Norske lakseslakterier

Report
Norske lakseslakterier
side 77
Møt oss på Aqua Nor - Standnr. F-519
Møt oss på Aqua Nor - Standnr. D-316
Velkommen til
ÅLESUND
Banken for
næringslivet i Møre
og Romsdal
• innhold •
11
Det siste budet fra Marine Harvest forteller at John Fredriksen
satser på et regjeringsskifte. Når Erna overtar går prisen på
Cermaq ned.
21
Det som fort kommer, fort går. Øystein Sandøy synes synd på
fis­kere som knapt eier klærne de står i etter et langt liv på havet.
25
Syse-regjeringen gjorde tre smarte grep. Her ligger det meste
av forklaringen på at sjømateksporten er tidoblet siden 1990,
mener Torben Foss.
32
Brødrene Sperre AS
ledes av en søster. Hun er månedens inter­vjuobjekt og daglig
leder for den største fiskeribedriften i Møre og Romsdal.
29
Lafjord-dommen er et sviende slag for skattemyndighetene.
Den setter realitetene foran formalitetene, og bør ikke ankes.
53
ICES har gudestatus. Oli Samro etterlyser politikere og forval­
tere som tør å stille spørsmålstegn ved forskernes høyst
tvilsom­me estimater av makrellbestanden.
56
Fra 2007 til 2011 doblet marin ingrediensindustri sin omsetning.
Fortsatt består den av mange spennende bedrifter i en
utviklings­fase.
64
Skal vi tro Pareto er det strålende utsikter for de børsnoterte
laksegigantene. Fra 2012 til 2014 vil de øke omsetningen med
30 prosent og mer enn tredoble overskuddet.
49
Marine Harvest ASA
er størst i verden, og følgelig også størst i Norge. Vi har listen
over de 50 største oppdrettsselskapene i Norge i 2012, rangert
etter omsetning. Her fra et Marine Harvest-anlegg på Tustna.
71
Firda Seafood har investert over 100 millioner kroner i nytt slakteri. Ola Braanaas satser så det svir og regner med at lykken
enda en gang står den kjekke bi.
87
På merdkanten økte lønna med 14 prosent fra 2008 til 2012.
Top­psjefen i de børsnoterte sjømatselskapene økte sin lønn
med 17 prosent. De har til salt på kaviaren!
102
«Fisk og Forskning» har besøkt Profunda på Sunnmøre, som
har droppet leppefisken og nå satser på stamfisk av laks.
115
Sist ble det uavgjort. Dermed braker Tommy Torvanger og Birger H. Dahl sammen igjen. Og nå fikk vi en avgjørelse.
77
Det blir stadig færre av dem.
De siste fem årene er antallet redusert med nesten 20 prosent.
Om du lurer på hvem som fortsatt er igjen og hvor mye de slakter, skal du slå opp på side 75
6
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Les også
månedens gullfisk, lederartikkelen, nf’s blå og smånytt fra sjømatnæringen, som du finner fra side 94. Vi har som vanlig kommentarartikkel fra Petur Bjarnason, «På tampen fra Provence»
og mye annet godt stoff. Sjekk også annonseregisteret på side
114. Annonser er alltid interessant lektyre.
”MÅNEDENS GULLFISK”
Da vi jobbet med 75-årshistorien til Norges Råfisklag,
oppdaget vi til vår forbauselse
at Hilmar Blikø ikke satt i
styret de første årene. Nå er
det tilbake til start for både
lag og mann.
30. mai i år var det 65 år siden Hilmar
Blikø ble født — ti år etter at 75-årsjubilanten, Norges Råfisklag, ble en
del av grun­nmuren for norske fiskere i
nord. Etter femten år var unge Hilmar selv i gang med fiske, sammen
med faren. Verken
yrkesvalget eller
tidspunktet kan sies
å ha vært unaturlig
for en fiskersønn
fra Kolvereid, heller
ikke at han fikk seg
sin første båt året
etter. I Råfisklaget
ble han kastet inn.
38-åringen ante ikke
at han skulle bli valgt
som yngstemann i
styret som følge av
uventede rokeringer.
Det var i 1986, mens
Knut Hoem ennå var
direktør i laget. Siden
har Blikø vært med på tre direktører i sin
tid som styremedlem: Knut Hoem, Kjell
Hastad og Trygve Myrvang.
Månedens gullfisk har vært på lag med
mange formenn også, og i 2004 ble han
selv nestformann og har vært det helt til i
vår. Med 27 sammenhengende år i styret
er nordtrønderen også den som har sittet
lengst i nyere tid. Ja, sannsynligvis i hele
den tiden laget har eksistert.
Selv husker han best jobben med å få
i stand oppgjør gjennom laget. Før dette
måtte både Blikø og andre fiskere selv gå
til kjøperne og mase om oppgjør, noe som
ikke var så lett for en
ung sjarkfisker. Å få
den nye oppgjørsordningen
på plass, tok
både tid
og møtte
motstand
— særlig
fra kjøperne.
—
Men
vi fikk
det igjennom, og i dag
er den store hop
av fiskere svært takknemlig for ordningen,
sier han til «Norsk Fiskerinær­ing» en liten
mannsalder senere. Han var også med
på å legge premissene da Kystfiskarlaget
kom inn i Råfisklaget, og var like selvsagt
på plass i styret da Fiskebåtredernes Forbund kom inn et par år senere.
— Det er positivt at vi alle er samlet,
sier Blikø. Nå går han selv på land fra
den store båten, men har fremdeles den
lille. Stålbåten han hadde med sønnen,
solgte de i 2008. Samtidig kjøpte han en
sjark, og der blir det mer tid og mer fisk
fra i år. Vi gratulerer Hilmar Blikø for vel
utført arbeid.
REDAKTØR
Cand. oecon.
Thorvald
Tande jr.
ANNONSER
Elisabeth
Sjøberg Yri
LAYOUT
Torbjørn
Rasmussen
ANNONSER
Cand. oecon.
Thorvald
Tande Sr.
ABONNEMENT
/JOURNALIST
Therese Marie
Tande
JOURNALIST
Hans Morten
Sundnes
Tlf. 70 05 20 32
E-mail:
[email protected]
ANNONSER
Kristin
A. Tande
SEKRETÆR
Helene
Tande Håland
ANNONSER og
BÅTOMTALER
Kåre Høyland
Tlf. 92 22 54 58
E-mail:
[email protected]
orsk fiskerinæri
Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS
Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166
E-mail: [email protected] Web-adresse: www.norskfisk.no
Utkommer med 12 nummer pr. år.
Årsabonnement kr. 1.985,-
Trykk:
Merkur Trykk AS
Norge har 48 lakseslakterier. Dette
er hos Martin E.
Birkenes Eftf. AS
på Byrknesøy.
(Foto: HMS)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
7
havtranS
tlf. 971 77 115
[email protected]
• bygd i 1999, oppgradert i 2007
• Lastekapasitet:
700 m3
rune viking
tlf. 901 47 200
[email protected]
• bygd i 1997, oppgradert i 2007 og 2011
• Lastekapasitet:
650 m3/2 rom
novatranS
tlf. 469 71 498
[email protected]
• bygd i 2011
• Lastekapasitet:
1200 m3/2 rom
viknatranS
tlf. 469 76 276
[email protected]
• bygd i 2011
• Lastekapasitet:
1200 m3/2 rom
veiDneS
tlf. 917 20 986
[email protected]
• bygd i 2002, forlenget
og oppgradert i 2012
• Lastekapasitet:
950 m2/2 rom.
Servicebåt
DønnLanD
tlf. 406 96 625
[email protected]
norskfisketransport.no
• bygd i 2012.
• Lastekapasitet:
1500 m3/2 rom
vågtranS
tlf. 917 96 161
[email protected]
• bygd i 1968,
oppgradert i 2007
• Lastekapasitet:
400 m3/2 rom
kompetanse og
sikkerhet i alle ledd
norsk Fisketransport aS
harry bøe, tlf. 908 78 071
e-post: [email protected]
arnt-erling Paulsen, tlf. 951 37 984
e-post: [email protected]
www.ntFgruppen.no
Din samarbeidspartner innen transport av levende fisk
Steigen
tlf. 907 52 488
[email protected]
• bygd i 2002, oppgradert i 2008 og 2011
• Lastekapasitet:
960 m3/2 rom
• leder •
En drittavis!
VG ER EN DRITTAVIS. Redaktøren kjøper den hver dag, og vet
hva han snakker om. På dette området er altså verden rettferdig. Han får som fortjent.
For noen år siden var Harald Heide-Steen jr. gjest i et TVpro­gram. På den tiden reiste han mye mellom Norge og Italia,
og programlederen lurte på hva som var den største forskjellen
mellom de to landene:
— Avisene. Når jeg ser forsidene til Dagbladet og VG vet jeg
med en gang hvor jeg er, svarte Heide-Steen uten å nøle, og
klasket 15-20 aviser på bordet med den ene mer fargesprakende forsiden enn den andre. — Se her. Bare tull og tøys. I Norge
er været det viktigste. Og selvfølgelig alt som har med helsa å
gjøre. Noen saftige mord er heller ikke å forakte. Det som skjer
av viktige ting i verden er det ingen av de to avisene som bryr
seg om, sa den populære skuespilleren med et tungt sukk. —
Det jeg savner minst med Norge er tabloidene.
Å gi seg til å krangle med VG og Dagbladet er bare tull. Det
er en kamp man er nødt til å tape. Ingen slutter rekkene tettere
enn journalister. Og for å være på den helt sikre siden setter
de seg til doms over seg selv. Den beste strategien er derfor å
sitte helt stille inntil det går over. Og det skjer heldigvis fort. Få
steder er gårdsdagens toppsaker fortere glemt. Forklaringen er
åpenbar; Harald Heide-Steen jr. har rett. Tabloidene i Norge lager toppsaker av tull og tøys. Det prøver de å skjule ved å bruke
store bokstaver og heftige farger. Resultatet er bare at de ikke
lenger klarer å skille mellom hva som er viktig og hva som ikke
er det. VG bruker de samme krigsoverskriftene på forsidene
enten sola skal skinne eller kongen dør.
OPPVAKTE LESERE HAR selvfølgelig skjønt hvorfor VG og
Dagbladet er tema. Mandag 10. juni slo VG til med følgende
kraftsalve over hele forsiden: «Ikke gi laks til barna». Inne i
avisen var det avsatt tre hele sider til den alarmerende nyheten.
Som sannhets­vitne hadde VG kontaktet en kvinnelig barnelege
ved Haukeland Universitetssykhus i Bergen, som i dramatiske
ordelag kunne fortelle om alle de farlige giftstoffene som finnes i
oppdret­tslaksen. Hennes råd var klokkeklart: Barn og unge kvinner må ikke spise laks.
I VG ble barnelegen presentert som «uavhengig» ekspert.
Det avisen dessverre hadde glemt å sjekke, var om hun kunne
ha noen baktanker med det voldsomme angrepet på norsk
oppdrettsnæring. Det tok ikke mange timene etter at VG var
på gata, før svaret kom: Hun var medlem av stort sett alt som
finnes av anti-oppdret­tslaks grupper — ikke bare i Norge, men i
hele verden. Hun hadde vært i voldsomt klammeri med et oppdrettsanlegg like ved et småbruk hun hadde i Sveio, og mente at
oppdrettslaks var like helseskadelig som sigaretter. Kort og godt
en laksehater av den mest innbitte sorten.
«Dette burde nok ha kommet bedre frem», sa VG-redaktør
Torry Pedersen, da han dagen etter måtte forklare saken.
«Bedre frem?», spør vi. Legens innbitte kamp mot lakseoppdrett var ikke nevnt med ett eneste ord i oppslaget. Men hva
ellers kunne en stakkars­lig redaktør si til sitt forsvar. I alle andre
sammenhenger er det jo få, om noen, som er mer opptatt av
habilitet enn VG. Bare Lisbeth Berg-Hansen såvidt åpner munnen om norsk fiskeoppdrett, blir hun konfrontert med eierskapet
Redaktør Thorvald Tande jr.
i Sinkaberg-Hansen. Sin egen hovedkilde til det voldsomme
forsideoppslaget om at man ikke må gi laks til barn, hadde VG
droppet å sjekke.
Drittavis, gjentar vi.
SÅ TIL SELVE SAKEN. Bør barn og unge kvinner spise oppdrettslaks? Det spørsmålet skal ikke vi svare på. Det overlater
vi til myn­dighetene, som har ansvaret for ernæringspolitikken i
Norge. Og svaret er klart og entydig: Ja, barn og unge kvinner
bør spise oppdrettslaks. Den inneholder fettstoffer som er svært
viktige for kroppen. Spør vi ernæringsforskere, må man sannsynligvis lete med lys og lykter før man finner noen som stiller
seg bak forsi­deoppslaget til VG. Barnelegen fra Haukeland Universitetssykehus er for alt vi vet den eneste i Norge. De fleste vil
si at det finnes farlige stoffer i oppdrettslaks, som man ikke bør
spise for mye av. Det gjelder også de forskerne som står bak
den offi­sielle ernæringspolitikken i Norge. Man bør spise fisk 2-3
ganger i uken, hvorav maks halvparten bør være fete fiskeslag
som f.eks. laks. Å spise mer enn 2 måltider med fet fisk pr. uke
over lang tid kan innebære en moderat overskridelse av de
grenseverdiene som er satt for inntaket av farlige giftstoffer. Det
bør derfor særlig gravide kvinner unngå.
VG er Norges største avis. Det som står på forsiden bør
være gjennomtenkt. Vi velger å tro at det som sto 10. juni var
mot bedre vitende. Også VG vet at det knapt finnes ernæringsforskere som mener at barn ikke må spise laks. Forsiden hadde
følgelig bare en hensikt: Å selge mer aviser. Hvorvidt oppslaget
kunne ramme en viktig distriktsnæring økonomisk eller skape
unødig frykt blant forbrukerne, tok VG overhode ikke hensyn til.
Egen økonomi gikk foran.
Er det så ingen formidlende omstendigheter?
Det må i så fall være at også VG er klar over at det som står
på avisens forsider ikke lenger blir tatt alvorlig. Og da er det
jo ikke så farlig hva man skriver. Oslo Børs tok i alle fall VGoppslaget med et stort gjesp. Mandag 10. juni falt aksjekursen i
Marine Harvest med 6 øre. Dagen etter steg den med 8 øre.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
9
OPPDAG HVA DU TIDLIGERE
HAR GÅTT GLIPP AV
ANRITSU SIN HD-TEKNOLOGI ER LEDENDE PÅ DETEKSJONSEVNER,
FEILANVISNING, PÅLITELIGHET OG BRUKERVENNLIGHET OPP MOT
KONKURRERENDE SYSTEMER.
Det resulterer i bedre drift, lavere eierkostnader og forbedret kavlitet på våre
kunders produkter. I tillegg har Dual X teknologi dokumentert en enda høyere
deteksjonsgrad av lavtetthets forurensninger som kyllingbein, fiskebein,
glasskår m.m. Anritsu føres av DYNATEC, en totalleverandør for næringsmiddelindustrien. Vi leverer produksjonsløsninger for hele verdikjeden, fra
prosjektering og enkelt maskiner til komplette linjer. Kontakt oss gjerne for
en kostnadseffektiv prat om din bedrifts investeringer for fremtiden.
God påvisning av kyllingbein
DYNATEC AS, tlf +47 69 83 80 10, e-mail: [email protected], www.DYNATEC.no
10
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Dual X komplett påvisning av kyllingbein
• nf's blå •
Jon Hindar overtok som
konsernsjef i Cermaq ASA
i mars 2012. Han er ikke
spesielt begeistret for frieriet
fra Marine Harvest, for å si det
forsiktig. Skjønt frieri? Forsøk
på tvangsekteskap er vel den
karakteristikken Hindar vil bruke.
Til syvende og sist står det på
hvor mye John Fredriksen vil
betale.
Satser på
regjeringsskifte
Marine Harvest har lenge
ønsket seg Cermaq. Ifølge
selskapets ledelse er det store
synergieffekter ved en fusjon
mellom de to norske sjømatgigantene. I bakgrunnen har
kobbelet av norske meglerhus
klappet henrykt. Store oppkjøp
betyr store penger for denne
bransjen. Men enn så lenge
har det norske regelverket hindret en sammenslåing. Ingen
enkeltaktør kan jo eie mer enn
25 prosent av det samlede
konsesjonsvolumet for matfiskoppdrett av laks og ørret.
Nå har de rød-grønne
bestemt seg for å heve
denne grensen til 40 prosent.
«Bestemt seg for» er forresten ikke helt korrekt. De ble
tvunget til det av EU. Dermed
har John Fredriksen og Marine
Harvest for alvor startet jakten.
Men det er mange skjær i sjøen. For det første ønsker ikke
ledelsen i Cermaq en fusjon.
Den kaller det heller ikke det,
men et regulært oppkjøp. Jon
Hindars dager som konsern-
sjef er historie fra det øyeblikket Marine Harvest overtar
kommandoen. Da må også resten av toppledelsen i Cermaq
finne seg noe annet å gjøre.
Ingen skal fortelle nf’s blå at
ikke slike betraktninger preger
holdningen til oppkjøpstilbu­det
fra Marine Harvest. Ingen liker
å miste jobben — aller minst
godt betalte toppledere. Hvorvidt ønsket om å kjøpe det
peru­vianske og børsnoterte
sjømatselskapet Copeinca var
et forsøk fra Cermaq-ledelsen
på å stoppe Marine Harvest,
er likevel vanskelig å si. Et ærlig svar får vi dessverre aldri.
Dessuten er denne oppkjøpsplanen historie. Marine Harvest klarte å samle nok støtte
blant Cermaqs aksjonærer til å
hindre at Copeinca blir en del
av Cermaq.
Det første tilbudet fra Marine Harvest til aksjonærene i
Cermaq lød på 104 kroner pr.
BBF12 Bouvet Reklamebyrå / Foto: Terje Borud
ice.net dekker 91% av norske husstander, 80% av alle
hytter, og 75% av landområdet og 120 km utover kysten.
En kyst som krever
overlegen dekning
ice.net er en av Norges største leverandører av mobile internettjenester,
spesielt til fiskerinæringen. ice.net har bygget et nett med unik kystdekning
som strekker seg hele 120 km ut fra kysten. ice.net leverer alt fra enkle
mobile internettabonnement til store skreddersydde løsninger enten du
tilbringer tiden i båten eller på oppdrettsanlegget.
Hva kan vi hjelpe din bedrift med? Ring 08200 eller besøk ice.no/bedrift
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
11
• nf's blå •
aksje. Staten, som er største
aksjonær med en eierandel på
vel 43 prosent, sa fnysende
nei. De rød-grønne vil ha
vesentlig mer. Ifølge ryktene
mener næringsminister Trond
Giske at Cermaq-aksjen minst
er verdt 115 kroner. Nylig kom
derfor Marine Harvest med
et nytt tilbud, denne gang på
107 kroner pr. aksje. Det tyder
ikke akkurat på at man har
funnet tonen med Giske.
Marine Harvest har et stort
dilemma. I dag har Cermaq en
hove­daksjonær som egentlig
ikke vil selge. Rett nok har de
rød-grønne bestemt at staten
skal redusere sin eierandel
i Cermaq, og kansk­je trekke
seg helt ut. Men ingen i regjeringen har det minste lyst til å
selge til Marine Harvest. At de
rød-grønne svært mot­villig er
Staten har alt for mange
eierinteresser i norsk næringsliv.
Det mener nf’s blå, og det mener
både Høyre og FrP. Mye kan tyde
på at strategene i Marine Harvest
derfor satser på et regjeringss­kifte til høsten. Da er det ut
med Trond Giske og spillet kan
begynne.
blitt tvunget til å heve eiergrensen i oppdrettsnærin­gen
til 40 prosent, betyr ikke at
de ønsker så store selskaper.
Men samtidig er staten opptatt
av å fremstå som en seriøs
eier i næringslivet. Det betyr
at man ikke kan la politiske
ambisjoner og målsettinger gå
foran hensynet til de selskapene man er invol­vert i. Dersom
Marine Harvest kommer med
et kanontilbud, blir det nesten
umulig for Trond Giske å si
nei. Hvem kan da stole på at
staten vil opptre som en tro-
verdig og ryddig eier i børsnoterte selskaper?
Mye tyder på at vi får et
regjeringsskifte til høsten. Noe
av det første Høyre og FrP i
så fall vil gjøre er å kvitte seg
med statens aksjer i Cermaq.
Om noen måneder kan altså
Marine Harvest stå overfor
en helt nye situasjon. I stedet
for å by på aksjer som eieren
helst ikke vil selge, kan man
by på aksjer som skal selges.
Det kan altså være mange
penger å spare på å vente til
etter valget. Baksiden av medaljen er at det vil gi Cermaqledel­sen tid til å pønske ut nye
mottrekk. Det kan også lokke
frem andre potensielle kjøpere
Foto: pål bugge/innovasjon norge
innovasjonnorge.no
MARINT
verdiskapingsprogram
– hjelper deg å omsette markedskunnskap til økt lønnsomhet
Gjennom Marint verdiskapingsprogram har
Ervikfisk utviklet forbrukerferdig linefanget kvalitetsfisk
tilpasset markedet. Dette har bidratt til at Ervikfisk har
styrket sin posisjon i markedet og økt sin lønnsomhet.
Stig Ervik, Ervik Havfiske Gruppen
Vi gir lokale ideer globale muligheter
Vil din bedrift utvikle en
markedsrettet strategi for å oppnå
økt lønnsomhet? Da er Marint verdi­
skapingsprogram noe for deg!
Innovasjon Norge søker bedrifter som
vil bli enda bedre og mer lønnsomme.
Les mer her:
www.innovasjonnorge.no/mvp
12
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Aqua Nor
i hall E
på Stand
E-404
Lisbeth Berg-Hansen var selvfølgelig til stede under feiringen av
Råfisklagets 75-års jubileum i Tromsø. Går det som nf’s blå tror og
håper blir det snart slutt på slike oppdrag for Lisbeth. (Foto: Therese
Tande)
av selskapet. Slik nf’s blå
tolker budet på 107 kroner, har
strategene i Marine Harvest
med styre­leder Ole-Eirik Lerøy
og Alf-Helge Aarskog i spissen, bestemt seg for å satse
på et regjeringsskifte.
Det hadde nf’s blå også
gjort.
Hvem overtar?
Apropos regjeringsskifter.
I 1985 falt det seg slik at
«Norsk Fiskerinæring» nr. 7
skulle komme leserne i hende
dagen etter Stortingsvalget.
De borgerlige hadde ledet
klart på gallupmålingene og
vi tok sjansen på å trykke et
flott bilde av Kåre Willoch over
hele forsiden med favnen full
av roser, og teksten «Gratulerer med seieren». Inne i
bladet hadde vi endog laget
et «seiersintervju» med Thor
Listau, der han gledet seg
stort til å gå løs på fire nye år
som fiskeri­minister. Det hadde
vi avtalt på forhånd. Thor var
gjerne med på en spøk.
Valgdagen ble mye mer
spennende enn vi satte pris
på. Utover natten bikket det
frem og tilbake flere ganger, men heldigvis rett vei til
slutt. Vi kunne puste lettet ut.
Mange ble nok imponert over
at vi hadde tatt sjansen på
å forskuttere valgre­sultatet.
Noen ble forbannet. Ryktene
i etterkant ville ha det til at
fiskarlagets mektige informasjonssjef Martin Dahle hadde
satt morgenkaffen i vrangstrupen da han fikk «Norsk
Fiskerinær­ing» inn på kontorpulten. Martin var definitivt
ingen tilhenger av Willochregjeringen og Thor Listau.
For sistnevnte fikk seiersintervjuet i «Norsk Fiskerinæring» en besk ettersmak. Så
vidt vi vet hadde Kåre Willoch
på forhånd lovet Listau fortsatt
plass i regjeringen. Delvis av
den grunn hadde han takket
nei til renominering som Høyres førstemann på stortingslisten i Finnmark. Etter valget
forlangte Senterpartiet å få
fiskeriministeren. De ville ha
«wonderboy» Eivind Reiten
som sjef i Øvre Slottsgt. 2, der
Fiskeridepartementet holdt til
i de dager. Dermed måtte en
meget skuffet Listau takket
for seg. Men det er en annen
historie.
Det siste året har vi hatt
mye moro med å konstaterer
at det blir et regjeringsskifte til
høsten. Vi har bevisst skrevet «når» Erna Solberg blir
statsminister, ikke «om» hun
blir det. Litt for å erte Lisbeth
Berg-Hansen og alle rød-grønne, men selvsagt mest fordi vi
føler oss temmelig sikre på at
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
13
• nf's blå •
det blir et skifte. De borgerlige
leder så klart på meningsmålingene at de må rote det fryktelig til om Jens skal overleve
som statsminister. De gjorde
det riktignok i 2009. Men nå
må de da ha lært!
nf’s blå er ikke alene som
å spå Erna Solberg som ny
regjeringss­jef. De fleste medier med politisk stoff har for
lengst gitt seg til å spekulere
på fordelingen av statsrådspostene. Uansett hvor­dan
partisammensetningen vil bli
— en ren Høyre-regjering, en
regjering med Høyre og FrP,
en regjering med Høyre, KrF
og Ven­stre eller en regjering der alle fire er med, vil
fiskeriminis­teren komme fra
enten Høyre eller FrP. nf’s
blå er helt sikker på at verken Venstre eller KrF vil ha
Fiskeridepartementet på sine
ønskelister.
Av de spekulasjonene
vi har lest til nå, har ingen
tatt høyde for at Fiskeri- og
kystdepartementet blir avviklet. Slike tanker vil uansett
ikke Erna Solberg og hennes
rådgivere lansere på forhånd.
Men det ville forundre oss mye
om vi ikke får noen fiskeri- og
kystminister de neste fire
årene. Og skuffe oss!
Da står det altså mellom
Høyre og FrP. Sett med våre
øyne kan valget være hipp
som happ. Høyre har tradisjonelt vært opptatt av å sikre
seg fiskeridepartementet, og
Seks potensielle arvtakere etter Lisbeth Berg-Hansen. Øverst fra venstre mot høyre Jonni Solsvik, Thorhild
Widvey, og Torbjørn Hansen, alle fra Høyre. Nederst fra venstre Svein Ludvigsen fra Høyre og deretter
Harald T. Nesvik og Helge Andre Njåstad fra FrP.
vi ser ingen grunn til at dette
ikke skulle gjelde like sterkt i
dag som før. Heller tvert om.
Norges posisjon som ledende
sjømatnasjon er styrket, og
ambisjonene om at vi skal
bli verdens fremste på dette
området, deles av alle partier.
Mest sannsynlig kommer den
nye fiskeri- og kystministeren
fra Høyre. Men nf’s blå vil tro
at også FrP kan tenke seg
fiskeriminister-posten. Partiet
ha lenge stått relativt sterkt i
fiskerinæringen, og har gode
kandidater til jobben. Alt i alt
tror vi Lisbeths arvtaker vil
komme fra Høyre, men er slett
ikke sikker.
Hvem er så de heteste
kandidatene?
La oss først konstatere
at erfaringene med aktive
næringsutøvere som fiskeriog kystminister, og særlig
slike med eierskap i næringen
— les Lisbeth Berg-Hansen,
ikke frister til gjenta­kelse.
Det vil forundre oss mye om
Solveig Strand, Rolf Domstein
eller Ole-Eirik Lerøy overtar
som fiskeri- og kystminister,
for å si det slik. Det kan man
To meget aktuelle kandidater til
å overta etter Lisbeth — begge
sitter på Stortinget og begge
tilfredsstiller de fleste kvalifi­
kasjonene som kreves. Men om
Frank Bakke-Jensen (t.h.) eller
Øyvind Korsberg når opp? Se det
vet ingen i dag. (Foto: Therese
Tande)
14
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
gjerne beklage, men slik er
det blitt. Fokuset på habilitet
og eierskap overskygger det
meste. Derfor kommer den
nye regjeringen først og fremst
til å bestå av profes­jonelle
politikere, ikke aktive næringsutøvere og teknokrater.
Vi snakker med andre ord om
folk med solide politiske CV-er,
og gjerne slike som behersker
det parlamentariske spillet og
forhol­det mellom Storting og
regjering. Det blir ekstra viktig
dersom vi får en mindretallsregjering, som jo må forholde
seg til Stor­tinget på en helt
annen måte enn en regjering
med flertallet bak seg.
Sentrale politiske poster vil
altså telle mye, gjerne slike
med relevans for jobben som
fiskeri- og kystminister. Da
tenker vi særlig på medlemsskap i stortingets næringskomite, ordførerverv i viktige fiskerikommuner eller medlemsskap av toppledelsen i partiet.
Man må ikke nødvendigvis ha
kunnskaper om eller bakgrunn
• nf's blå •
fra sjømatnæringen, men det vil
hjelpe. Og så kommer selvfølgelig geografi og kjønn inn i bildet.
Mange forhold skal vektlegges
når en regjering blir skapt.
La oss ta Høyre først.
1) Frank Bakke-Jensen
(48) har sittet på Stortinget
siden 2009. Han er medlem av
Næringskomiteen og har vært
Høyres fiskeripoli­tiske talsmann
de siste fire årene, blant annet
som leder for partiets sjømatutvalg foran valget i 2009. Han var
ordfører i Båtsfjord og medlem
av Fylkestinget i Finnmark fra
2007 til 2009 og har vært formann i Finnmark Høyre siden
2012. Det betyr at han også er
medlem av Høyres sentralstyre.
Frank har med andre ord alle de
kvalifikasjonene som teller, og
er en meget het kandidat.
2) Jonni Solsvik (61) har
vært ordfører i Andøy kommune
siden 1999, og har ved flere an-
Arne Hjeltnes trekkes frem av mange som et godt statsrådsemne. En av de postene han har blitt knyttet
til er jobben som fiskeri- og kystminister. Her på talerstolen under Høyres landsmøte — blid som alltid.
(Foto: Høyre)
ledninger markert seg som
en handlekraf­tig og dyktig
politiker. Han har vært med
i Høyres sjømatutvalg, og er
landsmøtevalgt medlem av
Høyres sentralstyre. Siden
2009 har han vært 1. vararepresentant til Stortinget. Jonni
kan meget vel få oppgaven
som fiskeri- og kystminister.
3) Thorhild Widvey (57)
har en lang karriære bak seg i
Skreddersøm av smarte løsninger
for oppdrettsnæringen
SeaSide AS, 6201 Stranda
www.stansas.no
16
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Høyre. Hun satt på Stortinget
fra 1987 til 1999, var statssekretær i Fisker­idepartementet
fra juni 2002 til januar 2003,
og deretter stats­sekretær i
Utenriksdepartementet før
hun var olje- og energimin­ister
fra juni 2004 til oktober 2005.
Siden 2008 har hun vært medlem av Høyres sentralstyre.
Widvey kan meget vel bli den
som får kabalen til å gå opp
ved å overta som fiskeri- og
kystmin­ister.
4) Arne Hjeltnes (49) er
moromann, men også en
sentral Høyre-politiker. Alt
på 1980-tallet var han aktiv i
Unge Høyre og i 2010 ble han
valgt inn i partiets sentralstyre.
Hjeltnes har jobbet mye med
fisk og sjømat, både som
eksportutsending i Hong­kong
og som kommunikasjonssjef
i Marine Harvest ASA. Arne
Hjel­tnes er en politisk potet
som kan brukes i flere sammenhenger. Kanskje får han
spørsmålet om å bli fiskeri- og
kystminister, selv om han ikke
glir rett inn i den kvalifikasjonsbeskrivelsen nf’s blå har gitt.
5) Torbjørn Hansen (40)
var Høyres fiskeripolitiske
talsmann i forrige stortingsperiode, og gjorde en meget god
jobb. Han satt på Stortinget fra
2001 til 2009. Han var også
leder for Bergen Høyre fra
2002 til 2010, og kjenner Erna
godt. I 2009 frasa han seg
gjenvalg, og de senere årene
har han jobbet som direktør
for transaksjonsrådgivning i
Ernst & Young. Hansen er ikke
vårt førstetips, og kanskje heller ikke interessert. Men han
vil garantert gjøre en veldig
god jobb.
6) Svein Ludvigsen (66) blir
nevnt av noen som en aktuell
kandi­dat. Det vil forundre oss
mye om Erna børster støv av
en gammel sirkushest, men
man skal aldri si aldri. Mange
Høyre-folk langs kysten kan
godt tenke seg en ny runde
med Svein som sjef i Fis­keriog kystdepartementet. Og
trenger regjeringen en nestor,
kan Svein godt være mannen.
Han fyller 67 år i juli.
Hva så om FrP får Fiskeriog kystdepartementet?
De samme kriteriene teller.
Vi vil trekke frem tre gode
kandidat­er.
1) Øyvind Korsberg (53)
har sittet på Stortinget siden
1997 som representant for
Troms. De siste fire årene
har han vært første visepresident. Fra 2005 til 2009
var han andre nestleder i
Nær­ingskomiteen og FrP’s
fiskeripolitiske talsmann. Han
er medlem av FrP’s gruppestyre på Stortinget og var
medlem av FrP’s sentral­styre
fra 2001 til 2006. Korsberg er
en rutinert politiker som kan
sjømatnæringen godt.
2) Harald T. Nesvik (47) har
også sittet på Stortinget siden
1997. Han kommer fra Ålesund og har de siste fire årene
vært nestleder i Næringskomiteen og FrP’s fiskeripolitiske
talsmann. Han er også medlem av FrP’s gruppestyre på
Stortinget og er stortingsgruppens representant i FrP’s sentralstyre. Han satt i formannsskapet i Ålesund fra 1987 til
1997 og har vært nestfor­mann
i Møre og Romsdal FrP siden
2005. Nesvik har studert
eks­portmarkedsføring for
fiskeri ved Møre og Romsdals
fiskeriteknis­ke høgskole og er
en åpenbar kandidat som ny
fiskeri- og kystmin­ister om FrP
får dette departementet.
3) Helge Andre Njåstad (33)
har vært ordfører i Austevoll
kommune siden 2003. Han er
medlem av FrP’s sentralstyre
og har blant annet tatt Fiskarfagskulen i Austevoll. Om FrP
får fiskeriminis­teren vil ganske
sikkert fiskerimiljøet i og rundt
Bergen presse på for Njåstads kandidatur. I våre øyne
er både Korsberg og Nesvik
sterkere kandidater. Men
begge kan jo være aktuelle for
andre regjeringsposter. Den
kan åpne veien for den unge
Auste­voll-ordføreren.
Vi har nå trukket frem 9
mulige arvtakere til Lisbeth
Berg-Hansen. Vi påstår ikke at
det blir noen av dem. I politikk
og kjærlighet er jo som kjent
alt mulig. Vi vet heller ikke om
våre kandidater vil påta seg
jobben, og slett ikke hvilke
geografiske, kjønnsmessige,
etniske, religiøse og partimessige vurderinger som må
gjøres. Det er f.eks. en regel
som sier at minst halvparten
av regjeringens medlemmer
må stå i statskirken. I 1985
tok vi sjan­sen på å skrive at
Thor Listau ville fortsette som
fiskerimin­ister. Da tok vi feil.
Å forskuttere hvem som blir
fiskeri- og kystminister etter
høstens valg er mye vanskeligere. Det skal vi derfor ikke
gjøre.
Ny lyd i pipa!
Mange har hevdet at det var
galskap å øke torskekvoten
i Bare­ntshavet med 250.000
Han har vært en av dem som
har uttalt seg mest kritisk til den
sterke kvoteøkningen på torsk
fra 2012 til 2013. Nå vil Steinar
Eliassen omfordele kvoter slik at
all fisken kommer på land. Vel og
merke om nf’s blå kan stole på
«FiskeribladetFiskaren». (Foto:
Thv jr.)
tonn i 2013. Ikke minst med
tanke på den vanskelige
økonomiske situasjonen i
Sør-Europa, der vi har noen
av våre viktigste torskemarkeder. Også ledende tillitsmenn i
Norges Fiskarlag har beklaget
Månedens morsomme
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
17
• nf's blå •
seg. Da skulle man kanskje
tro at iveren etter å ta på land
hele kvoten ikke var så stor.
Torske­prisen har jo falt mer
enn nok som det er. Men nei.
Landsstyret i Norges Fiskarlag
hadde møte i slutten av mai,
og der ble det tatt kraftig til
ordet for å slippe torskefisket
helt fritt for fartøy under 11
meter og å øke gruppekvotene
for torsk i kystflåten. Hvis ikke
risikerer vi at det står torsk
igjen på kvoten når året er ute,
var hovedargumentasjonen.
Og det er ikke bare Norges
Fiskarlag som vil ha mer torsk
på land. Også Fiskekjøpernes
Forening krever en refordeling
av torskekvoten for å få fart på
fisket. Denne foreningen ledes
og styres av Steinar Eliassen,
kanskje den i Norge som gikk
hardest ut mot den sterke
kvoteøkningen fra 2012 til
2013. Ifølge Elias­sen har man
i slutten av mai faktisk problemer med å tilby det markedet
etterspør av fersk torsk. Skal
si at pipa har fått en annen
lyd.
Fra tøv til galskap
Under årsmøtet i Norges
Sildesalgslag i 2012 fikk nf’s
blå an­ledning til å studere
regnskapet til Sildesalgslagets
Hjelpefond. Fondet ble stiftet
i 1943 og hadde frem til 2007
som formål «å yde stønad til
familien til fiskere som mister
livet eller blir invalide under
utøvelsen av pelagisk fiske».
Siden 2007 har formålet vært
å støtte sikkerhetstiltak og rekruttering til fiskerfaget. Altså
gode og fornuftige tiltak.
Fondets regnskap for
2011 kunne fortelle at det var
innvilget i alt 6 søknader på til
I 2010 overtok Coldwater Prawns Of Norway rekefabrikken til Nergård i Senjahopen. Her et bilde fra den
gangen selskapet het Nergård Reker AS. Med nesten 366 millioner kroner i omsetning i 2012, var Coldwater
Prawns nr. 51 på listen over Norges 100 største sjømatselskaper etter omsetning. (Foto: Nergård)
sammen 175.000 kroner. For
å tildele disse pengene hadde
fondet brukt den nette sum
av 104.573,50 kroner! nf’s blå
trodde ikke sine egne øyne.
Og vi ble enda mer forundret
da ikke en eneste representant i salen ba om ordet. Dette
skrev vi også i en kommentar
på blåsidene i «Norsk Fiskerinæring» nr. 5/2012. Vi
mente det var tøv å bruke over
100.000 kroner på å dele ut
175.000 kroner.
Men vi skrev åpenbart for
blinde øyne.
For hva viser Hjelpefondets
regnskap for 2012? Jo, i alt 5
søknader ble innvilget med et
samlet støttebeløp på 130.000
kroner. Det kostet — hold deg
fast — 201.128 kroner! 25.000
kroner gikk til forretningsfører,
72.808 kroner var godtgjørelse
og reisekostnader til de tre
styremedlemmene og 103.302
kroner gikk til diverse driftskostnader.
Til neste nummer av bladet
forventer vi en forklaring fra
www.norskfisk.no
18
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Fondets styre, og helst med
en forsikring om at denne
galskapen skal ta slutt. Man
kan ikke bruke 1,61 kroner på
å dele ut 1 krone!
Rett skal være rett!
I forrige utgave av nf’s blå
måtte redaktøren pinlig
erkjenne å ha uteglemt et
selskap på listen over de 30
største fiskebåtre­deriene i
Norge rangert etter omsetning
i 2012. Denne listen sto på
trykk i «Norsk Fiskerinæring»
nr. 2/2013. Her må han dessverre til pers igjen.
Nylig ble vi nemlig kontaktet
av adm. direktør Knut Helge
Vestre i Ålesund-selskapet
Coldwater Prawns Of Norway
AS, som lettere irritert — forståelig nok — kunne fortelle
at selskapet ikke var kommet
med på vår årlige liste over de
100 største sjømat­selskapene
i Norge, som ble presentert i
NF nr. 4/2013.
Redaktøren beklager så mye,
og skal gjøre sitt beste for at
dette ikke skjer igjen. Coldwater Prawns Of Norway ble
etablert i oktober 2007, og
har hatt en fantastisk utvikling. Det første hele driftsåret
i 2008 omsatte selskapet for
15,6 millioner kroner. I fjor
var omsetningen hele 365,8
millioner. Resultatet før skatt
viser et pluss på nesten 2,7
millioner. Bedriften ble endog
kåret til «Årets gasellebedrift»
i Møre og Romsdal. Selska­
pet, som eies av Einar, Olav
og Stig Rune Remøy fra
Fosnavåg på Søre Sunnmøre,
produserer og selger reker
fra eiernes trålere «Remøy»
(Olav) og «Arctic Swan»
(Einar) samt «Olympic Prawn»
og «Nordøytrål» (Stig). I 2010
overtok Coldwater Prawns Of
Norway rekefabrikken Nergård
Reker AS i Senjahopen, som
i dag heter Coldwater Prawns
Production AS.
Rett skal være rett!
Fisk- og Havbrukskalender
Tors 4. juli
Kvartalsseminar Laks, Oslo Kongressenter, Oslo
Tirs 13.-16. aug JULI
Se: seafood.no
AUGUST
Aqua Nor 2013, Trondheim
Se: nor-fishing.no
Tors 15. aug Solstrandseminaret v/ VestNorges Rederiforening, Os Se: fiskebat.no
Ons 21. aug Pelagiske dager 2013, Rica Parken Hotel Ålesund Se: seafood.no
Tirs 2 7.-28. aug FHF-samling «Økt overlevelse i sjøfasen», Bergen
Se: fhf.no SEPTEMBER
Tirs 10.-12. sept
Norsk-russisk Havforskersymposium i Sotsji, Russland
Se: imr.no
Søn 22.-24. sept
Marine Ingredients Conference, Oslo Se: fhl.no
Man 23.-27. sept
ICES Annual Science Conference, ASC 2013, Reykjavik, Island
Se: ices.dk
Tirs 24.-25. sept HMS-konferanse, Radisson Blue Airport Hotel, Gardermoen
Se: fhl.no
Tors 26.-27. sept
Årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag
Se: fiskarlaget.no
OKTOBER
Tirs 1.-3. okt
Conxemar, Vigo, Spain
Se: conxemar.com
Tirs 8.-9. okt
Landsstyremøte i Norges Fiskarlag
Se: fiskarlaget.no
Ons 9.-11. okt
The 43rd Annual WEFTA Meeting, Radisson Blu Hotel, Tromsø
Se: wefta2013.org
Ons 9.-11. okt
DanFish International, Aalborg, Danmark
Se: danfish.com
Ons 23.-24. okt
Transport og Logistikk Konferansen 2013, Gardermoen
Se: norskindustri.no
Fre 25.-26. okt
Skipper Expo International Bristol, England
Se: skipperexpo.net
NOVEMBER
Tirs 5.-6. nov
Produktivitetskonferansen 2013, Kristiansund
Se: kontali.no
Tirs 5.-6. nov
Verftskonferansen, Ålesund
Se: norskindustri.no
Tirs 5.-7. nov
China Fisheries & Seafood Expo, Dalian, Kina
Se: chinaseafoodexpo.com
Landsstyremøte i Norges Fiskarlag
Se: fiskarlaget.no
Man 11.-12. nov
Ons 13.-15. nov
Landsmøte i Norges Fiskarlag, Trondheim
Se: fiskarlaget.no
Fre 29.-30. nov Årsmøte i Møre og Romsdal Fiskarlag, Thon Hotel Kristiansund
Se: mrfisk.no
FEBRUAR 2014
Tors 13.-14. feb
Årsmøte i Fiskebåt, Oslo
Se: fiskebat.no
Vi styrker vår operasjon
i Nord Atlanteren!
Mer info på www.eimskip.no
Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til [email protected]
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
19
scanlift 10-12_ANNONSEMAL MP 11.08.12 16.18 Side 1
DOOSAN – MONTINI
SAMAG – BAUMANN
DOOSAN
Motvektstrucker
Elektriske trucker fra 1000 til
5000 kg.
Dieseltrucker fra 1500 til
18 000 kg.
Industri og fiskeritrucker.
DOOSAN
Interntrucker
Jekketraller, ledetrucker,
stablere og skyvemasttruck.
Fiskeriutførelse.
BAUMANN
sidelaster
Kapasitet fra 3000 til
18 000 kg
4-veis truck med 3000 kg
kapasitet
Terrenggående truck
fra 4000 til 6000 kg
MONTINI
elektriske trucker
Rustfrie elektriske modeller
fra 1200 til 3000 kg.
Elektriske trucker fra 1200
til 15 000 kg.
Fiskeri, offshore, EX-trucker
og næringsmiddeltrucker.
Hamar: 62 55 08 10 / 90 16 14 57
Stavanger/Haugesund:
51 57 10 50 / 90 11 49 41 / 97 12 34 74
Forhandlere:
Hordaland 55 94 34 00 Agder 90 11 49 41 Vestfold 33 36 09 00 Troms/Finnmark 77 63 96 00
Trøndelag 73 82 79 00
Nordland 75 12 21 90
Lofoten 76 08 07 74
www.scanliftmaskin.no
20
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
e
Øystein Sandøy
Storkna mannesveitte
NÅ SKAL JEG virkelig stikke nakken frem og terge på meg et fare­
truende antall mennesker. Jeg skal
ta på meg rollen som den snusfornuftige, bedrevitende faren, storebroren, rederen, ar­beidsgiveren og
moralisten. Jeg skal fremstå som et
skoleeksempel på den ansvarlige
og høyverdige vestlandske haugianeren, som spiser sitt brød i sitt
ansikts sved og lever trofast etter
Luther’s ord om at den som ikke
arbeider, heller ikke skal ete. Den
minste utskeielse er syndig skjørlevnet, der pengene heller skulle
vært brukt til grovbrød, brunost og
surmelk.
Dette var helt sikkert god latin i
eldre tider. Min kjære farfar Øyvind,
en bunnhederlig og dypt religiøs
avholdsmann av den gamle skolen
ville ha nikket anerkjennende og
sagt: «Slik skal det låte, gutten
min.» Men jeg hadde nok skuffet
ham. Han døde i 1973, og slapp
å oppleve sin eldste sønnesønns
første besøk på Vinmonopolet i
Bergen. Forresten, jeg tviler på om
jeg hadde turt å komme hjem igjen
med selve djevelens urin på flasker
merket Johnnie Walker og Smirnoff. Jeg vet ikke hva farfar ville ha
sagt, men blikket han hadde sendt
meg hadde vært nok til å gi meg
dårlig samvittighet resten av livet.
Men slik er det!
Noen ungdomssynder har vi
alle, og jeg har sikkert min rundelige andel av dem. Jeg, og de fleste
av mine jevnaldringer hjemme,
reiste på sjøen så fort ungdomsskolen var unnagjort. Ytterligere
skolegang fikk komme senere. Litt
startkapital burde vi ha. Det var
både vi og foreldrene våre skjønt
enige om. Dermed fikk vi litt penger
mellom hendene, men det var opplest og vedtatt at en ikke ubetydelig
del av oppgjørene skulle i banken.
Det var ingen mangel på formaninger i så måte, og jeg hadde mer
Det virkelig store varpet hører kanskje tiden til da dette bildet ble malt. I dag er
det meste regulert til siste spor. Men fort­satt er det svært gode penger å hente for
ungdom som er villige til å stå på. 70.000-80.000 kroner på en god linetur er ikke
uvanlig. Da brenner pengene i lommeboka.
enn en gang lyst til å be foreldrene
mine om å ryke og reise. Det var jo
mine penger, for pokker. Jeg hadde
ærlig og redelig slitt for dem.
Men merkelig nok; fra en liten,
bortgjemt avkrok i bakhodet hvisket
en sped fornuftens røst at mine
foresatte hadde rett. Noen by- og
ferieturer ble det selvsagt, og garderoben tålte sammenligning med
selv den mest forfengelige italieners, men da tiden kom for ytterligere skolegang hadde jeg — under
over alle undere — noen kroner
igjen, såpass at lån og skamfulle
bønner til mor og far kunne holdes
innen rimelighetens grenser.
Noen år senere opprant den
store dagen da jeg kjøpte min første bil. Det var ingen smågutt som
kom hjem igjen med en pent brukt
Audi 80, 1980-modell. Men mor
tok nesten til tårene da hun hørte
prisen, og at mesteparten av spa-
repengene hadde gått med. «Så
mye penger for en bil» hikstet hun,
rystet i dypet av sin økonomisk
bevisste modersjel. Heldigvis roet
det seg litt om litt, ikke minst etter
at hun ved passende anledninger
kunne reise på han­dletur til Førde
med egen sjåfør.
TIDENE FORANDRER SEG, og
menneskene med dem. I dag er
det jeg som er forelder og arbeidsgiver, med hevet pekefinger og
snusfornuf­tige formaninger. Men
jeg har etter hvert fått forståelse
for foreldre og besteforeldre sin
pukking på nødvendigheten av å
spare. Det de måtte ha av penger kom så visst ikke rekende på
en fjøl. De kjente så altfor godt
sannhetsgehalten i Åsmund Olavs"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
21
Øystein Sandøy drømte om å ta turen til Vinmonopolet i Ålesund. Dagens unge fiskere har større
drømmer. Etter noen uker på tøft fiske er det fristende å hoppe på flyet til Bali eller Thailand for å ha
det moro. Man er da ungkar og spellemann!
22
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
son Vinjes ord: Pengar er storkna
mannesveitte.
En sparekonto i banken var et
uvurderlig ryggstø i tilværelsen
deres, og å sette penger over styr
var selve dødssynden. Jeg tror
at litt av denne holdningen hadde
gjort seg også i dag, anno 2013.
Denne påstanden har sin rot i
noe av det jeg har sett de senere
årene, med adresse til noen av de
yngre mannskapsmedlem­mene
våre. De er dyktige, arbeidssomme
og flinke. Stå-på-viljen er det ingen
ting i veien med. Flere av dem
reiser på sjøen, og har reist som
piskede skinn i lengre perioder. De
er gjerne ungkarer og spillemenn
med få sosiale forpliktelser, og vil
bruke tiden til å legge seg opp litt
penger. Noe de også gjør.
Så er det dags for en fritur. Og det
er dem vel unt. Men når jeg hører
planene for turen, skjønner jeg at
jeg for lengst er ute på dato. Her
er det ikke snakk om en weekend i
Oslo, en sydentur, en hyttetur med
kjæresten eller biltur til Danmark.
Neida! USA, Brasil, Bali eller
Thailand må det være, og noe
mindre enn tre uker duger ikke.
Kapitalen er på plass, og livet skal
— brukes ukritisk, og det kan virke
som om penger er noe abstrakt de
ikke trenger å forholde seg til når
de ikke har dem i hånden i form av
kontanter.
Jeg tror ikke at dette er et typisk
linefiskerfenomen, eller fiskerfenomen i det store og hele. Kanskje
sniker det seg inn alle steder. Man
setter sin lit til alskens sikkerhetsnett. Gjeldsfengsel og tiggerstav
godt brukbart oppgjør inn på konto
uavkortet, minus skatt og eventuelt
forskudd. Disse pengene er alt
annet enn lettjent. Dere har slitt
og strevet i ukevis. Været har vært
dårlig, og dere har stått like mye
på hodet som på bena. Dere har
forbannet været, strømforholdene,
skipperen, stuerten og murmeldyret
som måtte purres tre ganger før
han innfant seg, fem minutter for
Øystein Sandøy
er skipper og
medeier
i linebåten
M/S "Sjøvær".
Han er bosatt
ved Måløy.
Det som fort kommer, fort går. Og pengene går ekstra fort når man har lommeboka full av kredittkort. Øystein Sandøy synes
synd på fiskere som etter et lang liv på havet knapt eier klærne de går i.
leves. World wide! Der fortelles om
en kar fra Jølster som på heisatur
sammen med kompisene våknet
om morgenen med tidenes bakrus,
og ble fortalt at han hadde drukket
opp alle pengene sine. «Gudskje­
lov», sa han. «Jeg trodde jeg
hadde mistet dem!»
HELDIGVIS BOR VI I et fritt land,
og folk må få reise dit de vil.
Men ulykken er at de velbeslåtte
karene som reiste, er alt annet enn
velbeslåtte når de kommer hjem
igjen, i verste fall med foreldrenes
sponsing av returbilletten. Pengene
er blåst bort, og så er det samme
runddansen en gang til. Like ille
er det å regis­trere at ungdommer i
20-årsalderen er nedsyltet i gjeld,
uten at det synes å affisere dem
noe særlig. Kredittkortene — gudene må vite hvor de kommer fra
blir neppe konsekvensen av litt
ungdommelig fart i svingene anno
2013. Men sporene bør skremme.
Jeg vet om personer på min egen
alder som har drevet sjøen siden
konfirmasjonsalderen, og tjent
gode penger fra første dag. De
eier knapt klærne de går og står
i, og bor på nåde hos snille slektninger. De har sikkert hatt mye
moro underveis, men det må være
begredelig å nærme seg pensjonsalderen, og vite at canossa­gang på
sosialen og økonomiske problemer
har fulgt, og vil følge dem livet ut.
Det kunne med letthet vært unngått
med et minimum av styr på en i
utgangspunktet velfylt lommebok.
Jeg kan ikke dy meg når jeg
hører planene noen av de yngre
av mannskapet vårt har for friperiodene sine. Turen nærmer seg
slutten, og lotten blir bra. «Vær så
snille», sier jeg. «Ta dere ti minutter, og tenk dere om. Dere får et
sent. Det har mange ganger vært
med livs fortapelse bare å få kastet
lina, der grønnsjøen kom fossende
inn dragerluken når dreggen skulle
gå. Når tørnen var over, har dere
følt dere som sundtråkkede krabber. Kunne det ikke være en ide å
ta godt vare på i hvert fall noen av
de kro­nene som har kostet dere så
mye?»
Jeg vet ikke om det går inn. Jeg
tviler nesten på det. Men jeg vet at
mange får seg en brutal øyeåpner
når de møter sin hjer­tenskjær og
skal stifte familie med hus og hjem.
Egenkapitalen er null, og i verste
fall må man starte med flere hundre tusen på minussiden. Pengene
som skulle sørget for bryllupsfest,
barnevogn og grunnmuren på
det nye huset ligger igjen på dyre
hoteller, nattklubber og handlegater
verden over, og i en minnebok om
artige, men akk så kostbare opplevelser da man var fri og frank.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
23
...Ferskere fisk lengre
- et komplett emballasjesystem for
lengre holdbarhet & optimal transport
Møt oss på Aqua Nor - Standnr. F-521
Vartdal Plast
Vartdal Plast avd. Vartdal og Ualand - Tlf: +47 70 04 83 00
Fax: +47 70 04 83 01 - E-post: [email protected]
www.vartdalplast.no
24
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
På under 25 år har eksportverdien av sjømat fra Norge tidoblet seg om vi regner i løpende kroner. Oppdrettslaksen må ha det meste av æren.
Torben Foss vil også trekke frem Syse-regjeringen. Den tok noen viktige — og sett i ettertid — meget smarte grep.
Hvem har
æren for veksten
av advokat Torben Foss
Eksportverdien av
norsk sjømat har gått
10-gangen fra 1990 til 2013,
dvs. fra ca. 5 milliarder til over
50 milliarder kroner. Verdiøkningen har vært formidabel, og
større enn noen gang tidli­gere.
Denne økningen var ikke selvsagt. Den var heller ikke ventet. I de første 45 årene etter
krigen var økningen i verdis­
kapningen i sjømatnæringen
lavere enn veksten i brutto
nasjonal­produkt. Ser man på
figur 1 gjør verdiskapningen i
sjømatnæringen en klar knekk
oppover fra 1990, og overgår
alt annet av verdis­kapning i
fastlands-Norge.
Var dette tilfeldig?
i norsk fiskerinæring?
Nei, egentlig ikke. I all hovedsak var veksten et resultat av
politiske valg gjort av Syse-regjeringen, den foreløpig siste
samlings-regjeringen i Norge
ledet av Høyre. Går man inn
i his­torien og analyserer hva
som egentlig skjedde rundt
«knekkpunk­tet», er det vanskelig å komme til en annen
konklusjon enn at det var de
dereguleringstiltakene Syseregjeringen satte i verk som
har hovedæren for det solide
«frasparket». Denne svært
kortlevde regjeringen — den
satt litt over ett år — er altså
den som først og fremst skal
takkes for at veksten etterpå
ble formida­bel.
Hva var det så Syse-regjeringen gjorde?
Jo, helt enkelt; den deregulerte. Den tok et oppgjør med
korpor­ativismen som arbeidsform, og slo et hull i prinsippet om at den fremvoksende
oppdrettsnæringen skulle
styres av prinsippet om «en
oppdretter, en konsesjon».
Resultatet ble at deler av den
gamle makteliten ble parkert
og nye mennesker slapp til i
nærin­gen. Arbeiderparti-regjeringen som overtok i oktober
1991 slo på ingen måte bakk
i maskinen, men var heller
medvirkende til at denne «frigjøringen» av sjømatnæringen
aksellererte.
Tre smarte grep
Først ble eksporten av norsk
fisk gitt fri. Før og like etter
krigen hadde staten gitt 11
eksportutvalg enerett til å
selge omtrent alt av norske
fiskeprodukter. Motivet bak
det var at norske eksportører
skulle opptre som en selger og
ikke konkurrere seg i mellom.
Riktignok hadde det vært en
viss liberalisering på 1980-tallet med frigivelse av markeder.
Men fiskeeksportloven av april
1990 gjorde kort prosess med
de 11 eksportutvalgene. I stedet fikk vi ett nytt — Eksportutvalget for Fisk, eller det som
i dag heter Norges sjømatråd.
Oppdraget var å drive reklame
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
25
for norsk fisk uten reguleringsfullmakter.
Dernest ble tilvirkerloven
av 1973 opphevet. Denne
loven var gitt for å regulere
forholdet mellom tilvirkerne i
Nord-Norge og eksportørene
i Sør-Norge. Mange vil hevde
at den egentlig skulle «fryse
fast» den gamle arbeidsdelingen mellom nord og sør.
I de knappe 20 årene loven
eksisterte hindret den nok
mang en nord­norsk ungdom i
å bli eksportør og tilegne seg
eksportkompetanse. Det hører
med til historien at dette var
en av årsakene til at Eksportutvalget ble lagt til Tromsø og
ikke til Bergen, som mange
ville. Det la forholdene til rette
for en «kick-start» for eks­
portmiljøene i Nord-Norge.
Det tredje «smarte grepet»
var at oppdretterne ble gitt
anledning til å eie mer enn ett
anlegg. I 1990 var det uenighet innad i samlingsregjeringen om dette spørsmålet,
men Senterpartiet aksep­
terte til slutt å åpne opp for
26
Artikkelforfatteren Torben
Foss er advokat og leder av
fiskeri- og oppdrettssenteret
i PricewaterhouseCoopers
i Bergen. Det hører med at
han var ekspedisjonssjef i
Fiskeridepartementet fra 1990 til
1995. (Foto: T. Rasmussen)
at et selskap kunne eie flere
konsesjoner. Begrunnelsen
var enkel. Det var åpenbart
kostnadsre­duserende at
oppdretterne kunne slå seg
sammen og drive i fel­lesskap.
Prisene på laks var på vei
nedover og behovet for rasjo­
nell drift økte. Selve regelverket ble ikke endret, men
Fiskeri­departementet brukte
sin dispensasjonsadgang med
full kraft. Kanskje var liberaliseringen av eierskapet den
beslutningen som har betydd
mest for oppdrettsnæringens
utrolige vekst i ettertid.
Arbeiderparti-regjeringen
som overtok høsten 1990
endret på ingen måte dette,
men gjorde det til det normale
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
å kunne ha flere konsesjoner i
samme selskap.
Dette er Syse-regjeringens
”trois glorieuses” reformer.
Egentlig gjorde Syseregjeringene bare det Høyre i
lang tid hadde sagt den skulle
gjøre. I arbeidsprogrammet
foran stortingsvalget 1981-85
uttalte Høyre blant annet:
«Høyre vil gjennomgå
alle offentlige reguleringer i
fiskerinærin­gen med sikte på
å gi næringen større frihet til å
utvikle seg på sunt økonomisk
grunnlag.»
Figur 1:Vekst i verdiskaping totalt i Norge, i industrien generelt og
i fiskeri/fiskeoppdrett. (Fra Reve og Sasson 2012)
En lykkelig
konkurs?
Den siste organisatoriske
jordskjelvet skjedde høsten
1991. Da gikk Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS)
konkurs. All oppdrettsfisk
produsert i Norge skulle ved
lov omsettes gjennom FOS.
FOS sørget for prisstabilitet i
lange perioder, men til sist ble
markedsk­reftene for sterke.
Konkursen var ikke-villet selv
for lagets motstandere, men
staten var ubøyelig motstander av å bruke stats­kassen
til en refinansiering av salgslaget. Forsøkene på å bygge
opp et nytt slagslag falt i fisk.
Grasrot-motstanden blant
op­pdretterne var for sterk. De
opplevde sin «arabiske vår»
og ville ikke gi den fra seg.
I dag vil vel nesten alle
være enige i at det var best at
det «gikk som det gikk». Det
er nesten utenkelig at selskaper som Cermaq, Lerøy, SalMar, Marine Harvest og Grieg
Seafood ville ha utviklet seg til
det de er i dag under en salgslagsordning. I 1991 var mange
usikre på om begravelsen av
FOS ville føre til kaos i oppdrettsnæringen. Det skjedde
ikke. Men nesten tyve år med
trussel om anti-dumping avgift
til hovedmarkedet for norsk
laks, viser vel at også friheten
har en pris.
Slik jeg ser det, er den store
veksten i norsk sjømateksport forankret i disse fire
hjørnesteinene. Det er en
bekreftelse på at liberalismens
grunnide virket; det er større
verdiskapingspo­tensial i det å
gi næringsaktørene frihet til å
utvikle seg enn det er i å binde
dem opp i forskjellige reguleringsmodeller.
Slik fremstilte Arbeiderpartiet den borgerlige koalisjonen før valget i 1989 — fem partiledere bak frem på en hest. Den gikk heldigvis ikke
velgerne på. I oktober overtok Jan P. Syse som statsminister for en mindretallsregjering utgått av Høyre, Sen­terpartiet og KrF. I november 1990
trakk Senterpartiet seg ut av regjeringen på grunn av EU-spørsmålet, og Gro Harlem Brundtland overtok som regjeringssjef. På hesten fra
venstre Arne Fjørtoft (V), Kjell Magne Bondevik (KrF), Jan P. Syse (H), Johan J. Jakob­sen (Sp) og Carl I. Hagen (FrP).
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
27
28
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Lov og rett
Dommen i Lafjord-saken:
Realiteter foran formaliteter ved
overføring av fiskekvoter
Mens oppdrettskonsesjoner er fritt omsettelige, er virkeligheten en annen for fiskekvoter.
Her er rettighetene knyttet til fartøy
og eier. Dette fører til utfordringer
om man ønsker å omstruktur­ere
et selskap som har kvoterettigheter. Dersom man f.eks. ønsker å
fordele fiskekvotene til et eksisterende fartøy på flere andre fartøyer, er det rettslige hinder både
i fiskeri- og selskaps­lovgivningen.
Et annet spørsmål er om slik omstrukturering av fiskekvoter utløser
skatteplikt. Det er dette Lafjordsaken han­dler om.
Selskapet Lafjord Fiskebåtrederi
AS hadde fiskefartøyet «Møgster­
bas» med kvoter for å fiske både
med loddetrål, kolmuletrål og ringnot. Eierne av båten ønsket å selge
fangstrettighetene til en rekke
andre aktører i bransjen. Disse var
Møgsterfjord 1 AS, Møgsterfjord
AS, Talbor AS, Birkeland Fiskebåtrederi AS, Smaragd AS, Kings
Cross AS og Maron AS.
Transaksjonen ble gjort ved at
Lafjord Fiskebåtrederi ble fisjo­nert.
En fisjon betyr at selskapets verdier,
herunder fiskekvo­tene, blir delt opp
i mange biter. Kjøperne opprettet
egne dat­terselskaper for transaksjonsformålet. Verdiene i Lafjord
ble altså splittet opp og overført til
de nyopprettede datterselska­pene.
Deretter ble disse selskapene fusjonert (slått sammen) med kjøperselskapene. På denne måten ble
kvotene til «Møgsterbas» fordelt på
de nye eierene. Avtalene ble inngått
i 2005, men ble ikke gjennomført før
i januar 2006.
Skattepliktig
transaksjon
Lafjord-saken har bokstavelig talt ligget som en brottsjø foran de syv involverte
rederiene. Til sammen har det vært snakk om rundt 140 millioner kroner i
skattesmell om staten vant frem. Det gjorde den heldigvis ikke, og eierne
av rederiene kan puste lettet ut. En av de båtene som overtok kvoter fra
«Møgsterbas» var 52-metringen «Siglar» (bildet), som er eid av Maron AS.
(Foto: Rune Kvamme)
ratet. For selv om hovedregelen
er at en fiskekvote er knyttet til et
bestemt fartøy, kan myndighetene
med hjemmel i strukturkvoteforskriftene tillate at kvoter tildelt et
fartøy kan fiskes av ett eller flere
andre fartøyer. Formålet med
reglene var blant annet å
få ned overkapasiteten i
fiskeflåten. Ble et fiskefartøy
kondemnert, kunne kvoten fordeles på andre fartøy. I august
2005 godkjente Fiskeridirektoratet den nye eiersammensetningen i Lafjord, og ga også
tilsagn om tildeling av strukturkvoter til de rederiene som sto
som kjøpere. I desember 2006
ble Fiskeridirektoratet underre­ttet
om at fartøyet til Lafjord, ville bli
hugget opp innen 1. mars 2006.
Alle partene trodde alt var vel og
bra, også skattemessig.
Men i 2010 foretok Skatt
Vest et bokettersyn. De konkluderte med at kvotene ikke var blitt
Ulf Sørdal er partner ved Steenstrup
Stordranges kontor i Bergen, og
har lang erfaring med saker for
fiskeri og oppdrett. Steenstrup
Stordrange er sjømatnæringens
kompetansepartner, og har et
dedi­kert team av advokater
med lang erfaring fra fiskeri
og havbruk. Med kontorer i
Tromsø, Trondheim, Ålesund,
Bergen, Tønsberg og Oslo er
Steenstrup Stordrange beredt
til å bistå sjømatnæringen langs hele
kysten. Steenstrup Stordrange er fast advokat for
Norske sjømatbedrifters landsforening. Firmaet
publiserer bloggen Fiskejuss.no.
Parallelt med de rent privatrettslige
transaksjonene, fant det også sted
en prosess overfor Fiskeridirekto"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
29
«Smaragd» er også en av de båtene
som i 2006 kjøpte kvoter fra Lafjord
Fiskebåtrederi AS. I dag er båten
fullstrukturert med 650 basistonn.
Av disse er 200 tonn strukturkvoter,
hvorav noen altså fra «Møgsterbas».
(Foto: Rune Kvamme)
overført til kjøperrederiene via
dat­terselskapene gjennom fisjon
og fusjon. Dermed var Lafjords
fisketillatelser etter skattemyndighetenes oppfatning vederlags­fritt
overført til kjøperrederiene. Dette
var en fordel skatte­myndighetene
mente burde beskattes som ulovlig
utbytte. Det oppsiktsvekkende
var at de mente at vedtaket fra
fiskerimyndighe­tene i august 2005 i
realiteten innebar å ta ut verdier av
sels­kapet. Dermed kunne det ikke
skje en skattemessig fisjon.
For Lafjords del mente skattemyndighetene at verdien av
kvotene skulle uttaksbeskattes.
Staten hevdet altså at eierne av
aksjene i Lafjord hadde fått overført
30
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
verdier fra selskapet i forbindelse
med transaksjonen, og at denne
fordelen måtte beskattes med 28
prosent. Alt i alt dreide skattebeløpet seg om ca. 140 millioner kroner
for de involverte partene.
Fiskekvoter kan
ikke selges
Under rettssaken var både staten
og de involverte selskapene enige
om at skatteloven åpner for skattefrie fusjoner og fisjon­er. Bakgrunnen for skattefritaket er hensynet
til næringslivets behov for å kunne
omorganisere virksomheten uten
at det utløser skatteplikt. Staten
mente imidlertid at fiskekvotene til
Lafjord ikke kunne overføres ved
fisjon og fusjon. Begrunnelsen for
dette standpunktet var helt enkelt
at staten mente at fiskekvoter pr.
definisjon ikke kan overføres. Det
Fiskeridirektoratet formelt sett
hadde gjort — ifølge staten — var
å inndra kvotene fra Lafjord, og
deretter fordele disse på rederiene
som sto som kjøpere. Det dreide
seg etter statens syn ikke om en
overføring, men først en inndragning og deretter en retildeling.
Partene i transaksjonen mente
skattemyndighetene tok feil når de
hevdet at kvoteverdiene ikke var
overført ved fusjon/fisjon. Partene
argumenterte med at man måtte
forholde seg til realite­tene i de
transaksjonene som var foretatt
— ikke formalitetene i Fiskeridirektoratet. Kort sagt at de skattemessige vurderingene må bygges på
de reelle og faktiske forholdene.
Dette synspunktet er det støtte for i
ligningslovens paragraf 8-1.
Tapte så det sang
Lagmannsretten støttet partenes
synspunkt. Ifølge retten hadde
staten feil. Man kan ikke legge til
grunn et formalistisk syn på overfø-
ring av fiskekvoter. Lagmannsretten uttalte at selv om hovedregelen
i forskriften er at strukturkvoter ikke
kan over­dras, er likevel formålet
med reglene nettopp at kvoter skal
kunne omfordeles dersom fiskefartøyer kondemneres, og dermed
bidra til en effektiv næring og
fornuftig ressursforvaltning. Denne
realiteten mente lagmannsretten
også må gjenspeiles i den skattemessige vurderingen.
Retten uttalte:
«Det kan i en skattemessig sammenheng, og ut fra den bedriftsøkonomiske realitet, ikke uten videre
være avgjørende at det formelt sett
er slik at kvoten etter fiskeriregelverket oppgis, og tildeles på ny.»
Retten viste også til skatteetatens egen bokettersynsrapport,
hvor det het følgende: «Selv om
Lafjords kvote formelt ble in­ndratt
og nye kvoter med nye identitetsnumre ble tildelt kjøperrederienes
fartøy, er det ikke tvil om at kvotene
i skat­terettslig sammenheng må
anses overført fra Lafjord til rederi­
ene. Denne bedriftsøkonomiske
realitet må være avgjørende».
Skattemyndighetene hadde
imidlertid distansert seg fra dette
utsagnet i ettertid. Lagmannsretten
kom videre til at transaksjo­nene
som hadde funnet sted var helt i
orden. Det ble uttalt:
«I vår sak er det på det rene
at fisjonen og fusjonene oppfyller
aksjelovens krav til kontinuitet og
tilfredsstiller de regnskaps­rettslige
krav. Lafjords samlede eiendeler, rettigheter og for­pliktelser ble
overført til rederiene via datterselskapene. Transaksjonen var
også ønskelig fra et fiskerirettslig
perspek­tiv. De involverte parter
forholdt seg lojalt til vilkårene for
strukturering, og formålet om å få
ned antall fartøy og tilrette­legge
for fornuftig ressursforvaltning og
bedre lønnsomhet, ble ivaretatt
gjennom partenes etablering av
samarbeidet.»
Neppe til Høyesterett
I skrivende stund er det ennå
uklart om staten vil anke saken inn
for Høyesterett. Fristen løper ut i
midten av juni. Selv tror jeg ikke
nom formaliteter er ofte at skattyt­er
må betale skatt ut fra de reelle forhold. Moralen er at prin­sippet om
at realitetene må legges til grunn,
også må gjelde når det er til skatteyters fordel. Selv skatteetaten
må respektere at reglene blir brukt
konsekvent og ikke etter «høyeste
skatts prinsipp».
Norske fiskebåtredere kan
forhåpentligvis snart puste lettet
ut. Jeg tviler som sagt på at det blir
Fristen for å anke til Høyesterett løper ut i midten av juni. Om Høyesterett tar
saken vet vi neppe før i slutten av august eller i september. (Foto: Høyesterett)
det vil skje. Lagmannsretten legger
etter min oppfatning utvilsomt et
korrekt utgangspunkt til grunn når
den fastholder at det er realiteten
i en transaksjon som må ligge til
grunn for den skattemessige vurdering — ikke tilfeldig formalisme i
et offen­tligrettslig regelverk. Dette
er et sunt prinsipp når skattemyn­
dighetene forestår gjennomskjæring, og ser bort fra betydningsløse
formaliteter i andre sammenhenger.
Konsekvensen av å skjære gjen-
en ny runde i Høyesterett. Jeg tror
ikke skatteetaten klarer å argumentere for et prinsipielt skille mellom
saker som kan være gjenstand for
skattefritak på transaksjonen, og
de som ikke kan det. Skattemyndighetene prøver å etablere en
«siste skanse» ved at saker som
angår rene struk­tureringer av kvoter skal beskattes — i motsetning til
alle andre fisjoner og fusjoner. Det
er imidlertid svært vanskelig å lage
en logisk forskjell på disse sakene.
Men vi får vente litt til i spenning.
Skatteetaten er, som mange av
leserne sikkert har erfart, ikke alltid
like forutsigbar, noe denne saken
har bekref­tet til fulle.
Lafjord-dommen var viktig ikke bare
for de rederiene som var direkte
involvert. Om skattemyndighetene
hadde vunnet frem kunne den ha
kostet havflåten flere milliarder kroner.
Hvorvidt «Trønderbas» er en av de
båtene som risikerte en skattesmell, vet
vi ikke. Men den har også 200 tonn i
strukturkvoter. (Foto: fiskerimedia)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
31
Inger-Marie
BRØDRENE SPERRE AS
LEDES av en søster. For 30
år siden ville det vært nesten
utenkelig. Mannsdominansen
i fiskeindustrien var så godt
som total. En og annen datter
slapp nølende til, men alltid
med far eller storebror et årvåkent skritt i bakgrunnen.
Nå kunne vi skrive at det er
slik i Brødrene Sperre også i
dag. Storebror Kjetil, som var
daglig leder frem til i fjor, følger
nøye med på hva lillesøster
Inger-Marie foretar seg. Men
det er også jobben hans. I juli
i fjor byttet nemlig de to roller.
Kjetil overtok som styreleder,
Inger-Marie ble daglig leder.
Begrunnelsen var et behov
for å styrke selskapets administrative ressurser. Sammen
med Arne, den tredje av
Sperre-søsknene, utgjør de et
meget dynamisk, offensivt og
engasjert lederteam, som de
siste årene har gjort Brødrene
Sperre AS til den største
sjømatbedriften på Sunnmøre,
ja faktisk i Møre og Romsdal.
Da holder vi Norway Pelagic
ASA utenom, som har en
begrenset virk­somhet i fylket
og snart flytter hovedkontoret fra Ålesund til Bergen.
32
Det betyr at selskaper som
Fjordlaks, Jangaard Export,
West-Norway, Norsk Sjømat
og nabobedriften Nils Sperre
er parkert, for å bruke et ord
som helt sikkert vil få månedens intervjuobjekt til å rynke
irritert på nesa.
Det startet med saltfisk
like etter krigen. I dag er
Brødrene Sperre AS en av
Norges største produsenter av
klippfisk, og en betydelig aktør
i pelagisk konsumproduksjon.
Selskapet selger også mye
frosne produkter av hvitfisk.
Den årlige omsetningen har
for lengst passert milliarden.
På en måte kan vi skrive at
Inger-Marie Sperre har kommet mye til dekket bord. Det
meste av selskapets vekst har
kommet med store­broren ved
roret, og hun er veldig klar på
at hun har mye å lære, både
av Kjetil (52), som i dag er styreleder og salgs- og markedssjef i selskapet, og av Arne
(46), som hovedsakelig tar
seg av klippfisken. Men hun
har altså vært medeier og styremedlem i selskapet i snart
15 år, og har i aller høyeste
grad vært involvert i den vellykkede og ekspansive ferden.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Så hører det også med til
historien at hun tidligere i år
ble valgt som leder for FHL
Industri. Det betyr at hun sitter i hovedstyret i FHL. Hun
er dertil styremedlem i Norges sjømatråd. Månedens
inter­vjuobjekt er med andre
ord en dame med mange
jern i ilden. Så mange at hun
i desember i fjor var nødt til
å søke ett års per­misjon fra
Formannskapet i Ålesund og
jobben som leder for Høyres
kommunestyre-gruppe. Døgnet hadde rett og slett ikke
nok timer. Advokat-praksisen
måtte også tones kraftig ned.
I dag driver hun som advokat
nærmest på hobbybasis.
Alt dette skal vi komme
tilbake til.
INGER-MARIE SPERRE
(42) ER født og oppvokst
på Ellingsøy utenfor Ålesund. Hun kom til verden
samme dag som rockebandet Grateful Dead holdt den
fjerde og klart beste av de
fem livekonsertene som ble
til det legendariske albumet
månedens intervju
Sperre
Jeg var verdens største pappajente og mye sammen med far på jobb. Du kan godt skrive at jeg vokste opp
på et fiskebruk. I bakhodet svirret det alltid en tanke om at jeg skulle jobbe i Brødrene Sperre, men den var
nok svakere enn noen gang da jeg faktisk gjorde det i fjor sommer, forteller månedens intervjuobjekt. (Foto:
T. Rasmussen)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
33
Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout 1 14.12.11 13.51 Side 1
Møt oss på Aqua Nor - Standnr. F-520
Leveres med
ultralyd sveiser
®
- Sveiser uten varme
- Kun 0,8 sek. pr. stropp
- Godkjent for IP 56 krav
«Fillmore East». Det skjedde
28. april 1971, og gikk nok
Sperre-familien hus forbi. Men
det er en annen historie.
Etter barne- og ungdomsskolen på Ellingsøya, begynte
hun på Fagerlia Vgs. Etter
artium var hun sterkt i tvil om
hva hun skulle bli — økonom
eller jurist. Hun bestemte seg
like godt for å prøve begge
deler, og studerte et par år
både økonomi og juss ved
BI i Ålesund. Økonomi var
ikke tingen. Så jobbet hun en
periode i familiebedriften på
Ellingsøya, før hun i 1992 dro
til Bergen for å bli jurist. Det
tok fire år. I 1996 fikk hun jobb
i Garantiinstituttet for eksportkreditt i Oslo, ifølge henne
selv en spennende og veldig
lærerik arbeidsplass. I oktober
1999 fikk hun tilbud om jobb
som dommerfullmektig ved
Sunnmøre tingrett i Ålesund.
— Jeg hadde egentlig ikke
så lyst til å flytte hjem, men
det var en mulighet jeg rett
og slett ikke kunne si fra meg.
Etter nesten tre år som dommerfullmektig, jobbet jeg i ett
år med organisas­jonsutvikling
i Brødrene Sperre, før jeg
begynte i advokatfirmaet Tømmerdal & Co i Ålesund, som
i dag heter Steenstrup Stordrange. Det var i 2003. I 2006
begynte jeg som politiadvokat
ved Sunnmøre politidistrikt.
Så, i en periode på noen
måneder var jeg konsti­tuert
sorenskriver i Søre-Sunnmøre
tingrett, før jeg våren 2008
startet egen advokatpraksis
i Ålesund sammen med en
kollega, forteller månedens
intervjuobjekt.
— I 2007 ble jeg innvalgt
i Ålesund bystyre for Høyre.
Ved kommunevalget i 2011
rykket jeg opp til andreplassen på listen og fikk plass i
Formannskapet. Politikk har
alltid interessert meg, og det
var leit å måtte søke permisjon
like før jul. Arbeidspres­set ble
for stort. En av grunnene var
dessuten at jeg havnet i en
bilulykke i november i fjor, som
satte meg tilbake, fort­setter
hun.
— Hvorfor Høyre?
— Jeg har verdikonservative grunnholdninger. Det går
f.eks. på enkeltindividers frihet
og ansvar. I lokalpolitikken må
dessverre prinsipper ofte vike
for mer pragmatiske holdninger. Jeg må også innrømme
at jeg meldte meg inn i Høyre
samme dag som jeg ble bedt
om å stå som listefyll i 2007.
Jeg hadde ærlig talt ikke
drømt om å bli innvalgt i kommunestyret.
Våre kunder er våre beste referanser:
‐ Grieg Seafood i Alta (2 maskiner)
‐ Norway Pelagic AS i Liavaag (1 maskin)
‐ Myre Fiskemottak i Lofoten (2 maskiner)
‐ Sunnmøre Seafood AS (1 maskin)
TA KONTAKT I DAG
Ring: 23 30 26 00 | www.pallpack.no
34
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Den første «Gamlebuda» til Brødrene Sperre ble bygget på slutten av
1940-tallet, og ligger der hovedanlegget er i dag. Inger-Marie Sperre
er seg arven vel bevisst, og siterer gjerne Ivar Aasen: «Lat oss ikkje
forfedrane gløyma, under alt som me venda og snu; for dei gav oss
ein arv til å gøyma, han er større enn mange vil tru.» (Foto: Brødrene
Sperre)
Alt i alt tok Brødrene Sperre AS imot ca. 50.000 tonn sild og makrell ved hovedanlegget på Ellingsøya i 2012, der dette bildet er tatt. Tar vi også
med Vikomar AS, som ble en del av konsernet i november i fjor, tok man i året som gikk imot ca. 85.000 tonn pelagisk fisk. Japan og Øst-Europa
er de viktigste markedene for denne fisken. (Foto: Brødrene Sperre)
— På hvilke områder av
politikken har du engasjert
deg mest?
— Lokalpolitikk handler
som sagt mest om å finne
pragmatiske løsninger, og
veldig mye om å få endene til
å møtes. Ålesund kommune
har en stram økonomi. I forrige periode var jeg medlem
av «Helse og velferdskomiteen». Nå har jeg permisjon
fra formannska­pet og «byutviklingskomiteen». I formannskapet jobber vi mest med
økonomi og kommuneplanlegging. Det siste omfatter også
arealbruk, noe kommunen
bør være seg mer bevisst og
bruke tid på. Ettergi­vende politikere uten ryggrad har alt for
lett for å gi dispen­sasjoner.
— Du kommer fra det som i
alle fall tidligere var Norges
fisker­ihovedstad. Har fiskeripolitikk vært avgjørende
for ditt politis­ke ståsted?
— Svaret på det spørsmålet er kort og godt nei.
— Om vi ikke tar helt feil
må vi 45 år tilbake i tid for å
finne den siste fiskeriministeren fra Sunnmøre, nemlig
Oddmund Mykle­bust (196568). Bør Høyre gjøre noe
med det etter høstens stor­
tingsvalg og har du forslag
til en god kandidat?
— I utgangspunktet bør
dialekten være av underordnet
betydning når slike verv skal
fordeles. Dessuten tror jeg det
er vel så viktig at fiskeri- og
kystministeren har tyngde og
gjennomslagsk­raft i regjeringen, som at vedkommende
kan alt om fisk og hav­bruk.
Jeg kan ikke umiddelbart
se at Høyre har noen gode
fiskeri­minister-kandidater på
Sunnmøre.
— Du har jobbet noen år
som advokat i eget firma.
Hva slags saker påtar du
deg?
— Etter at jeg overtok som
daglig leder i Brødrene Sperre
har det blitt vesentlig mindre
tid til å drive som advokat. På
sett og vis har advokatpraksisen blitt en hobby. I små byer
som Åle­sund må man være
forberedt på det meste. Saksmengden gir ikke grunnlag for
spesialisering. For egen del
har jeg jobbet mest med straf-
fesaker, samt fast eiendom
og noe forretningsjus. Jeg er
fortsatt endel i retten, faktisk
senest i dag.
— Du er nylig valgt som
leder for FHL Industri.
Hvorfor tok du på deg dette
vervet?
— Å engasjere seg i
FHL-systemet har vært en
rent strategisk beslutning for
Brødrene Sperre. Vi ønsker
å være med på å påvirke
sjømatindustriens økonomiske
og politiske rammebetingelser.
At jeg ble valgt som styreleder
for FHL Industri var derimot
tilfel­dig, og kom av at den
tidligere lederen brått valgte å
trekke seg. Men da jeg først
fikk sjansen, var jeg ikke i tvil
om å ta den.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
35
Inger-Marie Sperre er styremedlem i FHL, og forsikrer at for de som
engasjerer seg er det gode muligheter til å påvirke hva organisasjonen
skal jobbe med. Jo flere som ser viktigheten av dette, jo større mulighet
for FHL til å få politisk gjennomslag. Her styret på Gardermoen i
slutten av mai. Bak fra venstre Arne Møgster, Jan Sverre Røstad, AlfHelge Aarskog og Inger-Marie Sperre. Foran fra venstre Elin Tveit
Sveen, styreleder Rolf Domstein og Hanne Benjaminsen. (Foto: T.
Rasmussen)
ANKER &
KJETTING
En av verdens største
VI LEVERER TIL:
Havbruk
Offshore
Verft
Skip
grossister av anker og
kjetting, med ca. 10 000
tonn nye og brukte anker
og kjettinger ved anlegg
— Er det saker du er spesielt opptatt av?
— Mye kunne vært nevnt.
Men det meste koker vel ned
til at vi må få mer politisk fokus
på sjømatindustrien. I dag
utformes det meste av fiskeripolitikken på flåtens premisser. Politikerne kan alt for lite
om industrien, og ser ikke hva
som faktisk kreves for å utvikle
verdens fremste sjømatnasjon. Samtidig må vi få bedre
frem at sjømatnæringen ikke
lenger kan stå som garantist
for å opprettholde sysselsettingen og bosettingsstrukturen
langs kysten. Fokuset må vris
over fra «lys i husan» til lønnsomhet og konkurransekraft.
Da kommer også lysene av
seg selv. Jeg vil ikke bli fremstilt som en «lokalsamfunnsdødare». Men det kan ikke
være fiskeindustrien alene
som skal bære kostnadene
ved dis­triktspolitikken.
i Norge, Skottland,
Nederland og Kina.
36
Tel: 56 32 68 50
E-mail: [email protected]
Fax: 56 32 68 60
Web:
www.sotra.net
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
BRØDRENE SPERRE BLE
etablert kort etter krigen av
brødrene Peder og Knut
Sperre. Peder hadde jobbet
som elektromontør og ville
forsøke seg som fisketilvirker
Vindenes, 5363 Ågotnes
på Ellingsøya sammen med
broren. Saltfisk og etterhvert
klippfisk var hovedproduktene.
På 60-tallet fikk selskapet eksportrett og Kristoffer Sperre,
sønnen til Peder, overtok
ledelsen. Ekspansjonen
fortsatte og bedriften begynte
også med innfrysing av sild og
makrell.
I 1986 begynte Kjetil Sperre
i selskapet, og senere også
Arne. Begge var sønner av
Kristoffer. Som så mange
andre gode sunnmørs-bedrifter ble virksomheten bygget
«stein på stein». Leveregelen
var at krona skulle tjenes før
den ble brukt. På slutten av
1990-tallet ble det foretatt et
generasjonsskifte, som også
brakte månedens intervjuobjekt inn på eiersiden. I dag
eies selskapet av Kjetil Sperre
(43,6%), Arne Sperre (20,1%)
og Inger-Marie Sperre (20,1%)
samt deres onkel Inge Peder
Sperre (16,2%).
Vi skriver «stein på stein».
Den aller siste utbyggingen
var like mye «glass på glass».
Da kom nemlig det nye administrasjonsbygget på plass.
— Vi må vel innrømme at
den nøkternheten vi, og kanskje særlig vår far, alltid har
likt å forfekte, fikk seg en liten
knekk i 2011, sier Inger-Marie
Sperre. — Men jammen ble
det fint. Det var på tide også.
Brødrene Sperre har i alle
år vært ledet fra et gammelt
bolighus oppe i lia bak hovedanlegget. Ikke akkurat så mye
å imponere kundene med, og
på ingen måte tidsriktig for å
gi våre ansatte gode arbeidsvilkår, sier hun. — Nå har vi et
topp moderne bygg og all den
plassen vi trenger.
Brødrene Sperre AS har i
alt tre produksjonsanlegg på
Ellingsøya. Hovedanlegget,
hvor den pelagiske produksjonen og mye av klip­
pfiskproduksjonen foregår,
Brødrene Sperre avdeling
Øst, tidli­gere Jon og Kåre
Stokke, samt Brødrene
Sperre avdeling Hoff, tidligere Oskar Hoff AS. Det
sistnevnte anlegget ble kjøpt
i september 2011. Begge
steder drives produksjon
av saltfisk og klippfisk. Det
fjerde produksjonsanlegget,
Brødrene Sperre avdel­ing
Vest, er det gamle WestFish-anlegget i Skarbøvika
i Ålesund, som de kjøpte av
Aker Seafoods i 2007. Her er
det også saltfisk og klippfisk
det dreier seg om.
— Alt i alt har vi ganske
mange kvadratmeter med
gammel bygningsmasse.
Drømmen er å samle alt i et
helt nytt anlegg på Ell­ingsøya
tilpasset dagens produksjon
og tekniske løsninger. Men
da må vi nok først tjene noe
kroner, sier månedens intervjuobjekt.
Som i de fleste andre
fiskerbedrifter på Ellingsøya
er det klip­pfisken som står i
sentrum. I 2012 produserte og
eksporterte Brødrene Sperre
nesten 11.000 tonn klippfisk,
hvorav sei utgjorde hovedandelen. I år blir det i alle fall
ikke mindre, selv om tørkekapasiteten på det nærmeste er
utnyttet. Nesten alt er basert
på ombordfryste råvarer og
egen produksjon av saltfisk.
Hovedmakeder for klippfisken er Brasil og de karibiske
landene. Noe går også til
tradisjonelle klippfiskmarkeder
i Europa, med Portu­gal og
Frankrike i spissen.
— Vi produserer klippfisk 7
dager i uka året rundt, og har
ca. 130 personer på lønningslisten. Av disse jobber 60-70
med hvit­fisken. 35 prosent
av de ansatte er kvinner. 70
prosent har utenlandsk opprinnelse, de fleste fra Litauen
og Latvia, fortell­er Inge-Marie
Sperre.
Med en produksjon på ca. 11.000 tonn klippfisk i 2012 er Brødrene
Sperre blant de største aktørene i denne bransjen. Klippfisken har vært
selve grunnmuren i virksomheten helt siden etableringen på slutten av
1940-tallet. (Foto: HMS)
Inger-Marie
Sperre
oppriktig
talt
— Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si?
— Jeg har spurt. Fellesnevneren er snill, nådeløs ærlig, generøs og arbeidssom.
— Hva er din dårligste egenskap?
— At jeg er utålmodig.
— Og din beste?
— Det samme.
— Hva gjør deg skikkelig sint?
— Folk som snur kappen etter vinden.
— Hva gjør deg glad?
— At mine nærmeste lykkes med det de gjør.
— Hva liker du å gjøre i fritiden?
— Alt jeg kan drive med utendørs.
— Favorittrett?
— Klippfisk. Til den drikker jeg helst øl.
— Hvilken bok leste du sist?
— «Fyrsten» av Henrik Langeland.
— Favorittmusikk?
— Jeg hører på alt mulig.
— Hva ser du helst på TV?
— Litt filmer og av og til en serie, f.eks. danske Borgen.
— Velg deg et annet yrke?
— Politiet eller rettsvesenet.
— Hva mener du om fiskeripressen?
— Til tider sensasjonspreget og ofte skremmende lite opptatt av å få frem fakta.
— Hvem var ditt ungdoms ideal?
— Ingen spesiell.
— Har du et livsmotto?
— Nei.
— Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke?
— Alle de jeg har møtt opp gjennom livet som har gitt av seg selv og vært villige til å lære bort.
— Har du vaner du ikke kan klare deg foruten?
— Nei.
— Hva liker du minst å gjøre?
— Å gi folk dårlige beskjeder. Som advokat og leder er det ikke til å unngå.
— Hva får du mest kjeft for på hjemmebane?
— At jeg er fysisk og mentalt fraværende.
— Hva gjør du om 5 år?
— Akkurat det samme som i dag, håper jeg.
— Hva kunne du tenke deg å gå i demonstrasjonstog
imot?
— Dårlig behandling av minoriteter.
— Hvis vi ga deg en dag som fiskeriminister med
uinnskrenket makt, hva hadde du først gjort?
— Lagt til rette for et nøytralt eierskap av fiskesalgslagene.
— Om du fikk 100 millioner kroner som du kunne
investere i norsk sjømatnæring, hva hadde du gjort?
— Samlet klippfiskproduksjonen til Brødrene Sperre AS i et nytt og topp moderne anlegg på Ellingsøya.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
37
I 2012 MOTTOK BRØDRENE
Sperre AS knapt 50.000 tonn
pelagisk fisk ved hovedanlegget på Ellingsøya. Av dette var
noe over halvparten makrell.
Alt ble rundfryst.
— En av grunnene til at vi
kjøpte litt over 50 prosent av
aks­jene i Vikomar AS på Aukra
i november i fjor fra Norsk
Sjømat AS, er at vi ønsker å
utvikle et best mulig forhold til
våre lever­andører. Nå kan vi
også betjene fiskere som vil
levere sild og makrell til filetering, forteller månedens intervjuobjekt, som bare ler når
vi spør om kjøpesummen for
de vel 50 prosent av aksjene i
Vikomar. — Slike tall holder vi
for oss selv. I fjor tok Vikomar
imot ca. 10.000 tonn makrell
og ca. 25.000 tonn sild. Mye
av denne fisken ble filetert.
Salget skal hovedsakelig skje i
regi av Brødrene Sperre.
— Hva var omsetningen
og det økonomiske resultatet i 2012?
— For konsernet totalt var
omsetningen tett på 1,2 milliarder kroner. Driftsresultatet var
for dårlig, dvs. vel 2 millioner.
Resultatet før skatt noe bedre,
nemlig 12,5 millioner, men fort­
satt for svakt i relasjon til omsetningen. 2012 ble dessverre
et av de dårligste driftsårene i
selskapets historie.
Inger-Marie Sperre trekker gjerne
frem de mange dyktige medarbei­
derne i konsernet når hun skal
forklare den positive utviklingen.
Kjartan Stokke (bildet) har vært
driftsleder i mange år og er en
sentral nøkkelperson for vår
produksjon. (Foto: Brødrene
Sperre)
— Det skyldes kanskje den
nye daglige lederen?
— Mine brødre har mye
moro med å antyde det, ja.
Men vi må vel bare konstatere
at 2012 ble et dårlig år for
de fleste som driver med det
samme som oss. Når både
klippfisken og den pelagiske
konsumproduksjonen svikter,
blir det tungt. Alt i alt var det
hvitfisken som ga den dårligste dekningsgraden.
Hovedanlegget på Ellingsøya, som ligger nesten
vegg i vegg med Nils Sperre AS. Innfelt det nye
administrasjonsbygget, som skill­er seg ganske klart ut
fra resten av anlegget. (Foto: Thv jr.)
38
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
— Hva kan du si om lønnsomheten i 2013?
— Prisfallet på torsk har
holdt seg lenger enn vi trodde.
Det har med andre ord vært
en vanskelig start på året for
alle som driver med saltfisk og
klippfisk. I snitt har eksportprisen på klippfisk av torsk falt
med over 10 kroner pr. kilo hittil i år, dvs. med 21,5 prosent.
Hvordan det går med den pelagiske fisken er for tidlig å si.
Vi er veldig spent på høstens
makrellsesong og håper førstehåndsprisene havner på et
fornuftig nivå. I sum mener vi
at forholdene ligger til rette for
et bedre pelagisk år enn i fjor.
Men sånn skal man helst ikke
si. Da øker forvent­ningene og
dermed auksjonsprisene.
— Vil Brødrene Sperre
også gjøre det bedre i 2013?
— Jeg håper og forventer
det. Men i vår bransje er det i
alle fall en regel som gjelder:
selg ikke skinnet før bjørnen
er skutt.
— Hvilken strategi har
selskapet hatt de siste
årene?
— Ordet strategi er vel ikke
akkurat det vi bruker så ofte.
Men spør du om målsettinger
er det å befeste posisjonen på
de tre områdene vi er engasjert i — klippfisk, pelagisk
konsum og lager­hold og salg
av sjøfrosset hvitfisk. Vi har
hatt sterk organisk vekst de
siste årene, og bruker alt vi
Foruten klippfisk og pelagisk
konsumproduksjon satser
Brødrene Sperre på lagerhold og
salg av fryst hvitfisk. Hvert år går
mellom 80.000 og 90.000 tonn
fisk innom fryselageret.
(Foto: HMS)
tjener på å utvikle sels­kapet.
Kjøpet av aksjene i Vikomar
var et lite brudd på tidligere
praksis. Vanligvis har vi kjøpt
konkursbo eller bedrifter i svak
utvikling med økonomiske og
andre utfordringer. Vikomar er
i høyste grad et oppegående
selskap, med mange dyktige
medarbeidere og svært engasjerte medeiere som i høyeste
grad skal være med videre.
Kanskje må vi ta flere slike
grep i fremtiden for å holde tritt
med konkurrentene. Akkurat i
øyeblikket planlegger vi ingen
nye store investeringer. Men
vi er i stand til å handle raskt
om sjansen byr seg. Hovedmålet er best mulig lønnsomhet, som gir grunnlag for nye
investeringer.
— Hva vil du trekke frem
som de sterkeste sidene til
Brødrene Sperre AS?
— Eiere og drivere som
er hundre prosent engasjert
i selskapet, og med ekstremt
pågangsmot og ståpåvilje. Jeg
kan ikke under­streke nok hvor
viktige disse egenskapene er.
Det er «hands on» hele tiden.
Skal man tjene penger på
fiskeforedling nytter det ikke å
slappe av et sekund. Vi jobber
hardt for å ha kontroll på utgiftene, og er veldig fokusert på
kjøp og salg. I tillegg til eierne
har Brødrene Sperre mange
svært dyktige folk på lønnings­
listen som i stor grad har
bidratt til veksten. Ingen nevnt,
ingen glemt. Men jeg kommer
ikke utenom Kjartan Stokke,
som har vært driftsleder hos
oss i mange år. Han er helt
sentral for produksjonen på
alle anleggene.
FRA 2003 TIL 2011 OMSATTE
Brødrene Sperre AS for til
sammen 7,8 milliarder kroner.
Det ga et overskudd før skatt
på 265 million­er, altså en resultatgrad på ca. 3,4 prosent.
Det beste året var resultatgraden 8,4 prosent, det dårligste
0,4 prosent. Inger-Marie
Sperre har ingen problemer
med å vedgå at inntjeningen
er for dårlig.
— Men det er jo noe alle
vet. Norsk fiskeindustri sliter
med lav inntjening og små
marginer. Samtidig vet jeg at
Brødrene Sperre jevnt over
hører blant de selskapene
som gjør det best. Vi op­plever
verdiallokeringen som noe
annerledes enn det regnskapet beskriver, og føler oss
godt rustet for fremtiden. I dag
kunne vi selvsagt ha ønsket
at bestefar begynte som
fisker rett etter krigen og ikke
som industrimann, eller at far
hadde satset på oppdrett på
1970- og 1980-tallet. Det er jo
ingen tvil om hvem som tjener
mest penger i norsk sjømatnæring.
— Hvilke forhold vil du
trekke frem som mest avgjørende for de økomomiske
resultatene til Brødrene
Sperre AS? Kort sagt; hva
er kunsten å tjene penger
på den virksomheten dere
driver?
— Det har jeg allerede vært
inne på. Engasjerte og aktive
eiere er første bud. Dernest
dreier det seg mest om det jeg
vil kalle teft, dvs. rett timing. Vi
må selge på rett tid. De fleste
kjøper råvarene omtrent på
samme prisnivå, og produksjonskostnadene varierer
heller ikke så mye. Vi jobber
selvsagt for å holde kostnadene nede, og tror vi er blant
de beste i klassen på dette
området. Mulighetene for å
skille seg ut er først og fremst
i timingen av salget. Her er
det Arne, Kjartan og Kjetil som
styr­er. Foreløpig har jeg alt for
liten erfaring. En forutsetning
for å kunne time rett er god
likviditet. Man må ha råd til
å sitte på fisken i påvente av
prisstigning. Det koster dyrt å
ha klippfisk på lager. Derfor er
god likviditet et stort konkurransefortrinn, og noe vi jobber
hardt for å ha.
— For 10 år siden var
Brødrene Sperre det sjette
største fisker­iselskapet på
Sunnmøre. I dag er dere i
realiteten størst, om vi ser
bort fra Norway Pelagic
ASA. Siden 2003 har dere
mer enn fordoblet omsetningen og tjent penger hele
veien. Hva er etter din meningen hovedforklaringene
på denne suksessen?
— Slike spørsmål liker vi
ikke. På Sunnmøre skal man
ikke stikke hodet frem. Men
svaret er det samme. Engasjement og teft kombi­nert
med mange dyktige medarbeidere som gir av seg selv.
Samtidig må jeg trekke frem
min eldste bror. Det er under
Kjetils ledelse mye av denne
utviklingen har skjedd. Han
har gjort en fantastisk god
jobb. Jeg har stor respekt for
arbeidskapasiteten og lysten
til å skape verdier.
— Hva ser du som de
viktigste utfordringene for
Brødrene Sperre på kort og
mellomlang sikt?
— Å utvikle en organisasjon og et driftssystem som
ikke gjør oss så avhengige
av enkeltpersoner. Dernest
må vi bli enda flinkere til å
tenke industrielt og strømlinjeforme produksjonen. Skjønt
dette bør jo være kontinuerlige
prosesser i alle bedrifter. Vi
har også utfordringer knyttet til
å gjøre bedriften til en inter­
essant arbeidsplass for neste
generasjon.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
39
40
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Det startet med to brødre. I dag ledes og eies Brødrene Sperre AS av tre søsken. Inger-Marie er yngst og daglig leder. Arne (bak) har
hovedansvaret for salget av klippfisken, mens Kjetil er styre­leder og har det overordnede ansvaret for alt salg. (Foto: HMS)
SOM NYVALGT LEDER FOR
FHL Industri er månedens intervjuobjektet mer enn normalt
opptatt av fiskeindustriens
rammebetingelser. Alt er ikke
helsvart.
— I det store og hele tror
jeg vi har en rimelig god
næringspo­litikk i Norge. Uansett parti er de fleste politikere
opptatt av å føre en stram
økonomisk politikk, prøve å
holde stabil valutakurs og
sikre norske eksportprodukter
best mulig markedsadgang.
Den norske handlingsregelen,
altså hvordan vi skal bruke
oljemil­liardene, er et godt
eksempel på den ansvarlige
linjen som følges. Alt dette er
viktig også for fiskeindustrien.
Så er det selvfølgelig
ikke vanskelig å komme
med forslag til forbedringer.
Formueskatten på arbeidende
kapital er ødeleggende for
mange bedrifter. At vi må
betale formueskatt for verdi-
ene av bygninger og maskiner,
er vanskelig å akseptere. Selv
om Brødrene Sperre skulle
tape penger, må eierne ta
utbytte, betale skatt en gang til
av beløpet, og deretter bruke
resten på å betale formu­
eskatt. Det forundrer meg at
ikke alle skjønner hvor uheldig
dette er for bedriften, som blir
tappet for ressurser. Formues­
katt på arbeidende kapital
er i alle fall ikke veien å gå
om man er opptatt av å sikre
arbeidsplassene i industrien.
Råfiskloven kan feire 75
års-jubileum i år. På 1930-tallet hadde den muligens en
misjon. I dag er loven en
anakronisme som jeg ikke ser
noen grunn til å feire. Mange
lurer sikkert på hvorfor fiskeindustriens talsmenn aldri gir
seg med å klage. Det natur­lige
svaret er at Råfiskloven, eller
det som heretter skal hete
Fiskesalgslagsloven, regulerer
førstehåndsomsetningen på
en måte som gjør det svært
vanskelig å drive fiskeindustri i Norge. Salgslagene har
lovbeskyttet rett til å diktere
prisene. Maktfor­delingen er
helt feil. Industriens krav, og
her snakker jeg som leder for
FHL Industri, er at salgslagene
må få et nøytralt eierskap. De
må enten eies av industrien
og fiskerne sammen eller av
staten. Nå blir industrien overkjørt, og all verdiskaping går
til flåteleddet. Minstepriser og
forretningsvilkår må fastsettes
av partene i fellesskap. Som
et minimum må meklingsmannen få det siste ordet.
— Det virker ikke som
om Høyre har tenkt å gjøre
så mye med dette, i alle fall
ikke i neste Stortingsperiode.
— Nei, og det er bare trist.
Jeg blir deprimert og frustrert
når jeg hører Høyres fiskeripolitiske talsmann Frank BakkeJensen nærmest lovprise
utkastet til ny Fiskesalgslagslov. Det viser en dyptgående
og manglende forståelse for
industriens utfordringer.
— Kan vi håpe at dette
er ren taktikk foran valget,
og at Høyre vil ta de riktige
grepene når Erna Solberg
er trygt på plass øverst ved
Kongens bord?
— Jeg er redd for at heller
ikke Høyre vil utfordre salgslagenes monopol. Dersom
man virkelig mener noe med
målsettingen om å gjøre
Norge til verdens fremste
sjømatnas­jon, kan vi ikke ha
det som i dag. Da må vi legge
til rette for en helt annen form
for samarbeid og samhandling
mellom flåte og industri. I dag
løper det en skyttergrav langs
kaikantene. Det er ingen av
partene tjent med. Jeg synes
mange fiskere verken har
forstått eller erkjent at de i
realiteten er helt avhengige
av en lønnsom og veldrevet
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
41
I fjor lot Frank Bakke-Jensen barten gro noen måneder i forbin­
delse med en veldedig aksjon. Vi benyttet anledningen til å ta et bilde
for historiebøkene. Mange i fiskeindustrien er i dag skuf­fet over
de signalene han og Høyre kommer med når det gjelder den nye
fiskesalgslagsloven. Månedens intervjuobjekt er definitivt en av dem.
(Foto: Thv jr.)
fiskeindustri. Hva skulle de
gjøre uten oss?
— Bør hvem som helst
kunne eie fiskebåter?
— Noen mener at det er et
interessant spørsmål. Mitt svar
er at vi må få til eierstrukturer
42
i næringen som sikrer stabile
og forutsigbare leveranser
av fisk, og som kan ivareta
hensynet til kvalitet, produktutvikling og markedstilpasning.
Og da spiller det ingen rolle
hvem som eier, verken på
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
sjøen eller på land, sier IngerMarie Sperre, og fortsetter før
vi rekker å bryte inn:
— Fabrikktråleren «Granit»
har i mange år vært en verdifull
samarbeidspartner med Brødrene Sperre. Dette samarbeidet og stabile leveranser
er nøkkelord når «Granit» ble
en viktig del av vår satsing på
ombordfrosset filet. I fjor solgte
hovedaksjonæren båten.
Deltakerloven gjorde Brødrene
Sperre uaktuell som ny eier.
Heldigvis valgte den nye eieren
å videreføre samarbeidet med
oss. Men det var rent tilfeldig.
Salget av «Granit» er et typisk
eksempel på hvordan Deltakerloven vanskeliggjør langsiktig
sats­ing og planlegging. Etter
hvert vil loven også bli en hemsko for generasjonsskifter, noe
jeg tror vil sette fart på endringen av den.
— Vil Brødrene Sperre kjøpe
fiskebåter om Deltakerloven
blir borte?
— Vi har andre satsingsområder. Jeg nevnte samarbeidet
med «Granit». Vi har også hatt
et tett samarbeid med trålerne
til Strand-rederiene i Ålesund.
Halstensen og Strand har
på mange måter vært selve
ryggraden i vår industrielle
oppbygging. Det har gitt oss
anledning til langsiktig produksjonsplanlegging. Samti­dig har
begge rederier sett betydningen av å jobbe med kvaliteten
på produktene. Vi har fått
være med på å markedstilpasse både driftsopplegg og
fangstmønster. Vi har snakket
mye med mannskapet ombord om hvordan kvaliteten
kan bedres slik at de får best
mulig betalt for fisken. Norske
fiskere har mye å lære når det
gjelder kvaliteten på den fisken de tar på land. Her ligger
et stort uforløst potensiale for
verdiskaping, forteller IngerMarie Sperre, og legger til:
— Vi eier 45 prosent av Unique Seafood, som driver salg
og distribusjon hovedsakelig
av sjøfrosset filet til sluttbrukere i det engelske markedet.
— Norske fiskere er ikke flinke
nok til å ivareta kvaliteten på den
fisken de tar på land. Her ligger
et stort potensial for verdiøkning,
sier månedens intervjuobjekt.
Hun avviser kategorisk at ikke
Brødrene Sperre honorerer god
kvalitet.
sken hengt opp etter sporden
under frysing. Jeg har ikke
opplevd maken til førsteklasses kvalitet på råvarene. Det
skaper grunnlag for en perfekt
klippfisk som markedet, og
dermed også vi, er villige til å
betalte «riktig» pris for.
Denne virksomheten er bygget
opp rundt «Granit» og filet fra
de to båtene til Strand-rederiene. Et fan­tastisk produkt som
via vårt system har blitt solgt til
utallige «Fish & ships»-shops
i London.
— At fiskerne ikke er så
opptatt av kvalitet er kanskje ikke så rart. De får jo
samme pris nesten uansett
hva de kommer med.
— Nå skal ikke jeg si så
mye om hva som skjer over
kaikanten i Nord-Norge. Der
har vi ingen anlegg. Men jeg
kan i alle fall forsikre at båter
som leverer til oss får betalt
etter kvalitet. For et par uker
siden kjøpte vi fisk fra linebåten «Geir 2». Der var stortor-
ET AV HOVEDPROBLEMENE med videreforedling
av fisk i Norge er det høye
norske lønnsnivået. Vi spurte
månedens intervjuobjekt hva
hun mener om «Sekkingstadmodellen». Denne går ut på
å hente arbeidskraft inn til et
utenlandsk selskap registrert i
Norge, og betale etter lønns-
Brødrene Sperre produserer det aller meste av saltfisken selv. Den går nesten utelukkende til egen produksjon av klippfisk. Produksjonen skjer
ved fire anlegg — tre på Ellingsøya og ett i Ålesund. (Foto: HMS)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
43
11.000 tonn klippfisk blir ganske
mange pappesker med fisk.
Fisken havner stort sett i Brasil
eller i de karibiske øystatene som
tradisjonelt har kjøpt klippfisk fra
Norge. Noe går også til Europa,
primært Portugal og Frankrike.
(Foto: HMS)
nivået i det landet arbeiderne
kommer fra. På den måten
unngår bedriften å bli rammet
av EU’s vikarbyrå-direk­tiv.
— For vår del er nok denne
løsningen uaktuell. Vi ønsker
44
at de ansatte skal føle seg
knyttet til Brødrene Sperre, og
helst bosette og etablere seg
med familier i lokalmiljøet. Det
gir bærekraft på sikt. Men så
lenge lovverket åpner for krea-
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
tive løsninger, har jeg ingen
innvendinger mot den måten
Sekkingstad har gjort det på.
Jeg har imidlertid en mistanke
om at dette «smutthullet» ganske raskt vil bli lukket.
— De rødgrønne har lagt
frem en stortingsmelding
om Norge som verdens
fremste sjømatnasjon. Jeg
går ut i fra at du har leste
avsnittet om sjømatindustrien. Hva er dine kommentarer?
— Meldingen er lite
ambisiøs på vegne av den
industrien jeg representerer.
Det er alt for lite fokus på
lønnsomhet, konkur­ransekraft
og investeringsevne. Det er
naivt å tro at man kan utvikle
verdens fremste sjømatnæring dersom hovedmålet med
fis­keindustrien skal være å
opprettholde bosettingen og
sysselset­tingen langs kysten.
Jeg forstår ikke at ledelsen i
Fiskeri- og kystdepartementet
ikke ser det. Det er fint med
en levende kyst og sterke
lokalmiljø, men disse må være
tuftet på konkurransedyk­
tige bedrifter med fokus på
lønnsomhet, ikke på å ha flest
mulig folk i arbeid. Dersom
fiskeindustrien ikke får rammebetingelser som gjør det
mulig å drive med overskudd,
vil stadig flere av «lysene i
husan» bli nødbluss. Så enkelt
er det.
Jeg reagerer også negativt
på regjeringens ferskfiskstrategi. Brødrene Sperre AS
baserer nesten all sin produksjon på ombord­fryst råstoff.
Vi har nemlig som målsetting
å produsere jevnt gjennom
hele året. Dette er altså fisk
som gir mange arbeids­plasser
og gode inntekter. Etter min
mening er det meningsløst å
stimulere til levendelagring
av fisk og straffe de fiskerne
I 2005 var månedens
intervjuobjekt med på å lage et
strategidoku­ment som blant annet
sa at Aalesunds Fotballklubb
skulle bli cup­mester innen
2012. I 2012 hadde laget vunnet
cupfinalen to gang­er! — Det viser
hvor viktig det er å tørre og legge
lista høyt, sier hun i dag. (Foto:
Ålesund Fotballklubb)
som fryser fisken ombord, sier
Sperre, og kommer med et
hjertesukk:
— Men nå har jo den konvensjonelle industrien i Norge
vært dømt nord og ned de
siste 50 årene. I myndighetenes øyne har saltfisk, klippfisk
og tørrfisk hørt fortiden til.
Fryst filet var tidens løsen
inntil subsidiene tok slutt og vi
måtte begynne å produsere
det markedene helst ville ha. I
år ligger vi an til å eksportere
over 100.000 tonn klippfisk,
til tross for alle spådommer.
Den som hadde tippet det for
50 år siden hadde havnet på
galehus. Mitt råd til myndighetene er å la markedskreftene
få bestemme hva vi skal gjøre
med fisken. I lengden blir det
alltid feil når politikere gir seg
til å bestemme hva vi skal
bruke fisken til.
— Stoltenberg-regjeringen vil nedsette et utvalg
som i 2014 skal gjennomgå
sjømatindustriens rammevilkår. Bør et slikt utvalg også
bli nedsatt av en eventuelt
borgerlig regjering etter
høstens valg?
— La meg si det slik; det
skader aldri å ha fokus på
sjømatin­dustrien. FHL har selv
bedt om en slik gjennomgang.
Månedens intervjuobjekt har en rekke styreverv, blant annet som styreleder i Vikomar AS på Harøysund (bildet), der Brødrene Sperre overtok
aksjemajoriteten sist høst. Hun er styremedlem i offshore-selskapet Rem Maritime AS, samt i Ålesund Parkering AS og Ålesund Kommunes
Eiendomsforetak, de to siste i egenskap av kommunalpolitiker. Hun er også nestleder for Kontrollkommisjonen for psykisk helsevern på
Sunnmøre og nylig innvalgt som styreme­dlem i GK Kredittforsikringsselskap AS. (Foto: Brødrene Sperre)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
45
Men jeg forventer ingen store
endringer uansett hvem som
vinner valget. Signalene fra
Høyre og FrP tyder dessverre
ikke på det.
I FORBINDELSE MED årsmøtet i FHL i Ålesund i mars
ble rapporten «Sjømat 2025
— Villfisk» lagt frem. Månedens intervjuobjekt var en av
dem som var med på å skrive
rapporten. «Norsk Fiskerinær­
ing» håper forfatterne får rett
om utviklingen i villfisknæringen frem mot 2025, men vi
tror det ikke. I rapporten kan
vi f.eks. lese at Deltakerloven
blir opphevet, at vi bare har ett
fiske­salgslag eid i fellesskap
av fiskerne og industrien, at
Norges Fiskarlag og FHL har
slått seg sammen, at det er
innført helt fri strukturtilpasning
i flåten og at fiskekvotene er
fristilt fra fartøyene — alt innen
2025. Redaktøren mener rapporten er for mye preget av
ønsketenkning. Men Inger-Marie Sperre føler seg slett ikke
truffet av den karakteristikken:
— I 2005 satt jeg i styret i
Aalesunds Fotballklubb. Vi
utarbeidet et strategidokument
hvor det fremgikk at klubben
skulle bli cupmester innen
2012. Mange, inklusiv meg,
mente det var urealis­tisk. I
2012 hadde vi hentet hjem pokalen to ganger. Det sier noe
om betydningen av å ha vyer;
av å tørre og si hvor man vil.
Poenget med «Sjømat 2025
— Villfisk» er å skape debatt
og syn­liggjøre potensialet
og utfordringene i næringen.
Det mener jeg vi har fått godt
frem. I debatten fremover bør
virkemidlene stå sentralt, ikke
sannsynligheten for at våre
spådommer slår til.
— Hvorfor er det en god
ide at FHL og Norges Fiskarlag slår seg sammen?
— Fordi medlemmene i realiteten befinner seg i samme
båt og har felles utfordringer.
Dersom vi skal nå frem med
våre synspunkter må vi lære
oss å snakke med en stemme.
I dag er det alt for mange
særinteresser som sloss om
oppmerksomheten. De store
og viktige sakene som virkelig
har betydning, og som vi stort
sett er enige om, drukner i all
støyen.
— Men ingen vil da foreslå å fusjonere LO og NHO?
— Det er noe helt annet.
LO og NHO representerer
først og fremst partene i
lønnsforhandlingene. Fiskarlaget og FHL er rene inter­
esseorganisasjoner som sloss
for næringens fremtid. I de
store og viktige sakene for
næringens utvikling og samfunnsmessige betydn­ing, står
vi på samme side. Likevel fortsetter mange å dyrke konflikten mellom «væreierne» og de
med «lua i hånda». Bakstre­
versk og skivebom, spør noen
meg. Det fjerner fokuset fra de
sakene politikerne burde være
opptatt av og jobbe med.
— Du sitter i styret i Norges sjømatråd. Er du helt
overbevist om at de pengene Sjømatrådet bruker på
felles markedsføring virkelig
betaler seg?
— Ja, det er jeg. Men det
har skjedd en strukturering i
næringen som har gitt Sjømatrådet nye utfordringer, og
— Da Domstein og Global oppdaget at de hadde satset feil i Nord-Norge ville de ha produsentene på
Sunnmøre til å være med på å strukturere bort anlegg. Den måten å tenke på faller på sin egen urimelighet,
mener Inger-Marie Sperre. (Foto: Brødrene Sperre)
46
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
som gjør at vi må jobbe på
litt andre måter enn før. Først
og fremst tror jeg vi må finne
bedre måter å samarbeide på
med de aller største aktørene.
Jeg er sikker på at vi gjør en
fin og viktig jobb for små og
mellomstore aktører. Men vi
kan bli en enda bedre medspiller for de aller største, og
kanskje tenke noe annerledes
på noen marked­er og for noen
produkter.
— Betyr dette at du
mener at eksportavgiften til
Sjømatrådet bør økes?
— Nei. Den er høy nok.
— Er det virkelig mulig
at norsk villfisk i løpet av
de neste 12-13 årene kan
opparbeide seg en like
sterk internasjonal merke­
varestatus som «Norwegian
salmon»?
— Ja absolutt, i alle fall for
mange viktige produktgrupper.
Norsk klippfisk har allerede et
sterkt merkenavn i mange klip­
pfiskmarkeder, og i Japan står
den norske makrellen fjellstøtt.
Dette dreier seg igjen om å
sette ambisiøse mål. Hvis ikke
kommer vi ingen vei.
— Brødrene Sperre
betaler hvert år inn et millionbeløp til Sjømatrådet.
Kunne bedriften brukt disse
pengene bedre selv?
— Ikke frem til nå. Men vi
er i ferd med å nå en størrelse
som gjør det naturlig å engasjere seg mer i markedsføringen av egne produkter. Jeg
ser derfor for meg et tettere
samarbeid mellom Brødrene
Sperre og Norges sjømatråd
i årene som kommer. Som
alt antydet etterlyser flere av
de store aktørene nye måter
å jobbe på. Næringen er ekstremt dynamisk og det skjer
endringer hele tiden. Jeg kan
forsikre at det er stor vilje til å
tenke nytt i Sjømatrådet.
— Fra toppledelsen i Fiskebåt hevdes det at sterke
krefter i industrien ikke ønsket noen ekstra markedsføringsinnsats for torsken i
fjor høst. Målsettingen var å
holde førstehåndsprisen på
torsk nede. Kommentar?
— Bare sprøyt. Den på-
I 2013 ligger Norge an til å
eksportere over 100.000 tonn
klip­pfisk. Den som hadde tippet
det for 50 år siden hadde blitt
plassert på galehus. Brødrene
Sperre vil stå for litt over 10
prosent av dette kvantumet.
(Foto: HMS)
standen er grepet ut av løse
lufta, og vitner om manglende
forståelse for de utfordringer
vi har møtt i markedet siden
kvoteanbefalingen ble offentliggjort sommeren 2012.
— Dersom du måtte velge
mellom å avvikle avgiften til
Norges sjømatråd eller Fiskeri- og havbruksnæringens
forskningsfond (FHF), hva
hadde du valgt?
— Som styremedlem i Sjømatrådet er jeg inhabil. Men
for å svare som en politiker:
Begge institusjoner må hele
tiden ha fokus på hvordan de
bruker pengene. Samtidig må
jeg innrømme at jeg har relativt lite kjennskap til FHF.
DEN PELAGISKE KONSUMINDUSTRIEN på Sunnmøre oppfattes av mange
som veldig «individualistisk»
og lite villig til å være med på
felles strukturordninger. Det
er i alle fall meldingen som
kommer fra andre steder i landet. Inger-Marie Sperre føler
seg overhodet ikke truffet av
denne karakteristikken.
— Rett nok må jeg selvsagt
innrømme at sunnmøringer
har et godt utviklet konkurranseinstinkt. Det har aldri skadet
å gjøre det bedre enn naboen.
Når det er sagt, tror jeg samtidig mange vil bli forbauset
om de visste hvor tett vi faktisk
samarbeider. Det gjelder ikke
minst i sjømatnæringen. Det
sterke klippfiskmiljøet har
vokst frem nettopp som et
resultat av hard konkurranse
parret med evne til å samarbeide når det gavner begge
parter. Vi samar­beider når vi
kan og konkurrerer når vi må.
Jeg har en mistanke om
at mye av karakteristikken er
knyttet til strukturdebatten i pelagisk konsumindustri. Det er
riktig at flere store bedrifter på
Sunnmøre, Brødrene Sperre
inkludert, ikke uten videre har
vært villige til å strukturere slik
andre deler av næringen har
ønsket. Forklaringen er enkel.
Da Domstein og Global, de to
største pelagiske aktørene slo
seg sammen, valgte de å ekspandere sterkt i Nord-Norge.
Det gjorde forøvrig Nergård
og Egersund Fisk også. Det
mente mange av oss på
Sunnmøre var feil strategi. Da
Domstein og Global omsider
innså at vi hadde rett, og at
produksjonskapasite­ten måtte
reduseres, ville de at alle
skulle bidra. Jeg aksepter­er
ikke denne logikken. Dessuten
har Brødrene Sperre og de
andre pelagiske produsentene
på Sunnmøre bare en fabrikk
hver. Mener man virkelig at
disse skulle trekke seg ut
av bransjen fordi Domstein
og Global tabbet seg ut? Vi
hadde med andre ord ingen
fabrikk å strukturere. Ærlig
talt; etter min mening faller
påstanden om at vi har hindret
en nødvendig strukturering av
pelagisk konsumindustri på sin
egen urimelighet. Så kan jeg i
parantes legge til at Brødrene
Sperre faktisk har avviklet et
pelagisk anlegg. Det skjedde
I 2007 kjøpte Brødrene
Sperre det gamle WestFish anlegget i Skarbøvika
av Aker Seafoods. I dag er
den pelagiske virksomheten
avviklet, og anlegget brukes
kun til produksjon av saltfisk og
klippfisk. (Foto: Thv jr.)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
47
Brødrene Sperre satser nesten
utelukkende på fryst råstoff
til klippfiskproduksjonen. Det
gjør det mulig å drive mer eller
mindre kontinuerlig produksjon
året rundt. — Det hadde ikke
vært mulig om vi satset på ferskt
råstoff, sier månedens intervjuob­
jekt. Her fra hovedanlegget.
(Foto: HMS)
da vi overtok West-Fish i
Ålesund.
— Har etableringen av
Norway Pelagic vært en fordel for utvik­lingen i pelagisk
sektor i Norge de siste 5-6
årene?
— Alt i alt tror jeg svaret
er ja. Det ga færre norske
eksportører av pelagisk fisk og
et norsk selskap med betydelig markedsmakt. Det har
også ført til noen færre anlegg
i Norge, selv om strukture-
ringen av konsernet neppe
har gått så raskt og smertefritt som stifterne håpet på
forhånd.
— Hva er dine hovedankepunkter mot den måten
førstehåndsomset­ningen
av pelagisk fisk foregår på i
Norge?
— Sildelagets direktør Otto
Gregussen hevder at laget
har skapt en optimal markedsplass for pelagisk fisk.
Det er helt riktig, men bare
for fiskerne. Som industribedrift må man forholde seg til
et nådeløst auksjonssystem
skreddersydd for å gi fiskerne
maksimal uttelling. Resultatet
kan man lese av regnskapene.
Mens flåteleddet tjener gode
penger er det bare såvidt konsumanleggene holder hodet
over vann. Det er vanskelig å
bygge industri med slike rammevilkår. Dernest er det frustrerende å oppleve hvordan
Sildelaget hele tiden prøver å
legge til rette for og stimulere
til leveranser i utlandet. Fiskerne går gjerne til Danmark
eller Irland om de får et par
øre mer pr. kilo. Denne «lekkasjen» er ekstra irriterende
når vi vet at norske konsumanlegg boikotter leveranser
av makrell fra færøyske og
islandske båter i et forsøk på å
løse makrellstriden. Industrien
tar hele belastningen, mens
fiskerne driter i det, unnskyld
uttrykket, og leverer hvor som
helst bare prisen er god nok.
Ordet «lojalitet» er ikke-eksisterende i vokabularet. Dessverre er det nå bygget opp en
pelagisk produksjonskapasitet
på Færøyene og Island som vi
kommer til å slite med i mange
år.
— Mener du at norske
fiskere bør lande råstoffet i
Norge rent prinsipielt?
— Nei. Konkurranse er bra,
også mellom land. Men jeg
skjønner ikke hvorfor Sildelaget
må stimulere fiskerne til å lande
utenfor Norge, spesielt ikke i en
periode da norske bedrifter tar
en stor belastning for å redde
makrellbestanden, avslutter
Inger-Marie Sperre.
Tobias 28 Admiral
Allsidig arbeidsbåt for mange oppgaver!
Båten kan leveres i mange versjoner tilpasset kundens
behov. Båten har dyp kjøl og gode sjøegenskaper, men
mulighet for god fart.
Lengde:
Bredde:
Dypgående:
850 cm
320 cm
110 cm
Motor: 220-400 hk
Fart: 27 knop m/340hk
Tobias Plastindustri AS 5943 Austrheim
tlf 56169079 fax 56169303
www.tobias.no
48
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Norges 50
største oppdrettsfirma
2012 ble et dårlig år for norsk fiskeoppdrett. Mange hadde håpet
at det kraftige prisfallet i andre halvår 2011 raskt skulle gå over.
Det gjorde det ikke. I 2012 falt lakseprisene med nesten 20 prosent
sammenlignet med året før. Fra 2010 til 2012 fikk altså oppdretterne ganske nøyaktig 10 kroner mindre pr. kilo for laksen. Sånt svir i
lommeboka. Det gjør noe med humøret også.
Den samlede produksjonen av laks og
ørret økte likevel med nesten 200.000
tonn i 2012, og endte på rekordstore
1.260.000 tonn, regnet i rund vekt. Men
volumøkningen kunne ikke kompensere
for de lave prisene. De store laksegigantene liker å måle sine økonomiske resultater i det som kalles ROCE (Return On
Capital Employed), eller det som på godt
norsk er avkastning på engasjert kapital.
For Marine Harvest ASA falt ROCE-en
fra 19,7 prosent i 2010 via 15,5 prosent i
2011 til bare 3,6 prosent i 2012. SalMar
ASA hadde et driftsresultat i 2010 på
973 millioner kroner. To år senere var
resultatet falt til 341 millioner. For all del
nok til salt på maten, men altså vesentlig
dårligere enn i 2010. Cermaq og Lerøy
hadde tilsvarende utvikling for sin lakseproduksjon.
I gjennomsnitt for alle produktgrupper falt eksportprisen på laks med 5,09
kroner pr. kilo fra 2011 til 2012, dvs.
med 14,6 pros­ent. I desember 2012 var
den bare 29,72 kroner pr. kilo. Eks­
portkvantumet økte fra 838.000 tonn
til 997.000 tonn, regnet i rund vekt.
Eksporten av ørret økte også, fra tett
på 40.000 til 56.000 tonn. Eksportprisen på ørret falt med nesten
6 kroner pr. kilo, dvs. med 16
prosent.
Etter halvannet år med prisfall, kom omslaget ved årsskiftet. Fra desember 2012 til
januar 2013 økte snittprisen på laks med over 6
kroner, og siden har
den bare fortsatt å
stige. I mai var
snit­tprisen kr.
43,20, dvs. nesten 14 kroner høyere enn
i desember. Vi snakker altså om en prisstigning på utrolige 45 prosent i løpet av
et halvt år. Vi liker det veldig dårlig.
I 2012 — som året før — heter Norges
tre største oppdrettssels­kaper Marine
Harvest, Cermaq og Lerøy Seafood
Group. Deretter er det et langt sprang
ned til SalMar AS på fjerdeplass, som
nådde 4,2 milliarder kroner i omsetning
i fjor.
Samtlige av de tre største oppdrettsselskapene i Norge har bety­delig virksomhet i utlandet. Holder vi oss kun til
det som skjedde her hjemme i 2012, var
Marine Harvest klart størst med en produksjon på 255.306 tonn. Lerøy Seafood
Group produserte 153.403 tonn, mens
SalMar, som var tredje størst, produserte
116.200 tonn i Norge, alt i rund vekt. De
tre største sto altså for ca. 42 prosent av
totalen.
35 oppdrettsselskaper omsatte for mer
enn 100 millioner kroner i 2012. Det var
6 færre enn året før, og viser at prisfall
slår inn på omsetningen. Grensen for å
komme med blant de 50 største gikk ved
52 millioner kroner. For å være blant de
10 største produsen­tene i 2012 krevdes
et kvantum på vel 24.300 tonn. Så sent
som i 1990 var det bare 5 oppdrettsanlegg med mer enn 1.000 tonn i årlig
produksjon.
I ALT EKSPORTERTE NORGE oppdrettslaks for 29,6 milliarder kroner i
2012, 500 millioner mer enn i 2011. Ørreteksporten nådde 1,7 milliarder kroner,
nesten 300 millioner mer enn året før.
Til sammen sto laks og ørret for 60,7
prosent av fiskevareeksporten fra Norge.
I 2009 var andelen 57,3 prosent, i 2010
hele 61,3 prosent og i 2011 57,3 prosent.
Det er som nevnt ingen grunn til å
klage over utviklingen så langt i 2013.
Prisene har gått voldsomt opp, og alle
tjener veldig gode penger. Pr. utgangen
av mai sto laks og ørret for 67,6 prosent
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
49
av den totale eksportverdien av sjømat
fra Norge. Så høy har andelen aldri vært
før. De fleste spår at produksjonen i 2013
blir noe lavere enn i 2012, og etterspørselen er meget sterk. Det vil sannsynlig
bidra til å holde prisene oppe gjennom
hele året.
I 2011 omsatte de 50 bedriftene på
listen, inkludert virksomheter i utlandet,
for 56,1 milliarder kroner. I 2012 var
omsetningen 58,3. Den økte produksjonen kompenserte altså for fallet i eksport­
verdien. De 10 største produsentene
av laks og ørret i Norge — som ikke må
forveksles med de 10 største rangert
etter omsetning, produserte ca. 813.000
tonn rund vekt i 2012, eller 65 prosent av
den totale produksjonen av laks og ørret
her hjemme. Det fortell­er det meste om
hvor langt strukturprosessen har gått.
VI HAR VÆRT I KONTAKT med et stort
antall oppdrettsanlegg i forbindelse
med listen over de 50 største. Samtlige
selskaper med mer enn to konsesjoner
har fått forespørsel om å oppgi sin om­
50
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
setning. Ut fra de kriteriene som gjelder
for å komme i betraktn­ing, og som vi
redegjør for helt til slutt i artikkelen, tror
vi at listen er rimelig korrekt. Noen få
firma har ikke ønsket eller vært i stand
til å oppgi tall, og det har vi akseptert.
Dersom noen er uteglemt — ta snarest
kontakt med redaksjonen.
Tabellen under viser de 10 største
oppdrettsfirmaene rangert etter produksjonen av laks og ørret i Norge i 2012,
regnet i rund vekt.
1. Marine Harvest ASA
: 255.306
2. Lerøy Seafood Group
: 153.403
3. SalMar ASA : 116.200
4. Grieg Seafood ASA
: 70.000
5. Cermaq ASA : 50.500
6. Nova Sea AS
: 42.996
7. Alsaker Konsern AS
: 37.500
8. Nordlaks Holding AS
: 34.000
9. Bremnes Fryseri Konsern: 28.500
10. SinkabergHansen AS
: 24.300
TIL SLUTT NOEN ORD OM måten listen
er satt opp på. Det eneste kriteriet for
å komme i betraktning er at selskapet
Grieg Seafood ASA har deler av sin
virksomhet i Finnmark. Det innebærer ofte
tøffe driftsforhold. I fjor økte konsernets
produksjon i Norge med over 30.000 tonn,
dvs. fra 39.000 til 70.000 tonn.
(Foto: Grieg Seafood)
innehar konsesjon for oppdrett av laks
og ørret i Norge. Men har man først det,
tar vi med all omsetning med tilknytning
til havbruksvirksomhet, herunder salg
av rogn, stamfisk, settefisk, matfisk, fôr,
villaks og innkjøpt laks og ørret fra andre
oppdrettere. Eventuell foredlingsverdi av
egenprodusert og innkjøpt fisk er også
med. Mottak og foredling av hvitfisk er
holdt utenom der dette har vært praktisk
mulig.
Vi har bestrebet oss på å oppgi hvert
enkelt firmas egenproduks­jon i rund vekt.
Ved å sammenholde egenproduksjonen
med omset­ningstallet, får man et brukbart inntrykk av den øvrige virksom­heten.
Helt til slutt vil vi gjerne takke alle
som har gjort oss i stand til å sette opp
listen, også de som ikke var store nok til
å komme med.
Tabell 1: Norges 50 største oppdrettsanlegg i 2012 rangert etter om-
setning. Produksjon av laks og ørret. Alle verdier i 1.000 kroner
Nr. Navn Adresse
Omsetning
MTB
Ant.
i 2012
i tonn
lokal. 167.778
*
6.389
1. Marine Harvest ASA
1) Bergen
15.569.300
2. Cermaq ASA
2) Oslo
Ansatte
Prod. Aktiva
Egenkap
i tonn
1.000 kr.
1.000 kr.
Omsetn.
392.306
23.317.400
11.688.700
16.023.600
i 2011
11.781.921
*
*
5.993
119.600
12.081.170
5.697.808
11.634.344
3. Lerøy Seafood Group ASA Bergen
9.102.941
102.960
*
1.767
153.403
11.774.419
5.963.956
9.176.873
4. SalMar ASA
3) Kverva
4.205.000
*
*
823
116.200
7.627.000
2.968.000
3.834.000
5. Grieg Seafood ASA
4) Bergen
2.050.065
*
*
*
70.000
4.070.279
1.513.230
2.046.000
6. Norway Royal Salmon ASA 3) Trondh.
1.744.266
22.635
25
105
21.162
1.675.526
607.769
1.734.022
7. Nordlaks AS
5) Stokm.
1.600.000
*
*
420
34.000
*
*
1.263.000
8. Nova Sea AS
6) Lovund
1.313.158
22.880
25
197
42.996
1.342.998
617.495
929.356
1.133.000
16.380
*
261
28.500
1.350.406
460.256
996.000
1.070.000
5.460
*
172
10.000
875.000
125.868
1.146.000
11. Alsaker-Gruppen AS Onarheim
879.000
17.160
20
170
37.500
1.437.000
619.000
875.000
12. SinkabergHansen AS Rørvik
760.000
11.700
*
183
24.300
622.400
409.300
780.000
13. Villa Organic AS
594.348
39.690
10
121
14.012
683.798
306.583
526.880
14. Firda Management AS Florø
480.000
*
100
*
*
*
*
480.000
15. Midt-Norsk Havbruk AS Rørvik
389.723
7.800
6
34
17.618
419.978
205.688
372.859
16. Brødr. Karlsen Holding AS Husøy
380.462
5.670
4
160
8.247
420.048
206.441
379.000
17. Ellingsen Seafood AS Skrova
369.052
8.580
*
85
15.076
*
*
311.667
18. AS Bolaks
314.000
7.800
10
45
11.000
*
*
343.000
9. Bremnes Fryseri AS Bremnes
10. Fjordlaks AS Ålesund
7) Kirkenes
3) Eikelandso.
19. Måsøval Fiskeoppdrett AS 8) Kverva
293.000
7.020
*
40
13.450
525.000
104.000
183.527
20. Erco Seafood AS
292.453
7.800
14
25
14.176
488.959
104.325
319.531
6) Bergen
21. Kobbev.&Furuh. Oppdr. AS Storebø
228.711
*
*
18
*
391.400
68.702
247.531
22. Salmo Nor AS Rørvik
225.000
5.460
5
20
12.000
*
*
224.385
23. Blom Fiskeoppdrett AS Rong
224.350
5.960
11
27
*
*
*
199.000
24. Bjørøya Fiskeoppdrett AS Flatanger
216.641
4.400
3
18
*
*
*
209.858
25. Northern Lights Salmon AS Grovfjord
201.268
3.780
4
10
6.300
133.257
41.777
114.714
26. Eidesvik Havfiske AS
6) Bømlo
201.000
2.340
3
50
3.650
525.000
201.000
218.846
27. Emilsen Fisk AS Rørvik
195.214
4.680
6
55
9.072
260.662
134.266
241.718
28. Lingalaks AS Strandeb.
191.296
5.180
*
25
*
*
*
234.761
29. Steinvik Fiskefarm AS Eikefjord
188.295
5.180
7
17
9.480
*
*
257.000
30. Jøkelfjord Laks AS Jøkelfjord
176.641
6.615
10
44
8.014
250.144
171.019
178.151
31. E.Kristoffersen & Søn. AS Straumsj.
175.000
*
*
34
*
*
*
185.000
32. Eide Holding AS
6) Eikelandso.
173.995
5.000
8
21
7.400
164.976
105.804
172.454
33. Salaks AS
3) Sjøvegan
161.746
3.600
*
50
*
*
*
62.400
34. Vartdal Invest AS Vartdal
141.000
3.120
3
30
4.500
*
*
142.200
35. Arnøy Laks AS
81.673
120.400
3.780
3
14
5.589
137.857
64.090
36. Wilsgård Fiskeoppdrett AS Torsken
6) Lauksletta
109.000
2.835
4
27
4.200
*
*
64.608
37. Øyfisk AS Myre
107.126
3.120
6
7
4.947
*
*
122.201
38. Gratanglaks AS Gratangen
98.000
2.835
*
12
*
*
*
106.833
" Kleiva Fiskefarm AS Engenes
98.000
2.835
*
*
*
*
*
105.418
40. Kvarøy Fiskeoppdrett AS Indr.Kvarøy
86.639
3.120
2
10
3.656
187.492
63.088
63.504
41. Tombre Fiskeanlegg AS Eikelandsosen 86.000
2.340
5
6
3.640
138.000
107.000
98.046
42. Sandnes Fiskeoppdrett AS Fjaler
81.000
2.340
*
5,5
*
*
*
76.544
43. Fylkesnes Fisk AS Bremnes
78.622
2.340
4
7
3.500
*
*
114.070
44. Sulefisk AS Hardbakke
72.024
3.120
*
*
*
122.731
57.885
82.685
45. AS Knutshaugfisk Dolmøy
71.283
2.340
4
5
3.321,5
90.504
60.001
91.519
46. Selsøyvik Havbruk AS
58.000
63.100
1.560
2
5,5
3.000
*
*
47. Austevoll Melaks AS Torangsvåg
6) Selsøyvik
62.122
2.340
3
8
2.800
*
*
53.119
48. Wenberg Fiskeoppdrett AS Fauske
58.000
1.560
4
8
2.200
102.655
60.670
58.931
49. Edelfarm AS Rognan
53.375
1.560
3
9,5
*
83.600
40.389
58.937
50. Quatro Laks AS
52.000
1.560
5
4
2.210
9.000
54.000
72.500
3) Eikelandsosen
Fotnoter: 1) Av totalomsetningen ble ca. 8,0 milliarder kroner skapt i Norge. Produksjonen i Norge i 2012 var 255.306 tonn. 2) Av totalomsetningen kom
3,3 milliarder kroner fra Mainstream, hvorav ca. 1,4 milliarder ble skapt i Norge. Av produksjonen var 50.500 skapt i Norge. 3) Produksjonen oppgitt i
sløyd vekt. 4) Av produksjonen var ca. 45.000 tonn skapt i Norge. 5) Inkluderer Pundslett Laks AS. 6) Antall ansatte oppgitt i årsverk. 7) Antall ansatte
i årsverk og produksjonen i sløyd vekt. 8) Inkluderer Måsøval Fishfarm AS, Gunnar Espnes Fiskeoppdrett AS og Refsnes Laks AS.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
51
et nutreco-selskap
www.skretting.no
www.nutreco.com
Møt oss på
Aqua Nor:
SEA™ leverer bærekraftige fôrløsninger til havbruksnæringen
Havbruk har en viktig rolle i å forsyne en voksende verdensbefolkning med bærekraftig sjømat.
SEA* – Sustainable Economic Aquafeeds – er Skrettings program for å utvikle fôrløsninger som
tar hensyn til langsiktige miljøutfordringer samtidig som vi gjør det mulig for oppdretterne å drive
lønnsomt. Bærekraftig havbruk åpner et hav av muligheter!
Les mer på www.skretting.no
Illustration: Tom Berry
*Nye Skretting-selskaper vil implementere SEA-programmet i løpet av en definert periode.
Stand nr 516 /
Hall F
Oli Samro er fra Færøyene, og følgelig svært skeptisk til mye av det som kommer fra ICES. Kampen om makrellen handler helt enkelt om at det
er for lite makrell og for mange fiskere. Men påstanden om at det er for lite makrell, står helt og holdent for ICES’s regning, skriver han. Og den
er helt sikkert feil!
ICES med gudestatus
Telefonen ringte da vi var på
ringveien rundt Paris. Året var 2004 og
jeg var på vei til EM i fotball i Portugal
sammen med mine sønner. «Har du
barn?», var det første journalisten fra
Intrafish/Fis­karen ville vite. Dagen før
hadde Fiskedagsutvalget avlevert sin
rapport til den færøyske fiskeriministeren.
Vårt råd var å op­prettholde antall fiskedager i fiskeåret 2004/05
på samme nivå
som året før. Det
sto i skrikende
kontrast til an-
befalingen fra Det internasjonale havforskningsrådet i København (ICES). To uker
før hadde nemlig ICES kommet med sin
vurdering av fiskebestandene i Nordatlanteren og om hva det var tilrådelig å fiske.
ICES mente at det ikke burde fiskes torsk
ved Færøyene i det hele tatt, samt at
fangstene av hyse og sei måtte reduseres
med en tredjedel.
Spørsmålet om jeg hadde barn var
ikke til å misforstå. Jeg var motvillig
formann i Fiskedagsutvalget. De øvrige
medlemmene representerte ulike fartøygrupper. Spørsmålet ble stilt på en måte
som fremstilte utval­gets medlemmer som
uansvarlige overfor kommende generasjoner. Hele samtalen og de mange etterfølgende artiklene i «Fiskaren» var sterkt
negative overfor Fiskedagsutvalget. Det
kom ikke en eneste kritisk linje til ICES’s
vurderinger.
Samarbeid mellom 20 land
I årenes løp har ICES oppnådd gudestatus. Det er blitt politisk ukorrekt ikke blindt
å følge de rådene ICES kommer med.
Alle regjeringer i landene rundt Norda­
tlanteren ønsker et uavhengig vitenskapelig organ som kan gi objektive råd om
uttaket av fisk. Denne viktige rollen har
ICES fått, og derfor er det avgjørende at
ICES lever opp til dette store ansvaret.
ICES er et samarbeid mellom tyve
land; Belgia, Canada, Danmark, Estland,
Finland, Frankrike, Tyskland, Island,
Irland, Latvia, Litauen, Nederland, Norge,
Polen, Portugal, Russland, Spania, Sverige, England og USA. ICES-nettverket
består av ca. 300 insti­tusjoner, og de
årlige aktivitetene involverer rundt 1.600
vi­tenskapsfolk. ICES har opprettet ca.
150 ekspertgrupper som overvåker og
analyserer bestandssituasjonen i nær"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
53
mere definerte havområder, ikke minst
Det nordøstlige atlanterhav.
Dette betyr at de fleste nordatlantiske
havforskere på en eller annen måte er
knyttet sammen gjennom ICES. Det er
svært vanske­lig for noen av dem å klare
seg på utsiden av ICES-nettverket. De
mange og omfattende prosjektene i regi
av ICES gir forskningsin­stitusjonene og
havforskerne smør på bordet.
Men hvordan er så de vitenskapelige
metodene?
Som formann i Fiskedagsutvalget fra
2002 til 2009 studerte jeg nøye alle ICESrapporter med betydning for Færøyene.
Det er et omfattende arbeid ICES må
gjøre for å komme med pålitelige råd.
Data blir innsamlet og analysert i alle
nordatlantiske land, og de enkelte forskningsrapportene består ofte av flere hundre sider med tekst samt et stort antall
tabeller og grafer. Kvantitativt gjør altså
ICES en imponerende jobb. Men forskningsmetodene og ikke minst selvkritikken imponerer ikke, og følgelig heller ikke
kvaliteten på de rådene som kommer.
Det første jeg lærte om statistiske
metoder på universitetet var å kvalitetssikre dataene; å sette spørsmålstegn ved
tallmaterial­et og metodene, og deretter
vurdere om man faktisk målte det man
skulle. Dernest må man forsøke å beregne hvor stor usikkerheten er, og helst tallfeste denne. Min bestemte mening er at
ICES ikke er interessert og dyktig nok til
kritisk å vurdere egne data og resultater.
Det er et langt sprang fra de klare konklu-
sjonene og skråsikre anbefalingene til det
ofte ekstremt svake datagrunnlaget og de
tvilsomme forskningsmetodene.
Da Intrafish/Fiskaren ringte meg i
2004, mente ICES at fisket av torsk dette
året ville utgjøre ca. 40 prosent av totalbestanden rundt Færøyene, altså høyt
over de kritiske grenseverdiene. Noen
år senere kom ICES til at fisket i 2004
neppe utgjorde mer enn 25-30 prosent av
totalbestanden, altså innenfor de fleste
aksepterte grenseverdier. Men at de tok
feil i 2004 skrev de selvfølgelig ingen ting
om i senere rapporter.
Det som bekymrer meg mest, er at
ingen havforskere som kjenner ICES
innenfra offentlig tør å kritisere metodene og påpeke usikkerhetsmar­ginene.
Det kan umulig være slik at flere hundre
havforskere og biologer er enige i ICES
metoder og datagrunnlag. La oss virkelig
håpe at de ikke er redde for å bli frosset
ut av det gode selskap, med andre ord for
å miste muligheten til å delta i økonomisk
attraktive pros­jekter. Dette er hard kritikk,
men den er både nødvendig og kanskje
riktig.
Elendig datagrunnlag
Makrellstriden handler helt enkelt om at
landene vil fiske mer makrell enn ICES
mener det er grunnlag for. Kaka er kort
sagt for liten, og det er ICES som bestemmer kakens størrelse. De som vet
hvordan ICES går frem for å vurdere
totalbestanden, vet også at beregningsmetodene overhode ikke holder mål.
Makrellen mangler svømmeblære og
kan ikke sees på ekkolodd. Derfor er det
veldig vanskelig å spore dens vandringer.
Forskerne baserer sine bestandsestimater på eggprøver hvert tredje år og registrert fangst. Men verken eggprøvene eller
fangststatistikkene er pålitelige nok til å
kunne måle en bestand som befinner seg
i hele Nordatlanteren fra Portugal i sør til
Barentshavet i nord og Grønland i vest.
For å si det rett ut: Det er uansvarlig av
forvalterne å bruke ICES vurderinger av
makrellbestanden som beslutningsgrunnlag. Til det er datamaterialet uegnet og alt
for svakt.
Eggprøvene, som gir den beste
indikasjonen på bestandens utvik­ling og
størrelse, blir som nevnt bare tatt hvert
tredje år. Der­nest er utbredelsesområdet
så stort at havforskerne ikke har noen
Selv i Norge, et land som bruker mye penger
på havforskning, er makrellen stemoderlig
behandlet. Verken datagrunnlag eller bereg­
ningsmetoder holder mål, mener Samro.
Her fra et forskningstokt med "G.O. Sars".
Makrell og sild er på vei ned til samlebåndet
for veiing, sortering og opparbeiding i
fiskeprøverommet.
54
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Makrellen er spredt over et enormt
havområde som strekker seg fra Portugal i
sør til Barentshavet i nord og Grønland i vest.
Stram­me budsjettrammer gjør at havforskerne
ikke har noen muligheter til å ta prøver i hele
utbredelsesområdet.
muligheter til å samle inn nok stikkprøver.
Som et minimumskrav bør man ta prøver
i hele det området makrellen befinner
seg. Det har man ikke gjort. Frem til 2010
ble det f.eks. ikke tatt prøver nord for
Shetland, selv om russiske fartøyer har
fisket "sommermakrell" rundt Færøyene i
over 50 år. Den makrellen som alltid har
befunnet seg i dette området, er altså
ikke med i målingene før 2010. Dessuten
får selvfølgelig eggprøvene svekket betydning jo lenger tid det går fra de er tatt.
Vurderingene av bestanden i 2013 bygger
på eggmålinger gjort i 2010!
For det andre er de offisielle fangsttallene for de siste 40 årene ikke til å stole
på. Det bekrefter de mange sakene og
politianmeldelsene av underrapportering
av makrellfangster i EU. ICES, og heller
ingen andre, vet rett og slett hvor mye
makrell som har vært fisket, og kjenner
følgelig ikke den korre­kte størrelsesfordelingen i fangstene. Havforskerne aner
heller ikke hvor mye makrell som har vært
dumpet på havet eller har vært omskrevet
til hestmakrell eller annen fisk de siste 40
årene. Omfattende utkast har bidratt til å
gjøre beregningene enda mer usikre. For
å konklu­dere diplomatisk: Det er svært
ambisiøst bare å gjøre et forsøk på å estimere makrellbestanden med det elendige
datagrunnlaget ICES har. Jeg etterlyser
en politisk leder i Norge som tør å si at
ICES metode for å måle makrellbestanden ikke er troverdig. Og at den heller
aldri har vært det!
Over 10 millioner tonn
hevdet at bestanden er vesentlig høyere
enn det ICES hevder, og at vi må øke
uttaket av makrell kraftig dersom vi skal
unngå en full kollaps i sildebestanden. I
øyeblikket er nemlig makrellbestanden i
ferd med å tømme sildas matfat. Mange
i Norge vil nikke bekref­tende til denne
påstanden, men det offisielle Norge, herunder Havforskningsinstituttet i Bergen,
kan ikke gi Holst rett. Fis­keriministeren og
forvaltningsapparatet må forholde seg til
ICES.
Ingen med politisk makt tør å gjøre noe
annet. Derfor overskrif­ten på denne artikkelen. Så lenge anbefalingene ikke kan
dis­kuteres, har ICES en «gudestatus».
Både i EU og Norge er det politisk selvmord å gå i mot de rådene som kommer
fra ICES i København og HI i Bergen.
Dersom ICES skal bli bedre, er det nå
helt avgjørende at forskere med kunnskaper og innblikk tør å komme med
konstruktiv kritikk. Bare på den måten kan
ICES bestandsestimater og kvoteanbefalinger bli mer troverdige. Men det forutsetter altså at havforskere på innsiden
av systemet våger å uttale seg fritt. På
samme måte må politiske myndigheter
og forvaltning tørre å stille de kritiske
spørsmålene.
De står nemlig i kø!
De senere årene har ICES vurdert makrellbestanden til å være et sted mellom
2 og 3 millioner tonn. For 2013 er det
fastsatt en TAC på 542.000 tonn — en reduksjon på 15 prosent fra 2012. Selv om
beregningsgrunnlaget er uhyre spinkelt
og lite troverdig, tør verken forskere, byråkrater, organisasjonsfolk eller politikere
å komme med kritiske spørsmål.
Flere havforskere som jobber med makrellbestanden har uttalt — selvfølgelig
«off record» — at makrellbestanden mest
sannsynlig har vært over 10 millioner
tonn de senere årene, ikke 2-3 mil­lioner.
Det er enorme mengder makrell over alt i
Nordatlanteren. Den norske hav­forskeren
Jens Christan Holst har gjentatte ganger
Havforsker Jens Christian Holst er en av
dem som mener at det er mye mer makrell
i havet enn ICES skriver i sine offisielle
bestandsrapporter. Også Holst er selvfølgelig
en av dem som er opptatt av å utvikle en
livskraftig norskekyst. (Foto: Thv jr.)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
55
Marin ingrediensindustri
— fortsatt spennende utvikling
av Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk
Den marine ingrediensindustrien i Norge har vokst kontinuerlig
gjennom hele 2000-tallet. Nå ser vi for første gang på mange år en
tendens til konsolidering, men fortsatt på et høyt omset­ningsnivå.
Årets undersøkelse, som omfatter tall frem til 2011 og inkluderer
mel- og oljeindustrien, viser at 63 selskaper hadde en samlet omsetning på ca. 8 milliarder kroner i 2011. Veksten fra 2007 til 2011 har
vært på 48 prosent. Og fortsatt er mange spen­nende bedrifter i en
utviklingsfase.
Denne artikkelen er et sammendrag av SINTEF-rapporten «Marin ingrediensindustri. Struktur og lønnsomhet 2007-2011».
Utgangspunktet for videre vekst i den
marine ingrediensindustrien er todelt.
For det første har oppdrettsnæringens
jevne vekst gitt stabilitet i tilførselen av
restråstoffer, og dermed grunnlag for
investeringer i prosessanlegg som kan
utnyttes stabilt over året. Bare i laksenæringen ble det i 2011 skapt 275.000 tonn
restråst­offer. Alt ble utnyttet. Totalt ble 76
prosent av et beregnet totalkvantum på
816.000 tonn restråstoffer utnyttet i 2011.
For det andre har den globale helse-
kostbølgen med omega-3 produkter gitt
interessante muligheter for oppbyggingen
av en verdensle­dende norsk industri for
rensing, raffinering og foredling av marine
restråstoffer.
Fersk anvendelse av restråstoff
fra laks til ekstraksjon av lakseolje og
proteiner, er den sektoren som vokser
raskest. Etablert industri for anvendelse
av restråstoff til mel og olje, samt ensilasjebasert foredling har solid og god
inntjening. Det samme gjelder produksjon
av fersk lakseolje, samt de fleste selskaper med produkter til omega-3 markedet.
Den marine ingre­diensindustrien har i
gjennomsnitt god eller tilfredsstillende
egenkapital-finansiering.
Bedrifter som renser marine oljer til
det globale helsekostmarke­det dominerer
Pronova BioPharma produserer legemidler
basert på omega-3. I 2012 omsatte dette
selskapet alene for nesten 1,8 milliarder
kroner, eller for 22,5 prosent av den totale
omsetningen i marin ingre­diensindustri
i Norge. Her fra selskapets avanserte
prosessanlegg i Danmark. (Foto: Pronova)
56
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
fortsatt bransjen. Men disse bedriftenes
relative andel av totalomsetningen har
gått ned de siste to årene. Årets undersøkelse, som også inkluderer fiskemelindustrien, viser at omega-3 sektoren
sto for 44 prosent av totalomsetningen i
2011. Etablerte teknologier for å anvende
restråstoffer, som i mel- og oljefabrikkene,
samt ensilasjebasert foredling utgjør
fremdeles viktige tyngdepunkt.
Nye marine råstoffkilder er under rask
utvikling. Det gjelder særlig krill og rauåte,
samt foredling av høstet tare, som aller­ede har en produksjonsverdi som utgjør
hele 16 prosent av den totale omsetningen i industrien.
Figur 1 på neste side viser hvordan
omsetningen i marin ingrediensindustri
fordelte seg på de ulike undergruppene i
2011.
Vekst med varierende
lønnsomhet
Tabell 1 viser omsetning og driftsresultater for alle viktige deler av den marine
ingrediensindustrien. Helt til høyre i tabel­
Marin ingrediensindustri omfatter et bredt
spekter av bedrifter og mange ulike produkter.
De store produktene i volum er ensilas­je,
fiskemel og fiskeolje. Men i kroner og øre
utgjør omega-3 produktene mest, dvs. ca. 44
prosent av bransjens totale omsetn­ing. De
gyldne pillene er altså mest gyldne også i
regnskapene!
len har vi regnet ut den gjennomsnittlige
driftsmarginen i pros­ent av omsetningen
for hele perioden 2007 til 2011. Dette
er gjort for å «glatte ut» relativt store
svingninger i enkeltbe­drifter fra år til år,
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
57
Tabell 1: Sektorvis omsetning og driftsresultat i marin ingrediensindustri 2007-2011. Totalt for
hele bransjen. Helt til høyre gjennomsnittlig driftsmargin 2007-2001.
Omsetning i mill. kroner
201120102009 2008 2007
Omega 3 oljeforedling (import)
Ferskprosessert lakseolje
Andre marine lipider
Ensilasjebasert foredling
Marin bioenergi
Fiskeolje/fiskemelfabrikker
Marine biokjemikalier/enzymer
Krillprodukter
Algeprodukter
3 511 3 443 3 580 3 012 2 350
424
321 203
180
122
89
51
69
72
39
823
852 699
566
433
8
*
*
*
*
1 346 1 614 1 162 1 030 1 182
203
211 162
189
183
402
403 151
105
403
1 257 1 179 1 145
919
695
Driftsresultat i mill. kroner
201120102009 20082007
361 367 655
58
45
9
–37 –36 –28
93 120
54
–3
*
*
57 219 130
–28 –12 –17
–148 –133 –300
136
52 –92
Figur 1: Andel av omsetningen i marin ingrediensindustri i 2011 fordelt på delsektorer.
612 412
22
11
5 –17
38
56
*
*
113
35
–54 –26
–193 –151
–26
–7
15 %
15 %
– 35 %
11 %
– 31 %
9%
– 15 %
– 63 %
1%
ofte forårsaket av store investeringer og
ekstra kostnader som følge av utprøving
av prosesser og ny teknologi.
Som vi ser av tabellen viser driftsresultatene at etablerte sektorer som
«ensilasjebasert foredling» og «mel- og
oljefabrik­ker» har tilfredsstillende og til
dels gode driftsmarginer. Det samme
gjelder for produsentene av «omega-3» til
«helsekost» og «fersk lakseolje».
Gruppen som jobber med «andre råstofftyper for marine lipider» og bedrifter
innen «marine biokjemikalier og enzymer» har ikke til­fredsstillende lønnsomhet. Kategorien «marine biokjemikalier
og enzymer» har hatt en tilnærmet «flat»
utvikling de siste fire årene, med underskudd hvert eneste år. Noen få bedrifter
har lang fartstid innen fagfeltet, og ennå
færre har virkelig lykkes med å fremstille
produkter i stor internasjonal skala til
avansert biokjemisk anvendelse.
Forutsetningen for å lykkes internasjonalt er at det foreligger en meget omfattende forskningsbasert dokumentasjon på
at produk­tene har spesielle egenskaper
som er nyttige for brukerne. Det er ikke
uvanlig at bedrifter som skal inn i dette
markedet må bruke 20 prosent eller mer
av omsetningen på FoU, altså samme
nivå som internasjonal farmasøytisk
Interessen for å utnytte restråstoffer er
stor. En av de bedrif­tene som har fått
offentlig støtte hittil i 2013 er Smøla Klek­
keri og settefiskanlegg AS. Det er flere
samarbeidspartnere inne i prosjektet, blant
andre Nofima, Bioforsk og Møreforsking.
Hovedmålet er å utvikle kostnadseffektive
metoder for å samle opp og utnytte slam fra
settefiskanlegg til produksjon av biogass
og plantegjødsel. Prosjektet ble støttet med
4.595.000 kroner.
58
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
industri ligger på. Driftsresultatet samlet for disse bedriftene er preget av at
enkeltbedrifter i oppstartsfasen har svært
store kostnader til forskning, prosess- og
produktutvikling. Selv om enkelte bedrifter
har grei inntjen­ing, har den akkumulerte
driftsmarginen for sektoren vært minus 15
prosent i gjennomsnitt for perioden 2007
til 2011. Dette er foreløpig dårlig butikk.
Bruk av fersk restråstoff fra laks til
ekstraksjon av olje og hydrolyserte proteiner har virkelig skutt i været de siste 5
årene. Som vi ser av tabell 1 har omsetningen for denne delen av industrien
økt fra 122 millioner kroner i 2007 til 424
millioner i 2011. Også annen virksomhet basert på marine lipider har vokst
betydelig i prosent, men fra et relativt lavt
nivå i kroner. Ensilasjebasert foredling
har også hatt en pen vekst i omsetnin­
gen, dvs. med hele 90 prosent på 5 år.
Derimot er det lav vekst for selskaper
som jobber med marine biokjemikalier
og enzymer. Krillselskapene har samlet
ingen vekst, mens produksjon av re­
stråstoffer til bioenergi og biogass er så
ny at det foreløpig er usikkert hvordan
denne sektoren vil utvikle seg. Figur 2
viser hvor sterkt de ulike delsektorene av
den marine ingrediensindus­trien har vokst
siden 2007. Søylene viser prosentvis
omsetnings­vekst fra 2007 til 2011.
Det er umulig å gi eksakte tall for
hvor mye som faktisk er investert i marin
ingrediensindustri, siden vi ikke har fulgt
industrien detaljert over mange år. Men
ut fra størrelsen på bokførte aktiva er det
i alle fall ingen overdrivelse å skrive at det
er investert godt over 20 milliarder kroner.
Den bokførte balansen ved utgangen av
2011 var 12,9 milliarder, en svak nedgang
fra året før. Det betyr at balanseførte
nyinvesteringer i 2011 var mindre enn
bokførte avskrivninger. Egenkapitalandelen hadde også en marginal nedgang fra
året før.
Produksjonen av lakseolje i Norge har økt voldsomt de senere årene, mye i takt med den økte
produksjonen av oppdrettslaks. Men det produseres også lakseolje andre steder i verden, f.eks.
i USA basert på restråstoffer fra vill laks fisket utenfor Alaska. Konkurransen i markedet er
knallhard.
Figur 2: Prosentvis omsetningsvekst i delsektorer fra 2007
til 2011.
33 prosent norsk
restråstoff
I rapporten har vi spesifisert andelene
av omsetningen basert på norsk restråstoff. Figur 3 viser at det i 2011 ble skapt
verdier for vel 2,3 milliarder kroner på
basis av norsk restråstoff. Det utgjorde 33
prosent av den samlede omsetningen i
industrien. I tillegg kommer omsetningen
fra andre norske råstoffkilder, som krill og
makroalger.
Importert råstoff, i all hovedsak
anchovis-olje til omega-3 industrien og litt
ensilasje, utgjorde i 2011 ca. 44 prosent
av den totale omsetningen, altså 3,1
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
59
Figur 3: Andel av omsetningen i marin ingrediensindustri i 2011 etter restråstoffets opprinnelse.
milliarder kroner. Også dette fremgår av
figur 3.
Den marine ingrediensindustrien har
foretatt betydelige invester­inger i infrastruktur, prosessutstyr og ikke minst
FoU, kompe­tanseutvikling og markedsutvikling. Som nevnt er det investert
over 20 milliarder kroner i bransjen for å
komme dit den er i dag. Rundt halvparten
av dette er privat egenkapital. Det er
fortsatt stor vilje til investeringer og videre
kompetanseutvik­ling, noe som forutsetter
en god dialog og tett samarbeid mellom
industri, forskningsmiljøer og myndigheter. Bransjen er sterkt kompetansedrevet
og kapitalkrevende, og flaskehalsen er
tilgang på investeringskapital og FoUmidler.
Stort potensial i marine
proteiner
Det er utviklet funksjonelle løsninger for
å ta vare på det meste av norske fiskeressurser. I dag utnyttes alt råstoff fra
oppdret­tsnæringen og pelagisk sektor.
Dette har også vært drivkraften bak den
positive utviklingen i marin ingrediensindustri. Men fortsatt er det mye som kan
gjøres. En del ressurser blir ikke ivaretatt
Krill er blitt et viktig råstoff for produksjon
av ulike marine ingredienser. Men fortsatt vil
det nok gå noen år før forfatteren av denne
teksten får rett.
60
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
fordi det ikke har vært praktiske og økonomiske løsninger til stede. Det er utviklet
bra betalende markeder for alle typer
råstoff, og hovedutfordringen fremover er
utvilsomt å få på plass en økonomisk effektiv logistikk mellom flåte og landanlegg
for optimal verdiskaping. Det er allerede
tilstrekke­lig kapasitet i den marine ingrediensindustrien til å håndtere betydelige
økte volumer.
Norske firma som er ledende innen
verdiskapende utnyttelse av ensilasje
har et stort potensial for eksport av sine
forretnings­konsepter, ikke minst som
følge av utkastforbudet i EU. Slike initiativ
bør støttes med bistand til posisjonering
for internas­jonalisering.
Med et par unntak går proteinandelen av restråstoffene i dag til de minst
avanserte anvendelsene, i første rekke til
produksjon av fôringredienser. Men det
bør absolutt være mulig å utvikle logis­
tikk og prosesser som kan gi grunnlag for
produkter innen func­tional food, sportsernæring og helsekost. Slike anvendelser
er ennå langt fra å ta store volum av
norsk restråstoff. Enn så lenge virker det
derfor fornuftig å utnytte volummarkedene
på best mulig måte.
Et utviklingsarbeid for fremstilling av
lukt-og smaksnøytrale proteiner og peptider er begynt. Bransjen bør få hjelp til å
fremskaffe en omfattende dokumentasjon
av funksjoner og helsemes­sige effekter
av marine proteiner. Det har vi jo allerede
for effektene av marine oljer. Innledende
studier viser svært inter­essante effekter
av marine proteiner, og her ligger et stort
potensial til verdiøkning.
Fortsatt vekst i havbruksnæringen er
helt avhengig av at fôrtil­gangen, og da
særlig tilgangen på marine oljer, ikke blir
en begrensende faktor. Det er behov
for programmer som systematisk evaluerer og bidrar til utvikling av andre og
nye fôrkilder. Høsting av biomasser på
lavere trofisknivå, f.eks. calanus og annet
plankton, må evalueres og testes. Dyrking av tang og tare kan gi viktige bidrag,
likeledes produksjon av marine oljer via
mikroalger. Dette er store og ressurskrevende oppgaver som best kan løses i et
samarbeid mellom kommersielle aktører
og nasjonale organer for forskning og
innovasjon.
La oss fortelle
sammen!
På 1980-tallet jobbet jeg for
rekeindustrien på Island. Den gangen
samarbeidet de nordiske rekeprodusentene om ulike saker, særlig ved å utveksle
informasjon om produksjon og salg. Etter
hvert klarte vi også å innføre en rekekonferanse — Coldwater Prawn Forum, som
ble arrangert noen lunde regelmessig
hvert andre år. Etter noen år ble det slutt
på disse konferansene. Men nå har jeg
til min glede registrert at de har startet
opp igjen, og til høsten skal konferansen
arrangeres på nytt.
Fra 1994 til 1998 klarte vi også å
samarbeide om felles markedsføring
av pillede reker i Tyskland. Etter min
mening var dette et ganske lærerikt og
interessant prosjekt, og på mange måter
også vellykket. Hovedpoenget med den
tyske markedskampanjen var å forsøke
og differensiere kaldtvannsreker fra
varmtvannsrek­er i markedet. Målsettingen var ikke å profilere kaldtvannsrekene
som generelt bedre — noe vi i Norden
ofte tror er tilfellet, men å få frem at det
i en del sammenhenger er best å bruke
kaldtvan­nsreker, f.eks. i kalde retter der
smaken på rekene er viktig.
Vi innledet kampanjen med å gjennomføre en omfattende spørreun­dersøkelse
for å finne ut hvilket forhold tyske konsumenter egentlig hadde til kaldtvannsreker.
Plassen tillater ikke at jeg går i detaljer
om undersøkelsen. Men jeg kan i alle fall
røpe såpass at stillingen til kaldtvannsrekene var meget dårlig. Forbrukerne
oppfattet reker som reker. Produsentene
brukte en rekke ulike merkenavn, og
det var ingen logikk eller sammenheng.
Forskjellen mellom «shrimp» og «prawn»
kunne f.eks. være at den ene var større
enn den andre, rødere eller hadde sterkere smak. Forvirringen var tilsynelatende
like stor blant fagfolk som blant forbruker-
Midt på 1990-tallet var Petur Bjarnason med på et felles markedsføringsprosjekt av
nordiske reker i Tyskland. Mye av målsettingen var å få tyskerne til å skjønne hvor glimrende
kaldtvannsreker egner seg i cocktailer og ulike småretter. Pros­jektet varte i tre år og avdekket
blant annet hvor krevende det er å drive generisk markedsføring i samarbeid mellom flere land.
ne. Kort sagt; det var mye å ta fatt i. Det
var også en utfordring å få rekeprodusenter fra ulike land, som til daglig var harde
konkurrenter, til å samarbeide i markedet.
«Eismeer garnelen»
Hensikten med markedssamarbeidet
var som sagt å forbedre stillin­gen til
pandalus-rekene rent generelt. Vi hadde
problemer med å forstå hvorfor 80 millioner tyskere bare spiste 4-5.000 tonn
kaldtvannsreker, mens 60 millioner briter
spiste 30-35.000 tonn.
Og ikke bare det. Det totale rekemarkedet i Tyskland hadde i løpet av 5-6 år
økt fra 12-13.000 tonn til 17-18.000 tonn,
uten at salget av kaldtvannsreker hadde
endret seg. Vår oppgave var å etablere et
felles navn på produktet, slik at tyskerne
ville velge «Eismeer Garnelen» når de
ønsket kaldtvannsreker. Vi skulle lære
tyskerne å bruke kaldtvannsrekene på sitt
beste, dvs. i rekecocktailer og lignende
retter. Markedet skulle økes til glede for
alle de nordiske leverandørene.
Det var mange hinder å passere. Felles markedsføring er ikke lett. De nordiske produsentene hadde ulike ønsker
og meninger om hvordan midlene skulle
brukes. På Island hadde de fleste rekefa­
brikkene gått sammen i en felles forening.
På Færøyene var det bare en rekeprodusent, som solgte via et felles salgslag
for hele fiskeindustrien. På Grønland var
Royal Greenland den desidert største og
dominerende aktøren, og i Norge kunne
rekeprodusentene dra nytte av Eksport"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
61
På 1990-tallet var Royal Greenland kjent for
å gå sine egne veger. Selskapet ble likevel
med på rekeprosjektet i Tyskland, i alle fall
det første året. Her fra en av selskapets
rekefabrik­ker.
utvalget for fisk. For egen del var jeg
mest i tvil om hvorvidt Royal Greenland
ville delta i samarbeidet. I Tyskland var jo
kaldtvannsreker mest kjent som «Grønlandsreker», et navn som selvsagt passet
dette selskapet godt. Å etablere et annet
navn var kanskje ikke ønskelig. Min tvil
kom også av at Royal Greenland ofte
likte å fremstille seg selv som bedre og
flinkere enn alle de andre produsentene,
uten at det på noen måte var like opplagt
for oss andre. Min skepsis viste seg heldigvis ubegrunnet. Royal Greenland ble
med, akkurat som alle de andre viktige
aktørene i bransjen.
Samarbeid må forplikte
Opplegget var altså at tyske konsumenter skulle lære at kaldtvan­nsrekene kom
fra «det kalde nord», og at de skulle ha
Norden i bakhodet hver gang de planla å
kjøpe reker. Men ingen enkeltland skulle
være mer i fokus enn de andre.
Underveis dukket det stadig opp
problemer. Vi samarbeidet med to firma i
Hamburg — et reklamebyrå og et selskap
62
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
som skulle stå for alle PR-fremstøt. Fra
disse fikk vi blant annet et forslag om at
den islandske ambassadøren skulle delta
på et pressemøte sammen med en del
damer i norske bunader. Det ble selvfølgelig nedstemt. Vi fikk imidlertid god
dekning i den tyske fagpresssen via to
pressemøter der journalistene fikk smake
på forskjellige retter med kaldtvannsreker.
Vi deltok på fiskerimessen i Bremen og
sendte direkte mail til fagfolk i fiskeribransjen. I forhold til midlene vi hadde
til disposisjon, fikk vi etter min mening
utret­tet mye. Kampanjen var en suksess,
noe som ble bekreftet av en oppfølgende
spørreundersøkelse. Konsumentenes
kjennskap til kaldtvannsreker var klart
styrket. Da Royal Greenland valgte å
bryte ut av samarbeidet, fortsatte selskapet å bruke «Eismeer Garnelen» i et
markedstiltak sammen med McDonalds.
Royal Greenlands beslutning om å
trekke seg, ble tatt av topple­delsen etter
vel ett år. Det kom ingen begrunnelse, og
beslutnin­gen vakte irritasjon blant mange
av de ansatte i selskapet som jobbet med
salg og markedsføring. Beslutningen var
også et brudd på avtalen om at den felles
markedsføringskampanjen skulle vare i
minst tre år. Men det forundret ingen. Det
var nettopp slik mange av oss oppfattet
Royal Greenland. «Han starter mange
ting, men fullfører ingen», heter det i et
kjent dikt på Island. Det samme kunne
man si om Royal Greenland på 1990-tallet. Jeg håper det har endret seg.
Også fabrikken på Færøyene valgte
å trekke seg ut av samarbeidet etter det
første året. Denne avgjørelsen vakte betydelig oppsikt. Færøyene var den minste
aktøren i kampanjen, og fikk bli med uten
særlig betaling. Grunnen til utmeldelsen
var enkel. Den nye direktøren for salgslaget på Færøyene hadde bakgrunn fra
politik­ken. Han mente Island hadde oppført seg dårlig i rekefisket på Flemmings
Cap utenfor Canada, og ville ikke lenger
samarbeide med islandske rekefiskere og
-produsenter. Beslutningen var nok for­
hastet. Det tredje året av kampanjen kom
Færøyene tilbake igjen.
Som denne raske gjennomgangen
viser er det mange problemer knyt­tet til
felles markedsføring mellom land. Det
er mye skepsis ute og går. Forhold som
egentlig ikke har noe med saken å gjøre,
kan ofte forstyrre. Derfor er det viktig
å definere oppgaven grundig fra start.
Deltakerne må forplikte seg til å stå løpet
ut. Å trekke seg underveis må få økonomiske konsekvenser.
Felles nordisk
markedsføring?
I en av mine tidligere artikler skrev jeg
om Terje Martinussens besøk på en stor
islandsk fiskerikonferanse høsten 2012.
Terje var en av dem jeg samarbeidet
med om den nordiske rekekampanjen i
Tyskland. Vi har kjent hverandre siden
studietiden ved Norges fiskerihøgskole på
80-tallet.
Moderne forbrukere drukner i tilbud. De kan spise seg mette flere ganger om dagen. Alle sjømatleverandører har et felles ønske om at de
skal velge nettopp sjømat som spise. Da må fakta og de gode historiene komme frem, og på dette området er det åpenbart et stort behov for å
samarbeide bedre, mener Petur Bjarnason.
Etter hans besøk har det vært mye diskusjon på Island om felles markedsføring av
sjømat. Diskusjonen har både dreid seg
om å gjøre noe felles mellom islandske
produsenter og eksportører, men også
om man skal tenke på et bredere samarbeid, altså med produ­senter i andre land.
Man har allerede fått til et felles markeds­
tiltak for saltfiskprodusentene. Resultatene av dette samarbei­det vil sikkert bli
Det siste året har fiskeindustrien på Island
diskutert behovet for felles markedsføring
av islandske sjømatprodukter. Det er kanskje
ikke så viktig som enkelte tror, skriver Petur
Bjarna­son. Derimot er det et skrikende
behov for felles samarbeid på en rekke andre
områder med andre store sjømatnasjoner, ikke
minst Norge, mener han.
veldig avgjørende for hvordan vi skal
gjøre det i fremtiden.
Mye har endret seg på Island siden
90-tallet. I alle henseender er fiskebedriftene blitt større og økonomisk
sterkere. I mange tiår var næringen
knyttet til tre salgslag, som drev en
omfat­tende virksomhet. De var i grunnen både markeds- og utviklingsav­
deling for medlemmene. Det meste av
markedskompetansen lå i salgslagene,
og var felles for alle. Nå er dette en
saga blott. De enkelte selskapene har
skaffet seg disse kunnskapene selv, har
sterkere tilknytning til markedene og
større kjennskap til de ulike kundene.
Derfor har man også bedre evne til å
tilpasse seg kundenes behov, og utvikle
produksjonen i riktig retning. Behovet
for felles markedsføring er definitivt til
stede, men et bredt samarbeid på dette
feltet er mer komplisert enn før. Jeg er
fristet til å si nesten umulig, og kanskje
heller ikke så nyttig som mange tror.
Fortelle historiene sammen
Betyr så dette at vi ikke lenger har felles
interesser?
Definitivt ikke. Verdens fiskerier står
overfor mange utfordring­er. De må vi
løse. I de fleste tilfellene vil det være
en stor fordel å stå sammen. Selv om
verdens befolkning øker og trenger
stadig mer sjømat, har alle som kjøper
fisk fra vår verdensdel mer enn nok mat.
Vi er og vil bli i konkurransepregede
markeder, der vi kjemper mot andre
matvarer og interessegrupper av ulike
slag. Mange forbrukere tror sjømatnæringen forurenser. Mange tror vi fisker
for mye, og at klodens fiskebestander er
truet av utrydning. Vi vet også at mange
setter et stort spørsmålstegn ved de
helsemessige aspektene ved sjømat —
utrolig nok. Vi vet at sjømatnæringen
utsettes for usaklig kritikk, og at den
gjør alt for lite for å forsvare seg.
Selvfølgelig er det mye vi kan og bør
forbedre. Men stort sett har vi en god
historie å fortelle. Den kan vi godt samarbeide om. Jeg vil foreslå at vi forener
krefter for å analysere den kritik­ken
som fremkommer i den internasjonale
debatten om sjømatnærin­gen, retter på
det som er feil og villedende og skaffer
nærin­gens aktører korrekt informasjon.
Alle må vite hva som er rett og hva som
er galt. Et slik samarbeid er etter min
mening mye vikti­gere enn de fleste er
klar over.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
63
Oppdrettslaksen på børsen:
Strålende utsikter for
2013 og 2014
De syv norske laksegigantene på Oslo Børs vil
tredoble lønnsomhe­ten fra 2012 til 2014. Alle
piler peker oppover. Omsetningen vil øke med 30
prosent og overskuddet før skatt fra vel 3 milliarder til nesten 11 milliarder kroner. Bak denne
spådommen står Pareto Securities og sjømatanalytiker Henning Lund. Betyr dette at du bør løpe
og kjøpe lakseaksjer? Nødvendigvis ikke. Høye
laksepris­er og solid inntjening både i 2013 og
2014 er for lengst bakt inn i dagens aksjekurser.
Men det kan jo selvfølgelig gå enda bedre enn
Henning Lund tror.
Alt dette skal vi komme tilbake
til. Først litt om sjømatselska­
penes historie på Oslo Børs.
Da må vi skru klokken nesten
30 år tilbake i tiden.
Bobbysocks vant Melodi
Grand Prix og Nokias toppmodell så omtrent ut som en
middels stor amerikakoffert.
Eivind Reiten overtok som
fiskeriminister og det ble fritt
frem for å produsere settefisk i Norge. Høyre-bølgen
var i ferd med å flate ut, og
Willoch-regjeringen overlevde valget med et nødskrik.
Den søte kløe skulle snart
bli til sur svie. Men det visste
ingen av de mange håpefulle
investorene i Sea Farm AS,
som etter en emisjon i 1985
ble det første fiskeriselskapet
på Oslo Børs.
Sea Farm var etablert
i 1972 av skipsreder og
haugesunder Jacob StoltNielsen. Selskapet drev
smoltproduksjon flere steder
Oslo Børs er verdens ledende
sjømatbørs. Men de siste par
årene har det vært dårlig med
nye sjømatnoteringer. Tvert om
er to selskaper tatt av børs —
Aker BioMarine og Pronova
Biopharma. Nå forsvinner også
Norway Pelagic, som jo er
kjøpt opp av Austevoll Seafood.
Hva som skjer med Morpol er
mer uvisst. Det er overtatt av
Marine Harvest, og forsvinner
sannsynligvis fra børsen etter
hvert det også.
64
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
i Norge, og i 1985 skulle
det virkelig satses. Konsesjonsloven var ikke lenger et
hinder, noe strategen StoltNielsen aktet å ut­nytte for alt
det var verdt. Intetanende
børsspekulanter skjøt inn
millioner av kroner. I dag vet
vi hvordan det gikk. «Alle» i
Norge skulle bygge settefiskanlegg, nærmest koste hva
det koste ville. Og det gjorde
det også. De mest spinnville
prosjektene opererte med
kostpriser pr. smolt på godt
over 40 kroner.
Det måtte gå galt!
Børsnoteringen av Sea
Farm AS ble en katastrofe.
Etter et par år kjøpte StoltNielsen aksjene tilbake for en
brøkdel av aksjekur­sen ved
børsnoteringen. Selskapet
skiftet navn til Stolt Sea Farm,
og satset friskt på lakseoppdrett i Canada og på oppdrett
av arter som piggvar, sea
bass, sea bream, stør, tilapia
og kveite. I 2005 ble laksevirksomheten solgt til Marine
Harvest. Adm. direktør Bjørn
Myrseth sa takk for seg, og
stiftet Marine Farms. Dette
selskapet ble børsnotert året
etter, og deretter kjøpt opp
av polske Morpol i 2010, som
igjen ble kjøpt opp av Marine
Harvest i 2012. Dermed var
ringen sluttet.
En fisker
vender hjem
Børsmarerittet Sea Farm AS
var en av grunnene til at det
tok over 10 år før Oslo Børs
fikk sitt neste fiskeriselskap.
Etter en liten bølgedal er
oppdrettsnæringen igjen på vei
opp i lyset. Prisene er strålende
og utsiktene for 2013 og 2014
de aller beste. Siden mai i fjor,
altså i løpet av det siste året, har
børsverdien på de syv norske
oppdrettsselskapene på Oslo
Børs fordoblet seg, fra 30 til 60
milliarder kroner.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
65
30. juni 2010 var turen kommet
til ledelsen i Morpol ASA. Ved
børsintroduksjon ringer man som
kjent med klokken. At selskapet et
par år senere skulle bli kjøpt opp
av Marine Harvest var det neppe
noen som tenkte på da klokken
klang i Oslo Børs.
Brent barn skyr som kjent ilden, og i det relativt beskjedne
investormiljøet i Norge — av
omfang — var erfaringene
med Sea Farm og sjømat noe
som ikke akkurat bidro til å
øke interessen for å investere
i fiskeri og havbruk. Men da en
ung fisker fra Seattle vendte
hjem og bestemte seg for å
satse på fisk i Norge, begynte
snøballen så smått å rulle. I
1996 valgte Kjell Inge Røkke
å børsnotere Norway Seafoods. Det ble forøvrig heller
ingen suksess. Også dette
selskapet ble etter hvert tatt av
børsen, men relansert i 2005
og omdøpt til Aker Seafoods. I
fjor ble Aker Seafoods splittet i
to. Norway Seafoods-biten ble
enda en gang tatt av børsen,
mens flåtedelen ble videreført
og omdøpt til Havfisk ASA.
66
Holder vi Sea Farm utenom,
kan altså børsnoteringen av
Norway Seafoods regnes
som starten på Oslo Børs
som verdens ledende sjømatbørs. Pan Fish var nummer
to, og ble listet 1. juli 1997. I
dag heter selskapet Marine
Harvest. Deretter fulgte Fjord
Sea­foods (2000), Domstein
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
(2001), Lerøy Seafood Group
(2002), Cermaq (2005),
Austevoll Seafood (2006),
Grieg Seafood (2007), SalMar
(2007), peruvianske Copeinca
(2007), Norway Pelagic
(2008), færøyske Bakkafrost
(2010), polske Morpol (2010),
Hofseth BioCare (2011), Norway Royal Salmon (2011) og
The Scottish Salmon Company (2011).
Underveis har også Aker
Biomarine ASA og Pronova
Biopharma ASA vært på
børsen. Det første, som driver
fiske av krill og produksjon av
krillprodukter, ble notert i juni
2007 og strøket i januar i år
etter fusjon med Aker Sea-
foods Holding. «Et sinnsvakt
pengesluk» er vel den eneste
dekkende karakteristikken for
årene på Oslo Børs. Pronova
Biopharma, som produserer
avanserte omega-3 produkter,
ble børsnotert i oktober 2007.
Selskapet ble strøket av børsen 20. februar i år etter at det
ble kjøp opp av tyske BASF.
Også Codfarmers ASA har
vært børsnotert. Det skjedde i
2006. Tidligere i år ble selskapet slettet etter store økonomiske tap.
I øyeblikket har vi altså 14
sjømatselskaper på Oslo Børs,
hvorav 3 utenlandske etter at
Marine Harvest overtok Morpol. I 2012 omsatte disse 14
selskapene for ganske nøyaktig 60 milliarder kroner. Da har
vi tatt høyde for at omsetningen til Lerøy Seafood Group er
inkludert i omsetningen til Austevoll Seafood. Børsver­dien
på disse selskapene i midten
av mai i år var 71 milliarder
kroner. Selskapene er altså litt
mer verdt på Børsen enn de
omsetter for på årsbasis.
I tillegg til de rene sjømatselskapene har vi to børsnoterte
Henning Lund er aksjeanalytiker
i Pareto Securities AS og
følger mange av de børsnoterte
sjømatselskapene med lupe.
Før han kom til Pareto jobbet
han blant annet i DnB Markets,
Glitnir Bank og RS Platou
Markets. Her fotografert under
NASF i Bergen i mars i år. (Foto:
Thv jr.)
leverandører til sjømatnæringen — Akva Group, som ble
børsnotert i 2006 og brønnbåtselskapet Sølvtrans Holding
som ble listet i 2010. Disse
omsatte i fjor for 1,1 milliarder
kroner og hadde en bøsverdi i
midten av mai i år på ca. 670
millioner.
Flere ansatte
hjemme enn ute
For folk med fartstid i sjømatnæringen har de mange
børsnoterin­gene skapt en helt
ny tid. Ikke bare har sjømatnæringen fått større oppmerksomhet og status i finans- og
analytikermiljøene. Næringen
har også rekruttert folk med en
annen bakgrunn og kompe­
tanse enn det som var vanlig
helt frem til årtusenskiftet. I
dag består toppledelsen i flere
av de store sjømatselskapene
av folk uten sterke eiermessige eller kulturelle bånd til
næringen. Selskapene er blitt
profesjonalisert og har fått
en størrelse og økonomisk
tyngde som få om noen kunne
ha drømt om for 20 år siden.
Det første norske sjømatselskapet med over 1 milliard
kroner i omsetning kom i
1990. I dag har vi tre selskaper som omsetter for over 10
milliarder og ytterligere nesten
20 som omsetter for over 1
milliard. Internasjonaliseringen er også tydelig. Norske
sjømatselskaper har i dag
flere ansatte i utlandet enn her
hjem­me. 2 av 3 ansatte i de
100 største norske sjømatselskapene jobber utenfor Norge.
Børsnotering er viktig av
mange grunner. En av dem er
at selska­pene på Oslo Børs
blir fulgt svært tett av finansanalytikere og investorer. Og
dermed nærmer vi oss det
som er tema i denne artikkelen. Ett av de selskapene
Grieg Seafood ASA har økt sin børsverdi med en drøy milliard kroner det siste året, sikkert til stor glede for Grieg-famil­ien, som er
hovedaksjonær. Fra venstre Camilla Grieg, Per Grieg jr, Elna-Kathrine Grieg og Elisabeth Grieg. Per er styreleder i selskapet. (Foto: Bjørn
Erik Larsen)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
67
som lenge har brukt mye tid
og ressurser på å analysere
de børsnoterte sjømataktørene er Pareto Securities AS,
med hovedkontor i Oslo. Dette
selskapet, som i fjor omsatte
for tett på 1,2 millioner kroner
og hadde et drifts­resultat på
imponerende 470 millioner,
eier også 60 prosent av North
Atlantic Seafood Forum AS
(NASF), som hvert år arrangerer den store sjømatkonferansen i Bergen med
samme navn. I forbin­delse
med denne konferansen arrangerer Pareto Securities
et investorseminar der de
børsnoterte sjømatselskapene
får anledning til å presentere
seg. Pareto legger også frem
sine analyser av de største
selskapene, med spådommer
om omsetning og økonomiske
resultater for de to kommende
årene. Vi har sett nærmere på
de analysene Pareto kom med
i forbindelse med NASF i mars
2012, og nå sist i mars 2013.
Hovedmannen bak analysene
er Henning Lund, og de omfatter Austevoll Seafood, Cermaq, Grieg Seafood, Lerøy
Seafood Group, Marine Harvest, Norway Royal Salmon
og SalMar. I 2012 sto disse
7 selskapene for nesten 80
prosent av totalomset­ningen til
de børsnoterte sjømatselskapene på Oslo Børs, og for 85
68
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Tabell 1: Pareto Securities estimater, 2012-2014 i millioner kroner.
Estimat og faktisk resultat i 2012. Estimater 2013 og 2014
Estimat 2012 Faktisk 2012 Austevoll Seafood ASA
— omsetning
12.202
11.829
— resultat før skatt
1.153
893
Cermaq ASA
— omsetning
12.081
11.782
— resultat før skatt
1.092
309
Grieg Seafood ASA
— omsetning
2.064
2.057
— resultat før skatt
129
– 203
Lerøy Seafood Group ASA
—omsetning
9.701
9.104
—resultat før skatt
987
682
Marine Harvest ASA
— omsetning
16.564
15.550
— resultat før skatt
1.608
788
Norway Royal Salmon ASA
— omsetning
1.764
1.745
— resultat før skatt
78
48
SalMar ASA
— omsetning
3.968
4.102
— resultat før skatt
666
636
2013
2014
12.693
1.796
13.696
2.141
12.842
941
13.208
1.307
2.462
348
2.680
466
9.944
1.572
10.731
1.758
18.699
2.602
23.384
3.492
2.257
217
2.304
243
4.801
1.213
5.113
1.413
Tabell 2: Totalestimater fra Pareto Securities for de 7 største lakse
selskapene på Oslo Børs, 2012-2014 i millioner kroner. Estimat og faktisk resultat i 2012. Estimater 2013 og 2014
Omsetning
Resultat før skatt
Resultatgrad
Esitmat 2012 F
aktisk 2012 2013
58.344
56.169
63.698
5.743
3.153
8.689
9,8%
5,6%13,6%
2014
71.116
10.820
15,2%
De nærmeste par årene ser veldig gode ut for lakseselskapene på Børsen. For de tradisjonelle fiskeriselskapene er bildet ikke på langt nær like lyst. Det gjelder f.eks. for Norway Pelagic, som blir rammet av
den sterke kvotenedgangen på nvg-sild. (Foto: Norway Pelagic)
prosent av børsverdien. De
viktigste selskapene er altså
med.
15 milliarder i økt
omsetning
I mars i fjor spådde Pareto
at disse syv selskapene ville
omsette for 58,3 milliarder
kroner i 2012. Resultatet
ble 56,2 milliard­er. Pareto
bommet altså med bare 3,6
prosent. Det kaller vi nesten
innertier. Som vi ser av tabell
1 tok Pareto litt for hardt i for
samtlige av selskapene, med
unntak av SalMar. Størst
feilmargin hadde Pareto på
Lerøy Seafood Group og
Marine Harvest, der Hen­ning
Lund og hans medhjelpere
bommet med henholdsvis 6,6
og 6,5 prosent på omsetningen i 2012.
Ser vi på estimatene for
resultat før skatt, var Pareto
mer ute å kjøre. Prognosene
lagt frem under NASF var
at de syv sjømatsels­kapene
ville levere et samlet resultat
før skatt på vel 5,7 mil­liarder
kroner. Fasiten ble bare knapt
3,2 milliarder. Henning Lund
var altså for optimistisk. Som
vi ser av tabell 2 spådde
Pareto en samlet resultatgrad
på 9,8 prosent. Det faktiske
resul­tatet ble 5,8 prosent, en
feilmargin på hele 82 prosent.
Ikke spesielt imponerende, og
heller ikke mer treffsikkert enn
det norske havforskere er med
sine bestandsestimater.
Det som skjedde i 2012
er imidlertid historie. I dag
er det mye mer interessant
hvordan de største norske
sjømatselskapene vil utvikle
seg i 2013 og 2014. Holder vi
oss til Pareto Securities med
Henning Lund i spissen, er
fremtiden usedvanlig lys. Den
var det i alle fall så sent som i
mars i år. Det fremgår både av
tabell 1 og tabell 2. I forbindelse med investorseminaret på
NASF, spådde Pareto at samt-
lige av de syv sjømatselskapene vil øke både omsetningen og resultatet før skatt de
to neste årene. Størst omsetningsvekst fra 2012 til 2014
forventes i Marine Harvest
ASA (50%) og Norway Royal
Salmon ASA (32%). Størst
lønnsomhetsforbedring vil
komme i Grieg Seafood, som
vil snu et underskudd på over
200 millioner kroner i 2012
til et overskudd på nesten
470 millioner i 2014. Norway
Royal Salmon forventes å
femdoble sitt resultat før skatt
fra 2012 til 2014, mens både
Marine Harvest og Cermaq vil
firedoble sine resultater.
Vel og merke om spådommene til Pareto slår til.
Ser vi de syv selskapene
under ett vil vi altså få en
voldsomt positiv utvikling i
2013 og 2014. Selskapenes
omsetning vil øke med 15
milliarder kroner, eller med
nesten 27 prosent relativt likt
fordelt på 2013 og 2014. Og
lønnsomheten vil øke enda
mer. Overskuddet før skatt
vi stige fra vel 3,1 milliarder
kroner i 2012 til 8,7 milliarder
i 2013 og 10,8 milliarder i
2014. Vi snakker om mer enn
en tredobling. I 2014 vil de
tunge lakseaktørene på Oslo
Børs oppnå en resultatgrad
før skatt på imponerende 15,2
prosent.
Vi understreker «lakseaktørene». Vi er nemlig
dessverre nødt til å innsnevre
denne strålende utviklingen til de selskapene som
produserer, foredler og selger
oppdrettslaks. Vi har ikke
sett noen analyser av tradisjonelle fiskeriselskaper som
Domstein, Norway Pelagic og
Havfisk, men tviler sterkt på
at Pareto og Henning Lund
forventer tilsvarende lyse
utsikter. Det vi altså først og
fremst kan konkludere med,
er at oppdrettsnæringen er på
full fart opp av den bølgedalen som var i 2011 og 2012. I
og for seg ingen sensasjonell
analyse. Verden er jo som
regel enkel: Når lakseprisen
stiger og holder seg høy, går
det også bedre med de syv
norske lakseaktørene på Oslo
Børs.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
69
Vi takker for oppdraget med levering av komplett linje
for bedøving, avliving, sløying og kjøling av fisk.
Vakttelefon 815 333 43
SeaSide AS, 6201 Stranda
www.stansas.no
70
Windsor Door AS er et landsdekkende, norskeid selskap med fabrikk Industriporter
Siden
og hovedkontor på Tysnes i Hordaland. Vi er 80 ansatte og har 12 salgs1961
kontorer i Norge. Produktene våre er leddheiseporter, automatikk, lastesystemer, hurtigporter, foldeporter, dukporter, rulleporter, porter og dører for kjøl og
fryserom. Windsor leverer produkter som er CE-merket og godkjent etter gjeldende krav.
Windsor Door har levert og
montert leddheiseporter med motordrift.
Windsor Door AS
Postboks 10 Hylkje
5877 Bergen
Tlf: 917 86 411
Faks: 947 64 025
E-post: [email protected]
Web: www.windsor.no
Ta kontakt med oss for et uforpliktende tilbud.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Firda Seafood AS har gravd dypt i lommeboka og oppgradert konser­nets slakteri på Byrknesøy. Prosessen tok i underkant av tre måneder og
bidro til å øke gulvflaten med nesten 2.500 kvadrat­meter. Alt er skinnende rent og tilfredsstiller de strengeste hygienekrav. Men slakte laks for
Russland får Firda Seafood ikke! I fjor omsatte konsernet for litt over 400 millioner kroner. Året før var det nesten 500 millioner. (Foto: HMS)
Firda Seafood vokser på trass
Ola Braanaas og Firda Seafood AS trosser pessimister og kalkula­
tortrykkere ved å satse 100 millioner kroner på slakting og pakking
av oppdrettslaks på en øy i Sogn. El-bedøving, bløgging for hånd,
hygiene for viderekommende og palletering med robot er noen av
stikkordene for det nye slakteriet, som er så effektivt at det skriker
etter vekst. Samtidig innleder det nye anlegget på Byrknesøy oversiktsartikkelen om norske lakseslakterier i 2013.
Etter å ha gått av ekspressbåten mellom Nordfjord og Bergen på Mjømna, blir
vi plukket opp av Ola Braanaas i egen
skyssbåt og kjørt i sikk-sakk mellom
Gulens holmer og skjær til Sogn og Fjor­
danes nyeste industrianlegg på Byrknesøy. Når fabrikksjef Tore Larsen peker ut
oppdrettslokaliteter på kartet, blir det klart
at dagens laks er hentet mellom Vatnøy
og Vassøy i egne merder det skal være
mulig å se fra ekspressbåten. Nå skal
den uansett til pers. Fra ventemerdene
pumpes sognelaksen opp i dødens forbasseng der den til slutt ledes medstrøms
inn mot elektrisk bedøving etterfulgt av
manuell bløgging.
— Avlivningsmetoden var det valget vi
brukte lengst tid på å ta, sier Larsen, og
fortsetter: — Slagbedøving kan gi lenger
«rigor­tid», som jo er gunstig. Men elektrisk støt fungerer uavhengig av størrelse,
er lettere i drift og gir mindre vedlikehold.
Dessuten slakter vi også ørret, som
oppfører seg annerledes enn laks. Her
har elektrobedøving en fordel, forteller
Larsen, som har hatt prosjektansvaret for
den nye fabrikken.
— Uansett hva man velger, må man
gjøre en jobb for at det skal fungere;
sjekke strømstyrken og ha personell som
kjenner system­et, slår han fast. Etter
bedøvingen venter folk som vet hvor de
skal stikke kniven.
— Dette var også et bevisst valg. Vi vil
vente med robotløsning­er. Manuell bløgging er sikrere pr. i dag.
Det glatte lag
Det er ikke mange månedene siden det
var CO2-bedøving og ganske andre rom
og forhold på produksjonsanlegget til
Firda Seafood. 28. november stengte det
gamle pakkeriet. 18. februar var man i
gang igjen, og den lange innkjøringstiden
man gruet for, var over på fjorten dager.
Tanken på utvidelsen kom alt i 200809, og man har altså brukt lang tid på
planleggingen. I tillegg har dette skjedd
sammen med leverandørene, og ikke
med eksterne konsulent­er. Samtidig har
Larsen og produksjons- og kvalitetsansvarlig Hovlandsdal reist rundt på andre
anlegg for å se hva som fungerer og ikke.
Disse ulike faktorene mener Firda-sjef
Braanaas kan forklare at det gikk så glatt
ved oppstart.
Veggflatene er kanskje det aller glatteste. Både Braanaas og Larsen legger
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
71
Fabrikksjef Tore Larsen hadde
hovedoppsynet med og hovedansvaret for
den nye fabrikken på Byrknesøy. Det som
tok lengst tid å bestemme seg for, var hvilken
metode man skulle bruke for å bedøve laksen
før slakting. Til slutt falt valget på strøm.
(Foto: HMS)
vekt på fremgangen på hygienesiden.
Alle flater er lette å vaske, lysarmaturet
er bygd inn i taket, ledninger ført bak
veggene eller i rør og alt utstyret er
designet for rengjøring. Skal man inn i en
av de to avdelingene, slipper man ikke
gjennom slusen før hendene er desinfisert — og ikke ut igjen før støvlene har
vært gjennom den automatiske støvelvasken.
Etter knivstikket oppe på det første
båndet går Firda-laksen i utblødningskaret der temperaturen tas ned til seks
grader. Fem Baader sløyemaskiner pluss
en manuell sløyestasjon for fisk med avvik i størrelsen står klar. Sløyd laks føres
til neste avdeling for inspeksjon, grading,
automatisk legging i kasse og påfyll av
is. Deretter kommer lokk og stropper, før
laksen bringes til kjølelager og palletering
med en kjernetemperatur på to grader.
Det er nå gått ca. en time siden fisken
kom opp av sjøen. Siden tar to gule
og utrettelige Samey-roboter de tunge
løftene og gjør pallene klare for truckfolket. Totalt talte man i 2012 40 årsverk
på anlegget, fordelt likt på kvinner og
menn. Sju av ti på lønningslisten kommer fra utlandet. Ikke så få av husene
vi så fra sjøen på veien ut, var bosatt av
Firda-folk. I kantinen har de muligheten
til å følge med på TV-skjermen der hver
fisk som slaktes, hver kasse som pakkes,
snittvekten og kilo pr. time automatisk
kommer opp. Fruktene av egen innsats
er kanskje den beste pauseunderholdning?
Møt oss på Aqua Nor - Standnr. F-554
72
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Smolten som ble full pakke
Under vårt besøk venter fem laksebiler på fisk, hvorav to neder­landske. På
skiltet ved hovedinngangen står FIRDA
SEAFOOD AS øverst. Deretter Martin
E. Birknes Eftf. AS, Firda Sjøfarmer AS,
Firda Settefisk Alvøen AS, Firda Eiendom
AS, Firda Management AS og Skjerjehamn AS. Dette er Ola Braanaas sitt sognerike. Han er født i Hamar, oppvokst i
Bergen og begynte sitt lakseeventyr med
egenhendig å bygge et settefiskanlegg i
sunnfjordske Nordalsfjor­den i 1986.
I 1998 overtok Firda Gruppen den tidligere boksekrabbeprodusenten Martin E.
Birknes Eftf. på Byrknesøy, som det siste
tiåret har vært navet i den helintegrerte
oppdrettsgrupperingen. De tre settefiskanleggene ligger i nevnte Nordalsfjorden,
Botnane og Alvøen. Firda-systemet er
mildest talt selvforsynt med smolt, men
erfaringene med å selge eksternt er ikke
så gode.
— I dag produserer vi smolt utelukkende til egne anlegg. Vi aksepterer
høyere kostnader for bedre kvalitet, sier
Braanaas. Matfisklokalitetene er fordelt
på Askvoll lenger nord, Hyllestad nord for
Sognefjorden og i Gulen der hovedtyngden ligger. Totalt har Firda Seafood 14
tillatelser for matfiskproduksjon av laks og
sjøørret. Og eget eksportselskap.
Braanaas og Fredriksen
Fem Baader 142-maskiner gjør mye av jobben. Denne maskinen kom på markedet på tampen
av 1990-tallet, og til nå er det solgt noe over 300 maskiner på verdensbasis. På et 8 timers
skift kan det nye anlegget slakte 150 tonn. I år er planen å slakte ca. 23.000 tonn totalt. (Foto:
HMS)
Investering i fleksibilitet
«Norsk Fiskerinæring» har aldri før måttet
vente på grønt lys i hygiene-slusa. Ellers
er det lite som egentlig er dramatisk annerledes hvis man sammenligner med
andre nye, norske laksepak­kerier. Av
de 100 millionene som er investert, har
55 millioner gått til utstyr. Gulvflaten er
utvidet fra 4.257 til 6.755 kva­dratmeter,
alle lokaler er lyse og oversiktlige, mens
de mest belastende jobbene og flaskehalsene er borte.
— Den største forskjellen er likevel
fleksibiliteten den nye kapasiteten gir oss.
Også tidligere har vi pakket for eksterne
oppdrettere, men da måtte vi ofte vente
med å pakke egen fisk til neste dag og
vi måtte vite i god tid. Nå kan vi ta imot
ekstern fisk alle dager i uken uten at
det går på bekostning av noe, sier Ola
Like etter «Norsk Fiskerinæring» dukket
også NRK Dagsrevyen opp på Byrknesøy. De ville ha en uttalelse fra Braanaas
om Marine Harvests planer om å kjøpe
Cermaq. Bortsett fra at begge har satset
Braanaas. Den nye graderen er med på
å skape denne fleksibil­iteten. Det er også
det nye kjølelageret, med grei plass for
8-10 billaster og med mulighet for å laste
rett fra rampe til bil. Det meste går rett øst
og siden til kontinentet. Russland er man
ennå utelukket fra — sikkert litt surt når
anlegget er flunkende nytt og skreddersydd for å møte russiske krav.
Ola Braanaas fylte 50 i fjor. Han er utdannet
agronom ved Mo Jordbruksskole og har vært
sjef i Firda-gruppen siden 1986. I dag bor
han på en lite øy ytterst i Gulen kommune.
Fra slakteriet på Byrknesøy er det en relativt
drøy biltur til de store kundene i Europa.
(Foto: HMS)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
73
To, stor gule roboter sorterer og legger
kassene på paller. Tunge løft hører historien
til. Det meste av fisken blir solgt fersk på is.
(Foto: HMS)
Trass og fremtidstro
på laks og bosatt seg på en øy, er det
vanskelig å tenke seg større kontraster
enn Marine Harvest-eier John Fredriksen
og Firda-eier Ola Braanaas. Mens Fredriksen har meldt flytting til skatteparadiset
Kypros, bor Braanaas på den småskårne
Svinøya mellom Byrknesøy og Skjerjehamn. Filosofien er å bidra til å bygge
samfunnet rundt seg, noe som ikke bare
gir seg utslag i nytt pakkeri, men også i
å ta vare på gammelt handelssted, lage
eget visningssenter for laksenæringen,
gi omstridte kongestatuer et nytt hjem
og endatil stille seg bak musikkfestivalen
«Utkant­festivalen». Braanaas har ikke
noe imot Marine Harvest, men er blant
annet skeptisk til maktkonsentrasjonen et
Cermaq-oppkjøp kan gi på fôrsiden.
— Jeg synes ikke noe om at enkeltaktører får for stor kontroll over deler av
næringen. Du ser hvordan det har gått
med maisnær­ingen i USA der kjempen
Monsanto har fått kontroll over såkornet
og har hele bransjen i sin hule hånd.
Det er ikke umulig å tenke seg at en stor
aktør innen oppdrett og fôr kan få kontroll
over råvaretilgangen til fiskefôrproduksjonen. Det ville være svært uheldig, sier
laksegründeren i Gulen.
En ting til har likevel Braanaas til felles
med Fredriksen. Han har tro på vekst
innen oppdrett av laksefisk. Hvis ikke
kunne han umulig ha satset som han har
gjort. Pakkeriet Martin E. Birknes Eftf.
slaktet 17.500 tonn netto før nedstengingen i fjor, og har ambisjoner om 23.000
tonn i år. Kapasiteten på et åtte timers
skift er 150 tonn.
— Selv produserer vi 17.000 tonn laks
i sjø. I pakkeriet klarer vi 35.000 tonn i
året om vi kjører dagskift. Dette kan godt
dobles om vi putter inn et skift til, sier
Braanaas, som selvfølgelig ser at dette
regnestykket ikke går opp. I fjor valgte
den betydelige lokale produsenten Steinvik Fiskefarm å flytte slaktingen av sin
fisk fra Slakteriet i Florø til Firda-gruppens
pakkeri på Byrknesøy. Det monner, men
ikke i forhold til satsingen de har gjort.
— Isolert fremstår denne utbyggingen
som en syk investering. Selv en blåruss
kan se at regnestykket ikke går opp.
Dersom vi ikke får tilført eksternt råstoff
eller får organisk vekst, vil vi faktisk øke
pakkekostnadene våre. Da ville det også
vært rimeligere å pakke andre steder, sier
Braanaas. Han er snar med å legge til.
— Men jeg tror det bare er tid før vi
har politisk aksept for at næringen skal
få vokse. Både i forhold til lus og rømming har det vært enorme fremskritt, og
miljøavtrykket i forhold til annen proteinproduksjon er utrolig bra. En eller annen
gang må vi klare å formidle dette budskapet så det sitter. Dermed tror jeg helt
klart det er grunnlag for en satsing som
denne, sier han og viser til at selskapet
bare hadde en fjerdedel av den fisken de
trengte forrige gang det ble bygd ut — i
1999.
— Vi har altså tatt høyde for vekst.
Dersom vi ikke hadde bygd nå, ville det
gamle anlegget uansett blitt tatt igjen av
tiden. Vi kunne selvfølgelig avviklet anlegget og pakket fisken et annet sted. Men
jeg føler et ansvar for lokalsamfunnet.
Det er kjekt å få en slik fabrikk på et slikt
sted. Det gir stor tilfredsstil­lelse. I tillegg
har vi det fandenivoldske «vi skal faen
meg klare det». Men i sum: Hvis ting blir
gjort skikkelig, tror jeg det har livets rett,
mener Ola Braanaas. Han er aldri så lite
klar for et regjeringsskifte og gleder seg til
å vokse videre.
El-bedøving er lett å drifte og krever mindre vedlikehold en slag-bedøving. Her kommer fisken
ut på bløggebordet. Denne oper­asjonen skjer fortsatt manuelt på Byrknesøy. — Manuell
bløgging er det sikreste, sier fabrikksjefen. (Foto: HMS)
74
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Sølvtrans is the worlds largest wellboat
company for transport of salmon and trout
within the aquaculture segment
Tlf. +47 70 12 80 20 - Faks +47 70 12 80 21
www.solvtrans.no
GanDaLF
scanvacc.com
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
75
NetKem Notimpregnering
NetKem Notimpregnering bygger på mer enn 25 års utvikling og erfaring. Produktene
er grundig testet og dokumentert, blant annet når det gjelder beskyttelse mot groe og
innvirkning på miljøet. Dette sikrer en optimal og trygg impregnering av nøtene dine.
Netwax NI 3
Fortsatt på topp etter mer
enn 25 år på markedet.
For normale driftsforhold.
Netwax NI 4
Forsterket notimpregnering
til bruk der driftsforholdene
er mer krevende.
Netwax NI Gold
Seneste generasjon
notimpregnering som gir
den beste beskyttelse.
Forhandlere: Frøya Havbruksservice AS - Hestnes Offshore & Aquaservice AS - Hepsø Notservice AS - Mørenot Aquaculture AS
Mørenot Karmsund AS - Mørenot Radøy AS - Mørenot Vevang AS - Mørenot Øksningan AS - Helnessund Bøteri AS
Mørenot Hammerfest AS - NOFI Oppdrettservice AS - Selstad AS, Måløy - Selstad, avd. LNT (Svolvær) - Selstad, avd. Solund
Foto: Per Eide Studio
Produsent: NetKem AS - Telefon 66 80 82 15 - www.netkem.no
24.05.2013
Hjelper kundene til suksess!
VESO Apotek Fiskehelse
• Rask levering av lusemidler, legemidler og vaksiner til fisk
• Bred fagkompetanse innen fiskehelse
• Konkurransedyktige priser
VESO Vikan Forsøksstasjon
• Dokumentasjon av legemidler, helsefôr og avlsarbeid
• En nøytral samarbeidspartner
• Konkurransedyktige priser
www.veso.no
12-17-2012_v3.indd 1
76
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Europas led
e
smittelabora nde
tori
for oppdrett um
sfisk!
Veso Apotek tlf: 22 96 11 00 / Veso Vikan tlf: 74 21 77 70
07.01.13 20.56
Den største investeringen i 2012/13 sto Firda Seafood for. Rundt 100 millioner kroner ble investert i det nye slakteriet til Martin E. Birknes Eftf.
AS på Byrknesøy. I år skal dette anlegget slakte ca. 23.000 tonn. Slaktekapasiteten pr. åtte timers skift er 150 tonn. (Foto: HMS)
Norge kan slakte 2,5 millioner tonn
Norge har i dag 48 lakseslakterier som i 2012
slaktet ca. 1,1 millioner tonn sløyd laks og ørret.
«Norsk Fiskerinæring» har oversikt over 47 av
dem, inklusive bedøvingsmetode, planlagt produksjon i 2013, antall årsverk og kapasitet pr.
skift. Total kapasitet for den norske slakteriparken er over 1,2 millioner tonn i året basert på ett
åttetimers skift og 230 produksjonsdag­er. Øker
samtlige til to skift, får vi en kapasitet på hele
2,5 millioner tonn. I teorien vil den norske fiskeslaktebenken av i dag dermed kunne ta unna en
dobling av lakseproduksjonen.
Det er snart gått seks år
siden forrige gang «Norsk
Fiskerinær­ing» saumfarte de
norske lakseslakteriene. Da
endte vi på 60 i alt. I 2006 lå
det største årlige slaktekvantumet på 32.000 tonn, det
minste på 650 tonn. Den gang
var det særlig struktureringen
som gjorde inntrykk. På 20 år
hadde antall lakseslakterier
blitt redusert fra nesten 250
til 60. Det er lenge siden vi
hadde ett slakteri pr. merd
eller nes, og tendensen har
selvfølgelig fort­satt. Nå har vi
48 oppegående slakterier. 47
av dem er med i tabell 1. Bare
Lofoten Sjøprodukter AS har
av en eller annen grunn ikke
villet gi oss sine tall. 12 ut av
rekken siden 2007 innebærer
en ytterligere reduksjon på 20
prosent.
Over hundre tusen!
Til gjengjeld har anleggene
selvfølgelig blitt større! I 2012
fikk vi for første gang et lakseslakteri som passerte den
magiske hundretusentonnsgrensen. SalMar på Frøya fikk
unna 103.000 tonn, sløyd vekt
og planlegger ytterligere volumvekst i år. De neste på lis-
ten er heller ingen smågutter.
Marine Harvest, som jo har
bedrevet betydelig selvstrukturering, har faktisk anlegg
to, tre, fire og seks på listen.
Firerbanden til Marine Harvest
pakket alene over 250.000
tonn laks. Samler vi ti på topp,
blir summen over 580.000,
som er mer enn halve totalen.
De minste slakteriene ligger
på ca. 4.000 tonn, og her
dreier det seg stort sett om
slakting av egen fisk.
Ved å jobbe frem en fullstendig oversikt, får vi også
muligheten til å summere total
slakt. For 2012 kom 1.106.000
tonn sløyd ut i den andre enden av våre 47 slakterier. Altså
i overkant av 1,1 million. Omregnet til rund vekt blir dette
ca. 1,3 millioner tonn, noe
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
77
som er rimelig bra i overensstemmelse med offisielle tall.
Summerer vi forventet slakting
i år, ender vi på 1.160.000
tonn sløyd laks, noe som
innebærer at lakseslakteriene
i snitt venter en vekst på ca.
fem prosent. Den «offisielle»
produksjons­prognosen er
derimot en nedgang på et par
prosent. Men det er slik det
ofte er. Også lakseslaktere tar
heller litt for hardt i.
Kapasitet:
Tre millioner tonn
Kapasiteten på enkeltanleggene viser ikke uventet det
samme spennet. De største
Marine Harvest-slakteriene
oppgir 200 tonn laks pr. åttetimers skift. Da er det tatt
utgangspunkt i fisk som veier
4,5 kilo i snitt. Regner vi fisk
på 6 kilo blir kapasiteten tilsvarende høyere. SalMar ønsker
å holde dette tallet for seg
selv, men det må ligge over
Tabell 1: Norske lakseslakterier rangert etter slaktevekt i 2012. Antall årsverk og slaktekapasitet pr. 8 timers skift. Alle kvanta i tonn sløyd vekt.
Slakteri
Adresse
Slaktevekt Årsverk Slaktekap.
2012 2013
8 t. skift
1. SalMar ASA
Kverva
103.000 116.000
2. MHN AS avd. Eggesbønes Eggesbønes 86.000 74.000
3. MHN AS avd. Herøy
Herøy
60.000 58.000
4. MHN AS avd. Ulvan
Knarrlagsund 58.000 58.000
5. Nordlaks AS
Stokmarknes 54.000 50.000
6. MHN AS avd. Ryfisk
Hjelmeland
50.600 47.200
7. Nova Sea AS
Lovund
48.000 50.000
8. Lerøy Aurora AS
Tromsø
46.000
-
9. Bremnes Seashore AS
Bremnes
40.367 41.000
10. Austevoll Laksepakkeri AS Storebø
36.500 36.500
11. Lerøy Midnor AS
Hestvika
35.000 37.500
12. MN AS avd. Hammerfest Hammerfest 31.900 42.000
13. Sekkingstad AS
Fjell
30.000 30.000
14. Brandas. Fiskeforedling ASBrandasund 32.000 30.000
15. Viking Fjord AS
Sunde
29.916 27.000
16. Slakteriet AS
Florø
26.000 26.000
17. SinkabergHansen AS
Rørvik
25.750 27.800
18. Nils Williksen AS
Rørvik
24.500 24.500
19. Grieg Seafood Finnm. AS Alta
23.000 28.000
20. Sotra Fiskeindustri AS
Glesvær
23.000 23.000
21. Vikenco AS
Aukra
20.500 20.000
22. Grieg Seafood Rog. AS
Helgøysund 19.148 17.452
23. Martin E. Birknes Eftf. AS Byrknesøy
17.500 23.000
24. Fiskekroken AS
Sørarnøy
17.000 16.000
25. Hardanger Fiskeforedl. AS Strandeb.
15.000 16.000
26. Alsvåg Fiskeprodukter AS Alsvåg
14.423 14.500
27. Espevær Laks AS
Bømlo
14.000 15.000
28. Kråkøy Slakteri AS
Roan
13.500 13.700
29. MN AS avd. Skutvik
Skutvik
12.500 13.200
30. Ellingsen Seafood AS
Skrova
10.750
11.000
31. Kirkenes Processing AS Kirkenes
10.000
11.000
32. Slakteriet Brekke AS
Brekke
10.000 10.000
33. Fjordlaks Aqua AS
Ålesund
10.000 10.000
34. Astafjord Slakteri AS
Gratangen
9.600
11.000
35. Emilsen Fisk AS
Rørvik
7.500
7.500
36. Wilsgård Fiskeoppdrett AS Torsken
7.000
7.500
37. Egil Kristoffersen & Sø.AS Jennskaret
7.000
7.000
38. Breivoll Marine Prod. AS Hamnvik
6.803
7.000
39. Jøkelfjord Laks AS
Jøkelfjord
6.700
6.700
40. Flakstadvåg Laks AS
Flakstadvåg
6.500
7.000
41. Salaks AS
Sjøvegan
6.454
7.500
42. Arnøy Laks Slakteri AS
Lauksletta
6.000
9.000
43. Lerøy Fossen AS
Osterøy
6.000
6.500
44. Gunnar Klo AS
Myre
4.300
4.300
45. Pure Norw. Seafood AS Averøy
4.000
4.500
46. Western Seaproducts AS Vartdal
4.000
4.500
47. Nord Senja Laks AS
Botnhamn
3.900
3.500
(MHN = Marine Harvest Norway AS, MN = Mainstream Norway AS)
78
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
307
200
126
150
90
123
100
100
67
75
50
99
80
65
65
55
35
50
45
32
21
28
40
28
37
35
30
35
22
30
22
25
30
20
31
11
18
20
16
18
19
15
6
7
18
12
8
220
200
200
170
150
200
150
140
190
130
120
145
120
110
100
120
130
125
115
90
75
90
150
60
85
100
80
60
85
55
90
75
50
70
60
35
50
45
50
20
50
60
40
40
40
45
20
dette, og vi har gjort et rundt
estimat på 220 tonn. I den
andre enden av skalaen har vi
Nord Senja Laks i Botnhamn
med 20 tonns kapasitet pr.
skift.
Flere av slakteriene har betydelig uutnyttet kapasitet. Det
gjeld­er for eksempel Martin
E. Birknes Eftf. AS som vi har
en egen artikkel om på sidene
foran. Dersom vi summerer
kapasiteten i den norske pakkeriparken, ender vi på 4.635
tonn pr. skift. Det skulle bli
rundt regnet 245 fulle vogntog
hver åttende time — egentlig
ganske svimlende. Regner
vi om til rundt vekt, blir dette
i overkant av 1,2 millioner
tonn om vi fortsatt holder oss
til ett skift og 230 driftsdager.
Utvider vi til to skift, blir det ca.
2,5 millioner tonn. Slik slakteriNorge er satt sammen, vil ikke
alle ha denne utvidelsesmuligheten, men kapasiteten til
vekst er utvilsomt der. Men
skal vi videre mot visjonen
på fem millioner tonn, må det
imidlertid gjøres grep.
Slag og strøm
Antall årsverk i slakteriene
er 2.530 — et betydelig tall,
særlig med tanke på at dette
er en rekke virksomheter man
ofte vil omtale som utkantbedrifter. Det er ikke mange
norske utkant­næringer som
gjør lakseslakteriene rangen
stridig. Hvert av disse årsverkene produserte 438 tonn i
2012. Heller ikke dårlig. Her
lå ikke de største helt på topp,
derimot mellomstore som
Sinkaberg­Hansen (950 tonn),
Vikenco (830 tonn), Lerøy
Midnor (700 tonn) og Bremnes Seashore (600 tonn).
Helt nytt siden 2007 var
spørsmålet om bedøvingsmetode. Som kjent var ikke
CO2-bedøving helt ute av
dansen før nylig. Alle norske
slakterier har erstattet den
omdiskuterte gassen med
enten strøm eller slag. 29
satser på strømbedøving, 15
på slagbedøving og to anlegg
har begge deler. I prosent blir
det 63 prosent med strøm,
33 prosent med slag og fire
prosent med begge deler.
Litt inter­essant er det å se på
hvordan selskap av ulik størrelse velger. De tre største og
seks av de ti største har slagløsning. Dermed blir volumet
mer eller mindre likt fordelt
mellom slag og strøm.
Hjelmeland
neste store
Investeringer er det vanskelig å få full oversikt over. Mye
av innsatsen løper over flere
år — også videre etter 2013.
Mange forteller om ting de
ønsker å utbedre eller utvide,
men uten å oppgi tall. Summerer vi opp det vi har fått i
rene tall, blir det 329 millioner
i 2012. Utvidelsen til Martin
E. Birknes Eftf. var den klart
største. Kjempene SalMar og
Marine Harvest Eggesbønes
var jo rimelig flunkende og fine
før 2012. Regner vi sammen
Norges desidert største lakseslakteri ligger på Frøya og tilhører SalMar ASA. Vi har ikke fått oppgitt
slaktekapasiteten, men antar at den ligger på rundt 220 tonn pr. åtte timers skift om fisken holder en
snittvekt på 4,5 kilo. SalMar har 8 Baader 142-maskin­er.
planlagte investeringer for i år,
kommer vi opp i 517 millioner,
men da er de 300 millionene
Marine Harvest vil bruke på
Hjelme­land frem mot 2015
med i regnestykket. Dette
blir utvilsomt det store krafttaket den nærmeste perioden.
Marine Harvest på Eggesbø-
nes har også planer som går
videre. 15 millioner i år og et
anslag på 40 millioner i 2014,
uten at det siste er vedtatt.
Hvor skal så dette ende?
Som vi har vært inne på,
har vi egentlig kniver og bånd
til å ta unna laksen i dette
tiåret og vel så det. Samtidig
er det vel ingen grunn til å tvile
på at struktureringen fortsetter og at frafallet vil bli blant
de minste. Samtidig er mange
av disse små også hjørnesteinsbedrifter som gjerne er
effektive, lønnsomme og godt
integrert med lokalt oppdrett
— og gjerne også med lokalt
eierskap. Forslagene om å
dele inn næringen i produksjonsområder, kan også sette
en grense for struktureringen.
Dersom vi ender opp med
Gullestad-utvalgets forslag om
20 produksjonsområder langs
laksekysten, blir det umulig å
flytte brønnbåter mellom disse
sonene og svært vanskelig å
lage vesentlig større enheter
enn i dag. Hvordan tabellen
blir seende ut neste gang
«Norsk Fiskeri­næring» listefører norske lakseslakterier, vil
avhenge av hvilken forvaltning
man velger. Det blir neppe
flere, en del av de minste vil
falle ut, men det er mulig utflatingen er i gang.
Baader 142-maskinen, som står
i alle norske lakseslakterier, kan
i praksis ta unna ca. 13 fisk pr.
minutt. Det er ca. 80 prosent
av den teoretiske kapasiteten.
Regner vi en snittvekt pr. fisk på
4,5 kg, betyr det at en maskin
kan slakte ca. 3.500 kilo pr. time.
Pr. et 8 timers skift tilsvarer det
knapt 30 tonn. Her fra det store
slakteriet til Marine Harvest på
Hjelmeland.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
79
Teller ned
til 2014:
«Norges Fiskeri- og kysthistorie» blir fiskerinæringens og fis­
kerihistorikernes markering av
200-årsjubileet for grunnloven.
Det første av de fem bindene går
i trykken i sommer, men ingen
utenforstående får bla før det
ferdige verket legges frem under
Nor-Fishing 2014. «Norsk Fiskerinæring» vil likevel gi smakebiter på veien. Her er første del
av en serie som løper helt frem
til verket foreligger. Den handler om fiskerinæringen under
okkupas­jonsårene 1940-45.
Prosjektleder Nils Kolle ved Universitetet i
Bergen håper Kong Harald blir den første
som blar i det nye praktverket. Ellers har
Kolle kontroll over det meste, selv om
det selvfølgelig kan bli forsinkelser i et så
sammensatt prosjekt der 25 historikere er
med på å dra lasset.
Historieverket er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i
Nordland, Universitetet i Tromsø, Høgskulen i Volda og Museum Vest. Den
største endringen underveis er det femte
bindet med oppdrettshistorien, som ikke
var med i den op­prinnelige planen. Denne
har fått egen finansiering, men vil skos
over samme lest og etter alt å dømme
være på plass i Trondheim i god tid.
Snart levert
Bind I har leveringsfrist 1. juli og bind II
1. september, mens bind III hadde frist 1.
mai.
— Vi kjemper fremdeles med å få
alt inn og sette strek. Samtidig er det jo
slik at bind III på en måte brøyter vei for
de andre, sier prosjektleder Nils Kolle.
Bind IV har frist 1. november og Bind V
31. januar. Dette er også de to bindene
som det er mest aktuelt å smi inn nyere
hendelser i.
— Vi regner med å holde flere av
fristene, men ikke alle. Det er ingen grunn
til å snakke om krise, sier Kolle. Hos NorFishing er de sikkert glade for det. Lanseringen var etter deres ønske, og stiftelsen
har selv gitt 2,5 millioner kroner til verket.
Pros­jektet har en samlet ramme på 40
millioner kroner, og man jobber ennå med
å komme helt i mål med finansieringen.
Finansierings­gruppen ledes av Leiv Grønnevet. Selve lanseringen under åpningen
av Nor-Fishing ønsker man å kombinere
med et fagseminar i etterk­ant, men dette
har man ikke begynt å planlegge.
— Kan vi vente oss noen overraskelser?
— I stoffet? Det kunne jo vært kjekt å
vise en tråler som var spionskip. Men slikt
gjør seg gjerne best som oppslag i media,
og jeg bryr meg ikke om å skrive om slike
ting. Det er alltid vans­kelig for oss som
sitter midt oppi det å si hva som vil være
nytt for andre. Jeg har noen svigersønner
Nils Kolle er leder for det store bokprosjektet
om Norges fisker­ihistorie. Det koster rundt
40 millioner kroner og alt skal være klart til
lansering i forbindelse med Nor-Fishing i
Trondheim i august 2014. (Foto: Thv jr.)
80
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
som er godt utdannet og høyst oppegående. For dem vil likevel absolutt alt være
helt nytt, svarer Kolle i Bergen.
Første forsmak
August 2014 er lenge til, og vi kan ikke
riktig dy oss. Vi har fått tilgang på små
smakebiter fra det nye historieverket
som vil komme i hver utgave av «Norsk
Fiskerinæring» frem til publi­seringen. I
tillegg til å lede hele prosjektet er Nils
Kolle re­daktør for Bind III, som dekker
fiskeriene i industrialiseringens tidsalder,
dvs. perioden 1880-1970. Bindet består
av tre deler. Det første heter «Nye tider
på sjø og land», med særlig vekt på
motoriseringen av fisket. Bolken om mellomkrigstiden har fått navnet « Motstrøms
i motvind», ut i fra de mange problemene
i denne perioden. Nils Kolles egen del,
som omhandler årene 1945- 1970, har
betegnende nok navnet «Næringen
skyter fart».
— Da går alt på skinner og utbyttet
mangedobles, selv om også dette har
en pris, sier Kolle. I vår første smakebit
fra Norges fiskeri og kysthistorie har vi
plukket fra midt i dette tredje bindet, men
helt på tampen av «motstrøms»-perioden.
Bjørn-Petter Finstad er førsteamanuensis
ved Norges fiskerihøgskole og Univer­
sitetet i Tromsø. Han gir her et innblikk i
hvordan den tyske okkupasjonen endret
den norske fiskerinæringen, samtidig som
han fremhever kontinuiteten med perioden før krigsutbruddet.
Det
tredje
riket:
På det meste var det stasjonert 400.000 tyske
soldater i Norge under krigen. Det bidro
selvfølgelig til å legge ytterligere press på den
innenlandske matforsyningen, også av fisk og
sjømat.
Fiskerinæring og kystsamfunn i krig og okkupasjon
Krigsårene ligger kilt mellom tredvetallets
dype krisetilstand og etterkrigstidens oppgangstid i norsk fiskerinærings historie.
I de fem årene med okkupasjon og krig
ble fiskerisamfunn langs kysten gjenstand
for omfattende endringer, særlig på det
økono­miske området. Årsakene var flere.
Dels førte okkupasjonsmakten en målrettet politikk for å integrere norsk næringsliv
i det tyske riket, dels var endringene
forårsaket av krigføringen og det massive militære nærværet. Fisk og sild var
blant de ressurs­er Tyskland var særlig
opptatt av å utnytte, både i et kortsiktig
forsyningsperspektiv til sivile og militære behov, men også som et ledd i en
planlagt fremtidig organisering av Europa
under tysk ledelse der Norge var tiltenkt
rollen som storleverandør av proteinrike
produkter fra havet.
Okkupasjonen medførte endringer i
selve produksjonsforholdene i næringen,
med innføring av ny produksjonsteknologi, nye markeds­forhold, tilførsel av utenlandsk kapital og importert arbeidsk­raft
— endringer vi vanligvis forbinder med
begrepet globaliser­ing. En viktig del av
bakteppet har å gjøre med at Norge som
fiskerinasjon er særdeles eksponert for
forandringer i markeds­forholdene i verden
utenfor. I 1939 gikk omtrent 90 prosent
av alle norske fiskeprodukter ut av landet.
Men etter april 1940 ble kontrollen med
utførselen av fisk prisgitt okkupasjonsmakten.
Parallelt med at Tyskland forsøkte å få
kontroll over størst mulig andel av fangstene, økte etterspørselen etter sild og
fisk også i norske husholdninger. Krigens
hverdagsliv var preget av knapphet på fødevarer, særlig i byene. I tillegg til å sørge
for den norske befolkningen på omtrent
tre millioner innbyggere, skulle landets
matproduksjon nå bidra til å dekke tyske
protein­behov, både til dem som var
stasjonert i Norge og til sivilbe­folkningen
hjemme i Tyskland. På det meste var det
omtrent 400.000 tyskere på norsk jord,
fordelt på hæren, marinen, luft­forsvaret
og øvrig personell. Okkupasjonstiden ble
således en drakamp om fordeling av fisk
mellom norske forsyningsmyndigheter på
den ene siden, og tyske militære og sivile
interesser på den andre.
Da krigen brøt ut i 1940 eksisterte
det nesten ikke kjøle- og fryseteknologi
innenfor norsk fiskerinæring, til tross for
sta­tlige tiltak på 1930-tallet for å stimulere
utbyggingen av fry­serier. Det ble i stedet
okkupasjonsårene som ble gjennombrud­
dsperioden for industriell frossenfiskproduksjon i Norge, med etablering av fire
tyske filetfabrikker. Den første ble oppført
i Trondheim. Deretter ble det etablert
filetfabrikker i Bodø, på Melbu og i Hammerfest. Arbeidskraften ved fabrikkene i
Bodø og Hammerfest besto i hovedsak
av tvangsutskrevne arbeidere fra tyskokkuperte områder i Øst-Europa, mens ved
de to øvrige fabrik­kene var det nordmenn
som jobbet.
Råstoffet til de nye filetfabrikkene
kom fra den norske kystflåten. Tyskerne
etablerte et nettverk av fraktefartøyer ved
navn «Fischeinkaufgemeinschaft Norwegen», som sørget for distribusjon av iset
fisk fra de lokale fiskekjøperne inn til fabrikkene. Fartøyene var som regel større
fiskeskøyter som enten ble rekvir­ert eller
som gikk frivillig i fraktvirksomhet.
En av de viktigste økonomiske endringene i krigsårene var at fiskeprisene
steg kraftig. De økte inntektene brukte
fiskeribe­folkningen til gjeldsnedbetaling.
Skal vi vurdere endringene i fiskerinæringen i et lengre perspektiv, er konklusjonen at de strukturelle hovedtrekkene
fra mellomkrigsårene ble styrket gjennom
krigsårene. I sildesektoren på Vestlandet
fortsatte utviklingen i retning av større
snurperederier, mens i torskesek­toren
i Nord-Norge ble småskalatilpasningen
med små og mellom­store kystfartøyer
konsolidert.
Tyskerne hadde veldig tro på fryserinæringen,
og etablerte fire store fryserianlegg under
krigen. Tre av dem kom i Hammerfest, Bodø
og Trondheim. Det fjerde ble plassert på
Melbu, der dette flotte bildet ble tatt mange
tiår senere.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
81
82
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Det første famlende norske bistandsprosjektet på fiskeriområdet
foregikk i Kerala i India. Siden har man kranglet om hvor vellyk­ket
prosjektet var. Dette bildet ble tatt nylig i Kerala, og viser at mye
fortsatt foregår omtrent på steinaldernivå — selvfølgelig uten at
det skyldes den norske bistanden.
Sjømatnæringen
av Erik Hempel
og utviklingssamarbeid
I forrige nummer av «Norsk Fiskerinæring» ble
det gitt en over­sikt over innholdet i Stortingsmelding 22 (2011-2012) «Verdens fremste sjømatnasjon». Artikkelen nevnte kort hva den nye sjømatmeldingen sier om internasjonalt utviklingssamarbeid, uten å gå i detaljer. Derfor skal vi ta
et nærmere blikk på norsk utviklingssamarbeid
og sjømatnæringen i denne artikkelen. Konklus­
jonen er enkel. Det satses alt for lite på fiskeri og
havbruk i norsk bistandsarbeid. Fiskerisektoren
er rett og slett nedpriori­tert. De mange fagre ordene og målsettingene i bistandspolitikken stemmer ikke med realitetene.
Det er med stor glede
vi registrerer at den nye
stortingsmeldin­gen inneholder et helt — om enn kort
— kapitel om internasjo­nalt
utviklingssamarbeid. Tidligere
har man hatt en tendens til å
skille mellom bistandsarbeid
og egen næringsutvikling, men
her er dette skillet borte.
Vi har forstått det slik at
norsk bistand skal konsentrere
seg om de sektorene hvor
Norge har særlige forutsetninger for å bidra. Ettersom Norge er spesielt dyktige innen
fiske, oppdrett og forvaltning,
er det naturlig å forvente at
vi også skal satse på fiskeriog oppdrettssektoren innen
bistandsarbeidet. Dette sies
konkret i UDs hovedmål for
norsk utviklingspolitikk:
«Norsk bistand skal tilbys
der Norge har særskilt kompetanse, som klima, miljø og
bærekraftig utvikling, fredsbygging, menneskeret­tigheter
og humanitær bistand, olje og
ren energi, kvinner og likestilling, godt styresett og kamp
mot korrupsjon.»
Selv om fiskeri og havbruk
ikke nevnes spesifikt, blir
næringens plass i bistandsarbeidet nevnt i den nye sjømatmeldingen: «Fis­keri, havbruk
og havmiljøforvaltning skal bli
tydeligere og mer fremtredende i norsk utviklingspolitikk.»
I meldingen er regjer­ingens
ambisjon beskrevet slik:
a) Å fremme sjømatnæringens betydning og plass i
global ernæring.
b) Å fremme utviklingssamarbeidet innenfor fiskeri og
havbruk, og gjøre dette til en
sentral pilar i norsk internasjonalt utvik­lingssamarbeid.
Jeg ber leserne spesielt
merke seg formuleringen
«sentral pilar».
Seks nøkkelkriterier
For en del år siden ble det diskutert hvorvidt fiskeri og havbruk skulle være en viktig del
av norsk utviklingshjelp. Flere
røster hevdet den gangen at vi
ikke hadde noe å bidra med;
at norsk fiskeri- og oppdretts-
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
83
Nylig ble Norge hedret ved at en nyoppdaget afrikansk frosk i Tanzania
fikk navnet Norvegicorum. Bakgrunnen for æren var Norges innsats
for å bevare verdens regnskoger. «New Species Award» deles ut av
den USA-baserte organisasjonen African Rainforest Conservancy. Vi
er altså veldig gode på skog-bistand; i 2011 med nesten 2 milliarder
kroner.
næring var for avansert for
utviklingslan­dene. Det ble
likevel besluttet at fiskeri og
oppdrett skulle være blant de
næringene som var prioritert i
utviklingssamarbei­det.
Historien har vist at dette
var en riktig beslutning, både
sett fra norsk side og ut fra
hensynet til utviklingslandene.
Spørsmålet i dag er hvordan
vi kan videreutvikle dette
samarbei­det slik at det blir til
beste for alle parter i fremtiden? Det er også grunn til å
spørre om fiskeri og havbruk
faktisk er sen­trale pilarer i
norsk internasjonalt utviklingssamarbeid, eller om dette
foreløpig bare er tomme ord?
Den nye sjømatmeldingen
innleder med å omtale en
rekke forutset­ninger, prinsipper og målsetninger for norsk
sjømatpolitikk. På sett og vis
er innledningen til meldingen
nærmest å oppfatte som et
slags evangelium for fiskeriog havbruksforvaltningen —
et evangelium som nå skal
forkynnes for all verden, og
spesielt for utviklingslandene.
Blant de viktigste prinsippene sjømatpolitikken skal
bygge på, nevnes bærekraftig
utvikling, ansvarlig fiske, kunnskapsbaserte beslutninger og
«føre var»-prinsippet. I meldingen har man også definert
fire nøkkelkriterier for vellykkede utviklingsprosjekt­er:
1. Bredde: Det er viktig
å utvikle hele bredden i
fiskeriforvalt­ningen, fra forskning til fiskeriforvaltning og
kontroll. Gode eksempler er
Namibia og Thailand.
2. Lengde: Prosjektene må
Tabell 1: Norsk bistand fordelt på sektorer 2002–2011. Verdi i millioner kroner. Kilde: Norad: 2012
Sektor
2002200320042005200620072008200920102011
Administrasjon og multilateral
4.6134.5994.9585.4566.1026.6727.2517.6567.8398.144
Offentlig forvaltning og sivilt samf. 1.5181.3381.6651.8451.8582.2062.2582.6322.5642.646
Skog
443046252030
179
904
2.707
1.996
Nødhjelp
1.0331.2281.0082.1331.3801.5781.5971.1791.7521.766
Energiproduksjon og -distribusjon 377439429641616
1.673
1.108568
1.022
1.541
Flyktninger i Norge
994
1.249750438399456806
2.533
2.027
1.475
Konfliktløsning og -forebygging
314
375
367
484 1.027 1.151 1.196 1.264 1.301 1.295
Grunnutdanning
443651781
1.072
1.065872923
1.030925
1.007
Budsjettstøtte
236372409390577824
1.162
1.100
1.079872
Multisektor
400597565
1.000877986940680949856
Miljøvern
357374373374471566679894760767
Bank-og finansielle tjenester
87
77
160
109
84
244
221
286
253
764
Landbruk
331294353320370446418489462470
Sosial infrastruktur og tjenester 591514565737571514574552479465
Befolkningspolitikk og helse
252277269287386399449508455434
Helse, generell
257328263370377404368348349407
Primærhelse
207190253333356274456605207375
Uspesifisert
132
116
157
245
361
335
272
338
346
367
Mineralressurser og gruvedrift
162117435790
148
162
185
242
Utdanning, uspesifisert
164
215
295
357
445
394
269
336
320
235
Høyere utdanning
190194185181146208297323299224
Næringsliv
125150217229252274212240193199
Katastrofeforebygging og-beredskap
------
51
130
119
190
Fiskeri
101117110208128117123139138152
Gjenoppbygging og rehabilitering149119849491
15411289
291
150
Gjeldstiltak
107157 83 15145276197 80100130
Vannforsyning og sanitær
217152213282231273255261234129
Handelspolitikk og reguleringer 3959657682
131119
126
123112
Industri
49 1707780694761
12092
Turisme
164
3663
280
19
72
Videregående utdanning
58253251644252705749
Transport og lagerhold
67
145516496115 9593123
Kommunikasjon
54271719662663
–26
–3012
Matvarehjelp og -sikkerhet
20
2910
4258543
Bygg og anlegg
0210011000
Annen varebistand
- - -000
1533 TOTAL
13.54414.46914.81517.99518.82721.80822.86225.62427.68127.663
84
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Det meste av fiskeribistanden fra Norge går til institusjonsbyg­ging, forskning og utdannelse. Nesten ingen ting går til næring­sutvikling eller
fiskehandel. Begge deler betyr mye for utvik­lingsland. Her fra et fiskemarked i Gambia.
ha en varighet som sikrer at
kunnskapen får rotfeste og at
lokale aktører er i stand til å
videreføre en god forskningsog forvaltningspraksis etter at
prosjektene er avsluttet.
3. Praksis: Teori må alltid
være grunnlaget, men all
erfaring viser at å kombinere
teori med praktisk utførelse gir
raskere og mer varige resultater.
4. Mottaker-eierskap:
Utviklingsprosjekter kan bare
lykkes så lenge de er i samsvar med samarbeidslandenes
egne planer og prioriteringer.
I tillegg kunne jeg ut fra egne
erfaringer være fristet til å
tilføye ytterligere to prinsipper,
nemlig:
5. Romslige budsjetter: Ofte
blir prosjekter underbudsjettert, gjerne av de som foreslår
dem. De frykter at prosjektene
skal se for dyre ut. Dette kan
lett føre til at man mislykkes.
6. Kontinuitet: Det har vært
— og er — en tendens i norsk
bistandstenkning til å fordele
bistandsoppgavene «rettferdig» blant norske aktører, ved
f.eks. å bringe inn en organisasjon som skal ta over arbeidet en annen organisasjon har
startet. Dette er mot-produktivt
og skaper forvirring hos mottakerne og sløsing med midlene.
Nye medarbeidere må bruke
tid og penger på å sette seg
inn i prosjektene før de blir effektive, og de må bruke svært
mye tid på å opparbeide tillit
hos mottakerne.
Evalueringer av vellykkede
prosjekter, f.eks. i Thailand,
Sør-Afrika og Namibia, har vist
at disse to kriteriene har stor
betydning for gjennomføringen
av prosjektene.
0,5 prosent til
fiskeri og havbruk
Hvor mye av norsk bistand går
så til fiskeriprosjekter?
Det er sannelig ikke mye. I
2011 brukte Norge 152 millioner kroner på bistand til fiskerisektoren i utviklingsland. Det
utgjorde bare 0,5 prosent av
den totale norske bistanden i
2011. Dette harmonerer veldig
I 2011 bevilget Norge nesten
1,3 milliarder kroner i
bistand til konfliktløsning og
konfliktforebygging. Mye av disse
pengene gikk til Afganistan. Her
er Kronprinsen på besøk.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
85
Den som ønsker mer penger totalt til norsk bistandsarbeid blir neppe bønnhørt om denne duoen overtar til
høsten. Men kanskje vil Erna og Siv ta mer hensyn til norske næringsinteresser i utvik­lingsprosjektene? Vi
kan jo også håpe at de vil legge mer vekt på fiskeri- og havbruksbistand.
dårlig med at fiskeri er en av
de sektor­ene hvor Norge har
spesiell kompetanse, og som
derfor bør være et prioritert
område for norsk bistand.
Tabell 1 viser den norske
bistanden fordelt på sektorer i
tiden 2002 til 2011. Ved første
øyekast kan det virke som om
svært mye går til administrasjon — 8,1 milliarder kroner
eller nesten 30 prosent av den
totale bistanden i 2011. Men
her er nok multilat­eral hjelp
også med, slik at bildet ikke
er riktig så ille som man kan
få inntrykk av. Likevel; svært
mye av norsk utviklingsh­jelp
går til offentlig forvaltning og
konfliktløsning. På det sistnevnte området går veldig
mye av midlene til krigføringen
i Afganistan.
Jordbruk og skogbruk er
de to andre primærnæringene
Norge er aktiv innenfor i sitt
bistandsarbeid. Langt mer
aktive enn innen fiskeri og
havbruk, merkelig nok. I 2011
var den norske bistand­en til
jordbruksprosjekter tre ganger
så stor som bistanden til fiskeri, og bistanden til skogbrukssektoren var over 13 ganger
86
så stor. Fra et fiskeriståsted en
merkelig prioritering.
Norge yter bistand til en
rekke internasjonale organisasjoner, hvorav FAO er den
som berører fiskerisektoren
spesielt. Men i forhold til den
totale bistanden til FN-systemet, blir tilskud­dene til FAO
ganske beskjedne. I 2011 var
den totale norske bistanden til
FN-organisasjoner på litt over
7 milliarder kroner. Av dette
gikk bare 142 millioner kroner
til FAO, og ikke alt av dette
gikk til fiskeriavdelingen. I lys
av den sentrale rolle FAO spiller i fiskerisektoren i utviklingslandene, finner vi det litt rart at
Norge ikke spisser sine bidrag
mer mot denne organisasjo­
nen.
I 2008 gjorde Norad en
evaluering av Norges bistand
til fiskeri­sektoren i utviklingsland, fra det første famlende
forsøket i Kerala på 1950-tallet og frem til 2006. Blant de
slutningene som ble trukket,
var at norsk bistand til private
fiskeriprosjekter hadde vært
positivt og bidratt til fattigdomsbekjempelse. Bare så
synd at svært lite gikk til privat
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
sektor. Det aller meste av
bistanden gikk til institusjonsbygging, forskning og utdannelse.
Grunn til skuffelse
I bistandsarbeidet innen fiskerisektoren står vi overfor en
rekke sentrale utfordringer. Vi
kan nevne ulovlig, uregistrert
og urapportert fiske og ulovlig
handel med fiskeprodukter.
Videre korrupsjon og mangel
på miljøorientering og kunnskaper i motta­gerlandene. Det
er også en manglende vilje i
norsk bistandspoli­tikk til å «stå
løpet ut».
Disse utfordringene er
delvis gjenspeilet i de prioriteringene som presenteres
i Stortingsmelding 22. Her
legger man nemlig vekt på å
fokusere på Fridtjof Nansenprogrammet, som bidrar til
bedre forvaltning av fiskeressursene i utviklingslandene,
og til bek­jempelse av fiskerikriminalitet (UUU-fiske). Det sies
lite om næringsutvikling eller
handel med fiskeprodukter,
som vitterlig er vesentlig for
utviklingslandene.
Forsøker vi å se fremover
for norsk fiskeribistand renner
noen spørsmål oss i hu. Er
vi modige nok til å ta sjanser
i utvik­lingssamarbeidet, eller
lar vi byråkratiske hensyn ta
overhånd? Er vi for redde for
å gjøre noe som kan kritiseres
til at vi ikke går inn for risikable
prosjekter? Tar vi for lite hensyn til norske næringsinteresser i utviklingsprosjektene og
sprer vi midlene for tynt over
for mange land og for mange
prosjekter? Vi tror svaret er
ja på alle. Vår konklusjon
er at Norges posisjon som
betydelig sjømatnasjon ikke
på noen måte avspeiles i det
bistandsarbeidet vi driver.
Fiskeri og havbruk er rett og
slett nedvurdert.
I et brev fra Faglig Fiskeriforum for utviklingssamarbeid
(FFF) datert 20. mai 2010 til
miljø- og utviklingsminister
Erik Sol­heim, med kopi til
utenriksminister Jonas Gahr
Støre, fiskeri- og kystminister
Lisbeth Berg-Hansen og utenriks- og forsvarskomi­teene på
Stortinget, ble denne problemstillingen tatt opp. Mange av
de samme tankene som fremkommer i denne artikkelen ble
omtalt i brevet. Nå har det gått
tre år, og vi hadde ærlig talt
regnet med at de betraktningene som ble fremsatt var tatt
hensyn til i den nye sjømatmeldingen. Men vi er skuffet.
Regjeringen tar sikte på at
Norge skal bli verdens fremste
sjømatnasjon, også innenfor
bistand til utviklingsland. Men
gir sjømatmeldingen og den
politikken som signaliseres her
grunn til å tro at vi vil lykkes?
Neppe. Dersom Norge ønsker
å oppnå en viss status som
sjømatnasjon — og det gjør
man jo, vil det hjelpe godt
å styrke bistandsarbeidet i
fiskerisektoren kraftig. Se
bare hvilken prestisje Fridtjof
Nansen-programmet har gitt
Norge internasjonalt!
Talking to me.....? De har så det holder til salt i kaviaren, skriver Hans Morten Sundnes. Og den som har mest, er ikke uventet konsernsjef
Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest ASA. I fjor hadde Alf-Helge en lønn på 4,8 millioner kroner og totalt utbetalt over 6,8 millioner. Men slike
forhold liker nok ingen konsernsjefer å snakke høyt om. (Foto: Thv jr.)
Det koster å være stor
Lønnsøkningen til konsernsjefen i Marine Harvest de siste
fem årene kunne alene holdt liv i
en av de mindre fiskeribedriftene langs kysten. Til sammen har
ni av sjømatselskapene på Oslo
Børs brukt nesten 150 millioner
kroner på sine toppsjefer siden
2008. Ivrigst ruller kronene når
toppene byttes ut. Mest bruker
man i de største. Styrelederne
i de store sjømatselskapene på
Børsen koster i gjennomsnitt
bare åtte prosent av sjefene de
skal holde i ørene.
I utgangspunktet var tanken å saumfare lønningsposene til top­psjefene i
sjømatselskapene på Oslo Børs. Lønna
til konsernsjefen og honoraret til styrelederen er jo godt synlig i årsrapportene.
Samtidig ønsket vi en tidsserie på fem år.
Havfisk ASA ble litt for kronglete grunnet oppsplittingen av Aker-selskapene i
2011. Copeinca bød på litt for kompliserte
regnestykker når vi skulle fordele penger
til direktør og styreformann. Etter deretter
å ha luket vekk nykommerne og selskapene på Oslo Axess, sto vi igjen med ni
børsnoterte og rene sjømatselskap med
gode tidsserier tilbake til 2008: Marine
Harvest, Cermaq, Austevoll Seafood,
Lerøy Seafood Group, SalMar, Norway
Pelagic, Grieg Seafood, Norway Royal
Salmon og Domstein.
Fra årsrapportene til disse selskapene
har vi hentet frem lønna til konsernsje-
fene, samt bonuser og andre ytelser.
Vi har også notert oss honorarene til
styrelederne. Det er tydeligvis noe ulike
kulturer og systemer. Noen selskaper
gir bonus hvert år, noen aldri. Nivået på
andre ytelser varierer også betydelig, og
det er ikke alltid vi har klart å hente ut
styrelederhonoraret. Skifter av toppledere
fører til at lønnsutgiftene topper seg, men
ved å hente frem tallene for en periode på
fem år, får man jo et ganske godt innblikk
både i nivået totalt og i forholdet mellom
selskapene.
Salmo sigar
Leder man en firemannsbedrift på Helgeland eller følger tariff-festet lønn i fiskeindustrien, er det ikke rart man merker seg
toppleder-lønningene i sjømatgigantene
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
87
Tabell 1: Lønn og bonuser i børsnoterte sjømatselskaper i 1.000 kr.
1. Marine Harvest ASA
LønnBonusAnnet
Totalt Styrehonorar
2008: 2.7001.900
0 4.600
750
2009: 3.5932.292
0 5.885
750
2010: 6.4413.829
0 10.270
425
2011:4.930 57 0 4.987 750
2012: 4.7502.075
0 6.825
525
Sum: 22.41410.135
0 32.567
3.200
2. Lerøy Seafood Group ASA
LønnBonusAnnet
Totalt Styrehonorar
2008: 7.850 0221 8.071 300
2009: 2.7532.200 40 4.993
300
2010: 4.1911.200 57 5.448
*
2011: 2.4551.800 47 4.302
*
2012: 2.7721.400 53 4.225
*
Sum: 20.0216.600 418 27.039
600
3. Cermaq ASA
LønnBonusAnnet
Totalt Styrehonorar
2008: 2.832
309
48
3.189
364
2009:2.832 0 47 2.879 454
2010:2.697 486 48 3.231 347
2011: 4.606 715144 5.465 361
2012: 5.047 802279 6.128 421
Sum: 18.0142.312 566 20.892 1.947
4. Austevoll Seafood ASA
LønnBonusAnnet
Totalt Styrehonorar
2008: 1.323 0397 1.777 180
2009: 1.422 0178 1.601 285
2010: 2.021
01.220 3.241
*
2011: 2.749 0260 3.009
*
2012: 3.2761.000 494 4.769
*
Sum: 10.791 1.0002.549 14.397
465
5. Grieg Seafood ASA
LønnBonusAnnet
Totalt Styrehonorar
2008: 1.732 0151 1.883 350
2009: 2.239 0166 2.405 300
2010: 2.430 347152 2.929 310
2011: 2.738 848274 3.860 374
2012: 2.519 0272 2.791 308
Sum: 11.658 1.1951.015 13.868 1.642
6. Norway Pelagic ASA
Lønn
Bonus
Annet
Totalt
Styrehonorar
20081.498 0 63.512 150
20091.536 0 61.542 200
20101.573 0 61.579 200
20112.406 0 62.412 210
20122.613 0 72.620 210
Sum: 9.626 0 3111.665 970
7. SalMar ASA
LønnBonusAnnet
Totalt Styrehonorar
2008:1.242 0 10 1.252 200
2009:1.533 0 9 1.542 240
2010:1.863 0 9 1.872 280
2011:2.678200 9 2.887 280
2012:2.917 250 8 3.175 280
Sum:
10.233
450
45
10.728
1.280
8. Norway Royal Salmon ASA
LønnBonusAnnet
2008: 1.149 0486
2009: 1.243 285255
2010:
1.367
363
233
2011:
1.687
127
270
2012:
1.834
127
270
Sum: 7.280 9021.514
9. Domstein ASA
Totalt Styrehonorar
1.635
0
1.827 184
1.963
165
2.084
209
2.231
360
9.740
918
LønnBonusAnnet
Totalt Styrehonorar
2008:1.082 0 0 1.082 220
2009:1.334 0 0 1.334 220
2010:1.557 0 0 1.557 220
2011:1.610 0 0 1.610 220
2012:1.649 0 0 1.649 220
Sum:7.232 0 0 7.232 1.100
88
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Arne Møgster var bare 30 år da han ble
påsatt som konsernsjef i Austevoll Seafood.
Lønna var deretter. Nå har han ledet
selskapet med stor suksess i snart 7 år, og
det gjenspeiler også lønnsut­viklingen. (Foto:
T. Rasmussen)
på Børsen. Rett nok er det store forskjeller også mellom de største, og rimelig
stor varias­jon mellom årene. Men regner
vi oss frem til snittet for de ni selskapene
over perioden 2008 til 2012, kommer vi
uansett opp i 2,7 millioner årlige kroner i
ren topplederlønn, og 3,2 millioner om vi
også tar med bonuser og andre ytelser.
For fjoråret var snittet drøye tre millioner
i ren lønn og 3,8 millioner medregnet
bonus og ymse. Da har man til salt i
kaviaren.
Det er nesten ikke mulig å sammenligne med andre lønnsmottagere. Lønnsnivået innen fiskeoppdrett kunne være
nærliggende å trekke inn for mange av
selskapene. Statistisk sentralbyrå har tall
for selskaper med fiskeoppdrettere og
røktere som dominerende yrkes­grupper.
Her blir snittet for femårsperioden i overkant av 434.000 kroner utenom overtid,
og 462.000 kroner for året 2012. Toppsjefen tjener altså i snitt ca. 8 ganger så mye
som resten av de ansatte. Ledere innen
fiskeoppdrett hadde ca. 690.000 kroner
i snitt i 2012. Vi får gå ut fra at Alf-Helge
Aarskog & co. ikke er regnet inn der.
Mye vil ha mer
Det ser også ut til at toppene stikker fra
— særlig om vi teller sedler. På merdkanten steg lønna fra 406.800 kroner i
2008 til nevnte 462.000 kroner i fjor. Det
er 55.200 totalt, eller en lønnsøkning på
snaue 14 prosent over fem år, dvs. 2,7
prosent i snitt pr. år. Utviklingen i Europa
våger vi ikke nevne. Mye vil naturlig nok
ha mer. Topplederne har over de siste
fem årene rundt regnet fått en røkterlønn
på toppen av 2008-lønna: 435.000 i rent
lønnstillegg og 474.000 dersom man
også tar med bonus og andre tillegg.
Topplederlønnen har økt med 17 prosent
siden 2008.
Slår vi sammen hva de ni aktuelle selskapene har brukt på ren lønn til den som
styrer skuta, blir summen 120 millioner,
og 148 millioner kroner hvis vi regner med
bonusene. Summen ville nesten gitt en
plass på «Norsk Fiskerinæring»s oversikt
over de 100 største sjømatselskapene
dersom det var snakk om omsetningstall.
Men det er det jo ikke.
Marine Harvest har mest
Vi har ikke klart å øyne toppsjefer som
har grunn til å lide nød. Likevel er det
store forskjeller mellom direktørgasjene.
Det er mindre differanse på styrelederhonoraret til Ole-Eirik Lerøy i Marine
Harvest og konsernsjeflønnen til Rolf
Domstein i Domstein ASA, enn mellom
salærene til Alf-Helge Aarskog og Domstein. Jevnt over samsvarer lønnsnivåene
med størrelsen på selskapene, men ikke
alltid og heller ikke nødvendigvis med
resultatene.
Det ville uansett vært naturstridig om
ikke Marine Harvest toppet her også.
Selskapet har vært lønnsledende det
meste av femårs­perioden, og har brukt
5,5 millioner kroner mer på sjefen enn
Lerøy-gruppen, 11,6 millioner mer enn
Cermaq og godt over dobbelt så mye
som Grieg-systemet. Lønnsveksten for
Marine Harvest-toppen er også formidabel. Økning på 2,2 millioner kroner gir
en vekst på over 48 prosent fra 2008 til
2012. Likevel toppet totalutgif­tene seg
i 2010 da Marine Harvest faktisk hadde
både Åse Aulie Michelet, Thomas Farstad
og Alf-Helge Aarskog på lønningslisten.
Det koster å skifte topp-pakning.
Skifter som svir
Tar vi utgangspunkt i totalutbetalinger til
konsernsjef (CEO) i 2012, blir rangeringen Marine Harvest, Cermaq, Austevoll
Seafood, Lerøy, SalMar, Grieg, Nor-
way Pelagic, Norway Royal Salmon og
Domstein. Velger vi å liste opp etter totale
utbetalinger i hele perioden, rykker Lerøy
opp på andreplass. Litt av forklaringen
ligger i skiftene i sjefsstolen. I 2008 gikk
stafettpinnen fra Ole-Eirik Lerøy til Helge
Singelstad, og i 2010 fra Singelstad til
Beltestad. I begge tilfeller fulgte fallskjermer med til dem som gikk. 2008 er året
med klart høyeste utbetalinger hos Lerøy,
etterfulgt av 2010. Deretter blir faktisk
Lerøy-kurven dalende, med minus 48
prosent der Marine Harvest har pluss.
Dette bidrar ikke så lite til å holde snittveksten nede.
Det har jo ikke manglet på skifter
hos Cermaq heller. Geir Isak­sen ble til
Tore Valderhaug som ble til Jon Hindar.
Siden 2009 har det likevel gått jevnt
oppover med utbetalingene, og tar vi
utgangspunkt i 2008 er veksten i samlet
utbetaling solide 92 prosent. Kraftigst
lønnsvekst har likevel Austevoll Seafood
med over 168 prosent opp. Kanskje
ikke så rart. Arne Møgster fikk en veldig
beskjeden startlønn da han ble tilsatt som
toppsjef i 2006. SalMar kommer like bak
med en vekst på 154 prosent. Norway
Pelagic hadde en oppgang på 74 prosent,
Rune Bjerke er konsernsjef i DnB NOR og kunne i fjor kvittere ut 4,9 millioner kroner i lønn og 7,2 millioner totalt om vi tar med bonuser og
andre ytelser. I det perspektivet kan Alf-Helge Aars­kog si seg godt fornøyd med sin lønn. (Foto: DnB)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
89
Styrelederne får naturligvis vesentlig mindre
betalt enn kon­sernsjefene de er satt til å holde
styr på. Det gjelder også styreleder Bård
Mikkelsen i Cermaq ASA, som i fjor mottok
et honorar på 421.000 kroner. Mikkelsen
var toppsjef i Widerø fra 1988 til 1997, og i
Statkraft fra 2001 til 2010.
mens Domstein og Grieg lå rundt femti
prosent. Norway Royal Salmon-sjefen fikk
36 prosent mer i 2012 enn i 2008 - minst
oppgang av dem som gikk opp i løpet av
disse fem årene.
Bonus-sporet
Går vi inn på bonusutbetalinger, er det
svært store forskjeller. Marine Harvest
topper også her. Der har man utbetalt
nesten like mye i bonus som Austevoll
Seafood-sjefen har fått i lønn. 31 prosent
av totalen hos vårt største sjømatselskap
har vært bonus. Lerøy er nummer to, med
24 prosent, mens Cermaq ligger på 11
prosent. I regnskapene til Norway Pelagic
90
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
og Domstein er det ingen bonus. Ellers
har Marine Harvest utbetalt bonus hvert
år — men svært liten i 2011. Cermaq
har gitt bonus alle år utenom 2009, Lerøy
og Norway Royal Salmon alle år utenom
2008. SalMar-sjefen har fått bonus i
Myhre-perioden: 2011 og 2012. Austevoll
Seafood har bare gitt bonus i fjor: En million kroner.
Stø sum for styreleder
Styrelederhonorar blir en egen pengeskål. Generelt ligger dette på et vesentlig
lavere nivå og med mindre svingninger.
Hos Dom­stein har styrelederen fått
220.000 kroner alle de aktuelle årene. I
SalMar har det vært 280.000 kroner de
tre siste. Grieg har vært på 300-tallet hele
perioden. Totaltallene er likevel ikke så
enkle å regne seg frem til. Dette skyldes
ikke minst Austevoll/Lerøy-systemet, som
de fleste av årene ikke har hatt egen post
for styreleder. Helge Ingelstad er styreleder for både Lerøy Sefaood Group, Austevoll Seafood og offshoreselskapet DOF.
I tillegg er han adm. direktør i eierselskapet LACO. Generalfor­samlingen i Lerøy i
2012 har bestemt at styreledertjenestene
skal verdsettes til 375.000 kroner, men
honorering av styrelederens tjenester
skjer ved at LACO fakturerer Lerøy
Seafood Group for dette. Vår oversikt er i
samsvar med regnskapet til Lerøy — uten
honorar til styreleder. Det blir derfor med
et markant forbehold når vi summerer
opp og ender på 12,1 millioner kroner i
styrele­derhonorar totalt for våre ni selskaper disse årene. Med det samme forbeholdet i mente, tilsier dette at styrelederne
er blitt tilgodesett med ca. åtte prosent av
den samlede pott til kon­sernsjefene.
Vi skal ikke gå inn på debatten om styrehonorarene er fortjent. Spørsmålet om
de høyest gasjerte konsernsjefene faktisk
er verdt det de får, er vel mer interessant
og verserer også i andre spalter. I denne
sammenhengen kan man jo også merke
seg forskjel­lene innen dette heatet. Det
går an å måle lønnsutvikling mot andre
utviklingstrekk eller andre næringsgrupper, men det har vi til gode. Hovedkonklusjonen er likevel enkel: konsernsjefene i
de børsnoterte selskapene tilgodesees
til enhver tid med gode mu­nnfuller av
fiskekaken.
Hans Morten Sundnes
Når VG slakter laks
Mandag 10. juni var en spennende nyhetsmorgen. Det var mye
i gjære! FN hadde nettopp bedt
om historiske 22 milliarder kroner
til nødhjelp i Syria og det kokte på
Taksim-plassen i Istanbul. Budapest var i ferd med å drukne, i Korea begynte Nord og Sør å snakke
sammen og enda lenger i sør regnet man med at Nelson Mandela
lå for døden. Ikke rart vi var spente
på hva VG skulle melde.
«IKKE GI LAKS TIL BARNA»
var meldingen. Over hele forsiden.
Egentlig er jeg ferdig med dette.
Debattene om laksens sunnhet
kommer til å rulle og gå til vi alle
er døde, uansett grunn. Det var
likevel noe med kraften i oppslaget.
Vi snakker tross alt om Norges
mest leste avis, nettopp takket
være forsider som selger. «IKKE GI
LAKS TIL BARNA» er en dramatisk
advarsel.
Tross det tabloide uttrykket viser
VG også til «leger og uavhen­gige
forskere». Ser vi på teksten og enkeltartiklene, bærer dette i utgangspunktet preg av godt VG-håndverk.
For å sikre seg, har avisen snakket med ulike forskere i Norge og
utlandet som mener man bør være
forsiktige med lakseinntaket. VG
har lest noen forskningsartikler,
snakket med både FHL, NIFES og
Mattilsynet og plusset på med faktabokser. Likevel er det ingen tvil
om at spesiallege Anne-Lise Bjørke
Monsen ved klinisk institutt på Haukeland Universitetssykehus bærer
og gjør pangoppslaget mulig. «Ikke
spis oppdrettslaks» siteres hun
over to sider inni avisen.
Vi vil ha loff!!
Et slikt oppslag i krigstyper i Norges største avis skriker ikke bare
imot deg fra samtlige avisstativ
og kontorpulter. Man får det i alle
Først VG og så følger selvfølgelig de andre tabloidene etter. Her er det
«Dagbladet» som fortsetter å koke spiker. Store bokstaver og flittig bruk av rødt
om en tullesak.
andre norske aviser neste dag, og i
NRK samme morgen. Overskriften
i nettversjonen til VG spres verden
rundt på et blunk. Snikbilder fra
prinsessebrudesenga i Stockholm
hadde ikke gått fortere. Nettkommentatorene kommer halsende, og
en slik laksetabloid utskeielse gir
i det minste innblikk i hva folk kan
finne seg å mene om laksen og
dens næring.
Ikke-laksespiserne sitter tydeligvis bare og venter på slike anledninger. Antibiotikafrykten får sitt nye
kvarter i rampely­set. En og annen
sauebonde benytter anledningen
til å fremsnakke sitt brekende alternativ. Janne Wie får vondt i magen
av oppdret­tslaks, og noen gjør seg
klare til å konvertere til makrell.
Men de er jo bare oppvarmere.
Bjørnar Myhre Ås viser til et britisk
nettsted om «How Norway is killing
your sushi» og funderer på om ikke
også vi nordmenn bør vurdere å
boikotte Norge. «Toppkommen­
tatoren» Kai Edvard Rønning i
Fredrikstad foreslår å merke opp­
drettslaksen som sigaretter. Andre
fyller kommentarene sin med
skummelheter som teflubenzuroner, diflubenzuroner og endosulfan.
Asle Berntsen slår fast at alt som
smaker av profitt er forpes­tet. «Der
hvor kapitalistene og regjeringsmedlemmer får bestemme, kan
du være sikker på at produktet på
en eller annen måte blir forgiftet»,
skriver han. Den relativt unge
toppkommentatoren Andy Johnsen
skriver følgende:
«Miljøgifter er bullshit. De tør
ikke å bruke det riktige ordet som
er genmodifisert. Oppdrettslaks er
genmodifisert. Den får manipulert
genene sine slik at den vokser
fortere. Genmodifiser­ing har vist
seg å være helseskadelig og er
årsaken til at friske mennesker får
kreft!»
Unge Johnsens konspirasjonsteori blir imidlertid glatt overgått
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
91
Carsten Tangeras oppsummerer
hele nett-debatten slik: «Vi vil ha
LOFF!! Vi vil ha LOFF!! Vi vil ha
LOFF!!!!!»
Det er ingen spøk
VGs «uavhengige» kilde Anne-Lise Bjørke Monsen (innfelt)
har fått et uønsket oppdrettsanlegg utenfor småbruket, og er
i dag blant Norges minst uavhengige kilder når det gjelder
oppdret­tslaks. Men det gadd selvfølgelig ikke VG å sjekke
før avisen lot henne utforme hele forsiden.
av en annen toppkommentator,
Kumarasamy Athithan. Han tror
John Fredriksen står bak:
«Man snakket lenge om et salg
eller overdragelse av Cermaq som
driver med blant annet sånn virksomhet. Nå går prisen på denne
typen aksjer til bunn på grunn av
presseoppslag med to leger og
VG. Tror dere at denne saken
har noe med salget av Cermaq å
gjøre? Det er forresten Fredriksen
som ønsker å kjøpe den.»
De fleste av disse debattantene
er ikke ute etter diskusjon. De har
gått i krigen, og vil ikke endre mening. Men de som virkelig brenner
for dette, kaster ikke bort tiden på
kommentarfeltet i VG. De hjelper
avisen med å spre det glade budskapet til utlan­det. På de ulike antilaks-sidene på Facebook putrer det
like viltert som ved morgenfôringen
langs oppdrettskysten. Mennesker
som lever av å produsere laks eller
som lever godt når de spiser den,
kjenner ikke nødvendigvis til disse
gruppene og sidene. «Folkebevægelsen til udryddelse af burlaks»
har 1087 medlemmer, og disse
fôres med laksenegative nyheter
stort sett hver dag. Luseplaget laks
er yndet illustrasjon. Mandagsutgaven av VG 10. juni ble selvfølgelig
tatt begjærlig imot. I sum kan disse
www.norskfisk.no
92
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
ringvirkningene utenom selve avislesingen sammenlignes med såkalt
viral markedsføring. De sprer seg
som et virus.
Det er ikke uvanlig å regne om
markedsverdien i god presseomtale til hva det ville ha kostet å få
like god blæst gjennom annonser­
ing. Her blir regnestykket et enormt
minustall. Trolig kunne man ha
betalt VG-teamet for å legge ned
pennen og gå på Tusenfryd i noen
år for det næringen taper på en
slik forside. Kanskje burde man
toppe eksportavgiften med en egen
VG-avgift. Men for VG er selvfølgelig alt dette uvedkommende, slik
nettplunderet og de andre ringene
i vannet er. Om Norges store
eksportnæring ligger blødende
igjen, er ikke det VGs problem.
Avisens jobb er jo nettopp å refse
statsministere, henge ut konger,
skvise Statoil og mobbe John Arne
Riise, for så å gå videre. Når man
i en slik grad representerer den
fjerde statsmakt, er det selvfølgelig
grenser for hvor mange forskningsartikler man trenger grave seg ned
i. Neste dag følger avisen høflig
opp med de verste klagemålene,
VG skal selge aviser, og helst så
mange som mulig. Da må forsi­dene
slå. Mon tro hva slags typer VG har
tenkt å bruke den dagen det virkelig
blir nødvendig å advare mot noe.
Her den avislesende VG-mannen på
utsiden av VG-bygget i Oslo.
henger ut palmeoljebruken i norske
restauranter og like etter er de
sannelig ute med en lakseoppskrift
som skal få barna til å spise fisk!
For dem som blir valset over
av en VG-forside, er sannsynligvis
den beste strategien å sitte helt
stille til det går over. VG gjør sjelden feil man kan ta dem på, og gjør
de slike feil, er det sannelig ikke lett
å ta dem da heller. De har dyktige
ju­rister og mye penger. Men etter
laksemassakren denne mandagen
i juni, var det likevel noe vesentlig
som var utelatt i avisen. Universitetslege Bjørke Monsen, som
utvilsomt var redaksjonens fremste
«sannhetsvitne» og blant de seks
«uavhengige leger og forskere»,
var litt mer enn bare uavhengig.
Monsen hørte like mye hjemme
blant tamlakshat-aktivistene.
På Facebook har Bjørke Monsen sluttet seg til 16 grupper. Dette
er ni av dem: «Aksjon mot oppdrettsanlegget 12714 Gjerdinga»,
«Havet og villfiskens venner», «Vi
som vil ha Ålfjorden fri for oppdrettsforurensing», «Nye Villaksens
Venner», «Salmon Are Sacred»,
«Vi som vil bevare Tysfjorden: NEI
til flere oppdret­tsanlegg», «Folkebevægelsen til udryddelse af burlaks», «Redd laksen og sjøørreten
fra den miljøfiendtlige oppdrettsnæringa!» og «Boikott oppdrettslaksen». Selv hadde Monsens
Facebook-side lenge bilder av
«røykpakker» der røyken var byttet
med laks og norsk akvakultur, men
advarslene vel så alvorlige. «Bergens Tidende» avdekket snart at
barnelegens veldige engasjement
mot laks i merd begynte med en
privat strid mellom hytteeier Monsen og et oppdrettsanlegg i Sveio.
Monsen mener selv at tvisten
og aktivismen ikke endrer på for­
skningsresultatene eller prinsippet
om å være «føre var». Men hva
sier så VG om sin «uavhengige
ekspert». Journalist Bjørn Haugan
svarer:
— Vi har basert oss på de ulike
forskningsprosjektene som er
omtalt i avisen. Hun er en av dem
som har informert oss om dette, og
vi har ikke gått inn på bakgrunnen
hennes.
— Ville resultatet blitt annerledes om dere hadde kjent
bakgrun­nen?
— Nei, men da hadde vi infor-
mert om det. Vi mener forskningen
og hennes faglige vurderinger står
for seg selv.
— Hun omtales som uavhengig ekspert. Står det ved lag?
— Ja. Uavhengig betyr at hun
ikke kan mistenkes for å ha bånd til
industrien. Vi legger vel ikke mer i
det enn det.
— Var det hun som kom til
dere?
VG-leserne som hadde svart, ikke
hadde samme tillit.
Vi er alle tjent med at det blir
satt lys på viktig forskning som
kan få betydning for vår helse.
Det kan gi både bedre kosthold,
bedre laks og bedre helse. VGs
styrke er flerkildebruken og uavhengigheten, som vi får håpe er
bedre fundert enn uavhengighe­
ten til hovedkilde Bjørke Monsen.
Hans
Morten
Sundnes
har jobbet
i "Norsk
Fiskerinæring" som
journalist
siden
1997.
Alt i alt er det bedre at folk i Norge spiser mer oppdrettslaks enn de gjør i dag,
f.eks. i form av sushi. Det er det klokkeklare budskapet fra ernæringsekspertene.
VGs oppslag fører til det motsatte. Så enkelt er det.
— Nei. Utgangspunktet var at dette
er en av Norges største næringer, i
tillegg til at vi spiser mye oppdrettslaks. Dermed var det naturlig for
VG å se nærmere på saken. Hun
kom ikke løpende, svarer journalist
Bjørn Haugan, som bedyrer at han
selv har et meget avslappet forhold
til laks.
Gi laks til barna
Det hører med til historien at VG
lagde et ikke så lite nummer av at
helseminister Jonas Gahr Støre
ikke umiddelbart sto parat til å kommentere deres eget oppslag — noe
som også avstedkom et nyord i
neste sak på nettet: «Støre bryter
laksetausheten». Helseministeren
sa da at han har tillit til Mattilsynet
og Vi­tenskapskomiteen for Mattrygghet. Kanskje kom han likevel
litt sent på banen. I en leserundersøkelse som fulgte samme sak,
kom det frem at 59 prosent av
Styrken til Vitenskapskomiteen
for Mattrygghet er nettopp bestre­
belsene på å vurdere totalvirkningen av laksemåltidene og hele
forskningsfloraen. Jeg har ikke
sett tegn til at verken Bjørke Monsen eller VG-redaksjonen strever
like mye. Det kan ikke ute­lukkes
at enkeltgrupper i perioder bør
begrense inntaket av laks. Men
jeg tror ikke det er mange av VGs
lesere som både hører til blant
disse gruppene og som fråtser
i oppdrettslaks. Under sushilaksefliken er det faktisk ris, og
ved siden av gjerne noe annet.
Når tabloidsluggerne slår med
slegga, treffer man ikke dem man
kanskje burde, men oppnår at en
hel bønsj slutter å spise laks, at
mange andre spiser med dårlig
samvittighet og at kebab­salget
går opp. Jeg tror rett og slett ikke
det er sunt. Og så tar det tid å
snu dette. Det kommer nemlig
aldri et VG med forsi­den «Gi laks
til barna».
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
93
94
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
smånytt
fra sjømatnæringen
Troms
Utimate Fish Lagesen
er etablert i Tromsø kommune, med
adresse Tryggstad 9, 9015 Kvaløya.
Selskapet skal drive eksport av tørrfisk,
og Christine Lagesen, er innehaver og
daglig leder.
Brønnøysund 14/5-2013
Nordland
Arctic Harvest AS
er stiftet i Vestvågøy kommune, med
adresse Haugveien 312, 8372 Gravdal.
Selskapet skal drive kjøp og salg av snegler og skjell. Aksjekapitalen er 30.000
kroner. Ilone Tatiana Giske, Haugveien
312, 8372 Gravdal, er styreleder og daglig leder.
Brønnøysund 28/5-2013
Larssen Seafood AS
8743 Indre Kvarøy i Lurøy kommune, er
slettet etter fusjon med Kvarøy Fiskeoppdrett AS, med samme adresse.
Brønnøysund 23/5-2013
Tomma Steinbit AS
8723 Husøy i Nesna kommune, er meldt
oppløst til Foretaksregis­teret. Marianne
Dahl, 8723 Husby, er leder for avviklingsstyret.
Brønnysund 29/5-2013
Tomma Marinslakteri AS
8723 Husøy i Nesna kommune, er meldt
oppløst til Foretaksregis­teret. Kjell Dahl,
8723 Husby, er leder for avviklingsstyret.
Brønnøysund 29/5-2013
Prima Nor AS
8762 Sleneset i Lurøy kommune, er
meldt oppløst til Foretaksre­gisteret. Knut
Erik Edvardsen, 8762 Sleneset, er leder
for avvik­lingsstyret.
Brønnøysund 23/5-2013
Prima Nor AS, som har holdt til på Sleneset i Lurøy kommune, har meldt oppløsning til
Foretaksregisteret. I 2010 omsatte selskapet for 53 millioner kroner. I fjor var omsetningen falt
til 24 millioner. I samme periode ble resultatet før skatt snudd fra 1,4 millioner i pluss til nesten
1,1 million i minus. Selskapet har drevet engroshandel med fisk og sjømat.
Foretaksregisteret. Selskapet har drevet
produksjon og handel med matfisk og
klekking av yngel.
Brønnøysund 22/5-2013
Møre og Romsdal
Veidholmen Sjøprodukter AS
Veidholmen, 6570 Smøla i Smøla kom-
mune, er slettet i Foretaksre­gisteret.
Brønnøysund 17/5-2013
Sogn og Fjordane
Firda Settefisk Arnafjord AS
er etablert i Gulen kommune, med
adresse 5970 Byrknesøy. Selska­pet
skal drive produksjon av yngel og smolt
Nord-Trøndelag
Årsethskjell AS
og Trønderskjell AS, c/o Val VGS AS,
begge med adresse 7970 Kol­vereid i
Nærøy kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Båtsvik
Skjell AS, med adresse 7746 Hasvåg i
Flat­anger kommune.
Brønnøysund mai 2013
Sør-Trøndelag
Pinstifisk DA
v/Magnus Engzelius Pinsti, 7374 Røros
i Røros kommune, er meldt oppløst til
www.norskfisk.no
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
95
ver er Andreas Friemann, Eichhof 63,
Tyskland.
Brønnøysund 7/5-2013
Laks Ørret AS
Brubakken, 5420 Rubbestadneset i
Bømlo kommune, er slettet i Foretaksregisteret.
Brønnøysund 28/5-2013
Rogaland
Norwegian Salmon AS
Børehaugen 5, 4006 Stavanger i Stavanger kommune, er meldt oppløst til
Foretaksregisteret. Jan Parelius Erichsen,
Skeieneset 19, 4083 Hundvåg, er leder
for avviklingsstyret.
Brønnøysund 28/5-2013
Vest-Agder
Ola Braanaas er styreleder i Firda Settefisk
Arnafjord AS, som skal drive produksjon av
yngel og settefisk og oppdrettsanlegg for laks
og ørret. (Foto: HMS)
samt oppdrettsanlegg for laks og ørret.
Aksjekapitalen er 1 million kroner. Ola
Braa­naas, Mjømna 289, 5978 Mjømna, er
styreleder og Carl Erik Ander­sen er tilsatt
som daglig leder.
Brønnøysund 15/5-2013
Domstein Måløy AS
Sjøgata, 6700 Måløy i Vågsøy kommune,
er slettet i Foretaksregis­teret etter fusjon
med Domstein Foods AS, med samme
adresse.
Brønnøysund 8/5-2013
Grotle Havbeite DA
Hansstova, 6727 Bremanger i Bremanger
kommune, er slettet i Foretaksregisteret
Brønnøysund 29/5-2013
Hordaland
Fiskebilen Andreas Friemann
er etablert i Etne kommune, med adresse
c/o Lars Moe, 5593 Skåne­vik. Selskapet
skal drive salg av ferske og foredlede
matprodukt­er som fisk og kjøtt. Inneha-
Fiskebrygga Flekkefjord AS har fusjonert med
Pizza Inn AS, som driver restaurant og kafe
i Elvegata i Flekkefjord. Her et flott bilde av
sørlandsbyen, som har ca. 6.000 innbyggere.
96
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Lyngdalskjell AS
Rudjord, 4580 Lyngdal i Lyngdal kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret.
Tor Kristian Stevik, Ervik, 6750 Stadlandet, er leder for avviklingsstyret.
Brønnøysund 7/5-2013
Fiskebrygga Flekkefjord AS
Elvegaten 9, 4400 Flekkefjord i Flekkefjord kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Pizza Inn AS, med
adresse Elvegaten 22, 4400 Flekkefjord.
Brønnøysund 16/5-2013
Vestfold
Stock Seafood Limited
Lingelemveien 270, 3239 Sandefjord i
Sandefjord kommune, er slet­tet i Foretaksregisteret.
Brønnøysund 29/5-2013
Akershus
Nettfisk AS
er etablert i Eidsvoll kommune, med
adresse Ovrilia 37, 2092 Minnesund.
Selskapet skal drive kjøp og salg av fisk,
skalldyr og andre fiskeprodukter. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Joar Bekkedal,
Parallellvegen 67, 2092 Minnesund, er
enestyre og daglig leder.
Brønnøysund 8/5-2013
Norgesfisk AS
Ovrilia 27, 2092 Minnesund i Eidsvoll
kommune, er slettet i Fore­taksregisteret.
Brønnøysund 24/5-2013
Oslo
Point Fish AS
er etablert i Oslo kommune, med adresse
c/o Råd og Regnskap, Tullins gate 6,
0166 Oslo. Selskapet skal drive eksport
og vi­deresalg av norsk sjømat, samt import av vin og mat fra Italia. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Adriano Parravicini,
Via Maratea 27, 00054 Fiuminico, Roma i
Italia, er styreleder og daglig leder.
Brønnøysund 22/5-2013
Oxyfish AS
Hegdehaugsveien 35, 0352 Oslo i Oslo
kommune, er slettet i Fore­taksregisteret.
Brønnøysund 8/5-2013
M/S ROGNE
Vi har hatt gleden av å levere komplett
dekkmaskineri til nybygget!
Møt oss på Aqua Nor
Standnr. D-321
Vi gratulerer verft og reder
med nybygget og ønsker båt
og mannskap lykke til!
Burøyveien 31/33, 8012 Bodø
Tel +47 75 55 01 00
[email protected]
www.rappmarine.com
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
97
Ny «Rogne» fra Danmark
Tirsdag 4. juni kunne nybygget M/S «Rogne» sette kursen for
Norge etter å ha vært bygget i Litauen og utrustet hos Karstensen Skibsverft i Skagen i Danmark. Det er familierederiet Rogne
AS fra Leinøy utenfor Ålesund som har fått den avanserte
snurperen og tråleren hjem til erstatning av gamlebåten med
samme navn.
«Norsk Fiskerinæring» fikk noen ord med Per Magne Rogne
på tele­fon fra Skagen. Han kunne fortelle at byggeprosessen
hadde gått greit og at man nå var i sluttspurten.
— Vi har fulgt arbeidene med båten tett. Vi er tre brødre som
drifter og er medeiere i rederiet. Foruten meg, er det Kjell Ove
og Frank. Vi har byttet på å følge byggingen og overvåke arbei­
dene. Alt ser ut til å stemme. Nå gledere vi oss til å prøve båten
på feltet, sier Per Magne.
Nye «Rogne» er knapt 70 meter lang og har en lastekapasitet i RSW-tanker på 2.000 kubikkmeter. Nybygget avløser rederiets gamle «Rogne», som har vært i rederiets eie siden 2000. I
desember i fjor ble båten solgt til Norafjell i Lødingen.
Nybygget er utrustet for not og trål, og bygget for å drifte i
Nord-Atlanteren etter kolmule i vinterhalvåret. Ellers vil fisket
fordele seg på de ulike pelagiske artene i våre farvann. Rederiet
Den kombinerte ringnotsnurperen og tråleren «Rogne» er bygget
i Litauen og utrustet i Danmark. Båten er fullstrukturert og måler
tett på 70 meter. (Foto: Reidar Jensen)
M/S «Rogne»
Verft...............................................: Karstensen Skipsverft
Lengde o.a....................................: 69,90 meter
Bredde...........................................: 14,20 meter
Hovedmotor...................................:Alpha
Hjelpemotor...................................:Scania
Gir/Propell.....................................: Scana Volda
Dekksmaskineri.............................: Rapp Hydema
Kraner............................................:Triplex
Notinnhaling..................................:Triplex
RSW-anlegg..................................:MMC
Vacuumpumpe...............................:MMC
Finansiering...................................: Nordea
Forsikring.......................................:if
Trålutrustning.................................: Egersund Herøy
Elektronikk.....................................:Furuno
98
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Rogne er fullstrukturert på pelagisk fisk. Kjøp av kvoter står med
andre ord ikke på agendaen.
— Dette er på alle måter en større båt enn gamlebåten.
Både hva gjelder driftssikkerhet og komfort er det et stort skritt
fremov­er for oss. Med pumping fra hekken og nedsenket silekasse, styrk­er vi både sikkerheten og driften, sier Rogne
M/S «Rogne» er svært smakfullt innredet. Rederne har satset
mye på at mannskapet skal ha det trivelig ombord. Det består
av 18 personer fordelt på 2 skift, og hver fisker får lugar med
eget bad, oppholdsrom og underholdningsutstyr som stereoanlegg, fjern­syn og internett.
Karstensens Skipsverft i Skagen tror bestemt det vil komme
flere bestillinger på norske nybygg, selv om markedet virker litt
tregere enn for et par år siden. Det skyldes i første rekke at det
er blitt vanskeligere å få solgt brukte båter. Tilbudet er stort. Får
ikke rederiene tilfredsstillende betalt, har de heller ikke kapital til
å satse på nybygg. Neste nybygg fra Karstensen er «Asbjørn
Selsbane», som skal leveres i juli til Lødingen i Nord-Norge.
Spesialfartøy til FSV Group
Fredag 31. mai ble «Multi Server» overtatt av rederiet FSV
Group fra Vaagland Båtbyggeri. Både rederi og verft er svært
fornøyde med prosjektet og sluttresultatet. Fartøyet er bygget
som et flerbruks frakte- og servicefartøy, og går rett inn i oppdrag for oppdrettsbransjen.
Grunnet stor etterspørsel etter fartøyets tjeneste, har rederiet
besluttet å utsette dåpen til 13. august. Denne er lagt til Trondheim og skjer i forbindelse med Aqua Nor-messen. Rederiet
har også et søsterskip under bygging ved samme verft. Det er
planlagt ferdig i august i år. FSV Group, som eier nybygget,
tilbyr drift og utleie av spesialfartøy til arbeidsoperasjoner over
og under vann, samt ulike frakte- og slepeoppdrag.
— Vår ambisjon er å være den ledende aktøren på effektiv
utførelse og risikohåndtering av oppdrag for våre kunder. I dette
arbeidet kombinerer vi markedets nyeste fartøyflåte med solid
erfaring fra maritim virksomhet, sier daglig leder Petter Thore­
sen til «Norsk Fiskerinæring», og fortsetter:
— 28. mai ble det avholdt en vellykket prøvetur med «Multi
Serv­er». Vi er svært fornøyde med at turen bekrefter de kapasitetene vi har forventet av fartøyet. Fremdriftsmaskineriet bringer
«Multi Server» opp i en max fart på 11 knop, og på 55 prosent
av topp ytelse oppnår vi 9,5 knop. Det er meget økonomisk. Ved
fullt kranløft (145 t/m — 3,7tx20m) krenger båten kun 4,5 grader.
FSV Group har inngått en 5 års utleieavtale med Marine
Harvest. «Multi Server» skal drives som et servicefartøy for
selskapets virksomhet i Nord-Norge.
— Fartøyet skal driftes og bemannes av oss, og vi har med
dette sikret 100 prosent beskjeftigelse for vårt første fartøy.
Oppga­vene som skal utføres inkluderer blant annet fortøyningsarbeid, ankerhåndtering, bistand ved avlusing, «Subsea Survey» (mulit­strålelodd og mini-ROV), beredskap for havari samt
opptak og utsett av oppdrettsnøter, sier en stolt daglig leder.
I fjor høst kunne FSV Group presentere en ny eierstruktur etter at selskapet hentet inn 22 millioner kroner i en serie emisjoner. Dette sikret en solid plattform for den pågående satsingen
på servicefartøy til oppdrett og lignende operasjoner. Etter den
siste emisjonen er de to største aksjonærene Lapas AS med 60
prosent av aksjene og Pexmar AS med 30 prosent.
av Kåre Høyland
nye fartøyer
fra norske verft
et skips­verft som har vist seg svært dyktig til å bygge pelagiske
fartøy. Flere verft i Norge og utlandet konkurrerte om oppdraget,
men Larsnes Mek. Verksted AS hadde det beste tilbudet.
I likhet med «Eros» har «Kings Bay» overbygget notbinge
med det nye systemet for legging av noten som er konstruert og
levert av Triplex. Erfaringene fra «Eros» viser at mannskapet får
Spesialfartøyet «Multi Server» er utleid til Marine Harvest i
Nord-Norge for en 5-års periode. Båten kan gjøre de fleste typer
serviceoppdrag for oppdrettsnæringen.
«Multi Server»
Båtbyggeri.....................................: Vaagland Båtbyggeri
Største lengde...............................: 24,6 meter
Største bredde...............................: 5.11 meter
Dekkslast.......................................: 150 tonn
Hovedkran.....................................: 145 tm (3,5tx20m)
Hjelpekran.....................................: 48 tm (1,1tx18,5m)
Hovedvinsj.....................................: 60 tonn
Bullard Pull....................................: 15 tonn
Hovedmotor...................................:Scania
Dekksmaskineri.............................: MB Hydraulikk
Propell...........................................:Helseth
Kraner............................................: Aukra Maritime
«Kings Bay» overlevert
Fredag 21. juni ble byggenummer 53, M/S «Kings Bay», overlevert fra Larsnes Mek. Verksted AS til rederiet Kings Bay AS fra
Herøy. Fartøyet er et av de meste moderne og avanserte i den
norske fiskeflåten og det er ikke spart på noe. Nybygget er en
snurper/tråler på vel 77 meter. Skroget er bygget ved verftet Crist
Sp. i Polen, og ferdigstillet ved Larsnes Mek. Verksted.
For reder og daglig leder i Kings Bay AS, Bjørn Sævik, var
det en glede å kunne plassere kontrakten i nærmiljøet, og ved
«Kings Bay» ble døpt 21. juni. Båten er bygget i Norge og måler
litt over 77 meter. Den har innebygget notbinge og et meget
avansert vaskesystem.
M/S «Kings Bay»
Skipsbyggeri............................: Larsnes Mek. Verksted AS
Største lengde.........................: 77,5 meter
Største bredde.........................: 16,6 meter
Hovedmotor.............................:MaK
Propell.....................................:Volda
Hjelpemotorer..........................:Caterpillar
Lavtrykkvinsjer.........................:Rolls-Royce
Høytrykkvinsjer........................: Rapp Hydema
Kraner......................................:Triplex
Notinnhaling............................:Triplex
Elektronikk...............................: Thor Falkevik
RSW-anlegg............................:MMC
Vacuumpumpe.........................:MMC
Bank........................................:Nordea
Fangstkontroll..........................:Scanmar
Sidepropeller...........................:Rolls-Royce
Design.....................................: Rolls-Royce Marine
M/S KINGS BAY
Vi har hatt gleden av å levere hydraulisk
dekksmaskineri til nybygget!
Vi gratulerer verft og reder med nybygget
og ønsker båt og mannskap lykke til!
Burøyveien 31/33, 8012 Bodø
Tel +47 75 55 01 00
[email protected]
www.rappmarine.com
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
99
en let­tere og tryggere arbeidsplass. Den første båten i Norge med
overbygget notbinge var M/S «Libas». Nå har Triplex, i samarbeid
med Kings Bay-rederiet, utviklet et system som er helautomatisk,
enklere og mer funksjonelt enn det gamle. At alt foregår under
dekk gir mindre slitasje på not og utstyr.
I en samtale med «Norsk Fiskerinæring» kan reder Bjørn Sævik fortelle at båten ikke utelukkende er beregnet for tradisjonelt
fiske:
— Vi satser på å gjøre oppdrag for havforskningen eller andre
etater som trenger et fartøy av denne typen, og kan tilby de beste
fasiliteter. Fiskekvotene kan vi ta unna på et halvt år om nødvendig. Vi har satset på stor lugarkapasitet, våtlabb for fisk og alger,
samt senkekjøl med instrumenter for forskningsoppdrag.
For å få best mulig driftsøkonomi og miljøprofil, har «Kings
Bay» montert et hybrid fremdriftssystem. Det betyr at man kan
kjøre både dieselelektrisk og dieselmekanisk, eller en kombinasjon.
— Vi merker at kundene blir mer og mer opptatt av god miljøprofil. Derfor prøver vi hele tiden å tenke miljøvennlig, sier Sævik.
For rederiet er det mer kostnadseffektivt å satse på en god miljøprofil fra starten, i stedet for å få kostbare op­pgraderinger etter
hvert som det kommer strengere miljøkrav fra myndighetene.
«Kings Bay» har en lastekapasitet på 2.000 kubikkmeter,
som kan økes til ca. 2.400 kubikkmeter dersom det kommer nye
regler for lasteromsvolum. RSW-tankene er designet med tanke
på skånsom behandling av fisken og enkelt renhold. Båten har
et helautoma­tisk vaske- og rensesystem, et resultat av flere års
utvikling og samarbeid mellom SEVI og Maritimt Utvikling. Syste-
met sørger for automatisk vask av tanker, rør, ventiler og slangesystem, og er allerede installert ombord i åtte brønnbåter. «Kings
Bay» er den andre snurperen som tar dette i bruk.
Nybygget er innredet for 25 personer, og har det mest moderne utstyret som er tilgjengelig innenfor elektronikk, fiskeleting og
navigasjon. Båten blir levert med en svært moderne planløsning
av broen, med mindre pulter og nedsenket kartrom for optimal
sikt fra styrehuset.
«Kings Bay» er en fullstrukturert pelagisk ringnotsnurper med
kolmuletillatelse. For trålingen er det satset på lavtrykksvinsj­er,
mens det er høytrykk som gjelder ved bruken av snurpenot.
Avansert brønnbåt til Rostein AS
Aas Mek. Verksted AS leverte 25. mai sitt nybygg nr. 190 B/B «Ro
Fjell», verdens største brønnbåt, til rederiet Rostein AS. Reder­iet
er familieeid og har hovedkontor på Harøya i Sandøy kommune.
Selskapet er en av de ledende i verden innen brønnbåtfrakt, og
utgjør med sine 10 brønnbåter en viktig del av det verdensledende brønnbåt-clusteret i Møre og Romsdal. Hovedmarkedet er
oppdret­tsnæringen i Norge. Rederiets fokus på erfarent mannskap,
inno­vasjon og sikkerhet har lagt grunnlaget for selskapets ledende
posisjon. Dette er det 12. nybygget Aas Mek. leverer til Rostein AS,
Ifølge Aas Mek. Verksted er «Ro Fjell» verdens mest innovative
brønnbåt-prosjekt. Båten er også verdens største av sitt slag, og
kan frakte opp mot 700 tonn laks i slengen.
B/B «Ro Fjell»
Verft...............................................: Aas Mek. Verksted AS
Lengde o.a....................................:86,65m
Bredde...........................................: 17,00 m
Hovedmotor...................................:Wärtsilä
Hjelpemotor...................................:Wärtsilä
Gir/propell......................................: Finnøy Gear
Elektronikk.....................................:Oddstøl
Dekkskraner..................................: Bergen Hydraulic
Vacuumpumpe...............................: MMC
Automasjon...................................:MMC
Lusefilter........................................:MMC
Smolttellere...................................:MMC
UV-anlegg......................................: Redox AS
Ozonanlegg...................................: Redox AS
Finansiering...................................:DNB
Forsikring.......................................: Bud og Hustad
100
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
av Kåre Høyland
nye fartøyer
fra norske verft
og båten vil gå inn i langsiktig charter-avtale med SalMar ASA på
Frøya.
«Ro Fjell» er utviklet av verftet i nært samarbeid med Rostein
AS. Designen er av type AAS 4502 ST, med en lastekapasitet på
4.500 kubikkmeter, som gir en kapasitet på føring av 650-700 tonn
med levende fisk. Båten er arrangert for transport av levende laks
med åpne brønner, lukket system eller semi-lukket med UV-rensing
av vann inn eller ut av lasterommene. I tillegg kommer utstyr for
oppsamling og destruksjon av lus under transport av fisken. Videre
er fartøyet designet for å trykklosse over sorter­ingsmaskin, uten
bruk av vakuumpumpe. Dette for mest mulig skån­som behandling
av fisken.
Ved kontraktinngåelse sa Halvard Aas følgende til «Norsk
Fiskeri­næring»:
— Fra verftets side er kontrakten med Rostein AS meget viktig.
«Ro Fjell» er den mest innovative brønnbåten noensinne, og den
største kontrakten vi noen gang har inngått, forøvrig i samme år
som verftet fyller 100 år.
«Ro Fjell» vil ha innredning for tretten personer. Alle får enmannslugarer med egne dusj og toalett. Den er arrangert med stor
og romslig messe og salong, vaskerom, garderobe, laboratori­um,
kaffebar, kino, sauna, jacuzzi samt trimrom. Styrehuset er arrangert
med tre operatørposisjoner for manøvrering av båten, fjernstyringssystem for drift og overvåking av alle systemer, herunder fjernstyring av all last og fiskehåndtering. Det er lagt stor vekt på energibesparende tiltak. All oppvarming skjer ved bruk av spillvarme fra
eksos på hovedmotor via eksoskjele, som er tilknyttet et sentralvarmeanlegg med radiatorer i innredningen, verksteder, dekkshus
m.m. For ytterligere energibesparelse, er all utvendig belysning og
undervannslys i lasterommene av LED-type. Det er også montert
undervannskamera for overvåking av fisken under transport og
lasting, samt overvåking ved arbeid i lasterommet.
For rengjøring av lasterommene og rørsystem, er det montert
et automatisk vaske- og desinfiseringssystem av rederiets eget
utviklede vanntåke-system. Det har vist seg å være meget effek­
tivt og sterkt reduserende på kjemikalieforbruket. I tillegg er det
montert manuelle høytrykksvaskere, skumleggingsanlegg og ozon
desinfiseringssystem.
Lang erfaring som leverandør til brønnbåter og fiskebåter
Vi gratulerer rederiet med
“M/S Ro Fjell”
Vi treffes
på stand
V-615
på
Aqua Nor
Vi har levert:
- Ozonanlegg
- Luftkompressorer
- Oksygenproduksjon
- Oksygendosering
- UV-system
- Lusfilter
- Totallogg, Miljølogg og
sensorikk
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
101
Levedyktige
ideer tilsatt marint
grunnvann
I denne utgaven av «Fisk
og Forskning» står utvikling
sentralt. Og omforming av
kompetanse. SINTEF-forskeren Harry Westavik gikk
fra å være kokk til forsker
og fra fisk til sjokolade og
tilbake igjen. Noen vil si han
har rotet. Unge forskere i
dag er gjerne i gang direkte
fra skolebenken. Kan de
likevel ha gått glipp av noe?
Impulser av annet slag
og bredere kontaktflate?
Muligheten til å overføre
fra andre fagfelt, næringer
og virkeligheter? Heldigvis
finnes i det minste sommerjobber.
Intervjuet med Helge
Ressem i Profunda dreier
seg delvis om at virksomheten har en unik vannkilde.
Den har de lært å gjøre seg
nytte av, noe som har gitt
fortrinn innen ulike former
for marin akvakultur. Kilden
er mer stabil enn noen form
for menneskelig næringsaktivitet. Det kan man ikke si
om marin akvakultur. Pro­
funda har måttet hoppe fra
art til art etter som markedet har svingt. En gjennomgang av historien til
selskapet gir mindre lystige
påminnelser om historien
til marint oppdrett. Det
posi­tive er jo at man har
overlevd — og faktisk klart
å ta noe av erfaringene og
kunnskapene videre.
Men ser vi bort fra egne
ideer og omstillingsevne
samt gode meds­pillere, har
Helge Ressem i Profunda
altså ett konkurransefor­
trinn: Rent, salt vann. Det
minner oss også om hva
som til sy­vende og sist er
Norges fortrinn, nemlig rent
vann. Man kan få mange
morsomme ideer og se
mange mulige markeder.
Men forurenser man kilden,
er det nytteløst. Selv om
man skulle få gjort nødvendige grep og ryddet opp,
kan markedet ha mistet
tilliten.
Satsingen til Profunda
minner også litt om norsk
oljenæring. Man borer
og suger opp fra under
havbunnen. Den vesentlige
forskjel­len er at det man
får opp i Barstadvika, er
en kilde til renhet, ikke til
forurensing. Og så tar det
litt lenger tid å bli rik.
Helge Ressem og Profunda baserer virksomheten
på en grunntanke, etterfulgt av en rekke ideer og
arter. Grunntanken er å ta i bruk saltvann som
har sunket i dypet. Dette har gitt beskyttet miljø
for kveite, torsk, berggylte og nå stamlaks. Ambisjonen er å tilby rogn i et omfang som tilsvarer en
trejedel av det norske behovet i dag.
Sammen med Helge Ressem
i Profunda har vi fulgt et svart
rør fra halvdypet i Barstadvika inn på land. Vi vet det er
havsalt in­nhold som strømmer rundt i tankene, under
svart duk i den store hallen.
Når Profunda-sjefen åpner
duken i den ene tanken, er
det likevel ikke godt å vite hva
vi har i vente. I riktig gamle
dager ville det vært kveite.
Det kunne vært torsk. Lusenappende berg­gylte har også
svømt rundt i salt Profundavann. Men i dag er det en stim
med stamlaks. En gruppe ble
hentet forrige uke. Vannet er
det samme som de siste tusen
årene, men ideene strømmer
på.
Ute etter vann
Helge Ressem i Barstadvik
tilhører den delen av menneskeheten som får ideer. Det kan
man lett lese ut av historien
til selskapet. Grunnlaget for
alt som skjer er likevel det vi
i enhver forstand kan kalle
grunnideen, nemlig tanken
om å finne og ta i bruk marint
grunnvann.
— Teorien om at det måtte
finnes slike reservoarer langs
norske­kysten var kjent, men
ingen var funnet. Vi begynte
å kikke på kart og kom frem
til at Barstadvik på Sunnmøre
var en god kandi­dat. I 1998
gjennomførte vi testboringer
og fikk også bygd perma­nente
brønner, sier Helge Ressem.
Det er god plass og mange kar inne i den røde produksjonsbygnin­gen
til Profunda. Her har det svømt både kveite, torsk og leppe­fisk. Nå er
det stimer av stamlaks i karene. (Foto: HMS)
102
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Fisk og
Forskning
Profunda AS i Barstadvika på Sunnmøre har prøvet og feilet seg frem til dagens satsing på stamfisk. De siste årene har omsetnin­gen variert fra
nesten 36 millioner kroner i 2008 til under 10 millioner i 2010. Her viser Helge Ressem det solide røret som henter opp saltvann fra 40-50 meter
under havbunnen. (Foto:HMS)
Under veterinærstudiet i Oslo
hadde Malm-gutten truffet
kona, Else Marie Halse Ressem, som også var med på
leken. I tillegg var Bergensprofessoren Sindre Grot­mol
og økonomen og seriegründeren Hans-Petter Michelet med
på etableringen av Profunda
— et navn som blant annet
kan bety dyptgående.
— Det er ikke funnet slike
kilder i Norge så langt. Vår bedrift kan i hvert fall ikke flagge
ut til Litauen eller Estland. Vi
må bli her, slår Ressem fast.
Undersjøisk saltvann er nemlig et konkurransefortrinn. Vannet som har funnet veien ned
gjennom løsmassene i sunnmørsvika er sølvende rent.
Det første gruslaget fungerer
som biofilter, ved hjelp av aktive bakterier på sandkor­nene.
Resten blir mekanisk filter.
— Det vi pumper opp, er
havets Farris, proklamerer
Ressem fornøyd.
Kveite og torsk
I 1998 hadde man problemer
med sykdom på stamkveite i
kveiteop­pdrett, og den første
forretningsideen var å holde
stamkveite på land og levere
det som kalles spesifikk patogenfri rogn. Dette forutsetter
nettopp et så beskyttet miljø
som «saltvannsfarrisen» på
Sunnmøre kan gi. Men kveita
var jo uansett et problembarn
og litt for de få.
— Rundt årtusenskiftet
var torskekvoten på vei ned i
Norge, med tilhørende svært
høye priser. Mange hadde
også torskekollapset på New
Foundland i bakhodet, og
mente tiden var inne for
oppdret­tstorsk, sier Ressem.
Oppdrettstorsken ga helt
andre utfordringer enn laksen,
og lenge var det å få tilstrekkelig mange yngel den største.
Profunda var blant dem som
klarte denne bøygen og var
oppe i en totalproduksjon på
10 millioner torskeyngel av
god kvalitet — levert til nye
stjerner som Codfarmers og
Skei Marine Farms.
— Alle skulle jo være med på
eventyret, og jo større planer,
jo mer kapital fikk selskapene
inn. Vi merket først at det
begynte å bli vanskelig å få
oppgjør. Så fikk vi ikke nye
kontrakter. Men alt dette har
jeg egentlig glemt.
Den endelige
løsningen
For Profunda var det ingen
annen utvei enn å parre
grunnvannet med nye ideer
— og litt ny kapital. Laksenæringen var mer stødig enn
oppdrettstorsken, samtidig
som lusa var et vedvarende
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
103
Det ser nesten ut som et moderne, abstrakt maleri, men er bilde av to nysgjerrige berggylter. Profundas
satsing på oppdrett av leppefisk ble endelig avviklet i fjor. Det var en svært kompli­sert produksjon. (Foto:
Profunda)
www.ponpower.no
PON POWER
ØNSKER DERE LYKKE TIL!
Vi gratulerer mannskap og rederi til “KINGS BAY” samt
Larsnes Mekaniske Verksted AS, og takker for oppdraget.
Pon Power Scandinavia har levert både hovedmotor og
hjelpemotor med ytelsene:
Hovedmotor:
MaK 8M32C 4000 kW @ 600 rpm
Hjelpemotorer: 2 stk Cat C32 Genflex, 910 kW
Generatorsett C9
MSD fuel og variabelt turtall ned til 500 rpm ved lav last.
“Recognized as the best”
The Pon Power vision
104
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
prob­lem. I november 2010
sto Ressem frem i en artikkel
i «Sunnmørsposten». Han
kunne fortelle at Profunda
satset på å levere to millioner
berggylter i året for effektiv
lakseavlusing. Veien fra torsk
til berggylte var ikke så lang
— i begge til­feller snakker vi
om saltvannsarter som fôres
opp på levende larver. Og at
det ikke var så enkelt.
— Oppdrett av berggylte er en veldig komplisert
produksjon som det ikke
finnes mye litteratur om,
konstaterer Ressem, som
heller ikke er sikker på den
langsiktige trenden for leppefisk med de stadig nye
lusetiltakene som settes inn.
I tillegg konkurrerer man med
leverandører som kan slippe
unna med å sette ut en teine
på gunstig tidspunkt. Allerede
i 2008 hadde man begynt å
se på stamlaks. I 2010 kom
man i gang, og to år senere
bestemte Profun­da seg for
Fisk og
Forskning
å satse kun på stamlaks.
Ressem tror laksenæringen
ennå er på spedbarnsstadiet
innen avl, og viser til hvordan
avlsarbeidet på kylling siden
1940-tallet har gitt fremskritt
av helt andre dimensjoner. I
1925 tok det 120 dager for en
kylling å nå 1,5 kilo. I dag tar
det 28 dager. «Havets Farris»
vil være det beste utgangspunktet for å ta utviklingen i
norsk oppdrettsnæring videre
mot et lignende nivå.
— Laksenæringen er så
stor at hvis vi fikk løftet produksjonen med noen prosent,
ville det bety voldsomt mye,
sier Ressem i Profunda.
Valget i 2012 innebærer at all
torsk og leppefisk er vekk og
historie, og at anlegget nå er
bygd og designet for laks.
Vrir på kalenderen
Profundalaksen har en livssyklus som er mange pionerers og miljøforkjemperes
våte drøm. Hele lakselivet fra
rogn til gyting leves på land og
under tak.
— Det ene fortrinnet vårt
er at vannet kan holde laksen
sykdoms­fri. Det andre er at
den ikke utsettes for dagslys
i det hele tatt. Vår fisk har
julaften ved høstsolverv og St.
Hans til påske. Det innebærer
tre måneders forskyvning i
forhold til den vanlige produksjonssyklusen, og at vi kan
levere lakserogn på andre
tidspunkt, sier han, og viser
et bilde av stamlaks med rogn
tatt 11. april — et tidspunkt
da ingen villaks ved sine fulle
fem går i elva og gyter. En slik
forskyvning av årsrytmen er
Det er vakkert i Barstadvika. Og under havbunnen i vika er det store reservoar av sølvrent saltvann. Dette
bildet ble tatt før Profunda bygget dagens store produksjonshall. Den sto ferdig i 2009.
ikke mulig utendørs. Der er
sollyset.
— Utendørs kan man lage
tidligere vår, men ikke tidligere
høst, poengterer Ressem.
Følgene av Profunda-måten,
der man stryker i august og
ikke november, er ikke til å
kimse av.
— Nullåringer som er
strøket i november, vil gjerne
settes ut i september neste
år. Da er den ganske liten, og
har heller ikke rukket å vokse
seg særlig stor før det er jul
og temperaturen går ned.
Kanskje 150 gram. Da vil den
slutte å vokse frem til mai, og
månedene i mellomtiden blir
ren oppbevaring. Utviklingen
blir helt annerledes dersom
fisken innen jul har rukket å nå
over en bestemt vektgrense
på la oss si 500 gram. Da
vil den fortsette å vokse og
kan veie en kilo i mai. Det er
betydelig mer enn 150 gram,
forklarer stamlaksprodusenten, som mener at den nevnte
kiloen altså er innen rekkevidde med Profunda-rogn.
Det impor­teres i dag også
noe rogn fra Island med det
samme formålet.
Fødestue for
millioner
Profunda samarbeider i dag
tett med Lerøy Seafood Group
og avls­selskapet Aquagen,
som hvert år leverer ny smolt
til stamfiskpro­duksjonen.
Smolten holdes to år i sjøvann
hos Profunda før stam­fisken
fraktes til ferskvann og stryking hos Lerøy Aakvik. Etter
400 døgngrader kan rogna
leveres videre til settefiskprodusentene i Lerøy-systemet.
Overskuddsrogn går til
eksterne produsenter. Dagens
anlegg i Barstadvik gir grunnlag for en produksjon på 20
millioner rognkorn i året. Fullt
utbygd er det snakk om 150
millioner rognkorn. Ressem
anslår det norske markedet
i dag til 450-500 millioner
rognkorn inklusive «backup».
Utbygningsplanene er omsider klare, selv om det tok mye
Profunda samarbeider med
Lerøy-konsernet. I realiteten er
det Lerøy som kjøper smolten
fra Aquagen og eier stamfisken.
Denne blir levert til Lerøy Aakvik
(bildet), som stryker fisken og
fordeler det meste av rogna på
Lerøys settefiskanlegg. (Foto:
Lerøy Aakvik)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
105
Fisk og
Forskning
Helge Ressem er utdannet
veterinær og har de siste
13 årene vært daglig leder i
Profunda AS. I dag eier han ca.
7 prosent av selskapet. (Foto:
HMS)
ekstra tid å møte de sær­lige
kravene om flodbølgeanalyse
for tomta.
Det store bygget med
kontorer og sjøvannshall
skal flankeres med haller for
ferskvannskar på hver side.
Ny reguleringsplan som gir
over 34 mål boltreplass er nylig godkjent. Det innebærer at
man strekker arealet godt inn
i bukta som vannet hentes fra.
Det vil også bores etter ferskt
grunnvann, slik at man blant
annet kan eliminere risikoen
for at rogna utsettes for sopp.
Fullt utbygd vil det også bli
mulig å levere rogn hele året.
Ressem har prøvd å regne
ut hva det kan være mulig å
spare ved Profunda-måten.
— Jeg har alt snakket om
gevinsten ved tidligrogn, som
er den største biten. Så kan
vi korte ned generasjonsintervallene fra fire år til mellom
to og tre år, noe som kan gi
nesten like stor gevinst. Det
er også gevinst i sikring av
avlskjernen. Avl under kontrollerte betingelser på land gir
mer presis avl for egenskap­er,
og i tillegg kommer noe lavere
produksjonskostnader og ver­
dien av spesifikk patogenfri
rogn, sier rogntilbyderen, som
i egne regnestykker ender på
en mulig kostnadsbesparelse
på 4,63 kroner pr. kg av produksjonskostnaden for ferdig
matfisk.
— Mange vil mene at
veksthastigheten for opp-
drettslaks har økt bra mye
allerede. Ser du ingen grenser for hvor fort den kan
vokse?
— Jo, det er helt klart noen
biologiske grenser, slik det
er for kylling. Men gjennom
avl kan vi påvirke mye. Og
dersom man avler riktig, trenger det heller ikke gå ut over
kvaliteten. Man må bare hele
tiden være bevisst på hvilke
egenskaper man avler på og
korrigere dersom man kommer uheldig ut.
— Ser du en konkurrent i
den amerikanske genmodifiserte laksen?
— Nei. Nå skjønner jeg at
de ber om penger igjen. Vår
laks vokser like godt som den
allerede. Det skal bli krevende
å unngå genmodifiserte råvarer på fôrsiden, men det er
noe annet med selve fisken, er
svaret fra Helge Ressem.
Landbasert for dyrt
Selv regner Ressem med å
investere 50 millioner kroner til
før anlegget er komplett.
— Landbasert oppdrett er
kostbart. Det ser vi i de nye
settefis­kanleggene til Marine
Harvest og Lerøy. Marine
Harvest i Steins­vika koster vel
200 millioner kroner. Lerøys
i Belsvik kommer på 350 millioner kroner.
— Dere har egen erfaring
med landbasert oppdrett
gjennom hele livsfasen.
Hvordan ser du på tanken
om å flytte hele laksenærin­
gen på land?
— Det har jeg ingen tro
på. Landanlegg krever som
sagt tunge in­vesteringer, og
merdbasert oppdrett muliggjør
store volumer og boltreplass
for laksen.
— Har dere selv gjort
dere nytte av offentlige midler til FoU-arbeidet?
— Ja noe, også utenom
at vi har brukt skattefunnordningen ved flere anledninger.
Ellers går støtten til mindre
prosjekter ofte ut på at man
får dekke innsatsen til FoUinstitusjonen, men ikke egne
kostnader.
— I hvilken grad har
dere samarbeidet med
forskningsinstitusjon­er?
— Vi var involvert i EU-prosjektet Finefish, der en rekke
FoU-institusjoner og andre
aktører jobbet med å redusere
beindeformi­tet hos fisk.
— Det var i torsketiden.
Fikk dere noe varig utbytte
av den innsatsen?
Rundt årtusenskiftet skulle alle
satse på torskeoppdrett. Kvotene
på den ville torsken gikk ned i
Norge og utenfor New Foundland
var det svart hav. Men fiskerne
kunne i det minste glede seg over
gode torskepriser, og det trigget
selvfølgelig også de som ville
satse på oppdrett.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
107
Grunnideen til Profunda er tilgangen på rent saltvann. Det er til syvende og sist også det største konkurransefortrinnet til norsk oppdrettsnæring. Masse rent og kaldt vann. Mange liker å bade i det! Av og til er det litt for kaldt!
Vi utfører et stort utVaLg
aV anaLyser på fisk, fôr og
marint biråstoff
eurofins har lang erfaring og høy
kompetanse på rådgivning og
analyser innen mikrobiologi og kjemi
Vi har et bredt analyseutvalg å tilby våre kunder
kontakt oss gjerne for ytterligere informasjon eller tilbud.
tlf: 09450 (+47 21005100) / e-post: [email protected]
mob: 945 04 126 / e-post: [email protected]
www.eurofins.no – Les mer om våre tjenester
Møt oss på Aqua Nor - Standnr. F-519
108
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
— Vi lærte mye, men det var
jo feil art i forhold til i dag. En
eller annen lærdom får man
alltid med seg. Det er holdningen min.
— Profunda har skiftet fra
kveite til torsk og fra leppefisk til laks. Hva er den røde
tråden?
— Det er grunnvannet vårt,
og at vi hele tiden går etter
spesi­fikt patogenfrie løsninger
for fisk i saltvannsfasen.
— Kanskje også at dere
har vært avhengig av nye
ideer underveis?
— Ja, det dreier seg om
å tilpasse seg til endringer i
markedet. Da vi begynte med
kveite, var det interesse i
markedet for det. Det samme
gjaldt torsken og artene vi har
fulgt opp med siden.
— Hva er de viktigste
erfaringene dere kunne ta
med videre?
— Først og fremst mange
års erfaring med grunnvann.
Vi har fått erfaring med lysstyring og lysregime, og et
teknisk innkjørt anlegg. Slike
saltvannsanlegg stiller helt
spesielle krav med tanke på
korrosjon og andre påkjenninger. Det tar uansett tid å få et
anlegg til å fungere. I dag har
alle jobbet her i minst ti år, og
det er mulig å senke skuldrene
med tanke på at maskineriet
skal fungere. Ellers har vi mye
erfaring med småskalaforsøk,
som vi kjører hele tiden. Det
kan godt være helt enkle ting
og spørsmål som vi ønsker
svar på. Vi er også vant med
å bruke ulike spesiallaboratorium i inn- og utland når det er
noe vi bør få undersøkt.
— Samarbeider dere også
med FoU-institusjoner?
— I konkrete spørsmål,
men ikke i prosjekt. Men dette
kan jo endre seg.
— Du leder en bedrift
som forutsetter kontinuerlig
nytenking. I mye av fritiden
sykler du eller spiller trekkspill. Er dette frakobling,
eller kan slik aktivitet stimulere til jobbrelaterte ideer.
— Det blir nok mest
frakobling. Særlig musikken
krever full konsentrasjon, men
under sykling kan det komme
kreative ideer. Når man jobber
med marine arter, er behovet
for avkobling vel så stort som
å få nye tanker.
— Har du andre prosjekter i tankene?
— Å ja, men det er konfidensielt. Jeg er en slik som
får ideer og må alltid ha noe i
bakhånd.
Fisk og
Forskning
SINTEF-forskeren
Harry Westavik går
den omdiskuterte LOlederen Gerd Kristiansen en høy gang og
vil ha slutt på at mennesker i fiskeindustrien
trimmer i det hele tatt.
Samtidig som han får
bukt med svarthinna
på torsken, fronter automatbløgging ombord
og går til bakholdsangrep på tykkfiskbeina.
Men når fisken er
fremme ved kjøkkenbenken, tar den utdannede kokken seg god tid
med håndarbeidet.
Harry Westavik har jobbet som
SINTEF-forsker siden 2001. Da
hadde han jobbet noen år både
med fisk og sjokolade. (Foto:
SINTEF)
Automatisk tøtsj
i Trondheim
Svarthinna er noe herk.
For salt- og klippfisknæringen
er dette proteinsjiktet i torskebuken også fordyrende.
For torsken selv kan den
selvfølgelig være grei nok. Og
for portugiserne. Hos torsken
kan den glatte hinna bidra til
å kverke bakterier, be­skytte
innmaten og sannsynligvis
holde lyset fra fluorescerende
åte innenfor bukveggene.
Portugiserne ser den som en
slags ekthetsgaranti, mens
andre markeder som Brasil
vil ha den vekk. Å fjerne den
er imidlertid ikke grei skuring,
derimot et manuelt, treigt og
stressende arbeid. Da Harry
Westavik og kollegene hos
SINTEF Fiskeri og havbruk ble
spurt om å hjelpe næringen
med å få av ruklet, var både
vannspyling, trykkluft og børster blant kandidatene. Valget
ble noe helt annet.
— Dersom men en kald vin-
terdag stikker tungen bortpå
klessta­tivet ute, vil den fryse
fast. Det er det samme prinsippet vi følger her. Svarthinna
sitter stort sett ikke helt fast i
buken, og nå skal vi utvikle en
labvariant med sunnmørsbedriften Nordic Supply System
der vi tester dette på ulike
råstoffkvaliteter av torsk. Dernest er det aktuelt å bygge en
automatisert svarthin­nefjerner
for industrien. Vi har testet det
i laboratoriet i Trondheim, men
det er ikke det samme som at
det fungerer over to skift i et
klippfiskanlegg, sier SINTEFforskeren. Lenge så det ut til
at han skulle ende opp med
helt andre arbeidsoppgaver.
Tur-retur Friogrill
Da trondhjemsgutten Harry
Westavik var ung, var han in-
teressert i god mat og tilberedning av mat, og utdannet seg
til kokk. Litt kokkeerfaring ble
det også, men under førstegangstjenesten best­emte han
seg for å bygge på utdannelsen med en bachelor i nær­
ingsmiddelfag ved Høgskolen
i Sør-Trøndelag. Fisken kom
tidlig inn i bildet.
— I 1983 begynte jeg på
Friogrill, som lå der jeg faktisk
har arbeidsplassen på SINTEF Fiskeri og havbruk i dag,
sier Westavik, som slett ikke
ble værende der. Etter noen år
med Frionor-fisk, fulgte årene
han omtaler som det søte,
men lærerike livet hos Nidar.
— Det var tungt for ungene
da jeg sluttet med sjokolade
og gikk tilbake til fisk. Likevel er de glade i fisk. Jeg er
opptatt av å lage den til så
den blir god, sier 55-åringen.
Da han var 43, i 2001, ble han
ansatt som senioringeniør hos
SINTEF. Her ble han snart
involvert i forskningsprosjekter, også som prosjektleder og
bestemte seg for å gjennomføre en masterutdanning ved
NTNU. Selve masteroppgaven
ble om automatisk fjerning av
tykkfiskbein i prerigor laksefilet. Gjennom årene har han
også gjennomført bedriftsø-
For noen er svarthinna på
klippfisken et herk og noe man
bør fjerne før den kommer på
markedet. For portugiserne er
den en slags ekthetsgaranti. Her
fra et supermarked i Cascais i
Portu­gal.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
109
Alle som har stått ombord i en
fiskebåt og sløyd fisk vet at det
kan være litt av en utfordring.
Harry Westavik mener at mye
av teknologien for bedøving av
oppdrettslaks kan overføres til
villfisknæringen.
konomiutdanning gjennom
BI-systemet, og i Nidar-tiden
fikk han med seg Orklas merkevareskole.
— Du har fått med deg litt
av hvert, og neppe fulgt det
løpet dagens forskerspirer
legger opp til. I hvilken grad
har du dratt nytte av dette
110
mangfoldet som forsker?
— Alt dette har jeg faktisk
nytte av hver dag, selv om det
er utradisjonelt.
— Og hvem har nytte av
forskningsinnsatsen din?
— Jeg er som sagt opptatt
av god mat, og da er kvaliteten på råstoffet viktig. Jeg
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
håper og tror forskningen min
bidrar til at forbrukeren får
bedre tilgang til god fisk. Noe
som igjen kan føre til at alle
spiser mer fisk. Ellers jobber vi
tett mot utstyrsleverandørene,
og min tanke er å være med
på å redusere risikoen leverandørene har ved å utvikle ny
teknologi. De fleste av disse
virksomhetene er ganske små,
og ny utvikling kan være en
tung oppgave. Som et siste
punkt er det jo mye manuelt, tungt og ensidig arbeid i
næringen. Gruppen vår jobber
med automatisering, noe som
kan gjøre næringen mer attraktiv for ungdommen.
— Du har også vært med
på å prøve ut automatisk
bedøving av villfanget fisk
før bløgging. Kan dette også
bidra?
— I oppdrettsnæringen er
bedøving viktig, men også
innen tradis­jonelt fiskeri kan
det være gunstig, særlig for
større fisk. Alle som har fanget
en fisk, vet hvilke krefter det
bor i den. Dyret er jo nesten
bare muskler med litt innmat.
Når man skal håndtere en
sprell levende stortorsk med
kniv i den andre hånda, kan
det være tøft og til tider farlig.
Får man bedøvd den, blir den
enklere og roligere å håndtere. Det blir mindre slitsomt
og mindre stressende for
fisken — og fiskeren. Dersom
man avliver fisken så fort og
effektivt som mulig, blir også
utblødningen effektiv slik at
man får den beste kvaliteten.
Fiskere som har vært med
på forsøk med bedøving, er
veldig fornøyd.
Fisk og
Forskning
— Betyr det at man har kommet frem til bedøvingsløsninger ombord som faktisk
fungerer?
— Ja. Både løsninger med
elektrisk bedøving og slag vil
fungere, og det er flere båter
som har automatbedøving installert. Mye av teknologien fra
laks kan overføres. Samtidig
har man ikke den samme regulariteten, og produksjonsmiljøet er mye tøffere; fukti­gere,
mer korrosivt og ikke minst
urolig. Anatomien kan også
være forskjellig. En torsk ser
ikke ut som en laks. Likevel
kan en del av løsningene for
håndtering av laks helt klart
fungere for hvitfisk.
— Kan dette også bli
normen i norsk fiskeri?
— Ja, absolutt. Vi tenker
løsninger som fungerer både
for kys­tflåten og for store båter
og trål. Den største utfordringen er nok å få plass til
utstyret, noe som man jo ikke
sliter med på samme måte i
en fiskefabrikk på land.
— Hvordan vurderer du
generelt verdien av å overføre kompetanse, metoder og
teknologi mellom havbruksog fangstbasert næring?
— Mange av utfordringene
og problemstillingene er like.
Kompe­tansen som er oppar-
beidet på de ulike sidene av
gjerdet kan overføres og videreføres, svarer tobarnsfaren i
Trondheim.
Automatisk
fiskerinæring?
Talen til forskningslederen
på Brattøra vitner om at han
også er vokst opp i trønderhovedstaden, og i dag holder
familien hus i Sverresli nederst
i Byåsen. Røttene er imidlertid
i Nord-Troms og Nordmøre,
og navnet Westavik kommer
av en vik ved Bud på Roms­
dalskysten. Det er kanskje
ikke så merkelig at han tar
master på å plundre med et
fiskebein.
— Å trekke ut tykkfiskbein kan være nyttig både
for oppdret­tsfisk og villfisk.
Hva er statusen der?
— For postrigor er det ikke
vanskelig å plukke tykkfiskbeina ut av laksefileten
automatisk. Men når laksen er
prerigor, har vi et problem med
at beina ryker slik at halvparten blir igjen. Det er ikke noen
kommersiell løsning på dette
ennå, men vi er svært nære.
På laks skjærer man derfor
disse beina ut. Men da har
Å trekke ut tykkfiskbeina av laksen er relativt enkelt så lenge fisken
behandles postrigor. Prerigor derimot, har beina en lei tendens til å
ryke, slik at halvparten blir sittende igjen i fisken. (Foto: SINTEF)
man ikke en hel filet lenger.
Disse beina sitter jo i den absolutt fineste delen av laksen.
Hos hvitfisk ligger de litt på
siden av dette ryggstykket, slik
at følgene ikke blir så store.
Likevel er det interessant å
kommersialisere automatisert
fjerning også for hvitfisk, men
heller ikke her eksisterer det
noen fullgod løsning i dag.
— Ikke så lite dreier seg
om automatisering i dine
prosjekter. Er det ikke noe
mennesker gjør bedre enn
maskiner?
— Jo, selvfølgelig. Vi er
tross alt tenkende individer og
i stand til å håndtere enorme
mengder informasjon bevisst
og ube­visst. Vi kan handle
effektivt og riktig under mange
ulike for­hold og betingelser,
og kan ikke erstattes fullt ut
av maskiner. Samtidig er det
oppgaver maskiner er bedre
til. De kan gjøre arbeidsoppgaver raskere og med større
nøyaktighet, og de kan jobbe
døgnet rundt. I dag blir de
også bedre og bedre med en
«hjernekapasitet» som stadig
øker. De fleste roboter koster
ikke mer enn et årsverk i innkjøp, og utviklingen vil nok gå i
den retningen. Så får vi heller
bruke den menneskelige kapasiteten på områder der vi ikke
kan erstattes og der det ikke
er så kjedelig og repeterende,
svarer Westavik. Automatisk
Mennesker kan fortsatt gjøre
ting bedre enn maskiner. Men
samti­dig er det mange oppgaver
maskiner og roboter gjør best. I
dagens bilproduksjon er det snart
bare maskiner igjen. Slik kan det
etterhvert bli i fiskeforedlingen
også, tror Westavik. (Foto: GM)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
111
— Innen 2016 er målsettingen
å utvikle maskinell fulltrimming
av oppdrettslaks, forteller Harry
Westavik. Her en av prototypene
i RoboTromNo1-prosjektet, som
forhåpentligvis skal bidra til det.
(Foto: SINTEF)
bløgging, automatisk kvalitetssortering, maskinell pakking
av klippfisk og pelagisk fisk
og sortering av melke og rogn
fra sild er andre eksempler på
automatikk i forskerhverdagen
og på merittlista. Arbeidet med
å utvikle automatisk vektanslag av fangsten er også
i gang. Det letter arbeidet for
fisker og gir kjøper informasjon om fangsten og mulig
anvendelse.
— Noen av forsøkene
dine er gjennomført med
sjøbein ombord, noen i
landindustrien, samtidig
som kokken Westavik vel
ikke slipper blikket på fisken
i panna. Hvor i verdikjeden
er det i dag vik­tigst med
grep for å øke kvaliteten på
sluttproduktet?
— Jeg tror fremdeles vi har
mye å hente på å behandle
fisken riktig før avliving. Det
betyr at vi forlenger perioden
der vi kan jobbe med prerigor fisk og i håndteringen av
fisken. Fiskekjøtt er veldig
delikat vare og må behandles
forsiktig helt til det er ferdig
112
pakket. Hvert slag gjør at
produktet faktisk blir mindre
fast i fisken. I dagens fiskeindustri kan det godt forekomme
slenging av fisk eller at den
slår seg når den dumper fra
et bånd og ned på neste. Så
er selvfølgelig effektivitet og
hygiene i alle ledd viktig. Til
slutt skal man sitte med en fisk
som på alle måter oppleves
fersk.
— Hva er drømmeprosjektet ditt?
— Mange av prosjektene
mine er drømmeprosjekter.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
Uansett må det være utfordrende og med problemstillinger man ikke har løst tidligere.
Samarbeidspartnerne bør
omfatte den beste kompetansen innen FoU, teknologi
(utstyrsleverandører) og hos
brukere som kan sitt fag. Når
et slikt team kommer i lag,
kan det skje veldig spennende
ting. Men det forutsetter høy
kompetanse, stor tillitt og
at man har tilgang på best
mulig tilgjengelig utstyr. Vi er
i gang med et slikt prosjekt
nå. RoboTromNo1 skal innen
høsten 2016 gi oss fullautomatisert trimming av laksefilet.
Samarbeidspart­neren på
teknologisiden er Tronrud Engineering. De er svært dyktige
på å sette sammen velfungerende og effektive løsninger,
men har liten erfaring med
fisk. Ellers er SalMar med på
laget, og SINTEF har også
NOFIMA med på FoU-siden.
Det er en kjempeut­fordring å
komme i mål med robotisert
trimming, men nå har vi det
beste utgangspunktet for å få
det til.
på tampen
fra Provence
Dyr torskefest
Årets rekordstore kvote av torsk
har kjørt prisen til et skummelt
lavt nivå. Det burde ha gitt de
som styrer fiskerinæringen en
lærepenge. Men det ser ikke slik
ut. Når markedene svikter er det
ingen løsning å sende enda mer
fisk inn i markedet. Prisnedgangen har vært dramatisk. Det pøses på land fisk i store mengder
til rekordlave priser. Nå varsler
havforskerne at kvoten av torsk
for 2014 skal bli enda større.
Anbefalingen er 53.000 tonn
høyere enn i år, og på nyhetene
hører jeg at lakse-Lisbeth ikke
har noen intensjoner om å redusere uttaket.
Mye tyder på at torskenæringen nå kjører seg inn i en
skikkelig mørk bakgate, som det
kan bli vanskelig å komme ut av.
Rett og slett fordi det er galskap
å hente opp nesten 1 million
tonn torsk, slik situasjonen er
i øyeblikket. Forskerne har sin
jobb å gjøre. De skal gi objektive
vurderinger om hvor mye som
kan fiskes. Men det er myndighetene som til sist skal bestemme utta­ket, selvsagt i forståelse
med russerne. Akkurat det siste
kan selvsagt bli en utfordring.
En stund hadde man en
handlingsregel om at torskekvoten ikke kunne økes eller
reduseres med mer enn 10
prosent i forhold til året før. Den
er glemt. Fra 2012 til 2013 øket
man kvotene med 30 prosent.
Loven om tilbud og etterspørsel gjelder i alle marked.
Når pris­nivået på en vare når et
uakseptabelt lavt nivå på grunn
av ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, må det møtes med å
redu­sere utbudet for å gjenvinne
balansen. I motsatt fall risikerer
man å kjøre prisen så langt ned
at det tar år og få den opp igjen.
Men denne lærdommen virker
det ikke som om hverken norske myndigheter eller fiskernes
organisasjoner bryr seg noe om.
De tror på julenissen, og han
eksisterer som kjent ikke. Det
blir som å fylle opp et glass som
er fullt fra før. Det er ikke den
siste dråpen som får glasset til å
renne over, men det som er der
fra før.
Torsken har tradisjonelt vært
«Mercedesen» i fiskemarkedet. Nå er den i ferd med å bli
redusert til en billigfisk. Faren
er at både importører, grossister, detaljister og ikke minst
forbrukerne etter hvert forventer
at det skal være slik. Etter min
mening bør torskekvoten i 2014
justeres ned til 2012-nivå. Det
vil også være et sterkt signal til
markedet, og gi den nødvendige
psykologiske effekten for økt
etterspørsel.
Det er absolutt til å undres
over, at hverken myndighetene
eller næringen ser at dette kan
gå skikkelig ille. Selv i en så
stor bransje som i handelen
med olje, er Organisasjonen av
oljeekspor­terende land (OPEC)
nøye med å sikre prisstabiliteten. OPEC eliminerer raskt skadelige og unødvendige svingninger i oljepri­sen. Men norsk
fiskerinæring har endret seg lite.
Blikket for utfordringene i markedet er nesten ikke-eksisterende.
Det er fortsatt fokus på volum,
og for mange slutter tankevirksomheten på kaikanten.
Det ser ut til at lakse-Lisbeth
synes det er greit. Fiskernes
organisasjoner også. Men
samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk er dette en grov
feilvurdering. Norge blir ikke
verdens fremste sjømatnasjon
ved å pumpe store mengder fisk
inn i markeder med redusert kjøpekraft og betalingsproblemer.
Snarere tvert i mot. Det plasserer torsken i gruppen «billigfisk»,
og der hører den definitivt ikke
hjemme!
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
113
Annonseregister
SideFirma
40
62
97
22
28
24
30
36
101
13
10
3
24
10
10
19
114
112
70
108
99
28
95
42
70
11
12
114
Addcon Nordic AS
Alsaker Fjordbruk AS
Akvaplan Niva
Aqualine AS
Arnøy Laks AS
Avanti Engineering AS
Brudanes AS
Bruland Pallefabrikk AS
Bud og Hustad Forsikring
Baader Norge AS
Blom Fiskeoppdrett, AS
Danske Bank
DHL Quality
Dynatec AS
Eidsfjord Sjøfarm AS
Eimskip CTG AS
Ellingsen Seafood AS
Erko Seafood AS
Espetvedt & Graawe AS
Eurofins AS
Finnøy Gear & Propeller AS
Fosnavaag Shipping AS
Grieg Seafood ASA
Gundersen AS
Helgesen Tekniske Bygg AS
Ice.net
Innovasjon Norge AS
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
SideFirma
97
70
40
104
30
26
94
70
82
70
106
76
97
100
94
8
92
34
44
104
15
97
99
101
94
110
75
Karstensen Skipsverft
Kversøy Maskinservice AS
Landbruk & Maskin AS
Larsnes Mek. Verksted AS
Lingalaks AS
Lorentzen Hydraulikk AS
Mainstream AS
Marel AS
MB Hydraulikk AS
Mitech AS
MMC AS
Net Kem AS
Nordea Bank
Nordea Bank
Nordic Marine Holding AS
Norsk Fisketransport AS
Norway Royal Salmon ASA
Pall Pack AS
Panelbygg AS
Pon Power AS
PreBio AS
Rapp Hydema AS
Rapp Hydema AS
Redox AS
Rianor AS
Rostein AS
Scanvacc AS
SideFirma
75
16
70
66
90
52
75
20
36
24
116
2
75
68
76
48
24
76
112
82
28
70
72
4
5
101
Seaborn AS
Sea Side AS
Sea Side AS
Selstad AS
SinkabergHansen AS
Skretting AS
Skaar Norway AS
Slakteriet AS
Sotra Marine Produkter AS
Sotra Maskin Produkter AS
Sparebank 1 Nord-Norge
Stranda Prolog AS
Sølvtrans AS
Teknor System AS
Therma Industrier AS
Tobias Plastindustri AS
Vartdal Plastindustri AS
Veso AS
Vågen Seafood AS
Vaagland AS
Williksen AS, Nils
Windsor Door AS
Ølve Industrier AS
Ålesund Havn
Ålesund Havn
Aas Mek. Verksted AS
Dahl vrs. Torvanger
Etter to uavgjorte runder mellom Nergård-sjef Tommy Torvanger i Tromsø
og ringnotreder Birger H. Dahl i Bodø kan vi kåre en vinner. Rett nok slet
unge Torvanger litt til å begynne med, men avslutningen var prikkfri. Med
fem strake poeng på de fem siste spørsmålene, var seiersmarginen klar.
At en hvitfisk­mann og en pelagisk reder sliter litt med laksen, kommer
egentlig ikke som en overraskelse. Men det forundrer oss litt at ingen av
de to duellantene visste hva en triploid laks er for noe.
Som vanlig gir vi den som er nærmest et halvt poeng. Det ga Birger uttelling på spørsmål 4. Torvanger vil kanskje mene at han fortjener et helt
poeng på spørsmål 5, men han var ikke presis nok til det.
Uansett kan ordføreren i Tromsø heise flagget. Ishavsbyen tok knekken på fylkeshovedstaden lenger sør. Men Birger H. Dahl kan takke for
seg med hevet hodet. Han gjorde en meget solid innsats, selv om det
buttet litt i mot helt til slutt. Vi takker og buk­ker. Til Tommy Torvanger sier
vi velkommen igjen i neste nummer. Følg med, følg med.
Spørsmål 1:
Hva heter fiskerimessen som avholdes hvert andre år i Kabelvåg?
Spørsmål 2:
Hvilket konsern avviklet nylig sin
produksjon i Osan ved Svolvær?
Spørsmål 3:
Hva karakteriserer en triploid laks?
Spørsmål 4:
For hvor mange penger handlet
nordmenn sushi i butik­ker og restauranter i 2012?
Spørsmål 5:
Hva er det en selfanger vil kalle en
«lørv»?
Spørsmål 6:
Hvem ble nettopp valgt som ny
styreleder i Norges Råfisklag?
Spørsmål 7:
I mai var det stor spenning knyttet
til en spesiell sak på generalforsamlingen til Cermaq ASA. Hvilken
sak?
Spørsmål 8:
Det kommer en ny lov som skal
erstatte Råfiskloven. Hva skal den
nye loven hete?
Spørsmål 9:
Til hvilket land eksporterte Norge
mest torsk i de fire første månedene av 2013, regnet i rund vekt?
Spørsmål 10:
Norges sjømatråd (tidligere Eksportutvalget for Fisk) har bare hatt
tre styreledere siden starten i 1991.
Nevn minst to av dem?
Du e ll e n
Birger H. Dahl Tommy Torvanger
1. Lofotfishing. 1
– 1
1. Lofotfishing.
2. Egersund Fisk AS.
1 – 1
2. Egersund-Gruppen.
3. Det vet jeg ikke.
0– 0 3.
Aner ikke.
4. Tipper 400 millioner kroner.1/2 – 0
4. 300 millioner kroner.
5. Tja. Kanskje en gammel hannsel. 0 – 1/2
5. En selunge.
6. Johnny Caspersen.
1 – 1
6. Johnny Caspersen.
7. Det har noe med et salg å gjøre. 0 – 1
7. Oppkjøpet av Copeinca.
8. Må melde pass igjen.
0 – 1
8. Fiskesalgslagsloven.
9.Portugal.
1 – 1
9. Til Portugal.
10. Rolf Domstein og Ole-Eirik Lerøy.1 – 1
10. Rolf Domstein og Ole-Eirik Lerøy.
Sum
5 1/2 – 7 1/2
Svar: 1. Lofotfishing. 2. Egersund Fisk AS. 3. Den er steril. 4. For ca. 500 millioner kroner. 5. En selunge som
befinner seg i treukers-stadiet mellom kvitunge og svartunge. 6. Johnny Casper­sen. 7. Om styret skulle få
fullmakt til å gjennomføre en emisjon i Cermaq med sikte på oppkjøp av Copeinca ASA. 8. Fiskesalgs­lagsloven.
9. Til Portugal; ca. 58.000 tonn rund vekt, eller 30 prosent av totaleksporten av torsk. Nr. 2 var Danmark med ca.
32.000 tonn. 10. Helge Gørrissen, Ole-Eirik Lerøy og Rolf Dom­stein.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
115
Returadresse:
Norsk Fiskerinæring AS
Boks 244 - 2071 Råholt

similar documents