Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning

Report
KOMMUNALT
LÅNEOPPTAK OG
GJELDSFORVALTNINGwww.kommunalbanken.no
- en veiledning
INNHOLD
1 INNLEDNING.......................................................................................................................................................................................................................3
2 REGELVERK FOR KOMMUNALE LÅNEOPPTAK................................................................................................................................................... 4
2.1 Grunnleggende retningslinjer ................................................................................................................. 4
2.2 Hva kan kommunene ta opp lån til?......................................................................................................... 4
2.3 Må inngå i årsbudsjettet ......................................................................................................................... 5
2.4 Bare lån til egne investeringer i “bygg, anlegg og varige driftsmidler” ........................................................ 5
2.5 Ikke lån til aksjekjøp............................................................................................................................... 5
2.6 Likviditetslån.......................................................................................................................................... 5
2.7 Lån til videre utlån, forskuttering og tilskudd........................................................................................... 5
2.8 avdrag på lån.......................................................................................................................................... 6
2.9 Beregning av minimumsavdrag (vektet avdragstid)................................................................................... 6
3 KOMMUNALE GARANTIER............................................................................................................................................................................................7
4 RENTEKOMPENSASJONS- OG TILSKUDDSORDNINGER................................................................................................................................ 9
5 KOMMUNENES LÅNGIVERE....................................................................................................................................................................................... 9
6 GJELDSFORVALTNING................................................................................................................................................................................................... 9
6.1 Sammensetning av låneporteføljen .......................................................................................................... 9
6.2 Renterisiko........................................................................................................................................... 10
6.3 Oversikt over renteprodukter................................................................................................................. 11
7 MARKEDETS RENTEFORVENTNINGER...................................................................................................................................................................11
7.1 Rentens sammensetning........................................................................................................................ 11
7.2 Pengemarkedsrenter og renteforventninger............................................................................................ 12
7.3 Rentekurven ........................................................................................................................................ 14
8 HVORDAN SAMMENLIGNE LÅNETILBUD?..........................................................................................................................................................14
8.1 Korrekt sammenligningsgrunnlag.......................................................................................................... 14
8.2 Er gebyrer medregnet?.......................................................................................................................... 15
8.3 Effektiv rente........................................................................................................................................ 15
8.4 Regn riktige rentedager!........................................................................................................................ 16
8.5 Avdragsprofil på lån.............................................................................................................................. 17
8.6 Realrente.............................................................................................................................................. 18
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 2
9 DERIVATER .......................................................................................................................................................................................................................19
9.1 Rentebytteavtale kontra fastrenteavtale ................................................................................................. 20
9.2 Flere finansielle risiki............................................................................................................................ 20
10 HUSKELISTE FOR LÅNEFORESPØRSLER........................................................................................................................................................... 22
10.1 Eksempel på skjema for innhenting av lånetilbud.................................................................................. 24
11 FINANSIELLE BEGREPER .......................................................................................................................................................................................... 25
12 KILDER ............................................................................................................................................................................................................................. 29
1 INNLEDNING
Etter at forskrift om kommuners finansforvaltning trådte i kraft 1. juli 2010, skal
det i kommunen være kunnskap om finansforvaltning som er tilstrekkelig for å
kunne utøve sin finansforvaltning. Denne kunnskapen kan ikke delegeres til eksterne finansforvaltere, selv om man velger å bruke en forvalter.
Kommunalbanken mener at det er viktig at kommunen har egne, begrunnede
oppfatninger om rentevalg og risikonivå og om hvordan låneprosessen skal
foregå. Vi går derfor i denne reviderte utgaven av ”Kommunalt låneopptak og
gjeldsforvaltning” inn i regelverket for kommunale låneopptak og de mest alminnelige låneformer. Videre drøftes overveielser ved valg av lånetilbud og rentetilknytning, samt finansiell risiko. Til sist har vi tatt med en huskeliste ved låneforespørsler og en finansiell ordliste.
Vi håper at denne veiledningen i kommunal opplåning og gjeldsforvaltning kan
være til nytte for mange kommuner i låneprosessen, og kunne gi svar på de mest
vanlige finansielle spørsmål. Veilederen er imidlertid ikke utfyllende. Den er snarere ment som et grunnlag for å stille egne spørsmål.
Vi vil gjerne høre fra deg.
Ta kontakt med en av oss i utlånsavdelingen.
UTLÅNSAVDELINGEN
Kommunalbanken AS
01.02.14
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 3
FORBEHOLD
Kommunalbanken kan ikke garantere at innholdet til enhver tid er fullstendig eller korrekt. Kommunalbanken tar ikke
ansvar for bruk av dokumentet, mangelfullt innhold i dokumentet, eller mangelfull bruk av kilder. Departementet kan i
forskrift gi nye regler om lån- og finansforvaltning for kommuner og fylkeskommuner. Bruk av dokumentet utover det
som følger av åndsverkloven av 12. mai 1961 nr. 2 er ikke tillatt og krever skriftlig forhåndssamtykke fra Kommunalbanken.
Eventuelle tvister mellom Kommunalbanken og brukere av dokumentet er underlagt norsk lov med verneting i Norge.
2 REGELVERK FOR KOMMUNALE
LÅNEOPPTAK
2.1 GRUNNLEGGENDE RETNINGSLINJER
Lån er den viktigste finansieringskilden for alle former for langsiktige kommunale investeringer. Bortsett fra oppsparing i forkant, er låneopptak i praksis den
metoden kommuner har for å fordele en utgift over en lengre periode enn inneværende kalenderår.
I Ot.prp. nr. 43 gjør kommunal- og moderniseringsdepartementet noen grunnleggende betraktninger om kommunale låneopptak. Departementet peker blant
annet på følgende:
•• Det finansielle ansvarsprinsipp tilsier at den som har nytte av en vare/tjeneste
også bør ta kostnaden knyttet til varen/tjenesten.
•• Anskaffelser som fullt ut forbrukes i året, bør fullt ut betales av årets inntekter.
•• Ved anskaffelser av varig verdi – altså anskaffelser som gir et positivt bidrag til
tjenestetilbudet over en lengre periode – slik som bygninger, større maskiner
m.v., bør også betalingen kunne gjenspeile denne fordelingen.
•• Lånefinansiering er med dagens system det instrument kommunene har for å
fordele betaling for en vare over tid.
2.2 HVA KAN KOMMUNENE TA OPP LÅN TIL?
Kommuneloven § 50 regulerer hvilke formål kommunene kan lånefinansiere. For
å hindre kommunene fra å redusere formuen ved å oppta lån som ikke gir en
formuesøkning – som for eksempel lån til løpende drift – inneholder § 50 flere
bestemmelser som regulerer kommunenes adgang til å ta opp lån.
Etter Kommuneloven § 50 kan kommuner og fylkeskommuner ta opp lån for å:
•• Finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk.
Det kan kun tas opp lån til tiltak som er vedtatt i årsbudsjettet.
•• Konvertere eldre lånegjeld, og dersom det er påkrevd for å innfri garantiansvar.
•• Sikre full forsikringsteknisk dekning i pensjonsordning for egne ansatte når
kommunen eller fylkeskommunen vil flytte pensjonsordningen fra egen pensjonskasse til et forsikringsselskap. Adgangen til låneopptak gjelder bare dersom underdekningen er oppstått før 1. januar 1998, og lånet må anses påkrevd.
•• Sikre den forsikringstekniske dekning i pensjonsordning forvaltet av et forsikringsselskap, når dette er påkrevd for å bli part i avtalen om overføring av opptjente pensjonsrettigheter, fastsatt i medhold av lov om Statens pensjonskasse
§ 46. Adgangen til låneopptak gjelder bare dersom lånet må anses påkrevd.
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 4
Kommuner og fylkeskommuner kan også:
•• Ta opp likviditetslån eller inngå avtale om likviditetstrekkrettighet, jfr. Kommunelovens § 50 nr 5.
•• Ta opp lån for videre utlån, jfr. Kommunelovens § 50 nr. 6. Det kan også tas
opp lån til forskuttering når det er gjort avtale om full refusjon. Vilkåret er at
mottakere ikke driver næringsvirksomhet og at midlene skal nyttes til investeringer.
•• Ta opp lån til eget lånefond. Ved bruk av lånefond gjelder de samme regler som
ved låneopptak.
Kommunelovens § 50 angir også hvordan lånegjelden skal avdras. Se avsnitt 2.8
om avdrag på lån.
Av kommuneloven fremgår det også at vedtak om å ta opp lån skal sendes departementet til orientering. Er kommunen eller fylkeskommunen registrert i register
om betinget godkjenning og kontroll (Robek), jfr. kommunelovens § 60 nr. 1,
skal alle låneopptak godkjennes av fylkesmannen, eller i fylkeskommunens tilfelle, kommunal- og moderniseringsdepartementet.
LENKER
• Ot.prp. nr. 43 (1999-2000)
• Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven)
• Lov om Statens pensjonskasse § 46
2.3 MÅ INNGÅ I ÅRSBUDSJETTET
Det finansielle system i kommunene innebærer at all bruk av midler må bevilges,
også bruk av lånemidler. Dessuten må de formål som planlegges dekket ved lån
være ført opp i årsbudsjettet, for at de skal kunne lånefinansieres. I tillegg setter
årsbudsjettreglene i Kommunelovens §§ 45-47 krav til balanse i budsjettet, og
økonomiplanreglene i § 44 setter krav til en realistisk og balansert oversikt over
sannsynlige inntekter og utgifter.
Det stilles ikke krav om at tiltaket må være spesifisert gjennom en særskilt bevilgning, kun at tiltaket ligger innenfor de investeringsrammer kommunestyret har
fastsatt. Kommunestyret må selv vurdere behovet for spesifisering ut fra lovens
krav om oversikt og informasjonsverdi i årsbudsjettet.
2.4 BARE LÅN TIL EGNE INVESTERINGER I “BYGG, ANLEGG OG VARIGE
DRIFTSMIDLER”
Bortsett fra lån som tas opp for å konvertere eldre lånegjeld (refinansiering) eller
til innfrielse av garantiansvar, er låneadgangen begrenset til kommunens investeringer i “bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk”.
Kommunen er i henhold til kommunelovens § 50 avskåret fra å finansiere sin
løpende drift ved opptak av lån. I mange tilfeller vil det imidlertid være vanskelig
å vurdere om formålet gjelder den løpende drift eller ikke. For eksempel vil det
være vanskelig å foreta en korrekt grensedragning mellom alminnelig vedlikehold
og opprusting av bygninger og anlegg. Skal tiltaket lånefinansieres, må det imidlertid ha en “varig” verdi.
2.5 IKKE LÅN TIL AKSJEKJØP
Ved at lovlige langsiktige låneformål begrenses til “varige driftsmidler”, blir lån
til aksjekjøp ikke et lovlig låneformål slik det var før kommuneloven ble revidert
i 2000.
Dette begrunnes blant annet med at levetiden ikke er endelig, slik at utgiften ikke
lar seg fordele planmessig. Det pekes også på at det er fremtidige generasjoner
som vil kunne få belastningen med et slikt låneopptak, og at denne type lån derfor bør begrenses til tiltak som fremtidige generasjoner åpenbart nyter godt av.
I forhold til kommunale aksjeselskaper som opprettes for å ivareta ordinære kommunale oppgaver, anses det at behovet for aksjekapital er begrenset, slik at dette
bør kunne dekkes av kommunens driftsinntekter. Selskap med begrenset ansvar
har imidlertid full rett til å ta opp lån, og kommunene kan gi garanti for slike lån
– vel og merke hvis selskapet ikke driver næringsvirksomhet.
2.6 LIKVIDITETSLÅN
Likviditetsformål skiller seg fra kapitalformål og driftsformål, ved at de ikke knytter seg til bestemte anskaffelser. Likviditetslån har dermed som eneste formål å
utligne tidsforskyvninger mellom inn- og utbetalinger eller inndekning av underskudd.
2.7 LÅN TIL VIDERE UTLÅN, FORSKUTTERING OG TILSKUDD
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 5
Selv om hovedtyngden av de lån som tas opp av kommunene brukes til egne
investeringer i eiendeler av varig verdi, søkes det også om lån hvor midlene skal
overføres til andre. Dette kan for eksempel gjelde opptak av formidlingslån til
vanskeligstilte husholdninger ved anskaffelse av bolig eller lån som videreformidles til en boligstiftelse kommunen selv har opprettet. Den mest vanlige ordningen
for videre utlån i kommunene er de såkalte startlånene fra Husbanken.
Det kan også tas opp lån til forskutteringsformål. Dette er utbetalinger hvor det
foreligger bindende avtaler med et annet forvaltningsnivå om at kommunen skal
få midlene tilbakeført i en senere budsjettperiode. En kommune har med andre
ord full rett til å forskuttere der det er gjort avtale om fullstendig refusjon. Formålet kan blant annet være å forskuttere finansieringen av en investering foretatt
av et annet forvaltningsnivå, for eksempel et fylkes- og riksveianlegg.
LENKER
• Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven)
• Startlån fra Husbanken
Ved opptak av lån til videreutlån og lån til forskuttering, er det en forutsetning at
mottakeren skal bruke midlene til investering og ikke driver næringsvirksomhet.
Ifølge kommuneloven kan en kommune ikke ta opp lån for å yte tilskudd til
andre, heller ikke andre kommuner eller andre forvaltningsnivåer. Eventuelle
tilskudd må finansieres gjennom løpende inntekter. Unntak fra dette er investeringstilskudd til kirkelig fellesråd til fellesrådets investeringer, jfr KRS nr. 4.
2.8 AVDRAG PÅ LÅN
Etter kommunelovens § 50 skal kommuners og fylkeskommuners lånegjeld avdras på følgende måte:
•• Den samlede lånegjeld for lån til investeringer og lånekonverteringer skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for
kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Denne
regelen bestemmer størrelsen på kommunens minimumsavdrag.
•• Mottatte avdrag eller refusjoner på gitte videreutlån eller forskutteringer skal
uavkortet nyttes til nedbetaling eller innfrielse av innlån.
Bestemmelsene for låneavdrag bygger på et prinsipp om at det skal være sammenheng mellom levetiden på kommunens eiendeler av varig verdi og den gjennomsnittlige løpetid på kommunens innlån. Den veide levetiden på disse eiendelene gir altså rammen for hvor lang tid de samlede lånene skal avdras over.
Kommuneloven fastslår videre at den samlede lånegjelden skal avdras med like
årlige avdrag. Det innebærer at lånegjelden knyttet til investeringer skal avdras
«jevnt" og "planmessig". Med samlet lånegjeld menes summen av ordinære lån
knyttet til investeringer, konverteringer og lån til innfrielse av garantiansvar,
mens lån til videreutlån (formidlingslån) skal holdes utenfor. Ved beregning av
kommunens samlede gjeldsbyrde skal alle regnskapsenheter tas med, herunder
kommunale foretak.
Det er verdt å merke seg at reglene for betaling av låneavdrag omhandler kommunens totale lånegjeld, og ikke som tidligere til det enkelte lån. Kommunen
kan for eksempel velge at hvert enkelt lån skal avdras etter annuitets- eller serieprinsippet, eller at tilstrekkelig gjeldsavdrag skal belastes ett lån, mens øvrige lån
eventuelt kan være avdragsfrie – alt etter hva som er mest hensiktsmessig.
Kommunene skal i forbindelse med behandlingen av årsbudsjett/økonomiplan
vedta hvor mye som skal betales i avdrag på lån i planperioden. Vedtaket må
innebære at kommunen minst betaler avdrag som tilsvarer minimumsreglene i
kommuneloven, altså at gjelden som minimum skal nedbetales i takt med kapitalslitet.
2.9 BEREGNING AV MINIMUMSAVDRAG (VEKTET AVDRAGSTID)
Som følge av at anleggsmiddelets gjenværende levetid og bokført verdi endrer
seg, vil den veide avdragstiden og dermed minimumsavdragene endre seg fra
år til år. Det bør derfor gjøres en ny kontroll av avdrag for hvert budsjettår for å
sikre at kommunen ikke går utover lovens minimumsavdrag.
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 6
Det er to måter å beregne minimumsavdrag (maksimal avdragstid) på, regnearkmodellen og forenklet metode. Ved bruk av forenklet formel vil minste tillatte
avdrag tilsvare avskrivningene av de anleggsmidlene ved 100 prosent lånefinansiering. For regnearkmodellen vil de beregnede avdragene (i et eksempel uten
reinvesteringer) ligge noe under avskrivningene i begynnelsen av levetiden, men
over mot slutten av levetiden. Begge modellene innebærer imidlertid at sum avdrag er lik sum avskrivninger over levetiden. Per dags dato er det valgfritt hvilken
metode man bruker.
Uavhengig av modell, er det verdt å merke seg at "siste årsskifte" for å beregne
balanseverdiene er 1.1. for det året det skal avlegges regnskap for.
LENKER
• Kommunal regnskapsstandard nr. 4
• Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven)
FORENKLET METODE
Vekting av hvert anleggsmiddel er en tidkrevende og komplisert prosess, men
det finnes en langt enklere måte å beregne minimumsavdraget på. Metoden går
ut på å dividere summen av årets avskrivninger med summen av bokført verdi
multiplisert med lånegjelden (sum avskrivninger/sum bokført verdi x lånegjeld).
Denne metoden ble fremmet av kommunal- og moderniseringsdepartementet
ved innføringen av de nye avdragsreglene, men det ble ikke krevd at denne skulle
brukes.
AVANSERT METODE – REGNEARKMODELLEN
Den veide levetiden finnes ved å multiplisere anleggsmiddelets verdi med anleggsmiddelets restlevetid per 31.12 dividert med totale anleggsmidler per 31.12.
Summen av anleggsmidlenes veide levetid gir den maksimale avdragstiden for
lånegjelden. Minimumsavdraget finnes ved å dividere lånegjelden (se kap. 2.8)
med den veide levetiden for anleggsmidlene.
Eksempel:
MINIMUMSAVDRAG AVANSERT METODE
Anleggsmidler
Restlevetid (år)
Bokført verdi 31.12.12
Avskrivninger
Vektet løpetid
A
B
C = (B/A)
D = (A*B)/Sum B
Institusjoner
50
50 000 000
1 000 000
27,78
Skolebygg
40
25 000 000
625 000
11,11
Tekniske anlegg
20
9 000 000
450 000
2,00
Biler
10
5 000 000
500 000
0,56
IT-utstyr
5
1 000 000
200 000
0,06
90 000 000
2 775 000
41,50
Langsiktig gjeld pr 31.12.12: 100 000 000
Minimumsavdrag (Langsiktig gjeld/Sum D): 2 409 639
MINIMUMSAVDRAG FORENKLET METODE
Minimumsavdrag (Sum C/Sum B * Langsiktig gjeld): 3 083 333 3 KOMMUNALE GARANTIER
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 7
Kommunelovens § 51 regulerer kommunale garantier og pantsettelser for andres
økonomiske forpliktelser. Kommuner og fylkeskommuner kan stille kausjon eller
annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen
eller fylkeskommunen selv. Garantier skal godkjennes av departementet. Det kan
ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet.
De fleste kommunale og fylkeskommunale garantier blir gitt til selskaper hvor
kommunen står som eier, eller hvor kommunen er økonomisk involvert (for eksempel som kunde), eller som garanti for idretts- og kulturanlegg som kommunen ikke selv eier. Det er derfor av interesse for kommunen å få rentekostnadene
ned. Garantiforskriften sier at garantisten bør vurdere å ta pant i fast eiendom
som sikkerhet, noe som også skjer ved flere garantiutstedelser ved finansiering av
fast eiendom.
LENKER
• Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven)
• Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier (garantiforskriften)
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om garantier. Det kan i
forskriften også gis bestemmelser om at garantier som er av mindre omfang, ikke
trenger statlig godkjenning.
Kommuner og fylkeskommuner kan ikke rettsgyldig pantsette sine eiendeler til
sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.
KOMMUNALBANKEN TILBYR FOR TIDEN KUN LÅN MOT SELVSKYLDNERGARANTI
Høsten 2008 åpnet kommunal- og moderniseringsdepartementet for at kommuner og fylkeskommuner kan stille selvskyldnergaranti for tredjepersons økonomiske forpliktelser.
Selvskyldnergaranti innebærer at kreditor ved mislighold kan gå direkte på garantisten, uten først å måtte søke dekning hos låntager. Simpel kausjon (som vi
for tiden ikke tilbyr) innebærer at kreditor ved et eventuelt mislighold først må
søke dekning hos låntager (dvs. virksomheten det garanteres for), og kommunens
ansvar begrenses til det som ikke kan drives inn her.
Forslag til vedtak om kommunal selvskyldnergaranti:
1. Y kommune garanterer med selvskyldnergaranti for lån NOK X som (debitor) tar opp til (prosjektnavn).
2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. NOK X med tillegg av 10 prosent av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte
renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke
overstige (X kroner + 10 %).
3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører
etter Z år med tillegg av inntil 2 år, jfr. garantiforskriftenes § 3.
Forklaring:
X kroner er lik lånets hovedstol.
10 prosent beregnes av gjeldende hovedstol til enhver tid. Kommunens maksimale garantiansvar er lik lånets hovedstol ved opptak med tillegg av 10 prosent.
Eksempel: Ved garanti for lån NOK 5 mill. med tillegg av 10 prosent for renter og
omkostninger, vil det maksimale garantiansvar være NOK 5,5 mill.
Z år er lik lånets løpetid (maks. låneobjektets levetid).
Tillegget på inntil 2 år er det maksimalt tillatte.
Med mindre rådmannen gjennom delegasjonsreglementet har fullmakt til å forhandle låne/garantibetingelser og ferdigstille og undertegne låne/garantidokumenter, bør dette mandatet gis rådmannen i forbindelse med en aktuell låne-/
garantisak.
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 8
I forbindelse med lån fra Kommunalbanken, vil standard gjeldsbrev og aktuell
garanti vedlegges finansieringstilbudet, som sendes låntager og garantist. Her vil
partene ha mulighet for å sette seg godt inn i våre standardvilkår.
REGRESSAVTALE VED SELVSKYLDNERKAUSJONER
Det kan være fornuftig at kommunen eller fylkeskommunen som selvskyldnergarantist også etablerer en regressavtale med låntager, for å regulere gjensidige
rettigheter og forpliktelser mellom partene. Aktuelle emner er låntagers informasjonsplikt i det daglige, låntagers muligheter til å selge hele/deler av virksomheten
eller anleggsmidler eller foreta debitorskifte (bør godkjennes skriftlig av garantisten), låntagers varsling til garantist ved mislighold, garantistens rettigheter/krav
til låntager ved mislighold, for å nevne noen. Forhold omkring eventuelt pant i
fast eiendom vil være naturlig å regulere i garantiavtalen.
LENKER
• Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier (garantiforskriften)
Kommunalbanken opplever at det som oftest ikke etableres regressavtale, og anbefaler dette. Vi gjør oppmerksom på at Kommunalbanken som långiver ikke vil
være part i en regressavtale, og at denne må arrangeres mellom garantisten og
låntager separat (figur 1).
4 RENTEKOMPENSASJONS- OG
TILSKUDDSORDNINGER
FIGUR 1
En regressavtale må arrangeres mellom
garantisten og låntager separat.
LÅNTAGER
låneavtale
LÅNGIVER
regressavtale
selvskyldnergaranti
GARANTIST
Husbanken har tilskudds- og kompensasjonsordninger til mange bolig- og bygningsrelaterte formål for kommuner (se mer utfyllende informasjon på Husbankens hjemmesider).
5 KOMMUNENES LÅNGIVERE
Lån til kommunene er en spesialisert virksomhet og et nisjemarked. Utover staten har ingen norske låntagere bedre kredittverdighet enn kommunene og fylkeskommunene. En kommune kan ifølge kommuneloven ikke gå konkurs, og ulike
kontroll og sikringsordninger bidrar til at den enkelte kommunes økonomi er
godt overvåket. Den gode kredittverdigheten gjør at kommuner og fylkeskommuner oppnår bedre lånebetingelser enn selv de største ordinære bankene.
De største aktørene på dette markedet er Kommunalbanken, kapitalmarkedet,
KLP Kommunekreditt og Husbanken. Kommunalbanken har en sektorpolitisk
rolle mot kommunal sektor og tilbyr lån kun til kommuner, fylkeskommuner,
kommunale foretak, interkommunale selskaper og andre som utfører kommunale oppgaver, mot kommunal garanti.
6 GJELDSFORVALTNING
I henhold til kommuneloven § 52 og forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning skal kommunestyret og fylkestinget selv gi regler for
kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. Ved fastsettelse av reglementet skal hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og evnen til å kunne
dekke de løpende betalingsforpliktelser vektlegges. Reglementet skal inneholde
bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning. Forskriften presiserer også at det til en hver
tid skal være tilstrekkelig kunnskap om finansforvaltning i kommunen/fylkes­
kommunen for å utøve sin finansforvaltning i tråd med finansreglementet.
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 9
Kommunalbanken tilbyr et verktøy til å styre gjeldsporteføljer som heter "Min
gjeldsportefølje". Ta kontakt med en av oss i Utlånsavdelingen for å få tilgang.
6.1 SAMMENSETNING AV LÅNEPORTEFØLJEN
Ved forvaltning av låneporteføljen er det vesentlig å se på sammensetningen av
låneporteføljen, herunder hvor stor andel fast og flytende rente man skal ha, og
andel kortsiktige og langsiktige lån.
Det er kommunens økonomi som er det viktigste beslutningsgrunnlaget for valg
av risikonivå og sammensetning av låneporteføljen. Flytende renter gir renteutgifter i tråd med markedsutviklingen, mens fastrenter gir mer stabile renteutgifter
LENKER
• Husbanken
• Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven)
• Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning
• Min gjeldsportefølje (krever inn­
logging)
og større forutsigbarhet. Spørsmålet som må stilles er: Hvor store svingninger i
rentenivået tåler kommunens økonomi?
Et grunnleggende spørsmål er valg av rentebindingstid. Ved å spre låneporteføljen over flere lån med ulik gjenstående rentebindingstid, reduseres risikoen for at
svingninger i rentenivået skal gi store utslag i renteutgiftene. Har 40 prosent av
lånegjelden til enhver tid fastrente, vil en renteoppgang/-nedgang på 1 prosentpoeng medføre en økning/reduksjon for kommunen på 0,6 prosentpoeng.
Enkelte kommuner har i sitt finansreglement fastsatt hvor stor andel fast og flytende rente kommunen skal ha. For eksempel kan det være at maksimalt 60
prosent av kommunens samlede langsiktige gjeld skal være knyttet til den korte
pengemarkedsrenten (flytende rente). Enkelte kommuner bruker også gjennomsnittlige rentebindingstid eller durasjon som et mål for rentebindingen, for eksempel 3 år.
Etter vår vurdering bør en kommune ha en viss grad av fleksibilitet i finansreglement, slik at man kan tilpasse gjeldsforvaltningen til de rådende markedsforholdene. På den måten kan man unngå at reglementet inneholder retningslinjer
som tvinger kommunen til å ta opp fastrentelån på ugunstige tidspunkt, eller er
til hinder for å binde renten på gunstige tidspunkt.
6.2 RENTERISIKO
Kommuner påvirker sin samlede finansielle risiko ved disposisjoner som gjelder
plassering av likvider og lån av midler.
Renterisiko oppstår når kommunen har rentebærende eiendeler og/eller gjeld.
Renterisiko kan defineres som risikoen for at svingninger i renten påvirker markedsverdien og/eller rentenettoen. Risiko relateres her til målevariablene markedsverdi og rentenetto. For kommuner som har plasseringer i rentebærende
papirer (obligasjoner og sertifikater) er markedsverdien den naturlige målevariabelen å se på. En renteoppgang vil redusere markedsverdien i renteporteføljen,
hvilket er en risiko som må håndteres. De fleste kommunene er imidlertid netto
låntakere (rentebærende gjeld større enn rentebærende eiendeler), og det er da
mer naturlig å fokusere på å minimere rentekostnaden over tid.
Forskrift om kommuners finansforvaltning behandler finansiell risiko, og vi viser
i særdeleshet til merknadene, hvor emnet er godt beskrevet. Renterisiko er en av
flere finansielle risiki, som er omtalt i kapittel 9.2.
IDENTIFISERING AV RENTERISIKO
Første steg er å analysere hvor, og på hvilken måte, renterisiko oppstår i kommunen. Som netto låntaker har kommunen renterisiko i låneporteføljen og er
dermed eksponert for renteoppgang. Endringen i lånekostnaden avhenger av
hvilken rentebinding kommunen har, og det er viktig å følge opp rentebindingen
på alle lån, for å se om en renteendring slår ut i en kostnadsøkning.
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 10
Neste steg er å måle hvordan renteoppgangen slår ut i kommunens rentekostnader. En metode er å se på hvordan rentekostnadene endres på for eksempel
1 års sikt ved en renteøkning på 1 prosentpoeng. En slik simulering er å finne i
Kommunalbankens nettbaserte låneforvaltningssystem. Deretter kan man se på
hvordan den økte rentekostnaden vil påvirke sentrale nøkkeltall.
HÅNDTERING AV RENTERISIKO
For å styre risikoen på gjeldssiden, er det vanlig å benytte seg av fastrenteavtaler
og/eller rentebytteavtaler. En strategi kan være å tilpasse sammensetningen av
renteporteføljen ut fra et bestemt måltall for gjenstående rentebindingstid. Dette
kan eksempelvis være et durasjonsmål eller vektet rentebinding på porteføljen.
Den gjennomsnittlige rentebindingstiden på låneporteføljen vil endres etter
hvert som gamle fastrenteavtaler forfaller og nye fastrentelån tas opp. Opptak
av nytt fastrentelån medfører økt rentebindingstid, for så å avta. Med få aktive
LENKER
• Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning
handlinger (refinansieringer og nye låneopptak) i løpet av året, vil rentebindingstiden på porteføljen bli kortere. Dette passer godt i et passivt (gitt uendret renteutvikling) eller fallende rentemarked.
Like viktig som å ha fokus på bruttogjeld, bør man holde øye med nettogjelden.
Mange kommuner har betydelige fordringer som kan bidra til å minske renterisikoen i låneporteføljen. For å redusere markedsrisikoen på nettogjelden, kan man
matche rentebindingstiden for lån og plasseringer. Ved renteøkning vil midlene
som er plassert i pengemarkedet bidra til at nettoeffekten på kapitalkostnadene
dempes.
Når man vurderer låneporteføljens renterisiko, er det hensiktsmessig å skille
mellom rentebærende gjeld og selvfinansierende gjeld, herunder avgiftsfinansiert gjeld (VAR-lån) som dekkes av kommunale gebyrer, lån med rentekompensasjon fra staten og formidlingslån/startlån. Sistnevnte lån gir kredittrisiko for
kommunen, mens renteutgiftene belastes innbyggerne direkte eller kompenseres
fra staten for de førstnevnte. Lån med rentekompensasjon fra staten beregnes ut
fra Husbankens flytende rente (0-3 måneders statssertifikat + nærmere definert
kreditpåslag/margin).
6.3 OVERSIKT OVER RENTEPRODUKTER
I sammensetningen av låneporteføljen kan en kommune velge mellom fast og
flytende rente i ulike varianter.
KOMMUNALBANKEN TILBYR
Flytende rente
•• P.t.-rente. Renten følger utviklingen i de korte pengemarkedsrentene
•• Nibortilknytning. Renten knyttes til 3-6 måneders Nibor, med et fast eller
flytende marginpåslag. 3 måneders Nibor er den mest vanlige rentebasisen.
Fast rente
•• Fast rente
•• Fastrente med fremtidig start (forhåndsbinding)
•• Sertifikatbetingelser. Lån med løpetid inntil 12 måneder. Tilbys i perioder utfra likviditet og balansestyring av Kommunalbanken
Kommunalbanken kan tilby andre skreddersydde renteprodukter og løpetider
etter kommunens ønsker og behov. Som for eksempel kombinasjoner av flytende og fast rente. Ta gjerne kontakt med oss for å ta en gjennomgang av din
gjeldsportefølje.
7 MARKEDETS
RENTEFORVENTNINGER
7.1 RENTENS SAMMENSETNING
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 11
Utlånsrenter bestemmes av rentene i kapitalmarkedet. Prisingen i rentemarkedet
inneholder informasjon om forventede renter i fremtiden. Her kan man avlese
markedets forventninger til renteutvikling fremover. Selv om markedet ofte forutser selve retningen på renteutviklingen, treffer man sjeldnere på:
•• tidspunktet for renteendringene
•• styrken i endringene
•• varigheten av endringene
Dette skyldes at renter påvirkes av økonomiske fakta, psykologi og nye begivenheter som vi ennå ikke kjenner til. Finanskrisen som slo ut for fullt i 2008,
med Lehmann Brothers konkursen, sub-prime markedets kollaps og senere
LENKER
• Husbanken
• Utlånsavdelingen i Kommunalbanken
ettervirkninger var det få som forutså, selv om det var tegn på global overoppheting i verdensøkonomien.
FIGUR 2
Illustrasjon av rentens ulike elementer
Renten består av ulike elementer (figur 2). I tillegg til realrente og inflasjon, inneholder renten en risikopremie. Risikopremien kompenserer for ulike typer risiko
som løpetidsrisiko, likviditetsrisiko og kreditt­risiko.
Risikopremie
Inflasjon
Markedsrente
Norges Bank har i de siste årene anslått at den nøytrale realrenten ligger i intervallet 2 prosent i Norge. Den nøytrale renten er den renten som gjør at pengepolitikken hverken er ekspansiv eller kontraktiv. Den er vanskelig å anslå, og den
kan også endres over tid. Legger vi til Norges Banks inflasjonsmål på 2 ½ prosent
over tid, får vi en nominell nøytral rente rundt 4,5 prosent.
De flytende (korte) rentene og fastrentene (lange renter) må sees i sammenheng.
Forskjell mellom prisen på fast og flytende rente beskrives ofte som forsikringspremien man må betale for å redusere finansielle risikoelementer og sikre seg
mot rentesjokk. Ser man på rentekurven, gjenspeiler de faste rentene markedets
forventninger til den gjennomsnittlige flytende renten i perioden. En fem års
fastrente er et gjennomsnitt av den forventede flytende rente de neste fem årene.
Teoretisk betyr det at vi må betale den samme renten enten vi velger fast eller
flytende rente, gitt at dagens renteforventninger slår til.
Realrente
FIGUR 3
Slår renteforventninger til, skal det betales det samme over et bestemt tidsrom
enten det velges fast eller flytende rente.
6%
For å illustrere sammenhengen mellom fast og flytende rente (her forenklet ved
å bruke 1 årsrenter som utrykk for den flytende renten), kan vi ta utgangspunkt
i følgende eksempel (se figur 3):
5%
Sett at forventet flytende rente om 1, 2 og 3 år er hhv. 2,10 prosent, 3,60 prosent
og 4,40 prosent. Ved å beregne det geometriske gjennomsnittet av de flytende
rentene, vil vi finne den faste renten i perioden:
4%
3%
Fastrente 3 år = (1,021*1,036*1,044*)^(1/3)-1 = 3,36 %
For fastrentelån antas det imidlertid at långiver tar en risikopremie for å binde
sine utlånte midler til bestemte vilkår i en langsiktig periode. Det antas også at
risikopremien øker med løpetiden (rentebindingstiden). Det er vanskelig å anslå
størrelsen på risikopremien fordi den ikke er direkte observerbar. Risikopremien
vil ofte variere med konjunkturene.
2%
år 1
år 2
år 3
Forventet flytende rente
Fastrente
7.2 PENGEMARKEDSRENTER OG RENTEFORVENTNINGER
Ved valg av rentetilknytning og øvrige lånebetingelser er det viktig å kjenne til
rentemarkedets gjennomsnittlige forventninger om den fremtidige renten.
Det er imidlertid ikke alltid lett å få tak på de rådende forventningene i markedet. Forventningene til dem som handler i pengemarkedet og forventningene til
makroanalytikerne i banker og meglerhus, kan også være ulike. Mens makroanalytikernes forventninger kan leses i dagspressen eller deres makrorapporter,
kommer pengemarkedets gjennomsnittlige forventninger til utrykk blant annet i
pengemarkedsrenten og i den såkalte rentekurven.
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 12
Renteforventningene for de nærmeste årene vil i stor grad avhenge av konjunkturutsiktene og markedets vurdering av hvordan Norges Bank setter styringsrenten. Allerede i 2006 begynte sentralbanken å publisere en referansebane for
renteutviklingen som viser bankens forventninger til renteutviklingen de neste
3 årene. Referansebanen publiseres i Pengepolitisk rapport som kommer ut tre
ganger i året.
Norges Bank skal bidra til en balansert økonomisk utvikling og at inflasjonsmålet
på 2,5 prosent nås. Sentralbankens viktigste verktøy for å oppnå disse målsettingene er styringsrenten. I Norges Bank kan bankene i utgangspunktet bare
gjøre plasseringer med en dags varighet. Styringsrenten (foliorenten) er bankenes rente på slike innskudd og danner et gulv for de mest kortsiktige rentene
LENKER
• Pengepolitisk rapport
år 4
år 5
i pengemarkedet. Renten på plasseringer med lengre løpetider enn en dag vil
derfor være påvirket av forventninger om utviklingen i styringsrenten.
Tremåneders pengemarkedsrente (3 måneders Nibor) reflekterer en sammenveiing av forventede renter på plassering av en dags varighet tre måneder frem i
tid. Niborrenten er rentebasisen som norske banker benytter ved lån seg imellom
for den angitte tidsperioden og er mye brukt som referanserente i ulike låneprodukter.
Innen finanskrisen ble markant i 2008, lå pengemarkedsrenten normalt om lag
¼ prosentpoeng over styringsrenten. Det har de siste årene vært store forskjeller
mellom pengemarkedsrenten og styringsrenten. Pengemarkedsrenten har ligget
både over og under styringsrenten, som vist i følgende diagram. Det viser at
pengemarkedsrentene for det meste har ligget høyere enn styringsrenten de siste
10 årene, hvilket blant annet skyldes forventninger om flere renteøkninger fra
Norges Bank.
Enmånedsrenten (1 måneds Nibor) gjenspeiler forventninger om utfallet på
neste rentemøte i Norges Bank, mens tremånedersrenten reflekterer forventninger om beslutninger i løpet av de neste tre månedene, det vil si en periode med
mer enn ett rentemøte. Dersom tremånedersrenten er lavere enn foliorenten, kan
vi legge til grunn at markedsaktørene forventer rentekutt ved minst ett av de to
neste rentemøtene, som normalt holdes hver sjette uke.
I perioden etter finanskrisen i 2008 har Niborrentene til tider vært over 2 prosentpoeng høyere enn styringsrenten. Differansen mellom styringsrenten og Nibor har vedvart selv ved forventninger om kutt, og ved kutt i styringsrenten.
Ettersom store banker verden over har gått på store økonomiske tap, og i enkelte
tilfeller gått konkurs uten forvarsel, har frykt rådet pengemarkedet. Banker som
tidligere lånte ut ledig likviditet, har blitt mer restriktive omkring sin likviditet
og har også overfor enkelte bedrifts-/markedssegmenter konsolidert utlånsvirksomheten. Dette har ført til at det er mindre kapital i markedet, og de bankene
som må ut i markedet for å låne inn penger, må gjøre dette til nivåer langt over
styringsrenten.
Under normale markedsforhold, kan Niborrentene vise hvilken renteutvikling
som prises inn og foventes i rentemarkedet. Når 3 måneders Nibor ligger mer
enn ¼ pst over styringsrenten, forventes normalt sett en renteoppgang fra Norges Bank i nærmeste fremtid. Vica versa, dersom 3 måneders Nibor ligger under
¼ pst under styringsrenten, forventes normalt sett en snarlig rentenedgang fra
Norges Bank.
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 13
Fremtidige renteavtaler (FRA) gir et direkte utrykk for markedets gjennomsnittlige renteforventninger for det kommende året. I FRA-markedet kan aktørene
låne eller plassere penger fra et framtidig tidspunkt til en rente som avtales når
kontrakten inngås. Finansinstitusjonene fastsetter til enhver tid FRA-renter med
løpetid fra fire bestemte datoer det kommende året (hver tredje onsdag i mars,
juni, september og desember), på såkalt IMM-datoer (IMM = International Money Market). Renten som tilbys på en 3 måneders FRA-kontrakt med forfall i
mars neste år vil for eksempel gi informasjon om hva aktørene tror tremånedersrenten vil være på dette tidspunktet.
De lange rentene fastsettes av markedet, ut fra tilbud og etterspørsel, på bakgrunn av blant annet rentenivået internasjonalt, antagelser om valutakurser,
konjunkturutsiktene og Norges Banks styringsrente. For rentefastsettelsen av de
lengste fastrentelånene, opp mot ti år, er det imidlertid lite trolig at markedsaktørene har klare forventninger om konjunktursituasjonen. Da kan renten tolkes
som summen av forventet realrente og forventet inflasjon med tillegg av eventuelle risikopremier.
7.3 RENTEKURVEN
Rentene som observeres i markedet fremstilles ofte i et eget diagram, vanligvis
kalt rentekurven eller avkastningskurven.
Fra rentekurven kan vi daglig lese av hvilke renter (fastrenter) som må betales for
lån med ulike løpetider som tas opp i dag. Kurven publiseres regelmessig i dagspressen og på hjemmesiden til Oslo Børs. Vanligvis publiseres den i to versjoner,
en som viser rentenivået for statsobligasjoner med ulike løpetider og en som viser
den såkalte swaprenten. En swaprente er den faste renten i en renteswap (rentebytteavtale), og er renten som bankene bruker for å prise sine fastrenteutlån (se
kap. 9).
Vi kan gjennom beregninger avlede markedets forventninger til fremtidige korte
markedsrenter for bestemte tidsperioder, ved å studere rentekurven nærmere.
De fremtidige renter kalles terminrenter eller forward renter. Mens rentekurven
viser gjennomsnittlig forventet renter fram i tid (fastrenter), vil terminrenten uttrykke forventet kortsiktig rente på de samme tidspunktene.
I tillegg til at rentekurven gir utgangspunkt for vurdering av fremtidige renter,
gir terminrentene mulighet for å låse renten frem i tid, for eksempel en 5 års
fastrente med start om 1 år.
Det er for øvrig verdt å merke seg at risikopremier som legges på rentene på langsiktige lån, kan føre til at terminrentene vil avvike fra de faktiske renteforventningene. Risikopremiene kan øke med løpetiden og variere over tid.
FIGUR 4
Rentekurven på ulike tidspunkt
6%
27.09.07
5%
27.09.09
4%
27.09.12
3%
27.09.14
2%
1%
0%
3 mnd Nibor
NOK 1Y
NOK 2Y
NOK 3Y
NOK 4Y
NOK 5Y
NOK 7Y
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 14
8 HVORDAN SAMMENLIGNE
LÅNETILBUD?
8.1 KORREKT SAMMENLIGNINGSGRUNNLAG
Når lånetilbud skal sammenlignes, er det viktig at den totale prisen på lånet legges til grunn for prissammenligningen.
Det er en rekke faktorer som bestemmer den endelige prisen, og lånetilbudene
kommer ofte i en slik form at de ikke er direkte sammenlignbare. Derfor må
det foretas omregninger for at sammenligningen skal bli reell. Dette gjelder ikke
minst når forskjellige lånetyper – for eksempel p.t.-lån og Niborlån – skal sammenlignes med hverandre.
NOK 10Y
Vi vil i det følgende gjennomgå de mest aktuelle rentebegrepene og hvordan vi
kan få en reell sammenligning mellom de forskjellige rentetyper.
8.2 ER GEBYRER MEDREGNET?
Eventuelle kostnader i tillegg til renten må tas med i sammenligningen. Dette
kan være gebyrer som:
•• Etableringsgebyr
•• Termingebyr
•• Garantiprovisjon
•• Innløsningsgebyr
•• Provisjon til låneformidler/finansforvalter
Ved et lån i verdipapirmarkedet vil det påløpe kostnader til Norsk Tillitsmann og
kostnader til kontofører/utsteder, ref VPS og Norsk Tillitsmanns nettsider.
Ved børsnotering vil det i tillegg komme avgifter til Oslo Børs samt kostnader til
utarbeidelse av prospekt.
8.3 EFFEKTIV RENTE
Den effektive renten viser lånekostnaden/innskuddsrenten i ett år. Ved beregning
av den effektive renten tas det alltid utgangspunkt i den nominelle renten, som er
den pålydende renten på lånet eller innskuddet.
Effektiv rente er et standardisert felles uttrykk for ulike renteberegningsmåter.
Det er en hel rekke faktorer som påvirker den effektive renten på et lån, først og
fremst:
•• nominell rentesats på lånet
•• renteberegningsmetode
•• tidspunkt for renteinnbetaling: forskuddsvis eller etterskuddsvis
•• antall innbetalingsterminer
•• kostnader i form av gebyrer, provisjoner m.m.
•• løpetid på lånet
•• størrelse på lånet
•• nedbetalingsprofil på lånet
Eventuelle andre kostnader som er direkte knyttet til lånet må også tas med. Den
effektive renten utgjør dermed summen av alle låneutgifter, uttrykt i prosent av
lånet.
Det er lovbestemt at långiver skal oppgi effektiv rente overfor låntaker. Hvordan
effektiv rente skal beregnes er definert av Finanstilsynet i en egen forskrift. Den
slår fast at effektiv rente er den rente låntaker betaler i ett år på 365 dager med en
årlig etterskuddsvis innbetaling. Den effektive renten er altså et uttrykk for den
betaling långiveren tar for å stille kapital til disposisjon i ett år.
Når renten i utgangspunktet betales etterskuddsvis og det ikke betales gebyrer
mv., kan den effektive renten p.a. beregnes ved hjelp av denne formelen:
m
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 15
Effektiv rente =
r

1 +  − 1
m


m = antall rentebetalinger (terminer) pr. år
r = nominell rente, uttrykt i desimaler
Hvis vi har et lån med 5 prosent nominell rente og halvårlige innbetalinger får vi
ut fra denne formelen en effektiv rente på 5,06 prosent.
LENKER
• Verdipapirsentralen (VPS)
• Nordic Trustee (Tillitsmannen)
Dersom den nominelle rente er 5 prosent og det er etterskuddsvis rentebetaling,
får vi følgende sammenheng mellom betalingstidspunkt og den effektive rente ut
fra formelen ovenfor:
Rentebetaling
Effektiv rente
Månedlig
5,12 %
Kvartalsvis
5,09 %
Halvårlig
5,06 %
Årlig
5,00 %
Den effektive rentebelastningen øker med antall renteterminer pr år.
Motsatt kan vi beregne den nominelle renten der effektiv rente og antall terminer
er kjent.
Nominell rente =
(
)
m ⋅ (1 + r )m − 1
1
m = antall rentebetalinger (terminer) pr. år
r = effektiv rente, uttrykt i desimaler
Lånets løpetid har som nevnt også betydning for den effektive renten. Faste gebyrer, provisjoner og andre kostnader betales som oftest på lånetidspunktet, og
jo lengre periode disse kostnadene fordeles over, desto lavere blir den effektive
renten. Faste gebyrer slår dessuten sterkere ut for mindre lån enn for større lån.
Det er for øvrig verdt å merke seg at det kan variere hvilke kostnader de forskjellige kredittinstitusjonene tar med i beregningen av den effektive renten. Derfor
er det viktig å skaffe seg full oversikt over dette når lånetilbud skal sammenlignes.
8.4 REGN RIKTIGE RENTEDAGER!
I lånemarkedet benyttes det forskjellige beregningsmetoder for å beregne antall
rentedager for de enkelte lånetyper. Valg av beregningsmetode vil virke inn på
den effektive renten, slik at det er viktig å ha et korrekt sammenligningsgrunnlag
for antall rentedager når forskjellige lånetilbud skal sammenlignes.
Følgende oversikt viser hvilke metoder som benyttes for de forskjellige lånetypene:
•• Pt-lån, sertifikatlån: faktiske dager/365 (Disse betegnelsene brukes også: aktuelle/365, act/365, a/365)
Med denne metoden beregnes renten ut fra antall faktiske dager i renteperioden i forhold til et år på 365 dager.
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 16
Unntak: Faktiske dager regnes mot 366 dager i skuddår. Det har også betydning hvilket halvår det beregnes rente for. Et vårhalvår i ikke-skuddår er på 184
dager, mens et vanlig høsthalvår er på 181 dager.
•• Nibor-lån, FRA, swaprenter-flytende: faktiske dager/360 (aktuelle/360, act/360,
a/360)
Det faktiske antall dager pengene har vært utlånt regnes i forhold til et forenklet kalenderår på 360 dager. For å få et sammenligningsgrunnlag med renten
på et pt-lån, som regnes ut fra 365 rentedager, må renten på disse lånene også
regnes ut fra 365 rentedager.
Dette gjøres slik: Nominell rente x 365/360. Er den nominelle renten 5,0 prosent får vi følgende omregning: 5,0 % x 365/360=5,07 %.
•• Obligasjoner, fastrenter med bindingstid over ett år, swaprenter: 30/360, skrives ofte
også som 360/360
Metoden er basert på en forenkling av kalenderen, slik at hver kalendermåned
er på 30 dager og et år er på 360 dager. Den gir ingen forskjell i forhold til ”faktiske dager/365” ved beregning av årlig effektiv rente, med unntak for skuddår.
RENTEBYTTEAVTALER
Som vi har sett ovenfor, benyttes det forskjellige metoder for å beregne de faste
og flytende rente i en rentebytteavtale (renteswap). Det faste elementet i rentebytteavtalen har standard 360/360 dager, mens det flytende elementet har faktiske dager/360 dager. Dette må det tas hensyn til når rentene i en rentebytteavtale skal sammenlignes.
Flere norske banker oppgir imidlertid også den faste renten i rentebytteavtalen i
faktiske dager/360. Dette gjør at den oppgitte fastrenten fremstår som lavere enn
fastrentene i Kommunalbanken, som bruker 360 dager/360 dager i fastrenteberegningen.
Det er viktig å være klar over at det reelt ikke påløper lavere renteutgifter, selv
om den oppgitte rentesatsen i rentebytteavtalen er lavere. Når det opereres med
faktiske dager/360, skal det betales rente for 365 dager, mens det bare skal betales for 360 dager når renten beregnes på 360 dager/360 dager-basis. Det må altså
betales rente for fem rentedager mer i året ved førstnevnte beregningsmetode,
som kompenseres ved en tilsvarende lavere rente.
For å kunne sammenligne lån med faktiske dager/360- basis og lån med 360
dager/360 dager-basis, må det derfor foretas en omregning med brøken 365/360
som angitt nedenfor.
RENTEKONVENSJONER – EN OVERSIKT
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 17
Omregning fra
Til
Formel
30/360
Faktiske dager/360
Rente * 360/365
Faktiske dager/365
Faktiske dager/360
Rente * 360/365
Faktiske dager/360
30/360
Rente * 365/360
Faktiske dager/360
Faktiske dager/365
Rente * 365/360
Faktiske dager/365
30/360 eller omvendt
Omregning ikke nødvendig
Halvårlig rente
Årlig rente
R = (1 + r/2)^2 – 1
Årlig rente
Halvårlig rente
R = 2*((1+ r)^1/2 – 1)
8.5 AVDRAGSPROFIL PÅ LÅN
Kommunelovens bestemmelser om betaling av avdrag på lån er nå knyttet til
kommunens totale lånegjeld, og ikke som tidligere til det enkelte lån. Kommunen har dermed fått større frihet til selv å velge hvordan avdragsprofilen på sine
lån skal sammensettes. Den kan for eksempel velge at hvert lån skal avdras etter
serieprinsippet eller at tilstrekkelig gjeldsavdrag skal belastes bare ett lån, mens
øvrige lån eventuelt kan være avdragsfrie i en periode.
Ulike typer avdragsprofil:
•• Serielån betyr at låntakeren tilbakebetaler lånet med like store beløp hvert år
over hele lånets løpetid. Ettersom restlånet avtar år for år, blir summen av
renter og avdrag gradvis mindre med årene. En slik avdragsprofil harmoniserer
med kommunelovens § 50-7a om nedbetaling med like årlige avdrag.
•• ”Bullet-lån” er et avdragsfritt lån, hvor hovedstolen innbetales i sin helhet ved
lånets forfall.
•• Avdragsfrie lån er etter hvert blitt vanlig, særlig for kommuner som betaler
minimumsavdrag.
•• En fjerde variant er lån med avdragsfrie perioder med etterfølgende avdrag. Vi
er inne på skreddersømsløsninger, hvor lånets struktur designes etter investeringens eller prosjektets kontantstrøm.
•• Det er også mulig å inngå annuitetslån hvor summen av renter og avdrag pr.
betalingstermin konstant over hele lånets løpetid. Konsekvensen av et annuitetslån vil være at avdragene er vesentlig lavere i starten enn i slutten av lånets
løpetid, noe som er i konflikt med KL § 50-7a.
FIGUR 4
Serielån
2.000.000
Renter
Avdrag
1.500.000
1.000.000
500.000
0
År 1
År 3
År 5
År 7
År 9
År 11
År 13
År 15
8.6 REALRENTE
Rente- og avdragsbetalinger blir som regel ikke inflasjonsjustert (eller motsatt deflasjonsjustert), og realverdien av lånet vil synke. Inflasjonen fører til at en krone
som betales i dag ikke vil ha samme verdi som en krone som betales om ett år.
Lånet blir derfor i realiteten avdradd, selv om det bare betales renter.
Realrenten er nominell rente korrigert for prisstigning/inflasjon. Dersom det i
kommende år er en generell prisstigning på 2 prosent og den nominelle lånerenten er på 5 prosent betyr det (noe forenklet) at vi i realiteten bare betaler 3
prosent i lånerente, resten ble borte i prisstigning.
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 18
For å finne frem til et låns nåverdi på bestemte tidspunkter kan vi gjøre bruk av
følgende formel:
Lr =
L
(1 + j ) n
Lr = Realverdi av lån
L = Lån
j=
prisstigning
n = avdragstid
Tenker vi oss at vi har tatt opp ett avdragsfritt lån på 100 og at den årlige prisstigningen er på 2 prosent blir dagens verdi av kr 100 som betales om fem år:
År 17
År 19
Dersom den årlige prisstigningen er 2 prosent, vil realverdien på et avdragsfritt
lån på 100 ut fra dette utvikle seg på følgende måte:
År
1
5
10
20
Realverdi lån
98,04
90,57
82,03
67,30
Vi må imidlertid ta hensyn til at vi snakker om dagens verdi av en innbetaling
som først skal foretas om ett år. Realrenten på 3 prosent blir derfor bare tilnærmet riktig. Formel for nøyaktig beregning av realrenten utrykkes slik:
Pr =
PN ÷ j
1+ j
Pr = realrente
PN = nominell rente
j = prisstigning
Betaler man for eksempel 5 prosent lånerente i en periode med 2 prosent prisstigning, blir realrenten:
0,05 -0,02 = 0,0294 eller 2,94 %.
1,02
9 DERIVATER
Derivater er en samlebetegnelse på finansielle kontrakter som er utledet av ett
eller flere andre finansielle instrumenter, slik at kontraktsverdien bestemmes av
(derives from, hentes fra) utviklingen i de underliggende instrumenter.
Eksempler på derivater er opsjoner, futures, renteswapper og FRA-avtaler (fremtidig renteavtale). De mest aktuelle derivater i kommunal gjeldsforvaltning er
FRA-avtaler, renteswapper (rentebytteavtaler). Opsjoner i form av rentetak og/
eller rentegulv benyttes i liten utstrekning.
FRA: En fremtidig renteavtale, er en avtale mellom to parter om å fastlåse rentesatsen frem i tid på et lån eller en plassering. En slik avtale kan sikre en bestemt
rentesats ett til to år frem i tid. Avtalene er knyttet til 3 eller 6 måneders Nibor.
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 19
Rentebytteavtale (renteswap) er en kontrakt på bytte av renteforpliktelser i samme
valuta – fra flytende rente til fast rente eller omvendt. Vanligvis innebærer en slik
avtale bytte av fast rente (swaprenten) mot kort pengemarkedsrente (3 eller 6
måneders Niborrente). Ved kontraktinngåelse avtales hvilken periode rentebytteavtalen skal gjelde for, beløp (nominell hovedstol) samt vilkår for den faste og
flytende renten i avtalen. I en rentebytteavtale er det bare renteforpliktelsene
som byttes – det skjer ingen utveksling av hovedstol. Hovedstolen anvendes kun
for beregning av rentestrømmen som byttes. Rentebytteavtaler regnes som et
langsiktig rentesikringsinstrument, og det tilbys i dag løpetider opp til 10 år.
Lengre løpetider er mer sjelden, og representerer et smalere marked (tilbud/etterspørsel).
Rentetak og rentegulv er en forsikring mot en eventuell renteoppgang/-nedgang på
et lån eller plassering med flytende rente. Instrumentet benyttes ofte i tilknytning
til lån med Niborrente. Et rentetak (cap) er en renteopsjon som forhindrer en
flytende rente i å gå over et bestemt nivå (taket) i en gitt periode, mens et rentegulv er en renteopsjon som forhindrer en flytende rente i å gå under et bestemt
nivå (floor).
Ved valg av rentetak betales en premie (forsikringspremien), som enten kan betales ved kontraktens inngåelse eller som et marginpåslag på Niborrenten. Dersom
det avtales et rentegulv på et lån, gir låntager fra seg muligheten til å kunne dra
nytte av en eventuell rentenedgang under det fastsatte rentegulvet. Her mottar
låntager en premie.
En kombinasjon av et rentetak og et rentegulv kalles en rentekorridor. Avtalen sikrer låntager en minimum og en maksimum lånerente. Ved en slik kombinasjon,
blir det etablert en svingningsmargin for renten (den beveger seg i en korridor).
Fordelen med en rentekorridor sett i forhold til et rentetak er en lavere netto
premie (premie for rentetak fratrukket premie for rentegulv). Ved at det settes
en nedre grense for rentenivået får låntager på denne måten betalt for å gi fra
seg muligheten til å kunne dra nytte av et eventuelt rentefall under det fastsatte
rentegulvet. Figur 6 er et eksempel på en rentekorridor.
Ved bruk av derivater byttes det ikke hovedstol. Risikoen er derfor begrenset til
utviklingen i kontraktens markedsverdi. Det er imidlertid alltid en risiko knyttet
til slike avtaler, da markedsutviklingen vil kunne bli en annen enn antatt. All
bruk av derivater må derfor ha hjemmel i kommunens finansstrategi. Skal det tas
i bruk slike avtaler, bør kommunen selv ha god kunnskap om bruk av finansielle
instrumenter og gode systemer for oppfølging av avtalene.
FIGUR 6
Rentekorridor
6%
5%
4%
3%
2%
3 måneder Nibor
Rentetak
9.1 RENTEBYTTEAVTALE KONTRA FASTRENTEAVTALE
Bruk av rentebytteavtaler (renteswap) har fått utbredelse innen kommunal sektor de siste årene, og Kommunalbanken er, som andre finansinstitusjoner, selv
en stor bruker av rentebytteavtaler i sin risikostyring. Se figur 7 og 8.
Rentebytteavtaler er de store private bankene og meglerhusenes mulighet til å
selge seg inn med fastrenter i konkurranse med fastrenteavtalene til Kommunalbanken, KLP Kommunekreditt og obligasjonsmarkedet. Med fastrenteavtale
menes en avtale der kommunen betaler en fast rente på et lån i en avtalt periode.
Det er mange som spør om hvorfor man skal bruke rentebytteavtaler fremfor
ordinære fastrenteavtaler på kommunens lån. Dette er et relevant spørsmål. Ofte
sammenlignes rentebytteavtaler med underliggende lån og fastrenteavtaler uten
at risikoaspektene er tatt med, og det gir et ufullstendig rentebilde. Bruk av rentebytteavtaler gir ikke nødvendigvis bedre rentevilkår enn ved bruk av ordinære
fastrenteavtaler, gitt at man ønsker å eliminere all finansiell risiko ved bruken av
rentebytteavtale i kombinasjon med det underliggende lån.
Rentebytteavtaler blir gjerne fremstilt som mer fleksibelt enn ordinære fastrenteavtaler. Kommunalbanken bruker imidlertid selv rentebytteavtaler til sikring av
fastrenteutlån til sine kunder, og det ligger derfor en rentebytteavtale bak hvert
fastrenteutlån, og med de samme egenskaper og fleksibilitet for kunden som i en
rentebytteavtale.
I tillegg til at kommuner ikke nødvendigvis oppnår noen ekstra gevinst ved å
bruke rentebytteavtaler, har låntager som benytter rentebytteavtale over et underliggende lån flere potensielle risiki, som behandles i neste kapittel.
9.2 FLERE FINANSIELLE RISIKI
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 20
Vi omtalte renterisiko under punkt 6.1. Den er også relevant ved bruk av derivater. Flere finansielle risiki kan være aktuelle når man beveger seg ut i mer sofistikerte finansielle produkter eller instrumenter som beskrevet nedenfor. Risikiene
gjelder i stor grad også ved plasseringer i rentebærende verdipapirer:
MOTPARTSRISIKO ELLER KREDITTRISIKO
Kredittrisiko representerer faren for at motparten i en kontrakt, for eksempel en
låntaker eller motparten i en derivatkontrakt, ikke innfrir sine forpliktelser. Eksempelvis at motpart i en låneavtale eller en selger av en obligasjon ikke betaler
tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene).
Rentegulv
Kommunenes lånerente
med tak og gulv
FIGUR 7
Rentebytteavtale
Fast
Rentebytte­
avtale
X kommune
Flytende
Flytende rente
Kommunal­
banken
FIGUR 8
Fastrenteavtale
X kommune
Flytende rente
Fast
Kommunal­
banken
Rentebytte­
avtale
Flytende
Kommunen bør foreta en kredittvurdering av sin derivatmotpart før inngåelse
av en finansiell kontrakt, på lik linje med kredittvurdering av sin långiver for
inngåelse av en låneavtale, og bør også følge opp med revisjon i løpet av avtaleperioden.
MARKEDSRISIKO
Markedsrisiko er risikoen for tap eller økte kostnader som følge av endringer i
markedspriser (kurssvingninger) i de verdipapirmarkedene kommunen eller fylkeskommunen er eksponert, herunder rente-, likviditets- og valutarisiko.
Mismatch mellom renteprodukt eller termindatoer fører til større usikkerhet
omkring total rentekostnad (lånerente + derivat), og denne risikoen forsterkes i
perioder med volatile kapitalmarked. Vi har i perioder opplevd Niborrenter som
har variert opp mot 1 prosent på få dager, noe som kan bety at renten en betaler
på det "sikrede" lånet kan variere tilsvarende. Når en av de største bankene på
kommunale lån har økt sine marginer mot Nibor betraktelig (både på p.t.- og Niborlån), har kommuner og fylkeskommuner med rentebytteavtaler knyttet til ett
underliggende uten fastsatt margin mot basis fått betydelig økte rentekostnader.
MARGINRISIKO
Kommunen har ofte marginrisiko, når det underliggende lånet har flytende margin. Mange kommuner som bruker rentebytteavtaler, har knyttet disse opp mot
et underliggende lån i Kommunalbanken eller Kommunekreditt på lån med flytende margin, alternativt en fast margin for en periode som ikke alltid samsvarer
med rentebytteavtalens varighet. Marginrisiko medfører uforutsigbare rentekostnader, i motsetning til fastrentelån der kontantstrømmene er fast i perioden.
I de fleste rentebytteavtaler betaler kommunene en fast rente for en avtalt sum,
og mottar flytende Niborrente. Dersom kommuner skal bruke rentebytteavtaler
som sikring, bør underliggende lån ha en fast margin mot basis (som oftest 3
måneders Nibor), med bindingstid for den faste marginen lik rentebytteavtalen.
Først da er lånerenten sikret.
En stor andel rentebytteavtaler er knyttet til underliggende lån uten en fast margin mot basis, og i enkelte tilfeller er renteprodukt og termindato på underliggende lån forskjellig fra rentebytteavtalen. Vi mener at mangel på informasjon
fører til at flere velger denne løsningen i stedet for vanlig fastrente, eller en renteswap i tilknytning til ett underliggende med fast margin mot basis.
REFINANSIERINGSRISIKO
Markedsrisiko har man når sertifikater benyttes som underliggende lån. I enkelte
perioder har kommuner kunnet oppnå 3 måneders sertifikatbetingelser som tilsvarte 3 måneders Nibor med negative marginpåslag. Flere benyttet derfor sertifikatprogram i tilknytning til rentebytteavtaler som en strategi, uten å ta hensyn
til refinansieringsrisikoen som er ved bruk av sertifikater.
Det har skjedd at kommuner har hatt utfordringer med å få tak i sertifikatlån,
som tilbake til vinteren 2008. I praksis er sertifikatlån ferskvare, da kommunene
som regel ber om refinansiering på samme dag eller dagen før renten som fastsettes.
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 21
RENTEBEREGNINGSMETODER, STRUKTUR OG GEBYRER
Det er viktig å se på hvordan det underliggende lån matcher i forhold til renteberegningsmetoder, samt gebyrer, provisjoner, antall terminer, forskuddsbetaling/
etterskuddsbetaling m.v.
OPERASJONELL RISIKO
God finansiell kompetanse innen handel av rentebytteavtaler og andre derivater
og systemer og rutiner som kan håndtere derivater, bør være en forutsetning,
også i kommunenes finansreglement. Forskrift om kommuners finansforvaltning
§ 3, 3. ledd setter krav til kunnskap om finansforvaltning:
”Det skal i kommunen eller fylkeskommunen være kunnskap om finansforvaltning
som til enhver tid er tilstrekkelig for at kommunen eller fylkeskommunen kan utøve
sin finansforvaltning i tråd med sitt finansreglement. Dette gjelder også når kommunen eller fylkeskommunen kjøper finansforvaltningstjenester fra andre.”
Det er verdt å merke seg det det siste leddet ovenfor.
Videre omhandler § 8 i forskriften rutinene for finansforvaltning. I første ledd
står:
”Det skal etableres administrative rutiner som sørger for at finansforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og denne forskrift, og at finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Det skal herunder etableres rutiner
for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra
finansreglementet.”
I § 8, tredje ledd står:
”Kommunestyret og fylkestinget skal påse at slike rutiner er etablert og etterleves.”
Avslutningvis om handel av derivater, er Kommunalbanken av den oppfatning
at konkurranse alltid skaper best mulig vilkår. Dessverre ser en at vilkårene i direktehandler stort sett er dårligere enn markedspris (den prisen kommunen ville
oppnådd ved konkurranseutsetting). Da en vet at flere av aktørene som driver
med salg av finansielle avtaler har provisjonsbasert lønn for sine selgere, bør en
unngå at slike avtaler blir inngått etter direktesalg.
10 HUSKELISTE FOR
LÅNEFORESPØRSLER
De fleste kommuner velger å ta opp sine lån ved å foreta en anbudsrunde mellom
de mest aktuelle finansinstitusjonene. Det er derfor viktig at låneforespørselen er
utformet slik at kommunen får inn sammenlignbare tilbud fra bankene.
FØLGENDE PUNKTER BØR INNGÅ I EN LÅNEFORESPØRSEL:
••
••
••
••
••
••
••
••
••
••
Låneformål
Lånebeløp
Utbetalingsdato
Løpetid
Avdragsstruktur
Rentetilknytning
Eventuell sikkerhet (ved selskapslån)
Tidspunkt og klokkeslett for innsendelse av tilbud
Forbehold
Kontaktopplysninger
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 22
Låneformål
Kommunelovens § 50 angir hvilke låneformål kommuner kan finansiere. Det er
viktig for långiver at låneopptaket er i henhold til lovgivningen, og dette er Kommunalbanken opptatt av å følge opp. Nærmere beskrivelse av investeringene er
også ønskelig i forhold til bankens egen kredittvurdering og analysearbeid.
Lånebeløp
Utbetalingsdato
På hvilket tidspunkt ønskes lånet utbetalt? Bestemt dato eller er kommunen fleksibel?
Utbetalingsdatoen er viktig for lån med fast rente, fordi renten på lånet er avhengig av utbetalingstidspunktet. Kommunens kontonummer skal også oppgis.
Lån med flytende rente kan utbetales etter behov og om ønskelig brukes som
byggelån. Fastrentelån kan også delutbetales hvis beløpsstørrelser og utbetalingstidspunkter fastsettes ved inngåelsen av fastrenteavtalen. Konsolidering vil som
regel være ønskelig fra Kommunalbankens side (p.t.- og Niborlån).
Løpetid
Hvor lang løpetid ønskes? Ønskes det evt. tilbud om flere forskjellige løpetider?
Avdrag
Hvordan skal lånet avdras? Hvor mange avdragsterminer pr. år? Serie- eller bulletlån. Det må spesifiseres dersom kommunen ønsker avdragsfrihet på lånet og
i hvor mange år.
Rentetilknytning
Hvilken rentetilknytning ønsker man tilbud på? En oversikt over de ulike renteproduktene finnes i kap 6.2.
Tilbudsgiver skal også oppgi den effektive rente inkl. alle omkostninger for lånet.
Den effektive rente inkl. alle omkostninger kan brukes som sammenligningsgrunnlag for lånetilbudene.
Rentekonvensjon skal oppgis, slik at kommunen lettere kan sammenligne tilbudene.
Sikkerhet
Ved selskapslån oppgis tilbudt sikkerhet for lånet, dersom denne er kjent. Banken
vil vurdere om sikkerheten er tilfredsstillende.
Tidspunkt og klokkeslett
For å kunne sammenligne flere tilbud er det viktig at alle tilbudene er prisfastsatt
på noenlunde samme tidspunkt. Tilbudsgiverne bør derfor innlevere tilbud på en
bestemt dato og på et bestemt klokkeslett, basert på markedsrentene umiddelbart før tidsfristen.
Forbehold
Det kan være hensiktsmessig å ta med en setning om at kommunen forbeholder
seg retten til å forkaste samtlige tilbud. Dette kan være aktuelt ved urolige markedsforhold eller hvis anbudsrunden skulle bli uryddig.
Kontaktopplysninger
Det bør opplyses om kontaktperson(er) med direkte tlf.nr og e-postadresse og
hvordan kommunen ønsker at tilbudet skal leveres. I dag leveres de fleste tilbud
pr. faks eller e-post.
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 23
10.1 EKSEMPEL PÅ SKJEMA FOR INNHENTING AV LÅNETILBUD
X KOMMUNE ØNSKER TILBUD PÅ LÅN MED FØLGENDE SPESIFIKASJONER:
Låneformål:
Nærmere beskrivelse av investeringen(e) – “årets investeringer” er ikke nok
Beløp:
NOK 40.000.000
Løpetid:
40 år
Avdragsfrihet:
5 år
Lånetype:
Serie
Terminer:
Halvårlige avdragsterminer
Utbetaling:
dd.mm.åååå på konto xxxx.xx.xxxx
Rentetilknytning:
P.t. rente
3 måneders Nibor med flytende margin
3 måneders Nibor med fast margin i 3 og 5 år
Fastrente 3, 5 og 10 år
Alternative tilbud kan aksepteres (ved vurdering av alternative tilbud vil andre aktuelle tilbydere bli kontaktet for pris).
Tilbudsfrist:
dd.mm.åååå klokken 12.30. Tilbudet skal være gyldig til kl. xx.xx i dag.
Forbehold
X kommune forbeholder seg retten til å forkaste samtlige tilbud
Kontaktperson:
Ola Normann, tlf nr.
Vi ber om at nominell og effektiv rente oppgis, i tillegg til at renteberegningsmetode klart framgår. Alle gebyrer, omkostninger eller spesielle forhold må spesifiseres særskilt.
Tilbud bes levert på e-post [email protected] innen nevnte tilbudsfrist. Svar utsendes innen dd.mm.åååå
klokken 13.00.
Vedlegg:
Kommunestyrevedtak 000/00
Fylkesmannens godkjennelse av dd.mm.åååå
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 24
11 FINANSIELLE BEGREPER
Vi gjør oppmerksom på at ikke alle ordene i denne ordliste er brukt i dette heftet.
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 25
Annuitetslån
Lån hvor summen av låntakers terminbeløp til renter og avdrag er konstant.
Arbitrasje
Risikofri gevinst. Oppnås gjennom å utnytte feilprising i finansmarkedet.
Balanse
Del av et regnskap som viser selskapets økonomiske stilling på et gitt tidspunkt, som regel ved
slutten av året.
Basispunkter
Ett basispunkt tilsvarer 0,01 prosent eller 1/100 av 1 prosent. Kalles også rentepunkt eller
yieldpunkt.
Benchmark
Sammenligningsgrunnlag. I rentemarkedet benyttes ofte renten på statspapirer som benchmark, mens ledende aksjeindekser benyttes som benchmark i aksjemarkedet.
BIS-vekting
Bank of international settlements (BIS) har satt opp retningslinjer for hvordan man skal risikovekte en låntager. Skalen går fra 0 til 1, hvor 0 er lavest. Staten er vektet 0, mens kommuner og banker er vektet 0,2. Industriselskaper er vektet 1. Vektingen innebærer at man kan
låne ut 5 ganger så mye penger til en kommune som til industriselskaper for å oppnå samme
kredittrisiko. BIS-vektingen påvirker blant annet Kommunalbankens kapitaldekning, og derigjennom størrelsen på bankens ansvarlige kapital.
Bulletlån
Lån som etter de fastsatte betingelser løper uten avdrag og i sin helhet forfaller på et bestemt
tidspunkt. Brukes mest i forbindelse med obligasjonslån uten avdrag. Også kalt fastlån.
Call-rettighet
Låntakers mulighet til å tilbakebetale et obligasjonslån til fastsatte kurser ved tidspunkter fastsatt i tegningsinnbydelsen (vanligvis benyttet i forbindelse med renteregulering). Jfr. put-rettighet.
Cap
Engelsk ord for tak. Brukes for å sikre seg mot at renten stiger over et visst nivå. Utføres ved å
kjøpe en renteopsjon (jfr. opsjon og floor). Kommunalbanken tilbyr dette produktet til kunder
med lån med 3 måneders Niborrente.
Clearing
Engelsk ord for oppgjør av verdipapirer. En oppgjørsbank trer inn som mellomledd i handelen
med de rettsvirkninger som følger av lov og forskrifter og sørger for at handelen blir gjort opp.
Derivat
Verdipapir som er utledet av andre finansielle instrumenter og hvor kursutviklingen bestemmes av utviklingen i et eller flere underliggende instrumenter. Eksempler er opsjoner, futures,
swapper og FRA.
Durasjon
Varighet. Uttrykk for kursfølsomhet overfor renteendringer for et lån eller en fordring. Er
samtidig et uttrykk for gjennomsnittlig vektet restløpetid på et lån eller en fordring.
Effektiv rente (årlig)
Årlig kostnad knyttet til et lån, som i sin enkleste form beregnes av nominell rente og antall
renteterminer pr år. Skal også ta hensyn til eventuelle andre faktorer som virker inn, som
gebyrer, provisjoner, over-/underkurs mv. Jo høyere nominell rente og jo flere terminer pr. år,
desto høyere effektiv rente.
Emisjon
Nytegning av aksjer eller tegning av obligasjonslån. Utvidelse av aksjekapitalen ved utstedelse
av nye aksjer. En offentlig emisjon gir anledning for alle til å delta ved nytegningen. En rettet
emisjon er forbeholdt enkelte investorer.
Floor
Engelsk ord for gulv. Innebærer at man setter et gulv for hvor lavt renten kan gå. Gjøres
gjennom å handle opsjoner (jfr. opsjoner og cap). Kommunalbanken tilbyr dette produktet i
kombinasjon med cap til kunder med lån med 3 måneders Niborrente.
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 26
Fondsmegler
En som er godkjent av Fondsmeglerforbundet til å medvirke ved kjøp og salg av aksjer, obligasjoner og grunnfondsbevis.
FRA
Fremtidig renteavtale. En gjensidig bindende avtale om en fremtidig rente i en gitt periode og
for et bestemt beløp.
Futures
Avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge underliggende verdipapir til en bestemt pris på
et bestemt tidspunkt.
Hedging
Engelsk uttrykk som betyr å sikre seg mot tap om markedsprisene endres.
Hovedstol
De midler som lånes ut ved starten på et lån.
Ihendehaverpapir
Verdipapir som ikke lyder på navn, men er utstedt til ihendehaveren, dvs. den som til enhver
tid måtte eie verdipapiret.
Investor
En som plasserer penger i verdipapirmarkedet. Kan både være enkeltpersoner, firmaer og
institusjoner som forvalter penger.
Kapitaldekning
Et måltall på hvor stor andel av en banks risikovektede eiendeler som er finansiert med ansvarlig
kapital (Jfr BIS-vektingen). Minimumsgrensen er av Finanstilsynet satt til å være 8 prosent.
Kredittrisiko
Risikoen for at en låntaker eller utsteder av et verdipapir ikke overholder sine betalingsforpliktelser (dvs. renter og avdrag).
Kupongrente
Renten på obligasjoner som fastsettes på utstedelsestidspunktet, og som man får utbetalt
(halv)årlig (basert på obligasjonens pålydende verdi).
Kurs
Pris på verdipapir, kjøps-, salgs- og omsetningskurs.
Likviditetsrisiko
Usikkerheten forbundet med å få omsatt et verdipapir, med andre ord faren for mangel på
interesserte kjøpere.
Løpetid
Den tid et lån løper til lånet er helt innfridd.
Markedsrente
Uttrykk for det generelle rentenivået i markedet
Markedsrisiko
Risikoen som gjelder markedet generelt, dvs. faren for at markedet skal svinge i verdi som et
resultat av endringer i f. eks. konjunkturer, rentenivå og politiske forhold. Markedsrisiko kan
altså ikke diversifiseres bort. Også kalt systematisk risiko.
Market maker
Et meglerforetak som inngår en avtale med obligasjonsutstederen om å kjøpe og selge obligasjoner i annenhåndsmarkedet. Market maker tilkjennegir til hvilke kurser han kan kjøpe
et visst antall obligasjoner og til hvilke kurser han kan selge et visst antall. Slik “skaper” en
market maker et marked i obligasjonen.
Megler
Mellommann. På Børsen og i børsens handelssystem er det megleren som på vegne av kunder
kjøper og/eller selger verdipapirer.
Negativ pantsettelsesklausul
Bestemmelser i en lånekontrakt om at låntakers aktiva ikke skal kunne pantsettes for annen ny
gjeld uten at tilsvarende sikkerhet utvides til å gjelde også det aktuelle lån.
Nibor
Norwegian InterBank Offered Rate. Renten som norske valutabanker låner penger til seg i
mellom. Er ofte benyttet som referanserente i forhold til handler med rentebærende instrumenter. Finnes som 1-12 måneders renter, men 3 måneders er mest benyttet som referanserente. Kommunalbanken tilbyr ordinær Nibortilknytning samt Niborlån med tak, evt. med
både tak og gulv (se cap og floor).
Nominell rente
Pålydende lånerente. Rentesatsen.
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 27
Nullkupongobligasjon
En obligasjon uten rentebetalinger. Nullkupongobligasjoner legges ut til underkurs, dvs. til en
kurs lavere enn pålydende verdi, og løses inn til pålydende verdi ved forfall.
Nøytral rente
Den nøytrale realrenten er det nivået på realrenten som gjør at pengepolitikken verken er ekspansiv eller kontraktiv. Den bidrar da verken til å stimulere økonomien eller til å dempe den.
Obligasjon
En obligasjon kan kort defineres som et bevis for at man har lånt ut penger. Dette lånebeviset
er et verdipapir som kan omsettes.
Opsjoner
Kontrakter som gir innehaveren en rett men ikke en plikt til å kjøpe eller selge et finansielt
instrument eller en råvare til en spesifisert pris på eller innen en spesifisert dato. Utstederen
påtar seg en plikt til å oppfylle kontrakten overfor innehaveren, dvs. til å selge eller kjøpe det
samme aktiva.
Kjøpte opsjoner: Utestående kontrakter der institusjonen har ervervet en rett til å kjøpe eller
selge et finansielt instrument eller en råvare. Med kjøpte opsjoner forstås her også kjøpte caps,
floors og swaptions, samt elementet av kjøpte opsjoner i collars og corridors.
Utstedte opsjoner: Utestående opsjonskontrakter der institusjonen har forpliktet seg til å
kjøpe eller selge et finansielt instrument eller en råvare. Med utstedte opsjoner forstås også
solgte caps, floors og swaptions, samt elementet av utstedte opsjoner i collars og corridors.
Pengemarkedet
Markedet som utgjøres av sertifikater og obligasjoner med gjenværende løpetid under 12 måneder samt andre kortsiktige finansielle instrumenter.
Prospekt
Informasjonsdokument utarbeidet av låntaker når det inviteres til kjøp av aksjer eller obligasjoner. Gir opplysninger om selskapet og hva pengene skal brukes til.
Put-rettighet
Obligasjonskjøpers mulighet til å innløse et obligasjonslån til fastsatte kurser ved tidspunkt
fastsatt i tegningsinnbydelsen. (Vanligvis benyttet i forbindelse med renteregulering.)
Rating
Internasjonal kredittvurdering som brukes ved låneopptak. Beste karakter kalles AAA mens
dårligste karakter er CCC og D.
Realrente
Realrenten er nominell rente korrigert for prisstigning (inflasjon).
Rentedager
Definerer hvordan rentebeløpet skal utregnes med hensyn til antall dager i et år.
Obligasjoner/fastrentelån: 360/360, dvs 30 dager per måned, uansett.
Sertifikater/lån med flytende rente: 365/365, dvs vanlig kalenderbasis.
Nibor: 365/360
Rentepunkt
Se “basispunkt”
Renteregulering
Endring av lånerenten en eller flere ganger i låneperioden. Ny rente settes i forhold til rentereguleringsklausulen i tegningsinnbydelsen.
Rentetermin
Dato for rentebetaling.
Renterisiko
Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av fluktuasjoner i renten.
Risikopremie
Den ekstra avkastningen en investor forventes å oppnå ved en risikabel investering i forhold til
en risikofri investering. Investeringer i statlige rentepapirer benyttes vanligvis som det risikofrie sammenligningsgrunnlaget, selv om ingen investeringer er helt uten risiko.
Repo
Lån eller utlån av obligasjon/sertifikat. Brukes av aktører i verdipapirmarkedet til å plassere
penger kortsiktig, eller å låne penger kortsiktig. Brukes også hvis man har solgt et verdipapir
man ikke har.
Sertifikater
Lån med fast rente og løpetid kortere enn 12 måneder. Fungerer i praksis på mange måter
som en obligasjon, men er underlagt et noe annet regelverk.
Short salg
Betyr å selge et verdipapir man ikke eier. Er lovlig under visse forutsetninger, men man er
nødt til å låne papiret hos noen som eier det (jfr. repo). Andre uttrykk: selge seg short, å shorte
seg, gå short.
Sluttseddel
Faktura som sendes fra megleren til den som har kjøpt eller solgt aksjer.
Spot-handler
Handler som gjøres med normalt oppgjør, dvs. 2 eller 3 dager (jfr. terminkontrakter).
Spread
Brukes generelt om forskjellen mellom to priser. I verdipapirmarkeder brukes spread om
forskjellen mellom salgs- og kjøpskurs på et verdipapir.
Renteswap (rentebytteavtale)
Kontrakter der to parter avtaler bytte av betalingsstrømmer og/eller hovedstol basert på et
spesifisert nominelt beløp i en spesifisert periode. For eksempel kan den ene parten betale den
andre flytende rente, mens den selv mottar fast rente.
Tegningsinnbydelse
En oversikt over den viktigste informasjon knyttet til verdipapirer som legges ut for salg i førstehåndsmarkedet. Jfr. prospekt.
Terminkontrakter
Kontrakter om utsatt oppgjør (utover normal oppgjørsperiode ved spot-handler) ved kjøp
eller salg av finansielle instrumenter og råvarer, hvoretter både kjøperen og selgerens forpliktelser gjøres opp på et spesifisert tidspunkt i fremtiden.
Terminrenter
Terminrenter er renter som løper mellom to fremtidige tidspunkter. Terminrentene kan under
visse forutsetninger gi uttrykk for markedets forventninger om fremtidig rentenivå.
Tillitsmann i et obligasjonslån
Fellesrepresentant for obligasjonseierne hvis hovedoppgave er å ivareta disses interesser og
rettigheter overfor låntaker. Underliggende låneavtale angir mer spesifikt hvilke funksjoner og
oppgaver som er tillagt tillitsmannen i hvert enkelt lån.
Verdipapir
Fellesbetegnelse for bl.a aksjer, obligasjoner, opsjoner og futures.
VPS - verdipapirsentralen
Et dataregister for verdipapirer og eierne av disse. VPS er en selveiende og selvfinansierende
institusjon, regulert ved lov og under offentlig tilsyn.
Volatilitet
Et mål på renterisiko. Defineres som endringen i markedsverdien av et rentebærende instrument ved en endring i renten på 1 prosentpoeng.
Yield
Engelsk uttrykk for effektiv rente.
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 28
12 KILDER
Store deler av dette dokumentet er av eldre dato, men frisket opp. Vi kjenner ikke
til kildematerialet i sin helhet. Kjente og nyere kilder er:
• Lov om kommuner og fylkeskommuner, LOV 1992-09-25 nr. 107
• Ot.prp. nr. 43 (1999-2000)
• Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, FOR
2009-06-09 nr. 635
• Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier, FOR-2001-0202-144
KOMMUNALT L ÅNEOPPTAK / SIDE 29

similar documents