 15. august i år ble senteret for
cyber- og informasjonssikkerhet ved Høgskolen i
Gjøvik (HIG) åpnet med Cyberforsvaret og FIH
som en av de sentrale samarbeidspartnerne. Av
media ble etableringen karakterisert som Norges
nye kraftsenter for cybersikkerhet.
et fagfelt hvor du selv har interesse og
brenner for, synes jeg personlig er veldig
givende, forteller Mjelde. Han har bakgrunn fra Forsvarets ingeniørhøgskole
(FIH). Etter endt utdanning fikk han jobb
med etablering og drift av IKT-nettverkene på Jørstadmoen før han ble ansatt som systemoffiser ved SOSS i Bergen.
Han blir av sine sjefer karakterisert som
en meget dedikert fagperson innenfor alt
som er nettverksbasert. Mjelde har også
erfaring fra internasjonale operasjoner i
Afghanistan. Der driftet han den norske
informasjonsinfrastrukturen.
Engasjert. Løytnant Bjarte Mjelde er en av
fagpersonene ved CKTs Sjøoperative sambandsskvadron som underviser IKT-studentene ved
Høgskolen i Bergen.
– Det å få lov til å formidle kunnskaper innenfor
Gevinstrealisering. Alle som har ansvar
for nettverksdrift i Forsvarets ulike avdelinger, og som trenger sertifisering innenfor Cisco, har hittil vært henvist til
private aktører. Full sertifisering har i dag
I full uniform underviser løytnant Bjarte Mjelde studenter ved Høgskolen i Bergen.
Tidligere i vår inngikk CKT sin Sjøoperative
Det finnes mange private leverandører i kursmarkedet.
Profesjonelle aktører innenfor spesielle fagområder som
også tilbyr sine tjenester til Forsvaret. Mens private aktører
opererer med en stykkpris per deltaker, kan vi fylle opp
med kursdeltakere der vi har ledig kapasitet. Dette gjelder
både der vi selv arrangerer kurs, og hvor vi samarbeider
med høgskolene. Denne
fleksibiliteten er en vinn-vinnsituasjon for begge parter. Vi ser en
utvikling hvor Forsvaret i langt
større grad beveger seg mot de akademiske miljøene og tegner avtaler
med høgskoler og universiteter.
en personellkostnad på rundt 100 000
kroner. Målet til SOSS i Bergen har derfor
vært å bygge opp intern kompetanse for å
kjøre disse sertifiseringskursene i egen
regi. Bare innenfor Cyberforsvarets egne
rekker vil et slikt interntilbud trolig
kunne bety innsparinger på flere
millioner kroner i året. For hele Forsvaret
vil er innsparingspotensialet betydelig.
– Både forsvarssjefen og politikerne har
oppfordret Forsvaret til å løse oppgavene
smartere og i samarbeide med andre
aktører i det sivile samfunn der det er
mulig og fornuftig. I Bergen har vi startet
et sivil-militært undervisningssamarbeid
som på sikt kan bli fruktbart for alle
parter, sier Trond Hermansen.
ARNFINN ROGNMO
Kommunikasjonsrådgiver
«DET ER VIKTIG AT
VI TILPASSER OSS
KOMPETANSEBEHOVET TIL
Synergidrevne samarbeidsavtaler
som både Forsvaret og akademia
SAMTLIGE
tjener på ved en bedre ressursutnyttav eget personell.
AVDELINGER» else
Samhandlingsavtalen mellom vår
Sjøoperative sambandsskvadron på
Haakonsvern og Høgskolen i Bergen, samt etableringen av
Senter for cyber- og informasjonssikkerhet (CCIS) sammen
med Høgskolen i Gjøvik, er to eksempler. Forsvaret samarbeider i dag med totalt seks høgskoler i Norge om 29
ulike bachelor- og masterutdanninger.
CKT har fått fagansvaret for en helhetlig kompetansebygging innenfor våre fagområder. For oss er det viktig at vi tilpasser oss kompetansebehovet til samtlige avdelinger i
Forsvaret. Om lag 8000 kursdøgn vil vi ha avviklet i løpet av
inneværende år ved samtlige avdelinger i CKT. Vi ser at
etterspørselen er økende blant Forsvarets personell. Derfor
jobber vi nå med kodifisering av samtlige kurs slik at de blir
tilgjengelige i Forsvarets egen kurskatalog.
I forbindelse med arbeidet med forsvarssjefens
Fagmilitære råd (FMR) skal ett av delprosjektene blant
annet utrede innenfor hvilke sivile utdanningstilbud kombinert med militær påbygning som kan utnyttes bedre.
Målet er å legge til rette for økt samarbeide med sivile utdanningsinstitusjoner der dette gir en ressursmessig fordel.
Vi kan bare konstatere at dette arbeidet allerede er godt i
gang fra Cyberforsvarets side.
DESEMBER 2014 97
TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN
TELEFON
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
[email protected] fofo.no
Utgavesjef
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
[email protected] fofo.no
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
[email protected] fofo.no
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
[email protected] fofo.no
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
[email protected] fofo.no
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
[email protected] fofo.no
Redaksjonssjef
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
[email protected] fofo.no
Fotojournalist
Felthygiene
uten innsigelser fått aksept for at det
Et nytt ord ble lansert for vanlige
PÅ TAMPEN
er god skikk og bruk å komme stormsivilister i høst. Felthygiene.
ende inn i et møte med en idiotisk
Jeg kan selvsagt ikke kommentere
sykkelhjelm festet med stropp under
enkeltsaker, men husker vagt fra
haken!? Ikledd kroppsnære kunstegene erfaringer at god felthygiene
fiberantrekk som glinser av svette (de
var viktig for å holde føttene varme,
MÅ være svette, hvis ikke har de ikke
unngå gnagsår og skrittsopp samt
tatt i, og da er du ei pingle!), og for å
bevare den gode og kameratslige
ØYSTEIN BACHE
toppe det hele har de fortsatt et rødt
tonen i knappeteltet.
er komiker
blinkende strobelys kjekt klipset fast
At felthygiene er viktig, selv om
og jobber i NRK
i bakhodet.
man blander opptil flere forskjel«Oi, var det der den var, ja.»
lige kjønn i én og samme militære
Selvfølgelig var det der den var! Du
enhet, er vel klart. Antakelig var det
har da ikke operert inn rødblinket i stortåa og så
felthygiene russerne drev med i den svenske
har det fulgt blodbanen rundt i kroppen før det
skjærgården i høst også. Ett av kjønnene ombord
valgte å presse seg ut gjennom bakhodet ditt?!
på de små undervannsfarkostene ville absolutt
Ok. Greit alt det der. La dem holde på. Men da
dusje, og da måtte de opp til overflaten slik at
må vi andre få forlange litt felthygiene også. Jeg
resten av manskapet kunne stå med ryggen til og
har hengt opp en utedusj borte ved skuret til
se bort mens den andre dusjet inne. Det er jo så
røykerne. De er ikke så mange igjen nå, og trenger
liten plass i en miniubåt må vite, men felthygiene
noe pirrende å se på for å få blodomløpet i gang
kan ikke vike av den grunn!
nå før vinterkulda kommer krypende.
Det kan være på sin plass med litt felthygiene
Skjønt… pirrende er vel å ta litt hardt i. Men
på arbeidsplassen i det sivile også. Nå er det jo så
miljøvennlige er de jo. Sykkelgutta. Jeg måtte jo
mange som sykler til jobben at det lukter kjebli med på det kjøret, jeg også, da, så nå har jeg
deolje ved kaffemaskinen og henger superunderkjøpt miljøkvoter. Genial ordning!
tøy til tørk på alle kontorene. Det altfor dyre
Naboen min pleide å ta bussen til jobb, men nå
sykkelantrekket kan selvsagt ikke henge i
betaler jeg ham for å sykle i stedet. Og så kan jeg
garderoben der det vil bli stjålet (særlig!), og sykbile med god samvitighet. Det morsomste er at
lene er for fine til å stå ute på sykkelparkeringen
han har fått tenning, så til neste år sykler han
så de må hensettes i gangen. Hvor er HMS? Og så
Birken for meg også. Det hadde jeg aldri trodd om
det verste: Plutselig er det akseptabelt å gå med
meg selv altså. Birken og greier.
sykkelhjelm på hodet, inne? De samme 50-årMen sykkelgutter; ikke glem felthygienen...
ingene som klager seg skakke over yngre medarbeidere fordi de bruker caps innendørs, har nå
98 DESEMBER 2014
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
[email protected] fofo.no
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 34
[email protected] fofo.no
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
[email protected] fofo.no
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes @ fofo.no
Design: MacCompaniet as
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65, Akershus festning
POSTADRESSE:
Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
[email protected][email protected]
[email protected][email protected]
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
77 89 69 99
Militært:
0580 6999
Mobil:
906 25 318
FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER
2014
NR 12 14
DESEMBER
RETURUKE 4
Vanessa bærer uniformen med
stolthet, men nå skal hun reise i sivilt. SIDE 38
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
TRUSSELEN

similar documents