SEIMBAKKEN 3

Report
SEIMBAKKEN 3
Det er mer mellom himmel og Jord
enn de fleste andre steder
rL.._ redrik Stabeis uforl1gnel1ge slagord og alvors-humoristiske
J
egninger lever lenge blant oss. Han skapte gullkorn. Stabel
og h ans kone Liv flyttet ri l Drøbak 1 1962. Fire år etter fant de
frem ril Seimbakken 3, en perle nederst i bakken.
Seimbakken og Suggen gikk fra lasteplassene ved fjorden opp
mot Frognsbygda, som begynnelsen p å veien til hovedstaden.
Det var disse drøye bakkene som ga navn ril Drøbak.
Nederst 1 Se1mbakken lå det co mind re tømmerhus, som senere
ble sam men bygd ril det vakre huset v1 kjen ner i dag. Hovedhuset
sknver seg fra slutten av 1700-tallet. Det er av laftet tømmer 1 en
etasje med høyt loft og svaiet tak. Bak husec - inne i haven - ligger
der et langstrakt uthus. I våre dager har husec cjent som verksted for
forskjellige håndverksbedrifter I dag .e r dec mnredec som
Frednk
Stabel på
vei tt!
postkassen.
tilleggsbolig. Bak huset ligger det en prakcfull hage, fullstendig
avskjermer mor mnsyn og støy, selv så nær den er Drøbaks sentrum.
De eldste papirer skriver seg fra 1836, hvor marketenter
(kafevert) 0 Bø rsund står som eier
I 1879 eide 0 l ngemann seedet. Han solgte eiendommen til
direktør F .A. Dahl, som var der frem t il 1891 Hans arvinger solgte
til malermester John Jul.J ensen. Han var en allsidig h åndverker, for
ikke å si kunstner I det store uthuset hadde han sme verksteder
H erfra har han levert mange arbeider som v1 ennå finner i Drøbak.
Dekorative søyler og mngangspartier kan vi bl.a. se ved
Vimpelfabrikken, det gam le apoteker, og hans gullokse troner over
galle riet ei! Havstad.
I 1916 overdrar Jensen eiendommen til fire eldre damer·
Mathilde og Inga Rasch Pette rsen og ei! søstrene El isabeth og
Therese Bercheau. De to sistnevnte førte et stille og rol ig liv 1
Drøbak. Therese var im id lertid en av Norges dyktigste fjellklatrere.
Hun var den første kvinne som besteg «Scoren» i Skagastølsnndene32 år gammel - i 1894.
I 1941 kjøpte Drøbak Sanitetsforenrng eiendommen.
H ovedbygningen bl e brukt ri l møtevirksomhet og uthusec ril de
mange aktiviteter som Samtetsforen ingen sto for Und er krigen
hadde de suppestasjon der
I 1945 overtar møbelrnpetserer Birger H agen . Her d rev han sin
forretning frem ti l 1966 da han selger ril Liv og Fredrik Stabel.
Tidlig på 1980-tallet ble hovedhuset rocalrescaurerc i
overensstemmelse med den opprinnelige stil. Liv og Fredrik Stabel
mottok 1 1982 Verneforeningen Gamle Drøbaks Verneplakett for
innsatsen.
ALMUESKOLE OG APOTEK
B
ike etter ac Niels Ca rlsen med fam il ie hadde ski enket kirken
( 1776) og Hosp1taler (1 793) fikk Drøbak nok en storsti let
gave: Den store tømmerbygningen rvers av dagens Eld resenrer· D ec
ble D røbaks første faste almuesko le. Srrandscedec var 1 sterk vekst,
og Niels Ca rlsen så behovet. H an var raus og gav i tillegg I 000
riksdaler ril lærerlønnmger og ril dnfre n.
Skolebygningen ble oppført i laftet røm mer med saltak og med
profilen kled nmg i to fulle etasjer og sto rt loft. Store uthus og
flerh ullec uted o for skoleelever og lærere ble bygd 1 hage n nord for
huser. I annen erasje ble det innredet leiligheter for lærere.
Da skolen sto ferdig like før 1800, hadde Drøbak en befolknm g
på 1090. 65 år senere var befolkninge n økt t il 1658. Kom mu nen
måcce se seg om errer en større bygnin g og slo til da det store
eiendo mskomplekset ved T o rget (Biblio reket 1 dag), var til salgs.
Ette r o m rnnredning kun ne de nye skolelo kalene cas 1 bruk fra 1866.
Apoteker Ma rtin Ha lvorsen kjøpte den gamle skolebygninge n og
111 nredet apotek og laboraco num 1 1 etasje. 1 1884 selger han ril
apoteker Magnus Jacob H o lst.
Det var H olst so m anla den prektige blo mster- og urtehagen på
sydsiden av h uset. Han fikk også plantet de trær og busker som vi
gleder oss over den dag id ag.
I 19 10 solgte H alvorsen apo teker og eiendommen ril apoteker
Pau l Fredrik Sahlgaard Bø rresen, Som fo reto k en utvidelse av
eksped isjonslokalet og labo raton ec. H an engasjerte malermester
Joh n J ul (i us) Jense n til å lage skranke, hyller og søyler, som ble
smukt deko rere med blo mster og med1smske symboler På hver side
av innga ngsd øren føye c han m n d reide søyler med kapi teler op pe og
nede med urskj æn nge r og emb leme r På sidene står der i gull 18 16.
Mange har trodd at det var apotek 1 bygni ngen siden da, me n
det stemm er ikke. Årstallet henspiller på det året Drøbak fikk sitt
fø rste autonserce apotek.
I 1929 kjøper apoteker Arne Wessel- Berg eiendommen og
apoteket. H an hegnet om det fin e interiøret og den praktfulle
hagen. Al le som gikk fo rbi , to k seg tid ri l å beundre den.
I 1970 overcok apoteker May Nyq uist. I hennes ud kom det
påb ud om mer moderne lokaler, og i 1972 ble apo teket fl yttet fra
nosralg1ske lo kaler 1 N iels C arlsens gate ei\ moderne 1 Storgaten 18.
Da apoteker Arne Wessel-Berg døde 1 1979, overtok hans sønn
Jo han Fredrik eiendo mm en. Idag er det hans søn n Arne so m er eier
Etter at apoteket fl yttet, har det være mange leietakere. I dag er
det Ki rsten Færgesrad med A lperosen.
De dekorerte søylene in ne og ure og takbjelken med ann o 1816
er der forcsacc og m inner om ford ums glans.
KUMLEGAARDEN OG DEN T RAVLE GATE
(\ C
1
C arlsens gate mellom Seimbakken og Bank.hjørnet har
J\.:e ~1lnd værr travel.
Går v 1 hundre år tilbake, lå der her side om side bolighus,
håndverksbednfrcr og fo rremmger Langs gaten tre vakre hager·
Apotekerhagen , Bakerihagen og hage n ril slaktermester Joh. 0
Rommeru d, med egen tennisbane nederst. I den lille veismmpen
Wicncrbrødskj ærmga hadde man på den ene siden pølse makeriet og
slakrenet ril Rommerud - på den annen side der gamle bakerier. D er
brant ned og ble ersractet med en murbygning, som Gri t og Morren
Aamod t overtok. De driver Aamodt Fysikalske Institutt.
På regningen ser vi på venstre side er 200 år gammelt
skipperhus, en tø mmerbygnin g 1 2 etasjer med valmet tak. Her
holdt senere 1 cur og o rden skomakerne Jacobse n, Hansen og
Fasteland til. De tre små spissformete bygningene bl e bygget mnti l
da Solveig Tenden overtok i 1969 H un startet med Eva's
Tekstilkj øp, som hun drev frem til 1988. Da ombestemte hun seg.
Hun ville oppfylle en gam mel d rø m om å skape et mathus av rang.
Hun startet forsiktig med en restau rant i der gamle skipperhus,
med «kumle» en dag i uken. Denne merkelige nasjonalrett som
seiler under så mange Aagg: Raspeball, pottitball , kompe eller kumle
- avhengig av hvor i lander man befinn er seg.
Solve ig T enden fikk huset restaurert og utvidet mot syd, hvo r
den lill e bygn mgen «S tjerna» bl e mnlcmmet. Hun skapte en
kvalitetsresta urant. Hun ansatte dykng kjøkkensjef og fi kk sine
døtre Eva og Grete med på laget. Familien T enden har fl tt det ril!
Videre ser vi huset ril bakermester Knudsen med cond iroriet.
Deretter det lille røde mursteinshuset, hvor det enga ng var lager,
garasje og fis kebuti kk. I dag er det Aktivtteien, en liren kosel ig
forretn ing basert på håndarbeider fra pensjonister
Deretter skimrer v1 bygn mgcn hvo r Magnussen hadde
glassmagasin og isenkram fo rretning, idag Advokat Setsaas Eiendom
og Finans sam t Afrodites sk;ønnhet og Nmmlus.
På høyre siden av gaten lå huset ril slaktermester Joh. 0
Rommerud med butikken i I etasje.
Huset brant ned i mcl lo mkngst1den og ble erstacret med det
murhuset som ligger der 1 d ag, og hvor Deg og Meg, Hårklipp,
Gullsmia og noen kontorer har funn et plass. Bo rtenfor lå Meieriet,
som fikk sin e leveranser fra Ås Mc1ere1, Vestby Meien og som en nd
huset kolo nialbutikken til Erling Tho rvaldse n og ril Johs. Al m
Eriksen . I dag er det Butterfly, skjønnh etspleie og H. C Andersen
med smykker, sølv og gull so m rår grun nen.
Til slutt skimrer vi den del av Bankgården hvor herlige Barnas
Paradis engang lå. Idag er det Krambua som fris ter med sine
gaveartikler
n
FRA BRÆNDEV INSSAMLAG TIL MANUFAKTUR
(\ f ~r for Drøbak fikk Kirken (1776) bodde der '
JX:e~destedet
ru ndt 600 personer 100 år senere, da
byggingen av forsva rsanleggene ved Kaho lmene pågikk, økte
innbygge rtallet riJ over 2000 Særlig 1 årene 1875- 1879, med anlegg
av sjeteen, va r veksten stor Mange sve nske stenarbeidere fikk jobb
der Når lø nnm gsposcne va r delt ur, skulle ukeslutt fe ires. Man
møttes 1 Samlaget, hvor dram men kostet I 0 øre.
A11she1mgården, so m den heter i dag, ligger nederst 1
Lmd truppen. Den bl e reist i 1800 av byggmester Torger Poulsen
med handelsv1 rksomher for øye: Forrem ing i I etasje og lei lighet i
2. etasje.
I 1804 so lgte Paulse n eiendommen ri l kjøpm ann Ulrik Bugge jr
Han og hans etterkommere drev handel herfra i mange år
Drøbak Brændevmssamlag ble etablert i annen halvdel på 1800rallet med utsalg og skjenkestue. På den rid kunne hvemsomh elst
stikke mnom for å kjøpe seg en kagge brennevm. Vi n ku n ne man 11
kjøpe i «fin ere ko lo nialforretninge r». Samlagsgården som den ble
hetende, var v1sel1g in nrettet med ro separate in nganger· en i det
nordøst11ge hjørnet, hvor syv trappemn n førte opp ril selve utsalget
og en 1 det sø nd re hjørnet ril skJenkestuen. Denne trappen hadde
bare tre trin n og va r fo rsyne med ec solid rekkverk. Ble der mange
JO-ø res drammer innenfor vesten, passet det godt med bare tre
trappetrinn. Brændevmssam laget, som ble drevet 1 aksjeselskaps
form, gikk årlig med overskudd. Det var vedtektsfestet at en viss del
skulle gå til allm cnn -nytuge formål , som frip lasser for elever på
M iddelskolen, fo ncene i Seimbakken, råm e fo r det påtenkte
strømbadet. Brænd cvmssa mlaget var 1 virkso mh et helt t il 1920, da
det etter folkeavste mnin gen 1 191 9 ble vedtatt fo rbud mot
omsem mg av brennevin.
Da Follo Spareba nk på samm e ud kjøpte Ruudgå rden vis a vis
og selv ro k en større del av lokalene, flyttet W illiam Salrv1g sm
manufakturforretnin g derfra ti l de ledige lokaler i Sa m lagsgård en.
Herfra d rev han sm forretni ng frem ti l 1929 T rygve Aasheim va r
på den eid reisende fo r Brødrene Dobloug 1 Oslo. H an fores lo for
sjefe n at de burde kjøpe Samlagsgården og overta etter Saltvig. De
så giord e, og Trygve Aashei m ble ansatt so m daglig leder under eget
navn. Forretn ingen til Salrvig hadde nærmest vært å regne som en
landhand el mnen tekstil med et sol id utvalg av air fra hosebånd,
knapper og strikk ti l nattserker og ltvsrykker, gard mer og sengetøy,
kjoler og kåper, hatte r, frakk er og dresser Aasheun førre
tradisj onen videre. Da Trygve Aasheim døde 1 1964, ove rtok
sø nnen Arn e og hans kone Genev1eve. I dag er det hun som dnver
videre 1 crad1sjonell seil, nå med fransk piff.

similar documents