Juristkontakt 8

Report
JURIST
W
W
NR
W
8
.
–
J
2013
U
R
I
47.
S
T
K
ÅRGANG
O
N
T
A
K
T
.
N
K O N TA K T
Rettstegner Harald Nygård
Jusens portrettør
Domstolene taper budsjettkamp // Justitia Roklubb
Barneombudet // De tillitsvalgte // Statsadvokatene
O
Tore Schei, Arnfinn Bårdsen, Dag Bugge Nordén,
Christian Reusch og Toril M. Øie
Tvisteloven
Kommentarutgave, bind I og II, 2. utgave
Nikolay Skarning
Midlertidige ansettelser,
innleie og vikarbyrådirektivet
Forfatteren gir en oversikt over
praktiske problemstillinger innen
midlertidige ansettelser, innleie
og vikarbyrådirektivet. Boken er
nyttig for alle arbeidsgivere,
bemanningsforetak,
organisasjoner og arbeidstakere.
Kommentarutgaven til tvisteloven
foreligger nå i ny og oppdatert
utgave. Boken er uunnværlig for
alle som har behov for å sette seg
inn i tvisteloven, og de som
trenger et oversiktlig oppslagsverk
i sivilprosess.
Kr 1 199 per bind
Kr 599
Benedikte Moltumyr Høgberg
Tore Bråthen
Kort forklart
4. utgave
Statsrett
Selskapsrett
Statsrett kort forklart gir en
oversikt over sentrale emner i
norsk statsrett. Boken gir en
innføring i de tre statsmaktenes
kompetanse og presenterer
hovedlinjene i Grunnlovens
rettighetsvern. Boken vil være til
nytte for juridiske studenter og
alle andre som ønsker en
oversiktlig innføring i statsrett.
Boken gir en innføring i norsk
selskapsrett, herunder EUs
selskapsrett og dennes betydning
for norsk rett. Det er lagt vekt på å
få frem hovedlinjene og sentrale
spørsmål. Aksjeselskap og
allmennaksjeselskap behandles
inngående.
Kr 249
Kr 449
Sverre Faafeng Langfeldt og Tore Bråthen
Sverre Faafeng Langfeldt
Lærebok, 20. utgave
Lovsamling, 20. utgave
Lov og rett for næringslivet Lov og rett for næringslivet
Lov og rett for næringslivet
behandler sentrale rettsspørsmål
innen markedsrett, selskapsrett,
kontraktsrett, leierett,
arbeidsrett, erstatningsrett,
kreditt- og panterett, konkursrett,
forvaltningsrett og økonomisk
kriminalitet.
Kr 729
Lov og rett for næringslivet,
lovsamlingen utgis i eget bind. Den
er oppdatert pr. 1. juli og
inneholder 126 lover av sentral
betydning for næringslivet og
dekker alle rettsområder som
behandles i læreboken.
Kr 399
Kjøp bøkene i din lokale bokhandel, eller bruk alternativene under:
8: www.universitetsforlaget.no @: [email protected] (: 45 22 78 65
Innhold
6
6
Rettstegnerne
14
Siden sist
16
Juristdagen
18
Statsadvokatene
20
Vikernessaken
22
DA og budsjett
24
Praksisplasser
26
Justitia Roklubb
32
Rettssikkerhetskonferansen
34
De tillitsvalgte
38
Kritisk Juss
42
Barneombudet
46
Fagartikkel
47
Curt A. Lier mener
48
Arbeidslivet
51
Doktorgrader
52
Juss-Buss kommenterer
53
Meninger
57
Stilling ledig
64
Nytt om navn
Rettstegneren
Esther Maria Bjørneboe
tegner fra straffesaker.
18
Turnover
26
Roerne
38
Kritisk
42
Barneombudet
Mange forlater statsadvokat­
embetene. Svein Holden er
en av dem.
Justitia Roklubb har Oxford
og Cambridge som forbilder.
Kristian Andenæs ser tilbake
på 40 år med kritisk jus-bevegelse.
Juristene hos Barneombudet
vil være barnas forsvarere.
Gapet i bevilgninger
mellom politi og domstoler
har vokst over tid
Willy Nesset, side 22
HK / DNBE 0685 / 1013
Akademikerkortet – et produkt fra DNB Bank ASA
Oppgrader medlemskortet ditt i dag!
Er du lei av at lommeboka flommer over av kort? Nå kan du oppgradere medlemskortet
ditt til Akademikerkortet som er et kombinert medlems- og kredittkort.
Akademikerkortet – alltid trygt på reisen
Mange fordeler i ett og samme kort
Uansett hva og hvor du betaler, er kredittkort det sikreste betalingsmiddelet
på reise. Du belaster ikke din egen konto, men får en månedlig faktura på
alle kjøp du har foretatt med kortet. Ser du noe som ikke stemmer, tar du
kontakt med Kundeservice. Betaler du alt på forfallsdato, påløper hverken
renter eller administrasjonsgebyr.
•
•
•
•
•
•
2,8 % sparerente fra første krone
Alle som har Akademikerkortet kan opprette en tilleggskonto for sparing
til p.t. 2,8 % rente fra første krone. Det er ingen begrensning i antall uttak.
Søk med BankID og få svar med en gang
Gå inn på www.akademikerkortet.no og søk med BankID utstedt av
hvilken som helst norsk bank. Du får svar umiddelbart. Kortet kommer
i posten om noen dager.
Eff. rente 29,2 %, 15.000,- o/12 mnd. totalt 16.937,-
•
•
Kombinert medlemskort og kredittkort.
Ingen årsavgift.
Inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse.
Gratis sms-varsling av transaksjoner.
Gebyrfrie varekjøp over hele verden.
Gratis reiseforsikring for deg og 3 medreisende
når min. 50 % av reisekostnadene betales
med kortet.
Gebyrfri nettbank med enkel og trygg
pålogging med din BankID.
Tilleggskonto for sparing til p.t. 2,8 % rente
fra første krone.
www.akademikerkortet.no • Kundeservice 815 22 040
Rett strek
D
et er fortsatt ikke vanlig med
kameraer i norske rettssaler, i
alle fall ikke etter at retten er satt, og
tradisjonen med pressens rettstegnere
lever videre. Papiravisenes opplagsfall
har heller ikke ført til rettstegningens
død. I denne utgaven presenterer vi to
rettstegnere – Harald Nygård og
Esther Maria Bjørneboe. Harald
Nygård har tegnet og malt tre tiår med
norsk rettshistorie. Han har fulgt
nesten samtlige store norske straffe­
saker siden 1981. Aller best sier han at
han husker øyeblikket da vitnet Jens
Evensen vekslet blikk med spiontiltalte
Arne Treholt. Og av rettens aktører
husker han best advokat Alf Nordhus.
Olav Hestenes og Tor Erling Staff har
også vært yndete motiver. Bjørneboe
er imponert over advokatene, men sier
at dommerne ofte er de største
personlighetene.
A
t man tillater tegnere under
rettsforhandlingene, når en ikke
tillater film eller foto, tror Bjørneboe
skyldes at tegningen ikke ansees å være
autoritativ på samme måte. Den
forventes kanskje ikke å ha en adekvat
gjengivelse av omgivelsene og tegningen
vil dermed, i teorien, ikke utfordre
lovteksten, sier hun. Men etter hvert blir
kanskje rettstegnere en kuriositet fra
fortiden på linje med kunstnerne som
malte fra store slag, direkte fra
slagmarken. For hvordan kan tegningen
konkurrere med foto og film? Eller med
nyere teknologi, som datagrafikk og
”virtuelle” rettsaler i tv-ruta?
I
USA var det rettstegnere på plass
allerede under de såkalte Salemrettssakene – heksejaktsaker - i 1692.
Men rettstegning har vært på hell i
landet siden 1970-tallet, da man først
begynte å tillate kameraer enkelte
steder. Nå åpner stadig flere ameri­
kanske domstoler opp for fotografering
og også filming. Men også der
bestemmer dommeren i mange saker
at fotografering ikke tillates, som i
rettssaken mot Bradley Manning, og da
må rettstegnere gjøre jobben. I
Storbritannia er det strengt, der kan
man ikke tegne direkte inne i retts­
salen, men rettstegnere må tegne etter
hukommelsen etterpå.
D
e beste tegningene selges som
kunst og internasjonalt finnes det
spesialiserte samlere av sjangeren.
Her hjemme er rettstegningene til
Harald Nygård blitt stilt ut. Det skjedde
blant annet i Høyesterett i 2000, da
Nygård laget en utstilling av malerier
fra større saker. For kanskje kan
tegningene fortelle mer enn fotografier
og film? Det er sjel og fortettet
menneskelig drama over mange av
tegningene fra retten. Datagrafikk og
fotografier forteller ikke historien på
samme måte. Tegnerne kan formidle
stemning og et helhetsinntrykk på en
enkelt tegning. Esther Maria Bjørneboe
sier at hun oppfatter rettstegningen
som en form for anvendt kunst.
I
dag har foto og annet overtatt den
rollen billedkunstnere hadde i gamle
dager, og kanskje er rettstegningen det
siste som står igjen fra den tiden hvor
kunstnere dokumenterte aktuelle
begivenheter. Juristene ser i alle fall ut
til å sette pris på tradisjonen: Flere av
sakenes profesjonelle aktører har bedt
om kopier av tegninger i etterkant mange av Harald Nygårds tegninger
henger på advokatkontorer rundt
omkring. Det er mer sjelden at en tiltalt
ber om en kopi av tegninger, forteller
han. Men de har begge opplevd at
tiltalte gir klar beskjed under saken;
sørg for at jeg ser bra ut på tegningene.
Det er nok et ønske de deler med
rettens profesjonelle aktører.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Juristkontakt arbeider
etter r­ edaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Annonsesjef
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement
Kr 500,- pr. år (9 utgivelser)
Design/layout
Inge Martinsen,
07 Media
[email protected]
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Utgiver:
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Media – 07.no
Tips redaksjonen
[email protected]
mob. 48 24 83 52
For annonser
[email protected]
tlf.: 64 95 29 11
Ved adresseendring
Medlemmer: juristforbundet.no
Andre: [email protected]
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 18. november 2013.
Redaksjonen avsluttet
22. oktober 2013.
Har tegnet
og malt tre tiår
med norsk
rettshistorie
Rettstegner Harald Nygård har fulgt ­nesten samtlige
store norske straffesaker siden 1981. Han har festet
flere dommere, aktorer og forsvarsadvokater til
papiret enn noen annen. Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
6
Juristkontakt 8 • 2013
Juristkontakt 8 • 2013
7
Aller best husker han øyeblikket der
vitnet Jens Evensen vekslet blikk med
spiontiltalte Arne Treholt. Og ingen
advokat har utmerket seg så kraftig
som Alf Nordhus. Det er to minner
rettstegneren Harald Nygård sitter
igjen med etter over 30 år i rollen som
rettstegner – fra Arnfinn Nesset-saken
til Breivik-saken. Den nå pensjonerte tegneren fra
Bergen, har blant annet tegnet under
Treholt-saken, Orderud-saken, Arnfinn
Nesset-saken, NOKAS-saken, Munchranet, Tistedals-drapet, Benjaminsaken, saken mot Tveita-gjengen og
mange andre medieprofilerte saker. I
utlandet har han tegnet Palme-saken
og Anna Lind-saken i Sverige,
Blekingegade-saken i Danmark og et
bestialsk drap i Tyskland, samt en sak
Norge førte for Haag-domstolen. Den utdannede tegneren og litografen startet sin karriere som rettstegner i Molde i oktober 1981, på
oppdrag for VG. En nederlender stod
tiltalt for drap og lagmann Karl
Solberg ledet forhandlingene. – Jeg husker ennå hvordan tiltalte
satt der og smilte og lo litt for seg selv,
sier Nygård til Juristkontakt. Da hadde han frilanset som tegner
for blader og aviser i femten år, men
ikke så mye fra retten. Den gang var
det ikke vanlig med tegnere i retten.
Dette var relativt nytt. – Jeg vekte en del interesse. Jeg ble
til og med tatt bilder av til lokalavisen. Drapssaken i Molde gikk over tre
dager og Nygård tegnet til han fikk
bloduttredelser i øyene på grunn av
motlyset i salen. – Likevel var det der og da jeg ble
hektet på å tegne i retten. Det var en
spenning ved det – en intensitet. Og
også det at tegningen må være klar
umiddelbart, sier han. VG må også ha likt resultatet, for
Nygård tegnet fast for dem i ti år. I
2006 pensjonerte han seg, men han
tegner iblant ennå. Blant annet tegnet
han i 22. juli-saken i fjor. 8
Juristkontakt 8 • 2013
Ville fjerne tegneren
Som regel pleier han å lage to eller tre
tegninger på en rettsdag. I Breivik-saken
kunne en tegning legges ut på internett
på et blunk. Slik var det ikke i 1981. – Vi måtte sende tegningene med
telefoto. Det var en liten trommel og
jeg fikk beskjed om å dreie den jevnt,
ellers kom ikke bildet skikkelig gjennom, sier han. – Foruten Treholt-saken, er Palmesaken kanskje noe av det jeg husker
aller best, sier Nygård.
I det siste har han hentet frem
skisser og notater ettersom det før jul
kommer en bok om Nygård og hans
tegninger. Iblant er det ikke lov å tegne i retten. Da må Nygård og hans kolleger
memorere ansiktene, visualisere dem
etterpå og tegne i pausen, forteller
han. Forbudet gjelder som regel i forhørsretten. – I Arendal var det en gang en
advokat som ba dommeren fjerne
meg. Han sa at jeg forstyrret ham med
penselskyllingen min. Da svarte dommeren. «Han forstyrrer ikke meg.
Fortsett». Men ellers er det nesten alltid velvilje blant advokatene, sier han. Mange av tegningene
mine henger omkring
på advokatkontorer
Nygård sier tegnerne, som journalister og fotografer, følger pressens
etiske regler i Vær Varsom-plakaten
med tanke på anonymisering og annet. – Har tiltalte noen gang spurt om
kopier? – Bare én. Han som tente på teateret i Drammen kom etterpå og ba om
kopi av en av tegningene. Det ga jeg
ham. Ellers husker jeg at noen i Tveitagjengen kom og ba meg huske på at de
måtte se bra ut, sier han. En annen pussig episode var da en
tiltalt selv satt og tegnet på et papir, og
ga det til Nygård i en pause. – «Nå er det jeg seg som tegner
deg», stod det der, humrer han. – Han tegnet faktisk ikke så verst
heller. Evensen og Treholt
Sakenes profesjonelle aktører sladdes
imidlertid aldri. Ifølge Nygård sier de
lite til ham under saken, men flere av
dem har bedt om kopier av tegninger i
etterkant.
– Mange av tegningene mine henger omkring på advokatkontorer,
noterer han. Tegningene hans er dessuten blitt
stilt ut. Det skjedde blant annet i
Høyesterett i 2000, da Nygård laget
en utstilling av malerier fra større
saker. Et av de underligste motivene
herfra, er den tiltalte som sitter med
en kongekrone på hodet ved siden av
sin forsvarer Jan Schatjevdt. – Saken gikk i Eidsvoll. Det var en
libaneser som hadde kapret et bulgarsk
fly med en bombe – som siden viste seg
å være sjokolade. Han spilte sinnssyk og
sa blant annet «Jeg er kongen». Han
innrømmet senere at han hadde forsøkt
å spille sinnssyk for å regnes som utilregnelig, forteller Nygård. I et annet maleri har han foreviget
øyeblikket da tidligere havrettsminister Jens Evensen møter Treholts blikk
under Treholt-saken. – Det var en isfront. Jeg satt og
ventet på det øyeblikket da blikkene
deres møttes og tegnet akkurat det,
sier Nygård. Evensen hadde vært Treholts sjef i
departementet før Treholt ble tiltalt
for sovjetisk spionasje. – Hvilke jurister husker du best? – Alf Nordhus er uten tvil den
største advokaten jeg har opplevd i
min tid i retten. Han var virkelig en
fargeklatt. Jeg er glad for at jeg fikk
oppleve både Nordhus, Olav Hestenes
og Tor Erling Staff i sine glansdager.
Det har aldri vært noen så markante
som dem etter, sier Nygård; – Gutter som Nordhus og Hestenes,
det var de som ledet showet. Det var
Harald Nygård i sitt atelier i Moss.
ikke dommeren som var den førende,
sier han. Alf Nordhus var blant annet forsvarer Arnfinn Nesset, mannen som
stod tiltalt i retten i Trondheim for
over 50 drap og som ble dømt for 22. – Det var en enorm interesse for
saken. Køen var lang utenfor rettslokalet, sier Nygård, som husker Nesset
som en «duknakket mann i grå dress». – Han så tynn og blek ut og jeg
tenkte først på om han i det hele tatt
ville klarte å gjennomføre rettssaken. Detaljer
En annen opplevelse han husker godt
skjedde i september 1995 – det såkalte
Tinghus-drapet i Oslo. – Vi satt i rettssal 227 da vi hørte et
skudd og skrik utenfor. Vi løp ut på
gangen. Det var fullt kaos. I etasjen
under så jeg en mann, og fra ham løp
det en blodstripe. Jeg husker at jeg
fokuserte på blodstripen og hengte
meg opp i den. Siden spurte jeg meg
selv om jeg var blitt yrkesskadet som
fokuserte på dette når en mann var
skutt. To ganger har han sett en tiltalt
forsøkt å rømme. Begge ble raskt lagt i
bakken. Men det er lite action og mest
detaljer i rettstegningene. – Det er mange små detaljer jeg
legger vekt på. I en sak mot en kvinne
som var tiltalt for å ta livet av sitt eget
barn, rant tårene på kvinnen. Hun
kastet papirlommetørklene i en kurv,
og mange bommet. Det ble en detalj
jeg fokuserte på. Vannkaraflene i rettsalene er også et
yndet motiv for ham, samt papirpermer og de store knallrøde lovbøkene. – De er et fargerikt og velkomment
innslag.
Etter at han foreslo for VG å tegne
med farger på 1990-tallet, ville de ikke
lenger ha svart-hvitt. – Jeg prøver også alltid å legge inn
detaljer som viser hvilken rettssal man
er i. En lysekrone, en høy dør, et bilde
på veggen eller en kirke man ser ut av
vinduet kan være eksempler på det. Hans favorittsal å tegne i var den
gamle lagmannsretten, som i dag er
Høyesteretts bygg. – De nye rettsalene er ofte kjedelige tegnemessig sett. Ikke minst den
som ble bygget for 22. juli-saken. Det
er så flatt lys. De nye stedene har
hverken sjel eller gesimser, sier han.
– Jeg tegner ikke bare det jeg ser,
men inntrykket jeg sitter igjen med.
Det kan for eksempel være at en dommer er hevet opp på tegningen, slik jeg
tegnet dommeren over en litt duknakket Vågå-ordfører den dagen ordføreren ble svar skyldig. Komposisjonen og
hvordan vi portretterer menneskene er
mer enn bare gjengivelse. Det handler
også om å gjengi inntrykket, spesielt av
hva som foregikk den dagen. På samme
måte som journalistenes tekst, forteller
også rettstegningene en historie. – Min tegnestil passet til papiraviser.
Nå er det web som gjelder, og det kreves noen andre grep. Jeg ser nye unge
tegnere som lager tegninger som passer
bedre til å ses kortere på, sier Nygård.
Juristkontakt 8 • 2013
9
10
Juristkontakt 8 • 2013
Tradisjonen lever videre
Papiravisenes opplagsfall
har ikke ført til retts­
tegningens død. Billed­
kunstner Esther Maria
­Bjørneboe er rettstegner
for NRK på web og tv. Esther Maria Bjørneboe er har tegnet
for Dagbladet og NRK fra flere
medieomtalte rettssaker, blant annet
Young Guns, Orderud, Nokas, Alv­
dal, Vågå og 22. juli-saken. Den utdannede billedkunstneren
begynte som portrettegner for Klasse­
kampen. Hun tegnet sin første rettssak
for Dagbladet under Young Gunssaken i Oslo. – Møtet med retten var litt sjokkartet. Det var jo stappfullt av kameratene til de tiltalte. De hadde intense
blikk og de fleste av tilhørerne i saken
tok samme t-bane som meg hjem. Det
var en underlig følelse. Noen av de tiltalte kom dessuten bort til meg og ba
meg å passe på at de så godt ut. Jeg
husker at noen av de tiltalte i NOKASsaken var opptatt av det samme, sier
Bjørneboe. – I starten hadde jeg kanskje litt
vansker med å forstå alle rollene, hvem
man kan og ikke kan ta kontakt med og
slikt. Jeg var dessuten overrasket over
høfligheten i en rettssal, som noen
ganger står i grell kontrast til det man
Han mente at vi
tegnet så realistisk at
klienten ville bli gjenkjent
snakker om. Det er mye nedrig vold,
hevnsituasjoner, banneord og vanskelige livssituasjoner. Men i retten er alt
ryddig og dommeren snakker høflig til
den som står tiltalt, sier hun. Andre tiltalte vil absolutt helst
ikke portretteres. – En gang ønsket forsvareren at jeg
og Harald Nygård skulle utelukkes fra
forhandlingene. Han mente at vi tegnet så realistisk at klienten ville bli
gjenkjent. Men dommeren avslo kravet.
Menneskelig drama
Bjørneboe tegnet også for Dagbladet i
Orderud-saken. – Innen hvert saksområde blir det som
et eget liv. Det gjelder ikke bare det
som har hendt, men alle menneskene
som er knyttet til saken. Man blir
menneskelig knyttet opp til det, og det
er ofte mange spørsmål som ikke blir
besvart. Som i Orderud-saken.
– På samme måte som journalistene skriver, forteller vi tegnere en
historie med blikket vi bruker. Jeg
tegner jo det jeg ser og legger meg opp
til en streng portrettbeskrivende måte,
men en tegning blir jo alltid farget av
personlig opplevelse. Bjørneboe tegnet under 22. juli-­
saken. – Mange spurte om jeg fikk lyst til
å tegne gjerningsmannen mer ond,
men jeg forholder meg til det jeg ser.
Likevel husker jeg fra den femte dagen
av rettssaken, der han snakket oss inn i
et mørke. Det kan du se på tegningen.
Den er tyngre, med mørkere streker
enn de andre tegningene.
Bjørneboe har holdt foredrag om
rettstegnernes rolle og har gjort seg
flere tanker om tegnerens den. Hvorfor tillater man tegnere under
rettsforhandlingene, når en ikke tillater film eller foto? Hun tror kanskje
det skyldes at tegningen ikke ansees å
være autoritativ. – Den forventes kanskje ikke å ha
en adekvat gjengivelse av omgivelsene
og tegningen vil dermed, i teorien,
ikke utfordre lovteksten, sier hun. Hva gjelder anonymisering, følger
hun samme forbehold som pressens
Vær Varsom plakat tilsier.
– Jeg oppfatter at rettstegningen
også er en form for anvendt kunst. I
gamle dager var det vanlig å male store
slag og billedkunstnere hadde en
annen rolle. I dag har foto og annet
overtatt den rollen. Jeg føler at rettstegningen er det siste som står igjen
fra den tiden hvor kunstnere var brukt
mer aktivt i så henseende. Advisor CMS
Advisor CMS i skyen – opplev en enklere kontordag
telefon: 33 48 43 00
e-post: [email protected]
www.advisor.no
Juristkontakt 8 • 2013
11
Staff imponerte
– Noen personer du husker spesielt
godt?
– Benjaminsaken var skjellsettende.
Det var Staff og Lippestad som var
forsvarere. Samfunnet reagerte på sitt
vis og vi hadde det store fakkeltoget i
Oslo. Men Staff hadde noe fantastisk i
Bombemannsaken (Nygård)
forsvaret. Med Staff virket det som om
det for første gang i den tiltalte guttens
liv var noen snakket for ham. Vi tvinges noen ganger til å se på hva slags
menneske forbryteren er. Gutten var
forlatt. Foreldrene forsvant, og ny­
nazistene tok vare på ham, de var hans
familie. Motsetningen til det store
samfunnet som var så enige, stod i
kontrast til gutten som stod alene. Det
gjorde et inntrykk på meg. Det, og
naturligvis Lippestad i Breiviksaken. – Dommerne er ofte de største
personlighetene. Der kan det komme
veldig mye mellom linjene, sier hun.
Tor Erling Staff (Nygård)
Steinkjærdrapet (Bjørneboe)
Lommemannsaken (Bjørneboe)
Orderudsaken (Bjørneboe)
Nokassaken (Nygård)
Benjamin Hermansen-saken
(Bjørneboe)
12
Juristkontakt 8 • 2013
Aktor Per Egil Volledal (Nygård)
Hvordan ser tegnerne juristene i rettssalen?
Harald Nygård
Esther Maria Bjørneboe
– Du kan nesten se at aktoratet har et
rollespill. Det er så lite mimikk og de
oppfører seg likt. Dommerne er ofte
tause og trauste. Det er noe av det som
sørger for at sakene, selv stygge og grusomme saker, foregår i dannede former.
Jeg har vært med på at tiltalte knuser
vannkarafler, men stort sett gir retten
en ramme av høflighet, selv for det
bestialske. – Det mest synlige er jo kappene og
holdningen, men fellestrekkene handler ofte om sterk profesjonalitet i forhold til jobben de gjør i retten. De virkelig gode aktorene og forsvarene kan
ha en veldig selvstendig fremføringsform. Når de er fri i formen, men holder
seg til saken, blir de svært overbevisende. Når juristene slipper det formale
grepet, da er det på sitt beste. Noen
liker godt det offentlige rommet,
mens andre forholder seg mer tilbakeholdent og til det skriftlige. Jeg tenker
også at det ligger voldsomt mye forberedelser i det de gjør. På sitt beste er det
vilt imponerende. Hold deg faglig oppdatert.
Geir Woxholth
Edvard Horn Welle-Strand
Voldgift
Investeringsrådgivers
erstatningsansvar
Voldgift er en omfattende og
grundig behandling av denne
private tvisteløsningsinstitusjonen.
ISBN 9788205451803
Pris 1950,-
Boken redegjør for når – og på
hvilken måte – investeringsrådgivere
kan bli erstatningsansvarlige
overfor sine kunder.
ISBN 9788205452374
Pris 329,-
Vera Holmøy, Peter Lødrup,
John Asland
Ekteskapsloven - Bind 1
Ekteskapsloven med kommentarer
er ført à jour på grunnlag av nyere
lovgivning, rettspraksis og
administrativ praksis.
ISBN 9788205397835
Pris 820,Kommer november 2013
Bestill på www.gyldendal.no, [email protected] eller på tlf 23327661
Bøkene er også tilgjengelige som e-bøker i nettbokhandel
Juristkontakt 8 • 2013
13
Ny justisminister
Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen flankert av politisk rådgiver André Kolve (t.v.)
og statssekretær Vidar Brein-Karlsen. (Foto: Justisdep)
Juristen Anders Anundsen (38) fra Frp
ble 16. oktober utnevnt til justis- og
beredskapsminister i Erna Solbergs regjering. I perioden 2009–2013 var
Anundsen leder i Stortingets kontroll- og
konstitusjonskomite, og han var i 2011 2.
nestleder i Stortingets 22. juli-komité.
Anundsen kommer fra Stavern, og
har sittet på Stortinget for Vestfold siden
2005. Før den tid, har han vært varare-
presentant, arbeidet som politisk rådgiver
for Frps stortingsgruppe og vært formann
i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU).
Anundsen tok juridisk mastergrad i
2008. Han har blant annet vært sekretær/konsulent for advokat Dag W.
Andressen i Larvik 2000–2002 og lærervikar 2001–2004.
Nye statssekretærer er Vidar BreinKarlsen (Frp) og Himanshu Gulati
(Frp). Ny politisk rådgiver er André
Kolve (Frp).
Statssekretær Vidar Brein-Karlsen er
i likhet med Anundsen jurist. Han har
tidligere jobbet i blant annet UNE og
som advokatfullmektig og ble intervjuet
av Juristkontakt før valget i forbindelse
med en sak om politiske rådgivere. Han
var da politisk rådgiver for Per Sandberg.
EFTA-domstolens president kritiserer Norge
En artikkel i Lov og Rett, bygget på et
foredrag EFTA-domstolens president
Carl Baudenbacher holdt i Tromsø i april,
viser rivalisering mellom EFTAdomstolen og nasjonale domstoler, skriver Aftenposten. Baudenbacher mener at
Høyesterett undergraver EØS-avtalen
ved å ikke tilpasse dommene sine til
europeisk lov. Konsekvensen er ifølge
Baudenbacher at det «vokser frem en
norsk EØS-rett og at EØS-retten dermed
fragmenteres». Et av eksemplene han
14
Juristkontakt 8 • 2013
bruker er den såkalte allmenngjøringssaken.
I 2011 sendte lagmannsretten saken til
EFTA-domstolen, med spørsmål om hjelp
til å tolke den opp mot EØS-avtalen.
Svaret fra de europeiske dommerne var at
to av bestemmelsene i allmenngjøringen
var uforenlig med EU-direktiv om utsending av arbeidstagere. Lagmannsretten tolket det annerledes og frifant Regjeringen.
Høyesterett opprettholdt dette synet.
Baudenbacher mener at Høyesterett på
den måten bidrar til å undergrave prinsippet om at alle landene i det indre marked
skal ha samme regler om de fire friheter,
skriver Aftenposten. «Dersom
Baudenbacher i artikkelen skulle hevde at
Høyesterett ikke er opptatt av å løse
sakene ut fra de rettslige forpliktelser som
følger av EØS avtalen og det regelverk
som er gitt til gjennomføring av disse forpliktelsene, er dette ikke riktig, svarer høyesterettsjustitiarius Tore Schei.
Ber jurister om praksisplasser
Arbeidsdepartementet ønsker å utfordre
advokat- og juristbransjen til å ta samfunnsansvar gjennom å ta imot kandidater med nedsatt funksjonsevne på praksisplasser.
Prosjektet "Jusressurs" ble lansert
i oktober og går ut året. "Advokat- og
juristbransjen har hatt rykte på seg for
å være en tøff bransje med høye krav til
både prestasjon og tempo" skriver
Arbeidslivsenteret i NAV Akershus, som
har ansvar for prosjektet, som påpeker at
kandidater med nedsatt funksjonsevne
derfor kan ha vansker med å hevde seg
i konkurransen.
– Likevel kan du som arbeidsgiver
vise samfunnsansvar og bidra til å utgjøre
den store forskjellen for et menneske, en
fot innenfor arbeidslivet, et nettverk og
en referanse, sier prosjektleder for
Jusressurs, Ingunn Thomassen. Hun
­jobber sammen med juristen Richard
Vatten for å skaffe praksisplasser for
unge mennesker med interesse for jus
og med en nedsatt funksjonsevne.
Nedsatt bevegelses-, syns- eller
­hørselsfunksjon, ulike psykiske helse­
problemer, lese- og skrivevansker er
blant NAVs definisjoner av nedsatt
­funksjonsevne, samt konkrete diagnoser
som cerebral parese, autisme/Asperger,
ADHD, løsemiddelskader, nakkesleng,
angst og utbrenthet.
Prosjektet frontes av forsvarsadvokat
Geir Lippestad og hans advokatkontor,
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
Jusstudent Olav Skolseg Ree (t.v.) har
praksisplass hos Geir Lippestad (t.h.).
og Lippestad selv er opptatt av dette ikke
betyr mye merarbeid for arbeidsgiveren.
- Jeg vil heller si at jeg ansetter folk med
tilleggskompetanse. Den største forskjellen er at man kan få mer lojale og dedikerte arbeidstakere ved å satse på denne
gruppen. Det kan også være et konkurransefortrinn å satse på å være en mangfoldsbedrift. Man kan tiltrekke seg flere
kundegrupper ved å speile samfunnets
sammensetning, sier Lippestad til nav.no
En av dem som har fått praksisplass hos
Lippestad er jusstudent Olav Skolseg
Ree (24).
- Jeg har fått en jobb som de fleste
jusstudenter ville drept for, sier han til
nav.no.
Domstol kritiserer russisk undersøkelse av massakre
Russland levde ikke opp til sine forpliktelser i forbindelse med en undersøkelse av Katyn-massakren, da rundt 20 000 polske offiserer ble henrettet av
russerne i 1940. Det sier Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i en
avgjørelse. Det er 15 etterlatte etter ofre for massakren som har anlagt sak
mot Russland i Strasbourg. Domstolen sier at Moskva aldri har forklart
hvorfor arkivene om massakren holdes hemmelige. Polen har gjentatte ganger krevd at Russland åpner alle dokumenter og arkiver om Katyn. Russland
avsluttet en undersøkelse i 2004 og arkivene har forblitt hemmelige, skriver
det danske nyhetsbyrået Ritzau.
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
”Fra Universitetet i Oslo ble det uteksaminert
100 cand. jur. hvorav 92 var menn og 8 var
kvinner. Den store næringssektoren for de
juridiske kandidatene var statsadmini­
strasjonen, som tok nesten 50% av
kandidatene. Gjennomsnittslønnen for
cand. jur. var kr. 3 710.- pr. måned.”
(Fra en arbeidsmarkedsundersøkelse)
Juristkontakt for 30 år siden
”I forslaget til statsbudsjett for 1984 er det
foreslått opprettet 258 stillinger netto.
Regjeringen anser det som viktig at behovet
for nye stillinger i årene fremover i sterkere
grad dekkes gjennom omprioriteringer og
ikke ved økning i antall offentlige ansatte.”
(Det er likevel funnet rom for å tilføre også
justissektoren noe mer ressurser
– blant annet til kamp mot narkotika)
Juristkontakt for 20 år siden
”Jeg ble med i en gruppe som senere deltok i
diskusjoner med pateren i den katolske
prestegården. Det endte med at 10-12
stykker av oss konverterte. Selv konverterte
jeg i 1944, noe senere fulgte blant andre
Edvard Vogt etter.”
(Høyesterettsdommer Helge Røstad)
Juristkontakt for 10 år siden
”Kommunalminister Erna Solberg varsler
en sterkere politisk styring av Utlendings­
direktoratet. Solberg mener lovfortolkningen
har kommet ut av politisk kontroll.”
(Professor Eivind Smith advarer mot å forme
politikken direkte på bakgrunn av de sakene
som havner i media)
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLK ETJENES TER TI L OV ER 9 0 S PRÅ K .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 8 • 2013
15
Juristdag
Juristdagen Brønnøysund (f.v.) Elisabeth Løvland Sund, Tore Walle-Jensen, Thea Birgitte Wenner Berg, Benedicte Olsen,
Marita Pedersen, Lars Eliassen, Jeanette Myrstad, Line Finsås Einrem, Aud-Silje Wæhle og Kjetil Glad Vangen.
Juristforbundet slo et slag
for klarere lovspråk da den
årlige Juristdagen gikk av
stabelen i slutten av
­september.
16
Juristkontakt 8 • 2013
– For at innbyggerne skal kunne kjenne
til rettighetene og pliktene sine i samfunnet, må lovspråket være så forståelig som mulig. Dessverre er ikke virkeligheten slik. Lovspråket er altfor ofte
preget av gammelmodige ord og
uttrykk, vanskelige juridiske ord og
dårlig struktur, skriver Curt A. Lier,
president i Juristforbundet i en kronikk forbindelse med årets ­Juristdag.
– Vi i Juristforbundet mener at
bedre lovspråk må suppleres med
juridisk veiledning. Både den enkelte
innbygger, offentlige virksomheter og
private bedrifter må ha tilgang til
jurister som kan forklare hva paragra-
fene innebærer. Dette er en av grunnene til at vi hvert år i september
arrangerer Juristdagen rundt i landet,
skriver Lier.
Lørdag 28. september stod jurister
med ulik bakgrunn sammen på stands
i 19 byer over hele landet for å informere om hva jurister driver med og gi
publikum gratis veiledning og råd.
Curt A. Lier sto selv på stand på
Ski Storsenter.
– Vi var bare tre på standen, og vi
hadde knapt fem minutter pause i
løpet av timene vi sto der, sier han på
Juristforbundets eget nettsted.
for klarere lovspråk
Juristdagen Hamar(f.v.) Pål Martin Andersen, Trude Aspelund
Strand, Håkon Laugerud, Eva Søgnebotten, Glenn Lorentzen,
Truls Norderhaug. (foran f.v.) prosjektleder Camilla Kyllo, Anne
Kristin Ofstad og Kristin Rønning.
Juristdagen Harstad.
Juristdagen
Trondheim.
Juristdagen Sandnes (f.v.) Brage T. Hansen, Hanne Mæland,
Kasandra Byberg og Daniel Lavik.
Juristdagen Lillestrøm (f.v.) Henrik Kildahl Bøe, Maja Agnes
Køteles, Helga Bysting, Selma Smeby Lium, Are Haugen
Einum og Ellen Tangen Eilerås.
Juristkontakt 8 • 2013
17
Høy turnover blant
statsadvokater
kan gi kraftig lønnshopp
Den øverste påtalemyndighe­
ten får 15 millioner kroner
ekstra i forslaget til stats­
budsjett for 2014. Det kan gi
statsadvokatene et lønns­
hopp på nesten 100 000
­kroner. Statsadvokatenes
forening frykter likevel at
pengene vil smuldre opp
i andre poster.
Av Henrik Pryser Libell
Før hun gikk av som justisminister,
leverte Grete Faremo et forslag til
statsbudsjett som gir mer i potten til
statsadvokatene, for å øke avviklingen
av straffesaksbehandlingen ved påtalemyndigheten i 2014. Høy turnover
blant statsadvokatene var en av grunnene til at statsråden i et intervju med
Dagsavisen i oktober foreslo at summen blant annet brukes til å øke
statsadvokatlønnen.
– For å sikre godt straffesaksbehandling av stadig flere komplekse
saker mener vi det er riktig å øke
bevilgningene til påtalemyndigheten,
slik at statsadvokatene får økt lønn.
Bevilgningene gjør det også mulig å
ansette litt flere, sa Faremo til
Dagsavisen.
Hun foreslo at bruttoårslønnen
til statsadvokatene kunne økes fra
18
Juristkontakt 8 • 2013
– I Oslo har vi sett 24 skifter bare
siden 1. januar 2010, det vil si rundt ti
i året eller en tredel av hele embetet
hvert år, forteller Geir Evanger, leder
i Statsadvokatenes forening.
733.000 kroner til 820.800 kroner og
mente høyere lønn ”rett og slett er
nødvendig for stoppe flukten over til
bedre betalte jobber”.
For advokatflukten er stor, ifølge
leder i Statsadvokatenes forening,
Geir Evanger.
– I Oslo, det største av embetene,
har vi sett 24 skifter bare siden 1.
januar 2010, det vil si rundt ti i året
eller en tredel av hele embetet hvert
år. Det sier seg selv at det er altfor mye,
sier Evanger til Juristkontakt.
Statsadvokats-fagforeningen er
natur­
ligvis glad for signalene fra
avgått politisk ledelse.
– Det Faremo uttalte til Dagsavisen
i oktober har naturligvis skapt en
klar forventning. En slik økning ville
betydd en god start for å lukke gapet
mellom statsadvokatene og tingrettsdommerne og advokatbransjen, som
er de vi sammenligner oss med. Vi
mener lønningene må opp rundt to
hundre tusen, for å komme på nivå
med tingrettsdommerne, sier han.
Imidlertid frykter Evanger at de 15
millionene vil forsvinne til andre formål.
– Vi var for eksempel underbudsjettert i 2013 og i 2014 har flere av
embetene fått betydelig høyere husleier, sier han.
Tingrettsdommernivå
Førstestatsadvokat Harald Strand ved
Riksadvokatembetet sier til Jurist­
kontakt at ”det ikke er en oppgave for
riksadvokaten å kommentere statsråders uttalelser slik de måtte være
gjengitt i media”, men han bekrefter
turnoveren.
– Den høyere påtalemyndighet har
over flere år blitt tappet for erfarne og
flinke medarbeidere. Lønnsvilkårene
har klarligvis vært en medvirkende
faktor. Risikoen for en forsterket
negativ utvikling, er vurdert som høy,
sier Strand;
– På lang sikt er det et mål for
riksadvokaten at statsadvokatene
avlønnes likt med tingrettsdommerne
slik situasjonen var for noen år tilbake.
Lagt budsjettforslaget til grunn, ser
det ut til å være rom for å bedre lønnssituasjonen for mange av statsadvokatene merkbart i løpet av 2014, hvilket
Fra statsbudsjettet
– I min tid var det frustrerende at andre oppgaver måtte nedprioriteres. Det har
vært så høyt press at man bare har hatt tid til å utføre kjerneoppgavene, sier
tidligere statsadvokat Svein Holden (Foto: Thomas Haugersveen)
er gledelig skritt i riktig retning for å
redusere risikoen for at organisasjonen
utarmes, sier han.
En av statsadvokatene som har
skiftet jobb er Svein Holden, aktor i
straffesaken mot Anders Behring
Breivik. Han arbeider nå i advokatfirmaet Hjort.
– Den høye turnoveren blant statsadvokater er definitivt et problem. I
de åtte årene jeg selv var statsadvokat,
så jeg altfor mange flinke folk gå og
lønnen var deler av begrunnelsen for
at de gikk, sier Holden til Juristkontakt.
– Tror du den foreslåtte lønnsøkningen kan bidra til å demme opp for
utskiftingen?
– Et såpass markant lønnshopp
som ble antydet vil antakelig være
med å bidra til at færre slutte. Det vil
trolig også bidra til at det blir lettere å
rekruttere flinke folk fra blant annet
politijuristenes rekker. Tiden vil vise
hvilken effekt tiltakene har, men et
slikt lønnshopp og nye stillinger som
budsjettet signaliserer er et positivt
tegn og et godt steg i riktig retning, sier
Holden, men understreker at det for
hans egen del også var andre faktorer
en lønn som bidro til at han siden 1.
Oktober arbeider i advokatfirmaet
Hjort.
(De 15 millionene, red.) ”skal
sikre driften og styrke saksavviklingskapasiteten ved embetene,
slik at de også kan håndtere
ekstraordinære aktorater og gi
den strategiske fagledelsen økt
oppmerksomhet. I tillegg skal det
gi rom for å kunne rekruttere og
beholde dyktige medarbeidere”
(…)
”Den betydelige arbeidsbelastningen kombinert med et
stramt driftsbudsjett utgjør en
reell fare for høyere turnover og
redusert aktivitetsnivå. Det er i
tillegg varierende kvalitet i etterforskingsarbeidet i politidistriktene, noe som gjør det viktig å
styrke fagledelsen av straffesaksbehandlingen i politiet for å bidra
til effektivitets- og kvalitetsforbedring.” (…)
Kilde: Prop 1 S (2013-2014)
Flere advokater
Flere stillinger kan også bli et resultatet av de 15 millionene.
– Budsjettforslaget sikrer grunnlaget for ordinær drift og gir muligheter
for å opprette noen flere statsadvokatstillinger, sier Harald Strand ved
Riksadvokatembetet. Svein Holden mener dette er positivt.
– Det vil i så fall kunne bidra til å
lette arbeidspresset på stillingene noe,
og det vil kunne bidra til at det blir tid
til å ta seg ordentlig av flere av statsadvokatenes oppgaver, ikke minst fagledelsen av politiet, kommenterer
Holden.
– I min tid har det vært frustrerende at andre oppgaver måtte nedprioriteres. Det har vært så høyt press
at man bare har hatt tid til å utføre
kjerneoppgavene, nemlig det å påtaleavgjøre saker og gå i retten. I denne
hektisk hverdagen er det ikke alltid at
fagledelse har fått det fokus som det
fortjener, sier den tidligere statsadvokaten.
Den høyere påtalemyndighet har over flere
år blitt tappet for erfarne
og flinke medarbeidere
Geir Evanger er også glad for å få
flere stillinger.
– Vi trenger flere stillinger, for det
vil ta av noe av det store arbeidspresset. Men det må kombineres med økt
lønn for å ha en skikkelig effekt på
turnoveren, sier han.
Juristkontakt 8 • 2013
19
Fransk straffesak mot Vikernes
utsatt til neste sommer
Varg Vikernes hilste jublende
fans utenfor rettslokalet
i Paris forhørsrett med en
hånd i været. Han takket dem
for oppmøtet, som han hadde
oppfordret til gjennom
sosiale medier.
Varg Vikernes
på vei ut av
rettslokalet.
Av Ingjerd Terese Skaug Robin
(Paris)
– Tiltalen er bare vrøvl, sier Greven
når han på tomannshånd blir spurt om
hvorfor han er tiltalt.
– De tiltaler meg for spredning av
et rasistisk budskap, men dokumentene politiet sikter til har aldri vært
publisert. De har bare vært lagret på
harddisken politiet beslagla da jeg ble
pågrepet i sommer.
Men før Greven slipper til med sin
forklaring, skal de tre forhørsrettsdommerne pløye gjennom et titalls
andre saker der de trekker opp den
franske pressefrihetens grenser på
bakgrunn av søksmål fra kjente franske
aktører. En av dem er den franske
landslagsspissen Karim Benzama, som
går til sak mot et ukeblad som han
mener har krenket hans rett til privatliv. Denne gangen fikk han ikke medhold, til tross for at det offentlige rom
i Frankrike er forholdsvis innskrenket
til fordel for vern av privatlivet. Så
behandler forhørsrettsdommerne det
ytre
høyrefløypartiets
formann
Marine Le Pens sak mot en fransk
redaktør for ærekrenkelser.
Etter en time er det Vikernes tur.
Han reiser seg fra tredje rad og stiller
seg seg foran dommerne ikledd mørke
20
Juristkontakt 8 • 2013
joggebukser og en beige hettegenser.
Håret har blitt tynnere og lysere, men
kompenseres med et fyldig skjegg.
– Snakker du fransk spør, dommer
Anne-Marie Sauteraud, eller vil du ha
tolk?
Oui, Vikernes vil ha tolk.
– Hva heter du, spør dommeren?
– Louis Cachet, er svaret.
Dommeren ser forundret ut, og tiltalte forklarer via tolken at han har tatt
etternavnet til sin franske kone og byttet ut Kristian med Louis. I Frankrike
kan ikke mannen ta etternavnet til sin
kone, og derfor vil ikke franske myndigheter akseptere navnebyttet.
Så leser dommeren opp tiltalen
som går ut på ”oppfordring til rasehat”
og ”fornektelse av krigsforbrytelser”.
Dersom Vikernes blir tiltalt risikerer
han fem års fengsel og en bot på 45
000 euro. Tiltalepunkt nummer to om
fornekting av krigsforbrytelser har
tidligere vært brukt når forhenværende leder for det det ytterliggående
høyrepartiet FN, Jean-Marie Le Pen,
fornektet jødeutryddelsen under
andre verdenskrig.
Ber om utsettelse
Etter at tiltalen har blitt lest opp får
Vikernes ordet og sier at han ikke har
sett noen beviser, og at han ikke vet
hva han tiltales for. Aktor får så slippe
til, og deretter er det Vikernes forsvarer sin tur, Maître Julien Freyssinet.
Han forteller at saksdokumentene
først kom for noen dager siden til tross
for gjentatte purringer.
– Se på denne bunken, sier han og
peker på en koloss på 912 dokumenter.
Advokat Julien Freyssinet.
– Jeg har ikke kommet lenger enn
halvveis.
Freyssinet fremhever at slik situasjonen nå står, kan han ikke ivareta
forsvareroppgaven sin, og han ber om
utsettelse av saken. Det store omfanget av saksdokumenter skyldes at
saken ses i sammenheng med dokumentene knyttet til pågripelsen i
sommer, der han ble tiltalt og senere
frikjent for å ha planlagt et terrorangrep. I tillegg omfatter dokumentene
også en utvisningssak. Foreløpig har en
kommisjon konkludert med at
Vikernes får bli, men det er innenriksministeren Manuel Valls som har det
siste ordet. Han er for tiden i fokus for
det kritikere mener er inhuman utsendelse av utlendinger.
Vikernes advokat Maître Freyssinet
frykter at Vikernes blir utvist før saken
kommer opp på ny den 3. juni 2014.
De over femti fremmøtte jublende
Vikernes-beundrerne, som ventet
utenfor rettslokalet, og som påkrevde
et stort sikkerhetsoppbud, styrker
Freyssinets bekymringer.
TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK
BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE
Bank2 gir lån til kunder som av ulike årsaker ikke får dekket sitt
finansieringsbehov i andre banker.
PRIVAT (familierett- skilsmisse og samlivsbrudd)
Økonomisk hjelp som del av en konfliktløsning
Refinansiering ved fare for tvangssalg
Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd
Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig
BEDRIFT (restrukturering og insolvens)
Finansiering og refinansiering
Prosjektfinansiering
Likviditetslån
Bank2 tilbyr privatpersoner og bedrifter finansielle løsninger som gir den
nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Lånet forutsettes sikret med
pant i fast eiendom.
RING OSS - BE OM Å FÅ SNAKKE MED EN AV VÅRE RÅDGIVERE bank2.no - tlf: 24 13 20 60
Juristkontakt 8 • 2013
21
Domstolene sakker
etter på syvende året
Politiets post på statsbud­
sjettet har økt med nesten
femti prosent siden 2006,
mens tingrettene og
­lagmannsrettene henger
kraftig etter. Nå roper
­direktøren i Domstol­
administrasjonen varsko.
– Dette forsterker ubalansen
i straffesakskjeden, kan
skade rettssikkerheten
og gi lengre køer, sier
Willy Nesset.
Av Henrik Pryser Libell
I 2006 fikk politiet rundt åtte milliarder kroner over statsbudsjettet, mens
tingrettene og lagmannsrettene fikk
vel halvannen milliard. Men over tid
har bevilgningen til politiet steget
kraftig, rundt femti prosent, mens
bevilgningene til domstolene nærmest
har stått stille og ikke en gang nådd to
milliarder. I fjorårets statsbudsjett var
politiets bevilgninger passert tolv milliarder, og på neste års budsjett fortsetter trenden – domstolene henger etter
slik de har gjort de siste syv årene.
– Gapet i bevilgninger mellom politi
og domstoler har vokst over tid, sier
fungerende direktør for Domstol­
administrasjonen, Willy Nesset til
Juristkontakt, og viser til statsbudsjettene fra 2006 og frem til i fjor. – Det kan forsterke en ubalanse i
straffesakskjeden. Vi vet av erfaring at
når politiet får økte ressurser, så vil det
gi flere saker også til domstolene. Jeg
er urolig for at dette vil lede til at flere
22
Juristkontakt 8 • 2013
Dette er grafen som bekymrer Domstoladministrasjonen. Domstolene er ikke
i nærheten av politiets budsjettutvikling. (Kilde: Domstoladministrasjonen)
ofre, vitner og tvistende parter må
vente lenger på rettssak og avgjørelse,
sier han. – Det er urovekkende at domstolene får et lavere driftsbudsjett i en tid
der saksmengden øker og politiet får
store økninger, sier Nesset. – Driftsbudsjettet vårt vil bli redusert, i stedet for 90 nye stillinger i
domstolene
som
Domstoladmi­
nistrasjonen
hadde
bedt
om.
Saksbehandlingstidene er økende i
tingretter, lagmannsretter og jordskifteretter. Det kommer inn flere saker
og mer komplekse saker. Samtidig har
vi i dag en tilsettingsstopp i domstolene. Nå vil vi vurdere om tilsettingsstoppen i domstolene må videreføres,
sier direktøren. – Hvilke konsekvenser kan dette få? – Uten økte bemanningsressurser
vil saksavviklingstidene i de store
domstolene med sterk saksvekst, fort-
sette å stige. En utvikling med økte
beholdninger og saksbehandlingstider
vil ramme brukere av domstolene
hardt. Det betyr blant annet at parter
ikke får en rettslig avgjørelse innen
rimelig tid, ofre opplever at de ikke får
den oppreising en rettslig avgjørelse
kan gi, og vitner glemmer fordi det går
for lang tid til saken kommer til
behandling i domstolen, sier Nesset. DA-direktøren mener også at
domstolenes stramme økonomiske
situasjon fører til en prioritering av
saker med lovbestemte frister.
Konsekvensen blir da enda lengre
saksavviklingstider for tvistesakene. Mindre åpenhet
– Dette kan være tvistesaker med stor
økonomisk betydning for partene,
hvor konsekvensene av å vente på en
rettslig avgjørelse kan bli enda mer
dramatisk for de mindre ressurssterke
partene, sier Nesset, og forteller at
Borgarting lagmannsrett allerede i dag
har en berammingshorisont på opptil
1 1/2 år for tvistesaker. – En slik situasjon kan føre til at
flere velger tvisteløsninger utenfor
domstolene, for eksempel voldgift,
men vi er opptatt av at domstolene skal
være det foretrukne tvisteløsningsorganet. Dersom andre tvisteløsninger blir
valgt, vil dette kunne gi mindre åpenhet
om de rettslige avgjørelsene og redusert
rettssikkerhet, sier Nesset. Nesset er også bekymret for jordskifterettene. – 2013 vil bli et nytt rekordår for
antall saker inn til jordskifterettene,
Willy Nesset. (Foto: Åste R. Ruud)
hvilket i seg selv er utfordrende. Når
ny jordskiftelov skal innføres vil det
være ekstra viktig å ha lite restanser
for å få en smidig overgang. Vi ba om
13,7 millioner kroner ekstra til dette
og kompetansetiltak i 2014, og at det
ikke kommer nye midler bekymrer
meg. De behøves for å få en smidig
overgang til ny jordskiftelov, sier
Nesset.
– Denne bekymringsfulle utviklingen vil kunne bli en realitet dersom
saksøkningen ikke møtes med økte
ressurser, mener direktøren, men setter sin lit til at et nytt storting vil endre
på innhold i forslaget. – Den påtroppende regjeringen har
signalisert at det er viktig å se hele
straffesakskjeden under ett. Det taler
for at bevilgninger til politi må følges
opp med tilsvarende satsinger på domstoler og kriminalomsorg, sier Nesset.
Skal øke sikkerheten i Oslo
På statsbudsjettet foreslås å bevilge 38
millioner koner for å etablere sikkerhetsog adgangskontroll i Høyesteretts hus og
Oslo tingrett. Domstoladministrasjonen
mener Gulating, Borgarting og Bergen
tinghus må få tilsvarende. Det er Domstoladministrasjonen
som har ønsket seg økte midler til sikkerhet. – Det vil sikre ansatte og brukere
mot innføring av gjenstander som kan
skade andre, det være seg stikkvåpen,
skytevåpen, eksplosiver og annet og
skape trygghet for gjennomføringen av
alle type saker, både straffesakene og
sivile saker med følelsesladede temaer
som barnefordeling, sier direktør Willy
Nesset til Juristkontakt. Han mener dagens situasjon med
midlertidig kontroll i enkeltsaker gir
utfordringer, fordi det er vanskelig å
forutsi i hvilke saker uønskede hendelser kan oppstå i.
– Det er viktig at vi får etablert
sikkerhets- og adgangskontroll i
Høyesterett og Oslo tinghus selv om
vi også hadde ønsket tilsvarende satsinger i Borgarting, Gulating og Bergen
tinghus, sier han. Domstoladministrasjonen hadde
nemlig bedt om slike midler også til
Borgarting, Gulating og Bergen tinghus, men ikke Trondheim.
– Hvorfor kun Oslo og Bergen? – Det er her de har flest saker. I de
nærmeste årene vil det vurderes om det
også i andre domstolsbygg bør etableres
en eller annen form for sikkerhets- og
adgangskontroll, sier Nesset. – Viktig satsing på IKT
– Det er en viktig satsing på IKT i
domstolene som blir finansiert med
forslaget til statsbudsjett, sier direktør
Willy Nesset til Juristkontakt etter at
den avgåtte regjeringen har levert sitt
statsbudsjettforslag. Her får domstolene 38 millioner til å oppgradere
IKT-løsningene. – Vi får nå muligheter å utvikle en
mer robust felles plattform for all
saksbehandling i domstolene. Med
denne satsingen kan vi også utvikle de
nødvendige tiltakene for at en ny
jordskiftelov skal kunne innføres, sier
Nesset.
Ifølge DA-lederen betyr IKTbevilgningen at saksbehandlingsløsningene for domstolene kan baseres
på en bærekraftig felles plattform som
utgår fra dagens saksbehandlingssystem, Lovisa. – Dette vil bedre imøtekomme
både faglige og teknologiske utfordringer med hensyn til feilsituasjoner,
brukskvalitet, støtteverktøy, elektro-
nisk samhandling, rettsinformasjon,
rapportering og mer, sier han. – Hva blir følgen av denne oppgraderingen? – Det bil betyr enklere tilpasning
til lovendringer i tvistelov, straffelov,
skiftelov og jordskiftelov, enklere vedlikehold og drift av løsningene, bedre
brukervennlighet og enklere tilgang
på nyttig statistikk for media og samfunnet forøvrig. Juristkontakt 8 • 2013
23
Departement med lønnede
praksisplasser for jusstudenter
Finansdepartementet
kaster seg inn i kampen
om talentene.
Caroline C. Christiansen var
den første praksisstudenten
i Skattelov­avdelingen
i Finansdepartementet.
Hun var der i fire uker.
Det er konkurranse
om de beste kandidatene
24
Juristkontakt 8 • 2013
Betalte traineeship for jusstudenter
har tradisjonelt vært advokatkontorenes domene, men fra i høst tilbyr også
Finansdepartementet praksisplasser. – Mange blir overrasket over å høre
at Finansdepartementet har over
hundre jurister. Skattelovavdelingen
er faktisk den største juristavdelingen i
departementsfellesskapet, med rundt
70 jurister. I Finansmarkedsavdelingen
er rundt to av tre er jurister, sier leder
av juridisk seksjon i Finansmarkeds­
avdelingen, Erling Rikheim, til
Juristkontakt. Det er de to avdelingene som fra i
høst av tilbyr tre trainee-ships til jusstudenter med gode karakterer. – Ordningen har vært etterspurt av
studentene i flere år. Endelig er det i
gang. Fagfeltet til Finansmarkeds­
avdelingen er jo blitt særlig dagsaktuelt nå etter finanskrisen, med blant
annet nytt regelverk for banker og
oppfølging av pensjonsreformen, sier
Rikheim. Den nye praktikantordningen har
fire til seks ukers varighet, og vil skje
både i høst- og vårsemesteret. Ifølge
departementet trenger ikke studentene å ha kjennskap til skatte- og
avgiftsrett når de søker. Finans­
departementet har til nå deltatt i en
ordning i regi av Det juridiske fakultet
i Oslo der studenter kan få fire ukers
praksisplass hos arbeidsgivere som
valgfag, men tildeling av slike plasser
har foregått ved loddtrekning. Nå er
ordningen lønnet og plassene søkes
direkte. – Vi ønsker å rekruttere de flinkeste
juristene, og den nye praktikantordningen gir oss mulighet til å vise gode
kandidater hvor bra arbeidsplass
Finansdepartementet er. Det er god
konkurranse om de beste kandidatene,
og vi håper at bedre kjennskap til
Finansdepartementet blant studentene
vil friste flere gode kandidater til å søke
på jobb hos oss etter studiet. Å øke tallet på godt kvalifiserte søkere ved ordinære stillingsutlysninger er en målsetting for ordningen, sier Rikheim. Fadderordning
Skattelovavdelingen jobber med skatteforvaltnings- og innkrevingsregler,
nærings- og kapitalbeskatning, personog selskapsbeskatning og indirekte
skatt og skatteavtaler med andre stater.
Finansmarkedsavdeling har ansvar for
departementets arbeid med saker som
gjelder finansmarkedene og finansinstitusjonene, blant annet regelverk
knyttet til finansmarkedet, sm for
bank, finansiering, forsikring, pensjon,
betalingsformidling, børs og verdipapirhandel, eiendomsmegling, regnskap
og revisjon. Avdelingen håndterer også
spørsmål om forholdet til Norges
Bank etter sentralbankloven.
Ifølge departementet vil de praktikantene som kommer inn i programmet bli tildelt fadder og jobbe med å
utrede ulike juridiske problemstillinger. Lønn er på lønnstrinn 35, for tiden
28 300 kroner per måned. Aktuelle
kandidater må ha fullført 3. studieår
med gode eksamensresultater. I første
søkerunde er det kommet inn 60 søknader på de tre plassene. – Vi tar også løpende imot søknader for praktikantplassene våren 2014,
sier Rikheim.
Arne Fliflet gir seg
som sivilombudsmann
Sivilombudsmann Arne Fliflet har
varslet det nye Stortinget om at han
ønsker avløsning. Etter over 20 år i
embetet går han av ved nyttår. Da
Juristkontakt intervjuet Fliflet i
august, uttalte han at han trivdes med
oppgaven og var villig til å ta en ny
periode hvis Stortinget ønsket det.
Men nå har han altså ombestemt seg.
– Jeg synes det var et riktig tidspunkt å gå av på. Nå kan et nytt storting finne en etterfølger. Jeg synes 23
år er nok og har lyst til å gjøre andre
ting, sier Fliflet til Aftenposten.
En ny ombudsmann vil få flere
utfordringer: Da Juristkontakt skrev
om Sivilombudsmannen i august, var
det i forbindelse med en arbeidsmiljøundersøkelse gjennomført i våres,
som avdekket kritikk mot institusjonens ledelse. De ansatte etterlyste en
Arne Fliflet gir seg som sivilombuds­
mann etter 23 år (Foto: Stig Weston)
klarere og mer uttalt visjon og en mer
”moderne fortolkning av ombudsmannens rolle”. Fliflet sa den gang at man
var i gang med å legge nye planer og
strategier for å gjøre institusjonen mer
relevant og slagkraftig.
– Når vi nå skal forme institusjonen
for fremtiden, må vi se med friske
øyne på hvordan den er bygget opp,
hvordan våre arbeidsprosesser er og
om de er tilpasset vår tid, sa Fliflet til
Juristkontakt.
De ansatte utrykte i undersøkelsen
Juristkontakt omtalte misnøye med
uklare signaler og prioriteringer. De
ønsket også større takhøyde i organisasjonen.
Fliflet har sittet som sivilombudsmann siden 1990.
– Det har vært 23 interessante år i
et veldig spennende verv. Jeg har fått
et svært godt innblikk i offentlig forvaltning, sier Fliflet til Aftenposten, og
trekker frem spørsmål om offentlighet
og innsyn som noe av det mest spennende i årene som ombudsmann. Krever svar om sikkerhet fra NAV og DA
I brev til henholdsvis Domstoladmi­
nistrasjonen og NAV spør Juristfor­
bundet hva som gjøres med sikkerheten for de ansatte i rettsvesenet og i
NAV.
I brevet vises det til flere alvorlige
hendelser på arbeidsplasser i offentlig
forvaltning.
– Ved en domstol har flere dommere mottatt trusler rettet mot dem
selv og deres familie En dommer har
endog mistet hjemmet sitt i brann. I
denne saken er det bl.a. reist siktelse
etter straffeloven §132 a. Ved en
annen tingrett er en kvinnelig politiadvokat blitt angrepet av en tiltalt i tingretten, heter det i brevet til
Domstoladministrasjonen, undertegnet av president Curt A. Lier.
Når det gjelder NAV, skriver Lier:
– Vi har blant annet opplevd et
tragisk dødsfall, samt hørt om flere
tilfeller
av
trusler
og
vold.
Juristforbundet ser meget alvorlig på
disse hendelsene.
Juristforbundet har tre spørsmål
i brevene:
• Hvilke rutiner og hva slags sikringstiltak er iverksatt for å unngå
denne typen av alvorlige hendelser?
• Skyldtes de inntrufne hendelser
rutinesvikt, eller mener man at
rettens aktører/de ansatte må
finne seg i å risikere liv og helse?
• Hva gjøres av evalueringsarbeid og
forbedringstiltak for å forhindre at
slike situasjoner oppstår igjen?
Juristkontakt 8 • 2013
25
Jusstudenter
Nordåsvannet ligger stille og blank under
kongefamiliens vakre slott Gamlehaugen,
mens åtte roere fra Justitia Roklubb ror
hardt og mål­rettet denne idylliske ­
oktoberdagen.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
26
Juristkontakt 8 • 2013
ror i takt
Juristkontakt 8 • 2013
27
Jusstudentene i Justitia Roklubb tilbringer studiedagen på lesesalen, men kvelden på fjorden. Da kjører de sammen
i minibusser fra fakultetet i sentrum til Fana roklubb ved Nordåsvannet.
Åtte årer treffer vannet hardt og rytmisk mens niendemann på båten,
jusstudent Sofie Bærulfsen, sitter
foran som ”cox” og passer takten. Roing er den største studentidretten på Det juridiske fakultet i Bergen.
Jusstudentene i Bergens juridiske
roklubb trener hardt foran norgesmesterskapet hver mai, men ikke for å
vinne. Det handler bare om å slå
Handelshøyskolen. Snart må imidlertid de åtte, og
resten av Justitia roklubb, mest kjent
som Bergens juridiske roklubb, legge
inn årene for vinteren. For ingen vet
hvilken dag som blir den siste før vinden overtar på Nordåsvannet og det
ikke lenger er mulig å legge ut fra Fana
roklubb. Da må Bergensroerne trekke
inn for vinteren og trene på romaskiner
mens de venter på at isen skal gå. En
lang vinter med is kan være kritisk for
28
Juristkontakt 8 • 2013
roklubbens trening, særlig fordi årets
store konkurranse alltid går av stabelen
i begynnelsen av mai.
– I våres gikk det to uker over påske
før isen endelig gikk. Da var det
bare knappe fire uker igjen til regattaen, forteller klubbsjef Jon Magnus
Hellevik, jusstudent på tredjeåret. Med regattaen menes norgesmesterskapet i studentroing, et arrangement som alltid finner sted på
Nordåsvannet. Da møtes NTNU,
Norges Handelshøyskole, jussen og
medisin i Bergen, de norske
medisinstudentene i Polen og
Sjøkrigsskolen i Oslo til dyst.
Sjøkrigsskolen stiller kun i herreklassen, de andre i begge klasser. Det raskeste laget til å ro 1650 meter vinner. – Det viktige i regattaen er ikke å
vinne, men å slå NHH, sier Hellevik,
og sikter til Handelshøyskolen.
– Det er kanskje litt som Oxford og
Cambridge. Rivaliseringen altså. Ikke
nivået. Vi er nok dessverre milevidt fra
nivået på engelske og amerikanske
universitetslag, men det er jo på en
måte de som er idealet, sier han og
viser til tradisjonen fra britiske eliteuniversiteter og spesielt roregattaene
på Themsen, der lag fra Cambridge og
Oxford har møttes til dyst hvert år
siden 1856. Som barn så han selv studentkappløpet på Themsen. – Da tenkte jeg at det var altfor
tungt å begynne med, ler han. Regatta og julebord
Jusstudentene Ole Jørgen Bekkedal og
Maria Louise Hallandvik er treningsansvarlige for henholdsvis gutte- og
jentelaget. 40 av Bergens-roerne er
jenter - mot 20 gutter. Gruppa ble
etablert i 2006 og er i dag den største
Victoria Selmer og Nicolai Herlofson sitter nærmest cox-en i robåten.
foreningen i Bergens jusstudenters
sportsliv. Roklubben er til og med
større en fotballgruppa.
– Hvorfor roing?
– Jeg ville gjøre noe nytt og spennende, svarer Ole Jørgen Bekkedal.
– Det er bra trening, og dessuten
trenger man ikke ha masse forhåndskunnskap for å være god i det, som for
eksempel med håndball, sier Sofie
Bærulfsen. Nicolai Herlofson valgte roklubben for kombinasjonen av god trening
og å være ”den mest klassiske universitetssporten”, som dyrkes på steder
som Oxford og Yale.
Johan Holmen sier, halvt i spøk, at
roing ble valget fordi det er det eneste
man kan gjøre om man er for tung til
løping.
Påstanden faller litt på sin egen
urimelighet, for Holmen har deltatt
på en av verdens hardeste rokonkur-
Vi rodde forbi
Troldhaugen mens
sola gikk opp og spilte
Griegs morgenstemning
over cox-boksen.
Stort vakrere blir
det jo ikke
ranser; Red Bull Xrow i Sveits, som
også krever at man løper. For i tillegg
til roing flere timer i strekk, skal
deltakerne i Xrow også løpe flere
kilometer fra vann til vann mens
man bærer den tunge båten over
hodet. – Guttene trente hele sommeren,
løp med sandsekker på ryggen og lå i
hardtrening helt opp til finalen, sier
Maria Hallandvik.
Likevel kom de på sisteplass.
– X-bow var nok litt ambisiøst for
et studentlag. Det var uansett ikke for
pokalen, men for treningen. Juridisk
fakultet i Bergen er ikke sted folk studerer for å ro. Det er et sted folk ror for
å studere. Og ha det gøy. Klubben er
like mye kjent for det sosiale, og det er
en av grunnene til at jeg liker å bruke
så mye tid på det, foruten treningen i
seg selv, sier Hallandvik. Det sosiale holdes oppe av tradisjonene. Den ene tradisjonen er regattaen. En annen er julebordet, som i år
finner sted på Salsa bar & grill, med
pinnekjøtt. Dertil kommer også den
mer uformelle ”Alumni-regattaen”.
Der ror nåværende roklubbmedlemmer mot et lag av tidligere klubbmedlemmer som nå er ferdigutdannede
jurister og advokater.
Juristkontakt 8 • 2013
29
Hvis ikke roerne går i land ganske samtidig kan den smale båten velte, selv ved brygga.
I år vant veteranene mot studentene i herreklassen, mens studentene
vant i dameklassen.
Bankettuniformen
– Etter regattaen er det grilling og
påfølgende bankett, forklarer Hellevik.
Der stiller herrene i klubbens selvvalgte bankettuniform; beige bukser,
hvit skjorte, blå blazer og blå og hvitstripede slips.
– Det var en stor debatt om buksene skulle være grå eller beige, halvveis spøker Hellevik.
Damene stiller i svarte kjoler og
klubbens pin. Og etter NM-regattaen i
mai møter de i samme tøy. Da kommer
NTNU-studentene i sine grønne bukser
og blazere med gule slips, og
Sjøkrigsskolen stiller i sine marineuniformer.
– Sjøkrigsskolen vinner kanskje
alltid?
30
Juristkontakt 8 • 2013
– Nei, faktisk ikke, enda de har
roing som valgfag på skolen. Det er
NTNU som vinner. De vinner alltid.
De er helt rå, de ror i sin egen divisjon.
Det er ingen vits å sikte mot å slå dem.
Det som gjelder, er å bli best i Bergen,
sier Maria.
Justitia Roklubb har ikke profesjonelle trenere. De trener seg selv.
– De som er mer erfarne leser seg
opp, ser på You Tube og lærer av feil vi
har gjort og retter opp, forklarer Jon
Magnus.
En av de største feilene man kan
gjøre er å ”fiske”. Det betyr å ikke klare
å få åren raskt nok opp av vannet når
man ror i takt. Da slår åren inn i brystkassen med en voldsom kraft, og noen
kan da dyttes av båten eller miste grepet - og dermed senke takten. Fiske er
som selvmål i fotball.
– Jeg fisket faktisk to ganger under
forrige regatta, men heldigvis klarte
jeg på et vis å dra det i land slik at jeg
ikke mistet åren, sier Maria.
For de trener hardt. I alle fall før
regattaen i mai. I år sverget herrelaget
nærmest en ed på å trene seks dager i
uken fra påske til 10. mai, pluss styrketrening og alkoholforbud.
– Det siste var kanskje litt ambisiøst, men det gikk, ler Hellevik.
Morgenstemning
Vanligvis, utenom regattasesongen, er
det to-tre treningsøkter på romaskin
hver uke om vinteren og to treninger
på vannet hver uka om høsten og
våren. Jenter og gutter trener hver for
seg. En del gutter driver styrketrening
ved siden av, mens en del jenter driver
såkalt Bootcamp-trening på treningssentre; intensivtrening.
– I tillegg kommer felles løpetreninger, for eksempel opp Fløyen eller
Isdalen, sier Maria.
Så snart isen har gått om våren begynner jusstudentene å ro, men når isen kommer må de trekke inn til romaskinene.
Maria og Jon Magnus forteller at
det først og fremst er lårmuskler og
kondisen som trenes ved roing.
– Jeg merker treningen på rygg og
mage, ikke skuldrene. Det ser ut som
roere bruker skuldre på under roing,
det er på bare slutten av det store
taket. Beina gjør den egentlige jobben,
sier Jon Magnus.
– Så man får det i beina, altså. Men
jusstudenter har det vel egentlig i
hodet. Er det noen sammenheng mellom roing og jus?
– Det kan bli mye potensiell erstatningsrett ved skader da, spøker Jon
Magnus.
– Men det er bra med trening for å
lese, sier han.
– Det er en annen ting man lærer
av roing, og det handler om samarbeid.
I en båt er man tvunget til å samarbeide konstant. Du kan aldri slappe av
i båten. Hvis én i båten svikter, blir det
Ro-gloser
Cox: Person med ansvar for å styre båten, motiverer roerne og påser at alle
ror korrekt, blant annet ved å skrike «ja!» i hver «catch». Catch: Øyeblikket når åren går i vannet og man tar taket.
Full åredekning: Når årene ligger rett under vannoverflaten, rett før man
starter taket.
Skværing: I det årene snus fra vertikalt i vann, til horisontalt, tilbake til vertikalt.
Stroke-side: De fire med årene ut til høyre. «Stroke» er roer nummer 8,
som sitter rett foran coxen. Bow-side: De fire med årene ut til venstre.
ubalanse, og da er det vanskelig å ro
videre. Det lærer en disiplin, sier
Maria.
– Også får en naturopplevelser
med på kjøpet. Jeg husker spesielt da
vi var ute på en trening klokken syv
om morgenen. Det var vindstille og vi
var så tidlig ute av vi rakk soloppgangen. Vi rodde forbi Edvard Griegs
gamle hjem Troldhaugen mens sola
gikk opp, og vi spilte Griegs morgenstemning over cox-boksen. Stort
vakrere blir det jo ikke, sier hun.
Juristkontakt 8 • 2013
31
Rettssikkerhetskonferansen
– Rettighetstenkningen for den
Asbjørn Kjønstad mottok
Rettssikkerhetsprisen under
en konferanse i Oslo
Av Ole-Martin Gangnes
Den årlige Rettssikkerhetskonfe­
ransen, arrangert av Juristforbundet,
ble holdt i Gamle Logen i Oslo
i midten av oktober. Vinner av
Rettssikkerhets­prisen, Asbjørn Kjønstad,
fikk utdelt prisen av jurymedlem og
advokat Pål W. Lorentzen. Lorentzen
trakk fram Kjønstads årelange innsats
innen trygde-, sosial- og helserett.
– Oppgavene jeg har hatt har vært
en belønning nok, men det er hyggelig
når andre setter pris på arbeidet ditt,
sa Kjønstad.
Han holdt foredraget ”Rettslig­
gjøring av velferdsstaten” i forbindelse
med prismottakelsen – der han foretok
en historisk gjennomgang av utviklingen av den norske velferdsstaten.
– Velferdsstaten var ferdig utbygd i
1970. Deretter gikk man inn i en
periode med rettsliggjøring av den, sa
Kjønstad.
Han pekte også på forskjellen
mellom rettighetstenkning og mål/
middel tenkning i forbindelse med
helse og velferdsrett.
– Vi ser at rettighetstenkningen for
den enkelte er blitt svekket. ”Arbeids­
linjen” har kommet sterkere inn.
I et intervju i forrige utgave av
Juristkontakt utdypet han;
– Folk har ikke lenger klare rettigheter til for eksempel uførepensjon.
De skal først forsøke arbeidstrening,
attføring, arbeidsavklaringspenger, i
det uendelige nærmest, og da blir det
ofte avslag som er vanskelig å etter-
32
Juristkontakt 8 • 2013
Asbjørn Kjønstad holdt foredrag om velferdsstaten.
prøve. Det finnes rettigheter som har
gått tapt i den nye typen lovgivning.
Tro uten kunnskap
Kjønstad etterlyste også mer kunnskap
i forbindelse med store reformer.
– Trosoppfatninger er ofte grunnlaget velferdsreformer, mer enn viten.
– Jeg er skeptisk til store reformer.
Det puttes inn så mange elementer at
de blir vanskelige å evaluere. Dessuten
er man i gang med nye reformer før
man i det hele tatt rekker å evaluere
den forrige.
Når det gjelder pensjon, pekte han
på at feltet i dag er blitt svært komplisert.
– Det tok meg et halvt år å finne ut
av det. Og jeg kunne litt om dette fra
før. Sånn går det når lovteksten ble
nærmest noe man skulle slenge på helt
på slutten – etter pensjonsforliket.
Kjønstad snakket også om den
omfattende rettsliggjøringen på helsefeltet.
– Den utviklingen ble drevet av
pasientforeninger, rettsvitenskapen og
domstolene. Det er fra årtusenskiftet
lovgiver har overtatt.
Men han advarte mot innføringen
av stadig flere bestemmelser som viser
til kost/nytte-vurderinger.
– Hvor mye skal man for eksempel
investere i behandlingstiltak for at en
kreftpasient skal få forlenget levetiden
med ett år eller få smerter vesentlig
redusert i sitt siste leveår? Hvor går
smertegrensen for den enkelte pasient,
og hvor går den økonomiske grensen for
samfunnet? Jeg vil ta avstand fra at rene
kronemessige utregninger skal komme i
stedet for formuleringene i dagens lovgivning, hvor økonomiske forhold bare
er ett av flere momenter i en skjønnsmessig helhetsvurdering, sa Kjønstad.
Slipper politisk belastning
På konferansen deltok også barneombud Anne Lindboe, professor Jan
Fridthjof Bernt, professor Inga Bostad,
president i Juristforbundet Curt A.
Lier, forfatter Knut Faldbakken og
Gro Lindstad, leder for Forum for
Kvinner og Utviklingsspørsmål.
enkelte er blitt svekket
Kjønstad fikk pris og diplom.
Inga Bolstad.
Jan Fridthjof Bernt.
Barneombudet etterlyste blant
annet et bedre akuttilbud for barn som
har vært utsatt for vold og overgrep i et
foredrag om barns rettssikkerhet.
Professor Jan Fridthjof Bernt holdt
et foredrag om rettssikkerhet og innvandringspolitikk, og mente at det er et gap
mellom lovens krav til forsvarlig
behandling av saker - og praksis i UNE.
– Interne retningslinjer legger
begrensninger på hvor grundig man
kan gå inn i sakene, sa han og viste til
at dette ikke var holdbar praksis og at
det går utover rettssikkerheten.
Han kom også inn på at Høyeste­
retts vekting ”innvandringspolitiske
hensyn” og karakteriserte det som
”lovgiverlojalitet”.
– Problemet er at Høyesterett tolker loven på en måte som det politiske
flertallet kanskje ønsker, men som det
ikke sies noe om i lovteksten.
Han spurte hvem som egentlig har
ansvaret for norsk asyl og innvandringspolitikk.
– Er det politisk styring uten politisk ansvar? UNE skal være et redskap
for regjeringens politikk, men man
slipper den politiske belastningen.
Dette er en enestående konstruksjon,
sa Bernt.
Advisor Communisafe
Sikker digital dokumentutveksling
telefon: 33 48 43 00
e-post: [email protected] · www.advisor.no
Juristkontakt 8 • 2013
33
De som er gitt tillitt
Tillitsvalgte jurister på kurs
Hva motiverer jurister som
tar verv som tillitsvalg på
arbeidsplassen sin?
Vi har spurt syv jurister
om hva ­rollen betyr for dem
og hvorfor de har tatt
den på seg. Av Henrik Pryser Libell
34
Juristkontakt 8 • 2013
– De lokale tillitsvalgte er vår viktigste
ressurs, sier forhandlingsleder i
Juristforbundet, Rikke Ringsrød.
– Mange av dem som melder seg til
vervene, gjør det i utgangspunktet ut
fra pliktfølelse og et ønske om å vise
ansvar for fellesskapet. Det handler
både om å vokte de ansattes rettigheter, og om å legge til rette for gode
omstillinger og gode vilkår, sier
Ringsrød til Juristkontakt.
– Men selv om ønsket om å bidra
ofte er motivet, forteller mange at de
blir overrasket over hvor mye det gir
dem faglig og personlig. De får innsyn
i hvordan virksomheten drives og
mange får styreerfaring. De får organisasjonstrening og vi ser at for mange
tillitsvalgte blir erfaringen karrierefremmende.
Også Mette Sofie Kjølsrød, fagsjef
for forhandling og tariff i Jurist­
forbundet, legger vekt på tillitsvalgtrollen.
– De er det viktigste bindeleddet
mellom arbeidsgiver og ansatte. Blant
viktige oppgaver er rollene de har i
lokale lønnsforhandlingsspørsmål, tilpasningsavtaler, personalreglement,
lokal lønnspolitikk og andre lokale
avtaler og spørsmål som angår arbeidsmiljøet, sier hun.
Ifølge Kjølsrød er den gjennomsnittlige tiden en tillitsvalgt sitter to
eller tre år. Få tillitsvalgte har vervet på
heltid.
– Vi skulle gjerne hatt noe større
stabilitet i tillitsvalgtapparatet. Det tar
tid å forstå og vite hvordan arbeidsgiver handler og tenker og det tar tid å
bygge opp tillit, sier Kjølsrød.
Får se hele virksomheten
Varatillitsvalgt Nafisa
Ahmad, jurist i Pasientskade­
nemnda. Ansatt siden 2012,
tillitsvalgt siden 2013
– Som tillitsvalgt får man se hva som
beveger seg i hele virksomhet. Man
lærer å kommunisere, forhandle og å
være talsperson for andre. Jeg ser på
det som spennende læring.
– Rollen innebærer
å være talsperson,
megle der det oppstår konflikter og
være samarbeidspartner overfor ledelsen
og andre tillitsvalgtgrupper. Jeg har for eksempel deltatt i
samarbeidsmøte der tema har vært alt
fra en sak om hvordan legge til rette
for en ansatt med allergi til hvordan vi
skal innrette oss foran en større oms-
Jeg ser på det som
spennende læring
tilling når nemnda går over til nytt
saksbehandlingssystem.
– Å ha tillitsvalgte er den mest hensiktsmessige måten å ordne samarbeidet mellom ansatte og ledelse på. Det
ville være umulig om alle gikk i hvert
sitt møte med direktør og verneombud,
og det er bedre for de ansattes rettigheter at én eller noen utvalgte personer
får den ekspertisen og treningen som
trengs for å tale på vegne av alle.
Arbeidsretts-, forhandlings- og tillitsvalgtkursene gir kompetanse.
Ønsker å påvirke arbeidshverdagen
Varatillitsvalgt Inger-Helene
Søgnen, jurist i NAV Innkre­
ving. Ansatt siden 2008, til­
litsvalgt siden 2013
– Jeg ville være med å jobbe for at
utdanning skal telle for lønna og for
gode arbeidsforhold. Som tillitsvalgt
kan man påvirke arbeidshverdagen,
bidra til å fremme et bra arbeidsmiljø
og være med å skape gode økonomiske
rammer for arbeidstakerne.
– Hos oss har
hovedtillitsvalgt
og
varatillitsvalgt i Jurist­
forbundet også de
samme vervene i
Akademikerne – og
Akademikerne stiller
med en representant i tilsettingsrådet,
deltar i ansettelsesprosesser og i medbestemmelsesapparatet (MBA). Fore­
løpig har jeg vært innom to ansettelsessaker og deltatt på et utvidet
MBA-møte. En viktig del av vervet er å
delta i lønnsforhandlingene.
Utdanning skal telle
for lønna
– Som tillitsvalgt skal man sikre
medlemmenes rettigheter og interesser på arbeidsplassen, både i det daglige, under lønnsforhandlinger og dersom det skulle oppstå spesielle
situasjoner. Som tillitsvalgt hjelper
man også enkeltmedlemmer hvis det
oppstår en konfliktsituasjon. Men det
handler ikke bare om konflikter, men
også om samarbeid og forhandlinger.
Hadde erfaring fra tilsettingsråd
Tillitsvalgt Hanne Eie
Sudland, rådgiver i UDI Opp­
holdsavdelingen. Ansatt siden
2008, tillitsvalgt siden 2013
– Jeg hadde ikke tenkt på å stille som
tillitsvalgt, men ble spurt av valgkomiteen. Tidligere erfaring fra tilsettingsråd hadde gitt mersmak og i den tiden
jeg har vært tillitsvalgt har jeg innsett
at man får veldig mye innblikk i organisasjon gjennom vervet. – Vervet innebærer
blant annet å sitte i
Arbeidsmiljøutvalget.
I min korte tid har vi
jobbet mye med en
omorganisering
i
Oppholdsavdelingen.
Formålet er å få servicearbeidet mer
inkorporert med saksbehandlingsarbeidet. Servicearbeidet består av kontakten ut mot søkerne. Men hvordan
skal det gjøres og skal saksbehandlere
svare på alle slags spørsmål eller skal
det deles inn etter felt som asyl, gjenforening og statsborgerskap? Skal det
arbeids i turnus, i så fall hvilke turnuser? Det er mange meninger om dette
på Oppholdsavdelingen.
– Rollen er viktig fordi det er så
mange som ikke gir uttrykk for det de
mener overfor ledelsen, selv om det er
mange som har meninger om hvordan
man skal ha det på jobb. Det blir i
stedet mye snakking internt overfor
kolleger. Man trenger en stemme som
tør å si det til ledelsen. Man trenger en stemme som tør å si det til ledelsen
Juristkontakt 8 • 2013
35
Ta tak i utfordringer
Hovedtillitsvalgt Stephan
Torp, seniorrådgiver i Politi­
avdelingen i Justisdeparte­
mentet. Ansatt siden 2003,
tillitsvalgt siden 2012
– Jeg har jobbet i departementet i mer
enn ti år, og sett en del utvikling og
utfordringer på arbeidsplassen vår fra
de ansattes side. Det er utfordringer
jeg er opptatt av å være med å påvirke.
Etter bomben i 2011 hadde jeg i tre
måneder oppgaven med å gå inn i
Høyblokka og hente ut personlige
gjenstander for folk. Det gjorde at jeg
ble kjent med mange og det vekket
Det koker i både emosjonelle
og faglige spørsmål
kanskje litt av interessen min for å være
talsmann.
– Når man er tillitsvalgt representer man
de ansattes syn og
interesser, på alt fra lønn til garasjeplasser og ulike standpunkter til omstillinger
og omorganiseringer. Jeg har selv ledererfaring fra Tolldirektoratet og som
visepolitimester i Tyskland, og som
ansattes representant er oppgaven også
å få en god dialog med ledelsen. Jeg har
blant annet ledet lønnsforhandlinger
hos oss og sitter i innstillingsrådet. Jeg
har også vært involvert i endringsprogrammet som fikk på plass ny virksom-
hetsstrategi. For øyeblikket jobbes det
med HR-strategien. Når man tegner
nytt organisasjonskart er folk opptatt av
hvilke oppgaver de får, hvem de får som
sjef og hvem de får som kollega. Det
koker i både emosjonelle og faglige
spørsmål, og vi ønsker for eksempel å
avklare om avdelinger omorganiseres
med et faglig hensyn eller bare for å
omplassere en eller flere ledere. – Femti prosent av den våkne tiden
vår brukes på arbeidsplassen, derfor er
det viktig å legge til rette for et godt
miljø på arbeidsplassen. Det er viktig at
ting fungerer og at ansatte føler seg ivaretatt. Arbeidsplasser må ha en arena for
å diskutere hvordan det skal gjøres.
Vi har i lang tid hatt
en lønnskamp for
et generelt løft
Støtte i tøff arbeidshverdag
Leder for Statsadvokatenes
forening Geir Evanger,
advokat ved Oslo stats­
advokatembeter og Det
nasjonale statsadvokat­
embetet. Ansatt siden 2004,
tillitsvalgt siden 2013
– Det var nødvendig at noen tok rollen, hos oss var det vanskelig å få noen
til å ta på seg lederrollen denne gang.
Det er en betydelig tilleggsbelastning,
og de fleste statsadvokater har veldig mye
å gjøre. Jeg sa ja etter
en helhetsvurdering,
blant annet fordi det
er viktig at en arbeidsplass har tillitsvalgte.
Jeg kom fra ingen tillitsvalgterfaring
rett til lederrollen.
– En del av vervet går på kontakt
med riksadvokaten i konkrete spørsmål, spesielt i forhold til lønn. Vi har i
lang tid hatt en lønnskamp for å få et
generelt løft. Vervet er spesielt tidkrevende i perioder, blant annet i septem-
ber og oktober i forbindelse med
lokale forhandlinger, dersom det er
noe å forhandle om lokalt. Det kommer jo an på om det er satt av en pott
i sentraloppgjøret, eventuelt om
arbeidsgiver har spyttet inn noe selv,
som det kan forhandles om.
– Jeg har ikke vært så interessert i
fagforeningsarbeid, men jeg ser jo nå at
vi har en viktig rolle både i forhold til
lønn, men også det å følge opp og støtte
de mange statsadvokatene som har det
tøft nok som det er. Vi tar mål av oss for
å være på banen for å støtte opp om
arbeidssituasjonen så godt vi kan.
Magasinet for hele jus-Norge
Neste utgave av Juristkontakt kommer 4. desember
Annonsefrist 22. november
Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180 eller på e-post: [email protected]
36
Juristkontakt 8 • 2013
Juristenes plass blant andre faggrupper
Tillitsvalgt Øyvind Bore, jurist i
Sjøfartsdirektoratet. Ansatt
siden 2010, tillitsvalgt siden
2011.
– Som tillitsvalgt får man innsikt i virksomheten totalt og være med å påvirke
avgjørelser. I direktoratet har vi faggrupper som er større enn oss, blant annet
sivilingeniører, nautikere og annet skipsoperativt personell. Jeg er opptatt av
juristenes kår og plass i organisasjonen. – Som tillitsvalgt
sitter man i medbestemmelsesapparatet,
hvor det avholdes
månedlige møter med
de øvrige organisasjonene og ledelsen. Der
får man mye informasjon, og det
avholdes drøftinger og forhandlinger. En sak jeg har vært involvert i, er
arbeidet direktoratet gjør med såkalt
«Alternativ karrierevei», det vil si hvordan man kan utvikle et lengre karriereløp innenfor samme arbeidsplass. Opptatt av rettigheter
Ansattrepresentant i styret Ida
Kjensli, jurist i Statens sivil­
rettsforvaltning. Ansatt siden
2011, tillitsvalgt siden 2013
– Som jurist er man opptatt av å ta
vare på rettigheter, i dette tilfelle rettigheter som ansatte har på en arbeidsplass. Jeg stilte til valg til fordi det virket spennende å jobbe opp mot
ledelsen og delta i de større prosessene. Det er mange saker det
ikke er lett å fronte alene
– Uten en talsperson og representant, måtte hver jurist forhandle på
egne vegne. Det er mange saker det
som enkeltindivid ikke er så lett å
fronte alene. Derfor er det viktig at
noen tar konfrontasjonene og diskusjonene på vegne av alle. I lønnsforhandlinger har dessuten vi som organiserer juristene ofte et annet syn enn
mange av de andre forbundene.
Det er en fordel at det finnes
ansatte som brenner for dette
– Mens Jurist­
forbundets styreleder
har
vervet
som
hovedtillitsvalgt
og
har ansvar for blant
annet lønnsforhandlinger og arbeidet opp
mot ledelsen, er min rolle å sitte i
virksomhetens styre, hvor det tas opp
saker som angår våre medlemmer. Blant tema som har vært oppe, er
bruk av midlertidige ansettelser, reisevilkår og opprykksregler, det vil si hva
som kreves for at en ansatt rykker opp.
I den diskusjonen mener vi at det ikke
bare er antall år en er ansatt som teller,
men også måten en løser oppgaver på,
innsatsen og kompetansen.
– Rollen er viktig fordi det er ikke
alle ansatte som har samme forutsetning
for å ta kampene med ledelsen om disse
temaene. Det er en fordel at det finnes
ansatte som brenner litt for dette, som
setter seg inn i sakene og sier det de
ansatte mener – på vegne av alle. Juristkontakt 8 • 2013
37
– Har blitt stuerent å si at
jussen har politisk funksjon
40 år etter oppstarten av
Rettspolitisk Forening og
Kritisk Juss, mener jus­
professor Kristian Andenæs
at deres viktigste bidrag har
vært å synliggjøre at jus også
er politikk.
Av Henrik Pryser Libell
– Da Kritisk Juss oppstod på 70-tallet
var det en langvarig tradisjon for å se
på jus som noe apolitisk, sier jusprofessor Kristian Andenæs ved Institutt
for kriminologi og rettssosiologi.
Professoren har levd et langt liv
med kritisk jus-bevegelsen, siden han
blant annet sammen med Nils Kristian
Sundby og Gunnar de Capua startet
opp Rettspolitisk Forening og tidsskriftet Kritisk Juss høsten 1973 og
våren 1974. Mye av foreningen tok
utgangspunkt i miljøet rundt rettshjelporganisasjonen Juss-Buss.
– Jeg tror kritisk juss-bevegelsen
har betydd mye både for utviklingen
av den rettsvitenskapelige forskningen, det juridiske miljøet i Norge,
juridisk praksis og lovgivningen, sier
professoren til Juristkontakt, i dag 40
år etter bevegelsen ble stiftet.
Andenæs ledet Juss-Buss i 20 år,
frem til 2009.
– Den kritiske tenkingen er i dag en
naturlig del av jussen. Det er blitt stuerent å være kritisk jurist og det er
blitt stuerent å si at jussen har politisk
funksjon, det er rett og slett blitt uttalt
politikk at jussen har politisk funksjon,
38
Juristkontakt 8 • 2013
på godt og vondt, sier den forhenværende jus-aktivisten.
Mange ville kalle Rettspolitisk
Forening et ”sektiåtter-fenomen” og et
produkt av radikaliseringsbølgen blant
norske studenter på 1970-tallet.
Andenæs minner om hvordan diskusjonslandskapet om politikk blant
jurister så ut før denne radikale bølgen.
– I 1963 mente historikeren Seip at
jussen var sterkt politisert. Den gang
var det jusprofessor Johs. Andenæs
som tok til motmæle, og hele det juri-
diske establishmentet den gang var
nok enig med ham: ingen ville ha på
seg at jussen var politisk. Det er nå
endret, mener Kristian Andenæs.
– I dag er det de færreste som vil
komme på å si at domstolene ikke har
politiske funksjoner. Vi har bidratt og
etterlater noen varige avtrykk, det er
det ingen tvil om. Kritisk juss, sammen
med den radikale kriminalpolitikken
som kom med KROM, røsket opp i en
justisforvaltning som i stor grad var
overlatt til fagfolkene, og som ikke
Forvaltningen kan nok være langsom,
men jeg tror det hadde betydning at den
ble befolket også av folk med et
annerledes syn på tingene
å kunne se forvaltningen i kortene enn
det var den gang, mener han;
– Jeg føler vi har fått en forvaltning
med et mer åpent syn på tingene, og
jurister i forvaltningen som er flinkere
til å jobbe med andre faggrupper enn
bare egne. Det er også blitt en større
vektlegging av bakenforliggende samfunnsmessige forhold og en forvaltning som er blitt mer åpent politisert
på godt og vondt.
Startet over en pils
– Vi har bidratt og etterlater
noen varige avtrykk, det er det
ingen tvil om, sier Kristian Andenæs.
vedkom politikerne. Det har bidratt til
å sette søkelys på generell urettferdighet, og fokus på den manglende rettssikkerheten, ikke minst for utsatte
grupper, både i forvaltningen og i
domstolene. Det er også blitt vanligere
Juristkontakt møter Andenæs på hans
hjørnekontor ved Det juridiske fakultet i Oslo, på St. Olavs plass, der han
holder til mellom vegger dekket fra
gulv til tak med bøker, rapporter,
dokumenter og tidsskrifter. Mye av
Rettspolitisk
forenings
historie
befinner seg her, og det startet uformelt med et par halvlitere pils blant
noen av de første Juss-Bussmedlemmene, etter at organisasjonen
ble dannet 1971.
– Vi hadde vært på plenumsmøte i
Juss-Buss, og var en gjeng som satt på
Restaurant Larsen i Sørkedalsveien,
forteller Andenæs.
– Noen snakket om at vi trengte en
forening når vi var ferdig med jussen,
slik at vi blant annet kunne fortsette
diskusjonen om de tema vi hadde vært
opptatt av i studiet. Noen så professor
Thomas Mathiesen utenfor vinduet,
gikk ut og fikk ham med inn. Han
hadde akkurat skrevet bok om ”pressgruppe og samfunnsstruktur”, og slik
gikk det til at vi hadde med en ekspert
på strategier for fagpolitisk arbeid,
sammen med en mengde engasjerte
sjeler, sier han.
Formelt ble Rettspolitisk Forening
stiftet 6. juni 1974. Det var på den
tiden stor overlapping mellom
miljøene rundt Juss-Buss, KROM
(Kriminalpolitisk
reform)
og
Rettspolitisk
Forening,
forteller
Andenæs. For disse, som for mange
studentforeninger, var muligheten for
”kupp” fra AKP alltid en fare.
– Alle organisasjoner på venstresiden på den tiden opplevde problemer
med at det var rivninger mellom
AKPml-ere og det man kanskje kan
kalle SV-ere, samt andre involverte.
Mange organisasjoner ble så og si ødelagt innenfra av rivningene, blant annet
flere solidaritetsbevegelser. Rivningene
var der også i Juss-Buss, KROM og
Rettspolitisk forening, men alle disse
klarte seg godt gjennom perioden uten
alvorlige sår, mener Andenæs.
Etter 1970-tallet mener han
foreningen gikk over i en annen fase.
– Det var mindre aktivisme, men
tanken bak kritisk juss-bevegelsen
begynte å bli godt etablert i rettsvitenskapelig forskning. Bladet hadde fått
en etablert status og fler og fler fra
bevegelsen trådte inn i arbeidslivet og
preget utviklingen. Mange advokater
med bakgrunn fra Kritisk Juss drev
aktivt med jus for utsatte grupper.
Folk med bakgrunn fra Kritisk Juss tok
jobb i forvaltningen, sier han.
– Forvaltningen kan nok være
langsom, men jeg tror det hadde
betydning at den ble befolket også av
folk med et annerledes syn på tingene,
sier han.
Satte unge radikale
Etterhvert ble forening og blad tatt
over av yngre krefter.
– Hva tenker du om de som har
kommet etter din egen generasjon i
foreningen?
Juristkontakt 8 • 2013
39
Den første utgaven av tidsskriftet
Kritisk Juss.
– Det å være radikal er noe helt
annet i dag enn for 40 år siden. Det er
noe mer rolig, nærmest satt over det
meste sammenliknet med 1970-tallet,
men samtidig er det blitt, der det før
var aktivister, mange som er mer
reflektert og med mer solid fundament for sine holdninger.
– Sier du at det å være radikal på
1970-tallet bare var en mote i tida?
– Det er nok lett å si noe slikt i
ettertid. Men nei, det var solide, bakenforliggende forutsetninger som
radikaliserte oss, min generasjon. For
noen ga det seg uttrykk i et dypt og
varig engasjement, for andre ble det
som en døgnflue. Jeg tror det også var
avhengig av hvor man begynte å jobb.
Det er kanskje ikke så lett å holde på
sine kritiske og radikale standpunkter
hvis du jobber på et forretningsadvokatfirma på Aker Brygge som hvis du
jobber i akademia eller med rettshjelp
til utsatte grupper.
– Hva skiller dagens Kritisk Juss og
Rettspolitisk Forening fra 70-tallets?
– På en måte så er det grunnleggende likheter, men samfunnet har
endret seg kolossalt. Det har blant
annet kommet en betydningsfull
internasjonal dimensjon. Internas­
jonale menneskerettigheter setter et
nytt fokus på mange ting. Innvandring
er også kommet til og blitt sentralt. Da
jeg jobbet i Juss-Buss bestod forløperen til det som i dag er
Utlendingdirektoratet bare av en jurist
som var sjef og en kontordame, sier
han, og legger til miljøvern blant nye
tema.
– Irak-krigen har ikke hatt samme
effekt på senere generasjoner slik
Vietnamkrigen hadde?
– Senere kriger har ikke hatt den
samme effekt. Vietnam gjorde oss i
Vesten klar over mange ting vi ikke
hadde sett til da. Vietnamkrigen vekket opp et sovende samfunn, men
siden den gang har ikke søvnen vært
like dyp, og selvtilfredsheten med oss
selv som samfunn har ikke vært like
stor, mener professoren.
Radikal kanal for jurister
Tidsskriftet Kritisk Juss
ble etablert samtidig med
Rettspolitisk Forening i 1974.
Blant tidligere redaktører er
den senere filmregissøren
Karin Julsrud, advokat Helge
Lockner, ekspedisjonssjef
Knut Brofoss, advokat
Kai Frobøse Moss, jus­
professor Hans Petter
Graver, lag­dommer
Mary-Ann Hedlund
og tingrettsdommer
Knut Erik Strøm.
40
Juristkontakt 8 • 2013
Juristkontakt har spurt to redaktører om
hvilken rolle Kritisk Juss har spilt og
spiller fire tiår etter etableringen:
Hans Petter Graver,
jusprofessor
– Kritisk Juss var viktig som et forum
for alternative perspektiver på retten
og jussen. Den ga unge jurister og jusstudenter med interesse for skriving
mulighet for å boltre og utvikle seg
med fagkritikk. Etter hvert er den blitt
en viktig kanal for rettspolitiske
artikler. Da tidsskriftet ble startet var
det ingen steder hvor man kunne
publisere slike ting.
Knut Erik Strøm, dommer
– Kritisk Juss betød meget for meg i de
årene jeg selv satt i redaksjonen. Dette
var de første årene mine som jurist
etter eksamen, og heftet og arbeidet
med dette har nok vært formende for
hvordan jeg har oppfattet min rolle
som jurist og helt frem til i dag.
Deretter har nok graden jeg har fulgt
med i det som skrives vært langsomt
avtagende, men jeg synes det er grunn
til å være stolt av at dette «sekstiåtter-fenomenet”. Det har greid å følge
med i tiden, og også i dag er det i full
drift. I dagens politiske klima er nok
gjennomslaget for kritisk rettslig
arbeide mindre, men heftet nettopp
derfor viktigere, fordi det idet er langt
færre steder hvor kritiske tanker av
denne typen fremmes og drøftes.
Jurist-sekstiåtternes «gullalder» er forbi
Hans Petter Graver mener
sekstiåtternes gullalder som
dominerende kraft i jussen
var over for ti år siden.
Ukesavisa Morgenbladet skrev i oktober om hvordan ”sekstiåttertenkning”
i tre tiår har dominert mange deler av
universitetet. Sekstiåtterhistoriker Tor
Egli Førland sier til avisen at sekstiåttergenerasjonen har hatt mer konkret
innflytelse på fag som sosiologi, sosialantropologi, kriminologi, historie og
til dels psykologi og pedagogikk, der
mange sekstiåttere har endt opp som
professorer og forfattere av pensumet,
mens «avtrykkene av dem er mye
mindre innenfor helsevesenet, forsvaret og jussen”. Dekan ved juridisk fakultet ved
Universitetet i Oslo, Hans Petter
Graver mener imidlertid ikke sekstiåtternes rolle i jussen skal bagatelliseres.
Han ”opplever at sekstiåtterne har
hatt
stor
innflytelse
både
i
Justisdepartementet, i Høyesterett og
hos regjeringsadvokaten – i tillegg til
innenfor akademia”. Ifølge Graver
”dominerte de det juridiske etablissementet i Norge frem til for ti år siden,
da de hadde sitt høydepunkt”.
– Det offentlige juridiske miljøet
har veldig lenge vært dominert av en
markedsskeptisk tilnærming, som har
fortsatt nesten helt til vår tid, sier
dekanen, og trekker fram EU-skepsis
som et eksempel, men legger til at ”nå
taper staten saker i Høyesterett som
jeg ikke tror de ville tapt for ti år
siden”, blant annet rederibeskatningsdommen.
Arven
Graver sier til avisen at skillet mellom
høyre- og venstretenkning nå er borte,
at jussen har slått ut i en generell rettighetstenkning, selv om den dreier
seg mer mot høyre enn før.
Morgenbladet omtaler organisasjonene Juss-Buss og Rettspolitisk
Forening og fremveksten av kvinnerett, velferdsrett og fremmedrett som
deler av ”arven” fra denne generasjonen.
På Gravers ”liste” over prominente
sekstiåttere står blant annet Ingse
– Det offentlige juridiske miljøet har
veldig lenge vært dominert av en
markedsskeptisk tilnærming, som
har fortsatt nesten helt til vår tid, sier
Hans Petter Graver.
Stabell, Bård Tønder, Ketil Lund, Lars
Oftedal Broch, Kirsti Coward, Kristian
Andenæs, Inge Lorange Backer,
Asbjørn Kjønstad, Jon Bing, Erik Boe,
Hans
Christian
Bugge,
Nils
Butenschøn, Ståle Eskeland, Hedda
Giertsen, Anne Robbestad og KnutErich Papendorf.
Forventninger og vern
– når blir en forventning berettiget?
Profesjonsansvaret
•
•
•
•
Mandag 9. desember, Oslo
•
•
•
•
•
Introduksjon av berettigede forventninger.
Når blir berettigede forventninger vernet av Grunnloven? Særlig
om hvilken rolle berettigede forventninger spiller ved tolkningen av
Grunnloven § 97.
EMK P1-1 og berettigede forventninger
Berettigede forventninger i norsk forvaltningsrett med et sideblikk på
europeiske forvaltningsrettsordninger
Berettigede forventninger knyttet til offentligrettslige tillatelser. Nærmere
illustrert ved Høyesteretts plenumsavgjørelse i Voldstad-saken.
Kan bruk av avtaler gi økt vern om forventninger?
Erstatningsrettslig beskyttelse av berettigede forventninger i EU/EØSrettslig sammenheng
Onsdag 20. og torsdag 21. november, Oslo
Dag 1
•
•
Generelt om profesjonsansvaret
Bortfall av profesjonsansvaret ved foreldelse,
for sen reklamasjon og passivitet
Advokatansvaret i praksis
Eiendomsmegleransvaret
Dag 2
•
•
•
•
Ansvaret for ingeniører og arkitekter
Profesjonsansvaret ved investeringsrådning
Generelt om revisoransvaret – Aktsomhetsnormen; Den rettslige
standarden god revisjonsskikk; Revisors kommunikasjon med
revisjonsklienten og regnskapsbrukerne
Profesjonsansvar og etikk.
Man kan velge å delta kun en av dagene.
www.juskurs.no
Juristenes Utdanningssenter Kristian Augusts g. 9, 0164 Oslo Nytt telefonnummer: 40 00 26 62
Juristkontakt 8 • 2013
41
Min arbeidsplass
Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass.
Barnas
forsvarere
Juristene i Barneombudet
må kunne forklare jus så
også 12-åringer forstår det.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
42
Juristkontakt 8 • 2013
– Barneombudets arbeid ligger et sted
mellom et ”advokatkontor” og forvaltningen, sier jurist Frøydis Heyerdahl
ved Barneombudet.
– Vi får mange enkeltsaker, men
skal i hovedsak jobbe rettspolitisk. Vi
forsøker å påvirke slik at alle som tar
avgjørelser på vegne av barn tar gode
beslutninger og tar hensyn til barns
beste, sier Heyerdahl.
Selv har hun vært ved ombudet i ni
år. Kollegaene Janicke Sæther Olsen
og Hilde Rakvaag har arbeidet ved
ombudet i henholdsvis seks og tre år.
Heyerdahl kom til ombudet fra
Helsedirektoratet og med en mastergrad i menneskerettigheter med vekt
på barns rettigheter. Rakvaag har lang
erfaring fra ulike deler av kommunal
forvaltning, fra Tøyen sosial- og barneverntjeneste til helse- og sosialleder i
Vega kommune. Sæther Olsen kom til
jobben med bakgrunn som jurist i
Lærerforbundet, advokat i advokatfirmaet Raugland og kommuneadvokat i
Nittedal.
– Jobbskiftene mine har vært en
slags vandring i ønske om å kunne
gjøre noe for de svakeste, sier Sæther
Olsen.
Ønsker du å fortelle om
din arbeidsplass?
Kontakt [email protected]
– Først tenkte jeg at det var arbeidstakerne i arbeidslivet. Så lærte jeg litt
mer om det, og tenkte at det kanskje
heller var borgerne og det offentlige
som trengte styrking. Etter et par år, og
særlig etter grundigere kjennskap til
Barnekonvensjonen, skjønte jeg det er
ungene som er en av de viktigste grupper å forsvare. Det er mange som taler
de voksnes interesser, men barns
stemme blir ofte glemt. Å være barns
stemme er vår hovedoppgaver her, sier
Sæther Olsen.
Også Rakvaag synes jobben er
meningsfull.
– Jeg jobbet mange år i førstelinja,
med enkeltsaker og på individnivå. På
et tidspunkt begynte jeg å interessere
meg for rettspolitiske spørsmål. Jeg
fikk etter hvert lyst til å jobbe mer på
systemnivå, sier hun.
For Barneombudet jobber først og
fremst med systemet.
– Vi er et lite kontor og det sier seg
selv at vi kan ikke være enkeltmenneskers advokater. Men vi kan gi råd
og veiledning, også kan vi jobbe
rettspolitisk med å ta opp de emner
som barn forteller de har vanskeligheter med, sier Sæther Olsen.
Å jobbe på systemnivå innebærer
blant annet å gi barneombud Anne
Lindboe, som er lege av utdanning, råd
i rettslige spørsmål og å jobbe med
barns rettigheter på helseområdet,
skoleområdet og andre områder.
– Vi jobber på de fleste rettsområder som har betydning for barn - fra
strafferetten til opplæringsretten og
helseretten, sier Sæther Olsen.
For tiden jobbes det blant annet på
et stort prosjekt om barns møte med
helsevesenet.
– Vi ser at myndighetene, i alle fall
etter en stund, fremmer lovforslag
som harmonerer med de forslag vi
kommer med.
Hun nevner regjeringens forslag
om delt bevisbyrde i mobbesaker som
et eksempel.
– Vi mente det måtte være
omvendt bevisbyrde i slike saker i
Mange har hørt av
en lærer eller en voksen
at de kan bestemme når de
er 12 år, men det kommer
jo an på flere forhold
2009. Nå er myndighetene i det minste på gli ved å være for delt bevisbyrde, sier Sæther Olsen.
Kontakt med barn
Juristene lister opp saker de har vært
involvert i de siste årene;
– Vi har lenge satt søkelys på de
negative sidene av at barn kommer i
politiarresten og i fengsel. Vi har jobbet for at barnevernet må varsles av
politiet når barn fengsles eller pågripes, og vi er glad for at det har kommet
skjerpede vilkår for å holde barn i
varetekt. Og når det gjelder
dommeravhør av barn, er det uholdbart at det kan ta uker og måneder før
barn som kan ha vært utsatt for vold
eller overgrep blir avhørt, sier
Heyerdahl.
– I utlendingsretten har vi ivret for
at det som regnes som barnets beste
blir tillagt mer vekt, og når det gjelder
barnefordelingssaker har vi fått gjennomslag for at staten skal dekke utgiftene til sakkyndige i barnefordelingssaker. Vi mener også at barna i større
grad må få mulighet til å bli hørt av
familievernkontorene når foreldre går
fra hverandre, sier Rakvaag.
Nylig foreslo barneombudet, i
samarbeid med barneombudene i alle
nordiske land, et forbud mot å
omskjære barn før de er gamle nok til
å velge det selv.
– Hva er det juridiske dilemmaet i
den saken?
– Ulike menneskerettigheter må
veies opp mot hverandre. Du har
barns rett til medbestemmelse og
integritet over egen kropp, samt deres
Barneombudet
• Faglig autonom og politisk
uavhengig institusjon,
administrativt underlagt
Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet.
• Formål: Tilse at lovgivning
vedrørende barns interesser
etterleves, og at norske
myndigheter følger forpliktelsene i barnekonvensjonen
og foreslå tiltak som kan
styrke barns rettssikkerhet.
• Antall ansatte: 18
• Antall jurister: 2
• Barneomnbudet: Anne
Lindboe
Hva gjorde du før lunsj?
Janicke Sæther Olsen
– Var i Utlendingsnemnda i
forbindelse med helseprosjektet til
Barneombudet og gikk gjennom
saker for å se hvordan UNE
vurderer helseerklæringer om barn.
Hilde Rakvaag
– Diskuterte en pressehenvendelse
om barnevern, svarte på et par
”Spør Barneombudet” - henvendelser fra barn, før jeg besøkte
nyfødtintensivavdelingen ved
Drammen sykehus for å se
nærmere på deres tilbud til
premature og syke nyfødte,
herunder å se hvordan sykehuset
ivaretar barnets rett til samvær med
sine foreldre.
Frøydis Heyerdahl
– Skrev på høringsuttalelse om ny
tilleggsprotokoll til barnekonvensjonen om klagemekanisme for
barn og hadde et møte med barn
som har vært utsatt for vold eller
overgrep som gir råd og innspill til
Barneombudets helseprosjekt.
Juristkontakt 8 • 2013
43
Min arbeidsplass
F.v. Janicke Sæther Olsen, Frøydis Heyerdahl og Hilde Rakvaag.
egen rett til religionsutøvelse opp mot
foreldres rett til å oppdra barn i tråd
med blant annet deres religiøse overbevisning, svarer Heyerdahl.
– Barneombudets arbeid ligger i
skjæringsfeltet mellom jus og politikk.
Vi skal ikke drive med ren politikk,
men vi skal heller ikke bare gulpe opp
hva som er gjeldende rett. I blant er
det vår jobb å sette kontroversielle
emner på agendaen, uten at vi nødvendigvis har en egen konklusjon selv,
sier Sæther Olsen.
Barneombudet behandler ikke
klagesaker, slik som Like­
stillings­
ombudet, Forbrukerombudet og
Sivilombudsmannen. Derimot drives
det informasjonsarbeid overfor barn
om deres rettigheter.
– Barneombudet har daglig kontakt
med barn, blant annet gjennom en
svartjeneste på nettet. Pågangen er stor,
både fra barn selv, foreldre, fagmiljø og
44
Juristkontakt 8 • 2013
andre aktører slik som forskere som har
spørsmål, generelle innspill og vil
melde fra om saker, forteller de tre.
– Hva slags problemer får dere
meldinger om?
– Alt fra mobbing på skolen til
overgrep og vold i familien til spørsmål om samlivsordninger og i hvilken
grad barn kan bestemme selv, forteller
de tre juristene.
Noen tar kontakt for å spørre om
når de selv kan bestemme om de skal
bo hos mor eller far.
– Mange har hørt av en lærer eller
en voksen at de kan bestemme når de
er 12 år, men det kommer jo an på
flere forhold. Da må vi prøve å forklare
dette, uten at det bli for komplisert,
sier Rakvaag.
Barna spør også om avvikling av
ferie og om hvordan de kan endre
samværsavtaler mellom mor og far,
om beslaglegging av mobiltelefoner,
erfaring med politi og pågripelse og
hvem som bestemmer over konfirmasjonspengene eller ukepengene.
– Vi får også henvendelser fra
asylsøkere med avslag på oppholdssøknad som ikke får gå på skole, sier
Sæther Olsen.
Noen saker avvises, som for eksempel spørsmål om skolenedleggelser og
skolebussing.
– Her må vi henvise til tidligere
uttalelser, for nå jobber vi med andre
felt og kan ikke prioritere denne typen
saker. Vi må dessverre avvise eller
henvise veldig mange saker som kommer til oss, sier Rakvaag.
Informasjon barn skjønner
Barneombudet svarer alle. Ofte handler det om å gi råd og veilede videre. At
det er barn som spør, tvinger juristene
til å formulere seg enklere enn man
kan gjøre til voksne. Hjemmesiden
Min arbeidsplass
å lese rapporter om blant annet mobbing uten å kjenne på den smerten
som er der. Men det gjelder å bruke
den smerten som en drivkraft til å
gjøre noe med problemene, svarer
Sæther-Olsen.
Frøydis Heyerdahl og Hilde
Rakvaag er enige.
– Det tøffeste er å se et barn som
har en stor utfordring og så oppleve at
systemet ikke klarer å hjelpe det barnet. Da er vi ofte hjelpeløse, og mange
ganger kjenner vi bare en liten del av
saken. Vi kan for eksempel be
Fylkesmannen om å foreta et tilsyn,
men det er ikke alltid det løser situasjonen, sier Heyerdahl.
– Har dere et råd til andre jurister?
– De må bli flinkere til å sikre at
barn blir hørt, både i enkeltsaker og i
saker der barn er berørt som gruppe.
For jurister som skal snakke med barn,
Foto: Alexander Hagstadius
skal kunne forstås av en 12-åring, også
det som handler om jus.
– Det er en vei å gå fra byråkratisk
språk til det å ha et språk som kommuniserer med barn, forteller Heyerdahl.
– Vi kan ikke svare så nyansert og
presist at barn ikke får handlingskompetanse. Jussen har mange unntak og
skjønnsvurderinger. Vi forsøker å gi
barn enkel informasjon om det de
trenger for å gå videre med sin sak og
om hvordan de kan få hjelp, sier
Rakvaag.
– Hvordan oppleves det å jobbe
med tunge saker som mobbing og vold
mot barn?
– Det er alvorlige saker vi står i,
men det er også givende fordi man
enten kan gi råd som kan hjelpe, eller
på sikt forsøke å gjøre noe med regelverk eller systemsvikt. Det er tøft å se
alvorlige mobbesaker og det er umulig
gjelder det å vite hvilke spørsmål som
skal stilles og når og hvordan det skal
gjøres. Jurister må synliggjøre i sine
beslutninger at de har hørt barn, hvordan dette er gjort og hvordan de har
vektet barnas stemmer. Det ville være
et gigantisk skritt fremover for barns
rettsikkerhet, sier Heyerdahl.
Hun sier dette gjelder både politi,
dommere, advokater, barneverntjeneste og mange andre instanser som
jobber med saker som involverer barn.
– Det handler om å få barnets perspektiv inn i saken. Det er de voksne
som har ansvar for å ta gode avgjørelser
for barna og det gjør de best ved å
snakke med barnet. De må også informere barna underveis om hva som
skjer og forklare hvorfor resultatet ble
som det ble, sier Sæther Olsen.
Kreftforskning nytter!
Nå overlever 2 av 3 som får kreft. Det er dobbelt så mange
som for 50 år siden. Målet er at færre skal få kreft, at flere
skal overleve og bli friske, og at de som må leve med sykdommen skal få det best mulig. Til det trengs mer forskning
og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet.
Arv til Kreftforeningen er unntatt arveavgift. Bidraget
kommer derfor i sin helhet kampen mot kreft til gode. Det
gis også skattefradrag for gaver til Kreftforeningen.
Kreftforeningen forvalter alle testamentariske gaver
til beste for kreftsaken.
Heidi Kiil Blomhoff, professor ved Universitetet i Oslo,
er en av flere hundre forskere som får støtte fra Kreft­
foreningen til sitt forskningsprosjekt.
juristkontakt_halvside_feb13.indd 4
Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, [email protected],
tlf: 07877, kreftforeningen.no
2/8/2013 9:38:49 AM
Juristkontakt 8 • 2013
45
Fagartikkel
Arbeidstakere under den digitale lupen
– Skjerpede krav til arbeidsgivers bruk av opplysninger om ansatte
Arbeidsgivers kontrollmulig­
heter overfor sine ansatte
er i dag svært omfattende.
Ny dom fra Høyesterett inne­
bærer en skjerping i for­
ståelsen av reglene om
­gjenbruk av allerede inn­
hentede opplysninger.
Av advokat Mårten Brandsnes Faret
og adv.fullm. Siv Owing Maanum,
Føyen Advokatfirma DA
Svært mange arbeidstakere bruker elektronisk utstyr og tekniske hjelpemidler
som, over kort eller lang tid, kan samle
opp en enorm mengde informasjon om
dem og hva de gjør til enhver tid.
Ukritisk bruk av tilgjengelig informasjon
kan få alvorlige konsekvenser. Særlig
gjelder dette når arbeidsgiveren ønsker å
få bekreftet eventuelle mistanker om at
arbeidstakeren ikke gjør det han eller
hun skal.
Et slikt eksempel fra arbeidslivet er
behandlet av Høyesterett i januar i år. Et
renovasjonsselskap hadde installert et
GPS system i sine søppelbiler. Formålet
med systemet var å bedre administrasjonen og driften av selskapets oppgaver.
Systemet innebar også en loggføring
over tømmingen av søppeldunker.
Etter noe tid viste det seg at søppelbilene i lange perioder stod parkert til
tross for at de normalt skulle ha vært i
aktivitet. I tillegg ble det registrert at en
ansatt hadde påfallende mye overtid.
Ledelsen sammenlignet da den ansattes
timeliste med den elektroniske tømmingsloggen for den aktuelle bilen. Det
ble oppdaget et uakseptabelt avvik, og
arbeidstakeren ble sagt opp fra sin stilling.
Høyesterett konkluderte med at bruk av
tømmingsloggen og timelistene til å kontrollere om arbeidstakeren hadde misligholdt sin arbeidsplikt, var ulovlig.
46
Juristkontakt 8 • 2013
Advokat Mårten Brandsnes Faret og
advokatfullmektig Siv Owing Maanum
Spørsmål 1:
I hvilke tilfeller kan arbeidsgiver innføre
et kontrolltiltak i virksomheten?
Hovedregelen er at et kontrolltiltak
må ha en saklig begrunnelse, som er
knyttet til virksomhetens forhold.
Kontrolltiltaket kan ikke være en uforholdsmessig ulempe for arbeidstakeren.
Det gjelder også krav om informasjon
overfor arbeidstakerne om kontrolltiltaket, dets formål og varighet mv. Reglene
er hjemlet i arbeidsmiljøloven kapittel 9.
Innhenting av informasjon om
arbeidstakere innebærer som oftest også
en behandling av personopplysninger,
som gjør at spesialreglene i personopplysningsloven regulerer adgangen til
dette ytterligere.
Innføringen av GPS-systemet i renovasjonsselskapets søppelbiler var et slikt
saklig og lovlig kontrolltiltak i virksomheten.
Spørsmål 2:
Hvorfor var renovasjonsselskapets gjenbruk av den innhentede informasjonen
ulovlig?
Arbeidsgiveren handlet på bakgrunn
av et legitimt behov for å avdekke konkrete mistanker om at arbeidstakeren
misligholdt sin arbeidsplikt. Dette ble
ikke ansett som tilstrekkelig til å oppveie
for den ulempen bruken av opplysningene innebar overfor arbeidstakeren.
Normalt kan en arbeidsgiver innhente slik informasjon, så lenge arbeids-
taker har samtykket til det. Problemet i
denne saken var at arbeidstaker kun
hadde samtykket til loggføringen av
tømming av søppeldunker, for det formål å effektivisere driften. Arbeidstaker
hadde ikke blitt informert om at opplysningene skulle brukes til andre formål
enn dette.
Høyesterett kom frem til at formålet
med å kontrollere om arbeidstakeren
hadde misligholdt sin arbeidsplikt var et
annet og uforenlig formål, og dermed i
strid med regelverket.
Høyesteretts dom representerer en
skjerpet forståelse av reglene knyttet til
gjenbruk av innhentede personopplysninger, i forhold til tidligere praksis.
Tilsynsmyndighetene må nå gjennomgå
og muligens endre sin praksis. Tidligere
har man vurdert om den nye bruken var
forenlig med det opprinnelige formålet,
eller ikke. Dersom det ikke var forenlig,
måtte arbeidsgiver ha grunnlag i et av
vilkårene i personopplysningsloven § 8,
for eksempel hjemmel i lov (jf. arbeidsmiljøloven kapittel 9). Høyesterett har
nå konstatert den nye bruken ikke må
være uforenlig med det opprinnelige
formålet for innsamlingen av opplysningene og det må innhentes nytt samtykke.
Det er ikke tilstrekkelig at et av de andre
vilkårene i personopplysningsloven § 8
er oppfylt.
Konsekvensen av dette er at arbeidsgiveren må sørge for å være konsekvent
og formålsrettet i bruken av opplysningene. Eventuelt må man allerede ved
innføringen av kontrolltiltak definere og
informere om formålet, på en slik måte
at en senere bruk vil falle innenfor rammene for det opprinnelige formålet. En
slik endring kan imidlertid oppleves som
en større belastning for arbeidstaker,
ettersom dette kan føre til at arbeidsgivere utvider formålet ved kontrolltiltak.
Dette kan føre til at arbeidstaker i større
grad vil føle seg overvåket i sitt daglige
arbeid og innebære et overtramp mot
den personlige integritet.
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president
Dropp symbolvedtak
i justispolitikken
D
P
D
J
a er en ny regjering på plass, og
den er ikke bare blå, men faktisk
blåblå. Og den har store ambisjoner.
Nå skal det skje endringer, både store
og små, som seg hør og bør når man
får en ny regjering. Ikke minst skal det
satses på justispolitiske tiltak for å
oppnå bedre samfunnsberedskap og
mer effektiv kriminalitetsbekjempelse.
et er flott at den blåblå regjeringen har store justispolitiske
ambisjoner, men historien skremmer.
Justissektoren er full av velmenende
politiske vedtak som aldri er fulgt
opp økonomisk. Nå er det viktig å
bygge opp sektorens legitimitet i
befolkningen ved faktisk å gjennomføre vedtakene. Så får man heller
vedta mindre.
D
et er et betydelig problem av
svært mange, gode justispolitiske vedtak ikke følges opp i praktisk
politikk. Mest alvorlig er innføringen
av ny straffelov. Den ble vedtatt av
Stortinget i 2005, men vil i beste fall
tre i kraft i 2016/2017 – mer enn 10
år etter stortingsvedtaket. Årsaken er
mangelen på IT-systemer og bevilgninger til dette.
E
t lignende eksempel er Stortingets vedtak fra 2007 om at
rettsaker skal dokumenteres gjennom
lyd- og bildeopptak. Dette kan være
av uvurderlig betydning i ankeomgangen eller ved gjenopptakelse, men
seks år etter stortingsvedtaket er det
fortsatt nesten ingen norske rettssaler
som har slikt utstyr. Teknologien er
tilgjengelig, men det er ikke bevilget
penger.
olitiske vedtak som ikke settes ut
i livet eller som det tar evigheter å
iverksette, er ødeleggende for
justissektorens legitimitet i befolkningen. Respekten for lovverket svekkes,
og det slår tilbake på politiet, påtalemyndigheten, domstolene og politikerne.
eg er bekymret for at denne
situasjonen vil vedvare under en ny
regjering. Regjeringserklæringen
inneholder svært mange forslag til
nye justispolitiske tiltak. Mange av
forslagene er svært gode, men skal det
være noe poeng, så fordrer det at det
følger penger med.
D
en nye regjeringen må være
tydelige i sine prioriteringer.
Det som vedtas, må gjennomføres. Så
får regjeringen og Stortinget heller
vedta færre tiltak dersom de ikke
finner de økonomiske ressursene som
er nødvendig.
I
nnenfor tariffpolitikken har
Juristforbundet store forventninger
til den nye regjeringen. Forrige gang
vi hadde en borgelig regjering, hadde
vi forventninger til at den ville gjøre
noe med det foreldede forhandlingssystemet i staten, men ingen ting
skjedde. Den rødgrønne regjeringen
var på sin side altfor redd for å legge
seg ut med LO, til å foreta noen form
for endringer. Derfor er det fortsatt
kun en håndfull personer som sitter i
sentrale forhandlinger og bestemmer
hvordan nesten alle pengene skal
fordeles.
M
an er rett og slett ikke villig til
å ta inn over seg at lønn er et
personalpolitisk virkemiddel som
man i det vesentlige bør overlate til
lokal arbeidsgiver å ha kontrollen
med. Det er ute i virksomhetene man
kjenner sine lokale utfordringer, så
det er der man har de beste forutsetningene for å kunne benytte lønn som
et virkemiddel for å oppnå gode
resultater.
V
åren 2014 er det hovedtariffoppgjør, og da får vi se om en
blåblå regjering er i stand til å gjøre
det tidligere regjeringer ikke har
lykkes med. Nemlig å få på plass et
statlig forhandlingssystem som er
egnet for å møte fremtidens utfordringer. Den som lever, får se.
Curt A. Lier
president i Juristforbundet
Juristkontakt 8 • 2013
47
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Arbeidsmiljøundersøkelser
og lettvinte konsulenter
Ragnhild Bø Raugland,
advokat
Michael Rummelhoff,
advokatfullmektig
48
Juristkontakt 8 • 2013
Juristforbundets medlemmer blir med jevne mellomrom
involvert i arbeidsmiljøundersøkelser på arbeidsplassen.
Undersøkelsene arter seg forskjellig. Noen
favner vidt, og har til siktemål å kartlegge
arbeidsforholdene i virksomheten bredt og
gjentagende over flere år, mens andre kan
være direkte rettet mot et konkret formål. Vår
erfaring er at mange arbeidsmiljøundersøkelser brukes til andre formål enn det de opprinnelig er tenkt for, og da gjerne etter velmenende råd fra konsulenter som vil vise at de
har handlekraft.
En arbeidsmiljøundersøkelse bør forberedes grundig. For alle som er involvert i prosessen bør det være et sentralt spørsmål hva som
er formålet med undersøkelsen. Typiske formål kan være å kartlegge de faktiske forholdene i forkant av en omorganisering, være et
ledd i det systematiske HMS-arbeidet eller en
årlig måling av type medarbeidertilfredshet.
I forberedelsene bør verneombud og tillitsvalgte involveres. Det er på alle stadier i
forbindelse med undersøkelsen muligheter
for å koble inn utenforstående, spesialiserte
konsulenter eller rådgivere. Det bør tidlig i
prosessen være avklart hvilken rolle eksterne
rådgivere skal ha. Uansett hvilken rolle man
har i forberedelsesfasen, bør man ha som
oppgave å gjennomgå hele prosessen knyttet
til undersøkelsen, som kartlegging, anonymitet, taushetsplikt, hvordan informasjonen
skal saksbehandles og hvordan oppfølgningen i etterkant skal gjennomføres. Typiske
eksempler kan være hvilke faglig utvikling
virksomheten har behov for fremover, eller
hvilken veiledning og hvilke tiltak ledelsen
trenger for å lede virksomheten i ønsket retning. Undersøkelsens formål og etterfølgende prosess bør være definert før kartleggingen iverksettes.
Når kartleggingen er gjennomført blant
medarbeiderne, starter jobben med bearbeiding og kanskje en tidkrevende oppfølgning.
Det er her mange konsulenter ofte handler
for raskt. Arbeidsrettslig stilles det et gjennomgående krav om saklighet. Dette retter
seg både mot det faktiske grunnlaget, typisk
manglende tillit, og for den oppfølgende
prosessen.
I forbindelse med bearbeidelsen av innsamlet materiale, vil virksomheten få kartlagt
evt innsigelser/ mangler i arbeidsforholdet
eller i arbeidsmiljøet. For at en innsigelse i
tilbakemeldingene alene skal danne et saklig
grunnlag, må tilbakemeldingene i kartleggingen gjennomgående være gradert i den nedre
del av skalaen. En tilbakemeldingsprosent
gradert i mellomsjiktet, eller en varierende
tilbakemelding, vil sjelden alene kunne hevdes å være saklig grunnlag for en mulig oppsigelse/endring i arbeidsforholdet. Dette gjelder også for manglende tillit. Under enhver
omstendighet må den etterfølgende håndteringen av arbeidstakeren være saklig og fullt
ut forsvarlig. Dette innebærer bla at grunnlaget for en evt kritikk må kunne knyttes til
konkrete forhold og dokumenteres. I en
arbeidskonflikt vil dette for eksempel være
nedlatende uttalelser i en mail eller i et møte.
Skyldes de dårlige tilbakemeldingene i undersøkelsen manglende faglig kompetanse, kan
oppfølgningen være faglig oppdatering. Det
samme gjelder for utvikling av ledere.
Virksomheten må videre følge opp forholdet
i form av skisserte tiltak over tid, evaluering
og fastsatte frister. Først når virksomheten
etter gjentatte forsøk ser at tiltakene ikke
fører til justerte holdninger eller tilstrekkelig
Råd og bistand fra Juristforbundet
faglig kompetanse, kan en iverksette
en endring eller et opphør av arbeidsforholdet. Det er et ledelsesansvar å
ivareta arbeidstakeren i denne prosessen.
Skissert saksgang bør etter vårt syn
følges av alle parter som er involvert i
en arbeidsmiljøundersøkelse. Arbeids­
rettslig hjemles det ingen unntak for
handlekraftige rådgivere uten arbeidsrettslig kompetanse.
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
råd­givning og bistand innenfor arbeidsrettslige
spørsmål. Kommer du som medlem i en vanskelig
situasjon på arbeids­plassen, er det bare å ­kontakte
Juristforbundets advokater.
Kontakt
Sentralbord: 40 00 24 25
E-post: [email protected]
Fagforeninger og rettsikkerhet
for en bedre verden
Vi lever i et land hvis gene­
relle velstand og stabilitet er
båret frem av det forrige
århundres kamp og samar­
beid mellom arbeidslivets
parter, fungerende rettsstat
og demokrati; verdier vårt
forbund holder høyt.
Disse faktorene har, i tillegg til ressursgrunnlaget, vært helt avgjørende for at
vi i Norge har et så godt samfunn som
i dag tas for gitt. Det potensial som
ligger i fagforeningers styrke gjennom
mobilisering i det sivile samfunn kan
spille en avgjørende rolle i utviklingen
av samfunn hvor voldsbruk tradisjonelt har vært veien til makt.
For å sette dette i relieff vil jeg
peke på et par enkelthendelser fra
land i Afrika jeg kjenner hvor fagforeninger har tatt ansvar på vegne av det
sivile samfunn mot maktmisbruk.
Burundi er et lite land i sentral
Afrika som er et av de tetteste befolkede på kontinentet med 358 innbyggere per km2, Norge har 13, og en
befolkning på snaut 10 millioner.
Landet har vært herjet av en lang og
blodig borgerkrig. Når det nye regimet, med bakgrunn fra geriljabevegelsen, tok makten satte de inn pur unge
og knapt nok utdannede jurister fra
sine egne rekker som de øverste dommere i landet. Dette medførte at landets advokat- og juriststand demonstrerte om natten i opptog med lykter
for å «lete etter rettferdigheten». Det
forespeilede «Sannhetstribunalet» og
Juristkontakt 8 • 2013
49
Arbeidslivet
spesialdomstolen for saker med tilknytning til borgerkrigen som sluttet
formelt i 2006 er enda ikke etablert; til
det har nok for mange av de styrende
for mye blod på hendene. Fremdeles
går bødler, ofre og etterlatte om hverandre i de tette lokalmiljøene.
Antakeligvis er ikke denne terrorbalansen en bæredyktig samfunnsutvikling i det lange løp. En advokat i
«Avocats sans frontières» i Burundi
fortalte meg at omkvedet er: I dag
spiser dere, i morgen blir det vår tur…
Guinea er et annet lite land i vest
Afrika, på størrelse med Storbritannia
og med en befolkning på 11 millioner
innbyggere. Landet har nær halvparten av verdens bauxitt(aluminium)
ressurser, en av de beste uutnyttede
jernforekomstene i verden, gull, diamanter og uranforekomster av ukjent
omfang. Til tross for dette er landet et
av verdens fattigste og mest korrupte,
162. plass av 189 iht Transparency
Int.’s liste.
Guinea har nettopp avholdt et
parlamentsvalg som opposisjonen vil
annullere og som et internasjonalt
observatørkorps har rapportert om
vesentlige mangler ved. Det mest
positive ved valget var at det faktisk
50
Juristkontakt 8 • 2013
ble avholdt, etter å ha vært utsatt
nærmere 10 ganger siden det første
demokratiske presidentvalget i 2010.
Hva har så Guinea med fagforeninger å gjøre?
I 2008 var det et militærkupp i
landet hvor de militære ble bejublet
med et håp om at de ville skape orden
i landet og løftet om utstedelse av
nyvalg av president. Etter en stund i
stolen syntes de nye makttagerne at
det egentlig var ganske greit å beholde
makten selv, uten å måtte skrive ut
nyvalg. Dette medførte at fagforeningene i landet iverksatte generalstreik
som tvang de militære lederne i kne og
til å skrive ut nyvalget av president i
2010.
Hva så med landets ressurser? Når
den nyvalgte presidenten overtok landet var Guinea synonymt med korrupsjon og svake institusjoner.
Presidenten uttalte at han hadde
overtatt et land, men ikke en stat. I dag
samarbeider presidenten med African
Governance Initiative (Tony Blair) og
Open Society Foundations (George
Soros) hvor DLA Pipers advokater er
satt på saken med å få kastet lys over
korrupte transaksjonene som har
medført at landets enorme ressurser
plyndres uten at verdiene på noen
måte tilføres det fattige landet. Målet
er å få omstøtt og reforhandlet gruvekonsesjoner som er utstedt på lyssky
vis. Så gjenstår det å se hvordan ressursene fordeles på nytt etter å ha
skaffet seg grepet igjen.
Vår generasjon hevdes å mangle
visjoner, her vi sitter på skuldrene til
den utopi av et samfunn våre forløpere
drømte om, la grunnlaget for og virkeliggjorde. Ingenting kommer av seg
selv.
Når vi sitter her velfødde på oljeberget og foretrekker å fremheve
Juristforbundet som en profesjonsorganisasjon fremfor de fagforeningsmessige aspektene, kan det være nyttig
å heve blikket og anerkjenne en kultur
som søker å sikre en rettmessig
anstendighet for alle.
(Kilder: Le Monde, Jeune Afrique,
Reliefweb international, Wikipedia)
Artikkelforfatteren har tidligere arbeidet
i Afrika og på Balkan for internasjonale
organisasjoner.
Doktorgrader
Juristkontakt presenterer doktorgrader
i samarbeid med de juridiske fakultetene
Universitetet i Oslo
Imran Haider
– Virvar rundt folks inntekter
Risikoen for å få feil vei­ledning
ved NAV er stor, og‑du kan gå
glipp av ­trygdeytelser. Årsaken
er usikkerhet rundt hva som
skal telle som inntekter.
Av Jorunn Kanestrøm (UiO)
– Får du penger fra NAV kan du ikke
uten videre regne med at beregningene
fra NAV er riktige. Du må være kritisk
og dobbeltsjekke. Spør du ett av NAVs
servicesentre om du har rett på en trygdeytelse eller ikke, kan svaret du får godt
være feil.
Dette forteller Imran Haider som
nylig har skrevet doktorgrad om folketrygdlovens inntektsbegreper ved Det
juridiske fakultet, UiO.
– Folk har grunn til å være bekymret i
møte med folketrygdloven og NAV.
Grunnen er at det i lovverket brukes mange
ulike begreper for hva som skal regnes som
inntekter. Dette kan forvirre enhver.
Inntektene dine står sentralt når rettighetene du har til ulike trygdeytelser
og størrelsen på eventuelle utbetalinger
skal beregnes. Men det er i dag flere
titalls begreper i bruk i en og samme lov
for å omtale folks inntekter, forteller
Haider. Han har gått igjennom haugen
av begreper, og ser at det er vanskelig å
finne et felles inntektsbegrep.
Det er for eksempel forskjeller rundt
inntektstyper som overtidsbetaling,
betaling for ekstraarbeid og feriepenger.
Også vanlig lønn kan falle utenfor
enkelte av inntektsbegrepene hvis lønnen er av forbigående karakter.
Bedømmelsen av inntekter fra utlandet
kan også være løst forskjellig. Eksemp­
lene er mange.
Haider stiller i sin avhandling spørsmål
om det er nødvendig å ha så mange ulike
inntektsbegreper i en og samme lov. Han
har analysert samtlige inntektsbegreper og
mener at det burde ha vært fullt mulig å ha
ett felles begrep for inntekter.
– Da den folketrygdloven vi har i dag
ble utformet, var det et klart mål å forenkle tidligere regelverk, da man mente
det var «svært komplisert og lovteknisk
mangelfullt». Det var et poeng at loven
skulle være mulig å forstå for allmennheten. Men det er den ikke på alle
punkter.
– Loven kommuniserer ikke godt
nok med folk flest, og det er ikke bra.
Folketrygdloven er en av hjørnesteinene
i velferdsstaten. Når man da lager en lov
som nærmest er umulig å forstå både for
folk og forvaltning skaper det problemer.
Det er lett å misforstå rettsstillingen sin
hvis man forsøker å finne ut av rettighetene på egen hånd gjennom å lese lovteksten.
– Men nettopp fordi loven er så lite
tilgjengelig er det viktig med veiledning
fra NAV. Men når regelverket er så
komplisert, er det fare for at veiledningen kan bli feil.
God organisering og opplæring kan
hjelpe
NAV har organisert virksomheten slik at
de ulike trygdeytelsene blir håndtert av
forskjellige avdelinger. De ulike avdelingene og de som jobber der har gjerne
god kompetanse på sakene og områdene
de håndterer. Den enkelte saksbehandler
har nok kontroll på sitt felt, men neppe
på områder som vedkommende ikke
arbeider med til daglig, mener Haider.
Problemet er nok størst hos Navs servicesentre.
Ansvarsområdene til servicesentrene
er i hovedsak brukerstøtte og veiledning.
De som jobber der kan få spørsmål om
hele folketrygdloven. For å kunne gi riktig veiledning krever dette mye kunnskap.
Når mange inntektsbegreper
benyttes er det stor risiko for at veiledningen de ansatte gir kan bli feil.
– Personer som kan ha krav på trygdeytelser kan risikere å få beskjed om at så
ikke er tilfelle. Dermed kan personer som
har krav på folketrygdlovens ytelser, la
være å søke. Søker man ikke, får man heller
aldri vite om veiledningen servicekontoret
gav var riktig.
– Jeg håper de ansatte på servicekontorene er så drevne at de ofte sier: Lever
inn en søknad uansett, så vil den bli vurdert.
Haider understreker at god skolering
av de ansatte ved servicekontorene kan
bøte på problemet, men ikke løse det
helt, nettopp på grunn av alle inntektsbegrepene.
Ettersom lovverket er såpass uklart er
det i praksis forvaltningen som utvider
eller strammer inn folks rettigheter, gjennom å tolke inntektsbegrepene vidt eller
smalt. Det har betydning for om du får
avslag på din søknad eller ikke. Haider
påpeker at dette er lovgivers oppgave, og
ikke NAVs.
Haider mener at hensynet til folks
rettssikkerhet tilsier at inntektsbegrepene bør forenkles.
– Fra borgernes ståsted er det hos
NAV de møter problemet, men fra
NAVs ståsted er lovgiveren problemet.
Det er lovgiver som har ansvaret for
utformingen av regelverket. NAV prøver
å gjøre det beste ut av dette, og så har de
et regelverk som er kronglete å forholde
seg til.
Haider foreslår at lovgiver bør ta
utgangspunkt i begrepet «pensjonsgivende inntekt» ved forenkling av dagens
inntektsbegreper. Han peker imidlertid
på at dette begrepet også har svakheter.
– Etter § 3-15 i folketrygdloven
trenger begrepet «pensjonsgivende inntekt» å justeres på flere punkter før det
kan fungere som et felles inntektsbegrep.
Begrepet pensjonsgivende inntekt bygger på skattelovens inntektsbegreper.
Skattelovens løsninger passer ikke nødvendigvis på folketrygdlovens område.
Dette gjelder spesielt for gruppen selvstendig næringsdrivende.
Imran Haider forsvarte sin avhandling
for graden Ph.d: ”Folketrygdlovens
inntekts­
begreper” ved Det juridiske
­fakultet, UiO, 28. august.
Juristkontakt 8 • 2013
51
Juss-Buss kommenterer
Segregering i norske fengsler
D
en nye regjeringen har lagt
fram en regjeringsplattform
der de uttrykker et ønske om
å etablere flere fengsler for utenlandske innsatte som ikke skal tilbake til
det norske samfunnet. Juss-Buss stiller
seg svært kritisk til dette forslaget.
I Høyres partiprogram uttales det
at fengslene skal ha reduserte krav til
fasiliteter. I Fremskrittspartiets partiprogram pekes det på at fengslene skal
ha lavere standard og være uten økonomiske og sosiale ytelser for de innsatte. Begge partiene omtaler utlendinger som en ensartet gruppe.
Hovedargumentet for å opprette
egne fengsler for utenlandske innsatte
er at personer som ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet har andre
behov enn øvrige innsatte. Om staten
lovlig skal kunne forskjellsbehandle
innsatte basert på nasjonalitet, må det
stilles krav til rimelighet og saklighet.
Her må det kreves tydelige retningslinjer for hvem som faktisk kan
tvangsoverføres.
Uttalelsene om at utlendingsfengslene skal ha lavere standard er alarmerende. Innsattes rettigheter under
soning følger av straffegjennomføringsloven. Dersom lovfestede rettigheter ikke skal gjelde for utenlandske
innsatte, må loven endres. En endring
som stiller utenlandske innsatte i en
dårligere situasjon enn andre på grunn
av deres statsborgerskap vil være
ulovlig forskjellsbehandling. Om man
skal tilbakeføres til det norske samfunnet eller et annet lands samfunn er
uten betydning.
Juss-Buss mener i utgangspunktet
at egne fengsler for utlendinger vanskelig kan rettferdiggjøres. Dersom
argumentet om at utenlandske innsatte har et annet rehabiliteringsbehov
fordi de ikke skal tilbake til det norske
samfunnet likevel skal holde mål, må
det stilles strenge krav til at de som
52
Juristkontakt 8 • 2013
tvangsoverføres har et endelig utvisningsvedtak. Videre må det være krav
om at utvisningen er varig.
Den rødgrønne regjeringen har
allerede opprettet en enhet i
Kongsvinger fengsel forbeholdt utenlandske innsatte. Det forelå ingen
klare retningslinjer for hvem som
kunne overføres til enheten. Det ble
heller ikke lagt til rette for offentlig
debatt rundt opprettelsen.
Etter en forespørsel mottok JussBuss et brev fra Kriminalomsorgen. Her
ble det påstått at det er en forutsetning
for overføring at det foreligger utvisningsvedtak. Vi ser imidlertid gjennom
vår praksis at kravet ikke overholdes.
Dette er svært problematisk.
Et utvisningsvedtak innebærer at
du må forlate landet. For å fatte et
vedtak om utvisning må det foreligge
kvalifisert brudd på utlendingsloven
eller straffeloven. I tillegg er det krav
om at utvisningen ikke vil være et
uforholdsmessig tiltak. I forholdsmessighetsvurderingen veies lovbruddets
alvor opp mot utlendingens tilknytning til riket.
En utvisning innebærer et innreiseforbud. Dette kan være varig eller tidsbegrenset. Et tidsbegrenset vedtak settes til to eller fem år. Dette innebærer
at mange av de som utvises har en
berettiget forventning om å kunne
komme tilbake til Norge. I brevet fra
Kriminalomsorgen om Kongsvinger
fengsel ble det påpekt at lengden på
innreiseforbudet ikke skulle være et
relevant moment for tvangsoverføring.
Alle som er utvist med et tidsbegrenset innreiseforbud har dermed
mulighet til å komme tilbake til
Norge. At dette ikke er et moment for
tvangsoverføring til Kongsvinger fengsel er i strid med det påståtte formålet
med opprettelsen.
De utenlandske innsatte utgjør
både de som har levd hele sitt liv i
Norge, og de som knapt har oppholdt
seg en dag i landet. Noen har permanent oppholdstillatelse. Andre har
ikke oppholdsgrunnlag i det hele tatt.
Mange utlendinger som soner i norske
fengsler skal tilbake til det norske
samfunnet når de har sonet ferdig. Det
er problematisk at regjeringspartiene
ikke er bevisste på hvilken gruppe
personer de sikter til i sine partiprogram.
Om utlendingsenheten i Kong­
svinger skal videreføres, og nye fengsler for utlendinger skal opprettes, er
det behov for en klargjøring av hva
vilkårene for tvangsoverføring skal
være. Vilkårene kan ikke være diskriminerende. Deretter må vilkårene
selvfølgelig overholdes i praksis.
Overfor utenlandske innsatte vil
det være en usaklig og urimelig forskjellsbehandling å bli plassert i et eget
fengsel med lavere standard, og å bli
fratatt lovfestede rettigheter. Dette er
diskriminering. Særlig overfor de innsatte uten endelig utvisningsvedtak og
varig innreiseforbud vil slik forskjellsbehandling være diskriminerende.
Hege Aakre, Juss-Buss
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Etikk
”
Advokater som inkluderer en tanke om
rettferdighet i sitt arbeid fremstår som intet
mindre enn en skade for rettsprosessen
Den blinde sonen – svar til Erik Keiserud
Av Gunn Kathrine Stangvik
Lederen av Advokatforenin­
gen, Erik Keiserud uttaler i
sitt svar til undertegnede i
Juristkontakt nr. 6/2013, at
verken rettferdighet eller
rettferdighetsvurderinger har
noe å gjøre i en advokats
hverdag.
Bakgrunnen er mitt spørsmål om en
etisk retningslinje om at jurister ”skal
etterstrebe et rettferdig resultat”, er
uforenlig med de advokatetiske reglers
punkt 1.2., om å ivareta klientens
interesser.
To ganger i innlegget uttaler
Keiserud et kategorisk ”Nei”, hvorpå
henholdsvis rettferdighet og rettferdighetsvurderinger generelt henvises til å
ligge
under
lovgivers
oppgave.
”Rettferdighet er interessant når man
utformer lover og strafferammer,” slår
han fast.
”Hva er rettferdighet?” spør
Keiserud. ”Hvem sin opplevelse av
rettferdighet er det Stangvik mener
skal ligge til grunn for advokatens
innsats og argumentasjon?”.
Lederen av Advokatforeningen
legger ut på landeveien med den
enkelte advokats rettferdighetssans i
Hvor er nyansene?
– Advokatbransjen har beveget seg
stadig lengre bort fra idealet om
­uavhengighet og ikke minst, en rolle
også som rettens og rettferdighetens
tjener, skriver Gunn Kathrine ­Stangvik.
førersetet og bekymrer seg stort for
dens etterprøvbarhet, før det henvises
til bevisfremleggelsesplikten og det
kontradiktoriske prinsipp som tilstrekkelig grunnlag for ”juridisk riktige
resultater”. Advokater som inkluderer
en tanke om rettferdighet i sitt arbeid
fremstår som intet mindre enn en
skade for rettsprosessen i Keiseruds
univers. Slike advokater medfører at
dommeren risikerer å ”bli ansvarlig for
grove justismord”.
Makan! Keiseruds retorikk kjenner
ingen etiske grenser.
Det har selvsagt ikke vært min intensjon, slik Keiserud legger til grunn, at
enhver advokat skal måle ethvert
bevis eller lignende opp mot sin egen
oppfatning av et rettferdig resultat og
eventuelt dolke klienten i ryggen ved
prosessens slutt, fordi advokaten da
har en ”følelse” av hva som er et rettferdig resultat.
Det er likevel nyanser i dette. Det
vil være veivalg, også under en prosess,
der hensyn til rettferdige resultater vil
kunne påvirke hvilke råd som eventuelt gis. Størst praktisk betydning tror
jeg imidlertid en etisk retningslinje om
å bidra til rettferdige resultater ville
kunne hatt som veiledende i forkant
av en eventuell prosess, og ikke minst
generelt, i forbindelse med advokatens
øvrige gjerning. Ikke minst med hensyn til om man skal påta seg et oppdrag
overhodet.
Etter min oppfatning er det derfor
oppsiktsvekkende uttalelser lederen i
Advokatforeningen kommer med i
sitt innlegg, selv om det bekrefter det
jeg lenge har ment; at advokatbransjen
har beveget seg stadig lengre bort fra
idealet om uavhengighet og ikke
minst, en rolle også som rettens og
rettferdighetens tjener.
Keiseruds tilnærming til rett­
ferdighet og rettferdighetsvurderinger
bekymrer meg. De baserer seg etter
Juristkontakt 8 • 2013
53
Meninger | Fag | Debatt
min oppfatning på en altfor snever
tolkning av advokatens rolle i et samfunnsmessig perspektiv. I tillegg har
den kontekst oppgaven med å ivareta
klientens interesse står i forhold til i de
advokatetiske regler, nemlig advokatens egne interesser og andre utenforliggende hensyn, forsvunnet ut i periferien. Det at advokaten må balansere sin
yrkesutøvelse, herunder oppgaven med
å ivareta klientens interesser (les:
ønsker), opp mot andre aktverdige
formål synes rett og slett glemt.
Viktige og dels avgjørende veivalg
tas kontinuerlig i en advokats hverdag.
Avveininger av ulike og dels motstridende hensyn foretas ofte. Manglende
åpenhet om de etiske dilemmaene, og
særlig skråsikkerhet om løsningene og
ikke minst en avskjæring av viktig
debatt, kan hindre hensiktsmessig og
nødvendig refleksjon rundt egen
yrkesutøvelse i et større perspektiv. I
verste fall bidrar advokatene til å
undergrave sin posisjon.
Advokatens lette lodd?
For Keiserud er imidlertid advokaten
kun ”en av flere aktører i en rettspro-
sess” hvis jobb er å ”gi dommeren
trygghet for at alt som taler sin klients
sak, er kjent og forstått av dommeren
– når dommeren avgjør hva som er et
juridisk riktig resultat”.
Dersom det hele er så enkelt som
Keiserud tilsynelatende legger til grunn,
er det da lenger behov for advokater?
Slik jeg oppfatter Keiserud, reduseres det å være advokat til en teknisk
slaveøvelse. Lite vitner om en sentral
rolle i en rettsstat.
Jussen eksisterer ikke i et vakuum
I en kronikk i Juristkontakt nr.
5/2010, om juss, etikk og rettferdighet, skrev jeg at ”aktørene spiller også
en rolle. Jussen blir ikke mer rettferdig
enn dens aktører.”
At retten må ta opp i seg andre hensyn enn det rent materielle bekreftes av
prof. dr. Juris Hans Petter Graver, dekan
ved Juridisk fakultet i Oslo, i hans bok,
”Hva er RETT”, utgitt i 2011.
På side 16 står det:
”Det er viktig å skille rett og moral.
Samtidig er det viktig å problematisere når det er umoralsk å være med
på å finne grensene for det lovlige. Det
er ikke ulovlig, men det er heller ikke
galt om de som er med på det får både
dårlig samvittighet og nedsatt sosialt
omdømme. Det er etter min mening
for lettvint å la de som legger til rette
for umoral slippe med at de bare er
teknikere som gjør en jobb ut fra faglige forutsetninger.”
I bokens kapittel 8, om ”Dydene og
den gode jurist”, drøftes betydningen
også av advokatens karakteregenskaper. Måtehold, visdom, mot og rettferdighet - alle disse dydene vurderes
som viktige for å bli en god jurist.
Det går an å inkludere et samfunnsansvar i sin yrkesutøvelse som
advokat, uten at dette trenger å gå på
bekostning av advokatens oppgave
med å ivareta klientens interesse
innenfor lovens rammer i de saker
advokaten påtar seg.
Først med et grunnleggende etisk
utgangspunkt bygges den enkelte
advokats sanne troverdighet og til sist
også advokatstandens generelle, rettslige legitimitet.
DA
Domstoladministrasjonen og korrektiv
Av lagdommer Mats Stensrud, Frostating lagmannsrett
Domstoladministrasjonen har
fått ny justisminister, ny styre­
leder og ny direktør. DA for­
tjener både ros og ris. Vi har
opplevd barnesykdommer, og
nå går DA inn i tenårene, som
erfaringsmessig medfører
pubertetsproblemer. Selv­
kritikk er bra, men ikke nok.
54
Juristkontakt 8 • 2013
Justisminister Grete Faremo foreslo at
det opprettes et tilsyn for å fange opp
varsler om kritikkverdige forhold i
organisasjonen. DA har motsatt seg
dette på det sterkeste i en uttalelse 26.
september 2013.
Tidvis kan man forundres og
­fortvile over prioriteringer, ressursbruk
og forskjellsbehandling. Gjennom­
arbeidete forslag fra Dommer­
foreningen faller på stengrunn. DAs
styre står last og brast med direksjonen.
Man har heller ikke greid å tydeliggjøre domstolene som den tredje
statsmakt og DA som et forvaltningsorgan. Når direktøren opptrer i media,
tror mange at han er domstolenes
justitiarius. Og når jeg presenterer
meg som dommer, blir jeg ofte møtt
med: Aha, du jobber i Domstol­
administrasjonen.
DA som motor for administrative
oppgaver og systemutvikler spiser seg
stadig inn i den dømmende virksom-
”
Gjennomarbeidete
forslag fra Dommer­
foreningen faller på
stengrunn. DAs styre
står last og brast med
direksjonen
Meninger | Fag | Debatt
– La oss heller få et slagkraftig råd for DA, med fem respekterte dommere utpekt av standen selv,
skriver lagdommer Mats Stensrud.
het. Forbildet er tilsynelatende de
store forvaltningsbedriftene og dommere som arbeider som tjenestemenn
– gjør funksjonærjobben selv. I
datasystemet Lovisa er dommere og
funksjonærer sidestilt som ”saksbehandlere”. Tidligere lå det yrkesstolthet i å vite hva loven sier. Nå er
kunsten å finne den riktige malen med
de minimalistiske frasene. Nær sagt alt
skal registreres og rapporteres, og deretter analyseres oppad vegger og
nedad stolper av DA. Hva er gevinsten? Budskapet i budsjettet for domstolene 2014 er ”mindre til drift”.
Ja, justisminister Anders Anundsen, vi
trenger korrektiv. Men ikke et nytt
apparat som bruker to år på å utrede
klager fra allmennheten – løst og fast,
og kanskje konkluderer med et femlinjers gjesp i pressen.
La oss heller få et slagkraftig råd for
DA, med fem respekterte dommere
utpekt av standen selv. Fem uavhen-
gige dommere på deltid og en sekretær.
Det må ikke bli en altomfattende
kontrollkomité eller en postkasse for
hvermansen. Heller en vekker og
inspirator.
Rådet bør selv bestemme hvilke
spørsmål det skal ta opp, men gjerne
etter innspill fra dommere og samfunnsdebatten. Jeg ser for meg et
knippe dyktige kolleger med autoritet
som gir kortfattede uttalelser om
aktuelle spørsmål – både kritikk og
konstruktive forslag.
Gjør det enkelt – uten detaljerte
saksbehandlingsregler. Rådet må få
innsyn i, og rett til å stille spørsmål til,
DAs virksomhet. Men ellers bør det
selv få fastsette sin arbeidsmåte.
Oppgavene bør konsentreres om:
• Å synliggjøre og styrke domstolene
i samfunnet, herunder selvstendigheten og uavhengigheten.
• Å fremme kvalitet i dommernes
arbeid.
• Å avbyråkratisere hverdagen, slik
at dommerne kan konsentrere seg
om det de egentlig skal
• holde seg faglig ajour, sette seg inn
i sakene, mekle og dømme.
• Påse at DA lojalt arbeider for den
tredje statsmakt med dens verdier
og idealer.
Etter at rådet har fremsatt kritikk eller
forslag, må DA gi svar, raskt og reelt.
Og når det gjelder kontroll med de
enkelte ansatte i DA: Skill behandlingen av dommernes sidegjøremål og
disiplinærsaker fra DA. Etabler et
uavhengig sekretariat. Utvid mandatene til å omfatte tjenestemennenes
sidegjøremål og klager mot dem. Det
er ikke til å komme forbi at kritikkverdige forhold hos DA skader domstolenes renommé.
Juristkontakt 8 • 2013
55
Juristforbundet og Juristenes Utdanningssenter innbyr til
Juristenes Fagdager 2013
18.–19. november 2013
Rica Park Hotel Sandefjord
Påmeldingsfrist 21. oktober 2013
Målgruppe: Særlig rettet mot jurister/
advokater i offentlig sektor, men åpent for
alle interesserte
Rettssikkerheten
i forvaltningen under press
• Faglig integritet under politisk styring
• Domstollignende forvaltningsorganer
• Jus og etikk i forvaltningen
På årets Juristenes Fagdager møter du bl.a:
Professor dr. juris Eivind Smith
Riksrevisor Jørgen Kosmo
Senior manager Christina Aar, Ernst & Young AS
Fylkesnemndsleder Geir Kjell Andersland
Leder i Trygderetten Knut Brofoss
Advokat Thea Totland
Professor dr. juris Frederik Zimmer
Ekspedisjonssjef Amund Noss,
Finansdepartementet
President Curt A. Lier, Juristforbundet
Kommuneadvokat Hanne Harlem, Oslo
Forfatter og filosof Einar Øverenget
•
•
•
Hvilken mulighet har jurister i offentlig sektor til
å oppfylle summen av de mange og til dels
motstridende krav som lov, budsjettvedtak og
«signaler» stiller til forvaltningsapparatet?
Kan «automatisering» som middel til å holde
saksmengden i sjakk, ivareta grunnleggende krav
til rettssikkerhet?
•
Hvem kontrollerer forvaltningsapparatet i de
alminnelige domstolene relative fravær?
Den som fastholder faglig begrunnede krav til
rettslig korrekt adferd, opptrer i virkeligheten på
demokratiets vegne. Men hvordan kan hensyn til
faglighet og demokrati ivaretas i en hverdag som ofte
er preget av skiftende politiske forventninger og krav?
Program og påmelding på www.jus.no
Juristenes
Utdanningssenter
Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus, har nærare 12.000 tilsette som har som mål å gi best mogleg behandling og pleie til pasientane våre. Kvart år behandlar vi nesten 600.000 pasientar
og bidreg i utdanninga av eit par tusen helsearbeidarar. Forsking er ei viktig oppgåve, og vi er blant dei fremste i landet innanfor dette feltet. Budsjettet vårt er på omlag 8,6 milliardar kroner. Vi har
dessutan ei rekke kompetansesenter og spesialfunksjonar både på nasjonalt og regionalt plan.
Helse Bergen HF søkjer:
JURIDISK RÅDGIVAR
Helse Bergen er eit av landets største helseforetak.
Vi ønskjer vi å styrke den juridiske kapasiteten med hovudvekt på det helserettslege området. Stillinga er for tida lagt til Føretakssekretariatet og er
ein del av staben til administrerande direktør.
Som rådgivar hos oss vil du arbeide med juridisk rådgjeving og beslutningsstøtte til føretaksleiinga, lovtolking, rådgjeving til føretaket sine
linjeleiarar og helsepersonell innan somatikk, psykiatri og rus samt annan sakshandsaming.
Dette er ein sjeldan mulegheit for deg med erfaring frå, og interesse for helsejuridiske problemstillingar.
Kvalifikasjonar:
Du må ha juridisk embetseksamen/mastergrad i rettsvitenskap, gjerne med spesialisering i helserett
Du må ha relevant yrkeserfaring, gjerne frå offentleg forvaltning og/eller heletenesta
Du må kunne nytte begge målformer samt engelsk
Kontaktperson: Seksjonsleiar, foretakssekretariatet Gunn Synnøve Reisæter tlf: 91362123
Referansenummer: 1919121876 - Søknadsfrist: 17.11.2013
For å lese meir og å søkje på stillinga: www.helse-bergen.no
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
advokat i felleskap
Er du yngre advokat med god arbeidserfaring kan du være med
videre i et nytt advokat- og meglerkontor i vekst på Vinderen.
Kontakt:
advokat Joakim stensland
Spes. på Eiendomsomsetning
Tlf. 922 10 027 / e-post: [email protected]
Slemdalsveien 70A, 0370 Oslo
www.stenslandco.no
Du treffer både jurister
og advokater med
din stillings­annonse
i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
om alvorlig organisert kriminalitet, særskilte internasjonale forbry­
telser som folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot
menneskeheten og alvorlig datakriminalitet. Embetet har også
­ansvaret på statsadvokatnivå for saker som Den sentrale enheten
i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) etterforsker. I tillegg har embetet
den overordnede ledelsen av straffesaksbehandlingen ved Kripos og
ved PST. Også andre nasjonale påtaleoppgaver kan legges til embetet.
Statsadvokatkontoret har en særlig rolle i det internasjonale politi- og
påtalesamarbeidet og representerer Norge i ulike sammenhenger.
Den høyere påtalemyndighet
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,
10 regionale og ett nasjonalt statsadvokatembete, samt stats­
advokatene ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har
omkring 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. Budsjettet
(unntatt Økokrim) er i 2013 på ca. 152 millioner kroner.
Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige ledelse
av straffesaksbehandlingen i politidistriktene. Den høyere påtale­
myndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffe­
saksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge.
Riksadvokaten avgjør tiltalespørsmålet i de alvorligste straffesakene
fra hele landet, aktorerer saker for Norges Høyesterett og har det
administrative ansvaret for Den høyere påtalemyndighet.
Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål, behandle klagesaker, aktorere straffesaker for alle retts­
instanser – inkludert Norges Høyesterett – og utøve fagledelse overfor politiet.
Arbeidet i vår etat er meningsfullt, krevende, selvstendig og utgjør et
viktig samfunnsoppdrag. Det stilles høye krav til faglig dyktighet,
integritet og samarbeidsevner.
Det nasjonale
statsadvokatembetet
– embetsleder
Tinghuset er vakkert lokalisert ved Vorma i Eidsvoll
sentrum. Embetet har full fagkrets med en sorenskriver, fire dommere og to dommerfullmektiger.
Dommerfullmektig
Øvre Romerike
tingrett er førsteinstansdomstol
for Eidsvoll,
Ullensaker,
Nannestad, Hurdal
og Nes kommuner.
Ved Øvre Romerike tingrett er det ledig en
fast stilling som dommerfullmektig.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken er sammensatt slik at
den samsvarer med befolkningen ellers hva gjelder kjønn og etnisk
opprinnelse. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn opp­
fordres til å søke. Den som ansettes må være norsk statsborger og
kunne sikkerhetsklareres.
Spørsmål om stillingen kan rettes til riksadvokat Tor-Aksel Busch
eller assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther, telefon 22 47 78 50.
Søknad sendes til Riksadvokatembetet, Postboks 8002 Dep,
0030 Oslo, eller på e-post til [email protected]
Søknadsfrist er 13. november 2013.
rge
r hele jus-No
Neste utgave av
Juristkontakt
Tilsetting skjer på vanlige vilkår.
Politiattest vil bli innhentet.
kommer 4. desember
Nærmere opplysninger ved sorenskriver
Randi Haukebø, tlf. 63 92 25 19.
Søknadsfrist: 4. november 2013
Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap.
Gode språkkunnskaper er nødvendig. Tilfredsstillende vandel forutsettes. CV skal følge søknaden, og det bes opplyst om søker behersker
begge målformer. Søkerne vil bli ført opp på offentlig søkerliste, og
man kan be om politiattest.
Magasinet fo
Tiltredelse 1. januar 2014.
Annonsefrist 22. november
Jobbnorge.no
Søknad med CV, kopi av vitnemål
og attester sendes elektronisk
via www.jobbnorge.no (idnr 97474)
Embetslederstillingen, en av de mest krevende og utfordrende posisjoner i norsk påtalemyndighet, er ledig fra 1. april 2014. Søkere må
ha en ambisjon om å videreutvikle og styrke en allerede slagkraftig
enhet. Det stilles høye krav til lederegenskaper, samarbeidsevner,
­integritet og juridiske kunnskaper, og det er en fordel, men intet krav,
med erfaring fra arbeid i påtalemyndigheten. Interesse for inter­
nasjonalt samarbeid er en forutsetning, og kunnskap om internasjonal strafferett vil vektlegges.
Stillingen lønnes etter ltr. 83–90 i Statens lønnsregulativ. For særlig
kvalifiserte søkere kan det være aktuelt å tilby høyere lønn. Det trekkes pensjonsinnskudd.
Det nasjonale statsadvokatembetet er vår spydspiss i bekjempelse av
alvorlig kriminalitet, og behandler de mest kompliserte, omfattende
og prinsipielle sakene på området. Embetet har påtaleansvaret på
statsadvokatnivå for saker som Kripos behandler, blant annet saker
Øvre Romerike
tingrett
Embetet ledes av en førstestatsadvokat og har i tillegg fem
stats­advokater og to kontorstillinger. Kontoret ligger i Oslo.
Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180
[email protected]
Vi søker advokater – advokatfullmektiger
DALAN advokatfirma DA er et mellomstort advokatfirma
med røtter tilbake til 1862.
Vi søker nå etter flere advokatkollegaer, både for fast
ansettelse, samt til et ledig vikariat for med gode
muligheter for videre ansettelse.
gasta.no
Vi er et av landets ledende advokatfirma innen fast
eiendoms rettsforhold, og har også betydelig kompetanse
Kandidater med særlig kompetanse på arbeidsrett,
innen arbeidsrett, transaksjoner, skatt / avgift, selskapsrett, eiendomsrett og familie- og arverett oppfordres
generasjonsskifte, familierett, immaterielle rettigheter, og
spesielt til å søke.
generell forretningsjus.
Solide kvalifikasjoner, relevant erfaring, kommersiell
DALAN fører hvert år et stort antall saker for domstolene,
forståelse, høy integritet og gode kommunikasjonsevner
og flere av firmaets advokater har møterett for Høyesterett. er en forutsetning.
Firmaet har 28 ansatte, hvor av 18 partnere og 4 ansatte
advokater / fullmektiger.
Spørsmål kan rettes til advokat Anne Hazeland
Vi har de siste årene opplevd en sterk vekst i etterspørselen Tingstad : [email protected]
etter våre tjenester og vi utvidet nylig våre moderne lokaler
på Fr Nansens plass.
Mobil tlf: 48185707. Se også www.dalan.no
DALAN advokatfirma DA | Fridtjof Nansens plass 6, Oslo | Postboks 1214 Vika, 0110 Oslo | tlf. +47 23 308 600 | [email protected]
Inventura AS er det største konsulentselskap innen innkjøpsrådgivning i Norden. Våre kontorer ligger i Bergen, Oslo
og Stavanger. Vi har nærmere 80 ansatte med juridisk, økonomisk og teknisk bakgrunn. Vi er et sterkt tverrfaglig
kompetansemiljø som opplever stor etterspørsel etter våre tjenester. Våre kunder er både i privat og i offentlig sektor. Og vi
jobber for alle typer bransjer. Vår vekststrategi og våre faglige ambisjoner gjør at vi er på utkikk etter dyktige nye kollegaer
som kan være med på å komplettere oss og påvirke fremtiden vår positivt.
JURIST
med neSe foR bUSIneSS?
Blant våre ansatte er for tiden 22 jurister. Våre jurister jobber med prosjektledelse hos våre kunder.
Rådgivning ved kontrakter, innkjøpsprosesser i private bedrifter, offentlige anskaffelser, forhandlinger
og innkjøpsanalyser er også oppgaver som er sentrale.
Det typiske for våre jurister er at de kombinerer rettssikkerhetsprinsippene de lærte om på universitetet med sterk forretningsforståelse. Kundene våre skal ha mest mulig igjen for hver krone de bruker på
leverandørene i sin verdikjede, samt forvalte sine kontrakter på en optimal måte. For å få til dette må
også juristene forstå business.
Til alle våre kontorer søker vi kommersielle jurister med dokumentert erfaring fra våre områder.
Høres det interessant ut? Da gjør du følgende: Sjekk oss ut på nettet og på www.inventura.no
Ta kontakt med Partner Harald Alfsen hos oss på [email protected]
eller på telefon 98269130 hvis du har spørsmål
Send din søknad med CV til [email protected] innen 01.12.2013.
bergen
|
oslo
|
s tava n g e r
ADVOKAT
OBOS har ledig fast stilling som advokat,
for snarlig tiltredelse.
Advokatene i OBOS leverer alle typer juridiske tjenester til OBOS-konsernet og utfører også
oppdrag for boligselskaper som OBOS har forretningsførselen for. Vi arbeider innen et bredt
spekter av fagområder, med hovedvekt på fast eiendoms rettsforhold.
Kontoret har for tiden ni advokater/advokatfullmektiger.
Jobben vil gi gode muligheter for spesialisering i
forskjellige aspekter av eiendomsjussen. Vi har gode
muligheter for prosedyre for domstolene.
Vi ønsker å styrke avdelingen med en medarbeider som
har kompetanse innen det forretningsjuridiske området.
Kandidater til stillingen må ha juridisk embetseksamen/
mastergrad med gode eksamensresultater og minst
5 års relevant praksis. Vi tilbyr lønn etter avtale, god
pensjonsordning, fleksibel arbeidstid og gode muligheter
for faglig utvikling.
For fullstendig utlysningstekst se www.obos.no.
Spørsmål om stillingen kan rettes til juridisk direktør
Terje Sjøvold på telefon 22 86 57 16.
OBOS-konsernet har over 1 000
ansatte og omsatte i 2012 for 4,3
mrd. kroner. OBOS er en innovativ
organisasjon som driver virksomhet
innen eiendomsutvikling, eiendomsforvaltning, eiendomsmegling, bank
og forsikring, samt en vesentlig
investeringsvirksomhet.
Vi er landets største boligbyggelag med
over 320 000 medlemmer. Det er stor
aktivitet i konsernet, og OBOS vokser i
rekordfart.
Søknad sendes elektronisk via ledige stillinger på www.obos.no.
Legg også ved de viktigste vitnemål og attester. Søknadsfrist
fredag 15. november 2013.
Dommerfullmektig
Langseth Advokatfirma DA har 17 advokater – 10 partnere og
7 ansatte advokater/advokatfullmektiger. Firmaet har kontorer
sentralt i Vika i Oslo, og tilbyr rådgivning og prosedyrebistand
til bedrifter, organisasjoner og privatpersoner innenfor de
fleste sentrale rettsområder, se www.langsethadvokat.no
Som et ledd i videreutviklingen av vårt firma søkes
2 advokater/advokatfullmektiger
Våre nye medarbeidere må være faglig sterke og ha en genuin
interesse for advokatyrket. Vi ønsker medarbeidere som er
lagspillere og som bidrar positivt til at vi når våre mål. Erfaring
innen insolvensbehandling er ønskelig, men ingen forutsetning.
Vi tilbyr varierte arbeidsoppgaver og god tilgang til prosedyre.
Søknad ønskes mottatt snarest.
Søknader behandles konfidensielt.
Henvendelser om stillingene rettes til advokat Trude Stormoen
eller Gudbrand Østbye telefon: 22 42 42 42.
Langseth Advokatfirma DA
Postboks 1371 Vika
0114 Oslo
www.langsethadvokat.no
Det er ledig et 6-måneders vikariat med mulighet for for­
lengelse som dommerfullmektig ved Gjøvik tingrett med
­tiltredelse ca 1. mars 2014.
Gjøvik tingrett er en fullfaglig domstol for kommunene
­Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre Land,
Gran og Lunner. Tingretten har 1 sorenskriver, 4 tingretts­
dommere, 2 dommerfullmektiger (for tiden 1 pga ansettelsesstoppen) og 10 saksbehandlere. Tingretten holder til i nye
lokaler i Gjøvik tinghus, Strandgata 26, Gjøvik.
Ansettelsen skjer på vanlige vilkår. Politiattest vil bli innhentet.
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse
til sorenskriver Ingjerd Thune eller tingrettsdommer
Helle Rolstad, tlf 61 02 02 00.
Søknad med CV, vitnemål og bekreftede kopier av attester
sendes til [email protected] eller til Gjøvik tingrett,
postboks 69, 2801 Gjøvik, innen 8. november 2013.
NORGES HØYESTERETT
Høyesterett er landets øverste domstol og har som hovedoppgave å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling.
Høyesterett har en juridisk utredningsenhet, hvor du får
- spennende juridiske arbeidsoppgaver innenfor et bredt saksfelt
- mulighet til faglig fordyping med fokus på kvalitet
- arbeide for noen av landets fremste jurister
- unik praksis for enhver juridisk stilling og videre karriere
- jobbe i et godt og trivelig miljø
UTREDER I HØYESTERETT - TO VIKARIATER
Juridisk utredningsenhet arbeider først og fremst for Høyesteretts
ankeutvalg, og utreder saker fra alle rettsområder innen privatrett,
offentlig rett og strafferett. Ved anke over dom tar utredningen
sikte på å avklare om saken reiser prinsipielle spørsmål som bør
behandles av Høyesterett. Anke over kjennelse og beslutning blir
utredet med sikte på en endelig avgjørelse i saken. I alle saker
blir både prosessuelle og materielle spørsmål utredet. Utredningsenheten har også oppdrag for justitiarius, dommerne og direktøren.
I enheten er det 20 jurister, medregnet leder og nestleder.
Stillingen som utreder fordrer svært gode juridiske kvalifikasjoner,
herunder gode eksamensresultater. Ut over det vil det bli lagt vekt
på evne til å kombinere grundighet og effektivitet, god skriftlig
fremstillingsevne og samarbeidsevner. Gode engelskkunnskaper
er en fordel. Nyutdannede jurister kan også søke.
Praksis som utreder i mer enn to år er godkjent som praksis
til advokatbevilling.
Stillingen som utreder er plassert fra lønnstrinn 50 til 80
(1434 rådgiver/1364 seniorrådgiver), alt etter kvalifikasjoner.
Arbeidstiden følger normalarbeidstiden i staten.
Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile
befolkningssammensetningen generelt – også når det gjelder
kjønn og kulturelt mangfold.
Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli
gjort offentlige selv om søkeren har bedt om ikke å bli ført opp
på søkerlisten, jf. offentleglova § 25 andre ledd.
Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til
fung. utredningsleder Øistein Aamodt på telefon 22 03 59 37 eller
fung. nestleder Birthe Aspehaug Buset på telefon 22 03 59 17.
Søknadsfristen er onsdag 20. november 2013.
Søknaden sendes elektronisk via www.jobbnorge.no
Advokatfirmaet Thallaug representerer med sine 15 medarbeidere på Lillehammer et
unikt fagmiljø på Indre Østland. Firmaet er i sterk vekst, og stadige rekrutteringer gir oss
en kombinasjon av faglig bredde og spisskompetanse innenfor de fleste rettsområder.
Advokater/advokatfullmektiger
Vi søker advokat/advokatfullmektig til vår avdeling for fast eiendom. Vi vil også vurdere
aktuelle kandidater til våre avdelinger for forretningsjuss og personjuss. Søkere bør
ha gode juridiske kunnskaper. Vi kan tilby utfordrende og allsidig arbeid med gode
muligheter for prosedyre for domstolene. Ansettelsesvilkår og tiltredelse etter avtale.
Gunnar K. Hagen (H)
Eivind Bjøralt (H)
Jesper Holte (H)
Jo Are Aa. Brænden
Aslak Runde
Tore Thallaug
Wilhelm Hopen
Randi Lo
Bergsvein Træthaug
Kristian Berg Tomren
Børge Alsvik
Spørsmål kan rettes til advokat Aslak Runde, e-post: [email protected], tlf. 61 27 99 50.
Søknadsfrist 15.11.2013.
www.thallaug.no
Advokatfirmaet Thallaug ANS
Storgata 121
Pb. 354, 2602 Lillehammer
Tlf: 61 27 99 50
Jobbnorge.no
I juridisk utredningsenhet er det ledig to vikariater som utreder
i ett år, med mulighet for forlengelse og for senere tilsetting i
åremål på syv år.
Kreftforeningen tilbyr gratis rettshjelp til
kreftpasienter og pårørende.
Den høyere påtalemyndighet
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,
10 regionale og ett nasjonalt statsadvokatembete, samt stats­
advokatene ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har
omkring 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. Bud­
sjettet (unntatt Økokrim) er i 2013 på ca. 152 millioner kroner.
Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige
ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene. Den høyere
påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen
straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge.
Riksadvokaten avgjør tiltalespørsmålet i de alvorligste straffesakene
fra hele landet, aktorerer saker for Norges Høyesterett og har det
administrative ansvaret for Den høyere påtalemyndighet.
Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål, behandle klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsinstanser – inkludert Norges Høyesterett – og utøve fagledelse
overfor politiet.
Arbeidet i vår etat er meningsfullt, krevende, selvstendig og utgjør
et viktig samfunnsoppdrag. Det stilles høye krav til faglig dyktighet,
integritet og samarbeidsevner.
Fast embete ved Hordaland
statsadvokatembeter
Ved Hordaland statsadvokatembeter er det ledig et fast embete
som statsadvokat. Ved internt opprykk kan det bli ledig en langvarig
og/eller en kortvarig konstitusjon som statsadvokat.
Vi søker derfor etter flere jurister
som ønsker å bruke sin
kompetanse på å hjelpe andre.
Som frivillig jurist kan du hjelpe kreftpasienter og
pårørende med spørsmål innen ulike rettsområder,
blant annet arv og skifte, trygd, arbeidsrett,
pasientrettigheter og pasientskadeerstatning.
Du får kurs og oppfølging av Kreftforeningens
jurister.
Vi ønsker jurister som kan møte pasienter og
pårørende i Oslo, Trondheim, Stavanger og
Bergen.
I Trondheim trenger vi deg annenhver onsdag fra
kl. 17-19. I Stavanger og Bergen trenger vi deg
mandager kl. 17-19. (Fra tidlig 2014)
I Oslo trenger vi deg torsdager fra kl. 10 til 15.
Du forplikter deg til å ta minimum 2–3 vakter pr.
halvår. Kreftforeningen får inn henvendelser fra
pasienter og pårørende hver dag.
Vi ønsker også at du kan løse henvendelser/saker
utenom vakter enten via telefon eller gjennom vår
sikre nettløsning.
Ta kontakt med jurist Ajsa Dzafic i Kreftforeningen,
tlf. 920 69 288 for en uforpliktende samtale,
eller send en e-post til: [email protected]
Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg 6 stats­
advokatstillinger og 4,5 kontorstillinger. Embetskretsen omfatter
Hordaland fylke, og i straffesakssammenheng er embetet foresatt
Hordaland politidistrikt. Kontoret ligger sentralt plassert i Bergen
i nyoppussede lokaler.
Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap,
og det stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsevner og integritet. Tilfredsstillende vandel forutsettes. CV skal følge søknaden,
og det bes opplyst om søkere behersker begge målformer. Søkerne
vil bli ført opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er
sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i sam­
funnet hva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer
med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Den som ansettes
må være norsk statsborger og kunne sikkerhetsklareres.
Stillingen som statsadvokat lønnes fra ltr. 79–84, og konstitusjonen(e)
som statsadvokat lønnes fra ltr. 77. For særlig kvalifiserte søkere kan
det være aktuelt å tilby høyere lønn. Det trekkes ­pensjonsinnskudd.
Spørsmål om stillingen kan rettes til førstestatsadvokat Eirik StoltNielsen på tlf 55 54 80 00. Søknader sendes til Hordaland statsadvokatembeter, P.b. 263 Sentrum, 5804 Bergen eller på
e-post til [email protected]
Søknadsfrist er 14. november 2013.
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Neste utgave av
Juristkontakt
kommer 4. desember.
Annonsefrist 22. november
Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180
[email protected]
Nytt om navn
Ansettelser og utnevnelser
Aas, Mats Andre, byggesaksbehandler,
Hadsel kommune
Aasen, Pål Jakob, rådgiver, Statens
landbruksforvaltning
Akre-Aas, Ragnhild Eidsgaard,
Universitetet I Oslo, Det juridiske
fakultet
Amundsen, Marie Anette, master i
rettsvitenskap, Fellesforbundets
distrikstskontor Oslo/Akershus
Andersen, Jon Håvard, seniorkonsulent,
Karabin AS
Aurdal, Marit, politifullmektig, Rogaland
Politidistrikt
Bakken, Erlend, spesialrådgiver/
advokat, Helse Bergen HF, Haukeland
universitetssykehus
Begby, Haakon Stauri, Universitetet i
Bergen, Det juridiske fakultet
Bergli, Hege Anita, seniorrådgiver,
Arbeidstilsynet Indre Østland,
tilsynskontor Drammen
Bjelland, Marita Vidvei, juridisk rådgiver,
Oljedirektoratet
Bjørke, Anita, førstekonsulent, Norsk
Pasientskadeerstatning
Boone, Zarah Adele Faye,
førstekonsulent,
Finansdepartementet
Brovold, Line Hølen, rådgiver,
Utdanningsdirektoratet
Bråthen, Marian Park, advokat,
Fredrikstad kommune Kommuneadvokaten
Cascampas, Christina,
advokatfullmektig, Arntzen de Besche
Advokatfirma AS
Dahl, Svein Mork, daglig leder, Froland
kommune
Eidem, Magnus, Universitetet i Bergen,
Det juridiske fakultet
Eidissen, Stig, stipendiat, Universitetet i
Tromsø, Det juridiske fakultet
Eiesland, Tonje, Universitetet i Bergen,
Det juridiske fakultet
Ekre, Oda Hellenes, advokatfullmektig,
Wikborg Rein & Co DA, Advokatfirma
Ellingsen, Marielle, forvaltningsrevisor,
Vest-Finnmark Kommunerevisjon IKS
Enqvist-Jensen, Erlend, advokat,
Helsedirektoratet
Ervland, Lorena Maria B., rådgiver,
Fiskeridirektoratet Region Sør
Faugstadmo, Dag Runar, Universitetet i
Tromsø, Det juridiske fakultet
Fekete, Helena Glede, rådgiver,
Fylkesmannen i Vestfold
Fiksdal, Elisabeth, politifullmektig,
Nordmøre og Romsdal politidistrikt
Finstad, Frode, advokatfullmektig,
Statskog SF
Flateland, Hallvard, rådgiver,
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
64
Juristkontakt 8 • 2013
Fæste, Tora M. Thorsrud, legal counsel,
Vinghøg AS
Gillebo-Blom, Hanne, seksjonssjef/
advokat, Den Norske Legeforening
Gravensteen, Runa Verde, master i
rettsvitenskap, Justis- og
beredskapsdepartementet,
Lovavdelingen
Grimstad, Kyrre, lagdommer, Borgarting
lagmannsrett
Gulbrandsen, Hanne Pernille, daglig
leder, Nordma
Hafsahl, Johannes, advokatfullmektig,
Matrix Advokatene
Hagen, Ståle L., advokat, Advokatfirmaet
Selmer DA
Hegseth, Matti, advokatfullmektig,
Deloitte Advokatfirma AS
Helland, Kristine, advokatfullmektig,
Deloitte Advokatfirma AS
Hemnes, Aud M. Vestmoen, juridisk
rådgiver, Porsgrunn kommune
Heuvel, Andreas van Den, stipendiat,
Universitetet i Oslo, Institutt for
Privatrett
Hillestad, Randi Strand, høgskolelektor,
Politihøgskolen (PHS) - avd Bodø
Hjetland, Andreas, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS
Holmedahl, Bjørnar, personvernrådgiver,
Oslo Universitetssykehus HF
Istre, Anette, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS
Jakobsen, Vilde Aas, legal advisor,
Siemens AS
Jensvoll, Anne Live, forvaltningsrevisor,
Inter Revisjon Karmøy/Haugesund AS
Johansen, Kristine Torp, konsulent, Oslo
politidistrikt
Johansen, Marthe Braavold,
advokatfullmektig, Codex Advokat
Oslo AS
Johnson, Erling Espolin,
dommerfullmektig, Oslo tingrett
Jordbakke, Hege, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Hjort DA
Jørgensen, Ragnhild, rådgiver, NAV
Klageinstans Sør
Karoliussen, Hans A., kommuneadvokat,
Berg kommune
Knapstad, Lene, dommerfullmektig,
Moss tingrett
Kolvig, Kaja, rådgiver, Justis- og
beredskapsdepartementet
Kongerud, Caroline, rådgiver,
Kommunal- og
regionaldepartementet
Langeland, Frederik, dommerfullmektig,
Nedre Romerike tingrett
Langseth-Eide, Hanne, politiadvokat,
Troms politidistrikt
Liland, Andrè Alexander, jurist, Oslo
kommune - Eiendoms- og
byfornyelsesetaten
Lund, Andreas Kjensli,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Haavind AS
Lund, Birgitte Janecke, nemndleder,
Utlendingsnemnda
Marstein, Ida, internasjonal koordinator,
Norges Røde Kors
Meland, Ole Gudmund,
dommerfullmektig, Inntrøndelag
tingrett
Meldahl, Håkon Stalheim,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Thommessen AS
Midbøe, Anders, dommerfullmektig,
Jæren tingrett
Minde, Liv Silje, rådgiver, Barne-,
likestillings- og
inkluderingsdepartementet
Mørstad, Nils Kristian, rådgiver,
Direktoratet for byggkvalitet
Neraker, Fredrik Solem, skattejurist,
Advanced Solutions AS
Nicolaissen, Sofie Ivara, rådgiver,
Statens strålevern
Nordeide, Ragnar, seniorrådgiver,
Statsministerens kontor
Nutti, Elisabeth, administrasjonssjef,
Salangen kommune
Opdal, Thorstein Vale, Advokatfirmaet
Lund & Co DA
Pedersen, Hanne Jahr, konsernadvokat,
Norsk Gjenvinning Norge AS
Pedersen, Randi, regionsjef,
Maskinentreprenørenes forbund
Romsvik, Yngve Renè, rådgiver,
Fylkesmannen i Østfold
Schultz, Caroline Ringstad,
seniorrådgiver, Direktoratet for
forvaltning og IKT (DIFI)
Selman, Camilla, partner,
Advokatfirmaet Hjort DA
Skjærvø, Arve, seniorrådgiver,
Utlendingsdirektoratet
Skotheim, Eva, juridisk rådgiver, Bergen
kommune
Slettevold, Sindre, advokatfullmektig,
Wikborg Rein & Co DA, Advokatfirma
Sneistrand, Arve T. S., seniorrådgiver,
Arbeidstilsynet Indre Østland,
tilsynskontor Lillehammer
Solberg, Jostein Haug, avdelingsdirektør,
Justis- og beredskapsdepartementet
Støle, Ole-Jacob, forhandlingssjef/
advokat, Den norske kirkes
presteforening
Sæterdal, Marianne Birgitte,
Universitetet I Oslo, Det juridiske
fakultet
Sætre, Birgitte Elena, personalrådgiver,
Helse Møre og Romsdal HF
Sørensen, Marie Hasle, politifullmektig,
Haugaland og Sunnhordaland
politidistrikt
Trondal, Charlotte Heberg,
senioradvokat, Kluge Advokatfirma
DA
Tronshart, Gro, seniorrådgiver,
Utenriksdepartementet
Tvedt, Lorentz Sveen, Universitetet i
Bergen, Det juridiske fakultet
Valen, Elisabeth, eiendomsutvikler,
Statoil Fuel & Retail Norge AS
Venås, Ketil Krohn, advokat/partner,
Dæhli Bull & Co advokatfirma da
Værnø, Klaus, senior claims handler &
A, Norwegian Hull Club
Warp, Simen, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Furuholmen AS
Wegner, Helene, senioradvokat, Kvale
Advokatfirma DA
Wågheim, Toralf, advokat, Den Norske
Advokatforening
Øien, Ann-Cathrin, seniorskattejurist,
Skattedirektoratet - Oslo
Øygarden, Henrik E., Forsvarets
Operative Hovedkvarter
Nye medlemmer i Juristforbundet
Goplen, Kaja, advokatfullmektig, Norges
Taxiforbund
Guste-Pedersen, Linn, juridisk
konsulent, Den norske
jordmorforening
Johannessen, Fredrik Borg,
politiadvokat, Vestfold politidistrikt Larvik
Kercher, Katarina, rådgiver,
Arbeidstilsynet Oslo
Leknes, Knut H., dommerfullmektig,
Bergen tingrett
Steen, Kristoffer, Folkeuniversitetet
Midt-Norge
Vårvik, Kenneth, jurist/
eiendomsmeglerfullm, Trondheim
Syd Eiendom AS
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Akre-Aas, Ragnhild Eidsgaard,
Universitetet i Oslo
Andreassen, Steffen, Universitetet i
Tromsø
Annweiler, Marthe, Universitetet i
Bergen
Arnesen, Louise, Universitetet i Oslo
Bagger Røyneberg, Kjetil, Høgskolen i
Lillehammer
Belegu, Ardijana, Høgskolen i
Lillehammer
Berdal, Linn, Treider AS
Bjørseth, Linn Martine, Høgskolen i
Lillehammer
Bjørvik, Håkon Sverdstad, Universitetet i
Bergen
Braathen, Eline, Universitetet i Bergen
Busund, Frida, Universitetet i Bergen
Børve, Sjur, Universitetet i Bergen
Christensen, Jon Gunnar, Universitetet i
Bergen
Dalen, Martin, Universitetet i Oslo
Dragvik, Mildrid Marie, Universitetet i
Oslo
Drange, Victoria, Høgskolen i
Lillehammer
Elleflaadt, Ida, Universitetet i Bergen
Eriksrud, Lars Kåsine, Høgskolen i
Lillehammer
Falk-Larssen, June, Folkeuniversitetet
Midt-Norge
Furberg, Therese Olsson, Universitetet i
Oslo
Fyllingen, Lise, Universitetet i Stavanger
Gabrielsen, Anne L, Universitetet i Oslo
Gjerdalen, Magnus Sollie, Universitetet i
Bergen
Hagen, Thomas Holtlien, Høgskolen i
Lillehammer
Hagengen, Marielle, Høgskolen i
Lillehammer
Halvorsen, Kine, Høgskolen i
Lillehammer
Handeland, Ingrid, Universitetet i
Bergen
Haug, Erlend Husebye, Universitetet i
Bergen
Haug, Linn, Folkeuniversitetet MidtNorge
Helgesen, Magnus, Universitetet i Oslo
Hellesvik, Tobias Bjørnstad,
Universitetet i Tromsø
Herunder, Anja, Universitetet i Bergen
Hunderi, Kristin Birgitte, Universitetet i
Bergen
Hurlen, Jonas, Universitetet i Bergen
Hval, Sunniva Øvstebø, Universitetet i
Bergen
Joakimsen, Mads, Universitetet i Tromsø
Johansson, Anniken, Treider AS
Jondalen, Nils Martin, Universitetet i
Oslo
Karlsrud, Sanna Emilie Jensen,
Universitetet i Bergen
Kinstad Sjølie, Thea, Universitetet i
Bergen
Klemo, Linn Kristine, Universitetet i
Bergen
Kopycka, Anna, Høgskolen i
Lillehammer
Korhonen, Ada, Universitetet i Oslo
Larsen, Karina, Universitetet i Bergen
Lilleberg Suphellen, Samuel, Høgskolen
i Lillehammer
Lockert, Stian, Universitetet i Bergen
Lysne, Karl Edvin, Universitetet i Bergen
Malik, Sheraz, Universitetet i Oslo
Melsæter, Line Beate, Universitetet i
Bergen
Mentyjervi, Sofie, Universitetet i Oslo
Mikalsen, Helena, Universitetet i Bergen
Milde, Aleksander, Høgskolen i
Lillehammer
Molander Skavlan, Anders, Universitetet
i Bergen
Mork, Karoline Larsen, Universitetet i
Bergen
Morstøl, Elisabeth Siqveland,
Universitetet i Bergen
Mørkhagen, Milja, Universitetet i Bergen
Narvik, Torbjørn, Universitetet i Bergen
Norheim, Snorre Standish, Universitetet
i Bergen
Næss Berge, Simen, Høgskolen i
Lillehammer
Olsen, Linn, Universitetet i Bergen
Omdal Tveito, Sveinung, Universitetet i
Bergen
Opstad, Anja, Universitetet i Bergen
Osland, Ine, Universitetet i Bergen
Palagi, Sara Vada, Universitetet i
Stavanger
Petersen, Ingrid, Universitetet i Bergen
Røberg, Marita, Folkeuniversitetet MidtNorge
Sande, Anne Kathrine Sande,
Universitetet i Bergen
Seehusen, Kristin, Universitetet i Oslo
Seljelid, Tora Birgithe, Universitetet i
Bergen
Skaug, Hedda, Universitetet i Oslo
Skjerve Jørgensen, Betina, Treider AS
Skjold Thomassen, Maria, Universitetet i
Bergen
Skoglund, Synne, Universitetet i Oslo
Solheim, Lasse, Universitetet i Bergen
Sortland, Tord, Universitetet i Bergen
Sriskandarajah, Sahana, Universitetet i
Oslo
Steinsvaag Hansen, Mathilde,
Universitetet i Bergen
Stålesdottir, Embla Isafold, Universitetet
i Bergen
Sundby, Ole Morten, Universitetet i
Bergen
Sætre, Thea Ueland, Universitetet i
Bergen
Sørheim, Arna Vikanes, Universitetet i
Oslo
Torsvik, Trond, Universitetet i Bergen
Tveten, Maren, Universitetet i Bergen
Underdal, Roald, Høgskolen i
Lillehammer
Vingsnes, Kassia, Folkeuniversitetet
Midt-Norge
Wattum, Ivan, Høgskolen i Lillehammer
Wibe, Karin, Universitetet i Tromsø
Ydstie, Jo Petter, Høgskolen i
Lillehammer
Ødegård, Njål, Universitetet i Oslo
Ørmen Vinjevoll, Oda Birgitte,
Universitetet i Bergen
Østhassel, Kristine, Høgskolen i
Lillehammer
Juristkontakt 8 • 2013
65
Kurs for tillitsvalgte
Kommunikasjon for påvirkning
Kurstittel:Spesialkurs – kommunikasjon
for påvirkning
Målgruppe:
Fra:
Til:
Sted:
Tillitsvalgte i alle sektorer
Torsdag 6. mars 2014 kl. 10.00
Fredag 7. mars 2014 kl. 15.00
Thon Hotel Vettre, Asker
Kursnummer:2014652
Påmeldingsfrist: 13. desember 2013
Spesialkurs for tillitsvalgte – kommunikasjon for
påvirkning er et videregående kurs for alle tillitsvalgte.
Ditt utbytte av kurset vil være best om du har deltatt på de
grunnleggende kursene før du deltar på dette og andre av
våre spesialkurs.
Kurset gir en gjennomgang av grunnleggende
kommunikasjonsteori, hva hersketeknikk er og råd
om hvordan du kan avvæpne den som utsetter deg
for dette. Vi ser også på betydning av kroppsspråk
i påvirkningsarbeidet. Kurset gir deg praktiske råd og
verktøy slik at du kan bli bedre til å få gjennomslag i rollen
som tillitsvalgt. Erfarne kommunikasjonsrådgivere deler
sine kunnskaper sammen med erfarne forhandlere fra
Juristforbundets sekretariat.
Kurset er praktisk orientert, og det forventes en aktiv
deltakelse, bl.a. gjennom øvelser og simuleringstreninger.
Vil du lære mer om de prosesser som skjer
i påvirkningsarbeid, anbefaler vi deg å delta på våre kurs
i forhandlingsteknikk og konflikthåndtering.
Kommentarer fra tidligere deltakere:
«Rollespillet syntes jeg var veldig bra; lærerikt og
morsomt. Fikk virkelig kjent på de ulike rollene.»
Kurskalender – våren 2014
Det er viktig for Juristforbundet å ha dyktige,
kompetente tillitsvalgte på arbeidsplassene.
Vi tilbyr kurs til nye tillitsvalgte som har
behov for grunnopplæring, og vi har et bredt
kurstilbud for mer erfarne tillitsvalgte. Kursene
er også en arena for nettverksbygging.
Forhandlingsteknikk
16.–17. januar, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Endringsprosesser i offentlig sektor
6.–7. februar, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: primært statlig sektor, men
åpent for kommunal sektor og Spekter-Helse
Kommunikasjon for påvirkning
6.–7. mars, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeidsrettslige temaer I
20.–21. mars, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
5 plasser avsatt til ledere
Tillitsvalgtes rolle
24.–25. april, sted bestemmes senere
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Hovedavtalen i staten
22.–23. mai, Holmen Fjordhotell, Nesbru
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
5 plasser avsatt til ledere
«Praktiske oppgaver var bra (sosialt og faglig).»
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik [email protected], telefon 22 03 50 09
KURS
vw
Hovedstyret
President:
Curt Andre Lier [email protected]
Visepresident:
Erik Warberg [email protected]
Styremedlemmer valgt av representantskapet:
Trine Standal [email protected]
Christian Zimmermann
[email protected]
Susanne Eliassen (møtende varamedlem)
[email protected]
Styremedlemmer valgt av seksjonene:
Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)
[email protected]
Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat)
[email protected]
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank.
[email protected]
Håvard Holm (JuristforbundetDommerforeningen) [email protected]
Amie Sørensen (Juristforbundet-Student)
[email protected]
Ansattes representant (observatør):
Michael J. H. Rummelhoff [email protected]
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg [email protected]
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 40 00 24 25
www.juristforbundet.no
Nytt telefonnummer
Fra torsdag 19. september 2013 får Juristforbundets
sentralbord nytt telefonnummer: 40 00 24 25.
Samtidig går sekretariatet over fra fasttelefoner
til mobiltelefoner.
Advokatkontoret
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige
spørsmål. Kontakt: [email protected]
Medlemsfordeler
Som medlem har du tilgang til gunstige priser
på en rekke produkter og tjenester. Se oversikt
på juristforbundet.no. For bank og forsikring,
ring 04800. For alle andre medlemsrabatter,
ring 21 08 28 08.
Arrangementer
Juristforbundet arrangerer en rekke kurs,
konferanser, fagsamlinger og nettverksmøter
i løpet av året, fordelt på en rekke steder i landet.
Se kalenderen på juristforbundet.no.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted
eller kontaktinformasjon på juristforbundet.no.
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene
finnes på juristforbundet.no). Kontingent kan
betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling nevnt
i Juristkontakt, informasjon på e-post eller
informasjon om medlemsfordeler fra
Juristforbundets samarbeidspartnere.
Juristforbundet inviterer til den årlige
Lederkonferansen
Trenger vi ledere
– når vi har politikere?
Denne gangen får du bl.a:
Harald Norvik
Corporate governance – i spenningsfeltet
mellom politikk og ledelse
• Harald Norvik var statssekretær (Ap) i Olje- og
energidepartementet 1979-81, deretter direktør i
Aker-gruppen og konsernsjef i Statoil 1988-99. Han
har vært styreformann i SAS og Telenor.
Kjetil A. Vedøy
God ledelse er mer enn teori fra lærebøkene
• Kjetil A. Vedøy har bred erfaring som leder og
konsulent. Han har blant annet vært daglig leder
av bedriftshelsetjenesten Sunn HMS og personalsjef
hos IKEA. Han er direktør for Arbeidsmiljøsenteret
siden 2012.
Konferansier for Lederkonferansen 2014:
Bente Kraugerud
Bente Kraugerud er avdelingsdirektør i Justisog beredskapsdepartementet.
Dato: Onsdag 5. februar 2014
Tid: Kl. 13.00-17.00 (registering fra kl. 12.30)
Sted: Gamle Logen, Grev Wedels plass, Oslo
Dagen avsluttes med tapas og sosialt samvær.
Egenandel: Kr 250,-
Seminar i regi av Juristforbundet vil normalt oppfylle vilkårene for obligatorisk etterutdanning for
Advokatforeningens medlemmer. Det vil iht. Advokatforeningens retningslinjer bli søkt om godkjenning i etterkant.
Påmelding: www.juristforbundet.no
KONFERANSE

similar documents